NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906"

Transkript

1

2 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK 1982 HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet Fødsler Helseinstitusjoner Helsepersonell Hjemmesykepleie

4 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 1982 er en samlepublikasjon som inneholder oversiktstabeller for helsepersonell, helseinstitusjoner og helseforhold. På grunnlag av regnskapsutdrag fra de enkelte sykehus og sykehjem er det satt opp tabeller som viser driftsutgiftene etter utgiftenes art for ulike typer av institusjoner. Videre inneholder publikasjonen tabeller over personale og pasienter i hjemmesykepleien, tabeller over svangerskapsavbrudd, meldepliktige sykdommer og dodelighet. For de fleste områder som dekkes av denne samlepublikasjonen har Statistisk Sentralbyrå tidligere sendt ut mer detaljerte tall. Detaljerte opplysninger om de somatiske institusjoner, de psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede er offentliggjort i publikasjonen Helseinstitusjoner Detaljerte tabeller over dodsfall og deldelighet er offentliggjort i publikasjonen DOdsårsaker For helsepersonell er detaljert statistikk gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk En del hovedresultater fra de ulike statistikkområdene er tidligere gitt i Statistisk ukehefte. Konsulent Lita Nolan og forstesekretærene Solveig Haakonsen og Helga Flo har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. april 1984 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm

5 PREFACE The present survey publication, Health Statistics 1982 contains statistics on public health personnel, health institutions and health conditions. For somatic and psychiatric hospitals, etc., data on working expenses by category of expenses and type of institution are given in separate tables. Further, this publication shows tables for home-nursing, legal abortions, diseases and mortality. Details on somatic and psychiatric hospitals and nursing homes, and institutions for mentally retarded, have been published in Health Institutions Detailed tables on causes of death and mortality have been presented in the publication Causes of Death More detailed statistics on physicians, dentists and nursing personnel are given in Statistics on Health Personnel The publication has been prepared by Ms. Lita Nolan, Ms. Solveig Haakonsen and Ms. Helga Flo. Central Bureau of Statistics, Oslo, 5 April 1984 Arne Olen Gerd Skoe LettenstrOm

6 INNHOLD Side Tabellregister Tekstdel 1. Helsepersonell og helseinstitusjoner oseoemeosoesosesoseeoesoosoos000...,...s...00s Grunnlag for statistikken Merknader til tabellene mos soollosoomootioeoll0000lloroll000soilioloosoroilososoorootiorn Driftsutgifter og inntekter ved sykehus og sykehjem...sosoosoosoolle...oes0000medleoeir , Grunnlag for statistikken oposomoill000ll000tooet...oemossesooeses.esoss000memeseo De enkelte regnskapsposter Hjemmesykepleien eip00000seeeososeor00000doorroos000lpoosereeesses...o Helseforhold eil000loop0000ill.o404,41604,11,deoes ,...ressees...e...oesoososose.eseroo...41,14,1414, Meldepliktige sykdommer Helseforhold ellers oto.orm...o...dosemoosm0000.r000soilooll0000liposesee.o.wor.eollo Svangerskapsavbrudd, fodsler og perinatal dodelighet DOdelighet og d$dsårsaker ,1, Grunnlag for statistikken * Den statistiske klassifikasjon Noen hovedresultater Helsepersonell Helseinstitusjoner Hjemmesykepleien Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Meldte tilfelle av kreft ropeolrer...o.oseeeseoseeeeoeoesoereoe lloos00000seem Svangerskapsavbrudd...e...soeseeeesowee...sess000lorroripooess000mil000iloo Dødsfall og dødelighet 000loseib0000rpoosossesooelm000somomodooesseorneeefroeelloorill000se DOdsårsakene Tekst på engelsk oe.eolmiloororoe...sooesemeommemosseoemeoomeosomoomoo..., 21 Tabelldel Utkomne publikasjoner Tidlig ere utkommet på emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1983 ttr00000lboolll000meoos 129 Standarder for norsk statistikk (SNS) s000tweir.soetiseem...ossio o..o.s Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet - Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien

7 CONTENTS Page Index of tables...e.o.o.0000se...e...seeeeseemoseeloo e.o.e.soose...o. 10 Text 1. Health personnel and health institutions.o.oe...000esse...sooem ,...o.000soo Statistical basis Comments to the tables...o.esee.o....e.00see...00e.oese...e...o...oe...o.o Operating expenditure and receipts in somatic hospitals and nursing homes Statistical basis osse...m.o..s., es.o...**.m.e.ess.osese..essomeeeesse Categories of expenditure and receipts...4"...oloe.e.o o.o.o.ises Home nursing Health conditions...e.o.o.e."...e...mooseee...e.ornedoe...s...oseseeoefeeossoeme Notifiable diseases Other health conditions Legal abortions, births and perinatal mortality o....00poof000soes General mortality and causes of death Statistical basis , ** The statistical classification Some main results Health personnel Health institutions...o.e..e.o oseeeee eme...e.rneoesose., Home-nursing Notified infectious diseases / No cases of neoplasms soosooeso..e...o.o...o...oeseee.oileisio...ioso Legal abortions Deaths and mortality Causes of death 25 Tables 26 Publications Previously issued on the subject 128 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian Statistics (SNS) 136 Explanation of Symbols in Tables. Category not applicable.. Data not available : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed - Break in the homogeneity of a vertical series Break in the homogeneity of a horizontal series

8 TABELLREGISTER HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER 1. Helsepersonell og apotek. Fylke 2. Yrkesaktive leger i alt, primærleger og godkjente spesialister. Antall og innbyggere pr. lege. Fylke e0Ofe essee I Helseinstitusjoner etter institusjonstype Plasser i somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype. Fylke. 31. desember Plasser i psykiatriske institusjoner og avdelinger. Fylke. 31. desember Plasser i internatinstitusjoner og daghjem for psykisk utviklings hemmede. Fylke. 31. desember 1982 osseesesssesessee e ,000006ersoossooesorooss01, foosseseeee Plasser, belegg og personale ved ulike typer helseinstitusjoner Personale og godkjente stillinger ved helseinstitusjoner, etter institusjonstype og ersonellgruppe. p , e00 seeesoroosesse ,4004,04.040seeeilowse Personale ved somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype og personellgruppe. 31. desember poseo00e0e ooseiremoosomoseee eseees Personale i psykiatriske institusjoner og avdelinger, etter personellgruppe. 31. desember 1982 se e.0000rnoweelp.s0.0004, sesessersomee Personale i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, etter institusjonstype og personellgruppe. 31. desember Side DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM 12. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av helseinstitusjoner kr ) eromeoeseollM stoseo Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av sykehus kr Driftsutgifter etter art ved ulike typer av sykehus. Prosent Prosentvis aning i driftsutgiftene ved ulike typer av sykehus fra 1981 til HJEMMESYKEPLEIEN 16. Pleiepersonale i hjemmesykepleien. Fylke. 31. desember Pasienter i hjemmesykepleien etter kjønn og alder. Fylke Pasienter i hjemmesykepleien pr innbyggere. Fylke Besøk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien. Fylke HELSEFORHOLD 20. Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer o0011,00.oesooseeesio01,11.10, Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer #000froemeeessoreeis Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer, etter kjønn, alder og diagnose Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose, etter lokalisasjon Registrerte tilfelle av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose, etter kjønn og lokalisasjon essmo poseesesome.s Registrerte nye tilfelle av smitteførende tuberkulose, etter kjønn og alder Registrerte nye tilfelle av smitteførende tuberkulose pr innbyggere i ulike aldersgrupper o.ess000sessee seeseeesolpe.000.0, ss Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose. Fylke Nye tilfelle av kreft diagnostisert i hvert av årene , etter kjønn og primærsete FolketannrOkt. Fritt klientel og ferdig behandlede pasienter, etter alder/fylke FolketannrOkt. Behandlinger etter pasientenes alder/fylke

9 8 Side HELSEFORHOLD (forts.) 33. Skoletannrøkt. Pasienter og hehandlinger. Fylke. Skoleåret Apotekenes omsetning. Fylke Mill.kr Norsk Medisinaldepots omsetning av spesialiteter SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET 36. Behandlede og innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd. Andel gifte søkere. Innvilgningsprosent Innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd i alt, i prosent av levendefødte og pr kvinner ar. Kvinnens ostedsfylke Begjæringer om svangerskapsavbrudd og utførte svangerskapsavbrudd. Behandlingsfylke Utførte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens basted i eller utenfor behandlingsfylket Utførte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens ekteskapelige status/alder. Utførte svangerskapsavbrudd pr kvinner og levendefødte pr kvinner Utførte svangerskapsavbrudd pr kvinner ar. Gruppering etter ekteskapelig status. Bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd etter tidligere fødte barn. Bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd etter metode brukt ved inngrepet. Behandlingsfylke Utførte svangerskapsavbrudd etter svangerskapets varighet og kvinnens alder Fødte i institusjon. Prosent. Fylke Fødte etter fosteralder og fødselsvekt Fødte etter barnets nummer. Fylke Fødte og registrerte komplikasjoner ved svangerskap og fødsel. Morens bostedsfylke MOdredødeligheten ved svangerskap, fødsel og i barselseng Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår Dødfødte og døde i første leveuke, etter fødselsvekt Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår. Fylke PO 53. Nedgang i dødeligheten omkring fødselen og i første leveår fra til Fylke Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår i de enkelte fylker i prosent av gjennomsnittet for hele landet DØDELIGHET OG DØDSARSAKER 55. Dødeligheten for menn og kvinner av sykdommer i alt og voldsom og unaturlig død. Standardberegnede rater pr innbyggere. Fylke Døde etter kjønn, ekteskapelig status og alder Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Dødsfall etter dødssted og rsak Dødsfall etter diagnosegrunnlag og årsak Dødsfall av svulster etter diagnosegrunnlag Dødsfall etter dodsmåned og årsak Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder Dødsfall i ulike aldersgrupper blant menn og kvinner, etter årsak. Pr dødsfall DOdsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Prosent DOdsfall blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter diagnose registrert som A: Underliggende årsak eller B: Medvirkende årsak Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter årsak. B-listen. Døde pr innbyggere Dødsfall omkring fødselen og i første leveår, etter årsak

10 9 DØDELIGHET OG DOSARSAKER (forts.) 68, Perinatal dødelighet etter rsak , Dadeligheten i første leveår etter årsak Dadsfall blant barn 1-14 ar, etter kjann og årsak , DOdsfall av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, kjann og alder Dadsfall og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, etter diagnose, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Dade pr innbyggere Dadsfall av ondartede svulster, etter primærsete, kjann og alder , Dødsfall og dødelighet av svulster, etter primærsete DOdeligheten av ondartede svulster, etter primærsete ) blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Dade pr innbyggere DOdsfall ved ulykker, selvmord og drap Dadsfall ved ulykker og skader, etter ulykkens ytre årsak * Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter de Odes alder og ulykkens ytre arsak , Dadsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter ulykkessted og årsak Dadsfall ved yrkesulykker og ikke-yrkesulykker, etter kjønn, alder, enkelte årsaker og ulykkessted ,11004, Dadsfall ved ulykker, selvmord og drap, etter skadens art og ulykkens ytre rsak Drukningsulykker etter de dødes kjønn og alder Dadsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjann og alder Dødsfall ved ulykker og selvmord, etter de dødes ekteskapelige status, kjann og alder Selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Selvmord etter dødsmate so4, mosiloss*.00emeere esso0.00.0e4.1..s.oseeeree.., Beregnet folkemengde etter kjønn og alder Side

11 10 INDEX OF TABLES HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS 1. Health personnel and pharmacies. County Economically active physicians, total, with general practice and certified specialists. Number and inhabitants per physician. County Health institutions by type of institution Beds in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution. County. 31 December Beds in psychiatric institutions and departments. County. 31 December Beds in in-patient institutions and day nurseries for mentally retarded. County. 31 December Beds, patient population and personnel in different types of health institutions Personnel and approved posts in health institutions, by type of institution and category of personnel Personnel in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution and category of personnel. 31 December Personnel in psychiatric institutions and departments, by category of personnel. 31 December Personnel in institutions for mentally retarded, by type of institution and category of personnel. 31 December Page OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES 12. Operating expenditure and receipts, hy category for various types of hospitals etc kroner Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals kroner Operating expenditure by category for various types of hospitals. Per cent Percentage increase of operating expenditure for various types of hospitals from 1981 to HOME-NURSING 16. Nursing personnel in home-nursing. County. 31 December Patients in home-nursing by sex and age. County Patients in home-nursing ner population. County Visits paid and patients treated in home-nursing. County HEALTH CONDITIONS 20. Summarily notified cases of infectious diseases Summarily notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases Individually notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases, by sex, age and diagnosis Notified cases of bacillary tuberculosis, by site Notified cases of bacillary and non-bacillary tuberculosis, by sex and site Notified new cases of bacillary tuberculosis, by sex and age Notified new cases of bacillary tuberculosis per population, by age Cases of bacillary tuberculosis registered. County New cases of cancer diagnosed in each of the years , hy sex and primary site Public dental care. Total patients and treated patients, by age/county Public dental care. Treatments by age of patients and by county

12 11 Page HEALTH CONDITIONS (cont.) 33. School dental care. Patients and treatments. County. School year Sales by pharmacies. County Million kroner Sales of specialities by Norsk Medisinaldepot LEGAL ABORTIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY 36. Considered and authorized applications for legal abortion. Percentage married applicants. Percentage authorized Authorized applications for legal abortion, total, authorized applications as percentage of live births and per women years. County of residence Requests for abortion and induced legal abortions. County of occurence Induced legal abortions, by residence of woman compared to the county of occurrence Induced legal abortions, by marital status/age. Induced legal abortions per women and live births per women Induced legal abortions per women years, by marital status. County of residence Induced legal abortions by number of previous births. County of residence Induced legal abortions by method of abortion. County of occurrence Induced legal abortions by weeks of gestation and age of woman Births in institutions. Per cent. County Births by gestational age and birth weight Births by parity. County Births and registered complications of pregnancy and childbirth. County of residence of mother Maternal mortality Perinatal and infant mortality Stillbirths and infant deaths 0-6 days, by birth weight Perinatal and infant mortality. County Decrease in perinatal and infant mortality from to County Perinatal and infant mortality in the different counties as percentage of national average GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH 55. Sex-specific mortality from diseases, total, and violent deaths. Standardized rates per population. County Deaths by sex, marital status and age Specific death rates by sex and age Deaths hy place of death and cause Deaths by diagnostic evidence and cause Deaths from neoplasms by diagnostic evidence Deaths by month of death and cause Deaths hy sex, age and cause Deaths by sex, age and cause. Per deaths Deaths by sex, age and cause. Per cent Deaths by sex, age and diagnosis, registered as A: Underlying cause or B: Associated cause Sex and age specific death rates, by cause. B-list. Deaths per population Perinatal and infant deaths, by cause

13 12 GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH (cont.) 68. Perinatal mortality by cause Infant mortality by cause Deaths among children 1-14 years, by sex and cause Deaths from cardiovascular diseases, by diagnosis, sex and age Mortality from cardiovascular diseases, by diagnosis Sex and age specific death rates from cardiovascular diseases, by diagnosis. Deaths per population osso4,411rneelb000ulmos rneolloseom eo.e Deaths from malignant neoplasms, by primary site, sex and age Deaths and death rates from neoplasms, by primary site Sex and age specific death rates from malignant neoplasms, by primary site. Deaths per population so ,411,m000.0M eSO4,00000o.seesomOrnoero.o Deaths from accidents, suicide and homicide , Deaths from accidents by external cause 000,beere oese m oo Deaths from accidents by sex, age and external cause ,4,00eseesse rneossom Deaths from accidents by place of occurrence, sex and external cause Deaths from occupational and non-occupational accidents, by sex, age, selected causes and place of occurrence Deaths from accidents, suicide and homicide, by nature of injury and external cause oseemse Accidental drowning by SPX and age Deaths from road traffic accidents by sex and age Deaths from accidents and suicide, by marital status, sex and age Sex and age specific suicide rates Suicide by method , , oese ( , ,040.41,14,0004, Estimated population by sex and age Si de

14 13 1. HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER (TABELLENE 1-11) 1.1. Grunnlag for statistikken Tabellene over helsepersonell bygger dels p rsberetningene fra de offentlige legene, dels på registerdata og dels ps oppgaver gitt av de enkelte helseinstitusjoner. Fra og med 1977 er tallene i tabell 1 hentet fra registre nar det gjelder leger og tannleger, for 1981 også for pleiepersonell. For fysioterapeuter og ergoterapeuter bygger tallene pa oppgaver fra institusjonene over ansatt personell og på legenes oppgaver over helsepersonell utenfor institusjon. Mer detaljert statistikk over helsepersonell blir gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. Statistikken over sykehus og sykehjem bygger på årsoppgaver fra de enkelte institusjoner. Fra og med 1977 gir psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede årsoppgaver som svarer til dem som gis for de somatiske institusjonene. Detaljerte tabeller for de somatiske og psykiatriske institusjonene og institusjoner for psykisk utviklingshemmede blir gitt i publikasjonen Helseinstitusjoner Merknader til tabellene Tabellene 6-7 gjelder plasser i ulike typer av institusjoner under psykisk helsevern og helsevern for psykisk utviklingshemmede. Det er tatt med oppgaver over psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, men disse er også med i tabellen for de somatiske institusjonene. I tabellene som gjelder institusjoner for psykisk utviklingshemmede er tatt med plasser ps daghjem, men ikke dagplasser ved internatinstitusjoner. I tabellene over personale ved de ulike typer helseinstitusjoner gjelder tallene ansatte ved utgangen av året. For hver personellgruppe er det gitt tall for heltidsansatte og deltidsansatte. For noen av gruppene ma en regne med at personer som har to deltidsjobber kan være med i statistikken to steder. 2. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM (TABELLENE 12-15) 4! Grunni ag for statistikken Regnskapstallene i tabellene er basert på de årsregnskaper helseinstitusjonene har sendt Helsedirektoratet med gjenpart til Byrået. Som statlige institusjoner er regnet både statseide institusjoner og institusjoner med statsstøtte (jfr. trygdebudsjettet og trygdekontorenes kontoplan). I gruppen regionsykehus er, som tidligere, tatt med Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim og Sentralsykehuset i Troms0. I regnskapstallene for Regionsykehuset i Trondheim er det tatt med driftsutgifter og inntekter for ett lokalsykehus og ett spesialsykehus som er regnet som særskilte institusjoner i sykehusstatistikken De enkelte regnskapsposter LOnn omfatter alle brutto lønnsutgifter som vedrører driften av institusjonene, unntatt lønn til eget vedlikeholdspersonale som føres under vedlikehold. Utstyr omfatter anskaffelser av mer varig verdi, mens det som etter vanlig språkbruk kalles forbruksvarer, føres under andre driftsutgifter. Vedlikehold av bygninger og anlegg omfatter utgifter til ordinære vedlikeholdsarbeider og Andre driftsutgifter omfatter vanlige driftsutgifter som ikke kan henfores til noen av de kon-

15 14 tiene som er nevnt foran, eller til overforinger. OverfOringer omfatter bl.a. betalte renter. Fra 1980 skal posten ikke lenger omfatte beregnede renter og ayskrivninger. Inntekter omfatter bare salgs- og leieinntekter (herunder inntekt av poliklinisk virksomhet) og diverse overforinger. Fra 1980 er også refusjon fra folketrygden for utgifter til sykelonn og 5. ferieuke og visse tilskott fra staten tatt med under inntekter. Rammetilskott er ikke med. Netto driftsutqifter er lik brutto driftsutgifter minus inntekter. 3. HJEMMESYKEPLEIEN (TABELLENE 16-19) Statistikken er utarbeidd pa grunnlag av oppgaver fra de enkelte kommuner. Foruten tall for pleiepersonale i hjemmesykepleien er det tatt med tall for pasienter ved begynnelsen og utgangen av I ret, og nye pasienter i Sret. Videre er det tatt med en tabell som viser tallet pa besok og pasienter behandlet. 4. HELSEFORHOLD (TABELLENE 20-35) 4. 1 t_11±12.1a2._syllagiltr. Fra 1. januar 1975 ble det etablert et nytt rapporteringssystem for infeksjonssykdommer med sikte på sentral overv&king av den epidemiske situasjon i Norge. Dette systemet avlste det tidligere meldingssystem for epidemiske og andre smittsomme sykdommer. det nye meldesystemet er Statens Institutt for Folkehelse sentral datainstans. Rapporteringen av sykdommer skjer dels som nominativ melding av enkelttilfeller, dels ved summarisk ukentlig melding. Tabellene over registrerte tilfelle av tuberkulose sykdommer er fra 1974 utarbeidd ps grunnlag av data fra Det sentrale tuberkuloseregister. Kreftregisteret ble opprettet 1. januar Fra denne dato ble det innfort meldeplikt for alle diagnostiserte tilfelle av kreft, medregnet alle svulster i sentralnervesystemet, carcinoma in situ (stadium 0) i livmorhalsen og papillomer i urinveiene. Melding skal sendes Kreftregisteret fra alle sykehus og fra alle patologiske og radiologiske institutter. Tall for nye tilfelle er gitt direkte fra Kreftregisteret (tabell 30). Meldte tilfelle av kreft er registrert etter den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1955 (7. revisjon) Helseforhold ellers Oppgavene om folketannrokt er gitt av fylkestannlegene i de fylker der folketannrokt er innfort. Oppgaver over skoletannrokt er gitt fra skoletannklinikkene. Opplysninger om apotekenes omsetning er gitt av Helsedirektoratet, mens Norsk Medisinaldepot har gitt oppgaver over omsetningen av farmasøytiske spesialpreparater. 5. SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET (TABELLENE 36-54) Statistikken over svangerskapsavbrudd ble i arene for 1976 utarbeidd pa grunnlag av summariske oppgaver fra Helsedirektoratet. Etter at den nye lov om svangerskapsavbrudd tradte i kraft 1. januar 1976, blir det sendt anonymiserte enkeltmeldinger til Statistisk Sentralbyrå, og disse meldinger danner grunnlag for statistikken. Loven ble endret fra 1. januar 1979 slik at kvinnen selv kan begjære

16 15 svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Skal svangerskapet avbrytes på et seinere tidspunkt, må begjæringen avgjøres i nemnd. Mens det tidligere bare ble gitt tabeller over søknader om og innvilgede svangerskapsavbrudd, gjelder de fleste av årets tabeller utførte svangerskapsavbrudd. Opplysningene om barn født i institusjon, om fødte etter fødselsvekt og fosteralder og om komplikasjoner mv., er hentet fra det medisinske fødselsregisteret. Registeret er lagt til Institutt for Hygiene og Sosialmedisin ved Universitetet i Bergen, som har et nært samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Den melding registreringen bygger på, har erstattet den tidligere melding fra jordmodre/leger am levendefødte og dødfødte fostre, men fylles ut av leger/jordmodre i tillegg til den sivile fødselsmelding. Skjemaet "Medisinsk registrering av fødsel" skal fylles ut for hver fødsel som finner sted etter utgangen av 16. svangerskapsuke. Alle barn som blir født med liv skal meldes ogsa til folkeregisteret og det sivile fødselsregister, uansett svangerskapets lengde. Fostre født uten liv før 28 ukers svangerskap meldes ikke til det sivile register og er ikke tatt med i de offisielle beregninger over dødfødselshyppigheten, perinatal dødelighet og spebarnsdødeligheten. Den medisinske fødselsmelding danner grunnlag for utarbeiding av statistikken over årsakene til de perinatale dødsfall, dvs. dødfødte + levendefødte som Or innen 1 uke etter fødselen. Både av kontrollhensyn og for overforing av data blir medisinske og sivile meldinger sammenholdt med hverandre, dels manuelt og dels maskinelt. 6. DØDELIGHET OG ONSARSAKER (TABELLENE 55-88) 6.1. Grunnlag for statistikken Den offisielle dødsårsaksstatistikk omfatter alle inntrufne dødsfall blant personer som på dødsdagen var bosatt i Norge (dvs. var registrert i landets folkeregistre). Tabellene i denne publikasjonen over dødsfall og dødeligheten av de viktigste årsaker gir et sammendrag av den detaljerte statistikk over dødsårsakene, offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker. Det er der gjort nærmere rede for statistikkens omfang, innsamling av primærmateriale, innhenting av tilleggsopplysninger mv. Opplysningene om dødsårsaken er for 1982 gitt av lege for 99,7 prosent av alle dødsfall. Spørsmålene på dødsmeldingen er redigert i samsvar med den internasjonale dødsmelding, fastsatt av Verdens Helseorganisasjon. Registreringen bygger så vidt mulig på opplysninger fra den behandlende lege. I alle tilfelle der det er nødvendig for en korrekt klassifikasjon av dødsfallet, blir det innhentet tilleggsopplysninger. Det gjelder således alle dødsfall av svulster, som blir sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver, og det gjelder opplysninger om resultater av post-mortem undersøkelser. Dødsfall som skyldes ulykker/skader, selvmord og drap klassifiseres primært etter skadens ytre omstendigheter. Dødsfall av "ukjent årsak" og "plutselig død" regnes med blant dødsfall av sykdommer. Diagnosegrunnlaget i 1982 for alle dødsfall går fram av følgende oppstilling: gruppe 4 foran. 1. Obduksjon... 16,2 prosent 2. Legebehandling eller undersøkelse under siste sykdom (med eller uten syning etter døden) 75,0 3. Syning etter (Wen og opplysninger om tidligere legebehandling eller undersøkelser for den tilstand som ble registrert som dødsårsak 3,6 4. Syning etter døden, uten opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse... 5,2 Dødsfall meldt bare fra folkeregistrene registreres under ukjent dødsårsak, og er regnet med i Detaljert statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i publikasjonen Veitrafikkulykker. Tallene for dødsfall ved veitrafikkulykker i helsestatistikken er noe høyere enn samferdselssta-

17 16 tistikkens tall. Helsestatistikken tar med dødsulykker i utlandet når den omkomne var fast bosatt i Norge. Den tar også med alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted, mens grensen er én måned i samferdselsstatistikken. Alle dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er tatt med i helsestatistikken under veitrafikkulykker, da legeerklæringen ikke gir nøyaktig opplysning om ulykken skjedde ps eller utenfor offentlig vei. Dødsårsakene er gruppert etter tre spesifikasjonsnivåer, fastlagt av Verdens Helseorganisasjon: Den internasjonale detaljerte liste, den internasjonale forkortede A-liste (150 årsaker) og den internasjonale forkortede B-liste (50 årsaker). alle tabeller som viser alder, er denne regnet ut i fylte år på hendingstidspunktet Den statistiske klassifikasjon Dødsårsakene er kodet etter den detaljerte statistiske liste i "Standard for gruppering av sykdommer-skader-dødsårsaker" (Statistisk SentralbyrSs Håndbøker nr. 24). Standarden er en norsk/- latinsk utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av 1965 (8. revision). Den følger helt den internasjonale detaljerte listes første 3 sifre, men er tilpasset norske forhold med enkelte forkortelser eller utvidelser på 4. siffer. Det er gjort rede for disse avvik på sidene 8-11 i 2. utgave av standarden. Avvikene er i det vesentlige foretatt for S bevare kontinuiteten i våre statistiske dødelighetsdata. Kodingen følger de registreringsprinsipper som er fastlagt av Verdens Helseorganisasjon. For klassifisering av underliggende dødsårsak gjelder de samme kodingsprinsipper som i 7. revision: Når det er oppgitt at to eller flere sykelige tilstander har bidratt til døden, skal den sykdom eller skade som etter legens mening startet rekken av de sykelige tilstander som direkte ledet til døden, registreres som dødsårsak i statistikken (den underliggende årsak). I slike tilfelle blir inntil tre komplikasjoner eller medvirkende årsaker kodet og tabulert. De internasjonale regler for inklusjon, eksklusjon eller kombinasjon av en rekke årsaker og tilstander er i det alt vesentlige opprettholdt også i 8. revision. Norge avviker fra disse regler på følgende punkter: Nr. 250 Diabetes mellitus, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen arteriosklerotisk hjerte- og karsykdom, kodes prinsipielt til hjerte- og karsykdommen, med sukkersyke som medvirkende årsak. Nr Xanthomatosis, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen tilstand i nr. 410, kodes til 410, med xanthomatose som medvirkende årsak. Nr. 400 Hypertensio maligna kodes bare til dette nummer når tilstanden er "so described". Karlesjoner i sentralnervesystemet, hjerte- og karsykdommer og nyresykdommer med samtidig opplysning om hypertension kodes på ensartet måte uansett om hypertension er oppgitt som malign, benign eller uspesifisert. Nr. 400, 401 Hypertensjon kodes ikke som 4. siffer ved samtidig oppgitt ischemisk hjertesykdom ( ) eller karlesjoner i sentralnervesystemet ( ). Hypertension kodes da som medvirkende årsak. Nr. 427 Symptomatisk hjertesykdom og Nr. 429 Ubestemt angitt hjertesykdom med samtidig oppgitt arteriosklerose (440) kodes til hjertesykdommen, med markering av arteriosklerosen i et 5. siffer. Når Nr. 437 Generell ischemisk karsykdom i sentralnervesystemet eller Nr. 438 Andre eller ubestemte karlesjoner i sentralnervesystemet er oppgitt som underliggende årsak til en akutt, ubestemt karlesjon (436), kodes den aktuelle tilstand som underliggende årsak og tilstanden i nr. 437 eller 438 som medvirkende årsak. Nr. 490, 491 Bronkitt, Nr. 492 Emfysem og Nr. 493 Astma med samtidig opplysning om bronkiektasi (nr. 518) kodes til bronkiektasi som underliggende årsak, og de andre tilstander som medvirkende årsaker. Nr. 795 Plutselig død, ukjent årsak. Når Plutselig død - Mors subita - er oppgitt som eneste årsak under I, og sukkersyke, inveterert, inaktiv tuberkulose, operert cancer uten påviste metastaser eller senfolger etter en skade, f.eks. benbrudd av eldre dato, er ført under II, trekkes tilstanden i II ikke opp, men Mors subita kodes som underliggende årsak og den kroniske tilstand som medvirkende årsak. Dette gjelder ikke for tidligere hjerteinfarkt. Da kodes som underliggende dødsårsak.

18 17 de tabeller der det er gitt tidsserier, har en regnet om de tidligere dedelighetstall, slik at alle ar og perioder i tidsrommet er så vidt mulig i samsvar med 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon. 7. NOEN HOVEDRESULTATER 7.1. Helsepersonell Ifelge det sentrale helsepersonellregisteret var det pr. februar 1982 i alt personer med medisinsk embetseksamen. Av disse var yrkesaktive, og av disse igjen var godkjente spesialister. Tallet på personer med odontologisk embetseksamen var 4 210, og av disse hadde oppgitt yrkesaktivitet. For sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere foreligger det ikke tall pr. februar Pr. februar 1981 viser imidlertid registeret at det var sykepleiere, 578 vernepleiere og hjelpepleiere som var yrkesaktive Helseinstitusjoner Alminnelige sykehus, sykestuer og fedehjem hadde til sammen plasser, sykehus og sykehjem for spesielle sykdommer mv. hadde nar plasser, og de somatiske sykehjem og godkjente sykehjemsavdelinger hadde plasser. Mens tallet pa sykehjemsplasser ekte med om lag 400 fra 1981 til 1982, var sengetallet ps sykehus redusert med om lag 500. Tallet på innlegginger i somatiske institusjoner var i 1982 i alt om lag , og beregnet gjennomsnittlig daglig belegg var om lag En oversikt over tallet pa sykesenger i somatiske institusjoner i forhold til folkemengden viser at det gjennomsnittlig for hele landet var 122 sykesenger pr innbyggere. PS de alminnelige sykehus var det 47 sykesenger pr innbyggere. Psykiatriske institusjoner og psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus hadde i alt nær sykeplasser ved utgangen av Av disse var i psykiatriske sykehus, vel 300 i frittstående klinikker og nervesanatorier (medregnet Statens klinikk for narkomane), om lag 250 i barne- og ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, nær i psykiatriske sykehjem og 750 ved psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus. lepet av 1982 var det i alt nær innlegginger (medregnet overferinger) i psykiatriske institusjoner, av disse vel i psykiatriske sykehus. Gjennomsnittlig daglig belegg ps de psykiatriske institusjonene var vel Ved utgangen av 1982 hadde de psykiatriske institusjonene et belegg på nier 9 700, og i avdelinger for psykiatri ps alminnelige sykehus var det 450 pasienter. I privatpleie var det i alt vel pasienter ved utgangen av internatinstitusjoner under helsevern for psykisk utviklingshemmede var det i alt nær plasser ved utgangen av 1982, av disse nier i sentralinstitusjoner. Daghjemmene hadde vel plasser, og i tillegg kom om lag dagplasser i internatinstitusjonene. privat familie. Ved utgangen av 1982 var i alt ror 700 psykisk utviklingshemmede i pleie i egen eller annen alt i internatinstitusjoner og daginstitusjoner (medregnet dagplasser) var det klienter ved utgangen av Hjemmesykepleien Alle kommuner hadde hjemmesykepleievirksomhet i Ved utgangen av aret var det i alt sykepleiere og hjelpepleiere i heltidsarbeid i hjemmesykepleien, mens hadde fast deltidsarbeid eller enkeltoppdrag.

19 18 For 1 kommune er oppgaven over pasienter og besøk ikke fullstendig. I alt viser oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien at det i løpet av 1982 ble skrevet inn nær nye pasienter. Av disse var 72 prosent i alderen 67 Sr og over, 25 prosent var mellom 16 og 67 år, og 3 prosent var under 16 år. Ved utgangen av 1982 var nær pasienter i hjemmesykepleien. I gjennomsnitt for de kommunene som hadde gitt slike oppgaver, utgjorde pasientene 96 pr innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til folkemengden var lavest i Oslo med 61, og deretter kom Akershus med 65 pr innbyggere, mens Møre og Romsdal lå høyest med 144 og deretter Nordland med 128. For de andre fylkene varierte andelen fra 72 til 121. Disse tallene omfatter ikke hjemmesykepleie som inngår i virksomheten ved enkelte større sykehus, et forhold som bl.a. har betydning for Oslo. I alt 76 prosent av pasientene behandlet i hjemmesykepleien var i alderen 67 år og over. Blant pasientene i denne gruppen utgjorde kvinnene 65 prosent ble det foretatt i alt vel 4,0 millioner besøk. Av disse gjaldt 89 prosent pleie, mens 11 prosent bare gjaldt tilsyn. For kommuner der det foreligger opplysninger både om besøk og behandlede pasienter, var det gjennomsnittlig 45 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest la Finnmark med 28. Flest besk pr. behandlet pasient hadde Vestfold med 58. For de andre fylkene varierte tallet på besik pr. behandlet pasient fra 27 til Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Oppgaver sendt inn til Statens Institutt for Folkehelsen viser at det i 1982 ble meldt tilfelle av influensaliknende sykdom. Av veneriske sykdommer ble det meldt tilfelle av gonoré, og det var en nedgang pa fra Tallet på meldte tilfelle av hepatitt var 600 i 1982 mot 523 i Hepatitt B, som omfatter narkomanhepatitt, viste økning fra 293 til 327 og utgjør den største gruppen hepatitt. Meldinger til det sentrale tuberkuloseregisteret viser at det i 1982 ble registrert 209 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose, en nedgang IA 22 fra De fleste tilfellene gjelder tuberkulose i åndedrettsorganene, og av disse igjen inntraff de fleste blant personer i alder 55 år og over Meldte tilfelle av kreft Ifølge meldinger til Kreftregisteret ble det registrert nye tilfelle av kreft i 1982, vel blant menn og nær blant kvinner. Sammenliknet med foregående år var det en økning i tallet på nye tilfelle på vel 380. For menn blir det registrert flest tilfelle av kreft i fordøyelses - organene, mens det for kvinner er flest tilfelle av kreft i brystkjertelen Svangerskapsavbrudd I 1982 ble det framsatt begjæringer om svangerskapsavbrudd. Tallet på utførte aborter var Av de utførte svangerskapsavbrudd var selvbestemt (begjæringen fremmet før utgangen av 12. svangerskapsuke), mens 377 var innvilget etter behandling i nemnd (356 i primærnemnd og 21 i klagenemnd). Etter lov av 16. juni 1978, som gjaldt fra 1979, kan kvinnen selv ta den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd, såfremt inngrepet kan skje innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Tallet på utførte svangerskapsavbrudd gikk ned 2,5 prosent fra 1981 til Regnet i forhold til kvinner i alderen år var tallene 14,8 i 1981 og 14,2 i Om lag 49 prosent av svangerskapsavbruddene i 1982 gjaldt kvinner under 25 år. Blant kvinner som det var gitt ekteskapelig status for, var 49 prosent ugifte, 44 prosent var gifte eller samboende og 7 prosent før gifte.

20 Dødsfall oa dødelighet Tallet på dødsfall i 1982 var i alt , 439 lavere enn i Dødsfallene fordelte seg med blant menn og blant kvinner. Sammenliknet med 1981 var det en nedgang i dødstallet på 187 for menn og 252 for kvinner. Den totale dødeligheten var 10,1 pr innbyggere i 1982, mot 10,2 i Dødeligheten for menn var 11,1 pr i 1982, mot 11,2 i For kvinner var den 9,1 mot 9,2 i Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste nedgang for menn i aldersgruppene 5-9 ar, ar og i alle aldersgrupper over 50 Sr, mens det var stigning eller uendret dødelighet for aldersgruppene 0-4 år, år og år. For kvinner var det nedgang i dødeligheten for aldersgruppene 5-9 ar, år, år og for alle aldersgrupper over 40 år, bortsett fra gruppen år som viste stigning. Også i aldersgruppene 0-4 ar, ar, år og ar var det stigning i dødeligheten for kvinner. Tallene for de aller yngste viser at det var 413 dødsfall blant barn i første leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1982 var spedbarnsdødeligheten 8,1 pr , som var høyere enn i 1981, da den var 7,5. Den perinatale dødelighet, som er dødfødte + døde i første leveuke sett i forhold til alle fødte, var 9,8 pr i 1982, mot 9,6 i Stigningen i spedbarnsdødeligheten fra 1981 til 1982 gjaldt alle alderstrinn. Dødeligheten i 1982 var høyere for gutter enn for piker på alle alderstrinn. For hele første leveår under ett lå dødeligheten for gutter vel 19 prosent høyere enn for piker, for den perinatale periode var den nær 10 prosent høyere. I forhold til 1981 viste dødeligheten sterkere stigning for piker enn for gutter. Av alle dodsfall i første leveår skjedde 57 prosent i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveuker Dødsårsakene En oppdeling av dødsfallene etter årsaker viser at menn og kvinner døde av sykdom, mens menn og 942 kvinner døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Sammenliknet med 1981 var det en nedgang i tallet på dødsfall av sykdom blant menn med 272 og blant kvinner med 275. Tallet på voldsomme dødsfall var steget med 85 blant menn og 23 blant kvinner. Det var ingen vesentlige endringer i dødsårsaksbildet totalt sett. Om lag 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte- og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster (22 prosent) og sykdommer i andedrettsorganene (8 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 1982, og 4 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 944 av sykdom og 63 av voldsom død. Sammenliknet med 1981 viste dødeligheten av voldsomme dødsfall stigning, mens det var nedgang i dødeligheten av sykdom. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. I aldersgruppene mellom 15 og 70 år var den om lag dobbelt så holy som for kvinner. Blant befolkningen under 40 ar var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 år var ulykker årsak til 36 prosent av alle dødsfall. Blant menn i alderen år utgjorde dodsulykkene vel halvparten av alle dødsfall, og 52 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40-årsalderen er hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 1982 var dødeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 70 ar høyere enn den totale dødelighet blant kvinner i de samme aldre. Ondartede svulster var årsak til nær halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 30 og 60 år, og først etter 70-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste dødsårsaksgruppe blant kvinner. I alt personer, menn og kvinner, døde av hjerte- og karsykdommer i Dødeligheten regnet pr innbyggere var 543 for menn og 452 for kvinner, som er litt lavere

21 20 enn i 1981, da tilsvarende tall var 549 for menn og 463 for kvinner. Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (112 i 1982) er registrert under Medfødte misdannelser. Plutselig ad (926 dødsfall i 1982) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Fordelingen på diagnosegrupper viser at vel 53 prosent av dødsfallene av hjerte- og karsykdommer skyldtes ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 26 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblodning, -emboli, -trombose), mens 21 prosent ble registrert under andre hjerte- og karsykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert høyere blant menn enn blant kvinner, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten for de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 1981 viste dødelighetstallene nedgang både for menn og kvinner døde personer av ondartede svulster, menn og kvinner. Det hle registrert 26 dødsfall av godartede svulster og 134 dødsfall dv uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr innbyggere var 221,4 i 1982, mot 219,2 i Det var stigning i dødeligheten i forhold til året før både for menn og kvinner. Fordelingen etter primærsete viser at de fleste dødsfall både blant menn og kvinner skyldtes kreft i fordoyelsesorganene, som utgjorde on lag 34 prosent av alle kreftdødsfall. Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 20 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og nær 7 prosent blant kvinner. Mennenes overdødelighet var betydelig i de fleste aldersgrupper. Dødeligheten av lungekreft blant menn i 1982 var 45,2 pr mot 46,6 i Dødeligheten viste stigning for aldersgruppene år og for dem over 80 år. For kvinner var dødeligheten steget fra 10,0 i 1981 til 11,7 i Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde i prosent av alle kreftdødsfall både blant menn og kvinner. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner, henholdsvis 22,6 og 17,3 pr Blant kvinner utgjorde dødsfall av brystkreft vel 16 prosent av alle kreftdødsfall. Dødsårsaksstatistikken for 1982 viser videre at menn og 769 kvinner døde som følge av ulykker og skader. Det hie registrert 576 selvmord (421 menn og 155 kvinner) og 42 drap (24 menn og 18 kvinner). Tallene omfatter i alt 75 voldsomme dødsfall blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjofolk i utenriksfart). Totalt sett ble det registrert 68 flere dødsulykker i 1982 enn i 1981 (65 blant menn og 3 blant kvinner). Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader i for menn (56 i 1981) og 37 for kvinner (den samme som i 1981).

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK 1983 HEALTH STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK 1984 HEALTH STATISTICS 1984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 77 HELSESTATISTIKK 980 H EALTH STATISTICS 980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 85775 ISSN 07906 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 980 er en samlepublikasjon

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 STATISTISKE ANALYSER 52 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 FOETAL AND INFANT MORTALITY 1971-1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2064-5 ISSN 0333-0621

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK 1986 HEALTH STATISTICS 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 STATISTISKE ANALYSER NR. 15 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 FETAL AND INFANT MORTALITY 1969-1972 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN

Detaljer

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER STATISTISKE ANALYSER NR. 9 DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER 1951-1970 MORTALITY TREND AND MORTALITY PATTERN 1951-1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN

Detaljer

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 H ELSESTATI STI KK 973 HEALTH STATISTICS 973 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 975 ISBN 85370468 FORORD Helsestatistikk 973 inneholder

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B966 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1989 ISBN ISSN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B966 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1989 ISBN ISSN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B966 HELSESTATISTIKK 1989 HEALTH STATISTICS 1989 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3058-6 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 4 HELSESTATISTIKK 966 HEALTH STATISTICS 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden og medicinalforholdene

Detaljer

Døde Aktuelle befolkningstall. 13. august 1999

Døde Aktuelle befolkningstall. 13. august 1999 3. august 999 Aktuelle befolkningstall Døde 998 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 0 99 Aktuelle befolkningstall I "Aktuelle befolkningstall"

Detaljer

HELSESTATISTIKK 1990

HELSESTATISTIKK 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 25 HELSESTATISTIKK 1990 HEALTH STATISTICS 1990 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 1992 ISBN 8253736363 ISSN 03327906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste EMNEORD

Detaljer

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 86-955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 856-955 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 0 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 856-955 TREND OF MORTALITY AND

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 342 HELSEINSTITUSJONER HEALTH INSTITUTIONS 1981 ISBN ISSN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 342 HELSEINSTITUSJONER HEALTH INSTITUTIONS 1981 ISBN ISSN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 342 HELSEINSTITUSJONER 1981 HEALTH INSTITUTIONS 1981 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1858-6 ISSN 0333-3701 FORORD Publikasjonen Helseinstitusjoner

Detaljer

HELSEINSTITUSJONER 1980

HELSEINSTITUSJONER 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 272 HELSEINSTITUSJONER 1980 HEALTH INSTITUTIONS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1743-1 FORORD Publikasjonen Helseinstitusjoner erstatter

Detaljer

DØDELIGHETSFORHOLD I FYLKENE

DØDELIGHETSFORHOLD I FYLKENE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 298 DØDELIGHETSFORHOLD I FYLKENE 964-967 MORTALITY RATES IN COUNTIES 964-967 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 969 . FORORD Denne publikasjonen

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax: Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 74 HELSESTATISTIKK 1991 HEALTH

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1987 ISBN ISSN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1987 ISBN ISSN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 8 3 2 HELSESTATISTIKK 1987 HEALTH STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2772-0 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 411 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1971

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 411 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1971 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 4 ^ HELSESTATISTIKK 969 HEALTH STATISTICS 969 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 FORORD Helsestatistikk 969 inneholder oversiktstabeller

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Helsestatistikk 1992-1998

Helsestatistikk 1992-1998 C 611 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Helsestatistikk 1992-1998 Health Statistics 1992-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 80/13 EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN FEIL PA DØDSMELDINGENE EVALUATION OF THE CAUSE-OF-DEATH-STATISTICS AV/BY EYSTEIN GLATTRE OG ELLEN BLIX OSLO 1980 ISBN 82-537-1136-0

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999 3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle

Detaljer

HELSESTATIST KK NORGE'S OFFISIELLE STATISTIKK A 554 HEALTH STATISTICS ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1973

HELSESTATIST KK NORGE'S OFFISIELLE STATISTIKK A 554 HEALTH STATISTICS ISBN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1973 NORGE'S OFFISIELLE STATISTIKK A 55 HELSESTATIST KK 97 HEALTH STATISTICS 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN 8570558 FORORD Helsestatistikk 97 inneholder oversiktstabeller

Detaljer

Helsestatistikk

Helsestatistikk C 705 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Helsestatistikk 1992-2000 Health Statistics 1992-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk

Detaljer

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 219 HELSESTATISTIKK 1965 OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1965 Survey and Summary Tables 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

FRUKTBARHET OG DØDELIGHET I NORGE

FRUKTBARHET OG DØDELIGHET I NORGE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/17 FRUKTBARHET OG DØDELIGHET I NORGE 1771-1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2840-9 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 21 Befolkning ANDRE EMNEORD

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 334 REGIONAL DØDELIGHET REGIONAL MORTALITY ISBN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 334 REGIONAL DØDELIGHET REGIONAL MORTALITY ISBN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 334 REGIONAL DØDELIGHET 1976-1980 REGIONAL MORTALITY 1 9 7 6 1 9 3 0 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1845-4 FORORD Denne publikasjonen inneholder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 995 Causes of Death 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

6/97. Døde Aktuelle befolkningstall. Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

6/97. Døde Aktuelle befolkningstall. Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 18. august 1997 Aktuelle befolkningstall Døde 1996 001 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 6/97 Aktuelle befolkningstall nnhold "Aktuelle

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Materiale og metode... 5 Resultater... 7

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Materiale og metode... 5 Resultater... 7 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Materiale og metode...5 2.1 Datagrunnlaget...5 2.2 Definisjoner...6 2.3 Statistiske analyser...6 3 Resultater...7 3.1 Utførte svangerskapsavbrudd...7 3.2 Svangerskapsavbrudd

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

PASIENTTELLING NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 484 CENSUS OF IN-PATIENTS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972 ISBN

PASIENTTELLING NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 484 CENSUS OF IN-PATIENTS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972 ISBN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 484 PASIENTTELLING 970 CENSUS OF INPATIENTS 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 972 ISBN 82 537 048 9 FORORD Pasienttellingen 970 ble

Detaljer

HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS ISBN NQRGES OFFISIELLE STATISTIKK A493 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972

HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS ISBN NQRGES OFFISIELLE STATISTIKK A493 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972 NQRGES OFFISIELLE STATISTIKK A49 HELSESTATISTIKK 970 HEALTH STATISTICS 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN 8 57 060 8 FORORD Helsestatistikk 970 inneholder oversiktstabeller

Detaljer

På liv og død Helsestatistikk i 150 år

På liv og død Helsestatistikk i 150 år 94 Statistiske analyser Statistical Analyses På liv og død Helsestatistikk i 150 år Ragnhild Rein Bore (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical

Detaljer

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte Dødsårsaksregisteret 2016 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2015 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2015 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for helsedata og digitalisering

Detaljer

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1991-2000 Causes of Death 1991-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret)

Rapport om svangerskapsavbrudd for Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2013 Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) Rapport om svangerskapsavbrudd for 2012 Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret) 2 Utgitt av

Detaljer

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 80 HELSESTATISTIKK 96. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 96 th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 96 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger C 59 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 996 Causes of Death 996 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo ongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 HELSESTATISTIKK 1964 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 1964 112th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966 0 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over et 962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 960 Vital statistics and

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1997 Causes of Death 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XIITrykt 963 Nr. 09 Forsikringsselskaper 96 Sociitis d'assurances 0 Lønnsstatistikk 96 Wage statistics Fiskeritelling.

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK

HELSEPERSONELL STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 502 HELSEPERSONELL STATISTIKK 1983 STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-21 24-2 ISSN 0800-403 X EMNEGRUPPE Helseforhold

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1989-1998 Causes of Death 1989-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B HELSEPERSONELL STATISTIKK STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER ISBN FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram annen

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax: Til salgs hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 81 HELSEINSTITUSJONER 1991

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,

Detaljer

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse Elin Skretting Lunde Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse I løpet av 1990-tallet har antallet sykehusopphold økt for hele befolkningen. Mest markert er økningen blant

Detaljer

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963 DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0- INFANT MORTALITY IN NORWAY 0- Av/By Julie E. Backer og Øystein Aagenæs STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 573 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE 1984 VITAL STATISTICS AND MIGRATION STATISTICS 1 984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2269-9 ISSN 0377-8797 EMNEGRUPPE

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 80/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 978 OSLO 980 ISBN 85790 ISSN 08 FORORD Denne publikasjonen inneholder statistikk

Detaljer

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 STATISTISKE ANALYSER 56 DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 MORTALITY BY OCCUPATION AND SOCIO-ECONOMIC GROUP IN NORWAY 1970-1980 AV/BY JENS-KRISTIAN BORGAN OG LARS B. KRISTOFERSEN STATISTISK

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Fødte Aktuelle befolkningstall. 3. juli 1998

Fødte Aktuelle befolkningstall. 3. juli 1998 3. juli 998 Aktuelle befolkningstall Fødte 997 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 4 98 Aktuelle befolkningstall I "Aktuelle befolkningstall"

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Cancer care in Scandinavia: Norway

Cancer care in Scandinavia: Norway Department for health management and health economics Cancer care in Scandinavia: Norway DM Arena Stockholm 22 th October 2015 Ivar Sønbø Kristiansen Conflict of interest The speaker has received salary,

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994 C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 994 Causes of Death 994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger 997 Standardtegn i tabeller Symbols in tables

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns Norges jernbaner - Chemins

Detaljer

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres? 11. Nasjonale LAR-konferanse Oslo 20. oktober 2016 Ivar Skeie Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet/SERAF

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 99 Nr. Norges jernbaner 98 Chemins de fer norvggiens Skogstatistikk 99 Forestry statistics 8

Detaljer

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 50 Statistiske analyser Statistical Analyses Innvandring og innvandrere 2002 Benedicte Lie Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten

Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten Flere ungdom og voksne under tilsyn av Den offentlige tannhelsetjenesten tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 14/2004 DESEMBER 2004 Rapport fra Helsetilsynet 14/2004 Flere ungdom og voksne

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer