NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK 1984 HEALTH STATISTICS 1984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste ANDRE EMNEORD Dødelighet Fødsler Helseinstitusjoner Helsepersonell Hjemmesykepleie

4 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 1984 er en samlepublikasjon som inneholder oversiktstabeller for helsepersonell, helseinstitusjoner og helseforhold. På grunnlag av regnskapsutdrag fra de enkelte sykehus og sykehjem er det satt opp tabeller som viser driftsutgiftene etter utgiftenes art for ulike typer av institusjoner. Videre inneholder publikasjonen tabeller over personale og pasienter i hjemmesykepleien, tabeller over svangerskapsavbrudd, meldepliktige sykdommer og dødelighet. For de fleste områder som dekkes av denne samlepublikasjonen har Statistisk Sentralbyrå tidligere sendt ut mer detaljerte tall. Detaljerte opplysninger om de somatiske institusjoner, de psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede er offentliggjort i publikasjonen NOS B 580 Helseinstitusjoner Detaljerte tabeller over dødsfall og dødelighet er offentliggjort i publikasjonen NOS B 579 Dødsårsaker For helsepersonell blir detaljert statistikk gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk Førstekonsulent Lita Holan og forstesekretærene Solveig Haakonsen og Helga Flo har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. mars 1986 Arne Oien Gerd Skoe Lettenstrom

5 PREFACE The present survey publication, Health Statistics 1984, contains statistics on public health personnel, health institutions and health conditions. For somatic and psychiatric hospitals, etc., data on working expenses by category of expenses and type of institution are given in separate tables. Further, this publication shows tables for home-nursing, legal abortions, diseases and mortality. Details on somatic and psychiatric hospitals and nursing homes, and institutions for mentally retarded, have been published in NOS B 580 Health Institutions Detailed tables on causes of death and mortality have been presented in the publication NOS B 579 Causes of Death More detailed statistics on physicians, dentists and nursing personnel will be given in Statistics on Health Personnel The publication has been prepared by Ms. Lita Nolan, Ms. Solveig Haakonsen and Ms. Helga Flo. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 March 1986 Arne Oien Gerd Skoe Lettenstrom

6 INNHOLD Si de Tabellregister.7 Tekstdel 1. Helsepersonell og helseinstitusjoner Grunnlag for statistikken Merknader til tabellene Driftsutgifter og inntekter ved sykehus og sykehjem Grunnlag for statistikken De enkelte regnskapsposter Hjemmesykepleien Helseforhold Meldepliktige sykdommer Helseforhold ellers Svangerskapsavbrudd, steriliseringer, fødsler og perinatal dødelighet Dødelighet og dødsarsaker Grunnlag for statistikken Den statistiske klassifikasjon Noen hovedresultater Helsepersonell Helseinstitusjoner Hjemmesykepleien Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Meldte tilfelle av kreft 18 7.b. Svangerskapsavbrudd og steriliseringer Dødsfall og dødelighet Dødsårsakene 19 Tekst på engelsk 21 Tabelldel 27 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 126 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) 133 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten

7 CONTENTS Page Index of tables 10 Text 1. Health personnel and health institutions Statistical basis Comments to the tables Operating expenditure and receipts in somatic hospitals and nursing homes Statistical basis Categories of expenditure and receipts Home-nursing Health conditions Notifiable diseases Other health conditions Legal abortions, sterilization, births and perinatal mortality General mortality and causes of death Statistical basis The statistical classification Some main results Health personnel Health institutions Home-nursing Notified infectious diseases Notified cases of neoplasms 25 7.b. Legal abortions and sterilizations Deaths and mortality Causes of death 26 Tables 27 Publications Previously issued on the subject 126 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 133 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable.. Data not available : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

8 7 TABELLREGISTER HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER 1. Yrkesaktivt helsepersonell i forskjellige personellgrupper, etter næringsgruppe Helsepersonell. Fylke 3. Yrkesaktive leger i alt, primærleger og godkjente spesialister. Antall og innbyggere pr. lege. Fylke Personell i kommunehelsetjenesten. Antall i hele stillinger og innbyggere pr. yrkesaktiv. Fylke Helseinstitusjoner etter institusjonstype Plasser i somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype. Fylke. 31. desember Plasser i psykiatriske institusjoner og avdelinger. Fylke. 31. desember Plasser i internatinstitusjoner og daghjem for psykisk utviklingshemmede. Fylke. 31. desember Plasser, belegg og personale ved ulike typer helseinstitusjoner Personale og godkjente stillinger ved helseinstitusjoner, etter institusjonstype og personellgruppe Personale ved somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype og personellgruppe 31. desember Personale i psykiatriske institusjoner og avdelinger, etter personellgruppe. 31. desember Personale i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, etter institusjonstype og personellgruppe. 31. desember Side 28 DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM 14. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av helseinstitusjoner kr 15. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av sykehus kr 16. Driftsutgifter etter art ved ulike typer av sykehus. Prosent Prosentvis økning i driftsutgiftene ved ulike typer av sykehus fra 1983 til HJEMMESYKEPLEIEN 18. Pleiepersonale i hjemmesykepleien. Fylke. 31. desember Pasienter i hjemmesykepleien etter kjønn og alder. Fylke Pasienter i hjemmesykepleien pr innbyggere. Fylke Besøk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien. Fylke HELSEFORHOLD 22. Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer, etter kjønn, alder og diagnose Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose, etter lokalisasjon Registrerte tilfelle av smitteforende og ikke smitteforende tuberkulose, etter kjønn og lokalisasjon Registrerte nye tilfelle av smitteførende tuberkulose, etter kjønn og alder Registrerte nye tilfelle av smitteførende tuberkulose pr innbyggere i ulike aldersgrupper Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose. Fylke Nye tilfelle av kreft diagnostisert i hvert av årene , etter kjønn og primærsete 66

9 8 Side HELSEFORHOLD (forts.) 33. Apotekenes omsetning. Fylke Mill.kr Norsk Medisinaldepots omsetning av spesialiteter SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET 35. Utførte svangerskapsavbrudd. Kvinnens bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd i prosent av levendefødte og pr kvinner år. Kvinnens bostedsfylke Begjæringer om svangerskapsavorudd og utforte svangerskapsavbrudd. Behandlingsfylke Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens bosted i eller utenfor behandlingsfylket Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens ekteskapelige status/alder. Utførte svangerskapsavbrudd pr kvinner og levendefødte pr kvinner Utforte svangerskapsavbrudd pr kvinner år. Gruppering etter ekteskapelig status. Bostedsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter tidligere fødte barn. Bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd etter metode brukt ved inngrepet. Behandlingsfylke Utforte svangerskapsavbrudd etter svangerskapets varighet og kvinnens alder Utforte steriliseringer blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Fylke Fødte i institusjon. Prosent. Fylke Fødte etter fosteralder og fødselsvekt Fodte etter barnets nummer. Fylke Fødte og registrerte komplikasjoner ved svangerskap og fødsel. Morens bostedsfylke Mødredødeligheten ved svangerskap, fødsel og i barselseng Dødeligheten omkring fodselen og i første leveår Dødfødte og døde i første leveuke, etter fødselsvekt DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER 52. Døde etter kjønn, ekteskapelig status og alder Dødeligheten Plant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Dødsfall etter dødssted og årsak Dødsfall etter diagnosegrunnlag og årsak Dødsfall av svulster etter diagnosegrunnlag Dødsfall etter dødsmåned og årsak Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder Dødsfall i ulike aldersgrupper blant menn og kvinner, etter årsak. Pr dødsfall Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Prosent Dødsfall blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter diagnose registrert som A: Underliggende årsak eller B: Medvirkende årsak Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter årsak. B-listen. Døde pr innbyggere Dødsfall omkring fødselen og i første leveår, etter årsak

10 9 DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER (forts.) 64. Perinatal dødelighet etter årsak Dødeligheten i første leveår etter årsak Dødsfall blant barn 1-14 år, etter kjønn og årsak Dødsfall av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, kjønn og alder Dødsfall og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde pr innbyggere Dødsfall av ondartede svulster, etter primærsete, kjønn og alder Dødsfall og dødelighet av svulster, etter primærsete Dødeligheten av ondartede svulster, etter primærsete, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde pr innbyggere Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap Dødsfall ved ulykker og skader, etter ulykkens ytre årsak Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter de dødes alder og ulykkens ytre årsak Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter ulykkessted og årsak Dødsfall ved yrkesulykker og ikke-yrkesulykker, etter kjønn, alder, enkelte årsaker og ulykkessted Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap, etter skadens art og ulykkens ytre årsak Drukningsulykker etter de dødes kjønn og alder Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Dødsfall ved ulykker og selvmord, etter de dødes ekteskapelige status, kjønn og alder Selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Selvmord etter dødsmåte Beregnet folkemengde etter kjønn og alder Si de

11 10 INDEX OF TABLES HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS 1. Economically active health personnel, by personnel category and activity group Health personnel. County Economically active physicians, total, with general practice and certified specialists. Number and inhabitants per physician. County Personnel in municipal health services. Number converted into full-time occupied, and inhabitants per occupied personnel. County Health institutions by type of institution Beds in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution. County. 31 December Beds in psychiatric institutions and departments. County. 31 December Beds in in-patient institutions and day nurseries for mentally retarded. County. 31 December Beds, patient population and personnel in different types of health institutions Personnel and approved posts in health institutions, by type of institution and category of personnel Personnel in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution and category of personnel. 31 December Personnel in psychiatric institutions and departments, by category of personnel. 31 December Personnel in institutions for mentally retarded, by type of institution and category of personnel. 31 December Page OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES 14. Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals etc kroner Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals WU kroner Operating expenditure by category for various types of hospitals. Per cent Percentage increase of operating expenditure for various types of hospitals from 1983 to HOME-NURSING 18. Nursing personnel in home-nursing. County. 31 December Patients in home-nursing by sex and age. County Patients in home-nursing per population. County Visits paid and patients treated in home-nursing. County HEALTH CONDITIONS 22. Summarily notified cases of infectious diseases Summarily notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases Individually notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases, by sex, age and diagnosis Notified cases of bacillary tuberculosis, by - site Notified cases of bacillary and non-bacillary tuberculosis, by sex and site Notified new cases of bacillary tuberculosis, by sex and age Notified new cases of bacillary tuberculosis per population, by age Cases of bacillary tuberculosis registered. County New cases of cancer diagnosed in each of the years , by sex and primary site.. 66

12 11 HEALTH CONDITIONS (cont.) Page 33. Sales by pharmacies. County Million kroner Sales of specialities by Norwegian Medicinal Depot LEGAL ABORTIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY 35. Induced legal abortions. Woman's county of residence Induced legal abortions as percentage of live births and per women years. Woman's county of residence Requests for abortion and induced legal abortions. County of occurrence Induced legal abortions by residence of woman compared to the county of occurrence Induced legal abortions by marital status/age. Induced legal abortions per women and live births per women Induced legal abortions per women years, by marital status. County of residence Induced legal abortions by number of previous births. County of residence Induced legal abortions by method of abortion. County of occurrence Induced legal abortions by weeks of gestation and age of woman Induced sterilizations by sex and age. County Births in institutions. Per cent. County Births by gestational age and birth weight Births by parity. County Births and registered complications of pregnancy and childbirth. Mother's county of residence Maternal mortality Perinatal and infant mortality Stillbirths and infant deaths 0-6 days, by birth weight GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH 52. Deaths by sex, marital status and age Specific death rates by sex and age Deaths by place of death and cause Deaths by diagnostic evidence and cause Deaths from neoplasms by diagnostic evidence Deaths by month of death and cause Deaths by sex, age and cause Deaths by sex, age and cause. Per deaths Deaths by sex, age and cause. Per cent Deaths by sex, age and diagnosis, registered as A: Underlying cause or B: Associated cause Sex and age specific death rates, by cause. B-list. Deaths per population Perinatal and infant deaths, by cause

13 12 GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH (cont.) 64. Perinatal mortality by cause Infant mortality by cause Deaths among children 1-14 years, by sex and cause Deaths from cardiovascular diseases, by diagnosis, sex and age Mortality from cardiovascular diseases, by diagnosis Sex and age specific death rates from cardiovascular diseases, by diagnosis. Deaths per population Deaths from malignant neoplasms, by primary site, sex and age Deaths and death rates from neoplasms, by primary site Sex and age specific death rates from malignant neoplasms, by primary site. Deaths per population Deaths from accidents, suicide and homicide Deaths from accidents by external cause Deaths from accidents by sex, age and external cause Deaths from accidents by place of occurrence, sex and external cause Deaths from occupational and non-occupational accidents, by sex, age, selected causes and place of occurrence Deaths from accidents, suicide and homicide, by nature of injury and external cause Accidental drowning by sex and age Deaths from road traffic accidents, by sex and age Deaths from accidents and suicide, by marital status, sex and age Sex and age specific suicide rates Suicide by method Estimated population by sex and age Page

14 13 1. HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER (TABELLENE 1-13) 1.1. Grunnlag for statistikken Tabellene over helsepersonell bygger dels på årsberetningene fra de offentlige legene, dels på registerdata og dels på oppgaver gitt av de enkelte helseinstitusjoner. Mer detaljert statistikk over helsepersonell blir gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. Statistikken over sykehus og sykehjem bygger på årsoppgaver fra de enkelte institusjoner. Fra og med 1977 gir psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede årsoppgaver som svarer til dem som gis for de somatiske institusjonene. Detaljerte tabeller for de somatiske og psykiatriske institusjonene og institusjoner for psykisk utviklingshemmede blir gitt i publikasjonen Helseinstitusjoner Merknader til tabellene Tabellene 7-8 gjelder plasser i ulike typer av institusjoner under psykisk helsevern og helsevern for psykisk utviklingshemmede. Det er tatt med oppgaver over psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, men disse er også med i tabellen for de somatiske institusjonene. I tabellene som gjelder institusjoner for psykisk utviklingshemmede er tatt med plasser på daghjem, men ikke dagplasser ved internatinstitusjoner. I tabellene over personale ved de ulike typer helseinstitusjoner gjelder tallene ansatte ved utgangen av året. For hver personellgruppe er det gitt tall for heltidsansatte og deltidsansatte. For noen av gruppene må en regne med at personer som har to deltidsjobber kan være med i statistikken to steder. 2. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM (TABELLENE 14-17) 2.1. Grunnlag for statistikken Regnskapstallene i tabellene bygger på de årsregnskaper helseinstitusjonene har sendt Helsedirektoratet med gjenpart til Statistisk Sentralbyrå. Som statlige institusjoner er regnet både statseide institusjoner og institusjoner med statsstøtte (jf. trygdebudsjettet og trygdekontorenes kontoplan). I gruppen regionsykehus er, som tidligere, tatt med Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim og Sentralsykehuset i Tromso. I regnskapstallene for Regionsykehuset i Trondheim er det tatt med driftsutgifter og inntekter for ett lokalsykehus og ett spesialsykehus som er regnet som særskilte institusjoner i sykehusstatistikken De enkelte regnskapsposter Lønn omfatter alle brutto lønnsutgifter som vedrører driften av institusjonene, unntatt lønn til eget vedlikeholdspersonale som føres under vedlikehold. Utstyr omfatter anskaffelser av mer varig verdi, mens det som etter vanlig språkbruk kalles forbruksvarer, fores under andre driftsutgifter. Vedlikehold av bygninger og anlegg omfatter utgifter til ordinære vedlikeholdsarbeider og Andre driftsutgifter omfatter vanlige driftsutgifter som ikke kan henføres til noen av de kon-

15 14 tiene som er nevnt foran, eller til overføringer. Overføringer omfatter bl.a. betalte renter. Fra 1980 skal posten ikke lenger omfatte beregnede renter og ayskrivninger. Inntekter omfatter bare salgs- og leieinntekter (herunder inntekt av poliklinisk virksomhet) og diverse overføringer. Fra 1980 er også refusjon fra folketrygden for utgifter til sykelønn og 5. ferieuke og visse tilskott fra staten tatt med under inntekter. Rammetilskott er ikke med. Netto driftsutgifter er lik brutto driftsutgifter minus inntekter. 3. HJEMMESYKEPLEIEN (TABELLENE 18-21) Statistikken er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra de enkelte kommuner. Foruten tall for pleiepersonale i hjemmesykepleien er det tatt med tall for pasienter ved begynnelsen og utgangen av året, og nye pasienter i året. Videre er det tatt med en tabell som viser tallet på besøk og pasienter behandlet. 4. HELSEFORHOLD (TABELLENE 22-34) 4.1. Meldepliktige sykdommer Fra 1. januar 1975 ble det etablert et nytt rapporteringssystem for infeksjonssykdommer med sikte på sentral overvåking av den epidemiske situasjon i Norge. Dette systemet avløste det tidligere meldingssystem for epidemiske og andre smittsomme sykdommer. I det nye meldesystemet er Statens institutt for folkehelse sentral datainstans. Rapporteringen av sykdommer skier dels som nominativ melding av enkelttilfeller, dels ved summarisk ukentlig melding. Tabellene over registrerte tilfelle av tuberkulose sykdommer er fra 1974 utarbeidd på grunnlag av data fra Det sentrale tuberkuloseregister. Kreftregisteret ble opprettet 1. januar Fra denne dato ble det innført meldeplikt for alle diagnostiserte tilfelle av kreft, medregnet alle svulster i sentralnervesystemet, carcinoma in situ (stadium 0) i livmorhalsen og papillomer i urinveiene. Melding skal sendes Kreftregisteret fra alle sykehus og fra alle patologiske og radiologiske institutter. Tall for nye tilfelle er gitt direkte fra Kreftregisteret (tabell 32). Meldte tilfelle av kreft er registrert etter den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1955 (7. revisjon) Helseforhold ellers Opplysninger om apotekenes omsetning er gitt av Helsedirektoratet, mens Norsk Medisinaldepot har gitt oppgaver over omsetningen av fannasøytiske spesialpreparater. 5. SVANGERSKAPSAVBRUUD, STERILISERINGER, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET (TABELLENE 35-51) Etter at loven om svangerskapsavbrudd ble endret fra 1979, kan kvinnen selv begjære svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Skal svangerskapet avbrytes på et seinere tidspunkt, må begjæringen avgjøres i nemnd.

16 15 Oppgaver over utførte steriliseringer blir fra 1984 innhentet fra de sykehus og klinikker der inngrepene blir utført. Opplysningene om fødte i institusjon, etter fødselsvekt og fosteralder og om komplikasjoner under fødselen, er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Statens institutt for folkehelse er fra 1984 ansvarlig for driften av registeret. Skjemaet "Medisinsk registrering av fødsel" skal fylles ut for hver fødsel som finner sted etter utgangen av 16. svangerskapsuke. Alle barn som blir født med liv skal meldes også til folkeregisteret, uansett svangerskapets lengde. Fostre født uten liv for 28 ukers svangerskap meldes ikke til det sivile register og er ikke tatt med i de offisielle beregninger over dødfødselshyppigheten, perinatal dødelighet og spedbarnsdødeligheten. Den medisinske fødselsmelding danner grunnlag for utarbeiding av statistikken over årsakene til de perinatale dødsfall, dvs. dødfødte + levendefødte som dot- innen 1 uke etter fødselen. Både av kontrollhensyn og for overføring av data blir medisinske og sivile meldinger sammenholdt med hverandre, dels manuelt og dels maskinelt. 6. DØDELIGHET OG DODSARSAKER (TABELLENE 52-83) 6.1. Grunnlag for statistikken Den offisielle døds iårsaksstatistikk omfatter alle inntrufne dødsfall blant personer som på dødsdagen var bosatt i Norge (dvs. var registrert i landets folkeregistre). Tabellene i denne publikasjonen over dødsfall og dødeligheten av de viktigste årsaker gir et sammendrag av den detaljerte statistikk over dødsårsakene, offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker. Det er der gjort nærmere rede for statistikkens omfang, innsamling av primærmateriale, innhenting av tilleggsopplysninger mv. Opplysningene om dødsårsaken er for 1984 gitt av lege for 99,5 prosent av alle dødsfall. Spørsmålene på dødsmeldingen er redigert i samsvar med den internasjonale dødsmelding, fastsatt av Verdens Helseorganisasjon. Registreringen bygger så vidt mulig på opplysninger fra den behandlende lege. I alle tilfelle der det er nødvendig for en korrekt klassifikasjon av dødsfallet, blir det innhentet tilleggsopplysninger. Det gjelder säledes alle dødsfall av svulster, som blir sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver, og det gjelder opplysninger om resultater av post-mortem undersøkelser. Dødsfall som skyldes ulykker/skader, selvmord og drap klassifiseres primært etter skadens ytre omstendigheter. Dødsfall av "ukjent årsak" og "plutselig død" regnes med blant dødsfall av sykdommer. Diagnosegrunnlaget i 1984 for alle dødsfall går fram av følgende oppstilling: gruppe 4 foran. 1. Obduksjon 16,3 prosent 2. Legebehandling eller undersøkelse under siste sykdom (med eller uten syning etter døden) 76,6 3. Syning etter døden og opplysninger om tidligere legebehandling eller undersøkelser for den tilstand som ble registrert som dødsårsak 3,1 4. Syning etter døden, uten opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse 4,0 Dødsfall meldt bare fra folkeregistrene registreres under ukjent dødsårsak, og er regnet med i Detaljert statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i publikasjonen Veitrafikkulykker. Tallene for dødsfall ved veitrafikkulykker i helsestatistikken er noe høyere enn samferdselssta-

17 16 tistikkens tall. Helsestatistikken tar med dødsulykker i utlandet når den omkomne var fast bosatt i Norge. Den tar også med alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted, mens grensen er én mined i samferdselsstatistikken. Alle dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er tatt med i helsestatistikken under veitrafikkulykker, da legeerklæringen ikke gir nøyaktig opplysning om ulykken skjedde pa eller utenfor offentlig vei. Dødsårsakene er gruppert etter tre spesifikasjonsnivåer, fastlagt av Verdens Helseorganisasjon: Den internasjonale detaljerte liste, den internasjonale forkortede A-liste (150 årsaker) og den internasjonale forkortede B-liste (50 årsaker). alle tabeller som viser alder, er denne regnet ut i fylte år på hendingstidspunktet Den statistiske klassifikasjon Dødsårsakene er kodet etter den detaljerte statistiske liste i "Standard for gruppering av sykdommer-skader-dødsårsaker" (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 24). Standarden er en norsk/ latinsk utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1965 (8. revisjon). Den følger helt den internasjonale detaljerte listes første 3 sifre, men er tilpasset norske forhold med enkelte forkortelser eller utvidelser på 4. siffer. Det er gjort rede for disse avvik på sidene 8-11 i 2. utgave av standarden. Avvikene er i det vesentlige foretatt for å bevare kontinuiteten i våre statistiske dødelighetsdata. Kodingen følger de registreringsprinsipper som er fastlagt av Verdens Helseorganisasjon. For klassifisering av underliggende dødsårsak gjelder de samme kodingsprinsipper som i 7. revisjon: Når det er oppgitt at to eller flere sykelige tilstander har bidratt til døden, skal den sykdom eller skade som etter legens mening startet rekken av de sykelige tilstander som direkte ledet til døden, registreres som dødsårsak i statistikken (den underliggende årsak). I slike tilfelle blir inntil tre komplikasjoner eller medvirkende årsaker kodet og tabulert. De internasjonale regler for inklusjon, eksklusjon eller kombinasjon av en rekke årsaker og tilstander er i det alt vesentlige opprettholdt også i 8. revisjon. Norge avviker fra disse regler på følgende punkter: Nr. 250 Diabetes mellitus, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen arteriosklerotisk hjerte- og karsykdom, kodes prinsipielt til hjerte- og karsykdommen, med sukkersyke som medvirkende årsak. Nr Xanthomatosis, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen tilstand i nr. 410, kodes til 410, med xanthomatose som medvirkende årsak. Nr. 400 Hypertensio maligna kodes bare til dette nummer når tilstanden er "so described". Karlesjoner i sentralnervesystemet, hjerte- og karsykdommer og nyresykdommer med samtidig opplysning om hypertensjon kodes på ensartet måte uansett om hypertensjon er oppgitt som malign, benign eller uspesifisert. Nr. 400, 401 Hypertensjon kodes ikke som 4. siffer ved samtidig oppgitt ischemisk hjertesykdom ( ) eller karlesjoner i sentralnervesystemet ( ). Hypertensjon kodes da som medvirkende årsak. Nr. 427Symptomatisk hjertesykdom og Nr. 429 Ubestemt angitt hjertesykdom med samtidig oppgitt arteriosklerose (440) kodes til hjertesykdommen, med markering av arteriosklerosen i et 5. siffer. Når Nr. 437 Generell ischemisk karsykdom i sentralnervesystemet eller Nr. 438 Andre eller ubestemte karlesjoner i sentralnervesystemet er oppgitt som underliggende årsak til en akutt, ubestemt karlesjon (436), kodes den aktuelle tilstand som underliggende årsak. 4 Tilstanden i nr. 437 eller 438 som medvirkende årsak. Nr. 490, 491 Bronkitt, Nr. 492 Emfysem og Nr. 493 Astma med samtidig opplysning om bronkiektasi 4nr. 518) kodes til bronkiektasi som underliggende årsak, og de andre tilstander som medvirkende årsaker. Nr. 795 Plutselig død, ukjent årsak. Når Plutselig clod - Mors subita - er oppgitt som eneste årsak under 1, og sukkersyke, inveterert, inaktiv tuberkulose, operert cancer uten påviste metastaser eller senfølger etter en skade, f.eks. benbrudd av eldre dato, er fort under II, trekkes tilstanden i II ikke opp, men Mors subita kodes som underliggende årsak og den kroniske tilstand som medvirkende årsak. Dette gjelder ikke for tidligere hjerteinfarkt. Da kodes som underliggende dødsårsak.

18 17 I de tabeller der det er gitt tidsserier, har en regnet om de tidligere dødelighetstall, slik at alle år og perioder i tidsrommet er så vidt mulig i samsvar med 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon. 7. NOEN HOVEDRESULTATER 7.1. Helsepersonell Ifølge det sentrale helsepersonellregisteret var det pr. februar 1985 i alt personer med medisinsk embetseksamen. Av disse oppgav å være yrkesaktive, og av disse igjen var godkjente spesialister. Tallet på personer med odontologisk embetseksamen var 4 397, og av disse hadde oppgitt yrkesaktivitet. Av fysioterapeuter oppgav å være yrkesaktive. Pr. februar 1985 viste registeret at det var i alt sykepleiere, 838 vernepleiere og hjelpepleiere som var yrkesaktive Helseinstitusjoner Alminnelige sykehus, sykestuer og fødehjem hadde til sammen plasser, sykehus og sykehjem for spesielle sykdommer mv. hadde nær plasser, og de somatiske sykehjem og godkjente sykehjemsavdelinger hadde plasser. Mens tallet på sykehjemsplasser økte med om lag 500 fra 1983 til 1984, var sengetallet på sykehus redusert med om lag 440. Tallet på innlegginger i somatiske institusjoner var i 1984 i alt om lag , og beregnet gjennomsnittlig daglig belegg var om lag En oversikt over tallet på sykesenger i somatiske institusjoner i forhold til folkemengden viser at det gjennomsnittlig for hele landet var 121 sykesenger pr innbyggere. På de alminnelige sykehus var det 44 sykesenger pr innbyggere. Psykiatriske institusjoner og psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus hadde i alt nær sykeplasser ved utgangen av Av disse var i psykiatriske sykehus, 300 i frittstaende klinikker og nervesanatorier (medregnet Statens klinikk for narkomane), am lag 225 i barne- og ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, nær i psykiatriske sykehjem og 660 ved psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus. løpet av 1984 var det i alt vel innlegginger (medregnet overforinger) i psykiatriske institusjoner, av disse i psykiatriske sykehus. Gjennomsnittlig daglig belegg på de psykiatriske institusjonene var vel Ved utgangen av 1984 hadde de psykiatriske institusjonene et belegg på 9 100, og i avdelinger for psykiatri på alminnelige sykehus var det 475 pasienter. I privatpleie var det i alt om lag pasienter ved utgangen av I internatinstitusjoner under helsevern for psykisk utviklingshemmede var det i alt plasser ved utgangen av 1984, av disse vel i sentralinstitusjoner. Daghjemmene hadde vel plasser, og i tillegg kom dagplasser i internatinstitusjonene. Ved utgangen av 1984 var i alt 480 psykisk utviklingshemmede i pleie i egen eller annen privat familie. I alt i internatinstitusjoner og daginstitusjoner (medregnet dagplasser) var det klienter ved utgangen av Hjemmesykepleien Alle kommuner hadde hjemmesykepleievirksomhet i Ved utgangen av året var det i alt sykepleiere og hjelpepleiere i heltidsarbeid i hjemmesykepleien, mens hadde fast deltidsarbeid eller enkeltoppdrag.

19 18 For en kommune manglet det oppgave for I alt viser oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien at det i løpet av 1984 ble skrevet inn vel Rye pasienter. Av disse var nermere 75 prosent i alderen 67 år og over, vel 23 prosent var mellom 16 og 67 år, og ner 2 prosent var under 16 år. Ved utgangen av 1984 var det pasienter i hjemmesykepleien, og det svarte til gjennomsnittlig 121 pr innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til folkemengden var lavest i Rogaland med 78, og deretter kom Akershus med 79 pr innbyggere, mens More og Romsdal lå høyest med 183 og deretter Nordland med 163. For de andre fylkene varierte andelen fra 99 til 153. Disse tallene omfatter ikke hjemmesykepleie som inngår i virksomheten ved enkelte større sykehus, et forhold som bl.a. har betydning for Oslo. alt 77 prosent av pasientene behandlet i hjemmesykepleien var i alderen 67 år og over. Blant pasientene i denne gruppen utgjorde kvinnene 65 prosent. I 1984 ble det foretatt i alt ner 5,4 millioner besøk. Av disse gjaldt 89 prosent pleie, mens 11 prosent bare gjaldt tilsyn. For kommuner der det foreligger opplysninger både om besøk og behandlede pasienter, var det gjennomsnittlig 53 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest lå Sogn og Fjordane med 34. For de andre fylkene varierte tallet på besøk pr. behandlet pasient fra 37 til Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer I 1984 ble det registrert 308 tilfelle av meningokokkinfeksjon, mot 367 i Aldersfordelingen viser at særlig mange tilfelle opptrer i aldersgruppen 0-4 år og i ungdomsalderen. Serogruppe 8 -infeksjoner dominerer. Tallet på meldte tilfelle av hepatitt B var 329 i 1984, mot 424 i Den geografiske variasjonen i opptreden er stor. I alt 37 prosent av tilfellene ble registrert i Oslo og Akershus fylker Meldte tilfelle av stafylokokkinfeksjoner hos nyfødte viste betydelig stigning fra 1983 til Meldinger til det sentrale tuberkuloseregisteret viser at det i 1984 ble registrert 178 Rye tilfelle av smitteførende tuberkulose, tilsvarende tall i 1983 var 208. De fleste tilfellene gjelder tuberkulose i åndedrettsorganene, og av disse igjen inntraff de fleste blant personer i alder 55 år og over Meldte tilfelle av kreft Ifølge meldinger til Kreftregisteret ble det registrert Rye tilfelle av kreft i 1984, vel blant menn og ner blant kvinner. Sammenliknet med foregående år var det en nedgang i tallet på Rye tilfelle på vel 60. For menn blir det registrert flest tilfelle av kreft i fordøyelsesorganene, mens det for kvinner er flest tilfelle av kreft i brystkjertelen Svangerskapsavbrudd og steriliserin9er I 1984 ble det framsatt begjæringer om svangerskapsavbrudd. Tallet på utførte aborter var Av de utførte svangerskapsavbrudd var selvbestemt (begjæringen fremmet for utgangen av 12. svangerskapsuke), mens 354 var innvilget etter behandling i nemnd (331 i primærnemnd og 23 i klagenemnd). Etter endringen i svangerskapsloven, som gjaldt fra 1979, kan kvinnen selv ta den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd, såfremt inngrepet kan skje innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Tallet på utførte svangerskapsavbrudd gikk opp 3 prosent fra 1983 til Regnet i forhold til kvinner i alderen år var tallet 14,4 i 1984, mot 14,3 i Om lag 50 prosent av svangerskapsavbruddene i 1984 gjaldt kvinner under 25 år. Blant kvinner som det var gitt ekteskapelig status for, var 51 prosent ugifte og 42 prosent var gifte eller samboende. Det ble utfort steriliseringer i 1984, blant menn og blant kvinner.

20 Dødsfall og dødelighet Tallet på dødsfall i 1984 var Dødsfallene fordelte seg med menn og kvinner. Sammenliknet med 1983 var det en stigning i dødstallet med 86 for menn og 271 for kvinner. Den totale dødeligheten var 10,3 pr innbyggere i 1984, mot 10,2 i Dødeligheten for menn i 1984 var 11,2 pr , den samme som i For kvinner var den 9,4 pr , mot 9,3 i For menn viste dødeligheten nedgang i aldersgruppene under 35 år, i aldersgruppen år og for dem mellom 60 og 7U år. Ellers var endringene små. For kvinner viste dødeligheten stigning i aldersgruppen 0-4 år og for aldersgruppene år år. 1 de andre aldersgruppene var det liten eller ingen endring. Blant barn i første leveår var det 419 dødsfall i Sett i forhold til tallet på levendefødte var spedbarndodeligheten 8,3 pr , mot 7,9 i Den perinatale dødelighet, som er dødfødte + døde i første leveuke sett i forhold til alle fødte, var 8,9 pr i 1984, mot 9,6 i Stigningen i spedbarndødeligheten fra 1983 til 1984 gjaldt bare for alderstrinnet 4 uker - 11 måneder, mens det var nedgang i dødeligheten på alle alderstrinn i hele den neonatale periode, dvs. i de fire første leveukene. Dødfødselshyppigheten viste også nedgang fra 1983 til Dødeligheten i 1984 var høyere for gutter enn for piker på alle alderstrinn i de fire første leveukene, og også dodfødselshyppigheten var høyere blant gutter. På alderstrinnet 4 uker - 11 mineder var dødeligheten betydelig høyere blant piker enn blant gutter, og det var stigningen i dødeligheten blant piker som forte til den økte totaldødelighet på dette alderstrinnet. Av alle dødsfall i første leveår skjedde 53 prosent i den neonatale periode i 1984, mot 61 prosent i Dødsårsakene En fordeling av dødsfallene etter årsaker viser at menn og kvinner døde av sykdom, mens 1 62U menn og 933 kvinner døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Sammenliknet med 1983 var det en stigning i tallet pa dødsfall av sykdom blant menn med 67 og blant kvinner med 263, mens tallet på voldsomme dødsfall var steget med 19 blant menn og 8 blant kvinner. Det var ingen vesentlige endringer i dødsårsaksbildet totalt sett. Om lag 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte- og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster (22 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 1984, og 4 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig clod eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 967 av sykdom og 62 av voldsom død. Sammenliknet med 1983 var det stigning i dødeligheten både av sykdom og voldsom død. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper over 1 år. I aldersgruppene mellom 15 og 70 år var den om lag dobbelt så høy for menn som for kvinner. Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 år var ulykker årsak til 42 prosent av alle dødsfall. Blant menn i alderen år utgjorde dødsulykkene 49 prosent av alle dødsfall, og 62 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med inotorkjoretøy. Etter 40-årsalderen er hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 1984 var dødeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 80 år nesten like høy som den totale dødelighet blant kvinner i de samme aldersklasser. Ondartede svulster var årsak til vel halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 30 og 60 år, og først etter 70-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste årsak blant kvinner.

21 20 Dødeligheten regnet pr innbyggere var 550 for menn og 459 for kvinner, mot 548 for menn og 463 for kvinner i Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (85 i 1984) er registrert under Medfødte misdannelser. Plutselig død (829 dødsfall i 1984) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Fordelingen på diagnosegrupper viser at 53 prosent av dødsfall av hjerte- og karsykdommer skyldtes ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 26 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblødning, -emboli, -trombose), mens 21 prosent ble registrert under andre hjertesykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert høyere blant menn enn blant kvinner, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten mellom de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 1983 viste dødelighetstallene stigning både for menn og kvinner. I 1984 døde personer av ondartede svulster, menn og kvinner. Det ble registrert 24 dødsfall av godartede svulster og 152 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr. 100 WO innbyggere var 223 i 1984, mot 222 i Det var en liten stigning i dødeligheten for menn i forhold til året for, mens dødeligheten for kvinner var uendret. Fordelingen etter primærsete viser at de fleste dødsfall både blant menn og kvinner skyldtes kreft i fordøyelsesorganene, om lag 34 prosent av alle kreftdødsfall. Det var en overdødelighet for menn i aldersgruppene over 50 år. Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 21 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 7 prosent blant kvinner. Mennenes overdødelighet var betydelig i alle aldersgrupper. Dødeligheten av lungekreft blant menn steg fra 44,0 pr i 1983 til 46,2 i For kvinner steg dødeligheten fra 11,9 i 1983 til 13,4 i Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde 9 prosent av alle kreftdødsfall i 1984 både blant menn og kvinner. Dødeligheten for menn var høyere enn for kvinner, henholdsvis 22,7 og 17,2 pr Blant kvinner utgjorde dodsfall av brystkreft 16 prosent av alle kreftdødsfall. Dødsårsaksstatistikken for 1984 viser videre at menn og 772 kvinner døde som følge av ulykker og skader. Det ble dessuten registrert 599 selvmord (448 menn og 151 kvinner) og 45 drap (35 menn og 10 kvinner). Tallene omfatter 49 dødsfall blant nordmenn som imidlertid oppholdt seg utenfor landets grenser, medregnet sjøfolk i utenriksfart. Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet for menn i alle aldersgrupper opptil 70 år. Blant kvinner forekom 76 prosent av alle dødsulykker i alderen 70 år og over. Det ble i alt registrert 36 flere dødsulykker i 1984 enn i Stigningen i ulykkesdødsfallene gjaldt imidlertid bare for kvinner, mens tallet for menn var uendret. Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 5b for menn, den samme som i 1983, og for kvinner 37, mot 35 i 1983.

22 21 1. HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS (TABLES 1-13) 1.1. Statistical basis The statistics on health personnel are based on records partly from the public health officers, partly register data, and partly from the institutions. Statistics on hospital establishments and nursing homes are based on yearly reports from the institutions. From 1977 psychiatric institutions and institutions for mentally retarded are obliged to send reports corresponding to the reports from somatic institutions. More detailed statistics on health personnel are given in the publication Statistics on Health Personnel. Annual statistics on somatic institutions and psychiatric institutions are given in the publication Health Institutions. The last mentioned publication also contains detailed tables on mentally retarded and on patients admitted to mental hospitals Comments to the tables The tables 7-8 give number of beds in different types of psychiatric institutions and institutions for mentally retarded. Beds in psychiatric departments in somatic hospitals are included in table 8, and they are in addition included as beds in somatic hospitals. Statistics on personnel in institutions are based on records from the different institutions. Data are given separately for full-time and part-time workers. Thus, it is possible that a person working part-time in two different institutions can be counted twice. Data on personnel converted into full-time workers are given in table 9. In tables giving data for counties, the data refer mostly to county of administration. 2. OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES (TABLES 14-17) 2.1. Statistical basis The data presented in tables on operating expenditure and receipts are based on accounts which have been required from the institutions by the Directorate of Health Services. For central government institutions data are extracted from the central government accounts. Central government institutions include institutions owned or subsidized by the Central government. The category Regional hospitals includes Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim and Sentralsykehuset i Tromso Categories of expenditure and receipts Wages and salaries include all gross payments to own personnel, except wages paid to own maintenance personnel which are entered under maintenance. Equipment includes acquisition of durable goods, while consumption goods are entered under other operating expenditure. Maintenance includes expenditure for ordinary current maintenance work, re-building and major repairs on buildings, fixtures and installation, roads and parks etc. Transfers include inter alla interests actually paid. From 1980 estimated interest and depreciations are not included.

23 22 Receipts include income from sales, rent and miscellaneous transfers. From 1980 some refunds from the National Insurance Institution and some transfers from Central government are also included. Net operating expenditure is equal to gross expenditure less receipts. 3. HOME-NURSING (TABLES 18-21) Tables on home-nursing in 1981 have been based on records from the municipalities. In 1 municipality, home-nursing was not yet established. For some other municipalities, records were incomplete. 4. HEALTH CONDITIONS (TABLES 22-34) 4.1. Notifiable diseases Frus', 1 January 1975 a revised reporting system was introduced for infectious diseases. The administration of the reporting system is laid to the National Institute of Public Health. The reports are submitted by physicians etc., partly as individual records and partly as summary reports for each week. The statistics on infectious diseases are based on data from this registration system. The statistics on tuberculosis are based on data from the Central Tuberculosis Register. The Cancer Registry of Norway has been in operation since 1 January From that time compulsory notification was introduced for all diagnosed cases of cancer, also including all kinds of neoplasms of the central nervous system, carcinoma in situ (stage 0) of the uterine cervix and papillamas of the urinary tract. Notification is required from all hospital departments and all institutes of pathology and radiology. Data for new cases are provided directly from the Cancer Registry. The incidence data are registered in accordance with the International Classification of Diseases of 1955 (7th revision). The tables include all new cases of cancer, excepting skin cancer (ICD no. 191) by sex, age, selected primary sites and residence (counties). The incidence level of the various counties, i.e. the ratio of notified/expected new cases of cancer, has been calculated by the indirect standardization method Other health conditions The statistics on sales by pharmacies are provided by the Directorate of Public Health, and Norwegian Medicinal Depot has provided the basic data on the sales of pharmaceutical specialities. 5. LEGAL ABORTIONS, STERILIZATIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY (TABLES 35-51) From 1979 the Abortion Act has been changed and now permits termination of pregnancy on request of the woman within 12 weeks of gestation. Later in the gestational period it is still necessary to apply for legal abortion to a committee. Anonymized forms are sent to the Central Bureau of Statistics for the statistical processing. From 1984 the health statistics also comprise data on induced sterilizations. Data on live births and foetal deaths, births by birth weight and gestational age and complications during delivery etc., are extracted from the Medical Birth Registry. The National Institute of Public Health is from 1984 responsible for the operation of the registry.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK 1983 HEALTH STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK 1982 HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Helseforhold

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 77 HELSESTATISTIKK 980 H EALTH STATISTICS 980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 85775 ISSN 07906 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 980 er en samlepublikasjon

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 STATISTISKE ANALYSER 52 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 FOETAL AND INFANT MORTALITY 1971-1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2064-5 ISSN 0333-0621

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK 1986 HEALTH STATISTICS 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 H ELSESTATI STI KK 973 HEALTH STATISTICS 973 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 975 ISBN 85370468 FORORD Helsestatistikk 973 inneholder

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 STATISTISKE ANALYSER NR. 15 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 FETAL AND INFANT MORTALITY 1969-1972 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN

Detaljer

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER STATISTISKE ANALYSER NR. 9 DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER 1951-1970 MORTALITY TREND AND MORTALITY PATTERN 1951-1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN

Detaljer

HELSEINSTITUSJONER 1980

HELSEINSTITUSJONER 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 272 HELSEINSTITUSJONER 1980 HEALTH INSTITUTIONS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1743-1 FORORD Publikasjonen Helseinstitusjoner erstatter

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 4 HELSESTATISTIKK 966 HEALTH STATISTICS 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden og medicinalforholdene

Detaljer

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 86-955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 856-955 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 0 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 856-955 TREND OF MORTALITY AND

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Helsestatistikk 1992-1998

Helsestatistikk 1992-1998 C 611 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Helsestatistikk 1992-1998 Health Statistics 1992-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk

Detaljer

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 219 HELSESTATISTIKK 1965 OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1965 Survey and Summary Tables 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 995 Causes of Death 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 80/13 EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN FEIL PA DØDSMELDINGENE EVALUATION OF THE CAUSE-OF-DEATH-STATISTICS AV/BY EYSTEIN GLATTRE OG ELLEN BLIX OSLO 1980 ISBN 82-537-1136-0

Detaljer

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1991-2000 Causes of Death 1991-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK

HELSEPERSONELL STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 502 HELSEPERSONELL STATISTIKK 1983 STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-21 24-2 ISSN 0800-403 X EMNEGRUPPE Helseforhold

Detaljer

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen

Detaljer

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1997 Causes of Death 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B HELSEPERSONELL STATISTIKK STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER ISBN FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram annen

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 573 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE 1984 VITAL STATISTICS AND MIGRATION STATISTICS 1 984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2269-9 ISSN 0377-8797 EMNEGRUPPE

Detaljer

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1989-1998 Causes of Death 1989-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger C 59 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 996 Causes of Death 996 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo ongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 80 HELSESTATISTIKK 96. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 96 th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 96 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 HELSESTATISTIKK 1964 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 1964 112th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966 0 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over et 962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 960 Vital statistics and

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 23 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT APRIL

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XIITrykt 963 Nr. 09 Forsikringsselskaper 96 Sociitis d'assurances 0 Lønnsstatistikk 96 Wage statistics Fiskeritelling.

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries

Detaljer

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 STATISTISKE ANALYSER 56 DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 MORTALITY BY OCCUPATION AND SOCIO-ECONOMIC GROUP IN NORWAY 1970-1980 AV/BY JENS-KRISTIAN BORGAN OG LARS B. KRISTOFERSEN STATISTISK

Detaljer

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963 DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0- INFANT MORTALITY IN NORWAY 0- Av/By Julie E. Backer og Øystein Aagenæs STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner Subsidiaries, associates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Finans

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Pasientstatistikk 1992

Pasientstatistikk 1992 C 116 Norges offisielle statistikk Pasientstatistikk 1992 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category

Detaljer

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse Elin Skretting Lunde Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse I løpet av 1990-tallet har antallet sykehusopphold økt for hele befolkningen. Mest markert er økningen blant

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Note 38 - Investments in owner interests

Note 38 - Investments in owner interests Note 38 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale Company Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Shares owned

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m.

Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m. C 699 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m. Specialist Health Service 1990-2000 General Hospitals,

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994 C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 994 Causes of Death 994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger 997 Standardtegn i tabeller Symbols in tables

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns Norges jernbaner - Chemins

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber Forslag til enkelte endringer Standardstatistikk: tall basert på mors bofylke Standardstatistikk total 39 tabeller, hvor mange variabler er basert på koding

Detaljer

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

C 594 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

C 594 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 594 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Spesialisthelsetjenesten 1990-1998 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m. Specialist Health Service 1990-1998 General Hospitals,

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 90 Nr. Skogbrukstellingen i Norge. september 9 II Oversikt Census of forestry II General survey Kommunevalgene

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 80/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 978 OSLO 980 ISBN 85790 ISSN 08 FORORD Denne publikasjonen inneholder statistikk

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon RAS - AMF Teknisk dokumentasjon Dokumentasjon av RAS koder og AMF koder for Direktoratet for arbeidstilsynet Version 1.0 Terje Sagen MD KITH As Sukkerhuset N-7489 Trondheim, Norway firmapost@kith.no Dokumentet

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 99 Nr. Norges jernbaner 98 Chemins de fer norvggiens Skogstatistikk 99 Forestry statistics 8

Detaljer

Mødredødelighet, 2005-9

Mødredødelighet, 2005-9 Mødredødelighet, 2005-9 Mødredød Møte 8.juni 2012 Institusjonsstatistikk 23 nov 2012, Siri Vangen, Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse Mødredødeligheten i Norge 1880-2000 600 per 100 000 fødsler

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer