Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

Transkript

1 Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende Guro Berge Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet

2 Vintervedlikehold av gående og syklede Foto: Internett Foto: Cecilie Bakke Johannessen

3 Åpning av gang- og sykkelveg mellom Linderud og Brobekkveien i Oslo i 2001 Vegsjef Anders Aaram, byrådsleder Erling Lae og utbyggingssjef Svein Røed Hva er feil her? Foto: Unni Raadim

4 Vi må tilby gode forhold for gående hele året Foto: Guro Berge 84% av befolkningen går litt hver dag å legge til rette for gåing gjelder derfor mange. MEN hva med de 16% som aldri går? Er det fordi de ikke kommer seg ut av huset?

5 Vi må tilby gode forhold for syklende hele året Sykkel er et rasjonelt alternativ til bilen, spesielt i byer og tettsteder Foto: Knut Opeide

6 De fleste ønsker å delta i samfunnslivet Det hektiske liv er viktige elementer i et moderne bysamfunn. (Berman 1990, Lash og Urry 1994) Det å være på farten gir inntrykk av å være virksom og aktiv Bevegelse er frihet Individualitet Også til fots og på sykkel Uavhengig av sommer og vinter Foto: Guro Berge

7 Vi vil delta på samfunnets velferdsarenaer Velferd skapes på ulike arenaer, som arbeidsliv, skole og nærmiljø. Disse arenaene defineres som velferdsarenaer. Som oftest må man reise for å delta på samfunnsmessige arenaer. Reiser eller transport defineres dermed som et middel til å oppnå velferd. Foto: Guro Berge

8 Velferdsresurser Mulighetene den enkelte har til deltakelse på ulike velferdsarenaer. Forutsetningene den enkelte har til å foreta en reise. Disse forutsetningene kan karakteriseres som den enkeltes transportmuligheter Foto: Knut Opeide

9 Velferdsresurser Transportmuligheter Omgivelsesfaktorer Mobilitetsevne Tilgjengelighet Aktivitetsarena VELFERD Foto: Knut Opeide

10 Velferd og mobilitet Hvordan påvirker transportmulighetene folks deltakelse i samfunnet? Data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene Foto: Knut Opeide

11

12 På farten Ung M Langveisfarende Lange avstander Mangelfullt kollektivtilbud God økonomi Tidspress Pliktmobile K Korte avstander Eldre Lokalmobile God tid Dårlig økonomi Ikke bil Helse problemer Lange avstander Mangelfullt kollektivtilbud Immobile

13 Frivillig

14 Frivillig Legge til rette for vintersykling Legge til rette for vintergåing

15 Vi har standarder for vintervedlikehold Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Foto: Knut Opeide

16 Hovedprinsipper Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk-avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. Kilde: Jon Berg

17 Ulike krav ulike steder Driftsklasse A: Bymessig strøk med høy gang og sykkeltrafikk Hovednett for sykkel Ferdselsarealer hvor store deler av arealet eller strekningen har kunstige ledelinjer (indikatorer) i vegdekket. Hovednett for gående Driftsklasse B: Øvrig gang- og sykkelnett

18 Krav som gjelder fra kl til kl Stabil periode. Driftsklasse A: Bar veg. Driftsklasse B: Hard jevn snø/is tillatt. Friksjon μ>0,3. Ujevnhet snø/is < 2 cm. Tverrfall opprettholdes. Ved snøfall: Driftsklasse A: Syklustid brøyting/strøing 2 timer Driftsklasse B: Syklustid brøyting/strøing 3 timer Frist for tilbakeføring til godkjent føreforhold: Driftsklasse A: 2 timer Driftsklasse B: 3 timer Kilde: Jon Berg

19 Dagens driftskontrakter Bygger på gjeldende hb 111. Brøyting: Gang- og sykkelveg og fortau skal være gjennombrøytet innen kl Ved snøfall mellom 0600 og 2200 skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. (3 8 cm) Fortauers tverrfall skal opprettholdes i vintersesongen. Strøing: På gang- og sykkelveger og fortau skal partier med is være strødd innen kl eller etter 2 timer når friksjonen er mindre enn 0,3. Gang- og sykkelveger kan deles inn i en strødd del og en ikke strødd del etter nærmere instruks Kilde: John Kristian Stormyr

20 Foto: Alf Støle Eksempel på at en gang- og sykkelveg kan deles inn i en strødd del og en ikke strødd del Vågå

21 Foto: Alf Støle Disse skal også fram Vågå

22 Foto: Alf Støle Mange bruker spark i Vågå Vågå

23 Generelt om driftskontrakter Ha god dialog med entreprenøren om løsning på oppgaver. Gs-vegen må bli brøytet etter at langsgående kjøreveg er ferdigbrøytet. Friksjon. 0,3 Foto: Knut Opeide Snøbrøyting kombinert med salting på E39 ved Ørskog / Sjøholt i Møre og Romsdal. Traktor i gang med brøyting av gang- og sykkelveg Kilde: John Kristian Stormyr

24 Virkeligheten for mange gående og syklende

25 Foto: Tom Melby En vinter dag i Bodø Bodø

26 Foto: Tom Melby På vei til jobben Bodø

27 Foto: Tom Melby Bilene står Bodø

28 Foto: Tom Melby Men vi går Bodø

29 Foto: Tom Melby Snøen skuffes for hånd Bodø

30 Foto: Tom Melby Vintervedlikehold er et håndverk Bodø

31 Vintervedlikehold er et håndverk Oslo

32 Vintervedlikehold er et håndverk St. Anton

33 Zermatt

34 Foto: Knut Opeide Men - det er enklere med maskin Trondheim

35 Foto: Knut Opeide Da blir det også veldig fint lett å gå Trondheim

36 Foto: Knut Opeide Kanskje ikke det hyggeligste stedet å gå men det er i alle fall mulig Trondheim

37 Her er det både vakkert og lett å gå og sykle Foto: Kjell Wold

38 Foto: Giselle Jensen Også en vakker og godt vintervedlikeholdt gang- og sykkelveg Gangveg Vadsø

39 Oppvarmet fortau Trondheim Foto: Knut Opeide

40 Foto: Guro Berge Oslo Sykling er også mulig når vintervedlikeholdet er godt

41 Sykling er også mulig når vintervedlikeholdet er godt Foto: Knut Opeide

42 Litt trøbbel i en liten snøfonn Foto: Knut Opeide

43 Foto: Henriette Erken Busterud Noen er uansett blide Oslo

44 Foto: John T. Pedersen Dagbladet.no Halden Er en ivrig kommer syklister seg også fram selv om brøytingen ikke er fersk

45 Foto: Knut Opeide Løsningen kan være å sykle i kjørebanen Eidsvollsgate / Singsakerringen i Trondheim. Sykkelvegen lenger høyre er ubrøytet og uframkommelig.

46 Foto: Guro Berge Lysaker De fleste gående kommer seg også fram - selv om det ikke er brøytet i det hele tatt

47 Foto: Knut Opeide For de funksjonsfriske går det relativt greit Munkegata i Trondheim

48 Men ikke alle er funksjonsfriske Trondheim Foto: Knut Opeide

49 Foto: Knut Opeide Men hva med disse? Dette er ikke lett! Trondheim

50 Og kanskje enda vanskeligere for disse!

51 I lange perioder har jeg bare holdt meg hjemme. Gater og fortau er fulle av snø. Når man skal passere overgangsfelt så kommer man seg ikke opp igjen fra gaten fordi det blokkeres av store snøskavler, sier han og legger til: Før i tiden brøytet man og kjørte vekk. Nå salter de bare så det hele blir til skikkelig grøt som jeg kjører meg fast i. Noen kommer seg rett og slett ikke fram

52 Mange trenger hjelp for å komme seg fram Andre velger å holde seg hjemme

53 Eldre er spesielt sårbare Vinteren, og problemene knyttet til den årstiden, ble trukket fram av alle. Manglende brøyting og strøing av fortauene betydde at flere av dem ble isolert hjemme i lengre tid. Snøhauger på fortauene og glatte veibaner la store begrensninger på de eldres mobilitet. Dess lengre avstanden var til bussholdeplassen eller banen, jo verre var det å komme fram, både sommer og vinter. TØI-rapport 1179/2011 Eldres mobilitet og velferd utvikling, reisebehov og tiltak Foto: Knut Opeide Er en så heldig at det er bart fortau så går det greit, men slik er det ikke alltid Trondheim

54 Fallulykker For eldre over 65 år skjer 77 prosent av fallulykkene i vinterhalvåret, fra oktober til mars. Hovedårsakene er glatte veger og fortau og mangelfull snørydding eller strøing av gangarealene. Andelen fotgjengere som ble skadd på snø- eller isdekket underlag er anslått til mellom 35 og 45 prosent av alle skadde fotgjengere per år. Kilde: Tiltakskatalog for transport miljø og klima.

55 Sigrid Helen Nedrelo Masteroppgave 2011: «Kvalitetsvurdering av vinterdrift/vedlikehold av fortau og andre gangarealer i Trondheim, med vekt på fremkommelighet og skaderisiko» Islagte fortau skaper store problemer for fotgjengerne i Trondheim. Foto: Sigrid Helen Nedrelo Fotgjengerne opplever kvaliteten og fremkommeligheten på gangarealene i Trondheim om vinteren som middels til svært dårlig på en skala fra 1 til 5 Det skjer en betydelig andel fallulykker i på gangareal i Trondheim om vinteren, og nærmere 70 % av ulykkene ble forårsaket av at personen gled på underlaget Vinterforholdene fører til at spesielt eldre og personer med nedsatt funksjonsevne får nedsatt livskvalitet ved at de ikke kan/tørr bevege seg ut på vinterføre

56 Nedrelo sine forslag til endringer For å sikre sammenhengende trygge og fremkommelige gangareal bør det gjennomføres en endring av politivedtektene slik at alt ansvar for brøyting ligger på offentlige aktører. Snødybdekriteriet for utkallelse av brøytemannskap må senkes til 3 centimeter for sentrale fotgjengerstrøk og 5 centimeter for resten av gangarealene. Det bør vurderes å endre standard til barvegsstrategi/oppvarmede gangareal i sentrale fotgjengerstrøk, på de viktigste fotgjengerrutene, på viktige kollektivholdeplasser, og i forbindelse med tilgang til HC-plasser. Brøytingen må organiseres slik at vegarealene blir brøytet før gangarealene. Trondheim kommune bør vurdere praksisen rundt bruken av saltblandet sand. Kommunen bør vurdere om snøfres faktisk er det mest hensiktsmessige utstyret for snørydding av gangveger. Dersom det er det, må det rettes tiltak for å forebygge glaserte gangareal og redusere oppbygging av snø- og issåle. Det er viktig med nøyaktige registreringer av fallulykkene for at tiltak kan rettes mot problemområdene. Nøyaktige registreringer må gjennomføres ved sykehus/legevakt.

57 Flere utfordringer Vi må jobbe med opplæring i alle ledd. Skape forståelse for godt vedlikehold ikke minst i de utførende ledd. Vi må se på valg av utstyr. Mindre enheter, feiekoster brukt i vintervedlikeholdet. Vi må lage drift- og vedlikeholdsplaner. Vurdere soneinndeling med strengere krav i mer trafikkerte områder. Beskrive hvordan forskjellige objekter og områder skal driftes, f.eks. fjerning eller opplag av snø osv. Kilde: John Kristian Stormyr

58 Forutsigbarhet for brukerne Foto: Knut Opeide

59 Foto: Guro Berge Lysekil Definere et hovednett holde dette universelt utformet hele året gi informasjon

60 Utforming og vintervedlikehold

61 Vegdirektoratet i Oslo Foto: Guro Berge

62 Foto: Guro Berge Lysaker

63 Sambruksgater Foto: Guro Berge

64 Foto: Guro Berge

65 Foto: Guro Berge

66

67 Gangbru med tak Ny gangbru over E6 i Alta. Brua er bygget som del av miljøgata gjennom Elvebakken sentrum Foto: Håkon Aurlien

68 Foto: Kjell Wold Kongsberg

69 Kanskje dette er løsningen flere steder! Gardemoen