Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni"

Transkript

1 Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009

2 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet : J/kg [Gy] Kan referere seg til alle medium: luft, vann, vev, pepper med mer Brukes innen stråleterapi, der terapidosene angis i Gy. Absorbert dose henspiller på den fysiske definerte størrelsen, mens dose ofte brukes generelt om en viss mengde stråling.

3 Ekvivalent dose Ekvivalent dose= WR Absorbert dose WR = strålingsvektfaktor (ubenevnt) = 1 for røntgen, gamma og elektroner = 2,5 20 for nøytroner = 2 for protoner = 20 for alfapartikler Enheten er fortsatt J/kg, men heter nå Sv (Sievert) Ekvivalent dose brukes bare innen strålevern, og refererer seg kun til vev. Dosegrenser gis i termer av ekvivalent dose. Strålingsvektfaktoren gjenspeiler strålingens evne til å indusere kreft ved små stråledoser.

4 Effektiv dose Effektiv dose E E = W T ekvivalent dose til angitte organer. w T - vevsvektfaktor = 0,08 for gonadene = 0,12 for benmarg, tykktarm, lunger, mage, bryst = 0,04 for blære, lever, spiserør, skjoldbruskkjertel = 0,01 for hud, ben overflater,hjerne, spyttkjertler = 0,12 remainder Vevsvektfaktorene angir de ulike vevs relative følsomhet i forhold til kreftinduksjon (gonadevektfaktor angir risiko for arveskader.) Summen av organvektfakrorene er 1,0.

5 Effektiv dose II Effektiv dose beregnes ved å ta ekvivalent dose (msv) til hvert enkelt organ, multiplisere med tilhørende organvektfaktor og summere. Resultatet blir en slags gjennomsnittlig helkroppsdose. Effektiv dose - begrepet kan brukes til å sammenlikne strålebidrag fra svært ulike kilder. Dersom lunger har fått en dose på 2 msv og thyreoidea har fått en dose på 1 msv, så vil den effektive helkroppsdosen være (2x 0.12)+(1x0.04)=0.28 msv

6 Ulike strålebidrag i termer av Effektiv dose Strålekilde Beskrivelse Variabelt område msv/år Middel msv/år Radon Lungeeksponering Ekstern gamma Naturlig radioakt. i omg U- 238, Th-232 0,2-3,0 0,55 Intern aktivitet Naturlige nuklider i kroppen, K-40 0,3-2,0 0,37 Kosmisk Stråling fra verdensrommet 0,3-0,4 0,33 Totalt: Medisinsk diagnostikk: Tjernobyl 1. året: 3,2 msv/år 1,1 msv/år 0,2 msv/år

7 Ionisasjoner Strålingen overføre energi til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert. Fører til ulike typer DNAskader.

8 Definisjoner linear energy transfer (LET); beskriver hvor tett ionisasjonene skjer i det bestrålte materiale. Man snakker gjerne om høy-let stråling (alfapartikler, nøytronstråling) og lav-let stråling (røntgen- og gamma-stråling)

9 Ekvivalent dose Forskjellig tetthet av ionisasjoner

10 Kromosomskade Stråling kan gi synlig kromosom-skade Skaden er synlig ved lysmikroskopi Ringstrukturer er karakteristiske indikatorer på kromosomskade Ulike metoder for biologisk dosimetri.

11 Virkning på celler Bestråling av celler kan føre f til: celledød cellens arveanlegg, DNA, skades cellen repareres cellens funksjoner endres/forstyrres cellen lever videre uten skader

12 Hva fører slike skader til i kroppen vår? Tilstrekkelig celledød Tilstrekkelig genetisk skade Strålingssyndromet Cancer

13 Akutte virkninger Når stor dose mottas over kort tid Opptrer etter kort tid dager- uker Skyldes omfattende celledød i organ(er), har terskelverdi Celler mest følsomme under delingsfasen -mest utsatt; bloddannende vev, tarm Omfang avhenger av dose, tid, bestrålt område Dyreforsøk: Bestråling av rotter

14 Strålingssyndromet Organ affisert/ Syndrom Symptomer Dose Nervesystemet CNS or Cerebrovascular Syndrome G.I. tractus Gastrointestinal Syndrome Blodceller / benmarg Benmargs-svikt Hud Erythema Ovarier/ Testikler Sjokk, alvorlig kvalme, desorientert, kramper, coma Kvalme, brekninger, diare, dehydrering Frysninger, tretthet, blødninger, sårdannelser, infeksjoner, anemi Svie/ infeksjon, hudavfall, håravfall Sterilitet 100 Sievert 10 Sievert 3-8 Sievert 1 Sievert 0,6-0.8 Sievert/ 2,5-6 Sievert

15 Deterministiske effekter = vevsreaksjoner Terskelverdier Organ/vev og effekt Testikler forbigående sterilitet varig sterilitet Total ekvivalent dose gitt på en gang (Sv) 0,15 3,5-6,0 Ovarier sterilitet 2,5-6,0 Øyelinser målbar forandring synlig sløring (cataract) Rød benmarg undertrykking av dannelsen av røde blodlegemer 0,5-2,0 5,0 0,5

16 Helkroppsbestråling Dose (Sv) Symptom Prognose 0,5-1 Føle seg dårlig, kvalme, svak forandring i blodbilde Meget god diare, blodskader infeksjonsfare God sirkulasjonssvikt, blødninger, infeksjoner, erythem ~ 50% død sjokk > Bevisstløshet, ukoord. bevegelser Høy dødelighet -dager- 100 % død -timer- Helkroppsdoser over 1 Sievert Vevsreaksjoner!

17 Dødelig dose LD50/60 LD50/60 er dosen som gir 50 % dødelighet i løpet av 60 dager. Ved helkroppsbestråling vil LD50/60 typisk være : 4 Gy ved akuttbestråling. 6 Gy ved fraksjonert bestråling som 0,2 Gy / time 8 Gy dersom dosen leveres over et tidsrom på en måned.

18 Kilder på avveie Mange eksempler på at radioaktive kilder er kommet på avveie pga dårlig administrativ kontroll, og dermed forårsaket helseskade og forurensninger. (Goiania, Brasil 1987 : GBq Cs-137 (kategori 1) 1000 mennesker bestrålt. 250 kontaminert 4 døde, 3500 kubikkm radioaktivt avfall mennesker ble kontrollert

19 Source 137 CsCl (caesium chloride) 50.9 TBq (1375 Ci) main gamma: 0.66 MeV main beta: 1.17 MeV T 1/2 =30 years

20 Accident description

21 Medical aspects Goiana accident 250 persons exposed 50 persons WB exposure or local radiation injury 14 bone marrow depression 28 local radiation injury 8 ARS 4 died

22 Treatment of haematological syndrome 8 ARS patients with estimated doses Gy Gy 2 >6 Gy received GM-CSF therapy Four patients died: two of hemorrhage and two of t sepsis from Klebsiella infection Two patients who received high doses (7.0 and 5.5 Gy) and exhibited bone marrow depression but were not treated with GM-CSF spontaneously recovered and survived

23 Dose assessment by cytogenetic dosimetry Re-estimated dose through cytogenetics (Gy) Number of individuals < Total 129

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Annette Andersen Grensene for når uhell skal varsles til Strålevernet er lagt veldig Trude Dahl Jørgensen

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1 FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30 ved Jørgen Fandrem 1 Transport av energi Stråling Ioniserende stråling Høy energi kan bryte kjemiske bindinger direkte Elektromagnetiske

Detaljer

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen 9.11.2007 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Oppgave 1 a) Definer og forklar dosebegrepene absorbert dose, ekvivalent dose, effektiv helkroppsdose, DAP (dose areal produkt) og ESD (entrance surface dose).

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Oversikt (5) KJM 060 - Radiokjemidelen Forelesning 5: Deteksjon av radioaktivitet (og lab-gjennomgang)! Hva skjer når stråling treffer materie?! Stråledoser.! Lab-relevant stoff: < Deteksjon av stråling.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for Radiografi EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning : BRE102 Radiografi som kunnskapsområde : Radiografutdanningen Kull : R 08 Eksamensdato

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp

Detaljer

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for? CT doser i stråleterapien Noe å bekymre seg for? Diagnostikkfysikere Wibeke Nordhøy og Ellinor Bilet Strålefysiker Maria Sastre Stråleterapeut med videreutdanning i CT Lise Mette Sandli Strålevernsmøte

Detaljer

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Strålingsfysikk Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Caroline Stokke Medisinsk fysiker, PhD Seksjon for diagnostisk fysikk,, OUS E post: carsto@ous hf.no Innhold Hva er stråling? Partikkelstråling

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Ikke ødeleggende materialprøving

Ikke ødeleggende materialprøving HØGSKOLEN I GJØVIK AVDELING FOR TEKNOLOGI Seksjon for 110204 Design Materialler 2004 Lab. øving M3.3 NDT - Non Destructive Testing Ikke ødeleggende materialprøving Innholdsfortegnelse Design Materialler

Detaljer

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni

Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Langtidseffekter av ioniserende stråling LNT-modell og epidemiologi. ICRP og UNSCEAR Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26. August 2009 Langtidseffekter Kreft Arveskader Non-cancer diseases? LNT-hypotesen

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern Pasientbehandling JLJ G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle Statens strålevern Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998 Forsvarets overkomando Siinitétsstaben Utgiven Statens Strålevern,

Detaljer

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi

Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi Stråledoser til øyelinsen i forbindelse med intervensjonsradiologi Et pilotprosjekt på Akershus universitetssykehus Kristine Wikan Reidun Dahl Silkoset Bakgrunn Øyet er et strålefølsomt organ. Mer strålefølsomt

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 April 2014 1 Det største hinderet for enhver form for kjernekraft er Radiofobi og radiofobiens hovedårsak er myndighetenes tiltak i forbindelse med kjernekraft-uhell og kjernekraft-ulykker Se Thormod Henriksens

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Pasientbehandling ved strålingsulykker En kortversjon. (Tanum, Reitan, Bruland, Hjelle) Skadestedet: Livreddende

Detaljer

Persondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017

Persondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017 Persondosimetri Før og nå Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017 Kravdokumentet og retningslinjer 1 3 2 Ny strålevernforskrift Nye retningslinjer i «Kravdokument Strålebruk» for bruk

Detaljer

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen? Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi)

Detaljer

Virkninger av ioniserende stråling Virkninger av ikke-ioniserende stråling

Virkninger av ioniserende stråling Virkninger av ikke-ioniserende stråling STRÅLING OG RADIOAKTIVITET Terje Christensen, terje.christensen@nrpa.no 11 mai 2004 Hva er stråling? Ioniserende Radioaktivitet Ikke-ioniserende Forekomst av stråling DOSEBEGREPER Ioniserende Naturlig

Detaljer

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,

Detaljer

Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS

Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS Målsetting Foredraget har som mål å gi en innføring i hvordan et digitalt bilde oppstår, hva røntgenstråling er og hvordan vi kan beskytte oss og pasienten mot strålene.

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Atomberedskapsseminar Bergen 02.06.2015 Helge Opdahl Overlege, Dr. med. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) Akuttmedisinsk avd,

Detaljer

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner? Kan i bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktie medisiner? Sindre Hassfjell, Seniorforsker Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) 2016-3-30 og 2016-3-31 I dette foredraget håper jeg

Detaljer

StrålevernRapport 2009:4

StrålevernRapport 2009:4 StrålevernRapport 2009:4 Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern 2007 Referanse: Paulsen G. U., Statens strålevern. Årsrapport fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Eksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Helse Nord Eksponeringsregister Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 31-4.Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende

Detaljer

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Abstract Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget røntgenstrålen

Detaljer

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF - der FYSIKK møter medisin, kjemi, biologi, informatikk Kjemibygningen, 3.etg vest Radiumhospitalet Rikshospitalet / Intervensjonssenteret http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

ikke uten min tannhelsesekretær!

ikke uten min tannhelsesekretær! Litt om stråling og strålevern men ikke uten min tannhelsesekretær! Litt strålefysikk og - biologi Stråledoser Regelverk Praktisk strålevern Gerald Torgersen gerald.torgersen@odont.uio.no Avdeling for

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Hvor farlig er det egentlig?

Hvor farlig er det egentlig? Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Forskningsreaktoren pa Kjeller

Forskningsreaktoren pa Kjeller FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10

Detaljer

Elektromagnetisk stråling fotoner. Bq=1/s. Aktivitet A = dn/dt = λn. N=N 0 e λt. T ½ λ=ln2. Spesifikk aktivitet. Desintegrasjonskonstanten

Elektromagnetisk stråling fotoner. Bq=1/s. Aktivitet A = dn/dt = λn. N=N 0 e λt. T ½ λ=ln2. Spesifikk aktivitet. Desintegrasjonskonstanten Aktivitet (A) A = d/dt = λ Elektromagnetisk stråling fotoner = 0 e λt T ½ λ=ln2 Bq=1/s Spesifikk aktivitet Desintegrasjonskonstanten (λ) Fotoelektrisk (Z 4 ) Compton (Z) Pardannelse (Z 2 ) Halveringstid

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Måle hva?? Skal pasienten måles før utreise? Og hvorfor skal dette gjøres? Hvordan måle?

Detaljer

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen Tor Wøhni Gardermoen 17 november 2008 ICRP-103 ICRP-103 Erstatter ICRP 60 som kom i 1991. Som igjen erstattet ICRP-26 som kom

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

Generelle regler ved radiologisk arbeid

Generelle regler ved radiologisk arbeid Generelle regler ved radiologisk arbeid UNIVERSITETET I BERGEN - VERNETJENESTEN I N N H O L D Forord Innledninq Oversikt over norsk strålevernslovgivning Kort beskrivelse av en del radiologiske begreper

Detaljer

StrålevernRapport 2017:5. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern

StrålevernRapport 2017:5. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern StrålevernRapport 2017:5 Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern Dosestatistikk 2011 2015 Referanse: Paulsen GU, Widmark A, Sjømoen T-M. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern. Dosestatistikk

Detaljer

Bildediagnostikk ved traumemottak

Bildediagnostikk ved traumemottak Bildediagnostikk ved traumemottak Arken 06.12.12 Andreas M Sjøli, LiS Mari Gårseth, Strålevernkoordinator Avdeling for bildediagnostikk, Levanger 1. Bildediagnostiske undersøkelser på traumestue del 1

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Godkjenningsnr.: (Tildeles av Statens strålevern) Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:,

Detaljer

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax

RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Okt. 1998 SLIK TAR VI HAND OM DET RADIO- AKTIVE AVFALLET KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax 63 81 63 56 HALDEN: Postboks 173,

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Organisasjonsnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Stråledoser ved undersøkelser av abdomen Nasjonalt strålevernsmøte 5. november 2013

Stråledoser ved undersøkelser av abdomen Nasjonalt strålevernsmøte 5. november 2013 Stråledoser ved undersøkelser av abdomen Nasjonalt strålevernsmøte 5. november 13 Anita Fosterud Reitan Strålevernkontakt BDA Camilla Lunder Jensen Strålevernkoordinator Stråledoser ved undersøkelser av

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

PET-senteret. Strålevern ved Norges første PET-senter. PET Positron Emisjons Tomografi. Etablering av PET-senteret. Strålevernhensyn ved PET-senteret

PET-senteret. Strålevern ved Norges første PET-senter. PET Positron Emisjons Tomografi. Etablering av PET-senteret. Strålevernhensyn ved PET-senteret Åpnet oktober 2006 PET-senteret Strålevern ved Norges første PET-senter Skjerming og sikkerhetssystem Berit Brosvik Teknisk leder Etablering av PET-senteret Investert 128 mill kr GE Healthcare (25 MNOK)

Detaljer