Radon i arealplanlegging.

Transkript

1 Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde,

2 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer som er ustabile. Atomet sender ut stråling (α, β, γ) for å bli mer stabilt. Når et atom har sendt ut stråling, omdannes atomet til et nytt atom et nytt grunnstoff..

3 Radon Uran sender ut stråling og omdannes til nytt grunnstoff. Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid. Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid. Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene

4 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann fra borebrønn Bygningsmaterialer Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli

5 Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid høy og varierer fra Bq/m 3. Alltid potensial for radonproblem. Byggkonstruksjonen er viktig: Utettheter Trykkforskjell Vinter og skorsteinseffekten. Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli

6 Eksempler på inntrengningsveier for radon fra byggegrunnen 1. Krypskjøt mellom vegg og gulv 2. Utettheter rundt rørgjennomføringer 3. Utettheter rundt sluk 4. Utettheter rundt lensesjakter/ rensebrønn 5. Utettheter rundt rør for ledninger 6. Sprekker i grunnet f.eks. setningsskader. 7. Lekkasje gjennom utette bygningsmaterialer (bl.a. lettklinkerblokker).

7 Radonkilde - Husholdningsvann Særlig vann fra borebrønner i fast fjell kan i enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til radonkonsentrasjonen i inneluft. Hovedproblem: Uranrike granitter Høye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebrønner. Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radonøkning i inneluft på 100 Bq/m 3. Først og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig stråledose. Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/l. Drikkevannsforskriften (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander): 100 Bq/l. Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli

8 Radonkilde - Husholdningsvann (Strand & Lind, 1992)

9 Radontrygge byggeråstoffer Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Strålevernet samarbeider om å utrede/utvikle en standardisert målemetodikk for dokumentasjon og klassifikasjon av byggeråstoffer mht. radon. Formål: Unngå at tilslagsmateriale blir brukt på en slik måte at det bidrar til økt konsentrasjon av radon i inneluft og derved bidrar til helseskader i befolkningen.

10 Radon Uran sender ut stråling og omdannes til nytt grunnstoff. Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid. Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid. Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene

11 Skader ved alfapartikkelstråling Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene med alfapartikler. Alfapartikler - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi. Stor skade i cellen(e) som treffes. En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle. Skadesannsynlighet er derfor lineært avhengig av antall alfapartikler.

12 Studier av radon og lungekreft Årsak til lungekreft blant gruvearbeidere. Tre større fellesstudier ( ) viste en lineær sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, også ved lave nivåer dvs. i den allmenne befolkningen. fellesstudiene korrigerte for bl.a. røykevaner. de tre fellesstudiene samsvarer godt. Gruvedata og fellesstudier gir et overveldende vitenskapelig materiale for at radoneksponering gir økt risiko for lungekreft.

13 Radon og røyking Lungekreftrisiko før 75 års alder Radonkonsentrasjon i boligen (Bq/m 3 ) Ikke- røykere (life-long nonsmokers) 4/1000 5/ /1000 Røykere (cigarette smokers) 100/ / /1000 Kilde: Darby S, Hill D, Auvinen A, et al: Radon in homes and risk of lung cancer: Collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies. BMJ 330:223, 2005

14 RR Frekvens (antall) Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot målinger) 3,5 3 2,5 2 1, Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) I Norge dør ca. 300 mennesker årlig hvor radon er medvikende årsak. Relativ risiko øker proporsjonalt med radoneksponering uten en bare nedre de høye terskelverdi. nivåene Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Radonnivåene i norske boliger er lognormalt fordelt. Ca. 70 % av radondødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m 3. For å redusere antallet krefttilfeller fra radon vesentlig, må derfor alle radonnivåer senkes; ikke De fleste bor ved lave eller moderate nivåer. Dette gjelder alle kategorier bygninger og lokaler (arbeidsplasser, skoler, barnehager).

15 Strålevernets anbefalinger for radon Strålevernet publiserte anbefalinger for radon ( ): Alle bygninger bør ha så lave radonverdier som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrensverdi på 200 Bq/m 3 Se StrålevernInfo 25:09:

16 Radon og arealplanlegging

17 Hva gjør et område ekstra radonutsatt? Grunnen består av mye alunskifer og/eller uranrik granitt: Mye uran medfører mye radon. Grunnen består av mye løsmasser med høy permeabilitet: Medfører at radon kan frigis til jordluft. Øker transport av radon med jordluft. Høy radonfare Rn Lav radonfare Høy radonfare Oppsprukket granitt, uranrik Rn Marin leire Rn Rn Sand/grus

18 Hvilke hjelpemidler finnes? Kartlegginger av radon i inneluft Alunskiferkart Aktsomhetskart Urankart - flymålinger av gammastråling Berggrunnskart Løsmassekart

19 Kartlegging: Radon i inneluft Kartlegging av radon i inneluft kan brukes, men: Sier ikke noe om ubebygde områder. Vanskelig å sette klare generelle kriterier. Gir informasjon. Fortetting av områder. Oppdage særlig utsatte områder.

20 Kartlegging av radon i inneluft STATENS STRÅLEVERN ANBEFALER Dersom det innenfor et begrenset område enten er: én eller flere boliger med særlig høyt radonnivå, eller uvanlig høy andel boliger med radonnivå over 200 Bq/m 3, anbefales det å ta hensyn til radon i planarbeidet. KILDER Kartlegginger av radon i inneluft i samarbeid med Statens strålevern ( ): /publikasjoner Kommuner kan også få resultater fra Strålevernets radondatabase ved henvendelse.

21 10 km, N>10, % > 200Bq/m 3 5 km, N>10, % > 200Bq/m 3

22

23 Alunskiferkart

24 Eksempel alunskifer Alunskifer Rn > 400 Bq/m < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Høyest tettet av målinger over 200 Bq/m 3 i området med alunskifer. Radon (Bq/m 3 ) Andel boliger over gitt radonkonsentrasjon (%) På alunskifer På alle andre bergartstyper ,6 Basert på data fra GEOS-prosjektet

25 Alunskiferkart STATENS STRÅLEVERN ANBEFALER Der det finnes alunskifer anbefales det å ta hensyn til radon i planarbeidet. KILDER Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens strålevern har gitt ut alunskiferkart: Innsynsløsning (WMS): Pdf-versjon med veiledning:

26 Andre uran-/radiumrike bergarter Bergart Aktivitetskonsentrasjon av radium-226 (Bq/kg) Normal granitt Uranrik granitt Gneis Dioritt 1-10 Sandstein 5-60 Kalkstein 5-20 Skifer Alunskifer fra: - midtre kambrium øvre kambrium nedre ordovicium Alunskiferrik jord Morenejord Leire Sand og silt 5-25

27 Andre uran-/radiumrike bergarter KILDER Norges geologiske undersøkelse har aktuelle berggrunnsgeologiske kart: Innsynsløsning (WMS):

28 Løsmasser

29 Løsmasser Radonproblem fra løsmasser kan rangeres fra høy til lav som følger: 1. Breelvavsetning (esker, delta og terrasser) og randmorener avsatt i vann 2. Elveavsetninger (elvesletter og delta) 3. Bunn- og randmorener avsatt over vann 4. Hav- og fjordavsetninger (marin leire)

30 Eksempel løsmasser Rn i inneluft Radonproblemer i områder med løsmasser: Rn > 400 Bq/m < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Løsmasse Breelvavsetning (høy permeabilitet) Elveavsetning (moderat/høy permeabilitet) Marin leire (lav permeabilitet) Fjell

31 Løsmasser eksempel fra et ekstremområde De aller høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft i Norge er målt i hus som står på permeable masser Prosjekt 1996/97 89 boliger Årsmiddelverdier: Maks Bq/m 3 Min 214 Bq/m 3 Snitt 4340 Bq/m 3 Median 2270 Bq/m 3

32 Løsmasser KILDER Norges geologiske undersøkelse har aktuelle løsmassekart (kvartærgeologiske kart): Innsynsløsning (WMS):

33 Urankart flymålinger av gammastråling KILDER Norges geologiske undersøkelse har kart over uranandel i grunnen basert på flymålinger for området rundt Oslofjorden og Vestlandet.

34 Flymålinger NGU har hatt ansvar for å gjennomføre geofysiske flymålinger langs hele vestlandskysten. Først og fremst gjort i forbindelse med leting etter olje og gass. Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU)

35 Urankart flymålinger av gammastråling

36 Aktsomhetskart KILDER Aktsomhetskart for radon over Østlandet, utgitt av Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens strålevern, finnes her: onfare/ Aktsomhetskartene finnes i to varianter

37 Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Strålevernet laget aktsomhetskart for radon. Høy radonfare Moderat radonfare Disse kartene dekker kun området rundt Oslofjorden. Tilgjengelige på NGU sine internettsider Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemområder, men kan indikere et område.

38 Områder med radioaktivt avfall Det finnes områder hvor menneskelig aktivitet har oppkonsentrert naturlig radioaktivitet. Slike områder kan være utsatt for radon. Eksempler er slagghauger fra tidligere gruvedrift og deponier av alunskifer.

39 En nettbasert veileder for kommunale saksbehandlere innen planlegging og miljøforvaltning som Sier hva kommunen som myndighet kan beslutte og hvordan oppgavene kan løses Forteller hva kommunen skal gjøre av lovpålagte oppgaver Samler alt lovverk og alle fagområder under Miljøverndepartementet på ett sted Gir også veiledning om radon som hensyn i arealplanlegging.

40 Kommunens plikter I arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og i kommuneplaner og reguleringsplaner er radon ett av hensynene kommunen må ta. Å ta hensyn til radon vil si å vurdere om et planområde er radonutsatt og om nødvendig knytte krav til, eller sette begrensninger for, bruken av området.

41 Kommunens plikter II Kommunen har også andre viktige oppgaver når det gjelder radon, blant annet i forbindelse med miljørettet helsevern i skoler og barnehager, krav til radon og forebyggende radontiltak i byggeregelverket og det å ha oversikt over helseinnvirkende faktorer i kommunen. Strålevernforskriften, som Statens strålevern forvalter, stiller også krav til radon i skoler, barnehager og utleieboliger.

42 Kommunen kan stille krav Kommunen kan stille krav til nødvendige tiltak. Dette kan for eksempel være: Krav til bygningsmessige radonforebyggende tiltak. Krav til nærmere undersøkelser før et område bygges ut.

43 Kommunen kan stille krav Ved å ta hensyn til radon i byggeprosessen og gjøre forebyggende tiltak, vil man i de aller fleste tilfellene kunne hindre at radon trenger inn i et bygg. I helt spesielle tilfeller kan imidlertid et område være så utsatt for radon at det er aktuelt for kommunen å la være å legge ut arealet til utbygging. Ved høy fare for radon i noen områder er det viktig å vurdere alternative plasseringer av fremtidige utbyggingsområder ved revisjon av kommuneplan. Dersom to områder for boligbygging ellers står likt, kan kommunen velge å legge ut det området som er minst radonutsatt.

44 Miljøkommune.no Eksempel på kommuneplan

45 Miljøkommune.no Eksempel på kommuneplan

46 Miljøkommune.no Eksempel på reguleringsplaner I Miljøkommune er det gitt en rekke eksempler på forskjellige situasjoner der områdene er radonutsatt og hvilke bestemmelser (hjemlet i 12-7) som kan knyttes til det radonutsatte området

47 Takk for meg!