NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN ISSN

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK 1983 HEALTH STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet Fødsler Helseinstitusjoner Helsepersonell Hjemmesykepleie

4 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 1983 er en samlepublikasjon som inneholder oversiktstabeller for helsepersonell, helseinstitusjoner og helseforhold. PA grunnlag av regnskapsutdrag fra de enkelte sykehus og sykehjem er det satt opp tabeller som viser driftsutgiftene etter utgiftenes art for ulike typer av institusjoner. Videre inneholder publikasjonen tabeller over personale og pasienter i hjemmesykepleien, tabeller over svangerskapsavbrudd, meldepliktige sykdommer og dødelighet. For de fleste områder som dekkes av denne samlepublikasjonen har Statistisk Sentralbyrå tidligere sendt ut mer detaljerte tall. Detaljerte opplysninger om de somatiske institusjoner, de psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede er offentliggjort i publikasjonen NOS B 505 Helseinstitusjoner Detaljerte tabeller over dødsfall og dødelighet er offentliggjort i publikasjonen NOS B 509 Dødsårsaker For helsepersonell er detaljert statistikk gitt i publikasjonen NOS B 502 Helsepersonellstatistikk Konsulent Lita Holan og førstesekretærene Solveig Haakonsen og Helga Flo har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. mars 1985 Arne Wien Gerd Skoe Lettenstrom

5 PREFACE The present survey publication, Health Statistics 1982 contains statistics on public health personnel, health institutions and health conditions. For somatic and psychiatric hospitals, etc., data on working expenses by category of expenses and type of institution are given in separate tables. Further, this publication shows tables for home-nursing, legal abortions, diseases and mortality. Details on somatic and psychiatric hospitals and nursing homes, and institutions for mentally retarded, have been published in NOS B 505 Health Institutions Detailed tables on causes of death and mortality have been presented in the publication NOS B 509 Causes of Death More detailed statistics on physicians, dentists and nursing personnel are given in NOS B 502 Statistics on Health Personnel The publication has been prepared by Ms. Lita Holan, Ms. Solveig Haakonsen and Ms. Helga Flo. Central Bureau of Statistics, Oslo, 28 March 1985 Arne Bien Gerd Skoe Lettenstrom

6 INNHOLD Side Tabellregister ,0 *************************************** 4 Tekstdel 1. Helsepersonell og helseinstitusjoner * * OOOOOOOOO 1.1. Grunnlag for statistikken ,0 040 *... el ei OOOOOOOO Merknader til tabellene Driftsutgifter og inntekter ved sykehus og sykehjem We 2.1. Grunnlag for statistikken De enkelte regnskapsposter OO 4 OOOOO 3. Hjemmesykepleien OOOOOOO 0 OOOOOO Helseforhold V* * OOOOO Meldepliktige sykdommer O. OOO O OO e 0 OOOOOOO 01, Helseforhold ellers 4 00$ 0, OOOOOOO 0 OOOOOO 0 5. Svangerskapsavbrudd, fødsler og perinatal dødelighet OOOOO * 6. Dødelighet og dødsårsaker , Grunnlag for statistikken... OOOOOO O 6.2. Den statistiske klassifikasjon OO OOO.004,41 OOOOOO O 7. Noen hovedresultater 7.1. Helsepersonell 0 % Helseinstitusjoner 7.3. Hjemmesykepleien OOOOOOO 7.4. Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer 60, Meldte tilfelle av kreft OOOOOOO 7.6. Svangerskapsavbrudd 4,6 OOOOOOOO Dødsfall og dødelighet OOOOO Dødsårsakene OOOOOOOO O OOOOO 4006 OOOOO Tekst på engelsk , OOOOO.4101,000 OOOOOO i OOOOOOO OOOOOOOOOO Tabelldel OOOOOO OOOOO Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet... OOOO OOOOOOO 126 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) OOOOO W 133 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Brudd i den loddrette serien

7 CONTENTS Page Index of tables 10 Text 1. Health personnel and health institutions Statistical basis Comments to the tables Operating expenditure and receipts in somatic hospitals and nursing homes Statistical basis Categories of expenditure and receipts Home-nursing Health conditions Notifiable diseases Other health conditions Legal abortions, births and perinatal mortality General mortality and causes of death Statistical basis The statistical classification Some main results Health personnel Health institutions Home-nursing Notified infectious diseases Notified cases of neoplasms Legal abortions Deaths and mortality Causes of death 26 Tables 27 Publications Previously issued on the subject 126 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 133 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable.. Data not available : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed --- Break in the homogeneity of a vertical series

8 7 TABELLREGISTER HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER 1. Yrkesaktivt helsepersonell i forskjellige personellgrupper, etter næringsgruppe Helsepersonell og apotek. Fylke Yrkesaktive leger i alt, primærleger og godkjente spesialister. Antall og innbyggere pr. lege. Fylke Helseinstitusjoner etter institusjonstype Plasser i somatiske sykehus og sykehjem mv, etter institusjonstype. Fylke. 31. desember , Plasser i psykiatriske institusjoner og avdelinger. Fylke. 31. desember Plasser i internatinstitusjoner og daghjem for psykisk utviklingshemmede. Fylke. 31. desember Plasser, belegg og personale ved ulike typer helseinstitusjoner Personale og godkjente stillinger ved helseinstitusjoner, etter institusjonstype og personellgruppe Personale ved somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype og personellgruppe 31. desember Personale i psykiatriske institusjoner og avdelinger, etter personellgruppe. 31. desember Personale i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, etter institusjonstype og personellgruppe. 31. desember Side DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM 13. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av helseinstitusjoner kr..., Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av sykehus kr Driftsutgifter etter art ved ulike typer av sykehus. Prosent Prosentvis økning i driftsutgiftene ved ulike typer av sykehus fra 1982 til HJEMMESYKEPLEIEN 17. Pleiepersonale i hjemmesykepleien. Fylke. 31. desember Pasienter i hjemmesykepleien etter kjønn og alder. Fylke Pasienter i hjemmesykepleien pr innbyggere. Fylke Besøk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien. Fylke HELSEFORHOLD 21. Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer, etter kjønn, alder og diagnose Registrerte tilfelle av smitteforende tuberkulose, etter lokalisasjon Registrerte tilfelle av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose, etter kjønn og lokalisasjon Registrerte nye tilfelle av smitteforende tuberkulose, etter kjønn og alder , Registrerte Rye tilfelle av smitteforende tuberkulose pr innbyggere i ulike aldersgrupper Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose. Fylke Nye tilfelle av kreft diagnostisert i hvert av årene , etter kjønn og primærsete Folketannrøkt. Fritt klientel og ferdig behandlede pasienter, etter alder/fylke Folketannrøkt. Behandlinger etter pasientenes alder/fylke

9 8 Side HELSEFORHOLD (forts.) 34. Apotekenes omsetning. Fylke Mill.kr Norsk Medisinaldepots omsetning av spesialiteter SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET 36. Utforte svangerskapsavbrudd. Kvinnens bostedsfylke Utforte svangerskapsavbrudd i prosent av levendefødte og pr kvinner år. Kvinnens bostedsfylke Begjæringer om svangerskapsavbrudd og utforte svangerskapsavbrudd. Behandlingsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter kvinnens bosted i eller utenfor behandlingsfylket Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens ekteskapelige status/alder. Utforte svangerskapsavbrudd pr kvinner og levendefødte pr kvinner Utforte svangerskapsavbrudd pr kvinner år. Gruppering etter ekteskapelig status. Bostedsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter tidligere fødte barn. Bostedsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter metode brukt ved inngrepet. Behandlingsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter svangerskapets varighet og kvinnens alder Fodte i institusjon. Prosent. Fylke Fødte etter fosteralder og fødselsvekt Fødte etter barnets nummer. Fylke Fødte og registrerte komplikasjoner ved svangerskap og fødsel. Morens bostedsfylke Mødredødeligheten ved svangerskap, fødsel og i barselseng Dødeligheten omkring fodselen og i første leveår Dødfødte og døde i første leveuke, etter fødselsvekt DØDELIGHET OG DØDSARSAKER 52. Døde etter kjønn, ekteskapelig status og alder Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Dødsfall etter dødssted og årsak Dødsfall etter diagnosegrunnlag og årsak Dødsfall av svulster etter diagnosegrunnlag Dødsfall etter dødsmåned og årsak Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder Dødsfall i ulike aldersgrupper blant menn og kvinner, etter årsak. Pr dødsfall Dødsfall av 'ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Prosent Dødsfall blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter diagnose registrert som A: Underliggende årsak eller B: Medvirkende årsak Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter årsak. B-listen. Døde pr innbyggere Dødsfall omkring fødselen og i første leveår, etter årsak

10 9 DØDELIGHET OG DODSARSAKER (forts.) 64. Perinatal dødelighet etter årsak Dødeligheten i første leveår etter årsak Dødsfall blant barn 1-14 år, etter kjønn og årsak Dødsfall av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, kjønn og alder Dødsfall og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, blant menn og kvinner i ulike al ersgrupper. Døde pr innbyggere d Dødsfall av ondartede svulster, etter primersete, kjønn og alder Dødsfall og dødelighet av svulster, etter primærsete Dødeligheten av ondartede svulster, etter primersete, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde pr innbyggere Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap Dødsfall ved ulykker og skader, etter ulykkens ytre årsak ,a 0004, 44 0* Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter de dødes alder og ulykkens ytre årsak e t Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter ulykkessted og årsak Dødsfall ved yrkesulykker og ikke-yrkesulykker, etter kjønn, alder, enkelte årsaker og ulykkessted meow.* Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap, etter skadens art og ulykkens re yt årsak Drukningsulykker etter de dødes kjønn og alder Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Dødsfall ved ulykker og selvmord, etter de dødes ekteskapelige status, kjønn ug alder * W Selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Selvmord etter dødsmåte Beregnet folkemengde etter kjønn og alder eeeeeae 125 Side

11 1 0 INDEX OF TABLES HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS 1. Economically active health personnel, by personnel category and activity group Health personnel and pharmacies. County Economically active physicians, total, with general practice and certified specialists. Number and inhabitants per physician. County Health institutions by type of institution Beds in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution. County. 31 December Beds in psychiatric institutions and departments. County. 31 December Beds in in-patient institutions and day nurseries for mentally retarded. County. 31 December Beds, patient population and personnel in different types of health institutions Personnel and approved posts in health institutions, by type of institution and category of personnel Personnel in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution and category of personnel. 31 December Personnel in psychiatric institutions and departments, by category of personnel. 31 December Personnel in institutions for mentally retarded, by type of institution and category of personnel. 31 December Page OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES 13. Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals etc kroner Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals kroner Operating expenditure by category for various types of hospitals. Per cent Percentage increase of operating expenditure for various types of hospitals from 1982 to HOME-NURSING 17. Nursing personnel in home-nursing. County. 31 December Patients in home-nursing by sex and age. County Patients in home-nursing per population. County Visits paid and patients treated in home-nursing. County HEALTH CONDITIONS 21. Summarily notified cases of infectious diseases Summarily notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases Individually notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases, by sex, age and diagnosis Notified cases of bacillary tuberculosis, by site Notified cases of bacillary and non-bacillary tuberculosis, by sex and site Notified new cases of bacillary tuberculosis, by sex and age Notified new cases of bacillary tuberculosis per population, by age Cases of bacillary tuberculosis registered. County New cases of cancer diagnosed in each of the years , by sex and primary site Public dental care. Total patients and treated patients, by age/county Public dental care. Treatments by age of patients and by county

12 11 Page HEALTH CONDITIONS (cont.) 34. Sales by pharmacies. County Million kroner Sales of specialities by Norsk Medisinaldepot LEGAL ABORTIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY 36. Induced legal abortions. Woman's county of residence Induced legal abortions as percentage of live births and per women years. Woman's county of residence Requests for abortion and induced legal abortions. County of occurence Induced legal abortions by residence of woman compared to the county of occurrence Induced legal abortions by marital status/age. Induced legal abortions per women and live births per women Induced legal abortions per women years, by marital status. County of residence Induced legal abortions by number of previous births. County of residence Induced legal abortions by method of abortion. County of occurrence Induced legal abortions by weeks of gestation and age of woman Births in institutions. Per cent. County Births by gestational age and birth weight Births by parity. County Births and registered complications of pregnancy and childbirth. County of residence of mother Maternal mortality Perinatal and infant mortality Stillbirths and infant deaths 0-6 days, by birth weight GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH 52. Deaths by sex, marital status and age Specific death rates by sex and age Deaths by place of death and cause Deaths by diagnostic evidence and cause Deaths from neoplasms by diagnostic evidence Deaths by month of death and cause Deaths by sex, age and cause , Deaths by sex, age and cause. Per deaths Deaths by sex, age and cause. Per cent le Deaths by sex, age and diagnosis, registered as A: Underlying cause or B: Associated 62. Sex and age specific death rates, by cause. B-list. Deaths per population Perinatal and infant deaths, by cause

13 12 GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH (cont.) 64. Perinatal mortality by cause Infant mortality by cause Deaths among children 1-14 years, by sex and cause Deaths from cardiovascular diseases, by diagnosis, sex and age Mortality from cardiovascular diseases, by diagnosis Sex and age specific death rates from cardiovascular diseases, by diagnosis. Deaths per population Deaths from malignant neoplasms, by primary site, sex and age Deaths and death rates from neoplasms, by primary site Sex and age specific death rates from malignant neoplasms, by primary site. Deaths per population Deaths from accidents, suicide and homicide Deaths from accidents by external cause Deaths from accidents by sex, age and external cause Deaths from accidents by place of occurrence, sex and external cause Deaths from occupational and non-occupational accidents, by sex, age, selected causes and place of occurrence Deaths from accidents, suicide and homicide, by nature of injury and external cause Accidental drowning by sex and age Deaths from road traffic accidents by sex and age Deaths from accidents and suicide, by marital status, sex and age Sex and age specific suicide rates Suicide by method Estimated population by sex and age Page

14 13 1. HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER (TABELLENE 1-12) 1.1. Grunnla_g_fo statistikken Tabellene over helsepersonell bygger dels på årsberetningene fra de offentlige legene, dels på registerdata og dels på oppgaver gitt av de enkelte helseinstitusjoner. Fra og med 1978 er tallene i tabell 2 hentet fra registre når det gjelder leger og tannleger, fra 1981 også for pleiepersonell. For ergoterapeuter bygger tallene på oppgaver fra institusjonene over ansatt personell og på legenes oppgaver over helsepersonell utenfor institusjon. Mer detaljert statistikk over helsepersonell blir gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. Statistikken over sykehus og sykehjem bygger på årsoppgaver fra de enkelte institusjoner. Fra og med 1977 gir psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede årsoppgaver som svarer til dem som gis for de somatiske institusjonene. Detaljerte tabeller for de somatiske og psykiatriske institusjonene og institusjoner for psykisk utviklingshemmede blir gitt i publikasjonen Helseinstitusjoner. 1.. Merknader til tabellene Tabellene 6-7 gjelder plasser i ulike typer av institusjoner under psykisk helsevern og helsevern for psykisk utviklingshemmede. Det er tatt med oppgaver over psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, men disse er også med i tabellen for de somatiske institusjonene. I tabellene som gjelder institusjoner for psykisk utviklingshemmede er tatt med plasser på daghjem, men ikke dagplasser ved internatinstitusjoner. I tabellene over personale ved de ulike typer helseinstitusjoner gjelder tallene ansatte ved utgangen av året. For hver personellgruppe er det gitt tall for heltidsansatte og deltidsansatte. For noen av gruppene må en regne med at personer som har to deltidsjobber kan were med i statistikken to steder. 2. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM (TABELLENE 13-16) 2.1. Grunnla for statistikken Regnskapstallene i tabellene bygger på de årsregnskaper helseinstitusjonene har sendt Helsedirektoratet med gjenpart til Statistisk Sentralbyrå. Som statlige institusjoner er regnet både statseide institusjoner og institusjoner med statsstøtte (jf. trygdebudsjettet og trygdekontorenes kontoplan). I gruppen regionsykehus er, som tidligere, tatt med Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim og Sentralsykehuset i Tromso. I regnskapstallene for Regionsykehuset i Trondheim er det tatt med driftsutgifter og inntekter for ett lokalsykehus og ett spesialsykehus som er regnet som særskilte institusjoner i sykehusstatistikken De enkelte re9aapsp2ster Dann omfatter alle brutto lønnsutgifter som vedrører driften av institusjonene, unntatt lønn til eget vedlikeholdspersonale som føres under vedlikehold. Utstyr omfatter anskaffelser av mer varig verdi, mens det som etter vanlig språkbruk kalles forbruksvarer, flares under andre driftsutgifter. Vedlikehold av bygninger og anlegg omfatter utgifter til ordinære vedlikeholdsarbeider og Andre driftsutgifter omfatter vanlige driftsutgifter som ikke kan henføres til noen av de kon-

15 14 tiene som er nevnt foran, eller til overforinger. Overføringer omfatter bl.a. betalte renter. Fra 1980 skal posten ikke lenger omfatte beregnede renter og ayskrivninger. Inntekter omfatter bare salgs- og leieinntekter (herunder inntekt av poliklinisk virksomhet) og diverse overføringer. Fra 1980 er også refusjon fra folketrygden for utgifter til sykelønn og 5. ferieuke og visse tilskott fra staten tatt med under inntekter. Rammetilskott er ikke med. Netto driftsutgifter er lik brutto driftsutgifter minus inntekter. 3. HJEMMESYKEPLEIEN (TABELLENE 17-20) Statistikken er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra de enkelte kommuner. Foruten tall for pleiepersonale i hjemmesykepleien er det tatt med tall for pasienter ved begynnelsen og utgangen av året, og Rye pasienter i året. Videre er det tatt med en tabell som viser tallet på besøk og pasienter behandlet. 4. HELSEFORHOLD (TABELLENE 21-35) 4.1. Meldepliktige sykdommer Fra 1. januar 1975 ble det etablert et Rytt rapporteringssystem for infeksjonssykdommer med sikte på sentral overvåking av den epidemiske situasjon i Norge. Dette systemet avløste det tidligere meldingssystem for epidemiske og andre smittsomme sykdommer. I det Rye meldesystemet er Statens Institutt for Folkehelse sentral datainstans. Rapporteringen av sykdommer skjer dels som nominativ melding av enkelttilfeller, dels ved summarisk ukentlig melding. Tabellene over registrerte tilfelle av tuberkuløse sykdommer er fra 1974 utarbeidd på grunnlag av data fra Det sentrale tuberkuloseregister. Kreftregisteret ble opprettet 1. januar Fra denne dato ble det innført meldeplikt for alle diagnostiserte tilfelle av kreft, medregnet alle svulster i sentralnervesystemet, carcinoma in situ (stadium 0) i livmorhalsen og papillomer i urinveiene. Melding skal sendes Kreftregisteret fra alle sykehus og fra alle patologiske og radiologiske institutter. Tall for Rye tilfelle er gitt direkte fra Kreftregisteret (tabell 30). Meldte tilfelle av kreft er registrert etter den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1955 (7. revisjon) Helseforhold ellers Oppgavene om folketannrøkt er gitt av fylkestannlegene i de fylker der folketannrøkt er innfort. Opplysninger om apotekenes omsetning er gitt av Helsedirektoratet, mens Norsk Medisinaldepot har gitt oppgaver over omsetningen av farmasøytiske spesialpreparater. 5. SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET (TABELLENE 36-51) Statistikken over svangerskapsavbrudd ble i årene fair 1976 utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver fra Helsedirektoratet. Etter at den Rye lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft 1. januar 1976, blir det sendt anonymiserte enkeltmeldinger til Statistisk Sentralbyrå, og disse meldinger danner nå grunnlag for statistikken. Loven ble endret fra 1. januar 1979 slik at kvinnen selv kan begjære

16 15 svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Skal svangerskapet avbrytes på et seinere tidspunkt, må begjæringen avgjøres i nemnd. Opplysningene om barn født i institusjon, om fødte etter fødselsvekt og fosteralder og om komplikasjoner mv., er hentet fra det medisinske fødselsregisteret. Registeret er lagt til Institutt for Hygiene og Sosialmedisin ved Universitetet i Bergen, som har et nært samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den melding registreringen bygger på, fylles ut av leger/jordmødre i tillegg til den sivile fodselsmelding. Skjemaet "Medisinsk registrering av fødsel' skal fylles ut for hver fødsel som finner sted etter utgangen av 16. svangerskapsuke. Alle barn som blir født med liv skal meldes også til folkeregisteret, uansett svangerskapets lengde. Fostre født uten liv for 28 ukers svangerskap meldes ikke til det sivile register og er ikke tatt med i de offisielle beregninger over dodfodselshyppigheten, perinatal dødelighet og spebarnsdødeligheten. Den medisinske fødselsmelding danner grunnlag for utarbeiding av statistikken over årsakene til de perinatale dødsfall, dvs. dødfødte levendefødte som dør innen 1 uke etter fodselen. Både av kontrollhensyn og for overforing av data blir medisinske og sivile meldinger sammenholdt med hverandre, dels manuelt og dels maskinelt. 6. DØDELIGHET OG DODSARSAKER (TABELLENE 52-83).. Grunnlag for statistikken Den offisielle dødsårsaksstatistikk omfatter alle inntrufne dødsfall blant personer som på dødsdagen var bosatt i Norge (dvs. var registrert i landets folkeregistre). Tabellene i denne publikasjonen over dødsfall og dødeligheten av de viktigste årsaker gir et sammendrag av den detaljerte statistikk over dødsårsakene, offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker. Det er der gjort nærmere rede for statistikkens omfang, innsamling av primærmateriale, innhenting av tilleggsopplysninger mv. Opplysningene om dødsårsaken er for 1983 gitt av lege for 99,5 prosent av alle Spørsmålene på dødsmeldingen er redigert i samsvar med den internasjonale dødsmelding, fastsatt av Verdens Helseorganisasjon. Registreringen bygger så vidt mulig på opplysninger fra den behandlende lege. I alle tilfelle der det er nødvendig for en korrekt klassifikasjon av dødsfallet, blir det innhentet tilleggsopplysninger. Det gjelder således alle dødsfall av svulster, som blir sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver, og det gjelder opplysninger om resultater av post-mortem undersøkelser. Dødsfall som skyldes ulykker/skader, selvmord og drap klassifiseres primært etter skadens ytre omstendigheter. Dødsfall av "ukjent årsak" og "plutselig død' regnes med blant dødsfall av sykdommer. Diagnosegrunnlaget i 1983 for alle dødsfall går fram av følgende oppstilling: 1. Obduksjon ,4 prosent 2. Legebehandling eller undersøkelse under siste sykdom (med eller uten syning etter døden) ,6 3. Syning etter døden og opplysninger om tidligere legebehandling eller undersøkelser for den tilstand som ble registrert som dødsårsak... 3,4 4. Syning etter døden, uten opplysning om tidligere legebehandling eller undersokelse ,6 Dødsfall meldt bare fra folkeregistrene registreres under ukjent dødsårsak, og er regnet med i gruppe 4 foran. Detaljert statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i publikasjonen Veitrafikkulykker. Tallene for dødsfall ved veitrafikkulykker i helsestatistikken er noe høyere enn samferdselssta-

17 16 tistikkens tall. Helsestatistikken tar med dødsulykker i utlandet når den omkomne var fast bosatt i Norge. Den tar også med alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted, mens grensen er én måned i samferdselsstatistikken. Alle dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er tatt med i helsestatistikken under veitrafikkulykker, da legeerklæringen ikke gir nøyaktig opplysning om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Dødsårsakene er gruppert etter tre spesifikasjonsnivåer, fastlagt av Verdens Helseorganisasjon: Den internasjonale detaljerte liste, den internasjonale forkortede A-liste (150 årsaker) og den internasjonale forkortede B-liste (50 årsaker). I alle tabeller som viser alder, er denne regnet ut i fylte år på hendingstidspunktet Den statistiske klassifikasjon Dødsårsakene er kodet etter den detaljerte statistiske liste i "Standard for gruppering av sykdommer-skader-dødsårsaker" (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 24). Standarden er en norsk/ latinsk utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1965 (8. revisjon). Den følger helt den internasjonale detaljerte listes første 3 sifre, men er tilpasset norske forhold med enkelte forkortelser eller utvidelser på 4. siffer. Det er gjort rede for disse avvik på sidene 8-11 i 2. utgave av standarden. Avvikene er i det vesentlige foretatt for å bevare kontinuiteten i våre statistiske dodelighetsdata. Kodingen følger de registreringsprinsipper som er fastlagt av Verdens Helseorganisasjon. For klassifisering av underliggende dødsårsak gjelder de samme kodingsprinsipper som i 7. revisjon: Når det er oppgitt at to eller flere sykelige tilstander har bidratt til døden, skal den sykdom eller skade som etter legens mening startet rekken av de sykelige tilstander som direkte ledet til døden, registreres som dødsårsak i statistikken (den underliggende årsak). I slike tilfelle blir inntil tre komplikasjoner eller medvirkende årsaker kodet og tabulert. De internasjonale regler for inklusjon, eksklusjon eller kombinasjon av en rekke årsaker og tilstander er i det alt vesentlige opprettholdt også i 8. revisjon. Norge avviker fra disse regler på følgende punkter: Nr. 250 Diabetes mellitus, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen arteriosklerotisk hjerte- og karsykdom, kodes prinsipielt til hjerte- og karsykdommen, med sukkersyke som medvirkende årsak. Nr Xanthomatosis, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen tilstand i nr. 410, kodes til 410, med xanthomatose som medvirkende årsak. Nr. 400 Hypertensio maligna kodes bare til dette nummer når tilstanden er "so described". Karlesjoner i sentralnervesystemet, hjerte- og karsykdommer og nyresykdommer med samtidig opplysning om hypertensjon kodes på ensartet måte uansett om hypertensjon er oppgitt som malign, benign eller uspesifisert. Nr. 400, 401 Hypertensjon kodes ikke som 4. siffer ved samtidig oppgitt ischemisk hjertesykdom ( ) eller karlesjoner i sentralnervesystemet ( ). Hypertensjon kodes da som medvirkende Arsak. Nr. 427 Symptomatisk hjertesykdom og Nr. 429 Ubestemt angitt hjertesykdom med samtidig oppgitt arteriosklerose (440) kodes til hjertesykdommen, med markering av arteriosklerosen i et 5. siffer. Når Nr. 437 Generell ischemisk karsykdom i sentralnervesystemet eller Nr. 438 Andre eller ubestemte karlesjoner i sentralnervesystemet er oppgitt som underliggende årsak til en akutt, ubestemt karlesjon (436), kodes den aktuelle tilstand som underliggende årsak og ITlstanden i nr. 437 eller 438 som medvirkende årsak. Nr. 490, 491 Bronkitt, Nr. 492 Emfysem og Nr. 493 Astma med samtidig opplysning om bronkiektasi (nr. 518) kodes til bronkiektasi som underliggende årsak, og de andre tilstander som medvirkende årsaker. Nr. 795 Plutselig død, ukjent årsak. Når Plutselig clod - Mors subita - er oppgitt som eneste årsak under I, og sukkersyke, inveterert, inaktiv tuberkulose, operert cancer uten påviste metastaser eller senfølger etter en skade, f.eks. benbrudd av eldre dato, er fort under II, trekkes tilstanden i II ikke opp, men Mors subita kodes som underliggende årsak og den kroniske tilstand som medvirkende år sak. Dette gjelder ikke for tidligere hjerteinfarkt. Da kodes som underliggende dødsårsak.

18 17 I de tabeller der det er gitt tidsserier, har en regnet om de tidligere dodelighetstall, slik at alle år og perioder i tidsrommet er så vidt mulig i samsvar med 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon. 7. NOEN HOVEDRESULTATER 7.1. tiflelpf/132nell Ifølge det sentrale helsepersonellregisteret var det pr. februar 1983 i alt personer med medisinsk embetseksamen. Av disse oppgav å were yrkesaktive, og av disse igjen var godkjente spesialister. Tallet på personer med odontologisk embetseksamen var 4 266, og av disse hadde oppgitt yrkesaktivitet. Pr. februar 1983 viste registeret at det var i alt sykepleiere, 711 vernepleiere og hjelpepleiere som var yrkesaktive (tabell 1) Helseinstitusjoner Alminnelige sykehus, sykestuer og fødehjem hadde til sammen plasser, sykehus og sykehjem for spesielle sykdommer mv. hadde rim' plasser, og de somatiske sykehjem og godkjente sykehjemsavdelinger hadde plasser. Mens tallet på sykehjemsplasser økte med om lag 450 fra 1982 til 1983, var sengetallet på sykehus redusert med om lag 600. Tallet på innlegginger i somatiske institusjoner var i 1983 i alt om lag , og beregnet gjennomsnittlig daglig belegg var om lag En oversikt over tallet på sykesenger i somatiske institusjoner i forhold til folkemengden viser at det gjennomsnittlig for hele landet var 121 sykesenger pr innbyggere. På de alminnelige sykehus var det 45 sykesenger pr innbyggere. Psykiatriske institusjoner og psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus hadde i alt nær sykeplasser ved utgangen av Av disse var i psykiatriske sykehus, vel 300 i frittstående klinikker og nervesanatorier (medregnet Statens klinikk for narkomane), om lag 250 i barne- og ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, vel i psykiatriske sykehjem og 720 ved psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus. I løpet av 1983 var det i alt ner innlegginger (medregnet overforinger) i psykiatriske institusjoner, av disse ner i psykiatriske sykehus. Gjennomsnittlig daglig belegg på de psykiatriske institusjonene var ner Ved utgangen av 1983 hadde de psykiatriske institusjonene et belegg på vel 9 300, og i avdelinger for psykiatri på alminnelige sykehus var det 450 pasienter. I privatpleie var det i alt om lag pasienter ved utgangen av I internatinstitusjoner under helsevern for psykisk utviklingshemmede var det i alt plasser ved utgangen av 1983, av disse mer i sentralinstitusjoner. Daghjemmene hadde vel plasser, og i tillegg kom vel dagplasser i internatinstitusjonene. Ved utgangen av 1983 var i alt om lag 550 psykisk utviklingshemmede i pleie i egen eller annen privat familie. alt i internatinstitusjoner og daginstitusjoner (medregnet dagplasser) var det klienter ved utgangen av Hjemmesykepleien Alle kommuner hadde hjemmesykepleievirksomhet i Ved utgangen av året var det i alt sykepleiere og hjelpepleiere i heltidsarbeid i hjemmesykepleien, mens hadde fast deltidsarbeid eller enkeitoppdrag.

19 18 For en kommune er oppgaven over pasienter og besøk ikke fullstendig. I alt viser oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien at det i løpet av 1983 ble skrevet inn vel Rye pasienter. Av disse var 73 prosent i alderen 67 år og over, vel 24 prosent var mellom 16 og 67 år, og vel 2 prosent var under 16 år. Ved utgangen av 1983 var det pasienter i hjemmesykepleien, og det svarte til gjennomsnittlig 113 pr innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til folkemengden var lavest i Rogaland med 72, og deretter kom Akershus med 76 pr innbyggere, mens More og Romsdal lå høyest med 171 og deretter Nordland med 165. For de andre fylkene varierte andelen fra 92 til 141. Disse tallene omfatter ikke hjemmesykepleie som inngår i virksomheten ved enkelte større sykehus, et forhold som bl.a. har betydning for Oslo. I alt 76 prosent av pasientene behandlet i hjemmesykepleien var i alderen 67 år og over. Blant pasientene i denne gruppen utgjorde kvinnene 65 prosent. I 1983 ble det foretatt i alt ner 4,8 millioner besøk. Av disse gjaldt 89 prosent pleie, mens 11 prosent bare gjaldt tilsyn. For kommuner der det foreligger opplysninger både om besøk og behandlede pasienter, var det gjennomsnittlig 50 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest lå Finnmark med 31. For de andre fylkene varierte tallet på besøk pr. behandlet pasient fra 33 til Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer I 1983 ble det registrert 367 tilfelle av meningokokkinfeksjon. Dette er det høyeste antallet som er registrert siden Aldersfordelingen viser at særlig mange tilfelle opptrer i aldersgruppen 0-4 år og i ungdomsalderen. Serogruppe B-infeksjoner dominerer. Tallet på meldte tilfelle av hepatitt B viste stigning fra 327 i 1982 til 424 i Den geografiske variasjonen i opptreden er stor. Vel 40 prosent av tilfellene ble registrert i Oslo og Akershus fylker. Meldte tilfelle av stafylokokkinfeksjoner hos nyfødte og sepsis/bakteremi faker fortsatt. Meldinger til det sentrale tuberkuloseregisteret viser at det i 1983 ble registrert 208 Rye tilfelle av smitteførende tuberkulose, det samme som i De fleste tilfellene gjelder tuberkulose i åndedrettsorganene, og av disse igjen inntraff de fleste blant personer i alder 55 år og over Meldte tilfelle av kreft Ifølge meldinger til Kreftregisteret ble det registrert Rye tilfelle av kreft i 1983, vel blant menn og nær blant kvinner. Sammenliknet med foregående år var det en økning i tallet på Rye tilfelle på vel 200. For menn blir det registrert flest tilfelle av kreft i fordøyelsesorganene, mens det for kvinner er flest tilfelle av kreft i brystkjertelen Svangerskapsavbrudd I 1983 ble det framsatt begjæringer om svangerskapsavbrudd. Tallet på utførte aborter var Av de utførte svangerskapsavbrudd var selvbestemt (begjæringen fremmet for utgangen av 12. svangerskapsuke), mens 394 var innvilget etter behandling i nemnd (381 i primærnemnd og 13 i klagenemnd). Etter lov av 16. juni 1978, som gjaldt fra 1979, kan kvinnen selv ta den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd, såfremt inngrepet kan skje innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Tallet på utførte svangerskapsavbrudd gikk opp 1,1 prosent fra 1982 til Regnet i forhold til kvinner i alderen år var tallet imidlertid 4,1 i 1983, mot 4,2 i Om lag 50 prosent av svangerskapsavbruddene i 1983 gjaldt kvinner under 25 år. Blant kvinner som det var gitt ekteskapelig status for, var 49 prosent ugifte, 44 prosent var gifte eller samboende og 7 prosent for gifte.

20 Dødsfall og dødelighet Tallet på dødsfall i 1983 var Dødsfallene fordelte seg med blant menn og blant kvinner. Sammenliknet med 1982 var det en stigning i dødstallet med 288 for menn og 482 for kvinner. Den totale dødeligheten var 10,2 pr innbyggere i 1983, mot 10,1 i Dødeligheten for menn var 11,2 pr mot 11,1 i 1982, og for kvinner var den 9,3 pr mot 9,1 i Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste nedgang for menn i aldersgruppene 0-4 ir, år, ir, år og år, mens det var stigning for aldersgruppene 5-9 år, år, år, år og for dem over 80 år. For kvinner var det nedgang i Aeligheten for aldersgruppene 0-4 år, år, år og år. For aldersgruppene 5-9 år, år, år og over 80 år var det stigning i dødeligheten for kvinner. Tallene for de aller yngste viser at det var 395 dsfall blant barn i første leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1983 var spedbarnsdødeligheten 7,9 pr , som var litt lavere enn i 1982, da den var 8,1. Den perinatale dødelighet, som er dødfødte døde i første leveuke sett i forhold til alle fodte, var 9,6 i 1983 mot 9,8 i Nedgangen i spedbarnsdødeligheten fra 1982 til 1983 gjaldt bare for alderstrinnet 4 uker - 11 måneder. Dødeligheten i 1983 var 'were for gutter enn for piker på alle alderstrinn, mens dødfødselshyppigheten var høyest for piker. For hele første leveår under ett lå dødeligheten for gutter vel 25 prosent høyere enn for piker, men for den perinatale periode var forskjellen bare på et par prosent. I forhold til 1982 viste dødeligheten sterkere nedgang for piker enn for gutter. Av alle dødsfall i første leveår skjedde 61 prosent i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveukene Dødsårsakene En oppdeling av dødsfallene etter årsaker viser at menn og kvinner diode av sykdom, mens menn og 925 kvinner døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Sammenliknet med 1982 var det en stigning i tallet på dødsfall av sykdom blant menn med 336 og blant kvinner med 499. Tallet på voldsomme dødsfall viste nedgang med 48 blant menn og 17 blant kvinner. Det var ingen vesentlige endringer i dødsårsaksbildet totalt sett. Om lag 80 prosent av Asfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte- og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster (22 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 4 prosent av alle dødsfall i 1983, og 4 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 962 av sykdom og 61 av voldsom død. Sammenliknet med 1982 viste dødeligheten av voldsomme dødsfall nedgang, mens det var stigning i dødeligheten av sykdom. Dødeligheten blant menn var 'were enn blant kvinner i alle aldersgrupper. I aldersgruppene mellom 15 og 70 år var den om lag dobbelt så hew for menn som for kvinner. Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 år var ulykker årsak til 37 prosent av alle dødsfall. Blant menn i alderen år utgjorde dødsulykkene nær halvparten av alle dødsfall, og 59 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40-årsalderen er hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 1983 var dødeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 80 år om lag like høy som den totale dødelighet blant kvinner i de samme aldre. Ondartede svulster var årsak til nær halvdelen av alle dødsfall blant kvinner mellom 30 og 60 år, og først etter 70-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste Asårsak blant kvinner. I alt personer, menn og kvinner, døde av hjerte- og karsykdommer i 1983.

21 20 Dødeligheten regnet pr innbyggere var 548 for menn og 463 for kvinner, som er litt høyere enn i 1982, da tilsvarende tall var 543 for menn og 452 for kvinner. Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (107 i 1983) er registrert under Medfødte misdannelser. Plutselig clod (920 dødsfall i 1983) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Fordelingen på diagnosegrupper viser at ner 53 prosent av dødsfallene av hjerte- og karsykdommer skyldtes ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 26 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblødning, -emboli, -trombose), mens 22 prosent ble registrert under andre hjerte- og karsykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert 'were blant menn enn blant kvinner, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten for de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 1982 viste dødelighetstallene en liten stigning både for menn og kvinner. I 1983 døde personer av ondartede svulster, menn og kvinner. Det ble registrert 29 dødsfall av godartede svulster og 182 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr innbyggere var 222,3 i 1983, mot 221,4 i Det var stigning i dødeligheten i forhold til året for både for menn og kvinner. Fordelingen etter primersete viser at de fleste dødsfall både blant menn og kvinner skyldtes kreft i fordøyelsesorganene, som utgjorde om lag 33 prosent av alle kreftdødsfall. Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 20 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 7 prosent blant kvinner. Mennenes overdødelighet var betydelig i alle aldersgrupper. Dødeligheten av lungekreft blant menn i 1983 var 44,0 pr mot 45,2 i Dødeligheten viste stigning for aldersgruppene år og for dem over 80 år. For kvinner var dødeligheten steget fra 11,7 i 1982 til 11,9 i Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde i prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 9 prosent blant kvinner. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner, henholdsvis 23,8 og 17,7 pr Blant kvinner utgjorde dødsfall av brystkreft 15 prosent av alle kreftdødsfall. Dødsårsaksstatistikken for 1983 viser videre at menn og 736 kvinner døde som folge av ulykker og skader. Det ble registrert 602 selvmord (433 menn og 169 kvinner) og 51 drap (30 menn og 21 kvinner). Tallene omfatter i alt 57 voldsomme dødsfall blant nordmenn som imidlertid oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriksfart). Totalt sett ble det registrert 100 færre dødsulykker i 1983 enn i 1982 (67 blant menn og 33 blant kvinner). Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 56 for menn (59 i 1982) og 35 for kvinner (37 i 1982).

22 21 1. HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS (TABLES 1-12) 1.1. Statistical basis The statistics on health personnel in table 1 are based on records partly from the public health officers, partly register data, and partly from the institutions. For physicians and dentists, the statistics are based on register data. For nursing personnel, physiotherapists and occupational therapists, the data refer to personnel engaged in the institutions, supplemented by data from the health officers as to personnel outside institutions. Statistics on hospital establishments and nursing homes are based on yearly reports from the institutions. From 1977 psychiatric institutions and institutions for mentally retarded are obliged to send reports corresponding to the reports from somatic institutions. More detailed statistics on health personnel are given in the publication Statistics on Health Personnel. Annual statistics on somatic institutions and psychiatric institutions are given in the publication Health Institutions. The last mentioned publication also contains detailed tables on mentally retarded and on patients admitted to mental hospitals Comments to the tables The tables 6-7 give number of beds in different types of psychiatric institutions and institutions for mentally retarded. Beds in psychiatric departments in somatic hospitals are included in table 7, and they are in addition included in beds in somatic hospitals. Statistics on personnel in institutions are based on records from the different institutions. Data are given separately for full-time and part-time workers. Thus, it is possible that a person working part-time in two different institutions can be counted twice. Data on personnel converted into full-time workers are given in table 9. In tables, giving data for counties, the data refer mostly to county of administration. 2. OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES (TABLES 12-15) 2.1. Statistical basis The data presented in tables on operating expenditure and receipts are based on accounts which have been required from the institutions by the Directorate of Health Services. For central government institutions data are extracted from the central government accounts. Central government institutions include institutions owned or subsidized by the Central government. The category Regional hospitals includes Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim and Sentralsykehuset i Tromso. 2 * 2. CateoitL2at22TnqilEeaT122tLejk_q a_r ±4atI_Eldlaries include all gross payments to awn personnel, except wages paid to own maintenance personnel which are entered under maintenance. Egyi2ment includes acquisition of durable goods, while consumption goods are entered under other operating expenditure. Maintenance includes expenditure for ordinary current maintenance work, re-building and major repairs on buildings, fixtures and installation, roads and parks etc. Transfers include inter alla interests actually paid. From 1980 estimated interest and depreciations are not included.