Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Transkript

1 Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011

2 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper?

3 Hensikten med bruk av salt Tre hensikter: 1. Hindre at is og rim dannes på vegbanen - Hindre at vann på vegen fryser; smeltevann, nedbør, dugg 2. Hindre at snø fester seg til vegbanen - Salting før og under snøvær for at snøen lettere kan fjernes mekanisk 3. Smelte is- eller snødekke som ligger på vegbanen - Ikke ønskelig: - unngå hendelser med glatt veg av hensyn til trafikksikkerhet - smelting snø og is krever mye salt Salt er mer enn bare et tinemiddel

4 Anti-ising Gjøre tiltak før glatt vegbane oppstår Pro-aktiv vinterdrift Aktuelle værhendelser Våt vegbane synkende temperatur Rim, dugg på kald, tørr vegbane Regn på frossen bakke eller underkjølt regn Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU Våt vegbane Rim

5 Anti-ising - senking av frysepunkt Salt hindrer at vann fryser på vegbanen Kjemikalier som løser seg opp i vann senker frysepunktet til vann Eksempel: - sukker i vann syltetøy - alkohol i vann Virkningen er avhengig av antall molekyler som er oppløst ikke type molekyler: T K Stoffer med lett molekylvekt gir mange molekyler per kg f m

6 Anti-kompaktering Salt hindrer at det dannes bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og vegbanen Salt brukes for å hindre at det dannes snøsåle Snø snøen blir lettere å fjerne med brøyting Saltes før snøfall og under snøvær (OBS: moderate mengder OBS!!!!! Snø skal brøytes!!!

7 De-ising smelte snø og is Salt smelter snø og is Salt kan brukes for å smelte en is- eller snøsåle som har blitt dannet Helst unngå å bruke salt til dette fordi: Unngå glatt veg pga trafikksikkerhetshensyn Krever mer salt for å smelte is enn for å hindre at is dannes Salting bør alltid skje preventivt

8 Hvorfor saltes det? Tradisjonell vinterdrift har visse begrensninger! Sanding Trafikk blåser sanden av vegen begrenset varighet Liten/kortvarig effekt ved rimfrost og tynne ishinnner Liten/kortvarig effekt ved våt is Snøvær og brøyting Stor trafikk vil kompaktere snøen snøsåle Snøvær rundt 0 C vil fort gi issåle lav friksjon

9 Tradisjonell vinterdrift har begrensninger En god vinterveg er vanskelig å oppnå ved høy trafikk Bilde: Steinar Svendsbakken, SVV

10 Tradisjonell vinterdrift har begrensninger Ved overgang til mildvær gir en vinterveg problemer Sand har begrenset effekt Trafikk blåser sanden av vegen Bilde: Knut Opeide, SVV

11 Del II Salt SMART

12 Salt SMART Fokusområder: Strategi og styring Miljøvirkninger Alternativer Reduksjon Tiltak

13 Målet for etatsprogrammet Salt SMART ( ) er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet.

14 I Salt SMART arbeider vi med: Sette nivå for naturens tålegrenser Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grunnkunnskaper om kjemikaliers påvirkning på snø og is Tap av salt for de ulike spredemetoder Salting under snøvær Alternative kjemikalier og tilsettingsstoffer til salt Mekanisk" vinterdrift Implementering i styringsdokumenter

15 Miljøutfordringen Salt er et naturlig stoff som finnes i store mengder i naturen. Det løser seg lett i vann og vil derfor følge de samme rutene fra vegen som regn- og smeltevannet tar. Bruk av små mengder salt vil vanligvis være uproblematisk. I områder hvor det naturlige saltinnholdet er lavt og/eller naturen er sårbar, kan det oppstå miljøskader dersom vi bruker for mye salt.

16 Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier - Ønsker gjennomføring av en saltpraksis som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier - Skjerpede krav og oppfølging av kontrakten Rød sone: Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier - Innføre vintervegstrategi, Flyplasstrategi eller gjennomføre fysiske vegtiltak (Tiltakskatalog 2010)

17 Salt i innsjøer

18 Gul eller rød veg langs sjøen 1. Nærmere undersøkelser nødvendig eller 2. Moderat risiko for sjiktning eller 3. Moderat risiko for skader på algesamfunn 1. Stor risiko for sjiktning eller 2. Stor risiko for skader på algesamfunn Tilgjengelig kunnskap: Innsjøundersøkelser 2006/2010 Algeundersøkelse 2006 Algeundersøkelse 2010 (NIVA/UIO) Innsjømodellering 2009 Fiskeundersøkelser (2009 og rognforsøk 2011)

19 Store grunnvannsforekomster

20 Optimalisering, reduksjon og alternativer Generell optimalisering/reduksjon av saltforbruk (grønn sone) Forslag til tiltak som gir vesentlig reduksjon av saltforbruket (gul sone eller rød sone) Forslag til alternative metoder til salt (rød sone) Vi må fylle verktøykassa for å håndtere disse sonene

21 Grunnlag for et optimalt saltforbruk Et lavt saltforbruk oppnås gjennom: Et godt driftsopplegg hos entreprenørene God kompetanse God gjennomføring God kvalitet på tiltak Dette sikres gjennom policy og kontrakter Oppgjørsform og krav må støtte de rette tiltakene Oppfølging og kontroll må rettes mot forbedringstiltak

22 Generell reduksjon i saltforbruket (1) Tiltak med hensyn på saltpolicy Sikre et godt driftsopplegg hos entreprenøren Oppgjørsform Strategivalg og klima Bruk av salt på vinterveger Salting under snøvær Bruk av salt i kalde perioder Krav til oppnåelse av bar veg etter endt snøvær

23 Generell reduksjon i saltforbruket (1) En forutsetning er et godt driftsopplegg Høy frekvens og god kvalitet på brøytetiltak Kort aksjonstid tiltak tett inntil værtilfelle Små spredemengder mulighet for rask gjentakelse av tiltak Dette krever et godt driftsopplegg Ingen motsetning mellom å kunne få en generell reduksjon i saltforbruket og gode kjøreforhold - tvert imot

24 Generell reduksjon i saltforbruket (2) Viktigheten av mekanisk fjerning Fjerne mest mulig snø og slaps før salting Hyppig og god brøyting under snøvær God rydding etter endt snøvær Gir potensial for lavere spredemengder Gir lavere tap av salt Redusert saltforbruk

25 Generell reduksjon i saltforbruket (3) Tilsetningsstoffer til salt Hevdes å øke effekten til salt Andre salter eller ABP (Agricultural ByProduct) ABP Litteraturstudie ViaNova Forholdsvis få referanser Ingen vitenskapelig forsøk som underbygger påstander Feltforsøk sesongen 07/08 Ingen effekt mht. uttestet stoff og valgte metode Kan være andre effekter?

26 Generell reduksjon i saltforbruket (4) Spredemetode - saltløsning Saltløsning gir minst tap av salt til omgivelsene Lengre varighet på tørr/fuktig veg Preventive tiltak bør utføres med saltløsning Bruk av saltløsning krever et tilpassa driftsopplegg Har etter hvert erfaring med saltløsning og snøvær

27 Alternative metoder (1) Finnes det alternative kjemikalier? Litteraturstudie ViaNova Alternative kjemikalier Tilsettingsstoffer til salt Effekt på kjøreforhold Konklusjoner: Noen kloridsalter kan ha samme eller bedre effekt enn salt Organiske salter har gjennomgående dårligere effekt enn salt Per i dag ingen klare alternative kjemikalier til salt

28 Alternative metoder (2) Vinterveg med rent mekanisk vinterdrift I områder som er svært sårbare mht. miljø Brøyting, høvling og bruk av fastsand Vanskelig ved høy trafikk og enkelte værtyper Krever svært godt driftsopplegg kostnad Tiltak for trafikkregulering?

29 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (1) Mekanisk fjerning Flyplass-strategi Utstyr som gir svært god fjerning av snø og slaps Kombinert med saltløsning Test av ulike utstyr vinteren 08/09 Driftsforsøk vinteren 09/10

30 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (2) Bruk av slapsegrind ved Elverum

31 Vesentlig reduksjon i saltforbruket (3) Bruk av sweeper i Ålesund

32