NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 77 HELSESTATISTIKK 980 H EALTH STATISTICS 980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 98 ISBN ISSN 07906

3

4 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 980 er en samlepublikasjon som inneholder oversiktstabeller for helsepersonell, helseinstitusjoner og helseforhold. PA grunnlag av regnskapsutdrag fra de enkelte sykehus og sykehjem er det satt opp tabeller som viser driftsutgiftene etter utgiftenes art for ulike typer av institusjoner. Videre inneholder publikasjonen tabeller over personale og pasienter i hjemmesykepleien, tabeller over svangerskapsavbrudd, meldepliktige sykdommer og dødelighet. For de fleste områder som dekkes av denne samlepublikasjonen har Statistisk Sentralbyrå tidligere sendt ut mer detaljerte tall. Detaljerte opplysninger om de somatiske institusjoner, de psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede er offentliggjort i publikasjonen Helseinstitusjoner 980. Detaljerte tabeller over dødsfall og dødelighet er offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker 980. For helsepersonell er detaljert statistikk gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. En del hovedresultater fra de ulike statistikkområdene er tidligere gitt i Statistisk ukehefte. Konsulent Lita Holan og førstesekretær Solveig Haakonsen har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mars 98 Arne Oien Gerd Skoe Lettenstrøm

5 PREFACE The present survey publication, Health Statistics 980 contains statistics on public health personnel, health institutions and health conditions. For somatic and psychiatric hospitals, etc., data on working expenses by category of expenses and type of institution are given in separate tables. Further, this publication shows tables for homenursing, legal abortions, diseases and mortality. Details on somatic and psychiatric hospitals and nursing homes, and institutions for mentally retarded, have been published in Health Institutions 980. Detailed tables on causes of death and mortality have been presented in the publication Causes of Death 980. More detailed statistics on physicians and nursing personnel, etc. are given in Statistics on Health Personnel. The publication has been prepared by Ms. Lita Holan and Ms. Solveig Haakonsen. Central Bureau of Statistics, Oslo, March 98 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm

6 INNHOLD Side Tabellregister Tekstdel 7. Helsepersonale og helseinstitusjoner.. Grunnlag for statistikken.. Merknader til tabellene. Driftsutgifter og inntekter ved sykehus og sykehjem.. Grunnlag for statistikken.. De enkelte regnskapsposter. Hjemmesykepleien 4 4. Helseforhold Meldepliktige sykdommer Helseforhold ellers 4 5. Svangerskapsavbrudd, fodsler og perinatal dødelighet 4 6. DOdelighet og dødsårsaker Grunnlag for statistikken Den statistiske klassifikasjon 6 7. Noen hovedresultater Helsepersonell Helseinstitusjoner Hjemmesykepleien Meldte tilfeller av infeksjonssykdommer Meldte tilfeller av kreft Svangerskapsavbrudd DOdsfall og dodelighet DOdsårsakene 9 Tekst på engelsk Tabelldel 6 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar 98 Standarder for norsk statistikk (SNS) 9 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet Brudd i den vannrette serie

7 CONTENTS Page Index of tables 0 Text. Health personnel and health institutions.. Statistical basis.. Comments to the tables. Operating expenditure and receipts in somatic hospitals and nursing homes.. Statistical basis.. Categories of expenditure and receipts. Homenursing 4. Health conditions 4.. Notifiable diseases Other health conditions 5. Legal abortions, births and perinatal mortality 6. General mortality and causes of death 6.. Statistical basis 6.. The statistical classification 7. Some main results Health personnel Health institutions Homenursing Notified infectious diseases Notified cases of neoplasms Legal abortions Deaths and mortality Causes of death 5 Tables 6 Publications Previously issued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January 98 Standards tor Norwegian Statistics (SNS) 9 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Data not available Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed Break in the homogeneity of a horizontal series

8 7 TABELLREGISTER Side HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER. Helsepersonell og apotek. Fylke 6. Yrkesaktive leger i alt, primærleger og godkjente spesialister. Antall og innbyggere pr. lege. Fylke. 0. januar Helseinstitusjoner etter institusjonstype Plasser i somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype. Fylke.. desember Plasser i psykiatriske institusjoner og avdelinger. Fylke..desember Plasser i internatinstitusjoner og daghjem for 'psykisk utviklingshemmede. Fylke.. desember Plasser, belegg og personale ved ulike typer helseinstitusjoner Personale og godkjente stillinger ved helseinstitusjoner, etter institusjonstype og personalgruppe Personale ved somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype og personalgruppe. desember Personale i psykiatriske institusjoner og avdelinger, etter personalgruppe.. desember Personale i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, etter institusjonstype og personalgruppe.. desember DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av helseinstitusjoner kr. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av sykehus kr 4. Driftsutgifter etter art ved ulike typer av sykehus. Prosent Prosentvis økning i driftsutgiftene ved ulike typer av sykehus fra 979 til HJEMMESYKEPLETEN 6. Pleiepersonell i hjemmesykepleien. Fylke.. desember Pasienter i hjemmesykepleien etter kjønn og alder. Fylke Pasienter i hjemmesykepleien pr innbyggere. Fylke Besk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien. Fylke HE 0. Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer, etter kjønn, alder og diagnose Registrerte tilfelle av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose, etter kjønn og lokalisasjon 4. Registrerte nye tilfelle av Elaitteførende tuberkulose, etter kjønn og alder Registrerte nye tilfelle av smitteforende tuberkulose pr innbyggere i ulike aldersgrupper Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose. Fylke Nye tilfelle av kreft diagnostisert i hvert av årene , etter kjønn og primærsete 6 8. Folketannrøkt. Fritt klientell og ferdig behandlede pasienter, etter alder/fylke FolketannrOkt. Behandlinger etter pasientenes alder/fylke Skoletannrøkt. Pasienter og behandlinger. Fylke. Skoleåret 979/ Apotekenes omsetning. Fylke nill.kr 65. Norsk Medisinaidepots omsetning av spesialiteter

9 8 SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET Side. Behandlede og innvilgede soknader om svangerskapsavbrudd. Andel gifte søkere. Innvilgningsprosent Innvilgede soknader om svangerskapsavbrudd i alt, i prosent av levendefodte og pr. 000 kvinner 549 år. Kvinnens bostedsfylke Begjæringer om svangerskapsavbrudd og utførte svangerskapsavbrudd. Behandlingsfylke UtfOrte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens bosted i eller utenfor behandlingsfylket UtfOrte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens ekteskapelige status/alder. UtfOrte svangerskapsavbrudd pr. 000 kvinner og levendefodte pr. 000 kvinner Utførte svangerskapsavbrudd pr. 000 kvinner 549 år. Gruppering etter ekteskapelig status. Bostedsfylke UtfOrte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter tidligere fodte barn. Bostedsfylke UtfOrte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter metode brukt ved inngrepet. Behandlingsfylke Utførte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter kvinnens alder og svangerskapets varighet FOdte i institusjon. Prosent. Fylke F0dte etter fosteralder og fodselsvekt FOdte etter barnets nummer. Fylke FOdte og registrerte I7omplikasjoner ved svangerskap og fodsel. Morens bostedsfylke /. 46. ModredOdeligheten ved svangerskap, fodsel og i barselseng DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår DOdfOdte og dode i forste leveuke, etter fodselsvekt DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår. Fylke Nedgang i dodeligheten omkring fodselen og i forste leveår fra til Fylke DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår i de enkelte fylker i prosent av gjennomsnittet for hele landet DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER 5. DOde etter kjonn, ekteskapelig status og alder DOdeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper Dødsfall etter dodssted og årsak Dødsfall etter diagnosegrunnlag og årsak Dødsfall av svulster etter diagnosegrunnlag Dødsfall etter dødsmåned og årsak Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Pr. 000 dødsfall Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Prosent Dødsfall blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter diagnose registrert som A: Underliggende årak eller B: Medvirkende årsak Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter årsak. Blisten. Døde pr innbyggere Dødsfall omkring fødselen og i første leveår, etter årsak

10 9 DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER (forts.) Side 64. Perinatal dodelighet etter årsak DOdeligheten i forste leveår etter årsak DOdsfall blant barn 4 år, etter kjonn og årsak DOdsfall av hjerte og karsykdommer, etter diagnose, kjonn og alder DOdsfall og dodelighet av hjerte og karsykdommer, etter diagnose Dødeligheten av hjerte og karsykdommer, etter diagnose, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr innbyggere Dødsfall av ondartede svulster, etter primærsete, kjønn og alder DOdsfall og dødelighet av svulster, etter primærsete DOdeligheten av ondartede svulster, etter primærsete, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr innbyggere Dodsfall ved ulykker, selvmord og drap 74. DOdsfall ved ulykker og skader, etter ulykkens ytre årsak 75. Dodsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter de dodes alder og ulykkens ytre årsak Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter ulykkessted og årsak DOdsfall ved yrkesulykker og ikkeyrkesulykker, etter kjønn, alder, enkelte årsaker og ulykkessted DOdsfall ved ulykker, selvmord og drap, etter skadens art og ulykkens ytre årsak Drukningsulykker etter de dodes kjønn og alder Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dodes kjonn og alder DOdsfall ved ulykker og selvmord, etter de dodes ekteskapelige status, kjønn og alder Selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper 0 8. Selvmord etter dodsmåte Beregnet folkemengde etter kjønn og alder

11 0 INDEX OF TABLES Page HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS. Health personnel and pharmacies. County 6. Economically active physicians, total, with general practice and certified specialists. Number and inhabitants per physician. County. 0 January Health institutions by type of institution Beds in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution. County. December Beds in psychiatric institutions and departments. County. December Beds in inpatient institutions and day nurseries for mentally retarded. County. December Beds, patient population and personnel in different types of health institutions Personnel and approved posts in health institutions, by type of institution and category of personnel Personnel in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution and category of personnel. December TO. Personnel in psychiatric institutions and departments, by category of personnel. December Personnel in institutions for mentally retarded, by type of institution and category of personnel. December OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES. Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals etc kroner 40. Operating expenditure and receipts, by catagory for various types of hospitals kroner Operating expenditure by category for various types of hospitals. Per cent Percentage increase of operating expenditure for variow types of hospitals from 979 to 980 /49 HOMENURSING 6. Nursing personnel in homenursing. County. December Patients in homenursing by sex and age. County Patients in homenursing per population. County Visits paid and patients treated in homenursing. County REA:TH CONDITIONS 0. Summarily notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases. County Individually notified cases of infectious diseases, by sex, age and diagnosis Notified cases of bacillary and nonbacillary tuberculosis, by sex and site Notified new cases of bacillary tuberculosis, by sex and age Notified new cases of bacillary tuberculosis per population, by age Cases of bacillary tuberculosis registered. County New cases of cancer diagnosed in each of the years , by sex and primary site 6 8. Public dental care. Total patients and treated patients, by age/county Public dental care. Treatments by age of patients by age/county School dental care. Patients and treatments. County. School year 979/ Sales by pharmacies. County Million kroner 65. Sales of specialities by Norsk Medisinaldepot

12 Page LEGAL ABORTIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY. Considered and authorized applications for legal abortion. Percentage married applicants. Percentage authorized Authorized applications for legal abortion, total, authorized applications as percentage of live births and per 000 women 549 years. County of residence Requests for abortion and induced legal abortions. County of occurrence Induced legal abortions, by residence of woman compared to the county of occurrence Induced legal abortions, by marital status/age. Induced legal abortions per 000 women and live births per 000 women Induced legal abortions per 000 women 549 years, by marital status. County of residence Induced legal abortions by number of previous births. County of residence Induced legal abortions by method of abortion. County of occurrence Induced legal abortions by age of woman and weeks of gestation Births in institutions. Per cent. County Births by gestational age and birth weight Births by parity. County Births and registered complications of pregnancy and childbirth. County of residence of mother Maternal mortality Perinatal and infant mortality Stillbirths and infant deaths 06 days, by birth and weight Perinatal and infant mortality. County Decrease in perinatal and infant mortality from to County Perinatal and infant mortality in the different counties as percentage of national average GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH 5. Deaths by sex, marital status and age Specific death rates by sex and age Deaths by place of death and cause Deaths by diagnostic evidence and cause Deaths from neoplasms by diagnostic evidence Deaths by month of death and cause Deaths by sex, age and cause Deathsby sex, age and cause. Per 000 deaths Deaths by sex, age and cause. Per cent Deaths by sex, age and diagnosis, registered as A: Underlying cause or B: Associated cause Sex and age specific death rates, by cause. Blist. Deaths per population Perinatal and infant deaths, by cause Perinatal mortality by cause Infant mortality by cause Deaths among children 4 years, by sex and cause Deaths from cardiovascular diseases, by diagnosis, sex and age Mortality from cardiovascular diseases, by diagnosis Sex and age specific death rates from cardiovascular diseases, by diagnosis. Deaths per population Deaths from malignant neoplasms, by primary site, sex and age Deaths and death rates from neoplasms, by primary site Sex and age specific death rates from malignant neoplasms, by primary site. Deaths per population 07

13 Page GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH (cont.) 7. Deaths from accidents, suicide' and homicide 74. Deaths from accidents by external cause 75. Deaths from accidents by sex, age and external cause Deaths from accidents by place of occurrence, sex and external cause Deaths from occupational and nonoccupational accidents, by sex, age, selected causes and place of occurrence Deaths from accidents, suicide and homicide, by nature of injury and external cause Accidental drowning by sex and age Deaths from road traffic accidents by sex and age Deaths from accidents and suicide, by marital status, sex and age Sex and age specific suicide rates 0 8. Suicide by method Estimated population by sex and age

14 . HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER (TABELLENE ).. Grunnlag for statistikken Tabellene over helsepersonale bygger dels på årsberetningene fra de offentlige legene, dels på registerdata og dels på oppgaver, gitt av de enkelte helseinstitusjoner. Fra og med 977 er tallene i tabell hentet fra registre når det gjelder leger og tannleger. For pleiepersonell, fysioterapeuter og ergoterapeuter bygger tallene på oppgaver fra institusjonene over ansatt personell og på legenes oppgaver over helsepersonell utenfor institusjon. Mer detaljert statistikk over helsepersonell blir gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. Statistikken over sykehus og sykehjem bygger på årsoppgaver fra de enkelte institusjoner. Fra og med 977 gir psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede årsoppgaver som svarer til dem som gis for de somatiske institusjonene. Detaljerte tabeller for de somatiske og psykiatriske institusjonene og institusjoner for psykisk utviklingshemmede blir gitt i publikasjonen Helseinstitusjoner... Merknader til tabellene Tabellene 67 gjelder plasser i ulike typer av institusjoner under psykisk helsevern og helsevern for psykisk utviklingshemmede. Det er tatt med oppgaver over psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, men disse er også med i tabellen for de somatiske institusjonene. I tabellene som gjelder institusjoner for psykisk utviklingshemmede er tatt med plasser på daghjem, men ikke dagplasser ved internatinstitusjoner. I tabellene over personale ved de ulike typer helseinstitusjoner gjelder tallene for de ansatte ved utgangen av året. For hver personellgruppe er det gitt tall for heltidsansatte og deltidsansatte. For noen av gruppene må en regne med at personer som har to deltidsjobber kan være med i statistikken to steder.. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM (TABELLENE 4).. Grunnlag for statistikken Regnskapstallene i tabellene 5 er basert på de årsregnskaper helseinstitusjonene har sendt Helsedirektoratet med gjenpart til Byrået. Fra 980 er regnskapenetilpasset det nye systemet for rammefinansiering av helseinstitusjoner. Dette har medført at tallene for enkelte poster ikke er helt sammenliknbare med tallene for tidligere år. Som statlige institusjoner er regnet både statseide institusjoner og institusjoner med statsstøtte (jfr. trygdebudsjettet og trygdekontorenes kontoplan). Igruppen regionsykehus er, som tidligere, tatt med Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim og Sentralsykehuset i Troms. I regnskapstallene for Regionsykehuset i Trondheim er det tatt med driftsutgifter og inntekter for to lokalsykehus og ett spesialsykehus som er regnet som særskilte institusjoner i sykehusstatistikken... De enkelte regnskapsposter Lønn omfatter alle brutto lønnsutgifter som vedrører driften av institusjonene, unntatt lønn til eget vedlikeholdspersonale som føres under vedlikehold. Utstyromfatter anskaffelser av mer varig verdi, mens det som etter vanlig språkbruk kalles forbruksvarer, føres under andre driftsutgifter. Vedlikehold av bygninger og anlegg omfatter utgifter til ordinære vedlikeholdsarbeider og Andre driftsutgifter omfatter vanlige driftsutgifter som ikke kan henføres til noen av de kontiene som er nevnt foran, eller til overforinger. OverfOringer omfatter bl.a. betalte renter. Fra 980 skal posten ikke lenger omfatte beregnede renter og avskrivninger.

15 4 Inntekter omfatter bare salgs og leieinntekter (herunder inntekt av poliklinisk virksomhet) og diverse overføringer. Fra 980 er også refusjon fra folketrygden for utgifter til sykelønn og 5. ferieuke og visse tilskott fra staten tatt med under inntekter. Rammetilskott er ikke med. Netto driftsutgifter er lik brutto driftsutgifter minus inntekter.. HJEMMESYKEPLEIEN (TABELLENE 6 9) Statistikken er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra de enkelte kommuner. I alt 7 kommuner hadde ikke innfort hjemmesykepleie. Foruten tall for pleiepersonale i hjemmesykepleien er det tatt med tall for pasienter ved begynnelsen og utgangen av året, og nye pasienter i året. Videre er det tatt med en tabell som viser tallet på besøk og pasienter behandlet. 4. HELSEFORHOLD (TABELLENE 0 ) 4.. Meldepliktige sykdommer Fra. januar 975 ble det etablert et nytt rapporteringssystem for infeksjonssykdommer med sikte på sentral overvåking av den epidemiske situasjon i Norge. Dette systemet avløste det tidligere meldingssystem for epidemiske og andre smittsomme sykdommer. I det nye meldesystemet er Statens Institutt for Folkehelse sentral datainstans. Rapporteringen av sykdommer skjer dels som nominativ melding av enkelttilfeller, dels ved summarisk ukentlig melding. Tabellene over registrerte tilfelle av tuberkuløse sykdommer er fra 974 utarbeidd på grunnlag av data fra Det sentrale tuberkuloseregister. Kreftregisteret ble opprettet. januar 95. Fra denne dato ble det innført meldeplikt for alle diagnostiserte tilfelle av kreft, medregnet alle svulsteri sentralnervesystemet, carcinoma in situ (stadium 0) i livmorhalsen og papillomer i urinveiene. Melding skal sendes Kreftregisteret fra alle sykehus og fra alle patologiske og radiologiske institutter. Tall for nye tilfelle er gitt direkte fra Kreftregisteret (tabell 7). Meldte tilfelle av kreft er registrert etter den internasjonale statistiske klassifikasjon av 955 (7.revisjon). 4.. Helseforhold ellers Oppgavene om folketannrokt er gitt av fylkestannlegene i de fylker der folketannrokt er innført. Oppgaver over skoletannrokt er gitt fra skoletannklinikkene. Opplysninger om apotekenes omsetning er gitt av Helsedirektoratet, mens Norsk Medisinaldepot har gitt oppgaver over omsetningen av farmasøytiske spesialpreparater. 5. SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET (TABELLENE 5) Statistikken over svangerskapsavbrudd ble i årene for 976 utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver fra Helsedirektoratet. Etter at den nye lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft. januar 976, blir det sendt anonymiserte enkeltmeldinger til Statistisk Sentralbyå, og disse meldinger danner nå grunnlag for statistikken. Loven ble endret fra. januar 979 slik at kvinnen selv kan begjære svangerskapsavbrudd innen utgangen av. svangerskapsuke. Skal svangerskapet avbrytes på et seinere tidspunkt, ma begjæringen avgjores inemnd. Mens det tidligere bare ble gitt tabeller over søknader om og innvilgede svangerskapsavbrudd, gjelder de fleste av årets tabeller utførte svangerskapsavbrudd. Opplysningene om barn født i institusjon, om fødte etter fødselsvekt og fosteralder og om komplikasjoner mv., er hentet fra det medisinske fødselsregisteret. Registeret er lagt til Institutt for Hygiene og Sosialmedisin ved Universitetet i Bergen, som har et nært samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.

16 5 Den melding registreringen bygger ph, har erstattet den tidligere melding fra jordnødre/leger om levendefødte og dødfødte fostre, men fylles ut av leger/jordmodre i tillegg til den sivile fødselsmelding. Skjemaet "Medisinsk registrering av fødsel" skal fylles ut for hver fødsel som finner sted etter utgangen av 6. svangerskapsuke. Alle barn som blir født med liv skal meldes også til folkeregisteret og det sivile fødselsregister, uansett svangerskapets lengde. Fostre født uten liv før 8 ukers svangerskap meldes ikke til det sivile register og er ikke tatt med i de offisielle beregninger over dødfødselshyppigheten, perinatal dødelighet og spebarnsdødeligheten. Den medisinske fødselsmelding danner grunnlag for utarbeiding av statistikken over årsakene til de perinatale dødsfall, dvs. dødfødte + levendefødte som dør innen uke etter fødselen. Både av kontrollhensyn og for overforing av data blir medisinske og sivile meldinger sammenholdt med hverandre, dels manuelt og dels maskinelt. 6. DØDELIGHET OG DODSÅRSAKER (TABELLENE 5 8) 6.. Grunnlag for statistikken Den offisielle dødsårsaksstatistikk omfatter alle inntrufne dødsfall blant personer som på dødsdagen var bosatt i Norge (dvs. var registrert i landets folkeregistre). Tabellene i denne publikasjonen over dødsfall og dødeligheten av de viktigste årsakergir et sammendrag av den detaljerte statistikk over dødsårsakene, offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker. Det er der gjort nærmere rede for statistikkens omfang, innsamling av primærmateriale, innhenting av tilleggsopplysninger mv. Opplysningene om dødsårsaken er for 980 gitt av lege for 99,8 prosent av alle dødsfall. Spørsmålene på dødsmeldingen er redigert i samsvar med den internasjonale dødsmelding, fastsatt av Verdens Helseorganisasjon. Registreringen bygger så vidt mulig på opplysninger fra den behandlende lege. I alle tilfelle der det er nødvendig for en korrekt klassifikasjon av dødsfallet, blir det innhentet tilleggsopplysninger. Det gjelder således alle dødsfall av svulster, som blir sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver, og det gjelder opplysninger om resultater av postmortem undersøkelser. Dødsfall som skyldes ulykker/skader, selvmord og drap klassifiseres primært etter skadens ytre omstendigheter. Dødsfall av "ukjent årsak" og "plutselig død" regnes med blant dødsfall av sykdommer. Diagnosegrunnlaget i 980 for alle dødsfall går fram av følgende oppstilling:. Obduksjon 4,0 prosent. Legebehandling eller undersøkelse under siste sykdom (med eller uten syning etter døden) 76,. Syning etter døden og opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse for den tilstand som ble registrert som dødsårsak,8 4. Syning etter døden, uten opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse 6, Dødsfall meldt bare fra folkeregistrene registreres under ukjent dødsårsak, og er regnet med i gruppe 4 foran. Detaljert statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i publikasjonen Veitrafikkulykker. Tallene for dødsfall ved veitrafikkulykker i helsestatistikken er noe høyere enn samferdselsstatistikkens tali. Helsestatistikken tar med dødsulykker i utlandet når den omkomne var fast bosatt i Norge. Den tar også med alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted, mens grensen er 6n måned i samferdselsstatistikken. Alle dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er tatt med i helsestatistikken under veitrafikkulykker, da legeerklæringen ikke gir nøyaktig opplysning om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Dødsårsakene er gruppert etter tre spesifikasjonsnivåer, fastlagt av Verdens Helseorganisasjon: Den internasjonale detaljerte liste, den internasjonale forkortede Aliste (50 årsaker) og den internasjonale forkortede Bliste (50 årsaker). I alle tabeller som viser alder, er denne regnet ut i fylte år på hendingstidspunktet.

17 6 6.. Den statistiske klassifikasjon DOdsårsakene er kodet ette r. den detaljerte statistiske liste i "Standard for gruppering av sykdommerskaderdødsårsaker" (Statistisk Sentralbyrås HåndbOker nr. 4). Standarden er en norsk/ latinsk utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av 965 (8. revisjon). Den folger helt den internasjonale detaljerte listes forste sifre, men er tilpasset norske forhold med enkelte forkortelser eller utvidelser på 4. siffer. Det er gjort rede for disse avvik på sidene 8 i. utgave av standarden. Avvikene er i det vesentlige foretatt for å bevare kontinuiteten i våre statistiske dodelighetsdata. Kodingen folger de registreringsprinsipper som er fastlagt av Verdens Helseorganisasjon. For klassifisering av underliggende dodsårsak gjelder de samme kodingsprinsipper som i 7. revisjon: Når det er oppgitt at to eller flere sykelige tilstander har bidratt til doden, skal den sykdom eller skade som etter legens mening startet rekken av de sykelige tilstander som direkte ledet til døden, registreres som dødsårsak i statistikken (den underliggende årsak). I slike tilfelle blir inntil tre komplikasjoner eller medvirkende årsaker kodet og tabulert. De internasjonale regler for inklusjon, eksklusjon eller kombinasjon av en rekke årsaker og tilstander er i det alt vesentlige opprettholdt også i 8. revisjon. Norge avviker fra disse regler på folgende punkter: Nr. 50 Diabetes mellitus, oppgitt som underliggende årsak til hjertinfarkt eller annen arteriosklerotisk hjerte og karsykdom, kodes prinsipielt til hjerte og karsykdommen, med sukkersyke som medvirkende årsak. Nr. 7.0 Xanthomatosis, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen tilstand i nr. 40, kodes til 40, med xanthomatose som medvirkende årsak. Nr. 400 Hypertensio maligna kodes bare til dette nummer når tilstanden er "so described". Karlesjoner i sentralnervesystemet, hjerte og karsykdommer og nyresykdommer med samtidig opplysning om hypertensjon kodes på ensartet måte uansett om hypertensjonen er oppgitt som malign, benign eller uspesifisert. Nr. 400, 40 Hypertensjon kodes ikke som 4. siffer ved samtidig oppgitt ischemisk hjertesykdom (40 44) eller karlesjoner i sentralnervesystemet (40 48). Hypertensjon kodes da som medvirkende årsak. Nr. 47 Symptomatisk hjertesykdom og Nr. 49 Ubestemt angitt hjertesykdom med samtidig oppgitt arteriosklerose (440) kodes til hjertesykdommen, med markering av artiosklerosen i et 5. siffer. Når Nr. 47 Generell ischemisk karsykdom i sentralnervesystemet eller Nr. 48 Andre eller ubestemte karlesjoner i sentralnervesystemet er oppgitt som underliggende årsak til en akutt, ubestemt karlesjon (46), kodes den aktuelle tilstand som underliggende årsak og tilstanden i nr. 47 eller 48 som medvirkende årsak. Nr. 490,49 Bronkitt, Nr. 49 Emfysem og Nr. 49 Astma med samtidig opplysning om Bronkiektasi (nr. 58) kodes til bronkiektasi som underliggende årsak, og de andre tilstander som medvirkende årsaker. Nr. 795 Plutselig død, ukjent årsak. Når Plutselig død Mors subita er oppgitt som eneste årsak under I, og sukkersyke, inveterert, inaktiv tuberkulose, operert cancer uten påviste metastaser eller senfølger etter en skade, f.eks. benbrudd av eldre dato, er fort under II, trekkes tilstanden i II ikke opp, men Mors subita kodes som underliggende årsak og den kroniske tilstand som medvirkende årsak. Dette gjelder ikke for tidligere hjerteinfarkt. Da kodes 4. som underliggende dødsårsak. I de tabeller der det er gitt tidsserier, har en regnet om de tidligere dodelighetstall, slik at alle år og perioder i tidsrommet er så vidt mulig i samsvar med 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon.

18 7 7. NOEN HOVEDRESULTATER 7.. Helsepersonell IfOlge det sentrale helsepersonellregisteret var det pr. januar 979 i alt 8 45 personer med medisinsk embetseksamen. Av disse var 7 8 yrkesaktive, og av disse igjen var 846 godkjente spesialister. Tallet på personer med odontologisk embetseksamen var pr. mars 979. Ved utgangen av 980 var det i alt vel yrkesaktive godkjente sykepleiere, av disse nær 000 ved institusjon. Tallet på godkjente hjelpepleiere var i alt nær 5 COO. 7.. Helseinstitusjoner Alminnelige sykehus, sykestuer og fodehjem hadde til sammen plasser, sykehus og sykehjem for spesielle sykdommer mv. hadde vel 000 plasser, og de somatiske sykehjem og godkjente sykehjemsavdelinger hadde plasser. Mens tallet på sykehjemsplasser Okte med om lag 00 fra 979 til 980, viste sengetallet på sykehus noe nedgang. Tallet på innlegginger i somatiske institusjoner var i 980 i alt vel 66 00, og beregnet gjennomsnittlig daglig belegg var om lag En oversikt over tallet på sykesenger i somatiske institusjoner i forhold til folkemengden viser at det gjennomsnittlig for hele landet var sykesenger pr innbyggere. pa de alminnelige sykehus var det 48 sykesenger pr innbyggere. Psykiatriske institusjoner og psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus hadde i alt nær 00 sykeplasser ved utgangen av 980. Av disse var nær i psykiatriske sykehus, 00 i frittstående klinikker og nervesanatorier (medregnet Statens klinikk for narkomane), nærmere 60 i borneog ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, vel i psykiatriske sykehjem og om lag 800 ved psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus. I lopet av 980 var det i alt vel 0 00 innlegginger (medregnet overforinger) i psykiatriske institusjoner, av disse vel 0 00 i psykiatriske sykehus. Gjennomsnittlig daglig belegg på de psykiatriske institusjonene var nærmere Ved utgangen av 980 hadde de psykiatriske institusjonene et belegg på vel 0 500, og i avdelinger for psykiatri på alminnelige sykehus var det 480 pasienter. I privatpleie var det i alt 700 pasienter ved utgangen av 980. I internatinstitusjoner under helsevern for psykisk utviklingshemmede var det i alt plasser ved utgangenav980, av disse nær 700 i sentralinstitusjoner. DaghjemMene hadde vel 000 plasser, og i tillegg kom om lag 770 dagplasser i internatinstitusjonene. Ved utgangen av 980 var i alt 840 psykisk utviklingshemmede i pleie i egen eller annen privat familie. I alt i internatinstitusjoner og daginstitusjoner (medregnet dagplasser) var det vel klienter ved utgangen av Hjemmesykepleien Etter de oppgavene som kom inn over hjemmesykepleievirksomheten i 980 hadde 447 kommuner slik virksomhet. Ved utgangen av 980 var det i disse kommunene i alt 640 sykepleiere og hjelpepleiere i heltidsarbeid i hjemmesykepleien. Like mange hadde fast deltidsarbeid eller hadde enkeltoppdrag. Oppgavene over pasienter og besk er ikke fullstendige for alle kommuner. For i alt 8 kommuner mangler 4 eller flere opplysninger. I alt viser oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien at det i løpet av 980 ble skrevet inn vel nye pasienter. Av disse var 7 prosent i alderen 67 år og over, 5 prosent var mellom 6 og 67 år, og prosent var under 6 år. Ved utgangen av 980 var pasienter i hjemmesykepleien. I gjennomsnitt for de kommunene som hadde gitt slike oppgaver, utgjorde pasientene 86 pr innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til folkemengden var lavest i Oslo med 5, og deretter kom Akershus med 66 pr innbyggere, mens MOre og Romsdal lå høyest med 7 og deretter Nordland med 5. For de andre fylkene varierte andelen fra 68 til.

19 8 Vel 80 prosent av pasientene i hjemmesykepleien var i alderen 67 år og over. Blant pasientene i denne gruppen utgjorde kvinnene 68 prosent. For 5 kommuner manglet pasienttall ved utgangen av året. I 980 ble det foretatt i alt vel millioner besøk. Av disse gjaldt nær 89 prosent pleie, mens vel prosent bare gjaldt tilsyn. For kommuner der det foreligger opplysninger bade om besøk og behandlede pasienter, var det gjennomsnittlig 40 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest la Sogn og Fjordane og Finnmark med 5. Flest besøk pr. behandlet pasient hadde Rogaland med 5. For de andre fylkene varierte tallet på besøk pr. behandlet pasient fra 9 til Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Oppgaver sendt inn til Statens Institutt for Folkehelsen viser at det i 980 ble meldt tilfelle av influensaliknendesykdom. Av veneriske sykdommer ble det meldt tilfelle av gonor6, og det var en nedgang på 770 fra 979. Tallet på meldte tilfelle av hepatitt steg fra 46 i 979 til 558 i 980. Hepatitt B, som omfatter narkomanhepatitt, viste stigning fra 84 til og utgjør den største gruppen hepatitt. Meldinger til det sentrale tuberkuloseregisteret viser at det i 980 ble registrert 7 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose, en nedgang på 6 fra 979. De fleste tilfellene gjelder tuberkulose i åndedrettsorganene, og av disse igjen inntraff de fleste blant personer i alder 55 år og over Meldte tilfelle av kreft Ifølge meldinger til Kreftregisteret ble det registrert nær nye tilfelle av kreft i 980, vel blant menn og vel 7 00 blant kvinner. Sammenliknet med foregående år var det en økning i tallet på nye tilfelle på vel 000. For menn blir det registrert flest tilfelle av kreft i fordoyelsesorganene, mens det for kvinner er flest tilfelle av kreft i brystkjertelen Svangerskapsavbrudd I 980 ble det framsatt 4 68 begjæringer om svangerskapsavbrudd. Tallet på utførte aborter var 5. Av de utførte svangerskapsavbrudd var 09 selvbestemt (begjæringen fremmet Ur utgangen av. svangerskapsuke), mens 4 var innvilget etter behandling i nemnd (9 i primærnemnd og i klagenemnd). Etter lov av 6. juni 978, som gjaldt fra 979, kan kvinnen selv ta den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd, såfremt inngrepet kan skje innen utgangen av. svangerskapsuke. Tallet på utførte svangerskapsavbrudd gikk ned med 6 prosent fra 979 til 980. Regnet i forhold til kvinner i alderen 5 49 år var tallene 5,8 i 979 og 4,6 i 980, regnet pr Om lag 50 prosent av svangerskapsavbruddene i 980 gjaldt kvinner under 5 år. Blant kvinner som det var gitt ekteskapelig status for, var 49 prosent ugifte, 44 prosent var gifte eller samboende og 7 prosent var før gifte Dødsfall og dødelighet Tallet på dødsfall i 980 var i alt 4 40, 9 lavere enn i 979. Dødsfallene fordelte seg med 606 blant menn og 8 74 blant kvinner. Sammenliknet med 979 var det en nedgang i dødstallet på 49 for menn og 4 for kvinner. Den totale dødeligheten var 0, pr. 000 innbyggere i 980, mot 0, i 979. Dødeligheten for menn i 980 var, pr. 000, den samme som i 979. For kvinner var den 9, pr. 000, litt lavere enn i 979. Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste at det var nedgang for menn under 5 år, i aldersgruppene 5 64 år og for dem over 70 år, mens det var stigning for aldergruppene 5 4 år og år. For kvinner var det nedgang for aldersgruppene under 5 år, 0 4 år, år og for dem over 75 år, mens det var stigning for aldersgruppene 5 9 år, 5 9 år og år. Tallene for de alleryngsteviser at det var 4 dødsfall blant barn i første leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 980 var spedbarnsdødeligheten 8, pr. 000, noe lavere enn i 979, da den var 8,8.

20 9 Den perinatale dødelighet, som er dødfødte + døde i forste leveuke sett i forhold til alle fødte, var,0 pr. 000 i 980 mot,6 i 979. Nedgangen i spedbarnsdødeligheten fra 979 til 980 gjaldt særlig første leveuke. Dødeligheten i 980 var hoyere for gutter enn for piker på alle alderstrinn. For hele første leveår under ett lå dødeligheten for gutter nær prosent høyere enn for piker. Overdødeligheten for gutter var imidlertid lavere enn i 979, da den var 7 prosent. Vel 6 prosent av alle dødsfall i første leveår skjedde i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveuker Dødsårsakene En oppdeling av dødsfallene etter årsaker viser at menn og 7 80 kvinner dode av sykdom, mens 740 menn og 9 kvinner døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Sammenliknet med 979 var det en nedgang i tallet på dødsfall av sykdom blant menn med 05 og blant kvinner med 75. Tallet på voldsomme dødsfall var gått opp med 56 blant menn og blant kvinner. Det var ingen endringer i dødsårsaksbildet totalt sett. Nærmere 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster ( prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 980, og 4 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 946 av sykdom og 65 ved voldsom død. Sammenliknet med 979 var det nedgang i dødeligheten av sykdom, mens dødeligheten ved voldsomme dødsfall viste stigning. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. aldersgruppene mellom 5 og 70 år var den over dobbelt så høy som for kvinner. Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i 980. Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 4 år var ulykker årsak til over halvparten av alle dødsfall, og blant menn i alderen 5 9 år utgjorde dødsulykkene nærmere 60 prosent av alle dødsfall. Nær 40 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40årsalderen er hjerte og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 980 var dodeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 70 år høyere enn den totale dødelighet blant kvinner i de samme aldrer. Ondartede svulster var årsak til nær halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 0 og 50 år, og forst etter 60årsalderen ble hjerte og karsykdommer registrert som viktigste dødsårsaksgruppe blant kvinner. alt 0 59 personer, menn og 9 00 kvinner, døde av hjerte og karsykdommer i 980. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 54 for menn og 45 for kvinner, som er litt lavere enn i 979, da tilsvarende tall var 547 for menn og 455 for kvinner. Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (94 i 980) er registrert under Medfødte misdannelser. Hjertelammelse og plutselig død ( dødsfall i 980) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Dødsfall av hjerte og karsykdommer utgjorde nesten halvparten (49,0 prosent) av alle dødsfall i 980. I de yngre aldersklasser inntraff langt flere slike dødsfall blant menn enn blant kvinner. Fordelingen på diagnosegrupper viser at nær 5 prosent av dødsfall av hjerte og kqrsykdommer skyldtes isehemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 6 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblodning, emboli, trombose), mens prosent ble registrert under andre hjerte og karsykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert hoyere blant menn enn blant kvinner, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten for de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 979 viste dodelighetstallenenedgang b5de for mennogkvinner. I 980 dode 8 67 personer av ondartede svulster, 4 67 menn og 955 kvinner. Det ble registrert 8 dødsfall av godartede svulster og 69 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr innbyggere var i 980, mot i 979. Det var litt stigning i dødeligheten for kvinner, mens det var nedgang for menn.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK 1982 HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Helseforhold

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK 1984 HEALTH STATISTICS 1984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK 1983 HEALTH STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 STATISTISKE ANALYSER 52 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 FOETAL AND INFANT MORTALITY 1971-1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2064-5 ISSN 0333-0621

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ

H ELSESTATI STI KK HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 ISBN 82-537-0468-2 OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 707 H ELSESTATI STI KK 973 HEALTH STATISTICS 973 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 975 ISBN 85370468 FORORD Helsestatistikk 973 inneholder

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS 1986 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B767 H ELSESTATISTIKK 1986 HEALTH STATISTICS 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2634-1 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 STATISTISKE ANALYSER NR. 15 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 FETAL AND INFANT MORTALITY 1969-1972 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 4 HELSESTATISTIKK 966 HEALTH STATISTICS 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden og medicinalforholdene

Detaljer

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER STATISTISKE ANALYSER NR. 9 DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER 1951-1970 MORTALITY TREND AND MORTALITY PATTERN 1951-1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN

Detaljer

HELSEINSTITUSJONER 1980

HELSEINSTITUSJONER 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 272 HELSEINSTITUSJONER 1980 HEALTH INSTITUTIONS 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1743-1 FORORD Publikasjonen Helseinstitusjoner erstatter

Detaljer

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 86-955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 856-955 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 0 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 856-955 TREND OF MORTALITY AND

Detaljer

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1997. Causes of Death 1997. C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 639 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1997 Causes of Death 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1995. Causes of Death 1995. C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 490 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 995 Causes of Death 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN

EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 80/13 EN VURDERING AV DØDSÅRSAKSSTATISTIKKEN FEIL PA DØDSMELDINGENE EVALUATION OF THE CAUSE-OF-DEATH-STATISTICS AV/BY EYSTEIN GLATTRE OG ELLEN BLIX OSLO 1980 ISBN 82-537-1136-0

Detaljer

Helsestatistikk 1992-1998

Helsestatistikk 1992-1998 C 611 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Helsestatistikk 1992-1998 Health Statistics 1992-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk

Detaljer

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1989-1998. Causes of Death 1989-1998. C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 679 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1989-1998 Causes of Death 1989-1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Dødsårsaker 1991-2000. Causes of Death 1991-2000. D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway D 189 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 1991-2000 Causes of Death 1991-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I

Detaljer

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen

Detaljer

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 219 HELSESTATISTIKK 1965 OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1965 Survey and Summary Tables 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Dødsårsaker 1996. Causes of Death 1996 C 591. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger C 59 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 996 Causes of Death 996 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo ongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK

HELSEPERSONELL STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 502 HELSEPERSONELL STATISTIKK 1983 STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-21 24-2 ISSN 0800-403 X EMNEGRUPPE Helseforhold

Detaljer

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981

HELSEPERSONELL STATISTIKK 1981 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B HELSEPERSONELL STATISTIKK STATISTICS ON HEALTH PERSONNEL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER ISBN FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram annen

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE

FOLKEMENGDENS BEVEGELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 573 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE 1984 VITAL STATISTICS AND MIGRATION STATISTICS 1 984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2269-9 ISSN 0377-8797 EMNEGRUPPE

Detaljer

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 80 HELSESTATISTIKK 96. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 96 th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 96 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 23 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT APRIL

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Vebjørn Aalandslid (red)

Vebjørn Aalandslid (red) 27/24 Rapporter Reports Vebjørn Aalandslid (red) Innvandreres demografi og levek i 12 kommuner i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

1-3. (Dødsårsaksregisterets formål) overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid

1-3. (Dødsårsaksregisterets formål) overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid Om dødsårsaksregisteret og koding av underliggende dødsårsak. Pieter Bruegel d.e. The Triumph of Death c. 1562 Oil on panel Museo del Prado, Madrid London 1665 1-3. (Dødsårsaksregisterets formål) overvåke

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries

Detaljer

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 HELSESTATISTIKK 1964 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 1964 112th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966 0 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister

Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister 1 Registrering av barnehoftesykdommene Nasjonalt Barnehofteregister Ola Wiig, Overlege PhD, Ortopedisk avdeling, Seksjon for barneortopedi og deformitetskirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON

ECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XIITrykt 963 Nr. 09 Forsikringsselskaper 96 Sociitis d'assurances 0 Lønnsstatistikk 96 Wage statistics Fiskeritelling.

Detaljer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber Forslag til enkelte endringer Standardstatistikk: tall basert på mors bofylke Standardstatistikk total 39 tabeller, hvor mange variabler er basert på koding

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over et 962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 960 Vital statistics and

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Note 38 - Investments in owner interests

Note 38 - Investments in owner interests Note 38 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale Company Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Shares owned

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner Subsidiaries, associates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Finans

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE

ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL SELSKAPETS LEDENDE ANSATTE Styret i Reservoir Exploration Technology ASA ( Selskapet ) fremlegger erklæring ( Erklæringen ) vedrørende fastsettelse av lønn og

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Pasientstatistikk 1992

Pasientstatistikk 1992 C 116 Norges offisielle statistikk Pasientstatistikk 1992 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY Norwegian Cancer Society in brief - The only national cancer society in Norway - Around 180 employees (different

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Mødredødelighet et stort globalt problem

Mødredødelighet et stort globalt problem Mødredødelighet et stort globalt problem 2 Oslo 9 april 2015 Liv Ellingsen (WHO 2014) Årlig dør 289 000 kvinner grunnet svangerskap og fødsel, dvs ca 800 kvinner pr dag. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE 1968 HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 FORORD denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994 C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 994 Causes of Death 994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger 997 Standardtegn i tabeller Symbols in tables

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet

Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963 DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0- INFANT MORTALITY IN NORWAY 0- Av/By Julie E. Backer og Øystein Aagenæs STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m.

Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m. C 699 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Spesialisthelsetjenesten 1990-2000 Somatiske sykehus, psykiatriske institusjoner m.m. Specialist Health Service 1990-2000 General Hospitals,

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI

Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns Norges jernbaner - Chemins

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

LEGESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 832 STATISTICS ON PHYSICIANS 1976 ISBN 82-537-0650-2 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976

LEGESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 832 STATISTICS ON PHYSICIANS 1976 ISBN 82-537-0650-2 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 832 LEGESTATISTIKK 976 STATISTICS ON PHYSICIANS 976 STATISTISK SENTRALBYRÅ. CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 976 ISBN 8253706502 FORORD Denne publikasjonen inneholder

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980

DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 STATISTISKE ANALYSER 56 DØDELIGHET I YRKER OG SOSIOØKONOMISKE GRUPPER 1970-1980 MORTALITY BY OCCUPATION AND SOCIO-ECONOMIC GROUP IN NORWAY 1970-1980 AV/BY JENS-KRISTIAN BORGAN OG LARS B. KRISTOFERSEN STATISTISK

Detaljer

SOSIALSTATISTIKK 1988

SOSIALSTATISTIKK 1988 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 900 SOSIALSTATISTIKK 1988 SOCIAL STATISTICS 1988 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2917-0 ISSN 0333-2055 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 To gain OTC prescription status for a medicinal product an application in accordance with A guideline on changing the classification for the supply

Detaljer

UTDANNINGSSTATISTIKK

UTDANNINGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 659 UTDANNINGSSTATISTIKK VIDEREGÅENDE SKOLER 1. OKTOBER 1984 EDUCATIONAL STATISTICS UPPER SECONDARY SCHOOLS 1 OCTOBER 1934 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1986 ISBN

Detaljer

PLANTESORTSNEMNDA THE PLANT VARIETY BOARD. Offisiell informasjon om planterettsbeskyttelse og nasjonal sortsliste

PLANTESORTSNEMNDA THE PLANT VARIETY BOARD. Offisiell informasjon om planterettsbeskyttelse og nasjonal sortsliste PLANTESORTSNEMNDA THE PLANT VARIETY BOARD Offisiell informasjon om planterettsbeskyttelse og nasjonal sortsliste Official Notices of Plant Breeders Rights and the National List of Varieties 27.08.2015

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon RAS - AMF Teknisk dokumentasjon Dokumentasjon av RAS koder og AMF koder for Direktoratet for arbeidstilsynet Version 1.0 Terje Sagen MD KITH As Sukkerhuset N-7489 Trondheim, Norway firmapost@kith.no Dokumentet

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer