VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD

Transkript

1 VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD Opplæringsplan for ansatte side 2 Definisjoner Strålebruk side 3 Vedlegg 101 side 6 Kvalitetskontroller Røntgenutstyr side 7 Radioaktive isotoper i bruk i Helse Bergen side 8 Referanser og linker Strålebruk side 9 Felles merking av arbeidsplass Strålebruk side 10 Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 1 av 16

2 OPPLÆRINGSPLAN INNEN STRÅLEBRUK OG STRÅLEVERN FOR ANSATTE I HELSE BERGEN HF I Helse Bergen gjelder følgende opplæringsplan i 3 nivå: 1. Informasjon til alle nyansatte Informasjon om strålebruk og strålevern i Helse Bergen HF* skal bli en del av det obligatoriske kurset for alle nyansatte. Det vil bli gitt informasjon om Kravdokument Strålebruk og dokumentets innhold. *Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF, i samråd med Seksjon for Læring og kompetanse ved FoU-avdelingen, er ansvarlig for denne informasjonen. 2. Grunnopplæring a. Del 1: Trygghet Generell informasjon om hvor Helse Bergen HF bruker strålekilder. Generell informasjon om strålevern i Helse Bergen HF Kurset er beregnet på alle ansatte i Helse Bergen HF som i sitt arbeid kan komme i kontakt med strålekilder, men som ikke er radiograf eller radiolog/ kardiolog/onkolog. b. Del 2: Sikkerhet Generell informasjon om sikker bruk og betjening av strålekilder. Kurset er beregnet på ansatte i Helse Bergen HF som skal betjene/ bruke strålekilder, men som ikke er radiograf eller radiolog/ kardiolog/ onkolog. c. Del 3: C-buer Generell informasjon om sikker bruk og betjening av c-buer. Kurset er beregnet på ansatte i Helse Bergen HF som skal betjene/ bruke c-buer. Alle kursene er basert på bruk av foretakets e-læringsportal med personlig eksamen og tilbakemelding til leder om bestått eksamen. Seksjon for medisinsk fysikk ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk er ansvarlig for vedlikehold og oppdatering av det faglige innhold i kursene. 3. Apparat og metodespesifikk opplæring Opplæringsplan/Kompetanseplan tilpasset hver enhet (divisjon, klinikk, avdeling) må beskrive: a. hvilke ansatte som skal ha ut danning eller opplæring slik at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner eller kunnskap innen sikker bruk av stråling og strålevern. Dette gjelder både for de som betjener utstyret og de som assisterer. b. hvilket personell som skal ha appar at- og/eller metodespesifikk opplæring. Programmet skal vektlegge slik spesifikk opplæring før ny apparatur eller nye metoder taes i klinisk bruk. c. hvordan personell, som rutinemessig arbeider med røntgenundersøkelser av barn, screeningvirksomhet og høydoseprosedyrer som CT, angiografi eller intervensjonsradiologi, skal få opplæring. d. hvordan opplæringen blir skriftlig dokumentert. Det skal fremgå hvilken opplæring ulike personellkategorier har fått ( rett opplæring til rett person ), inkl. rutiner for daglig oppstart og nedkjøring av utstyret. e. hvordan enheten har ajourførte lister som dokumenterer hvilke opplæring den enkelte person har fått. f. hvor ofte den enkelte person skal gjenta hvilke opplæring. Punktene d, e o g f er av en s lik art at foretaksledelsen anbefaler bruk av e- læringsportalen der dette er mulig. Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 2 av 16

3 DEFINISJONER VEDR. STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Cytostatica/ Ioniserende stråling Ansatt, som er yrkeseksponert for ioniserende stråling og som arbeider utenfor Kontrollert og Overvåket område, kan arbeide med cytostatika (trekke opp, administrere, etc.). Begrunnelse: Fra merknader til 7 Forskrift arbeid med ionisernde stråling; [ ]: Kravene til arbeidsmiljøet må skjerpes i virksomheter hvor arbeidstakere risikerer eksponering for begge deler. Det er viktig at man unngår dobbel eksponering der dette er mulig, f.eks. ved at sprøyter klargjøres av arbeidstakere som ikke er utsatt for ioniserende stråling. Rutinene skal gjennomgås nøye med tanke på uhellsprofylakse. Dosegrensen refererer til helkroppsdosen eller effektiv dose (ICRP-publ.#60). Stråleverntiltak bør basere seg på effektiv dose, som er et mål for den samlede risiko for senskader som bestrålingen innebærer. Effektiv dose kan sees på s om en gjennomsnittlig helkroppsdose. Effektiv dose er summen av den abs orberte dosen til ulike organer, vektet med organenes følsomhet for ioniserende stråling, enhet Sievert [Sv]. Effektiv dose kan ikke måles, kun beregnes. Se Effektiv dose vs. Hp[10] Det finnes ingen enkel sammenheng mellom effektiv dose og Hp[10]. Tabellen nedenfor er veiledende: Hp[10] Effektiv dose Generell røntgen 20 msv 3 msv (10-15%) Intervensjon 20 msv 10 msv (ca 50%) Stråleterapi 20 msv 20 msv (ca 100%) Ekvivalent dose er absorbert dose (stråledose) multiplisert med vektfaktor, enhet Sievert [Sv] Se Hp[10] angir stråledosen bak 10 mm bløtvev og er et anslag over den effektive dosen (ICRU rapport nr. 47). Hp[10] vil generelt være høyere enn den gjennomsnittlige helkroppsdosen, og ved å angi Hp[10] vil man ha en god sikkerhetsmargin i forhold til dosegrensen. Isotoplaboratorier i Helse Bergen HF: PARKBYGGET Rom ype A FDG-laboratorium Rom ype B Kvalitetssikrings-laboratorium Rom ype A Forsknings-laboratorium Rom ype A Ut-rom for radiofarmaka Rom ype B Nukleærmedisinsk-laboratorium Kontrollert område i Helse Bergen HF: Ioniserende stråling rom med fast montert røntgenutstyr som er i daglig bruk (inkl. 10kV hudbestråler) rom med avansert c-bue rom med gammakamre, SPECT/ CT og PET/CT rom med lineærakselleratorer Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 3 av 16

4 rom med Gammakniv rom med brachyterapikilder rom for injeksjon av radioaktive isotoper alle isotoplaboratorium type A og B (Hot-lab) område med radius 2 meter rundt mobilt røntgenutstyr Området rundt en pasient som sender ut radioaktiv stråling, er IKKE klassifisert som kontrollert område i Helse Bergen HF dersom opplæring er gitt til de personer som rutinemessig pleier pasienten og som derved er yrkeseksponert. Ikke-ioniserende stråling område rundt en laser (må defineres bedre, viser kun til veileder 8) område innenfor et magnetfelt på 3mT rundt et MR-apparat. Område innenfor skjermrommet (faraday-buret) ved regional hypertermi Kontrollert område er avklassifisert når utstyret ikke sender ut stråling/ er avslått. radioaktiv kilde (eksempelvis pasient) ikke befinner seg i rommet. strålebruker ikke utfører flere enn 120 prosedyrer pr år.* strålemedbruker ikke deltar i flere enn 120 prosedyrer pr år og i gjennomsnitt ikke står nærmere enn 2 meter fra primærfeltet.* * En begrunnelse for innført antall prosedyrer/ undersøkelser finnes i vedlegg 101. Kontrollert område er ifølge strålevernforskriften et område der arbeidstaker kan utsettes for effektiv stråledose fra ioniserende stråling større enn 6mSv/år eller dersom dosen til hendene kan overstige 150mSv/år. Begrepet får ikke anvendelse i forhold til radon. Lasere; Klasse 1 Lav effekt eller innelukket. P<0.4 mw Ikke farlig Klasse 2 Kun synlig lys, P<1 mw Ufarlig (laserpekere) Klasse 3A Inngår i klasse 3R Klasse 3R Både synlig og usynlig lys, Kan gi øyeskade Effekt synlig lys: P maks 5 mw Effekt usynlig lys: P maks 5 x klasse 1 Klasse 3B Effekt mellom 5 mw og 500 mw Farlig Komplisert klassifisering; eksempelvis er maks effekt rundt 500 mw hvis bølgelengde er lengre enn 315 nm Klasse 4 Effekt over 500 mw Farlig Nukleærmedisin; i Kravdokumentet knyttes begrepet nukleærmedisin til all aktivitet forbundet med helsehjelp, altså arbeid hvor pasient er tilstede. Overvåket område i Helse Bergen HF: Ioniserende stråling sluse mellom røntgenlab og kontrollrom hvis dør mangler.. sluse inn til isotoplaboratorium type A og B. isotoplaboratorium type C. lagerrom/ skap for radioaktive strålekilder. rom på patologen/ HUS med fast montert røntgenutstyr. Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 4 av 16

5 Området rundt en pasient som sender ut radioaktiv stråling, er IKKE klassifisert som overvåket område i Helse Bergen HF dersom opplæring er gitt til de personer som rutinemessig pleier pasienten og som derved er yrkeseksponert. Ikke-ioniserende stråling område innenfor et magnetfelt på 0.5 mt rundt et MR-apparat. Overvåket område er avklassifisert når utstyret ikke sender ut stråling/ er avslått. radioaktiv kilde (eksempelvis pasient) ikke befinner seg i rommet. strålebruker ikke utfører flere enn 120 prosedyrer pr år.* strålemedbruker ikke deltar i flere enn 120 prosedyrer pr år og i gjennomsnitt ikke står nærmere enn 2 meter fra primærfeltet.* * En begrunnelse for innført antall prosedyrer/ undersøkelser finnes i vedlegg 101. Overvåket område er ifølge strålevernforskriften et område der arbeidstaker kan utsettes for effektiv stråledose fra ioniserende stråling større enn 1mSv/år eller dersom dosen til hendene kan overstige 50mSv/år. Begrepet får ikke anvendelse i forhold til radon. Radioaktiv strålekilde i Helse Bergen HF er en s trålekilde som har aktivitet/ - konsentrasjon større enn grenseverdien gitt i tabell i vedlegg til Strålevernforskriften, se vedlegg 3 i Kravdokument Strålebruk Strålebehandling i Kravdokumentet innbefatter behandling med lineærakselerator, mellomenergetisk røntgen, kapslede radioaktive kilder, Gammakniv og behandl ing av hud med inntil 15 kv røntgenstråling. Styrende dokumentasjon Nivå 2-leder er ansvarlig for å utarbeide styrende dokumentasjon for å ivareta forsvarlig strålebruk og strålevern for eget ansvarsområde. Hvilke prosedyrer/retningslinjer/instrukser som er nødvendig, bestemmes på den enkelte avdeling. Foretaksledelsen oppfordrer lederne til nøye å vurdere hva som er hensiktsmessig dokumentasjonsomfang og -antall. Dokumentasjonen skal utformes på et detaljnivå tilpasset det faktum at arbeidsoppgavene utføres av kvalifisert/sertifisert personell. Styrende dokumentasjon utover dette skal ikke være en del av Helse Bergens HF formelle styringssystem for strålebruk og strålevern. Tredje-person er ikke ansatt i Helse Bergen HF, men kan ha ad gang til foretakets områder, eksempelvis pårørende, servicepersonell eller leverandører. Yrkeseksponert ansatt i Helse Bergen HF utsettes for stråledoser i forbindelse med sitt yrke, der strålekilden og /eller eksponeringssituasjonen er en påregnelig del av yrkesutøvelsen og knyttet til denne. Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 5 av 16

6 VEDLEGG 101 I hovedmål for ansattesikkerhet, kfr. punkt 3.3 i «Kravdokument Strålebruk», heter det at yrkeseksponert ansatt, som arbeider utenfor kontrollert og overvåket område, skal ikke motta større effektiv stråledose enn 1 msv/år. Dette mål danner utgangspunkt for vår vurdering av når kontrollert/ overvåket område kan avklassifiseres med tanke på om en person skal bære persondosimeter. Sagt på en annen måte; hvor mange undersøkelser kan utføres før SB eller SMB vil kunne motta en større effektiv stråledose enn 1mSv/år? En slik vurdering er mest aktuell for SB og SMB som arbeider utenfor Radiologisk avdeling, eksempelvis ved Kirurgisk service klinikk eller Ortopedisk klinikk. I det følgende vil vi anta at SB kan likestilles med intervensjonsradiolog ved Radiologisk avdeling og at SMB kan likestilles med en intervensjonsradiograf ved Radiologisk avdeling. Dette er en svært konservativ antakelse. I vurderingen tar vi også hensyn til de problem vi har med å få personer til å bære persondosimeter på en forskriftsmessig måte. Derfor ønsker vi en restriktiv linje for hvem vi vil kreve skal bære persondosimeter. Men kravet er selvsagt ikke til hindre for at en enhet kan velge å la flere personer bære persondosimeter. Strålebruker (SB): Fra statistikk for 2011 ved Radiologisk avdeling over stråledose til persondosimetrene kan en se at intervensjonsradiologene har dosimeteravlesninger H[10] på ca 0.06mSv/år pr undersøkelse. Da vil en kunne komme opp i ca 1 msv/år i dosimeterverdi etter ca 16 undersøkelser. Vi vet at effektiv stråledose ved bruk av røntgenstråling er 10-15% av dosimeterverdien, altså en faktor på 7. Dett betyr at SB kan gjennomføre 16us x 7 = 112 undersøkelser/prosedyrer pr år før en kommer opp i en effektiv dose på 1mSv/år. Ett arbeidsår tilsvarer ca 40 uker, hvilket betyr at hvis en SB utfører mindre enn 112/40 = 3 undersøkelser/prosedyrer pr uke vil vedkommende motta en effektiv dose mindre enn 1 msv/år. I veileder nr. 5 nevnes én gang pr uke. I denne vurdering forutsettes selvsagt at strålebruker er kompetent til å bruke røngtengapparatet. Strålemedbruker (SMB): Fra statistikk for 2011 ved Radiologisk avdeling over stråledose til persondosimetrene, ser en at intervensjonsradiografer har dosimeteravlesninger H[10] på maks 2.6mSv/år og en gjennomsnittsdose på 0.7mSv/år. 6 av 11 radiografer har registrert stråledose mindre enn 1mSv/år. Dette er avleste verdier, effektiv stråledose ligger på 10-15% av H[10], og alle intervensjonsradiografene ved Radiologisk avdeling vil derfor motta en effektiv stråledose godt under 1mSv/år. Ut fra dette vurderer vi det slik at en SMB ved klinikker/avdelinger utenfor Radiologisk avdeling ikke vil kunne motta større effektiv stråledose enn 1mSv/år, forutsatt at de etterlever krav til SMB gitt i «Kravdokument Strålebruk», blant annet krav til kompetanse og krav til opplæring. Konklusjon: For enkelthets skyld velger vi å stille mest mulig likt krav til SB og SMB som arbeider med ioniserende stråling innen røntgendiagnostikk utenfor Radiologisk avdeling. Krav relatert til Strålebruker: Strålebruker arbeider i et Kontrollert- eller Overvåket område hvis vedkommende gjennomfører mer enn 120 prosedyrer pr år. Under prosedyrene kan Strålemedbruker i større grad enn Strålebruker unngå bestråling ved å utnytte avstand fra strålekilde og/eller stå skjermet bak Strålebruker, og teksten må derfor endres noe. Krav relatert til Strålemedbruker: Strålemedbruker arbeider i et Kontrollert- eller Overvåket område hvis vedkommende deltar i mer enn 120 prosedyrer pr år og i gjennomsnitt står nærmere enn 2 meter fra primærfeltet. Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 6 av 16

7 KVALITETSKONTROLLER RØNTGENUTSTYR HVA DAP meter kalibrering CT Gjennomlysning, avansert (eks: intervensjon, angio) Gjennomlysning, enkel (eks: operasjonsstuer) Skjelett Stueapparat FREKVENS Årlig Årlig Årlig Annenhvert år Annenhvert år Annenhvert år Kvalitetskontroller på enkelt røntgenutstyr gir liten dosebesparende gevinst for pasient og personal i forhold til arbeid med Innsamling og oppfølging av representative doser Optimalisering av prosedyrer Opplæring av personalet Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 7 av 16

8 RADIOAKTIVE ISOTOPER I BRUK I HELSE BERGEN HF GRENSEVERDIER Tabellen viser en oversikt over radioaktive isotoper som brukes i Helse Bergen HF og grenseverdier for når disse er radioaktivt avfall og deponeringspliktig radioaktivt avfall. Isotop SAMLET UTSLIPP TIL AVLØP Årsrapport 2010 Utslipps-tillatelse (18. mai 2010) Grenseverdi for krav om godkjenning for Utslipp til avløp Vedlegg2# Grenseverdier for Radioaktivt avfall (Vedlegg 1a*) Grenseverdier for Deponeringspliktig avfall (Vedlegg 1b**) 3 H [MBq] 0 [MBq/år] 300 [MBq/år] 100 [Bq/g] [Bq] [Bq/g] [MBq/år] [Bq/g] C P S Cr I U 0 0, * Vedlegg 1a (i ny forurensningsforskrift): Radioaktivt avfall ** Vedlegg 1b (i ny forurensningsforskrift): Deponeringspliktig radioaktivt avfall # Vedlegg 2 (i ny forurensningsforskrift): Tilførsel av radioaktive stoffer som alltid trenger tillatelse Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 8 av 16

9 REFERANSER OG LINKER STRÅLEBRUK Statens strålevern Lovdata Sosial- og helsedirektoratet Nordisk Selskap for Strålevern International Radiation Protection Association International Commission on Radiological Protection International Commission on Radiological Measurements Institute of Physics and Engineering in Medicine International Society of Radiographers and Radiological Technologists Int. Commission on Non-Ionizing Radiation Protection National Council on Radiation Protection and Measurements International Atomic Energy Agency International Electrotechnical Commission International Organization for Standardization Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 9 av 16

10 FELLES MERKING AV ARBEIDSPLASSEN STRÅLEBRUK All merking tar utgangspunkt i et A4-ark, et foliert skilt, som kan klistres på vegg, dør eller utstyr. Skilt kan bestilles ved henvendelse til Seksjon for Medisinsk Fysikk, avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk. All merking som retter seg mot pasient skal være nynorsk. Skilt skal ikke inneholde felles telefonnummer eller navn fordi dette er vanskelig å vedlikeholde. Det er i «Kravdokument Strålebruk» for tiden ingen felles retningslinjer for merking av: - Laser, Solarium og utstyr som brukes til lysbehandling av nyfødte (øyebeskyttelse). - Merking av radioaktive kilder til bruk på laboratorium og til medisinsk bruk. Disse skal bl.a. merkes med standard varselskilt, kildetype, aktivitetsmengde, produsent, serienummer. - Merking av radioaktivt avfall. - Intern transport av radioaktive kilder i Helse Bergen HF Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 10 av 16

11 DI-2-K P-1 DI-2-K DI-2-K Vedlegg 1 til Kravdokument Strålebruk i Helse Bergen HF Merking av kontrollert og overvåket område med fastmontert utstyr Type:DI-1-K Type:DI-1-K Kontrollpanel RØNTGENSTRÅLING Blyvegg RØNTGENSTRÅLING På utsiden av dør inn til rommet eller i slusen inn til rommet På utsiden av dør inn til rommet eller i slusen inn til rommet Fastmontert røntgenutstyr KONTROLLERT OMRÅDE Direkte Fra korridor Adgang via Sluse Type:DI-1-K Sluse: Omkledning/ pasientforberedelse RØNTGENSTRÅLING RØNTGENSTRÅLING På utsiden av dør i sluse DI 2 K Type P-1-K Type:DI-1-K Type P1 På utsiden av dør fra pasientkorridor På utsiden av dør fra pasientkorridor Tilsvarende skilt for Overvåket område Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 11 av 16

12 Merking av transportabelt røntgenutstyr RØNTGENSTRÅLING UTSTYRET SKAL KUN BETENEST AV PERSONELL MED DOKUMENTERT OPPLÆRING Skiltet skal festes lett synlig på røntgenutstyret. Ingen skilt inni eller utenfor rommet. De ulike skilt MERKING IONISERENDE STRÅLING MERKING RETTET MOT PASIENTER ETC. Fra pasientområder eller områder som både benyttes av pasient og ansatte inn i Kontrollert- eller Overvåket område: Kommentar: Det er viktig å skrive Kontrollert- eller Overvåket Område slik at personalet som kjenner terminologi forstår hvilket rom en kommer inn i. Inne i det kontrollerte eller overvåkede området må det merkes tydelig, men her med merking rettet mot yrkeseksponerte, se nedenfor. MERKING RETTET MOT YRKESEKSPONERTE Fra kontrollrom/ personalområder inn i Kontrollert eller Overvåket område, samt inne i området hvis aktuelt. Eksempel på skilt og tekst: Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 12 av 16

13 RØNTGENSTRÅLING GAMMAKAMERA 1 RADIOAKTIV STRÅLING OPEN RADIOAKTIV KJELDE 99m-Tc,γ(140keV) 131-I,β, γ(370 kev) 123-I,γ(153keV) DI-2-K NM-1-K Tilsvarende skilt med tekst Overvaka område Kommentar: o Vi skriver ingen ting om risiko. Strålebruk er risikovurdert i Helse Bergen HF Rundt mobilt røntgenutstyr: Transportable C-buer og mobile røntgenapparat merkes slik: UTSTYRET SKAL KUN BETENAST AV PERSONELL MED DOKUMENTERT OPPLÆRING Kommentar: o Dette gjelder altså ikke radioaktive kilder. o Utstyret merkes permanent, ikke løse skilt o Skiltet bør være lite slik at det lett kan klebes på apparaturen o Skiltet bør være foliert slik at det er vaskbart. Dør til Lagerrom/ skap: Alle rom og skap som inneholder radioaktive kilder skal merkes: Revisjon 4 Fellesregler Detaljkrav Side 13 av 16

14 + informerende tekst som isotop, stråletype, energinivå Merking i gulv av Overvåket område (inn mot kontrollert område ved åpen sluse fra kontrollrom), men kun der personalet ferdes: NB! Merking med tape i gulv bør generelt unngås pga. vanskelig renhold og at denne blir stygg etter en tid. MERKING IKKE-IONISERENDE STRÅLING Innledende kommentarer: Ifølge Bjørn-Atle Mikkelsen kan ingen i Norge måle magnetfelt rundt MR (kun leverandør). Gruppen er enig i prinsippene for hvordan vi merker, men Radiologisk avdeling må arbeider videre med å finne ut hvor 0.5mT og 3 mt grensen går. MERKING RETTET MOT PASIENTER ETC. Fra pasientområder eller områder som både benyttes av pasient og ansatte inn mot 0.5 mt grensen: OVERVAKA OMRÅDE P-1-O Kommentar: Vi utelater bevisst å opplyse om 0.5 mt, samme tankegang som for ioniserende stråling der vi kun skriver Kontrollert område eller Overvåket område. Fra pasientområder eller områder som både benyttes av pasient og ansatte inn mot 3 mt grensen, inkl. fra avkledningsrom for pasient: Revisjon 3 Fellesregler Detaljkrav Side 14 av 16

15 MR-APPARAT IKKJE TILGANG FOR PERSONAR MED ELEKTROMAGNETISK PÅVERKELEGE IMPLANTAT slik som: Nevrostimulator Cerebral shunt Morfinpumpe Pacemaker Defibrillator Høyreapparat Insulinpumpe P-2-K Kommentar: Vi utelater bevisst å opplyse om 3 mt, samme tankegang som for ioniserende stråling der vi kun skriver Kontrollert område eller Overvåket område. MERKING RETTET MOT YRKESEKSPONERTE Fra kontrollrom/ personalområder inn mot 0.5 mt- og 3 mt - grenseområdet, samt inne i selve området hvis aktuelt: Ved 0.5mT grensen: Ved 3mT grensen: OVERVAKA OMRÅDE IKKJE-IONISERANDE STRÅLING Magnetfelt > 0.5 mt IKKJE-IONISERANDE STRÅLING Magnetfelt > 3.0 mt IKKJE TILGANG FOR PERSONAR MED ELEKTROMAGNETISK PÅVERKELEGE IMPLANTAT slik som: Nevrostimulator Cerebral shunt Morfinpumpe Pacemaker Defibrillator Høyreapparat Insulinpumpe DI-1-K DI-1-O Revisjon 3 Fellesregler Detaljkrav Side 15 av 16

16 Vedlegg til Kravdokument Strålebruk i HB Ver.1.0 av Side 16 av 16