Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle!

Transkript

1 Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle! Liv Øvstedal, Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide

2 Rammer, forventninger Veksten i personreiser kollektivt, på sykkel og til fots Mål (Nasjonal transportplan, strategier) Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Sykkelandelen skal dobles (til 8%) Veksten i personreiser som kollektivt, på sykkel og til fots Forventninger: Samme standard på hele reiseveien Drifte så bra at gående og syklende foretrekker gangog sykkelareal framfor bilvei (R610) Regjeringens handlingsplan for universell utforming : Rutiner for sammenhengende kvalitet på tvers av forvaltningsnivå. Frie gangveier, utbedre hindringer, god kontrastmarkering, vedlikeholde ledelinjer Godt lys, fungerende teleslynger, alarmsystem for alle, fungerende heiser. Bedre vinterdrift

3

4 Standard for vinterdrift av gangog sykkelanlegg (R610): Gang og sykkelveier skal være framkommelige og så attraktive for gående og syklende at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

5 universell utforming er ett virkemiddel

6 «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskriminerings og tilgjengelighetsloven, 9) Dette gjelder for hele transportsystemet (håndbok N100) Foto: Knut Opeide

7 Svaksynt Slagramma Uoppmerksom Hørselshemma Vareleverandør Barnevogn Ryggsmerte Fargeblind Idrettsskadd Rullestolbruker Allergiker Reumatiker Turist Syklist Dyslektiker Gravid Eldre Trafikkskadd Liten Foto: Knut Opeide

8 Universell utforming Bevegelse, forflytning Korte avstander Logisk, oversiktlig, forutsigbart Jevnt sklisikkert underlag Unngå terskler og nivåsprang Minimer tverrfall og stigninger Nok plass for tilgang og bruk Utstyr som alle kan nå Støtte og avlastning (håndlister, benker) Fleksibel i bruk Lav fysisk anstrengelse

9 Vi skal ivareta framkommelighet og trafikksikkerhet hele året og bidra til hele reisekjeder med universell utforming. Foto: Knut Opeide

10 Everyone should be able to reach to their destination - without accidents Kilde:

11 Andel fotgjengere som ble skadd på snøeller isdekket underlag er anslått til mellom 35 og 45 prosent av alle skadde fotgjengere per år. For eldre over 65 år skjer 77 prosent av fallulykkene i vinterhalvåret, fra oktober til mars Hovedårsakene er glatte veger og fortau og mangelfull snørydding eller strøing av gangarealene Kilde: Tiltakskatalog for transport miljø og klima Foto: Ida Harildstad

12 Skadde fotgjengere: Eksempler på ulike vinterutfordringer Methorst m.fl. (2016): Single Unprotected Road User Crashes: Europe we have a Problem. Transportation Research Procedia, 14, 2016, pp

13 God drift er god samfunnsøkonomi Norge topper statistikken for hoftebrudd med nærmere brudd pr år Et hoftebrudd koster i gjennomsnitt ca. kr (2014) i helse og rehabilitering det første året Mange som rammes får ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå

14 Universell utforming Orientering Enkelt og logisk fysisk miljø, intuitivt og gjenkjennelig Informasjon gitt på flere måter: Design, farger, symboler, belysning, lyd, overflate. Ryddig inndeling i soner: Gangareal med jevnt sklisikkert underlag fritt for hindringer, møbleringssoner osv.. Ledelinjer og kjennemerker: Overflater som informerer om bruken, sammenheng i ledende element. Varsling av fare Riktig belysning Gode kontraster

15 Vi må forstå hvordan eksempel synsnedsettelse Dette viser hvordan grå stær kan arte seg. De fleste over 70 år opplever å få grå stær, i større eller mindre grad. Foto:

16

17

18 Miljøbarrierer - virkemidler Velg pollensvake planter. Sikre gode rutiner for drift og vedlikehold av grønne områder. Velg materialer som er lette å holde rene, uten giftige avgasser, unngå fuktskader. Unngå allergifremkallende materialer i utstyr som berøres. Unngå allergifremkallende kjemikalier. Unngå røyking ved holdeplasser og innganger. Tillat dyr kun på avgrensede områder i transportmidler etc. Valgmuligheter for mat og drikke Varsle endring i luftkvalitet Foto: Undi Thorstensen

19 Krav i N100 knyttet til universell utforming: Bredder Nedsenket kantstein ved gangfelt Stigning på gangog sykkelveg Kantsteinshøyde ved bussholdeplass Parkering for bevegelseshemmede Foto: Ida Harildstad

20 Veileder V129 om universell utforming: Utforming av gangfelt Orientering og veifinning Markering av stoppunkt på bussholdeplass Plassering av skilt og utstyr Møblering, automater etc. Foto: Opeide, Statens vegvesen

21 Fra plan til drift og vedlikehold I et drifts- og vedlikeholdsperspektiv ønskes det veganlegg som: er oversiktlige og enkle, samt effektive å drifte og vedlikeholde ikke i vesentlig grad forutsetter bruk av spesialutstyr og spesialopplegg har lang levetid kan repareres og evt. skifte ut deler/objekter på en enkel måte krever minst mulig stengning ved tiltak i størst mulig grad er funksjonelle for brukerne i hele levetiden det ivaretar målet om universelt utformede anlegg

22 Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Foto: Ida Harildstad

23 R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Hovedprinsipper Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk-avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen.

24 To ulike vinterdriftsklasser avhengig av mengde trafikk: I bymessige strøk med høy gangog sykkeltrafikk og i hovednett for sykkel og skal det være bar veg (GsA) Foto: Knut Opeide

25 To ulike vinterdriftsklasser avhengig av mengde trafikk: I bymessige strøk med høy gangog sykkeltrafikk og i hovednett for sykkel og skal det være bar veg På andre gangog sykkelveier tillates det at det kan være en hard og jevn snø- eller issåle med maks 1 cm løs snø (GsB) Foto: Ida Harildstad

26 Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig (evt. hvileplan, håndlister, sitteplasser) Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Foto: Knut Opeide

28 Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer, ved stigninger og lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Foto: Ida Harildstad

30 Tilrettelegging for orientering Logisk, oversiktlig, forutsigbart Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Ingrid Øvsteng

31 Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Ingrid Elisabeth Øvsteng Skuggevik

32 Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Knut Opeide

33 BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Foto: Knut Opeide

34 Tilrettelegging for orientering Hva er en ledelinje? «En kjede av ledende elementer som skal være lett å følge for svaksynte og blinde, der elementene gir visuell og taktil informasjon som er lett gjenkjennbar og forståelig» (SHD 2005) Foto: Ingrid Øvsteng

35 Detaljene er viktige for om anlegget blir brukbart Foto: Ida Harildstad

36 Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten

37 Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter Belysning som letter orienteringen og øker sikkerheten Foto: Knut Opeide

38 Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Foto: Ingrid Øvsteng

39 Kryssingssteder Utfordringer: Framkommelighet: Unngå vanndammer, snøfonner, rydde midtrefuge i tilstrekkelig bredde Er gåmann-knappen tilgjengelig? Orientering: Er informasjon synlig og kjennbar (kantstein)? Foto: Knut Opeide Hvilke gangfelt prioriteres? Foto: Ingrid Øvsteng Unngå snøhauger som hindrer sikt, skjuler gående

40 Kryssingssteder Utfordringer: Framkommelighet: Unngå vanndammer, snøfonner, rydde midtrefuge i tilstrekkelig bredde Er gåmann-knappen tilgjengelig? Orientering: Er informasjon synlig og kjennbar (kantstein)? Unngå snøhauger som hindrer sikt, skjuler gående Foto: Ingrid Øvsteng Foto: Knut Opeide

41 Kryssingssteder Utfordringer: Framkommelighet: Unngå vanndammer, snøfonner, rydde midtrefuge i tilstrekkelig bredde Er gåmann-knappen tilgjengelig? Orientering: Er informasjon synlig og kjennbar (kantstein)? Unngå snøhauger som hindrer sikt, skjuler gående

42 Kryssingssteder Utfordringer: Framkommelighet: Unngå vanndammer, snøfonner, rydde midtrefuge i tilstrekkelig bredde Er gåmann-knappen tilgjengelig? Orientering: Er informasjon synlig og kjennbar (kantstein)? Unngå snøhauger som hindrer sikt, skjuler gående

43

44 Gang- og sykkelareal Utfordringer Opprettholde Soneinndeling Min. 2 m bredde på ferdselsareal Jevn overflate Friksjon (stigning, trapper, holdeplass) Kontraster: Snøkanter, strøing. Belysning, merking (trinnmarkering), informasjon, nivåsprang 2 cm, 18 cm ved holdeplass Utfordringer: Snø og isbarrierer ved gangfelt, kryss, leskur, over- /underganger Snøopplagring som sikthinder Is fra takrenner, snøopplagring Vanndammer Sommer: Fjerne grus, løv, allergiframkallende vekster

45 Foto: Trondheim kommune

46 Gang- og sykkelareal Utfordringer Opprettholde Soneinndeling Min. 2 m bredde på ferdselsareal Jevn overflate Friksjon (stigning, trapper, holdeplass) Kontraster: Snøkanter, strøing. Belysning, merking (trinnmarkering), informasjon, nivåsprang 2 cm, 18 cm ved holdeplass Utfordringer: Snø og isbarrierer (gangfelt, kryss, leskur, over- /underganger) Snøopplagring som sikthinder Vanndammer Sommer: Fjerne grus, løv, allergiframkallende vekster

47 Gang- og sykkelareal Utfordringer Opprettholde Soneinndeling Bredde ferdselsareal (2m) Jevn overflate Friksjon (i stigning, trapper) Kontraster: Snøkanter, strøing. Belysning, merking (trinnmarkering), informasjon, nivåsprang 2 cm, 18 cm ved holdeplass Utfordringer: Snø og isbarrierer ved gangfelt, leskur, over- /underganger, kryssinger Hvordan komme til knappen for grønn mann? Snøopplagring som sikthinder Vanndammer Friksjon og bredde på ferdselsareal

48 Gang- og sykkelareal Utfordringer Snøfonner I kryss, mellom gs-veier Ved underganger Ved bussholdeplasser Forskjeller i friksjon Mellom gs-vei og gangbro/overgang Strøing Mye grus bidrar til fallulykker. Ofte og tidlig kosting = dyrere Jevnt underlag, unngå snublefare Bevare ledelinjer

49 Friksjon og vann ved avstigning? Isdannelse fra snøsmelting?

50 Flere typer beleggtein, heller Snublefare? Løse heller, høydeforskjeller, markering av trappeneser Ulik friksjon? Ugress? Sjekke taktile indikatorer etter vinterdriften bør de byttes ut, rengjøres? Møblering, utstyr sykkelstativ, benker, søppelstativ, pullerter Hindrer effektiv snørydding, gir mer tilgroing og ugress. Bør samles i grupper, tydelige gangog møbleringssoner. Innsatsen prioriteres (sentrumsområder, andre), skal noen fjernes eller pakkes full av snø om vinteren? Is - fra takrenner, leskur, snøopplagring

51 Barrierer Eksempel på utfordringer Eksempel på tiltak Bevegelse Bevegelseshemmede omfatter alle Vanskelig dekke (is, snø) Grus, fremmedelementer Feiing, kosting som på grunn av nedsatt Hull i vegen bevegelsesevne kan møte hindringer i Bratte stigninger transportsystemet. Dette er mennesker med gangvansker, Kanter og nivåforskjeller Trinnfri atkomst rullator, rullestol, krykker, barnevogn eller bagasje. Trapper Vannansamlinger Varierende friksjon Orientering Manglende leding Orienteringshemmede er en fellesbetegnelse på trafikanter som har problemer med å finne fram i transportsystemet og som har problemer med å oppdage informasjon, farer og hindringer. Blant orienteringshemmede er undergrupper med forståelseshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Vanskelig dekke med varierende friksjon (is,snø,grus) Manglende kontraster Hull i vegbanen Nivåsprang er for stort/lite Uoversiktelig trafikksystem Strøing, brøyting, max 3 cm snødekke Lapping av hull, reasfaltering Max 20 mm nivåsprang. Ramper og alternative traseer, max 1:20 stigning Holde sluker åpne, drenering. Jevnt dekke, godt veggrep (bart, brøytet, strødd) Brøyting eller salting av ledelinjer og kantstein slik at funksjonen synliggjøres. Kosting av ledelinjer slik at de kan følges med mobilitystokk. Godt veggrep. Markering av veg/fotgjengerovergang/glass osv. Reasfaltering, lapping av hull. Fuging av ledelinjer o.a slik at høydeforskjeller og glipper reduseres. Tydeliggjøring av trapper. Framkommelighet (brøyting/strøing/salting) til trafikklys, informasjonstjenester osv. Miljø Miljøhemmede er betegnelsen på brukere som har en overfølsomhet overfor materialer som berøres og overfor forurensing og stoffer i luften, for eksempel vegstøv og pollen. Allergifremkallende beplantning ved holdeplasser Høy verdi av svevestøv Kantklipp, vedlikehold av grøntanlegg Tiltak for å redusere svevestøv

52 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? Foto: Knut Opeide

53 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 1. Bygge riktig Foto: Alex Klein-Paste Foto: Knut Opeide

54 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 1. Bygge riktig Foto: Alex Klein-Paste Foto: Knut Opeide

55 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 2. Kompetanse Foto: Knut Opeide

56 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 3. Riktige metode og utstyr, ansvar og samordning Foto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide

57 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 3. Riktige metode og utstyr Foto: Knut Opeide

58 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 4. Prioritering Foto: Knut Opeide

59 Hvordan sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for gående og syklende? 5. Vurdere nye utformingsløsninger Foto: Guro Berge

60 Hvordan sikre at universell utforming ivaretas hele året gjennom hensiktsmessig drift og vedlikehold? 6. Informasjon til publikum Foto: Guro Berge

61 Universell utforming Virkemiddel for god kvalitet

62 5 sjekkpunkter 1. Er det nivåforskjeller? 2. Kommer alle inntil funksjonene som er i anlegget (benk/trykknapp/ruteinformasjonen)? 3. Hvordan er sikten? 4. Står det hindringer i gangarealene? 5. Er kantene opprettholdt? Foto: Opeide/Steinseth/Øvsteng

63 Praktiske tiltak Brøyting med fokus på detaljer. Feiing vinterstid ved «bar veg» og «hvit veg» gir jevnt underlag og god friksjon på snødekke. Sanding gir god friksjon og kan fungere som visuell ledning. Feiing sommerstid gir rent attraktivt underlag uten støvplage. Fjerne løse gjenstander som tar plass og står i vegen. Opprettholde fysiske og visuelle ledelinjer ved vegetasjonsfjerning, feiing og renhold. Opprettholde god kontrast på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer.

64 Takk for oppmerksomheten!

65

66 Dette stiller krav til å: Ivareta alle ledd. Samarbeide på tvers av forvaltningsnivå og fag. Tenke uu inn i ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekter. Øke kompetansen Prioritere vinterdrift av g/s-anlegg og legge til rette for det. Foto: Henriette Erken Busterud Foto: Knut Opeide

67 Det handler om fremkommelighet hele året Foto: Knut Opeide