Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

Transkript

1 Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

2 Innhold Hvordan brukes malen...3 Mal for individuell kompetanseplan...4 Hvordan planlegge opplæringen...7 2

3 Hvordan brukes malen Den individuelle kompetanseplanen følger kompetansemålenes* tre nivåer. Kompetanseplanen er utformet som et skjema med fire kolonner. Kompetansemålene for lesing og skriving er plassert i kolonnen til venstre i dokumentet. Kolonne nummer to utgjør delmålene som er utviklet gjennom dette prosjektet. I kolonne nummer tre er det rom for å skrive inn den enkelte deltakers individuelle mål i opplæringen. Kolonne nr fire er et merknadsfelt. Merknadsfeltet kan brukes fleksibelt. Deltaker og lærer kan i fellesskap skrive inn dato for når et mål bør være nådd og om det er nådd. Deltakeren kan videre bruke denne kolonnen til å skrive ned egne kommentarer. Merknadsfeltet kan også benyttes hvis det er behov for å revurdere de individuelle målene. Lærer og deltaker kan gjerne ha hvert sitt skjema som de tar med seg til evalueringssamtalen. Slik kan de sammenholde sitt syn på arbeidsprosessen og diskutere fremgang og eventuelle avvik. Lærerens oppgave blir å forklare deltakerne hvordan skjemaet kan brukes. I rubrikk to delmål vil en finne de oppgaver som læreren mener er viktige å mestre for å kunne fastslå om det aktuelle kompetansemålet er nådd. I rubrikk tre individuelle mål kan deltakeren skrive inn sine mer konkrete mål, gjerne relatert til eget arbeid. 3 * Kompetansemålene ble revidert i 2013, se vox.no/læringsmål.

4 Mal for individuell kompetanseplan KOMPETANSEMÅL DELMÅL INDIVIDUELLE MÅL Nivå 1 Utvikle forstå hva en stavelse Lese og skrive lengre grunnleggende er faguttrykk i jobben som strategier: vite at den består av renholder. Lese og skrive lengre minst en vokal ord ved å fokusere på kunne se etter ordets stavelser. vokalene og vise stavelser som egne lydenheter i ord kunne danne en syntese av stavelser kunne oppdage og lære seg diftongene ei, ai, au, og øy kunne lese non-ord med to, tre stavelser kunne uttale, klappe, tenke rytme og ordklang når en skal skrive ord med flere Nivå 2 Skrive og kommunisere Skrive korte, formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse. Nivå 3 Lese og forstå Evaluere og sammenlikne informasjon, ideer og meninger fra forskjellige kilder. stavelser kunne benytte de vanligste formelle standardformuleringene og ulike oppsett knyttet til bestemte teksttyper kunne skille mellom faktisk informasjon og begrunnelse i formelle tekster kunne sammenlikne informasjon hentet fra ulike kilder og i ulike sjangre kunne lese kritisk, sammenlikne og trekke en konklusjon Skrive en rapport til daglig leder om erfaringene ved bruk av en ny type gulvmopp og vurdere moppen for bruk på egen arbeidsplass. Sammenlikne brosjyrer om vaskemaskiner for moppevask, søke etter forbrukerinformasjon på internett og i bransjemagasiner. Ta kontakt med andre rengjøringsfirmaer for å undersøke deres valg av vaskemaskin. Gi en anbefaling når det gjelder innkjøp til egen arbeidsplass. MERKNADER Avtale: Delmål ferdig om to uker. Avtale: Delmålene ferdige om to uker. Avvik: Ble ikke ferdig med delmål to. Ny frist om en uke. Avtale: Ferdig om tre uker. Er i rute. 4

5 Individuelle mål og kompetansemålene Noen ganger kan man arbeide med flere individuelle mål for å nå et kompetansemål KOMPETANSEMÅL DELMÅL INDIVIDUELLE MÅL Nivå 2 kunne orientere seg i, Finne sitt navn på en Lese og forstå og gjengi en aktuell oppslagstavle. Lese og Lese og forstå oppslag informasjon fra ulike forstå oppslag om og lister og annen kort teksttyper ferieavvikling. Lese, forstå og forklare en informasjon uten hjelp. ukeplan. MERKNADER I andre tilfeller kan ett individuelt mål favne over flere kompetansemål eller delmål. KOMPETANSEMÅL DELMÅL INDIVIDUELLE MÅL Nivå 2 finne ordets minste Samtale om forholdet Grunnleggende betydningsbærende mellom form og innhold strategier enheter (morfemer) i ord. Gjenkjenne forstavelse, finne rotmorfem og rot og endelse i ord. bøyningsmorfem Vite hva disse betyr for kjenne betydningen ordets og setningens av de vanligste forog endestavelser. mening. Forklare hvordan de Identifisere delene i forandrer ordets sammensatte ord og betydning når de sammenhengen settes til eller tas mellom disse. vekk dele opp sammensatte ord og finne hovedordet MERKNADER Avtale: Arbeide med ord og setninger i Renholdspermen i fire uker. Bruke kunnskap om setningsstruktur og grammatikk i arbeid med tekst. vite hva som karakteriserer de ulike ordklassene substantiv, verb, adjektiv og adverb kunne de vanligste bøyningsformene. kjenne til bruken av konjunksjoner, preposisjoner og personlig pronomen Bøye substantiv i kjønn og tall. Også ord som endrer rotmorfem i flertall (bok bøker) Bøye sterke og svake verb a verbo. Bøye adjektiv i kjønn og tall. Gradbøye adverb og adjektiv. Lage setninger som innledes av underordnet konjunksjon. Sette komma. 5

6 Skaffe seg oversikt over tekster ved å referere og oppsummere. analysere setninger for å finne verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt og adverbial flytte om på setningsledd for å skape nye, meningsbærende setninger uttrykke seg selvstendig om setningens innhold Samtale med en annen deltaker om hvordan finne og forklare det at ordets form påvirker innholdet i en setning eller et avsnitt. Oppsummere i grupper, sammen med lærer det sentrale i teksten og i de ulike kapitlene. 6

7 Hvordan planlegge opplæringen Her følger en kort beskrivelse av elementer det kan være nyttig å tenke over når man skal planlegge lese- og skrivekurs. Kartlegging som grunnlag for opplæring Utviklingen av individuelle mål må bygge på en grundig kartlegging av deltakerens lese- og skriveferdigheter. Relevant kartleggingmateriell kan for eksempel være Ordkjedetesten og PDK-testen. 1 Gjennom resultatene fra kartlegging og samtaler får læreren et helhetlig bilde av deltakerens behov for opplæring og motivasjon for å delta på kurset. Grensene mellom nivåene som de grunnleggende lese- og skriveferdighetene er delt inn i, vil sannsynligvis være flytende og nivåene vil overlappe hverandre når det gjelder lese- og skrivekompetansen hos den enkelte. De lese- og skriveferdigheter og den livserfaring den voksne bringer med seg, både skal og må få innvirkning på opplæringsløpet. En må ta utgangspunkt i det nivået den enkelte befinner seg. Fastsetting av læringsmål Det ville være ideelt om lærer og deltaker sammen formulerer de individuelle målene. Om dette ikke går, er det likevel viktig at deltakeren trekkes inn og kan uttale seg om planen. Det er en forutsetning at lærer og deltaker på forhånd er blitt enige om hva som skal til for at målet er nådd. Kriteriene må være så konkrete at det går an å måle en eventuell fremgang. Valg av tekster Tekstlige krav som deltakeren stilles overfor på arbeidsplassen eller på andre tekstarenaer, står sentralt når individuelle mål skal utvikles. Det kan være nyttig å planlegge opplæringen i samarbeide med en representant fra arbeidsplassen. Da kan en få tilgang til tekster som det vil være særlig viktig å kunne lese, og dessuten vil en få vite hvilke skriftlige rutiner som er de mest grunnleggende og dermed også de som en bør vektlegge i kurset. Autentiske tekster hentet fra arbeidsliv eller fagopplæring vil sjelden ligge på nivå1. Og når en arbeider med grunnleggende strategier som skal passe til nivå 1, kan det tilsynelatende være vanskelig å finne tekster knyttet til arenaer for arbeidsliv, samfunnsliv og opplæring. Men det er vesentlig å minne om at en hver tekst kan brytes ned slik at en kan arbeide med meningsfulle oppgaver over samme tekst på alle tre nivåer. En kan tilpasse arbeidet med materiellet slik som beskrevet i metoden for helhetslesning (Frost 2003). Helhetslesning kan fungere som bindeledd mellom deltakernes ferdigheter og tekstene de må forholde seg til. Metoden ivaretar det faglige innholdet i opplæringen samtidig som en arbeider med tekstdetaljer, utsnitt av teksten eller hele teksten på måter som er tilpasset den enkelte deltakers nivå. Den voksne kan eventuelt bruke lesehjelpemidler for å forstå innholdet i teksten før vedkommende begynner med de lesetekniske detaljer sammen med læreren

8 Praktisk gjennomføring Dersom en ikke forklarer hensikten med kompetansemålene og delmålene grundig, kan noen reagere negativt om de blir presentert for arbeidsoppgaver som ligger på nivå 1. Andre kan ønske nettopp å begynne der for å lage sin egen avkrysningsliste og kontrollere at jo, jeg kan det og det delmålet på nivå 1. Å føre en slik liste der en ser hva en mestrer, kan virke svært motiverende. Språket er byggesteiner Når den voksne forstår at språket består av byggsteiner og at grunnmuren må være i orden før en bygger videre, vil det ofte føre til at de som var negative til å gå i gang med enkle oppgaver vil se det meningsfulle i dette. Når en må begynne med trening på et lavt nivå 1 er det viktig å vise til de små delmålene for å peke på fremgang og å være nøye med å forklare at det tar tid å få alle de grunnleggende strukturene på plass. I visse tilfeller kan noen deltakere bli mer motivert for å trene lesing og skriving på et grunnleggende nivå om en arbeider med oppgaver på nivå 2 før en går løs på de mer enkle oppgavene. Arbeide med alle delmål for å unngå hull Deltakeren bør ideelt arbeide med alle delmålene til det aktuelle kompetansemålet for å sikre at ferdighetene som knyttes til dette målet, er bearbeidet og innlært. På den måten unngår man hull her og der, som vil hemme den videre lese- og skriveutviklingen. Det kan også være hensiktsmessig å gjennomgå alle kompetansemålene på ett nivå før en går til nivået over. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og særlig ses på i forhold til hvor tålmodig og motivert deltakeren er. For at deltakerne ikke skal miste motivasjonen, må en passe på at en ikke lager for mange mål ad gangen. Et arbeid med noen få individuelle mål kan lett ta timer. Arbeide i grupper eller individuelt Delmålene kan gås gjennom med hele deltakergruppen, de kan arbeides med i mindre, homogene grupper med et felles faglig utgangspunkt, eller gjøres individuelt. Fire deltakere kan være et godt antall for små grupper. Noe oppfølging av arbeidet med individuelle mål fordrer en-til-en-arbeid mellom deltaker og lærer. Dette vil ofte være ganske tidkrevende. Når man har individuelle samtaler, må en sørge for å planlegge ulike aktiviteter for resten av gruppa. Det kan for eksempel være å arbeide i mindre grupper med ulike tema, besøke biblioteket, eller å trene drilløvelser elektronisk eller på ark. Underveisvurdering og oppfølging En oppfølgingsdialog der man vektlegger arbeidet med de individuelle målene, kan for eksempel skje hver 14 dag. Enkelte deltakere vil kanskje i begynnelsen av kurset synes at det er vanskelig å skulle evalueres. Når læreren gir gode og konkrete tilbakemeldinger som innebærer å fremheve det deltakerne mestrer, men samtidig også forteller hva som kan forbedres, vil den voksne senere oftest se frem til neste evalueringssamtale. 8

9 I fellesskap forbereder deltaker og lærer de neste individuelle målene, hva de innebærer og hvordan målene kan nås. Lærer og deltaker fører en arbeidslogg fra samtalene og sjekker at de har den samme forståelsen av hva det neste arbeidet innebærer. Logg Loggføring er nødvendig og fruktbart i en opplæring basert på individuelle mål. I merknadsfeltet kan både deltakere og læreren notere når målet er nådd. En slik dobbeltføring kan dokumentere både prosess og resultat. Samarbeid med arbeidsplassen For kursdeltakere som er tilknyttet en arbeidsplass, vil det være ønskelig om også arbeidsleder kan vurdere om målene som er direkte tilknyttet vedkommendes arbeidsoppgaver, er nådd.. På arbeidsplasser der logger er taushetsbelagte, kan det være arbeidsleders oppgave å vurdere logger internt. Dersom det byr på problemer å få evaluert en arbeidslogg, må en velge andre typer skriveoppgaver som for eksempel en refleksjonslogg over et oppdiktet case. Ikt-støtte Mestring av hverdagen gjennom økt lese- og skrivekompetanse, er målet for den enkelte deltaker. Det er delte meninger blant ekspertene om deltakerne skal kunne benytte elektroniske hjelpemidler før de har arbeidet systematisk med de grunnleggende strategiene. Det er viktig å bruke skjønn. Enkelte ganger vil elektroniske hjelpemidler være den store motivasjonsfaktoren og døråpneren inn til lese- og skrivetrening. Vi må naturligvis stimulere og oppmuntre deltakerne til å arbeide med lese- og skrivestrategier, men vi trenger ikke av den grunn å vente med å introdusere slike hjelpemidler. Dagens elektroniske hjelpemidler er ofte enkle å bruke. En kan for eksempel få hjelp til å lese opp tekst, stave rett, finne synonymer og rette lengre tekster på setningsnivå gjennom ulike digitale verktøy og programvarer. Litteratur: Jørgen Frost: Helhetslesing. Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo

10 Vox Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo telefon faks