Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare"

Transkript

1 Radioaktiv stråling, strålekilder og helsefare Atomberedskapsseminar Bergen Helge Opdahl Overlege, Dr. med. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) Akuttmedisinsk avd, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF Ullevål

2 CBRNe senteret: Organisasjon Helse Sør-Øst Helsedirektoratet Beredskapsleder Strålefysikere Oslo Universitetssykehus, Ullevål Medisinsk divisjon Ambulanse Akuttmottak Infeksjonsmed Avdeling (B-delen: 1 lege) Akuttmedisinsk Avdeling m bl.a. MIO, Obspost (C-delen: 2 leger) NBC senteret Senterleder Spesialsykepleier Sekretær Farmasøyt Hematologisk Avdeling (N-delen: 1 lege) Tilgjengelig 24/7/365 via konfereringsvakten Akuttmedisinsk avd OUS Ullevål

3 Effekt ved kjernefysisk eksplosjon Basert på data fra Hiroshima-Nagasaki Stråling (Nøytroner) : Første minutter 5% Stråling: Senere 10% Varme 35% Trykkbølge 50%

4 Stråling: Typer og måleenheter

5 Radioaktiv (ioniserende) stråling er en del av strålespekteret ev= elektronvolt: et mål for energi Kilde: Strålevernet

6 Farlig innvendig Farlig innvendig og utvendig Kort rekkevidde. Stoppes av papir, klær, hud. Farlig bare via innånding, svelging eller sår. (Litvinenko, London, 2006) Litt lengere rekkevidde. Skadelig ved innånding, svelging og lokal kontakt (primært hud- og underhud skade) (+ røntgen, x-ray) Lang rekkevidde, går gjennom hud og alle vev. Høye doser skader hud og indre organer. Lang rekkevidde, gjør andre stoffer radioaktive. (Fra kjernefysiske reaktorer og - eksplosjoner). (Modifisert etter bilde fra Statens institutt for strålevern) Vann

7 Enheter for måling av radioaktivitet og stråling. Enhet for radioaktivitet fra strålekilden er Bequerel (Bq). Én Bq er en desintegrasjon av en atomkjerne pr.sekund. Radioaktiv forurensning måles ofte i Bq. Fordi Bq er en svært liten enhet, angis aktiviteten derfor ofte som mega (MBq, 10 6 ), giga (GBq, 10 9 ) eller tera (TBq, ). Enheten for mengde mottatt og absorbert stråling (dvs. absorbert dose) hos et individ er Gray (Gy). Den total stråledosen man utsettes for avhenger av strålekildens radioaktivitet (strålingsstyrken) avstand fra kilden (omvendt proporsjonalt med kvadratet av avstanden) tidsintervallet for eksposisjonen (linjært med tiden) og eventuell skjerming (bly, betong, jord mm.) mellom individ og strålekilde. Biologisk virkning av absorbert stråling måles i Sievert (Sv). For gamma(γ)- og beta(β)stråling er 1Sv =1Gy. For nøytroner og alfastråling er 1 Gy =5-20 Sv, avhengig av en omregningsfaktor. Fordi Gy og Sv angir svært kraftig strålingseffekt, angis stråledoser ofte som milli (mgy, msv=1 tusendel, 10-3 ) eller mikro (μgy, μ Sv=1 milliondel, 10-6 ). Doserate er strålemengde pr tidsenhet (angis oftest pr time eller pr år). Total stråledose er doseraten x tiden man utsettes for strålingen.

8 Måling av radioaktivitet, doserater og doseberegning Bakgrunnstråling og grenser for yrkesmessig eksponering angis vanligvis som totaldose pr. år, stråling ved medisinsk undersøkelse og behandling angis som totaldose i forbindelse med prosedyren. De bærbare måleinstrumenter som er mest utbredt og enklest å bruke er forskjellige typer Geigertellere, som måler doserate i Gy/time eller Sv/time. Den vanligste typen i Norge, Automess, måler på en enkel måte strålingen fra materiale som avgir gamma(γ)stråler. Den kan også måle alfa( )- og beta(β)stråling ved hjelp av en ekstra føler (probe). Dette er imidlertid teknisk mer krevende og gir lett feiltolkninger hvis føleren blir forurenset med radioaktivt materiale. Mange (men ikke alle) av de mest aktuelle radioaktive stoffer som avgir alfa- eller betastråler avgir også gammastråler. Doserater med fortegn mikro (μ) representerer ingen akutt fare. Doserater med fortegn milli (m) kan representere akutt fare. Doserater > 50 (100) milli (m) skal anses som farlige (tidsbegrensning). I Forsvaret og hos noen av nødetatene finnes også persondosimetre som alarmerer når dose eller doserate overstiger pre-programmerte nivåer.

9 Hvem kan hjelpe med målinger i en akuttsituasjon? Strålevernet har utstyr for radioaktivitetsmåling og mye kompetanse, men tid fra varsling til målinger kan gjøres avhenger av lokalisasjon. Sivilforsvaret har utstyr for radioaktivitetsmåling (geigertellere) og øvede mannskaper men ikke over alt og må i alle fall mobilisere. Brannvesenet i noen større byer har utstyr for radioaktivitetsmåling (geigertellere og persondosimetre) og noen øvede mannskaper kan komme relativt raskt. Forsvaret har utstyr for radioaktivitetsmåling (geigertellere og persondosimetre) på noen lokalisasjoner. Mobilisering av disse kan være tungvint men forhåndsavtaler kan korte ned tiden betraktelig. Større sykehus har ofte fysikere tilknyttet røntgen- og/eller stråleavdelinger, disse kjenner også sykehusets måleutstyr. Disse har vanligvis ikke vakt, men kan event innringes.

10 Stråledoser og Stråleskader

11 Bakgrunnsstråling (data fra Wikipedia) I Norge: Totalt gjennomsnitts bakgrunnsstråling 4,5 msv/år (fra Strålevernet). I visse bebodde områder i Kerala: 8 μsv/t dvs ca 70 msv/år (fra Wikipedia).

12 Effekt Lavere stråledoser: Øket risiko for kreft og/eller misdannelser? Antatt sammenheng Mulig sammenheng Stråledose msv? NBC senteret, OUU

13 Hendelser med skadelige strålingsnivå kan deles i: 1. Kjernefysiske eksplosjoner ( atombomber ), hvor selve eksplosjonen og varmeutviklingen representerer et mye større akuttmedisinsk problem enn strålingsfaren. 2. Stråling fra uskjermet punktkilde (ytre stråling), hvor radioaktivt materiale konsentrert på et begrenset område (punkt) ved uhell/ulykker eller forsett plasseres slik at personer i nærheten utsettes for sterk ioniserende stråling (ekstern stråling). Avstandsbegrenset. 3. Stråling fra radioaktive partikler eller støv som spres over større område ved eksplosjon og/eller brann. Svakere stråling over større område. 4. Stråling fra radioaktivt materiale som har kommet inn i kroppen (indre stråling), vanligvis ved inhalasjon (pustes inn) eller svelges (som partikler eller med mat/drikke). 5. Kombinasjon av 2,3 og 4 (havari av kjernekraftverk, reaktorer mm.) 6. Kombinerte skader (f. eks. eksplosjonsskader + spredning av radioaktivt støv/partikler) som skyldes detonering av konvensjonelle eksplosiver tilsatt radioaktivt materiale, skitne bomber ( dirty bombs ).

14 Strålingsskader: Oversikt ARS = Acute Radiation Syndrome = Akutt Strålingssyndrom ARS m. organsvikt Benmarg Mage/tarm Sirkulasjon Vevsskade effekter (grad av vevsskade/ sykdom avgjøres av total stråledose). Akutte Hudskade Hårtap Sterilitet Fosterskade Øyeskade Høye doser: Direkte vevsskade (deterministiske skader) Genetiske effekter Senere Kreft i vev Blodkreft (leukemi) Mutasjoner gir arvelig sykdom Lave doser: Stokastiske (statistisk påvisbare) effekter. Omtegnet etter: Shimura T et al: J Radiation Res 2014 p 1-9, doi: /jrr/rru 110

15 AKUTT STRÅLESKADE SYNDROM (Acute Radiation Syndrome, ARS) Symptomer på helkroppsbestråling med akutt farlige stråledoser deles opp etter tid for når de opptrer: Akuttfasen (prodromalperioden) starter minutter til timer etter bestråling, og varer opp til 3 døgn: Kvalme, brekninger, diarre, hodepine Latensfasen ukene etter bestråling : Lette eller ingen symptomer Akutt strålesyndrom (ARS): Symptomer som skyldes skade av, og sviktende funksjon i, bestrålte organer. Timer Uker Uker Skala for varierende følsomhet for stråleskader i forskjellige organer: 1=mest følsom, 4=minst følsom 1 Benmarg, 2 Mage-tarm, 3 Hud, 4 Hjerne-nerver-blodkar.

16 Dose Prodrom Latens ARS symptomer Død/Overlevelse > 8 Gy 100% kvalme og brekninger etter < 10 min Ingen 4.Benmarg 4.Mage/tarm 4.Nevro Overlevelse usannsynlig timer-dager 6-8 Gy 100% kvalme og brekninger etter < ½ time < 1 uke 4.Benmarg 3.Mage/tarm 2.Nevro Overlevelse lite sannsynlig 2 uker 4-6 Gy 100% kvalme og brekninger etter < 1 time 1-3 uker 3.Benmarg 2.Mage/tarm 1.Nevro Overlevelse mindre sannsynlig 50% 5 uker 2-4 Gy 70-90% kvalme og brekninger etter 1-2 timer 2-4 uker 2.Benmarg 1.Mage/tarm Overlevelse med optimal behandling 1-2 Gy 10-50% kvalme og brekninger etter > 2 timer 3-5 uker 1.Benmarg Overlevelse sannsynlig

17 Reaktorulykker I Flere strålingshendelser i fredstid, men få har fått sikre konsekvenser for helse. Erfaringsgrunnlag er derfor begrenset. Dyrestudier ikke entydige pga forskjeller i sensitivitet for stråling mellom arter. Mye av det vi anser sannsynlig bygger derfor på en begrenset datamengde. Ulykken i kjernekraftverket i Chernobyl 26 april 1986 er den ene av to strålingshendelse med større konsekvenser i fredstid. Spredning av radioaktivt Jod 131 (kokep. 184ºC), Cesium (kokep. 678ºC), og Strontium 90 (kokep. 1377ºC). Ulykken førte til akutt strålingsdødsfall hos personer. 203 personer mottok svært høye strålingsdoser, dvs over 1 Sievert. Alle 22 som fikk mer enn 6 Sievert døde. 7 av 23 som fikk mellom 4 og 6 Sievert døde. 1 av 158 som fikk mellom 1 og 4 Sievert døde. Ca personer fikk ståledoser beregnet til over 100 millisievert (msv). Nesten 20 år senere (rapport fra WHO i 2005 ) var 56 personer døde, antatt som følge av direkte og sterk radioaktiv stråling. Man fant 4000 kreftdødsfall som kan ha forbindelse med stråling blant de som bodde nærmest (0.67%), og 5000 tilsvarende kreftdødsfall blant de som bodde i omkringliggende storområdet (0.08%). Frekvens av abort, misdannelser mm. usikkert.

18 β γ β Fisjonsprodukter: Jod ( 131 I) Cesium ( 141 Ce) Strontium ( 89 Sr) Xenon ( 134 Xe) Barium ( 140 Ba) Vindretningen bestemmer hvor nedfallet kommer Fjerneffekter: Nedfall eller med nedbør URAN ( 235 U) Næreffekter: Direkte stråling (1) og/eller tunge partikler (2) Fjerneffekter: Nedfall eller med nedbør

19 Reaktorulykker II Fukushima Daiichi kjernekraftverk 11mars 2011: Kombinasjon av jordskjelv og tsunami ga strømbrudd og reaktorhavari. Betydelig utslipp av radioaktivt materiale: Mest radioaktivt Jod 131 (kokep. 184ºC) og Cesium 137 (kokep. 678ºC). Langtidsevakuering av områder tilsvarende km fra reaktorområdet (grense 20 msv/år, dvs doserate 2,3 μsv/t). Bare noen få av de som arbeidet med å sikre reaktorene fikk stråledoser som anses å utgjøre en reell fare. 6 arbeidere > 250 msv ( msv) 3 arbeidere msv 23 arbeidere msv 135 arbeidere msv Totalt 167 arbeidere (ingen utenfor reaktorområdet) fikk en totaldose over 100 msv. Ingen hittil døde, alvorlig syke eller har kjente sykdomstegn, seneffekter kan komme men eventuelt omfang er foreløpig ukjent.

20 Prinsipielle forskjeller på stråling fra en fiksert strålekilde og stråling fra materiale spredd ved brann-eksplosjon Strålingsintensiteten kan være høy, men faller raskt med avstanden Relativt jevnt fordelt (hvis ikke delvis skjermet) Ingen fare for radioaktiv smitteeffekt Ingen fare for intern kontaminering Strålingsintensiteten kan være høy, men faller raskt med avstanden Kan være ujevnt fordelt (vind og vær) i forskjellige retninger Fare for radioaktiv smitteeffekt (fra bakken, klær, gjenstander og luft) Fare for intern kontaminering (inhalasjon, svelging, event. større sårflater)

21 Bestråling fra ytre kilde Atombombe Kjernefysisk reaktor Uskjermet strålekilde Radioaktivt nedfall Skitten bombe Røntgenstråler Bakgrunnstråling Ingen motgift Helkroppsbestråling: Varierende sensitivitet i forskjellig organer. Benmarg Mage/Tarm Nervesystemet/Kar Lokale stråleskader Skade av bestrålt Legemsdel. Personen blir ikke radioaktiv

22 50 msv/år 200 timer gir maks yrkesbelastning 20 timer gir maks yrkesbelastning, 7 timer som CT 1 time tilsvarer maks norsk yrkesbelastning pr år > 10 timer gir betydelig fare for akutt sykdom 1 Sv/t (10 0 ) 100 msv/t (10-1 ) 10 msv/t (10-2 ) 1 msv/t (10-3 ) 100 μsv/t (10-4 ) 10 μsv/t (10-5 ) 1 μsv/t (10-6 ) HVOR FARLIG ER EKSTERN STRÅLING? (Geigerteller (Automess) måler gamma (γ) doserate som μgy eller mgy pr time, hvor 1 Gy = 1 Sv). 1 CT thorax gir ca 7 msv, og tilsvarer ca 1000 timer med 7,5 μsv/t 0,35 μsv/t 3-5 msv/år x 22 7,5 μsv/t snitt 11,5 μsv/t 20 msv/år Øket x 3 000/t Øket x 300/t Øket x /t Øket x /t 0,1 μsv/t (10-7 ) Norsk gjennomsnitt bakgrunn Maksimal yrkesbelastning (1750 t) Norge Grense for hot zone (USA) Ved kjernefysisk katastrofe Grense for fallout zone (USA)

23 Intern forurensing Forurensing av åpne sår Inhalasjon til lunger Svelging Radioaktivt nedfall (støv/partikler) fra Brann/eksplosjon Atombombe Kjernefysisk reaktor Skitten bombe Kontaminert mat/drikk Radongass Gir ikke nødvendigvis utslag på Geigerteller (α, β stråling)! Radioaktivitet kan påvises i kroppsvæsker! Nøyaktig doseberegning krever utstyr og ekspertise! Alfa- og betastråler ikke farlig for andre!

24 Intern kontaminering hva vet vi? Til nå er kun én slik hendelse allment kjent, nemlig den angivelige forgiftningen i 2006 av den russiske statsborgeren Aleksander Litvinenko i London med polonium (polonium-210, kun α-stråling) tilsatt i en kopp te. Å få i seg andre potente α-strålende stoffer ved et uhell kan få samme konsekvenser. Litvinenko hadde til å begynne med symptomer på alvorlig gastroenteritt, deretter på en septisk tilstand av usikker årsak. Han ble behandlet på et engelsk universitetssykehus, likevel ble årsaken funnet først etter at han hadde blitt kritisk syk. Døde i London etter ca. 3,5 ukers opphold på ett av Englands fremste sykehus, viser seg å være kontaminert med radioaktivt materiale i mage/tarm traktus. Aktualiserer problemstillingen mht intern kontaminering, som er svært vanskelig å oppdage med mindre man mistenker dette (vanlig Geigerteller måling gir ikke utslag).

25 x Sievert (Sv) totaldose Kromosom analyse (lymfocytter) ESTIMAT AV STRÅLEFARE 10 Sv 1 Sv 100 msv 10 msv 1 msv 100 μsv Tekniske målinger av radio aktivitet som doserate SVÆRT FARLIG! SANNSYNLIG FARLIG FOR NOEN KAN VÆRE FARLIG? (USIKRE DATA) SANNSYNLIG UFARLIG Perifere blodceller (lymfocytter) Tidlige symptomer Grå sone: Ingen Mistanke Ingen Målinger? 10 μsv 1 μsv

26 Beskyttelse og Behandling: Stråling fra ekstern punktkilde.

27 Effekt av tid og avstand på mottatt stråledose Reduksjon av stråledose i % 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0 Tidskurven Mottatt dose i msv hvis det måles 1 Sv (1000 msv) 1 m fra strålekilden Avstandskurven Minutter konstant avstand Meter fra kilden konstant tid % ,3 4,0 2,8 2,0 1,6 1,2 1,0 % Reduksjon av stråledose med tid eller avstand Reduksjon av stråledose i % 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 30m 0,1%, 100m 0,01%, 300m: 0,001%

28 Betydningen av tid for mottatt stråledose. Total mottatt dose er doseraten multiplisert med antall timer eller fraksjon av time. Regneeksempel: Å oppholde seg 2 timer i et område hvor doseraten er 500 mgy/time gir en radioaktiv totalbelastning på (500 mgy x 2), dvs. 1 Gy (som er en uakseptabel dose). Opphold i 10 min gir en belastning på (500 mgy x 10/60), dvs ca 83 mgy (som er innenfor internasjonalt anerkjente grenser ved livreddende eller katastrofehindrende arbeid).

29 150 m: 5 msv/t 100 m: 10 msv/t 45 m: 50 msv/t 32 m: 100 msv/t 1 m fra strålekilden: 100 Sv/t 10 m fra strålekilden: 1 Sv/t Ved reaktorhavari: Er man nær nok til at direkte stråling er farlig? Eller skal man bare bekymre seg over radioaktivt støv/partikler?

30 Beskyttelse og Behandling: Stråling fra radioaktivt støv partikler nedfall generelt.

31 Egenbeskyttelse i akuttfasen ved radioaktivt nedfall (stol ikke helt på bærbare måleapparater). Holde seg innendørs (hus, bil) med vinduer lukket og ventilasjonsanlegg avslått beskytter svært godt mot at radioaktivt nedfall (støv, partikler) kommer på, eller inn i, kroppen. Strålingsintensiteten av det som faller ned på tak og vegger er neppe farlig på kort sikt. Bevege seg ute til fots: Regnfrakk m hette, støvler og munnbind (sykehus/industri) beskytter rimelig bra mot nedfall. Utsiden av ytterklær må regnes som forurenset med radioaktivitet eventuelt behov for dekontaminering. Ikke røyke/drikke/spise, dvs ingenting som kan føre radioaktivt materiale inn i munnen. Hvis eksponert for nedfall uten beskyttelse: Klær/sko av og i plastpose (om mulig utendørs), deretter grundig dusj og hårvask og nye rene klær. Når det blir mulig, kan måling av radioaktivitet på klærne si noe om graden av eksponering. Profesjonell dekontaminering tar tid og krever utstyr: Må forbeholdes de som mest sannsynlig er sterkt kontaminert med radioaktivt materiale.

32 Dekontaminering må tilpasses medisinsk tilstand, sannsynlig agens og praktisk gjennomførbarhet Minimums- eller livreddende dekontaminering: Fjerne all bekledning inkludert sko, eventuelt også (fuktig) langt hår og skjegg. Fjerner mesteparten av radioaktiv overflateforurensing, kan gjøres uten annet utstyr enn egnet saks/kleskutter. Hypothermi i kalde omgivelser! I tillegg overflatespyling med rikelig kaldt/lunkent vann. Ytterligere fjerning av radioaktivt materiale. Brannvesenet kan spyle. Hypothermi i kalde omgivelser! I tillegg helkropps/hår/skjegg innsåping og avspyling Løsner støv og partikler enda bedre, og gir bedre kontroll med rensing av hår og hud. Krever dekontamineringsfasiliteter. Ideelt sett bør personer som gjennomgår dekontaminering undersøkes med geigerteller etterpå for å kontrollere at alt radioaktivt materiale på kroppsoverflaten er borte.

33 Beskyttelse og Behandling: Medisinsk behandling av personer som er eksponert for helsefarlige stråledoser.

34 Medisinsk behandling Ekstern bestråling: Ingen spesifikk behandling, både eventuelle symptomer, skader og organsvikt behandles etter vanlige medisinske retningslinjer. Visse laboratorieprøver kan i løpet av de første 2 dagene gi en indikasjon på stråledosen, men gir utslag bare ved store stråledoser. Behandling foregår initialt på lokalt sykehus (konferering med CBRNe-senteret), flytting til spesialavdelinger etter behov. Intern bestråling: Ingen spesifikk behandling, men skadene kan reduseres hvis man kan hindre at det radioaktive materialet tas opp fra tarmen og tas opp i vev. Noen motgifter binder seg til radioaktive isotoper og øker utskillelsen fra kroppen (kortere eksponeringstid for organismens celler). Behandlingen varierer med type radioaktivt stoff derfor viktig å vite hvilke radioaktive isotoper personene har fått i seg.

35

36 For de som ønsker mer info om CBRN medisin (det hette NBC-medisin tidligere) Håndboken i søkbar versjon: Inn på Helsebiblioteket Velg Retningslinjer Velg Nettbaserte norske retningslinjer Velg NBC-metodebok

NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan

NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan Morgenmøte OUS Ullevål 16 februar 2012 NBC medisin: Hva, Hvorfor og Hvordan Helge Opdahl, overlege, dr. med. Nasjonalt Kompetansesenter for NBC medisin Oslo Universitetssykehus, Ullevål NBC N: Nuclear

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Hva blir annerledes ved CBRN hendelser?

Hva blir annerledes ved CBRN hendelser? Hva blir annerledes ved CBRN hendelser? Fakta, forståelse og praktiske aspekter Skandinavisk akuttmedisin Gardermoen 21 mars 2012 Helge Opdahl, overlege, dr. med. Nasjonalt Kompetansesenter for NBC medisin

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

CBRNe CBRNe og og helsevesenet

CBRNe CBRNe og og helsevesenet CBRNe CBRNe og og helsevesenet NBC senteret NBC SENTERET Startet 2003, nytt oppdragsbrev 2007 Helsedirektoratet er oppdragsgiver Rådgiver ved behandling av forurensede pasienter 1 senterleder, 2 C leger,

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

HÅNDBOK I NBC MEDISIN. Versjon 3. NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål. Januar 2012

HÅNDBOK I NBC MEDISIN. Versjon 3. NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål. Januar 2012 HÅNDBOK I NBC MEDISIN Versjon 3 NBC-senteret, Akuttmedisinsk avdeling, OUS, Ullevål Januar 2012 Foreløpig pdf-fil. Denne vil bli erstattet av en fil med bedre søkbarhet i løpet av få måneder 0 1 FOR KORTFATTET

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Atomtrusselen i Nord-Norge

Atomtrusselen i Nord-Norge StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II) Hvorfor? Hindre at skadelige agens fortseler å skade pasienten Hindre at skadelige agens fra pasienten forårsaker sekundær skade av andre Når skal man rense? Pasienter som er kontaminerte med Væske aerosoler

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern

Strålevernberedskap i helsevesen. Alicja Jaworska Statens strålevern Strålevernberedskap i helsevesen Alicja Jaworska Statens strålevern Orienterings-og diskusjonsmøte for sentrale strålevernansvarlige, Gardermoen 9.11.2007 Stråleberedskap er forskjellig fra andre typer

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle

Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Strålevern Hefte 14: Pasientbehandling ved strålingsulykker Tanum, Reitan. Bruland, Hjelle Pasientbehandling ved strålingsulykker En kortversjon. (Tanum, Reitan, Bruland, Hjelle) Skadestedet: Livreddende

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998. G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern Pasientbehandling JLJ G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle Statens strålevern Strålevern - HEFTE 14 ISSN 0804-4929 Januar 1998 Forsvarets overkomando Siinitétsstaben Utgiven Statens Strålevern,

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

StrålevernInfo 11 99

StrålevernInfo 11 99 StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006 LCN 543. SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. S11M003 ph 6.865 IUPAC ph Standard

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. S11M003 ph 6.865 IUPAC ph Standard Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling

Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Måling av stråledoser fra pasient etter ablasjonsbehandling Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Måle hva?? Skal pasienten måles før utreise? Og hvorfor skal dette gjøres? Hvordan måle?

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 FASIT oppgave 8 Den 7. april 1989 sank den sovjetiske u-båten Komsomolets i nærheten av Bjørnøya. Da u-båten sank inneholdt den 3,1 10 15 Bq av Cs-137 og 2,8 10

Detaljer

HÅNDBOK I NBC MEDISIN

HÅNDBOK I NBC MEDISIN HÅNDBOK I NBC MEDISIN (Versjon 2 kun elektronisk utgave) Nuclear (Nukleær - stråling) Biological (Biologisk mikroorganismer/toksiner) Chemical (Kjemisk giftige/skadelige agens) Utgitt av Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R10 : BRA110 Strålefysikk og strålevern : Skriftlig eksamen

Detaljer

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. LZV-402-886.116 Magnesium perchlorate, Drying Agent

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. LZV-402-886.116 Magnesium perchlorate, Drying Agent Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen Nybilanatomi Paramedic / Trafikkulykkesforsker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ulykkesgransker Statens Havarikommisjon for Transport Bilens konstruksjon og passiv sikkerhet Har det noen betydning for

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen 1 PREHOSPITAL BEREDSKAP I HELSE BERGEN «Kompetanseløft til kommunal beredskap»

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Avvikshåndtering i diagnostikk

Avvikshåndtering i diagnostikk - Workshop - Avvikshåndtering i diagnostikk Novembermøte 2012 Gardermoen, 12.11.2012 Bakgrunn Mangelfull håndtering og oppfølging av nestenhendelser og avvik innen diagnostikk Hvordan vet vi det? Kunnskap

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning.

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Antigraffiti Artikkelnummer 203990 Nasjonal produsent/importør Foretak PROFF Norge AS Adresse Hegdal Postnr./sted

Detaljer

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1 FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den

Detaljer

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

HMS-DATABLAD. Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket. Del 2: Fareidentifikasjon

HMS-DATABLAD. Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket. Del 2: Fareidentifikasjon Side: 1 Utarbeidelsesdato: 13/11/2012 Revisjonsdato: 10/05/2013 Revidert utgave nr.: 3 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: 1.2. Relevante,

Detaljer

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner

Detaljer

Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE

Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Informasjon fra Institutt for energiteknikk Høsten 1999 satte offentligheten søkelys på hva Institutt for energiteknikk på Kjeller slipper ut gjennom

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10)

REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10) REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Oksygeneffekt Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 28/08/2007 Internt nr: Erstatter dato: Enviro Glassrent

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 28/08/2007 Internt nr: Erstatter dato: Enviro Glassrent 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av PRIDE CHESS AS HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Rengjøringsmiddel. Nasjonal produsent/importør Foretak Viking

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: KONTAKT PRF 7-78 Dato: 10/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3 356

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Produkttype Produktet er en stoffblanding. Farlige stoffer Kjemisk navn Kons% EC-nr CAS-nr Symbol R-setninger AN

Produkttype Produktet er en stoffblanding. Farlige stoffer Kjemisk navn Kons% EC-nr CAS-nr Symbol R-setninger AN HMS - DATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn NORDEX EXOTOL Artikkel nr 30610 30615 Anvendelse/produkttype Leverandør Universalrengjøringsmiddel Nilfisk-Advance AS Adresse

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN 1892402, 1892403, 1892404 SCANIA OIL STO 1:0 High Performance Axle 75W-140 Nasjonal produsent/importør Foretak Scania CV AB Postnr./sted

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Utslipp av radioaktive emner

Utslipp av radioaktive emner Utslipp av radioaktive emner Utfordringer Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Alt var enklere ( bedre?) før Før ny strålevernlov ( i år 2000 ) og dertil hørende Strålevernforskrift (

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer