CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

Transkript

1 CT doser i stråleterapien Noe å bekymre seg for? Diagnostikkfysikere Wibeke Nordhøy og Ellinor Bilet Strålefysiker Maria Sastre Stråleterapeut med videreutdanning i CT Lise Mette Sandli Strålevernsmøte på Gardermoen, 18. Nov

2 Fagområdet for medisinsk fysikk Ligger under kreftklinikken 15 strålefysikere under seksjon for stråleterapifysikk 9 diagnostikkfysikere under seksjon for diagnostikkfysikk (SDF) -0.6 strålevernsstilling, og -1.3 årsverk ute i regionen Strålefysikerne samt 3-4 diagnostikkfysikere sitter sammen i strålebygget på radiumhospitalet 2

3 Innledning Belyse aspekter ved bruk av røntgen-, i hovedsak CT, i stråleterapien Doser til pasienter Forskjellige verdensbilder (lav- og høydose verdener) Diagnostikk kontra strålebehandling Diagnostiske skannere! 3

4 Formål: Hvorfor bruke tid og energi på dette? Bevisstgjøring i forhold til bruken av CT og pasientdoser i stråleterapien, ikke belærende Lavenergetisk stråling mer karsinogen enn høyenergetisk stråling? Trivsel! Bringe to fagområder nærmere hverandre; diagnostikk og stråleterapi 4

5 Røntgenstråling i stråleterapi Røntgen Simulator CT Simulator Cone-Beam CT Spesialbord 5

6 Strålevernsloven Radiologisk avdeling må rapportere inn såkalte representative doser til pasienter ved typiske undersøkelser til strålevernet ca. hvert tredje år ( 31og 42) Sammenliknes med nasjonale verdier Ved overskridelse sette inn tiltak for å redusere dosene Lokale referanseverdier for internt optimaliseringsarbeid Bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt pasientdoser og optimaliseringsarbeid ute hos virksomhetene Anno 2008 iflg strålevernet: Stråleterapi fritatt 6

7 Risiko for kreftutvikling Radiologisk avdeling: akkumulert/stor dose pga gjentatte (røntgen og) CT undersøkelser (spesielt for kreftpasienter) ikke bare kreftpasienter (bortsett fra på Radium en) mange barn/fertile (generell rad.avd.) stort behov for optimalisering mhp dose og bildekvalitet for ulike indikasjoner Stråleterapiavdelingen: risiko for å utvikle sekundærkreft fra lavenergetisk stråling som følge av spredt stråling i terapibehandlingen? fra røntgen og CT undersøkelser forut for behandlingen? kunnskap, optimalisering og bevisstgjøring 7

8 CTDI vol, DLP og Effektive doser på CT Doserapport: avsatt dose i volumet CTDI vol (mgy) totaldosen: dose lengde produktet DLP (mgy cm) som inkluderer skannlengden Sier ikke noe om kreftrisikoen Vesentlig: strålefølsomme organer innenfor skannområdet Effektiv dose i Sievert (Sv) -> risikoen for å utvikle kreft 5-10 % per Sv 8

9 Punkt-/Organdoser i stråleterapi Stråleterapi benytter høye doser av størst interesse er dermed deterministiske vevseffekter Stråleterapifysikerne jobber med punktdoser og dosefordelinger, da disse gir et mål på graden av deterministiske effekter I tillegg vurderes doser til organer som er strålefølsomme m.h.p. kreftinduksjon, f.eks. brystvev Effektive doser (ut fra ICRPs rammeverk) beregnes vanligvis ikke Perifere doser (> 20 cm fra feltgrense) typisk 0.1 % av måldose (som typisk er Gy) 9

10 Målvolum lungene, relativt moderat feltstørrelse og 2 Gy x 25 fraksjoner CT skannet? DLP = 1093 mgy cm Effektiv Dose = 16 msv Gonadedose = 0 Rødt: ca 1 % perifert i lungene, altså 20 mgy per behandling Prosent av behandlingsdosen CT skannet? DLP = 1995 mgy cm Effektiv dose = 31 msv Gonadedose = 37 mgy % til gonadene, 0-2 mgy per behandling, totalt 0-50 mgy 10

11 Skjerming av gonader på liten jente som får kurativ strålebehandling av hodet 11

12 Jenta sin doseplan 12

13 CT-sim2: Thorax/Mediastinum Anatomical reference SN (sternal notch) Lengde: S 230-I

14 Utvidet skannområde 14

15 Stråleterapi eksempel 8.4 protokoll på 8 snitts CT en, Gyn, f

16 Recon: Bløtt Standard filter, f.eks boneplus 16

17 Lavere kv 17

18 18

19 Diagnostikk eksempel 6.2 (medium dose) protokoll på 4 snitts CT en, Cervix, f

20 20

21 21

22 CT undersøkelser Nasjonale referanseverdier for voksne 22

23 Hvorfor bruke tid og ressurser på optimaliseringsarbeide? Kostnadsbesparende? Bedre utnyttelse av CT en! Lærerikt, men ressurskrevende! Fysiker, stråleterapeut/radiograf og onkolog/radiolog (+ evt en kliniker!) Avgrense skannområdet! Bedre henvisninger fra klinikerne Bevisstgjøring!!! Spesielle hensyn overfor barn og fertile Kurativ strålebehandling 23

24 Oppsummering og konklusjon Ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for i første omgang Men bevisstgjøring viktig, slik at man ikke bare pøser på med unødvendige tilleggsdoser spesielt til barn, fertile og kurative kreftpasienter I litteraturen er det fokus på CBCT i forhold til additiv strålebelastning til normalvev kontra hva du kan spare av normalvev ved å gjøre CBCT forut for strålebehandlingen 24

25 Huske å introdusere Maria til slutt. I will then introduce the next speaker, who is going to give her talk I entitled "Cone Beam CT Dosimetry" in English. We were asked for help by the radiation physicist Maria Sastre to carry out some dose measurements on their cone beam CT on a Elekta linac. Some doctors had started to worry about the dose contribution from these kind of examintations due to concerns about low energy radiation and cancer risk. Therefore, she was asked to measure the actual doses from a typical protocol. Maria will amongst other things tell us about the concept of cone beam CT, the measurements we made with a CT-slice probe and maybe try to put the doses in perspective.. 25