BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Transkript

1 BEVEGELSE Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

2 Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte for vegholdere: Bedre kvalitet i forhold til innsats, evt. reduserte drift og vedlikeholdskostnader. Bedre omdømme, mer fornøyde innbyggere. Nytte for samfunnet: Samfunnsøkonomisk optimal drift og vedlikehold, reduserte helsekostnader, økt måloppnåelse.

3 Fire arbeidspakker Arbeidspakke 4: Konklusjoner, anbefalinger og implementering

4 Vi går og sykler på 1 av 4 reiser. Samme andel arbeidsreiser om vinteren, med noe lengre reiselengden. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2017

5 Arbeidspakke 1: Trafikantene : Kunnskapsoppsummeringer Sammenheng forhold ved drift, fornøydhet og bruk for ulike trafikanter Samfunnsøkonomi ved ulike driftstiltak : Spørreundersøkelser med vekt på gåing (mars) og sykling (mai) Brukerundersøkelser ved ulike driftstiltak (bl.a. fastsand) Kvalitative undersøkelser

6 Betydningen av vinterdrift for myke trafikanter Vinterdrift for fotgjengere Vesentlig for antall turer for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, viktig for folk i arbeid Vinterdrift, belysning og ujevnheter er vesentlig for antall fallskader, spesielt for eldre kvinner. Flere er utrygge om vinteren1, spesielt kvinner. Viktige tiltak Snørydding God friksjon for å unngå is/holke (stor andel fallulykker) Sikre framkommelighet ved 0 C, spesielt rundt arbeidsplasser Kilder: Urbanet Analyse rapport 99/2017 TØI rapport 2019 Vinterdrift for sykkel Viktigst for vanesyklisten, forlenger sesongen Høy kvalitet på vinterdrift gir framkommelighet på sykkel: trygghet, sikkerhet og komfort har betydning for om man sykler Viktige tiltak Snørydding som gir framkommelighet (jevnt og fast) (viktig for valg av transportmiddel) God framkommelighet (jevnt og fast), ingen overraskelser Litteratur peker på: «Unngå is/holke for sikkerhet, data fra Oslo skadevakt peker på ujevnheter.

7 Samfunnsøkonomisk lønnsomt Reduserer antall ulykker, skadeomfang, ulykkeskostnader God vinterdrift har potensiale til å redusere fallulykker for gående med 23 % (TØI, basert på tall fra Oslo legevakt) Samfunnskostnadene ved fallulykker på snø og is er minst dobbelt så store som kostnaden ved vintervedlikeholdet (Öberg og Arvidsson 2012) De medisinske utgiftene knyttet til fallulykker er like høye som de medisinske kostnadene ved alle de andre trafikkskadene i samme tidsperiode (Björnstig m.fl. 1997) Glatt føre er utfordring for gående: 70% av fallulykkene om vinteren, med høyere andel moderat + alvorlig skade. Helsegevinster som reduserer helserelaterte utgifter Helsegevinsten ved økt sykling er seks ganger så høy som tapene knyttet til syklistskadene (Bjørnskau og Ingebretsen 2015) «Svakeste ledd» som manglende brøyting på delstrekning kan hindre gang- og sykkelreiser eller medføre betydelige omveier. Kilder: Arnehed og Johansson 2012, Rosander og Johansson 2011, Aldred m.fl. 2017

8 Eksempler fra praksis Samarbeid om grenseflater Informasjon til publikum Miljøpakken Trondheim: Kart med GsA og GsB strekninger Kristiansand: «Brøytekart» København: Oppdaterer på twitter Tilbud om strøsand, plassere strøsand der eldre bor Informasjon fra publikum Nettsider for å melde fra Brukerundersøkelser Faste møter med råd for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne etc.

9 Arbeidspakke 2: Drift, metoder og utstyr

10 Arbeidspakke 2: Drift, metoder og utstyr Optimal bruk av salt 1. Kartlegge metoder, utstyr, salttype som brukes, intervju av utførende entreprenører, samle inn erfaringer 2. Kunnskapsoppsummering knyttet til telehivsproblematikk Avtale med SINTEF Pågår i

11 Arbeidspakke 2: Drift, metoder og utstyr Optimal bruk av salt Slurry i Oslo Avtale med SINTEF Pågår i

12 Fastsand på gang- og sykkelveger Pilotprosjekt i Kongsvinger Avtale med SINTEF Pågår i

13 Evaluering av muligheter med autonomi Autonom feiemaskin for gang- og sykkelveger i testarena Kongsberg Avtale med SINTEF Pågår i

14 Evaluering av vinterdriftsstandarder GsA vs. GsB Sammenligning innsats, pris, kvalitet stikkprøver, friksjons- og rullemotstandsmålinger værdata, driftsdata Brukerundersøkelser av en PhD-student Trondheim og

15 Nye metoder for å måle føreforholdene for trafikanter PhD-student på NTNU skal se på sammenheng mellom fremkommelighet og rullemotstand Bilder: Mathis Dahl Fenre, NTNU

16 Feltforsøk om kostens evne til å fjerne snø Bilde: Katja Rekilä, Statens vegvesen

17 Hva ble testet? 1. Hvordan kjørehastighet påvirker kostens evne til å fjerne snø? 5 km/t 10 km/t 20 km/t Ulike snøkvaliteter: saltblandet snø tørr snø komprimert tørr snø 2. Syklustidstest (under snøfall uten trafikkbelastning) 2 timer 3 timer 4 timer

18 Tung saltblandet snø Bilde: Hampus Karlsson, Sintef

19 Ryddeeffektivitet saltblandet snø forsøk

20 Tørr snø Bilde: Hampus Karlsson, Sintef

21 Tørr snø, komprimert Bilde: Hampus Karlsson, Sintef

22 Ryddeeffektivitet tørrsnø forsøk

23 Ryddeeffektivitet % Normalisert ryddeeffektivitet tørrsnø Løs snø Komprimert snø km/t 10 km/t 20 km/t

24 Bilde: Hampus Karlsson, Sintef Syklustidtest Uten trafikkbelastning og med preventiv salting lett å få fjernet snøen!

25 MEN uten preventiv salting.. Bilde: Katja Rekilä, Statens vegvesen

26 Arbeidspakke 3: Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger Evaluere ulike typer driftskontrakter Se hvordan Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunene samarbeider på felles ruter Utvikle kartløsning med sanntidsinfo om føreforhold (a.la skisporet.no) Hvordan ser kontraktskravene ut i våre naboland?

27 Evaluering av samarbeid mellom ulike vegeiere 1. Hvordan organiseres og koordineres samarbeidet mellom vegeiere i dag? 2. Hva må til for at samarbeidet skal fungere? 3. Fungerer enkelte samarbeidsmodeller bedre enn andre? 4. Styres driften av en av partene eller finnes det eksempler på delt styring mellom vegeierne? 5. Ressursforbruk hos vegeierne i forbindelse med oppfølging av standard og drift. 6. Har stedene med samarbeid mellom vegeierne gitt bedre resultat innen drift for gående og syklende enn før samarbeidet ble igangsatt? 7. Har koordinering mellom vegeierne bidratt til endret standard? Konsulent: ViaNova

28 Evaluere ulike typer driftskontrakter Hvordan påvirker oppgjørsformen levert kvalitet? Egenregi Fastpris/rundsum Rundepris Timepris/regningsarbeid Trondheim

29 Formidlingskonferanse i Oslo, den 8. oktober Takk for oss!