Statens vegvesen. Referat Tid: Referent: Kai Rune Lysbakken. Bransjenettverk vinterdrift Referat møte

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: Kai Rune Lysbakken Bransjenettverk vinterdrift Referat møte Saksbehandler/innvalgsnr: Kai Rune Lysbakken Vår dato: Vår referanse: 15/ Sted: Trondheim, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Abelsg. 5 Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Øystein Larsen Roar Osen, Osen Transport, NLF Olav Korsaksel, Statens vegvesen, Region nord Erik Abrahamsen, Øveraasen AS Jan Erik Børstad, Veidekke Stein Arild Boi Pedersen, Risa Tor-Erik Saltnes, Vianova Vidar Kristensen, Aebi-Scmidt Per Ingar Haug, Stave maskin Øyvind Sollien, C. Grindvold A/S Kurt Bøystad, Bærum kommune John Haavet, Avinor/Oslo lufthavn AS Alex Klein-Paste, NTNU Torstein Isaksen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Øystein Larsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken, Statens vegvesen Vegdirektoratet På deler av møtet: Jenny Myrenget Sjøli Torgeir Vaa, Trond Michael Andersen Katja Rekilä, Bård Nontstad, Randi Eggen (alle Statens vegvesen Vegdirektoratet Rune Pettersen, ViaTech Espen Wicken, MEF Asbjørn Stensrud, Statens vegvesen Region øst Ola P. Skott, Skotts Maskin AS Terje Bache, NCC Dagfinn Brotnow, Mesta AS Roar Wehn, Mahlers Norge Vidar Jansen, Mahlers Norge Kine Nilsen, SINTEF Jane Bordal, Marit Brandtsegg, Bettina Sandvin, Trond M Andersen Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Abels gate 5 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 7030 TRONDHEIM Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Saksliste: 1. Velkommen, presentasjon 2. Referat fra forrige møte 3. Info om Vegdirektoratet i Trondheim v/trond M. Andersen 4. Info om Clear Roads/USA v/trond M. Andersen 5. Vinterkonferanse 2019 v/øystein 6. N100 Vegutforming hva skjer v/randi Eggen 7. Resultater fra vinter-fou på Bjorli testsenter v/bård Nonstad 8. ITS-prosjekter med relevans for vinterdrift v/torgeir Vaa 9. FOU-program BEVEGELSE v/jenny/katja 10. Nytt i driftskontraktene 2019 v/torstein Isaksen 11. Eventuelt 12. Neste møte 13. Info om NTNU - Forskningssenter Vinterdrift v/alex Klein-Paste 14. Befaring på vinterlaben NTNU 1. Velkommen, presentasjon v/øystein Øystein ønsket velkommen til Trondheim. På dette møtet var det to nye medlemmer i nettverket i tillegg så deltok det en del fra Vegdirektoratet i Trondheim Fagnettverket har en egen nettside på vegvesenet sin hjemmeside. Her ligger det hvem som er medlem av nettverket og det legges også ut referater og presentasjoner. Øystein gjennomgikk agendaen og om det var noen eventuelt saker. Et par saker var meldt inn av Roar Osen (NLF). Dette er saker som vil bli tatt under sak 10 (Nytt i driftskontraktene). En kort presentasjonsrunde der vi begynte med de to nye medlemmene i fagnettverket: Roar Osen: Nestleder NLF Agder. Har en bedrift med 10 biler som jobber innen drift og vedlikehold av veger, asfalt og vinterdrift Olav Korsaksel: Jobber i Statens vegvesen, Region nord på Byggherreseksjonen. Jobber med vinterdrift, kompetansetesting, samhandling, anslag mv. Øystein Larsen: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. Kai Rune Lysbakken: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. Trond Michael Andersen: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. Seksjonsleder. Torstein Isaksen: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Oslo, seksjon for Prosjekt og kontrakt. Ansvaret for driftskontrakter Torgeir Vaa: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Transportteknologi. Jobber med ITS og vinterdrift.

3 3 Randi Eggen: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. Jobber med vegnormal for vegutforming N100. Vidar Kristensen: Daglig leder Aebi Schmidt Norge AS Jan Erik Børstad: Anleggsleder i Veidekke Øyvind Sollien: Salgssjef C. Grindvold AS Erik Abrahamsen: Salgssjef Veg Øverassen Alex Klein-Paste: Professor Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Leder av Forskningssenter Vinterdrift Tor Erik Saltnes: ViaNova og representere Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Stein Arild Boi Pedersen: Risa. Representere EBA i nettverket Kurt Bøystad: Bærum kommune. Representere Vegforum for byer og tettsteder i nettverket. John Haavet: Jobber med vinterdrift Avinor/OSL Per Ingar Haug: Produktansvarlig Vei og miljø, Sigurd Stave Maskin AS. Jenny Myrenget Sjøli: Statens vegvesen Vegdirektoratet i Trondheim, seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. 2. Referat fra forrige møte Gjennomgang av referatet gjøres på sammen måte som forrige leder av nettverket gjorde det. Referatet gjennomgås ikke i detalj. Vi ser på punkter der det står oppfølging og personer er oppført med ansvar og spør om det ellers er kommentarer til referatet. Oppfølgingspunkt i referatet fra forrige møte var å kalle inn og lage et opplegg for neste møte. Ansvarlige Øystein, Kai Rune og Alex. Ellers ingen kommentarer til referatet. Referatet er godkjent. Referatene sammen med presentasjoner legges ut på hjemmesiden til bransjenettverket: 3. Info om Vegdirektoratet i Trondheim v/trond M. Andersen Trond Michael Andersen orienterte om seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi. Seksjonen har ansvar og kunnskap innen kjerneområder for Statens vegvesen. Kunnskap om hvordan bygge, drifte og vedlikeholde veger. Seksjonen ligger på Vegavdelingen i Vegdirektoratet. Denne avdelingen har et hovedansvar for infrastruktur. Seksjonen har et spesielt ansvar for drift og vedlikehold av vegen som element, men et generelt og helhetlig systemansvar for drift og vedlikehold som også inkluderer eksempelvis tunnel, bro, elektro mv. På seksjonen jobber både spesialister og mer generalister. Det er både personell med mer akademisk bakgrunn og med mer operativ bakgrunn. Ansvarsområder: - Bygging (vegkonstruksjon, drenering/frost/tele, asfalt/vegdekke) - Vegnormaler (N100, N200)

4 4 - Drift vedlikehold (R610, vinterdrift ) - FoU - Normaler retningslinjer - Forvalting og myndighetsutøvelse - Undervisning og læremateriell - Nasjonale og internasjonale nettverk. Standardisering - Fagansvar for måling av vegtilstand (spor/jevnhet, bæreevne, vegbilder, friksjon) Presentasjon vedlagt 4. Info om Clear Roads/USA v/trond M. Andersen Trond ga informasjon om Clear Roads samarbeidet i USA. SVV har fått anledning til å delta på et møte med tanke på samarbeid. Clear Roads er nettverksorganisasjon for stater i USA. De har fokus på FoU innen vinterdrift. Det er 36 medlemstater som bidrar med $ årlig til et forskingsfond. Medlemstatene har representanter som deltar på møter der de behandler forslag til prosjektet, vedtar og følger opp. Det er prosjekter innen ulike områder: - Evaluere materialer og metoder - Utvikle spesifikasjoner - Studere og markedsføre innovativ teknologi - Verktøy for økes sikkerhet og effektivitet Nettverket har et ledende land som byttes på. Per i dag er dette Minnesota. Det fasilitetens av en privat organisasjon (nettverksdrift). 2 møter i året som avholdes i de ulike medlemstatene. Det er veldig godt organisert. De har en hjemmeside der det legges ut artikler og nyheter: NTNU er med i et Clear Roads prosjekt. SVV ønsker å være assosiert medlem i Clear Road de neste årene. Kanskje kan vi være med å finansiere og delta på enkeltaktiviteter? Bør vi ha et mål om at bransjen i Norge er med slik at vi kan vise fram norsk eller europeisk teknologi. Bransjen kan være med? Over til USA. For å delta, vise frem og lære. Vi har mye å lære av USA blant annet med hvordan vinterdriften og konsekvenser av vinteren synligjøres og beskrives. Er det mulig å etter hvert få en europeisk modell? Sollien: Hva er inntrykket av teknologisk nivå på utstyr i USA? Inntrykket er at USA gammeldags og mindre teknologisk avansert enn her, men billigere. De er kanskje bedre på å nyttiggjøre den teknologi som finnes. Det er ikke fokus på mengder og forbruk. USA er bedre på noe, men dårlige på andre ting. Her ligger det gevinster og muligheter. Presentasjon vedlagt 5. Vinterkonferanse 2019 v/øystein Øystein informerte. Dato og sted er bestemt slik orientert om på forrige møte mars på Clarion Hotel Oslo Airport. Vinterdagene vil ha fokus på endringer som kommer. Det vil ikke være for utstilling av utstyr, men muligheter for stand i gangen utenfor konferansesal. Målgruppe for vinterdagene er mye det som før entreprenører, utstyrsleverandører, produsenter og SVV. I tillegg håper vi at det kan være aktuelt for de nye regionene og Nye Veier AS. Tidsrammen for seminaret er fra formiddag til ettermiddag den 20. til 21 mars. Et foreløpig program ble vist. Forslag til temaer for ulike sesjoner er satt opp. Bransjenettverket skal dele ut vinterprisen Send gjerne forslag til kandidater. Dette tas opp på neste møte. For at det skal være interessant for utstyrsleverandørene og stille opp med stand på Vinterdagene må at kundene være tilstede. Dvs. at programmet må legges opp slik at det blir en god andel av entreprenører. Dette er viktig også for debatten.

5 5 Vedr. tema hadde det vært nyttig med innspill fra myndighetssiden om problemstillingen med utenlandske vogntog som skaper mye utfordringer vinterstid. TK perspektiv. Trond: Her kommer også bilbergingsperspektivet inn og den delen av bransjen. Informasjonsark er vedlagt 6. Vegutforming hva skjer v/randi Eggen Randi Eggen, Prosjektleder for revisjon av N100 informerte. Revisjonen av N100 var ferdig september 2017 og ble da sendt til departementet. Fikk delvis godkjennelse sommer Randi fortalte litt om hva som er nytt i N100 og hva det jobber med nå. En normal er et styringsverktøy, den samler best practice, sikrer en enhetlig, jevn og forutsigbar standard med høyt sikkerhetsnivå. SVV har et system for håndbøkene, der N100 serien er utforming av veger, N200 bygging osv. Håndbøkene en del av TS-utviklingen. Utfordringen nå er at man har fjernet de ulykker som er «enkle og billige» å gjøre noe med. Det er nå er mer krevende og kostbart med videre ulykkesreduksjon. Nytt i N100: Reduksjon i antall klasser, nytt bergningsgrunnlag for linjeføringskrav (friksjon), fartsgrense 110, innføring av modulvogntog som dimensjonerende kjøretøy, innført en utbedringsstandard, mer restriktiv bruk av rundkjøring, nye krav til forbikjøringssikt. Status for N100: Godkjent, unntatt for veger med ÅDT. Tilhørende veiledere revideres. I tillegg gjøre det utredningsoppgaver på 120 km/t, sammenstilling og sammenligning med krav i andre land og gjennomgang av dimensjonerende kjøretøy Sammenligning med andre land viser at vi i stor grad ligger på linje med nordiske land. Ved gjennomgangen av dimensjonerende kjøretøy ses det på bredde, lengde, høyde, motoreffekt og frontareal. Det ses på en nye typer trafikanter/kjøretøy eksempelvis elsykkel og sykkel med henger, Man ser en endring i bredde spesielt på personbil og dette har betydning bredde på p-plasser. Foreløpige resultater for vurdering fartsgrense 120 km/t tyder på at man vil få en klar økning i ulykker, samtidig som at dette i utgangspunktet er et veldig sikkert vegnett. Utfordrende med hastighetsforskjeller mellom høyre og venstre felt. Vinterforhold vil bli krevende blant annet med hensyn til at føret i venstre felt ofte er dårlige enn i høyre felt. Det må vurderes å få innført vinterfartsgrense. Det er utfordrende at Norge tillater saktegående kjøretøy på veger med 110 km/t. Presentasjon vedlagt 7. Resultater fra vinter-fou på Bjorli testsenter v/bård Nonstad Bård informerte om flyplassen og anlegget på Bjorli og ulike aktiver med vinter-fou. Anlegget består av flystripe, motorcrossbane, og tilhørende vegnett. SVV har nå inngått en 5-årige leieavtale. Bård informerte om litt ulike vinterprosjektet: - Brøytestikk - Dekktester - Fastsand og varmsand - Test av ulike sandfraksjoner - Test av ulike skjær (plassering og type skjær) Det har vært mye fokus på brøytestikk, miljø og plast. Det er nå testet en ny type brøytestikk med skruing og utsetting i fart. Oppfinneren her har også tanker om «stikkesentraler» og panteordninger. Det er gjennomført dekktester med tungbil der en har sett på effekten av seiping. Utgangspunktet for starten på dekktestene var dette med framkommelighet og i begynnelsen så en på shoreverdi, dvs. gummihardhet. Shore er vanskelig å måle og det er bare en faktor. Effekten av seiping har blitt diskutert men det er ikke funnet dokumentasjon på at dette er blitt testet. Framkommelighet ble testet ved å måle trekkraft med bruk av lastcelle og hjullaster. Bremselengde ble også testet men det

6 er tidkrevende for da må dekk på alle aksler skiftes. Ved testene så man en betydelig heving av trekkraft ved seipa dekk. Det har også blitt gjennomført tester med fastsand og varmsand (Polarsand). Tester ble først gjennomført på flyplass. Det var ulike fastsandspredere og spreder for varmsand. Testene viste at det er store utfordringer med hensyn til spredemengde. Det er vanskelig å få spredere til å legge ut lik og rett mengde. Det ble også kjørt tester på veg med økt spredehastighet. Temperatur på vannet ble målt med sensor ved økende hastighet. Det ser ut som om sprederne takler dette med hensyn til vanntemperatur, mao. god nok brennerkapasitet. Ut fra testene ser det nesten ut til at friksjonen blir bedre ved økt hastighet, men spredebildet blir «dårligere». Det er usikkert hva dette har å si for varigheten. På grunn av værforhold fikk man ikke testet dette. Det ble påpekt at kalibreringen ved testene tok lang tid som kunne føre til at massene fryser i strøkassene. Det har blitt gjennomført tester av ulike strøsandmasser. For testene ble det brukt en «vaktmesterspreder». Det er dokumenter god kontroll på utlegg på denne, dvs. Det ble testet ulike masser av natur og knust. 0-0,125 opp til 2-4 og 4-8. Det var fine vinterforhold under testene med en utgangsfriksjon på 0,17. Testene viste at fine masser gir best friksjonstilskudd, men det er her teste kun under denne type forhold. Det er ikke sett på varighet eller om ulike kjøretøy oppnår ulike friksjon ved de ulike massene. Det har blitt forsøkt med fin strøsandmasse tidligere, utfordringen var at den kunne bli som betong ved regn og førte til støvproblematikk. En problemstilling på flyplasser er at det skal lite snømengde til før effekten av sandingstiltaket er borte. Det ble påpekt at i det er i dag bidrar tiltakene som entreprenører utfører til dårlig friksjon. Det brukes feil skjær ved brøytetiltak. Det er vanskelig og tidkrevende å bytte skjær og ut fra økonomi er det ønskelig å bruke det mest slitesterke stålet. Her ligger det en utfordring for utstyrleverandører. Presentasjon vedlagt 8. ITS-prosjekter med relevans for vinterdrift v/torgeir Vaa Torgeir informert om ulike prosjekter innen ITS med kobling mot vinter. NordFoU-prosjektet ROSTMOS ble startet opp 2014 der en ser på ulike sensorer for detektering av føreforhold men også beslutningstøtte. Det er testet ulike sensorer både mobile og faste sensorer. Lab-tester er gjennomført av Johan Wåhlin. Sensorene er tester på ulike føreforhold. De viser at sensorer stort sett fungerer bra med hensyn til vegtilstand, men blanda føreforhold er vanskelig. Friksjon er utfordrende, men de måler stort sett godt på vannfilm. I ROSTMOS er det sett på ulik plassering av sensorer, eksempel på laksetrailere. Road Status Information / C-ITS ser man på bruk av friksjonsestimat fra kjøretøy. Dette kan være et verktøy for tidlig oppdaging av vanskelige forhold på vegen. Ny bruk av ITS; kamera, IoT. Kanskje kan man oppdage problemføre, gjøre tiltak eller stenge veien. Det er mange hendelser langs vegen, stenginger og bilberging. Tar vi dette på alvor? CBR (Case-based reasoning) brukes i prosjektet «vind og friksjon på Dovrefjell». Her brukes dataanalyse for å finne forhold der værparametere tilsier stengning. E8 BOREALIS // En arktisk ITS-pilot er et finsk-norsk samarbeid. E8 er en strekning med flere utfordringer slik som værforhold, veggeometri mv. Det ligger flere muligheter med ITS på denne strekningen slik som instrumentering, dynamisk informasjon om vær- og føreforhold og overvåking av problemstrekninger. Eksempelvis testes et system for å oppdage stopp på problemstrekninger. Spørsmål i møtet om teknologi snart erstatte brøytestikk? Dette er ikke noe som vil skje snart, kanskje etter hvert og kanskje først i tillegg. Presentasjon vedlagt 6

7 9. FOU-program BEVEGELSE v/jenny Sjøli og Katja Rekilä Katja Rekilä og Jenny Myrenget Sjøli presenterte FoU-programmet. Prosjektet har fått navn etter målet for prosjektet: Bedre drift og vedlikehold for å flere til å gå og sykle. Flere årsaker til målet om at flere skal gå og sykles. Nullvektsmål for biltransport i by, klimamål, støy og støv, gåstrategi, universell utforming, folkehelse, mv Programmet består av 3 ulike arbeidspakker. Ap1 Trafikantenes behov og forutsetninger: - Samfunnsnytte av bedre drift. Brukerperspektiv og brukerundersøkelse - Workshop om drift og syneshemmende. Er kravene mht. universell utforming hensiktsmessige? Flere av kravene er utfordrende mht. drift. Ap2 Drift, metoder og utstyr: - Utstyr egnet for kosting og salting - Fungerer kost uten salt? Kost for mekanisk fjerning av snø. - Optimal bruk av salt. Kartlegging av metoder, salt og vegkropp, miljøkonsekvenser - Fastsand på gs-anlegg (Kongsvinger) - Autonom kostemaskin Husqvarna - Sammenligning av GsB og GsA. Oppfølging på innsats, pris og kvalitet. Brukerundersøkelser. - AI og føreforhold. Mobiltelefon som sensor. - Tilstandsregistrering på gs-annlegg. Hvordan måle tilstand? Innovasjonsworkshop. Ap3 Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger: - Kartløsning for sanntidsvisning av driftsdata. - Samarbeid mellom ulike vegeiere (konsulent ViaNova) - Evaluere ulike typer driftskontrakter (oppgjørsform og levert kvalitet) Programmet finanserier to Phd-studenter: - Måling av føreforhold om vinteren. Kvantifisering av føreforhold - Brukererfaringer. Hva har dette å si for trafikanten? Presentasjon vedlagt 10. Nytt i driftskontraktene 2019 v/torstein Isaksen Torstein informerte om nytt i driftskontraktene. Det er svært mange usikkerheter knyttet til driftskontraktene 2019 og videre framover grunnet opphør av sams veiadministrasjon. For kontrakter med oppstart 2019 avventer vi utlysning. Avgjørelsen er bestemt av politikeren, men mange detaljer må på plass om når og hvordan dette skal skje. Hvordan skal overgangsfasen løses? Driftskontrakter utløper til ulike tid og dermed vil «splitt» ikke skje samtidig. Kan dette løses med opsjoner og forhandlinger om opphør og kjøpe seg ut av eksisterende kontrakter? Rene fylkesvegkontrakter kan lyses ut. Der styrer fylket. SVV har jobbet med kontraktsmal, men det er ikke gjort store endringer, kun nødvendige endringer. Kvalifikasjonskrav, Kompetansebevisene endres. De blir personlig kompetansebevis, ikke koblet opp mot kontrakt). Selve testen legges fra neste år over på nytt system. Det samme systemet som teoriprøvene kjøres på. Dette gjør det vesentlig lettere for trafikkstasjonen å få gjennomført prøvene. Det blir en avgift for avlegging av prøve + utskriving av kompetansebevis. Det blir ikke begrensing i antall forsøk for å avlegge prøve. Stein Arild: Det er med i dagens kontrakter at kompetansebevisene ikke er knyttet til en kontrakt. Roar: For en kontrakt for Mesta er dette en problemstilling Olav: Det burde ikke noe problem å ta testen på nytt. Men fra i år gjelder i fem år. Det er også et ønske om å ta teste fra folk som per i dag ikke er i bransjen, men ønsker å komme inn bransjen. Roar: Hvorfor kan ikke testen tas på alle trafikkstasjoner? Torstein: Ukjent om og hvorfor det er slik. Kan være knyttet til at det i dag krever en omlegging av datasystemer, men fra 2019 så skal dette bli en mulighet. 7

8 Det vil fra 2019 ikke oppgjør for såkalt intensjonsbrøyting, dvs. kjøring med plog oppe. Det kan likevel være slik at dette kan avvikes i den enkelte kontrakt. Jan Erik: Vil dette stå i anbudspapirer? Torstein: Ja Det vil bli krav til bruk av sjåførkort i forbindelse med vinterdrift. Årsaken til dette er at det er avdekket mange brudd på arbeidstidsbestemmelser og mangel på dokumentasjon. Jan Erik: Er dette gått ut til alle BH? Torstein: Ja forrige uke. Jan Erik: Enig i dette. Nå spør byggherre etter arbeidsavtale og dokumentasjon. Bransjen ønsker dette. Roar: Dette er bra, men man må se det i sammenheng med oppgjørsformen og kostnader. Det er ressurskrevende å ha mange nok sjåfører hele vinteren for å dekke opp noen få perioder når det er behov. Jan Erik: Det krever mye av byggherre for å følge opp dette likt. Ikke vært god nok kontroll. Dette må være på plass før kontrakten starter opp. Linjene må være klare før. Olav: Noen ser oss i kortene. Dette må følges opp i framtiden. 11. Eventuelt Kompetansetest og gyldighet. Dette ble tatt inn i sak Neste møte Neste møte ble foreslått til uke 7. Den 14. februar. Et forslag er å legge møtet til Troms for å få mer informasjon om E8 Boralis. Ansvarlig: Øystein, Kai Rune, Olav Muligens blir møte nr, 2 i 2019 den 28. mai Info om NTNU Forskningssenter Vinterdrift v/ Alex Klein-Paste Alex informerte om Forskningssenter Vinterdrift ved NTNU, se vedlegg. 14. Befaring på vinterlaben på NTNU VEDLEGG/Presentasjoner:

9 Seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi Borgestadalleen i Skien fikk Vakre vegers pris for drift og vedlikehold i 2012 (Foto: Tom Riis)

10 Statens vegvesen

11 Vegdirektoratet

12 Drift, vedlikehold og vegteknologi Øystein Larsen Faggruppeleder DRIFT OG VEDLIKEHOLD Trond Michael Andersen Seksjonsleder Brynhild Snilsberg Faggruppeleder VEGTEKNOLOGI Randi Eggen Bård Nonstad Joralf Aurstad Kjell Arne Skoglund Terje Giæver Katja-Pauliina Rekilä Leif Jørgen Bakløkk Jostein Aksnes Kai Rune Lysbakken Dagfin Gryteselv Rabbira Garba Saba Torbjørn Jørgensen (Oslo) Even Sund Johan Wåhlin Marit Fladvad (delvis NTNU) Bjørn Hoven Doreen Siebert Hasib Faiz (Oslo) Terje Lindland Nils Sigurd Uthus Jenny Myrenget Sjøli Liv Inger Duaas Flyttet til Seksjon for Utredning og transportanalyse

13 Drift, vedlikehold og vegteknologi Faglig ansvar Vegkonstruksjon/bæreevne Drenering/frost/tele Asfalt/vegdekker Vegnormaler N100 og N200 Drift og vedlikehold av veg R610 Vedlikeholdsstandarden Vinterdrift: salt, sand, snø/is Friksjon

14 Drift, vedlikehold og vegteknologi Hva jobber vi med i vår seksjon? Innen fagområdene Vegteknologi, Drift og Vedlikehold har vi ansvar for: FOU Normaler, retningslinjer og veiledninger Forvalting og myndighetsutøvelse (men kontrakter ligger på seksjon for Prosjekt og kontrakt) Undervisning, læremateriell, veiledning og rådgivning Nasjonale og internasjonale nettverk og standardisering Fagansvar for måling av vegtilstand gjennom vegregisteringsutstyr for spor/jevnhet, bæreevne, vegbilder, måling av friksjon og støy

15 FoU og VU: Eksempler FoU-program Varige veger (avsluttet, implementering) Vinterdrift (avsluttet, implementering) Bidrar i Vegutforming ( ) BEVEGELSE ( ) «VegDim» ( ) «KOST» ( ) VU-prosjekt Drift, vedlikehold og vegteknologi VU 004 Forvaltning og vedlikeholdsstyring ( ) VU 068 Vinterdrift ( ) PhD: Kortreist stein NordFoU: salt, spredere, tilstandsovervåking, vegstøv, LCA NFR og mindre FoU prosjekt: Miljøtema, FoU i driftskontrakter, forsøksfelt E6 frost, vintertestsenter Bjorli, demo/testing/utvikling: kost/gummisleik/ploger, fastsand, salting, støv/renhold, helseeffekter vegstøv, gjenbruk ITS Pilot: E8 (Aurora Borealis): Norge Finland: ITS og Vegteknologi

16 Drift, vedlikehold og vegteknologi Arbeid med håndbøker Normal N100 Vegutforming (faglig bidrag) Normal N200 Vegbygging (2018) Retningslinjer R210 Laboratorieundersøkelser (2016) R211 Feltundersøkelser (2018) Ny retningslinje R212 Krav og utførelse av asfaltdekker Veiledninger Ny veiledning V240 Vannhåndtering Ny veiledning Dimensjonering og forsterkning Ny veiledning Asfaltdekker Revidere V261 Skadekatalog for bituminøse vegdekker Ny veiledning V262 Steindekker Revidere V263 Betongdekker og sementstabiliserte bærelag Normal N302 Vegoppmerking (2015, faglig ansvar) Retningslinje R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (2012) Koordinering mot andre håndbøker som grenser inn mot vårt fagområde (tunneler, prosesskoden, grøfteutforming, geoteknikk, bru mm) Deltakelse i standardiseringsarbeid

17 Drift, vedlikehold og vegteknologi Nasjonale og internasjonale nettverk Fagnettverk Vegteknologi Asfalt og vegoppmerking (Teknisk kvalitetskontroll) Vinterdrift Bransjenettverk vinterdrift (Drift og vedlikehold) Deltagelse i nasjonale og internasjonale fora (NVF, NA, KFA, PIARC, CEN, CEDR, FEHRL osv.)

18 Drift, vedlikehold og vegteknologi Forvalting og myndighetsutøvelse Forvaltning Ledninger i vei Bidra inn i budsjettprosessen innenfor drift og vedlikehold Følge opp regionene i styringsdialogen Behandle fravikssøknader for N200 Vegbygging Bidra inn i fravikssøknader for N100 Veg- og gateutforming Ansvar for vegloven Myndighet Mengderapportering vinterdrift (sand og salt) Instrukser Kompetanse

19 Drift, vedlikehold og vegteknologi Undervisning, læremateriell, veiledning og rådgivning Universitet og høgskoler Egne kurs og kurs for bransjen Rådgivning til regioner og Vegdirektoratet SVV rapport nr. 626 SVV rapport nr. 365 SVV rapport nr. 369 SVV rapport nr. 681

20 Drift, vedlikehold og vegteknologi Faggruppe Vegteknikk Ansvarsområder Vegbygging: materialer og utførelse Dimensjonering og tilstandsutvikling Forsterkning og rehabilitering Feltundersøkelser og tilstandskartlegging for vegnettet System for planlegging av dekkevedlikehold (PMS) Kvalitetskontroll av overbygning Samarbeid med Sentrallaboratoriet i Trondheim Samarbeid med forskningslaboratoriet på NTNU Miljøspørsmål (materialer, støy, støv, LCA)

21 Faggruppe Drift og vedlikehold - Ansvarsområder Drift og vedlikehold, generelt Vinterdrift - salt, sand, snø Friksjon Drift, vedlikehold og vegteknologi Dekketilstand N100 Vegutforming N306 Vegoppmerking R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Bistand til Vegdirektoratet og regionene

22 Clear Roads Hvor ille er vinterværet i USA? Seksjon for Drift, vedlikehold og vegteknologi

23 Clear Roads Nettverksorganisasjon i USA Fokus på forskning innenfor vinterdrift 36 stater, hver bidrar årlig med dollar Hovedaktiviteter: Evaluere materialer, utstyr og metoder innenfor vinterdrift Utvikle spesifikasjoner og anbefalinger Studere og markedsføre innovativ teknologi, metoder og verktøy som vil spare penger, øke sikkerheten, redusere miljøbelastningen og øke effektiviteten innenfor vinterdrift Overføre kunnskapen fra forskningen til de utførende parter gjennom veiledninger, kurs og andre metoder Minnesota er ledende stat (MinDot), ledes av Tom Peters Arbeidet fasiliteres av en privat organisasjon, CTC&Associates LLC ved Greg Waidley 2 møter i året (3 dager), høst og vår Sist møte var i Des Moines, Ohio Neste møte er i Reno, Nevada

24 ClearRoads Medlemmer og partnere

25 ClearRoads Eksempler på prosjekter Artikler Nyhetsbrev Andre nettverk Videoer Prosjekter Fullførte prosjekter Pågående prosjekter Årlig analyse av vinter

26 VINTERKONFERANSEN 2019 Statens vegvesen arrangerer vinterkonferanse mars på Clarion Hotel Oslo Airport. Konferansen vil ha fokus på kommende endringer, utfordringer og muligheter. Ulike tema vil bli belyst med innlegg fra vegholdere og forskjellige aktører fra bransjen og fra våre naboland. Det blir også en innendørs stand hvor leverandører av utstyr og tjenester vil informere om sine produkter. Målgruppe er ledere og fagfolk fra vegeiere (Statens vegvesen, fylkeskommuner, kommuner, Nye veier, flyplasser), entreprenører, utstyrsleverandører, konsulenter, representanter for forskning og undervisning, vegbrukere og andre med interesse for vinterdrift. Aktuelle tema på konferansen: Nye vegholdere Kontrakter for vinterdrift Trafikksikkerhet, HMS Vinterdrift for gående og syklende ITS i vinterdriften Resultater fra FoU-prosjekter Forskning og undervisning Internasjonalt FoU-samarbeid og erfaringer fra andre land Foto: Lars Arne Lien Vinterprisen deles ut Som ved tidligere vinterkonferanser deles det ut vinterpris til en person som har gjort en ekstra stor innsats i vinterdriften. Prisen er innstiftet av Bransjenettverk for vinterdrift. Forslag til kandidater med begrunnelse kan sendes til Øystein Larsen som er leder av bransjenettverket. Mailadresse: oystein.larsen@vegvesen.no Mer informasjon om program og påmelding kommer på

27 Rådgivende vegnormalutvalg 2018 Status håndbok N100 Veg- og gateutforming Randi Eggen

28 Utdrag fra vårt intranett Hun er min veileder, rådgiver og kritiker. Hun gir meg svar der jeg er uvitende. Hun gir meg trygghet når jeg er utrygg, og hun gir meg kunnskap der jeg er kunnskapsløs. Hun støtter meg når jeg trenger støtte, men er streng og leder meg på den rette veg der jeg er på ville veger.

29 Hva er en normal? Normalen samler «best practise» Styringsverktøy Sikrer en enhetlig, jevn og forutsigbar standard med høyt sikkerhetsnivå

30 Håndbøker på

31 Drepte i trafikken Kilde: SSB (mai 2018)

32 Utvikling og målkurve fram til Antall drepte og hardt skadde Registrert antall drepte og hardt skadde Forslag til målkurve fram til 2030 Kilde: SSB (mai 2018)

33 Drepte pr million innbygger i Europa Drepte pr million innbygger Norge Sverige Storbritannia Sveits Nederland Danmark Irland Estland Tyskland Finland Spania Malta Østerrike Luxemburg Island EU Slovenia Frankrike Tsjekkia Belgia Italia Slovakia Kypros Portugal Ungarn Litauen Hellas Latvia Polen Kroatia Serbia Bulgaria Romania Kilde: EU/ETSC (april 2018)

34 Drepte og hardt skadde etter ulykkestype Drepte eller hardt skadde Utforkjøringsulykker Møteulykker Kryssulykker Påkjøring bakfra Fotgjengerulykker Andre

35 Endringer i ny N100 Veg- og gateutforming 3 dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveger og 2 for øvrige hovedveger Nytt beregningsgrunnlag for linjeføringskrav, innebærer blant annet reduserte krav til stoppsiktlengder Fartsgrense 110 km/t Innføring av modulvogntog som dimensjonerende kjøretøy. Dette medfører endringer blant annet ved utforming av kryss, breddeutvidelse i horisontalkurver, snuplasser og stopplommer Det er utarbeidet en ny standard for utbedring tilknyttet de nye dimensjoneringsklassene Restriktiv bruk av rundkjøringer på riksveg Nye krav til forbikjøringssikt

36 Status revidert versjon Ny normal er godkjent med unntak av veger med ÅDT Utredninger omkring ulike løsningsalternativer innen dette intervallet pågår. Tilhørende veiledere oppdateres V120 Premisser for geometrisk utforming av veger V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning Utredningsoppgaver: Utredning 120 km/t Sammenstilling av vegutformingskrav Dimensjonerende kjøretøy

37 Nye dimensjoneringsklasser Nasjonale hovedveger H1 Nasjonal hovedveg, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t H2 Nasjonal hovedveg, ÅDT og fartsgrense 90 km/t H3 Nasjonal hovedveg, ÅDT > og fartsgrense 110 km/t

38 Nye dimensjoneringsklasser Øvrige hovedveger og andre veger Hø1 Øvrige hovedveger og andre veger, ÅDT < og fartsgrense 80 km/t 1-felts veg med bredde 4 m ved lav trafikk Hø2 Øvrige hovedveger og andre veger, ÅDT < og fartsgrense 60 km/t

39 Vegtyper i ulike land Veg type Bred de Norge Danmark Sverige Tyskland Storbritannia Canada Fart Bredde Fart Bredde Fart Bredde Fart Bredde Fart Bredde Fart 2 felt 7, ,0 80 7, ,0 90 9,3-12, felt FMO 2 felt MRV 3 felt FMO 9,0 80 (90) 12,0 80 7, , , , ,0-15,50 11, , , felt MRV 4 felt Motortrafikk veg ,0-14,0 19, ,5 18, , Motor veg , ??????

40 Krav til linjeføring - horisontalkurvatur

41 Krav til linjeføring - stoppsikt

42 Krav til linjeføring vertikalkurvatur (høybrekk)

43 Dimensjonerende kjøretøy I forbindelse med neste revisjon av N100 Veg- og gateutforming skal det foretas en gjennomgang av dimensjonerende kjøretøy I gjennomgangen inngår følgende parametre Lengde, bredde, høyde Vekt Motoreffekt Frontareal Dimensjoner for dimensjonerende trafikant inngår også i gjennomgangen SINTEF utfører prosjektet

44 Dimensjonerende motorkjøretøy Dimensjoner: Motoreffekt Egenvekt Dimensjonerende last Frontareal Lengde, bredde og høyde Kjøretøy: Personbil (P) Lastebil (L) Boogiebuss (B) Vogntog (VT) Modulvogntog (MVT) Liten lastebil (LL) 18

45 Dimensjonerende trafikanter

46 Modell for forbikjøringsfelt i stigning Beskriver tunge kjøretøyers fartsutvikling i stigning. Basert på: Dimensjonerende vekt (kjøretøy og dimensjonerende last), motoreffekt og frontareal Et lett kjøretøy forutsettes å opprettholde fartsgrensen gjennom hele stigningen.

47 Modell for akselerasjonsfelt Baseres på akselerasjon til personbil Dimensjonerende vekt Motoreffekt Skal oppnå hastighet lik fartsgrensen ved akselerasjonsfeltets slutt.

48 Resultat - Bredde Kjøretøy Median 15 % 85 % 5 % 95 % Snitt gruppe (cm) Personbil Lastebil Boggiebuss Vogntog Modulvogntog Liten lastebil

49 Fartsgrense 120 km/t Foreløpige resultater ved økning av fartsgrensen fra 110 km/t til 120 km/t Ulykkestype % - vis økning i antall ulykker Økning i antall dødsulykker Økning i antall personskadeulykker Økning i antall materiellskadeulykker 9-15

50 Resultat fra FoU-vinteraktiviteter på Bjorli testsenter

51 Noen utvalgte vinterprosjekter Test av ny type brøytestikk Dekktester Test av fastsand og varmsand Test av ulike sandfraksjoner Test av ulike skjær (plassering og type skjær)

52 Uttesting av ny type brøytestikk Dagens praksis: Utsetting med stikkenedsetter. Må stå i ro ved utsetting Miljø

53 Uttesting nytt brøytestikkonsept Ny type skrubrøyetstikk Utsetting i fart (Maks 10 km/t) Testes ut i 3 driftskontrakter denne vinteren

54 NRK innslag

55 Nytt brøytestikkonsept-miljø MATERIALE STIKKER Resirkulerbart Høyere kvalitet «Norsk råvare» (resirkulert) TEKNOLOGI Ny design stikker Automatisert nedsettelse/opphenting Effektiv vedlikehold, lagring og resirkulering Digitalisering INFRASTRUKTUR Stikketerminaler Gjenvinningsanlegg Norsk stikkeproduksjon Forenkling av innkjøp Digitalisering

56 Bård Nonstad, Norwegian Public Roads Administration Truck tire testing in Norway Test of after market siping of tyres 01/11/2018 Photo: Bård Nonstad

57 Test 3: Test of after market siping of tyres What is siping? Siping is the process of cutting thin slits across the surface of a tire Siping was invented and patented by John Sipe in the 1920s. He found that cutting slits in the tread on the bottom of his shoes provided better traction than the uncut tread. Discussion in Norway: Does it work?

58 Test 3: After market siping of tyres Purpose: To test the traction and braking length for different tyres, with focus on what siping does with the performance Reference: Nakajima, Yukio

59 Test 3: After market siping of tyres: The traction test

60 Test 3: After market siping of tyres: Measuring the traction force 8 Test nr januar 2017 Traction force-ton Serie1 Serie2 Serie3 Seconds

61 Test 3: After market siping of tyres Result traction test Agerage traction force Ton force Tyre A 6.28 Tyre B Tyre C Winter tire Winter tire Winter tire Winter tire Winter tire type 1 type 2-50 % type 2-50 % type 3- New type 3- New (premium) - worn worn w/sipe w/sipe 50 % worn Tyres on driving axle

62 Bjorli testsenter januar 2018 Test av fastsand og varmsand

63 Spredere og vær

64 Resultater flyplass

65 Resultater E136- Vanntemperatur

66 Resultat E136- Friksjonsmåling

67

68 Oppsummering Små forskjeller mellom de ulike fastsandsprederene. Friksjonsnivået løftes til omkring 0,40-0,45 etter tiltak. Epoke kommer muligens noe bedre ut enn Falköping (hårfint), mens Schmidt oppnår resultater på høyde med Epoke, men med betydelig mindre sandmengde (120 vs. 200 g/m 2 eller ca. 40 % mindre sand). Økt spredehastighet resulterte ikke redusert friksjonstilskudd slik som forventet. Tvert i mot økte friksjonstilskuddene med økende kjøre-/spredehastighet! Ingen resultater med tanke på varighet av tiltakene. Grunnet mildvær og restsalt gikk sålen i oppløsning kort tid etter feltutlegging. Varmsandutstyret (Polarmatic/Falköping) leverte interessante resultater med massetypen «Evje» (0/4 mm siktet natur). Små utlagte mengder vanskeliggjør direkte sammenligning med fastsand, men dersom en legger korrigerte resultater («relativt» friksjonstilskudd) til grunn er resultatene på høyde med fastsand. Samme metode med massetypen «Visnes» (2/7 mm knust strøsingel) gav intet friksjonstilskudd

69 SVV Rapport nr 625 Rapport nr g/publikasjoner/publikasjon er/statens+vegvesens+rapp orter/_attachment/ ?_ts=165a86d48b8&downlo ad=true&fast_title=test+av +sandingsmetoder+og+utst yr+%3a+fastsand+og+varm sand+%28pdf%2c+6+mb%

70 Fraksjoners betydning med tanke på friksjonstilskudd

71 Utlagte mengder med «vaktmesterspreder»

72 Sandtyper testet

73 Hva gir best friksjonstilskudd? Lufttemp.: -12 grader C. Friksjonskoef. 0,

74 Resultater friksjon

75 Videre arbeid Andre føreforhold Gåfriksjon

76 Rapport Rapport nr sjoner/publikasjoner/statens+vegvese ns+rapporter/_attachment/ ?_ ts=165c &download=true&fast _title=sandfraksjoners+betydning+me d+tanke+p%c3%a5+friksjon+%3a+fel tfors%c3%b8k+bjorli+%28pdf%2c+5+ MB%

77 Test av ulike skjær (bak- og midtmontert)

78 Utstyr - P300 - Slettstål

79 Gjennomføring

80 Resultat

81 Oppsummering

82 Planlagte aktiviteter i vinter Kosteforsøk i desember (GS-utstyr) Sjekk av systemer for dataoppsamling med tanke på blant annet oppgjørsform. Test av veieceller Sandtyper og friksjonstilskudd. Føre: våt is? Skofriksjon i tillegg til tradisjonelle friksjonstilskudd. Optiske sensorer og bilen som sensor. Torgeir Vaa er ansvarlig. Hvordan oppfører traktoren seg i svinger og hvor mye marktrykk har traktoren på framhjul? Annet?

83 Bransjenettverk vinterdrift 1. november 2018 ITS-prosjekter med relevans for vinterdrift Torgeir Vaa, Sjefingeniør, Transportteknologi ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

84 ROSTMOS ROad STate MOnitoring System NordFou prosjekt: Danmark, Sverige, Island, Norge, Finland og Færøyene Varighet Hovedaktiviteter: State of the art sensorer, både stasjonære og mobile sensorer State of the art værprognoser Testing med vekt på fjernmåling med mobile løsninger System for beslutningsstøtte ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

85 Målemetoder optiske sensorer ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

86 Lab tester - bakgrunn ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

87 Testede sensorer i laboratorium Stationära sensorer Vaisala DSC211 Metsense 2Droad Mobila sensorer Metsense Metroad Mobile Lufft MARWIS Teconer RCM411 Vaisala DSP ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

88 Resultater fra tester i NTNU s vinterlab Laboppsett RCM411 og MetRoad Mobile ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

89 Tillgängligt data Väglag Friktion Water film thickness Ice film thickness Snow water equivalence DSC211 X X X X X 2Droad X X Metroad X X Ice fraction MARWIS X X X X RCM411 X X X DSP311 X X X X X ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

90 Olika väglag ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

91 Torr väg resultat väglag ITS prosjekter med relevans for vinterdrift 2015 Old asphalt 2016 Old asphalt DSC211 2Droad Metroad MARWIS RCM411 Dry Dry Dry Dry Dry DSP311 Metroad MARWIS RCM411? Dry Dry Dry Dry

92 Slutsatser Väglag fungerar bra Blandade fören är ett problem Friktion har vissa problem Stor spridning mellan sensorer Särskillt problematiskt för snö Vattenfilmstjocklek inte exakt, men forfarande bästa metoden? Olika snötyper är ett problem ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

93 «Laksetrailer» påmontert optisk sensor ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

94 Data fra RCM ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

95 RoAR friksjonsmåler som referanse for friksjon ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

96 Volvo V70 med dongle fra Nira ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

97 ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

98 Fordonsdata (kilde: Klimator) Fordonsflotta = taxibilar, hyrbilar och andra fordon som frekvent nyttjar vägnätet OBD-enhet för insamling av fordonsdata ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

99 Data fra Nira dongle, kilde: Klimator ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

100 60 biler involvert i en kjedekollisjon 2. februar 2016 Tynn ishinne ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

101 Road Status Information / C-ITS Kan bilen rapportere hvor glatt det er? Illustation: Volvo Car Corporation ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

102 The Internet of Transportation ITS prosjekter -Video: med Volvo relevans Cars for vinterdrift

103 Hverken trygt eller smart ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

104 Ny bruk av ITS Overvåking av problemstrekninger Kamera IoT ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

105 E6 like nord for Ulsberg, 16. februar 2017, ca kl 09: ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

106 E6 sør og nord for Oppdal, 16. februar 2017, ca kl ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

107 E6 Drivdalen, 16. februar 2017, kl 10: ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

108 E6 like nord for krysset med Rv 29, 6. februar 2017, ca kl 11: ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

109 Antall redninger på tungbil i 2016 Falck Redning hadde ca 6500 redninger på tungbil i 2016 Viking Redningstjeneste hadde ca 9000 redninger på tungbil i ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

110 Hvordan får vi gitt entreprenør og trafikanter tidlig varsel om glatt føre og andre kritiske situasjoner? ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

111 Vind- og friksjonsvarsling på Dovrefjell, CBR ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

112 Vind- og friksjonsvarsling på Dovrefjell, CBR Et CBR-system (Case-Based Reasoning) er et datasystem som benytter informasjon om tidligere situasjoner til å vurdere hva som må gjøres i nåsituasjonen Dersom CBR-systemet for eksempel har en rekke situasjoner hvor fjellovergangen var stengt, og flere av de ligner på nåsituasjonen (for eksempel lignende friksjon, lignende vind, lignende temperatur, osv.), så kan CBR-systemet anbefale at overgangen stenges nå også Det er utviklet en prototype som henter data fra værstasjoner via DatexII: Det arbeides med en ny modell som enkelt kan tilpasses andre fjelloverganger ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

113 Riksvegstrekninger i Region nord med høyfjellsproblematikk (fra sør mot nord) Riksvegstrekning Stengning er Kolonnekjøri ng Fylke Rv. 73 Krutfjell 10 8 Nordland E12 Umbukta Nordland E6 Saltfjellet Nordland Rv. 77 Graddis 11 3 Nordland E10 Bjørnfjell Nordland E6 Gratangsfjellet Nordland/Tro ms E8 Skibotn - riksgrensen 16 3 Troms E6 Kvænangsfjellet Troms E6 Sennalandet Finnmark Rv. 94 Kvalsund - Hammerfest Finnmark E75 Vadsø - Vardø Finnmark E69 Olderfjord - Honningsvåg Finnmark Sum ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

114 E8 BOREALIS // En arktisk ITS-pilot Teknolab og forskningsstasjon NORDICWAY-2 Fortsettelse av NordicWay Hovedområder: - Pilotstudier for utvikling av Dag 1 og Dag 1.5 C- ITS tjenester - Sjekke for hvor klare og forberedte man er for kommuniserende og automatisert transport i Danmark, Finland, Norge og Sverige - Borealis er testområde for de norske pilotstudiene - NordicWay-2 prosjektet et samarbeid mellom Norge, Finland, Sverige og Danmark ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

115 E8 BOREALIS // En arktisk ITS-pilot Finsk-norsk samarbeid ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

116 Utfordringer Kjøre- og hviletid Korte tidsmarginer Krevende føreforhold Flaskehalser, dårlig veggeometri Stigninger som forårsaker problemer særlig i forbindelse med snøvær ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

117 Problemstrekninger, E8 Skibotndalen ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

118 Muligheter - med ITS Instrumentering Dynamisk informasjon om vær- og føreforhold Overvåking av problemstrekninger Beslutningsstøtte ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

119 Parkerings Sensor for Borealis prosjektet Q-free utvikler et system for kontinuerlig overvåkning av spesielt utfordrende vegstrekninger Systemet kan detektere uregelmessige hendelser - for eksempel lave hastigheter som indikerer vanskelige kjøreforhold og / eller lav friksjon på veien Sensorene bruker magnetometerteknologi og er basert på batteristrøm Data lagres i en skybasert løsning som gjør det mulig å med observasjoner i sanntid og analyser på historiske data ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

120 Installasjon på E8 ca 5.0 meters ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

121 Multi-criteria Road Section Availability Forecast Within Borealis Project ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

122 Takk for oppmerksomheten ITS prosjekter - med relevans for vinterdrift

123 FoU-program : Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Vegdirektoratet, Vegavdelingen Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

124 Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Hvorfor? (1) Nullvekstmålet: Økningen i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas som gang-, sykkel- og kollektivtrafikk Klimamål: Bidra til færre og kortere reiser og mer klimavennlige transportformer Gåstrategi: Flere skal gå og flere skal gå mer Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

125 Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Hvorfor? (2) Sykkelstrategi: Sykkelandelen skal økes Levende by: Mindre støy og luftforurensing, mer plass, flere møtesteder, flere kan delta i bylivet Universell utforming i NTP: Bidra til universelt utformede reisekjeder Folkehelse: 1 av 3 nordmenn er inaktive, 4. ledende dødsårsak på verdensbasis Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

126 Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte for vegholdere: Bedre kvalitet i forhold til innsats, evt. reduserte drift og vedlikeholdskostnader. Bedre omdømme, mer fornøyde innbyggere. Nytte for samfunnet: Samfunnsøkonomisk optimal drift og vedlikehold, reduserte helsekostnader, økt måloppnåelse. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

127 Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Programmet har fire arbeidspakker Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Foto: NTP Scanpix Arbeidspakke 4: Konklusjoner, anbefalinger og implementering

128 Delprosjekter Ap1: Beregne samfunnsnytte av bedre drift Reduksjon av ulykkesrisiko med bedre friksjon vinterstid Kortere reisetid på vinteren med bedre vinterdrift Ulykkesrisiko knyttet til løs grus og løv Overføring av trafikk fra bil til sykkel ved intensivert drift Hva er de viktigste kunnskapshullene. Hvordan kan hullene tettes Transportøkonomisk institutt. Oppdrag til desember 2018 Også: ny undersøkelse om skadde syklister i Oslo i

129 Delprosjekter Ap 1: Workshop om drift og orientering for synshemmede om vinteren 3 utvalgte problemstillinger: Sykkelvei med fortau (kantstein) Kryssing av vei (gangfelt) Bussholdeplasser langs riksvei (UU) Mars

130 Delprosjekter Ap 2: Evaluering av driftsmetoder og driftsutstyr Bedre kunnskap om utstyr egnet for kosting og salting Fungerer kost for mekanisk fjerning av snø? Trondheim, Kristiansand Kostforsøk på Bjorli Desember 2018 Avtale med SINTEF Pågår i

131 Delprosjekter Ap 2: Evaluering av driftsmetoder og driftsutstyr Optimal bruk av salt 1) Kartlegge metoder, utstyr, salttype som brukes, intervju av utførende entreprenører, samle inn erfaringer 2) Utvikling av salt- og temperaturgradienter i vegkroppen og hvordan dette påvirker telehiv 3) Miljøkonsekvenser ved bruk av salt på gang- og sykkelanlegg Avtale med SINTEF Pågår i

132 Delprosjekter Ap 2: Evaluering av driftsmetoder og driftsutstyr Forsøk med bruk av fastsand på gang- og sykkelanlegg i Konsvinger (Falköping) Avtale med SINTEF Pågår i

133 Delprosjekter Ap 2: Evaluering av driftsmetoder og driftsutstyr Autonom feiemaskin for gang- og sykkelveier i testarena Kongsberg Avtale med SINTEF Pågår i

134 Delprosjekter Ap 2: GsA mot GsB Sammenligning innsats, pris, kvalitet stikkprøver, friksjons- og rullemotstandsmålinger værdata, driftsdata Brukerundersøkelser av en PhD-student Trondheim og

135 Delprosjekter Ap 2: AI og føreforhold Kan mobiltelefon og AI brukes til å si noe om føreforhold for syklende? Foto: Vaisala

136 Delprosjekter Ap 2: Hvordan måle tilstand på gang- og sykkelveger Åpen innovasjonsworkshop (annonsert på TED-basen) vinter 2019 Foto: Vejdirektoratet

137 Delprosjekter Ap 3: Utvikle kartløsning med sanntidsinfo om føreforhold Samle inn data fra driftskjøretøy Presentere det i sanntid Ca. tidspunkt og type tiltak

138 Delprosjekter Ap 3: Evaluere hvordan Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene samarbeider 1. Hvordan organiseres og koordineres samarbeidet mellom vegeiere i dag? 2. Hva må til for at samarbeidet skal fungere? 3. Fungerer enkelte samarbeidsmodeller bedre enn andre? 4. Styres driften av en av partene eller finnes det eksempler på delt styring mellom vegeierne? 5. Ressursforbruk hos vegeierne i forbindelse med oppfølging av standard og drift. 6. Har stedene med samarbeid mellom vegeierne gitt bedre resultat innen drift for gående og syklende enn før samarbeidet ble igangsatt? 7. Har koordinering mellom vegeierne bidratt til endret standard? Konsulent: ViaNova

139 Delprosjekter Ap 3: Evaluere ulike typer driftskontrakter Hvordan påvirker oppgjørsformen levert kvalitet? Egenregi Fastpris/rundsum Rundepris Timepris/regningsarbeid Trondheim

140

141 Nytt om driftskontrakter fom 2019 Torstein Isaksen Prosjekt og kontrakt Vegdirektoratet

142 Nytt om dk Opphør av sams vegadministrasjon I forbindelse med regionreformen opphører sams vegadministrasjon, dvs det blir splitting av drift og vedlikehold av riksveg og fylkesveg og de nye regionen overtar fylkesvegnettet. Dette skal være gjennomført eller senest Hvordan og når dette skal gjennomføres i praksis er uavklart pr dd, men det jobbes med å få på plass nødvendige avklaringer. Det blir ikke lyst ut kontrakter for drift eller vedlikehold som inneholder bindinger både mot riks- og fylkesveger, før nødvendige avklaringer foreligger. Rene fylkesvegkontrakter kan lyses ut uavhengig av dette

143 Nytt om dk Endringer i kontraktsmal 2019 Kvalifikasjonskrav: Kvalitetsstyring: Sertifisert i ISO 9001(2015). Ytre miljø: Sertifisert etter ISO (2015), EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme for environmental management), eller Miljøfyrtårn. Kompetansebevis vinterdrift: Prøver skal avlegges på trafikkstasjoner over samme system som førerprøvene (Teosys) og til samme kostnad. Ingen begrensning i antall prøver for å få bestått. Kompetansebeviset vil være personlig og uavhengig av kontrakt og vil ha 5-års varighet, mulighet for + 1 år ved opsjon (bestemmes lokalt)

144 Nytt om dk Endringer i kontraktsmal 2019 Objektregistrering: Samme krav som til registrering av ferdigvegsdata, bla på stedfesting. Kjøring med plog oppe i den hensikt å utføre brøyting («brøyting intensjon») gis det ikke lengre oppgjør for. Det kan imidlertid bestemmes av lokal byggherre at det skal gis oppgjør for slik kjøring for enkelte strekninger i kontrakten. Det er innført krav til bruk av sjåførkort i kjøretøy hvor elektronisk skriver er montert ved all produksjon ifm vinterdriften, dette gjelder også i løpende kontrakter. Dette vil gjelde all produksjon ifm driftskontrakter fom 2019 kontraktene

145 1 Forskningssenter Vinterdrift En status og planer framover

146 2 = + 6. Desember 2012

147 3 Hensikter Sikre og videreutvikle spisskompetanse Formidling Bidra til rekruttering

148 4 Internasjonalt framragende forskning Hvordan ulike salter virker Friksjon på snø/is Rimdannelse på brudekker Optimalisere saltingen

149 5 Forskningsenteret siden PhD/postdoc studier 22 MSc studier (5 dobling fra tidligere innen D/V)

150 6 På jakt etter bedre strømetoder for å holde salt lengre på veien

151 7

152 8 Pågående PhD prosjekter Rimdannelser på brudekker - Janne Siren Fjærestad

153 9 Pågående PhD prosjekter Anti-kompaktering / salted snø - Henri Giudici

154 10 Pågående PhD prosjekter Kvantifisering av vinterføre på G/S Mathis Dahl Fenre