Inntrykk fra Strålevernets tilsyn av CT bruken

Transkript

1 Inntrykk fra Strålevernets tilsyn av CT bruken Anders Widmark 1,2, Reidun Silkoset 1, Hilde M. Olerud 1,3 1 Statens strålevern: Reidun.Silkoset@nrpa.no 1, 2 Høgskolen i Gjøvik: Anders.Widmark@nrpa.no 1, 3 Høgskolen i Sørøst-Norge: hol@hbv.no Kvitfjell, februar 2016

2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling av 21. november 2003 Revidert 29. oktober 2010 Godkjenning av mer avansert strålebruk - melding av apparatur/strålekilder Krav til organisasjon, internkontroll- og kvalitetssystemer Kompetansekrav knyttet til leger, radiografer, medisinsk fysiker og andre brukere Apparatspesifikk opplæring og årlig vedlikehold av kompetanse i strålevern og strålebruk Rapportering og tilretteleggelse for tilsyn Strålevernkoordinator funksjon omfang av medisinsk strålebruk administrert aktivitet, forbruk LAB, utslipp Krav til utstyr, vedlikehold og kvalitetskontroll Kildeoversikt, mottakskontroll, status kontroll og periodisk kontroll av utstyr Krav til dosimetri og doseregistrering Representative doser/aktivitet, doseplan ST Protokoller og metodebøker i stråleterapi, NUK og røntgen diagnostikk Kliniske revisjoner

3 Systemtilsyn i 2004 etter ny forskrift Ny Strålevernforskrift 2004 Godkjenning av alle virksomheter basert på «selvangivelse» - prosjekt over fem år Systemtilsyn alle modaliteter fem HF

4 Tema for tilsyn på CT i 2015/16 Hensikt: Gjennomgang av virksomhetens arbeid med strålevern og implementering av strålevernforskriften Temaer: Organisering av strålevern, strålevernsfunksjoner, strålevernsforum, ressurser Strålevern i Internkontroll, kvalitetssystem og HMS-arbeid (Avvikshåndtering og rapportering) Berettigelse og henvisning Kompetanse og krav til opplæring i strålevern Kvalitetskontroll av utstyr Optimalisering Etablering av representative doser Dosemonitorering

5 Strålevernorganisasjon - Kvalitetssystem - Avvikssystem Sykehuset Innlandet HF HF ene driver avansert bildediagnostikk på ganske spredte lokaliteter ikke alltid synergi mellom enhetene for utnyttelse av kompetansen Bra fokus på utvikling av kvalitetssystem og strålevern organisasjon de siste 10 åra Prosedyrene på plass men trenger noen steder revisjon Ulike grensesnitt mellom sentral strålevernkoordinator, kontakter, fysikere og klinikken Noen steder lever strålevern organisasjonen litt sitt eget liv Strålevernavvik meldes i ulike grad

6 Kompetanse - Opplæring TILGJENGELIG KOMPETANSE Kan være vanskelig å rekruttere nok legespesialister i distriktene Turnus- og assistentleger tillegges (for) tungt ansvar på kveld/natt Bemanning av medisinsk fysiker er fremdeles svak i enkelte områder Eller klinikere bruker ikke potensialet i fysikeravtalen Mange sterke fagradiografer med videreutdanning i CT OPPLÆRING OG VEDLIKEHOLD AV KOMPETANSE Mye bra på apparatspesifikk opplæring og generell strålevernundervisning, men ikke alltid skriftlig dokumentert eller relevant for CT Mange sliter med fortolkning av «årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk»

7 Strålevern PERSONELL og 3.person Bygningsmessig skjerming, klassifisering og merking Bygningsmessig skjerming klassifisering og merking Persondosimetri, verneutstyr, HMS persondosimetri verneutstyr HMS

8 Strålevern for PASIENT: Berettigelse Høy bevissthet rundt berettigelse blant fagradiografer og radiologer i avdelingene Manglende henvisningskriterier eller manglende klinisk informasjon på henvisningene for å kunne vurdere berettigelsen av CT undersøkelser radiolog må ofte etterspørre informasjon, lete opp i RIS eller ringe henvisende lege Pågående diskusjon «henvisning» versus «rekvisisjon» radiolog trenger støtte til å stå for egne vurderinger skal turnusleger kunne henvise til CT og MR?

9 Strålevern for PASIENT: Optimalisering og dosemonitorering Ikke alle gjør dosemonitorering for individuelle pasienter, men de fleste dokumenterer pasientdoser (CTDIvol og DLP) som bilde i PACS Spørsmål knyttet til bemanning av radiologer og diagnostikk fysiker noen mangler flerfaglig arenaer for CT optimalisering CT protokollene er enten lagt inn i elektronisk kvalitetshåndbok, eller er arkivert på annen måte Finnes protokoller for de viktigste spørsmålstillingene Finnes eksempler på at de ikke er revidert på en stund Lokale representative doser er etablert nylig flere steder, men det mangler verdier for flere av de hyppigste undersøkelsene Lokale representative doser står sjelden oppført i protokollene, og er ikke alltid brukt aktivt i optimaliseringsarbeidet

10 Apparatur og utstyr Sykehusene har systemer for oppfølging av elektromedisinsk apparatur og utstyr mht vedlikehold i utstyrets levetid Administreres gjerne av medisinsk teknisk avdeling Strålevernkoordinator har gjerne som funksjon å melde utstyr inn i Strålevernets elektroniske meldesystem (EMS) Noen steder lar man i stedet medisinsk teknisk avdeling stå for dette Status kontroll på CT gjøres over alt spørsmål knyttet til periodisitet, metode og konstanskontroll Det finnes steder som overhode ikke gjør lokal konstanskontroll mellom årlig statuskontroll på CT Og steder med ulike testregime/lite kommunikasjon mellom MedTek, fysiker og leverandør

11 Avvik og anmerkninger Tema Avvik Anmerkning Opplæring i strålevern og strålebruk 3 Kvalitetskontroll/Konstanskontroll 2 1 Optimalisering 1 2 Henvisning og vurdering av berettigelse 1 2 Representative doser 2 Melding av uønskede hendelser 2 Kompetanse innen medisinsk fysikk 1 Strålevernsorganisasjon 1 Strålevernprosedyrer 1 Systemet for persondoseovervåkning 1 Med jurist på laget har Strålevernet blitt en tydeligere tilsynsmyndighet Tilsyn er et av flere verktøy for å skape forbedringer

12 Konklusjon Sammenlignet med resultater fra systemtilsyn i forkant av godkjenningsprosess i 2004 (StrålevernRapport 2005:11) indikerer de foreløpige funnene er klar positiv utvikling Strålevernforskriften med tilhørende veiledere antas å ha virket til dette, bl.a. med tilsyn som virkemiddel. Kravene til strålevernkoordinator og diagnostikkfysikk kompetanse antas å ha bidratt til bedre strålevern på CT Videreutdanning av radiografer i Høgskolesektoren de siste 10 årene har også gitt fagradiografer av høy kvalitet på CT i mange virksomheter. Det er imidlertid forskjeller mellom sykehus og ulike deler av landet, spesielt når det kommer til arenaer for flerfaglige utviklingsprosjekter, noe videre tilsyn i 2016 vil fokusere på.

13 Størrelsesorden av stråledose Stråleterapi - ekstern, intern Bildediagnostikk - Røntgen, CT, nukleærmedisin Yrkesmessig eksponering per prosedyre Gy/Sv mgy/msv mgy/msv Innen stråleterapi har medisinsk fysiker i lang tid vært del av flerfaglig team for å sikre dosimetri og kvalitet på behandling Diagnostikkfysikktjenestene er bygd opp etter Strålevernforskriften (2004)