Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Transkript

1 Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften Med fokus på pasientens rett til informasjon om dose Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

2 øker kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling Grini næringspark, Bærum Polarmiljøsenteret, Tromsø Svanhovd miljøsenter, Sør-Varanger fører tilsyn med bruk av strålekilder og spaltbart materiale koordinerer beredskap mot atomulykker og radioaktivt nedfa overvåker stråling i ytre miljø og arbeidsmiljø

3 Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA) Direktør Ole Harbitz Per Strand Beredskap og miljø Stab Anne Marit Østren Gunnar Saxebøl Martin Høiby Strålevern og sikkerhet Plan og administrasjon dri N. Holo Beredskap Dosimetri og medisinsk strålebruk Hilde M. Olerud nne L.Rudjord ne D. Bergan Miljøovervåkning Helse- og miljøvurderinger Industriell og forskningsmessig strålebruk Ikke-ioniserende stråling Ole Reistad Merete Hannevik

4 Dosimetri og medisinsk strålebruk Tilsyn og forvaltning av røntgendiagnostikk Tilsyn og forvaltning av stråleterapi og nukleærmedisin Dosimetrilaboratoriet (enhetene Gy Sv Bq) Kvalitetssikring av mammografiprogrammet Kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST) FoU, informasjon og kunnskapsformidling

5 Medisinsk strålebruk i Norge ~ 100 små og store sykehus og røntgeninstitutter 35 Linac og 4 Brachy installasjoner 25 nukleærmedisinske avdelinger (60 70 anlegg) Røntgen på sykehus og institutter Røntgenanlegg ~ 850 Intervensjonsradiologi 90 Mammografiapparater CT skannere Primærhelsetjenesten tannleger, legesentre, kiropraktorer, veterinærer Berettigelse Optimalisering Dose til pasient og betjening

6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling av 21. november 2003 Godkjenning av mer avansert bruk, ellers enkel melding av apparatur Krav til organisasjon, internkontroll- og kvalitetssystemer Kompetansekrav knyttet til leger, radiografer, realfaglig personell, ingeniører og andre brukere Rapportering og tilretteleggelse for tilsyn Krav til utstyr, vedlikehold og kvalitetskontroll Mottakskontroll, status kontroll og periodisk kontroll Krav til dosimetri og doseregistrering Protokoller og metodebøker i stråleterapi, NM og røntgen diagnostikk Revisjoner /Veiledning_5.pdf Kapittel VII Medisinsk strålebru

7 31, 37, 39 Stråledose/aktivitet til pasient Virksomheten skal beregne og ha oversikt over representative doser/administrert aktivitet til pasienter ved typiske røntgen- og nukleærmedisinske undersøkelser Skal sammenlignes med diagnostiske referanseverdier gitt av Statens strålevern iverksette tiltak for å finne årsak/redusere høye doser Fokus på individuell registrering av dose/aktivitet Ikrafttredelse for 37 og 39 Representativ dose/aktivitet: Virksomhetens egne konstaterte verdier for en gitt undersøkelse basert på et antall typiske pasienter

8 Mange dosebegreper HVORDAN MÅLE HVORDAN SI NOE OM STRÅLEVIRKNING DAP - KAP cgy cm 2 CTDI w mgy DLP mgy cm Absorbert energi, ε : Joule (J) Absorbert dose, D : Gray (Gy) D = ε/m (Gy) 1 Gy = 1 J/kg 1 mgy = 1/1000 Gy Ekvivalent dose, H : Sievert (Sv) H T = Σ w R D T,R vektet etter biologisk effekt (α, β, γ) Effektiv dose, E : Sievert (Sv) H T = Σ w T H T vektet etter stokastisk risiko ESD dose på hud mgy D air (70 cm) mgy MGD Mean glandular dos mgy

9 Dosestørrelser det er knyttet nasjonale referanseverdier til Konvensjonell røntgen Mammografi CT Dose areal produkt (DAP) oppgitt i Gy cm 2 Inngangsdose på hud (entrance surface dose, ESD) oppgitt i mgy Midlere absorbert brystkjerteldose (mean glandular dose, MGD) oppgitt i mgy Vektet CT dose indeks målt i fantom og korrigert for pitch (CTDI vol ) oppgitt i mgy Dose-lengde produkt (DLP) oppgitt i mgy cm

10 Doseregistreringer i røntgendiagnostikk RØNTGEN FOTOGRAFERING OG GJENNOMLYSNING IONISATION CHAMBER KAP = Kcair, da A Arealdosen kan måles med et transmisjonskammer plassert ved utgangen av røntgenrøret KAP (Gy cm 2 ) Nær sammenheng mellom KAP, avsatt energi i pasient og strålingsrisiko For moderne angio/intervensjons apparatur er slikt måleutstyr integrert

11 DAP-meter Fokus ESD (mgy) 100 cm 70 cm BSF D 70 cm ESD= D 100 cm x BSF D 100 cm = D 70 cm x ( )2 Doseutbytte oppmålt (mgy/mas) Dosen i gitt avstand fr fokus (70 cm) beregnes fra gitte eksponeringsparametere (kv, mas,.. D 70 cm (mgy) ESD, dose på hud (mgy i annen avstand inkluderer tilbakespredt stråling fra pasient ESD= D 100 cm x BSF

12 Doseregistreringer i CT Ved bestilling av ny undersøkelse vises doseparametere på operatørens konsoll CTDI vol (mgy) Et mål for gjennomsnittsdose i bestrålt volum Estimat på organdose når hele organet ligger i volumet DLP (mgy cm) Et dosemål for hele undersøkelsen, summen av alle serier Ønsker om at CTDIvol og DLP skal følge pasientens journal

13 CTDI CTDI målinger IEC 16 eller 32 cm fantom, 10 cm kammer og elektrometer cm = D ( z ) dz T ' 50 mm mm CTDI 10cm, c TDI 10cm, p 1 cm 1 2 CTDI = CTDI + CTDI 3 3 w 10cm, c 10cm, p

14 Registrering av stråledose fra røntgen IEC definerer doseparametere og foreslår hvordan dosen kan vises som en del av røntgenundersøkelsen (før/etter)? Standarder (Dicom, IHE ) for hvilke typer informasjon det er gjort plass for, og kan tilflyte RiS/PACS? Vanlig røntgen: DAP (Gy cm 2 ) eller ESD (mgy) DAP dose-areal produkt, instrumenter integrert i apparatur ESD dosen i gitt avstand fra fokus (70 cm) Målinger: Verdier må manuelt tastes inn i RiS Dioder for måling på inngang hud DAP metere montert ved utgang lysvisir Computed tomography (CT): CTDI vol (mgy), DLP (mgy cm) Krav til virksomhetene (spesialisthelsetjenesten) i ny Strålevernsforskrift 37, behov for kompetanse 33 Utstyrs- og RiS leverandørene må ta tak i dette

15 Kvinne 24 år med Mb Crohn over 10 års periode Undersøkelse Effektiv dose (msv) Antall Akkumulert (msv) Rtg.thorax Tynntarm serie Tarmpassasje Oversikt abdomen Fistulografi Intervensjon bekkenkar CT thorax CT abdomen CT bekken CT LS-columna TOTAL AKKUMULERT DOSE ~ 250 msv

16 Strålevernets kartlegginger av radiologiske undersøkelser Antall undersøkelser, nasjonal og fylkesvis fordeling av ulike typer Målinger av stråledose til pasient for vanlige røntgenundersøkelser 5000 målinger in 50 hospitals I tidsrommet , også i regi av Nordisk samarbeid Målinger av stråledose til pasient ved mammografi Nasjonalt studie rundt 1990 for alle kliniske enheter Nå som en del av kvalitetskontrollen av det nasjonale mammografiprogrammet (50 enheter) Kartlegging av stråledose til pasient ved CT 50 laboratorier, syv grupper av undersøkelser, 12 spesifikke indikasjonsstillinger (1995) 9 laboratorier med spiral CT (1998) 9 laboratorier med mange kanals CT (2001) Beregninger av samlet befolkningsdose fra diagnostikk Basert på landsmiddelverdier for dose per undersøkelse, og antall undersøkelser av gitt type Dosefordelinger, etablering av nasjonale referanseverdier Nå i veiledning til ny forskrift

17 Dosedata i sentralt register? Krav om at dose til pasient skal følge pasientens journal (individbasert) Krav om at virksomheten skal kunne rapportere representativ dose (basert på gjennomsnitt) Strålevernet publiserer referanseverdier basert på dosefordelinger (ikke personidentifiserbar info) Strålevernet trenger ikke individuell informasjon om pasienter trenger ikke eie pasientdoseregister kan gjerne ligge som en del av annen informasjon, og at vi bare får aggregerte data

18 Hvordan måle klinisk nytteverdi? DEN DIAGNOSTISKE KJEDEN Henvisning med spørsmålsstilling Henvisnings kriterier NORAKO RiS/PACS everandørene KITH Modalitetsleverandørene Røntgenapparatur - Registrerende system Eksponeringsparametere og doseparametere Pasient administrative systemer Elektronisk Journal Bildevisning Bildetolker Medisinske prosedyre koder Funn? Diagnosekoder Sintef Unimed PAFI Diagnose Behandling