Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper"

Transkript

1 Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013

2 Det elektromagnetiske spekteret

3 Atomets oppbygging Atomet består av: En kjerne med positivt ladde protoner og uladde nøytroner Negativt ladde elektroner som går i baner et stykke unna kjernen Eksempel: Helium 2 nøytroner 2 protoner 2 elektroner

4 Kart over alle kjente nuklider, stabile og radioaktive Det er til sammen observert ca forskjellige nuklider, og de aller fleste av disse er ustabile (radioaktive)

5 Isotoper og nuklider Isotoper: varianter av samme grunnstoff med likt antall protoner i kjernen, men ulikt antall nøytroner. Eksempel: Karbon (tre hovedisotoper) Karbon 12 (stabil) 6 protoner 6 nøytroner Karbon 13 (stabil) 6 protoner 7 nøytroner Karbon 14 (ustabil) 6 protoner 8 nøytroner Nuklide: atom med et bestemt antall nøytroner og protoner i kjernen, f.eks. C-14 (n + p = 14) Radionuklide: ustabilt atom med et bestemt antall nøytroner og protoner i kjernen, f.eks. cesium-137 (n + p = 137)

6 Hvorfor er noen nuklider radioaktive? En radionuklide har for mye overflødig masse, energi eller ladning, og ønsker å komme til laveste mulige energitilstand Radioaktivt Vi sier at radionukliden henfaller eller desintegrerer, samtidig som den sender ut stråling, for å nå en stabil tilstand Kjernen er alltid opphavet til den radioaktive prosessen Relativ energi Stabilt Stoffet er radioaktivt, mens strålingen er ioniserende Ioniserende stråling måles i Becquerel (Bq): 1 Bq = 1 henfall/desintegrasjon per sekund

7 Strålingens interaksjon med materie Når strålingen beveger seg gjennom materie, avsettes mye energi Energien er høy nok til å skape både eksitasjoner og ionisasjoner i materialer Eksistasjon Ionisasjon

8 Desintegrasjonsprosesser Det er tre hovedprosesser for radioaktivt henfall α Ustabil kjerne β

9 Strålingens gjennomtrengingsevne De forskjellige typene stråling stoppes ulikt i materie Gjennomtrengingsevnen avhenger også av strålingens energi α β Papir Aluminium Bly

10 Effekter på celler molekylært nivå Direkte virkning (alfapartikler,, nøytroner) ionisering, bindingsbrudd, tautomere endringer OH I R C = NH imidol (enol) O II R C = NH 2 amide (ketol)

11 Effekter på celler molekylært nivå Indirekte virkning (gamma, røntgen) fri radikal dannelse (gir oksidativt stress)

12 LET Linear Energy Transfer Stråling med lav masse har lang rekkevidde, men lav ionisasjonstetthet (lav LET gamma, røntgen) Stråling med høy masse har kort rekkevidde, men høy ionisasjonstetthet (høy LET alfa, protoner) α

13 Fisjon spalting av atomer Naturlig uran: 99.3% U % U-235 Lavt anriket uran (Kjernebrensel) 3-5% U-235 Høyanriket uran (Atombombe) 90% U-235 E=mc 2

14 Fisjonsprodukter Typiske kortlivede: Xe-135, I-131, Zr-95, Sr-89 Typiske langlivede: Cs-137, I-129, Tc-99, Sr-90

15 Halveringstid Tiden det tar før halvparten av radioaktiviteten har forsvunnet fra et gitt stoff Start 1 halveringstid 2 3 Halveringstiden skrives t 1/2 Varier fra millisekunder (eks. Ra-215) til milliarder av år (eks. U-238)

16 Aktivitet og spesifikk aktivitet Aktiviteten kan angis som total aktivitet, f.eks. at kobolt-60 kilden på Figaro er 444 GBq Når man måler radioaktivitet i prøver, angis spesifikk aktivitet eller aktivitetskonsentrasjon Bq/kg (jord, kjøtt, vegetasjon) Bq/l (vann, melk) Bq/m 3 (luft) Aktiviteten er et mål på antall henfall per sekund For å relatere dette til farepotensiale, må vi beregne dosen som en spesifikk stråling gir.

17 Avstandsloven for gammastråling I luft avtar intensiteten til en gammakilde med kvadratet av avstanden I I 4 d 2d

18 Figaro doseraten avtar gjennom hallen Doserate = dosehastighet = Gy/t, mgy/t, µgy/t

19 Absorbert dose (D) Energi avsatt i materie SI enhet J/kg Benevning gray (Gy) Kan måles direkte og det fins standardlaboratorier for dette (f.eks. på Strålevernet : SSDL SekundærStandard DosimetriLaboratoriet) Brukes som enhet i medisinsk strålebruk og for akutte strålingskader

20 Vektingsfaktor for strålingstype, w R α

21 Ekvivalent dose, H T Beregnes for et spesifikt organ eller vev Si enhet J/kg Benevning sievert (Sv) Brukes for å sette dosegrenser slik at man unngår akutte vevsreaksjoner og begrenser seneffekter H w D T R T, R R T = tissue (vev) w R = vektingsfaktor for strålingstype R = radiation D = absorbert dose

22 Vektingsfaktor for vevstypers strålingsfølsomhet, w T

23 Effektiv dose, E Summerer over alle organer og vev i kroppen Si enhet J/kg Benevning sievert (Sv) ~Helkroppsdose Brukes for å anslå risiko for seneffekter (stokastiske effekter ) E T w T H T

24 Eksterne stråledoser

25 Dosekonverteringsfaktorer (Sv/Gy) 620 tabeller for organdoser og effektive doser som vedlegg til ICRP Publication 116

26 Interne stråledoser via inhalasjon eller inntak

27

28

29 Ervervet dose (Committed dose) ved inntak Ervervet ekvivalent dose (Committed equivalent dose) H T ( ) t 0 t 0 H T ( t) dt der ԏ er integrasjonstiden fra inntak av en radionuklide ved tid t 0 til en tid t, normalt 50 eller 70 år. Ervervet effektiv dose (Committed effective dose) E ( ) w T H T ( ) T Tabeller med dosekonverteringsfaktorer fins, f.eks. vil 1 Bq Cs-137 via mat gi en effektiv helkroppsdose på 0, msv over 70 år.

30 Husk å angi hva slags dose! Absorbert dose (D, i Gy) Organdose (Ekvivalent dose, H T, i Sv) Helkroppsdose (Effektiv dose, E, i Sv) Ervervet dose ved inntak ( E( ), i Sv over et gitt tidsrom) Eller dosehastighet (Gy/t, Sv/t) Sv brukes bare for eksponering av mennesker, for andre organismer brukes Gy

31 Høye og lave stråledoser Definisjonen av lave doser debatteres, men flere mener at: Lav dose for mennesker: < 100 mgy akutt absorbert dose Lav doserate for mennesker: < 5 mgy/t For gammastråling er 1 Gy 1Sv

32 Biologiske effekter av lav og høy stråling Direkte vevseffekter (deterministiske effekter) Inntrer når stråledosen går over en gitt terskelverdi Høye doser, kort virkningstid Eks. Sterilitet; skader på mage-tarm og sentralnervesystemet, død Skadeomfanget øker proporsjonalt med absorbert dose Litvinenko døde etter forgiftning med Po-210 Seneffekter (stokastiske effekter) Lave til middels doser, lang virkningstid Eks. Kreft, hjertekar-sykdommer, genetiske effekter, grå stær Sannsynligheten øker proporsjonalt med absorbert dose Photo: Percy Hospital and IRSN Sårdannelse og nekrose

33 Tradisjonelt syn på strålingens virkning MEN: ved lave doser andre mekanismer, f.eks. bystander effects, inflammasjon, epigenetikk (metylering, histoner, mikro RNA) Dette skal vi forske på i CERAD!

34 Hvor finner vi stråling? Årsdose E=4,5 msv Kosmisk stråling 7 % Helsevesenet 19 % Radioaktiv forurensing 2 % Omgivelsene 14 % Kroppen 10 % Radon 48 %

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1 FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Forskningsreaktoren pa Kjeller

Forskningsreaktoren pa Kjeller FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10

Detaljer

"Vår strålende verden"

Vår strålende verden TEMAHEFTE OM MILJØFYSIKK laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Oppdatert våren 2005 For å ta vare på natur og miljø er det viktig med kunnskap. Mer kunnskap om miljøproblemer

Detaljer

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 FASIT oppgave 8 Den 7. april 1989 sank den sovjetiske u-båten Komsomolets i nærheten av Bjørnøya. Da u-båten sank inneholdt den 3,1 10 15 Bq av Cs-137 og 2,8 10

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30 ved Jørgen Fandrem 1 Transport av energi Stråling Ioniserende stråling Høy energi kan bryte kjemiske bindinger direkte Elektromagnetiske

Detaljer

Regneoppgaver for KJM5900

Regneoppgaver for KJM5900 Regneoppgaver for KJM5900 Høsten 2004, sist oppdatert av JPO 4. august 2004. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Oversikt (5) KJM 060 - Radiokjemidelen Forelesning 5: Deteksjon av radioaktivitet (og lab-gjennomgang)! Hva skjer når stråling treffer materie?! Stråledoser.! Lab-relevant stoff: < Deteksjon av stråling.

Detaljer

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet

Detaljer

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.

Detaljer

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Atomberedskapsseminar Bergen 02.06.2015 Helge Opdahl Overlege, Dr. med. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) Akuttmedisinsk avd,

Detaljer

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner? Kan i bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktie medisiner? Sindre Hassfjell, Seniorforsker Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) 2016-3-30 og 2016-3-31 I dette foredraget håper jeg

Detaljer

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING

Detaljer

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10)

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10) REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Oksygeneffekt Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

( ) Masse-energiekvivalens

( ) Masse-energiekvivalens Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt

Detaljer

RETNINGSLINJER ARBEID MED LAVRADIOAKTIVE AVLEIRINGER* OG KONTAMINERTE GJENSTANDER

RETNINGSLINJER ARBEID MED LAVRADIOAKTIVE AVLEIRINGER* OG KONTAMINERTE GJENSTANDER RETNINGSLINJER ARBEID MED LAVRADIOAKTIVE AVLEIRINGER* OG KONTAMINERTE GJENSTANDER * også kalt Low Specific Activity scale, forkortet LSA scale OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING (OLF) 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Strålingsfysikk Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Caroline Stokke Medisinsk fysiker, PhD Seksjon for diagnostisk fysikk,, OUS E post: carsto@ous hf.no Innhold Hva er stråling? Partikkelstråling

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Kosmisk stråling og radioaktiv datering

Kosmisk stråling og radioaktiv datering Kosmisk stråling og radioaktiv datering Steinmeteoritten funnet i Sahara, bildet til høyre viser et forstørret bilde av overflaten. De lyse flekkene er chondrulene som reflektere lyset Meteoritten på bildet

Detaljer

A = dn(t) dt. N(t) = N 0 e γt

A = dn(t) dt. N(t) = N 0 e γt 1 Radioaktivitet I generell kjemi er det vanlig å tenke på grunnstoffene som separate former for materie, men det er viktig å huske at et grunnstoff kan bli til et annet grunnstoff gjennom kjernekjemiske

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Melding HO-3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging TEK 6 Tiltak i

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Side 1 av 43 Melding HO- 3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging

Detaljer

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell

Detaljer

Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon

Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon NO9800003 Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon NEI-NO--859 29-23 Strålevern HEFTE 12 ISSN 0804-4929 Januar 1997 Statens strålevern Referanse: Avleiring av naturlig radioaktive

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

EUREKA Digital 12-2008

EUREKA Digital 12-2008 EUREKA Digital 12-2008 STRÅLING OG HELSE Professor Thormod Henriksen Universitetet i Oslo EUREKA DIGITAL 12-2008 ISSN 0809-8360 ISBN: 978-82-7389-140-2 STRÅLING OG HELSE av Thormod Henriksen Medarbeidere:

Detaljer

DATALOGGING AV RADIOAKTIVITET

DATALOGGING AV RADIOAKTIVITET Elevverksted: DATALOGGING AV RADIOAKTIVITET Astrid Johansen, 2009 RADIOAKTIVITET Læreplanmål: Elevene skal kunne gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- 1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Genetisk avhengige nuklider

Genetisk avhengige nuklider Genetisk avhengige nuklider!når en radioaktiv nuklide desintegrerer til en nuklide som også er radioaktiv, sier vi at de to nuklidene er genetisk avhengige.!det kan være mange nuklider etter hverandre

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen? Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling

Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 21. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken

Detaljer

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Måle hva?? Skal pasienten måles før utreise? Og hvorfor skal dette gjøres? Hvordan måle?

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

Prosjektleder: Eldri Naadland Holo Godkjent:

Prosjektleder: Eldri Naadland Holo Godkjent: Referanse: Erlend Larsen, Eldri Naadland Holo, Jørgen Saltbones, Egil Stokke. Kola konsekvensanalyse. Vurdering av dosemessige konsekvenser av en eventuell ulykke ved Kola kjernekraftverk. StrålevernRapport

Detaljer

Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino

Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino Strålevern Rapport 2004:12 Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway

Detaljer

ETTER ATOMULYKKEN EFFEKTIVT VERN MOT RADIOAKTIV STRÅLING: EN PRAKTISK VEILEDER VLADIMIR BABENKO. (Foto side 39)

ETTER ATOMULYKKEN EFFEKTIVT VERN MOT RADIOAKTIV STRÅLING: EN PRAKTISK VEILEDER VLADIMIR BABENKO. (Foto side 39) ETTER ATOMULYKKEN EFFEKTIVT VERN MOT RADIOAKTIV STRÅLING: EN PRAKTISK VEILEDER VLADIMIR BABENKO (Foto side 39) Oversatt og adaptert fra fransk (Après l accident Atomique) av Susanne Urban, styremedlem

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer