BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Transkript

1 BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

2 Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr og metoder Medførte at luftkvalitet/mengden svevestøv har ligget under Forurensningsforskriftens krav og nasjonale mål Driftstiltakene har trolig bidratt vesentlig til dette (i tillegg til andre sentrale grep samt værforhold) Statens vegvesen ønsker å beskrive driftstiltakene Intervjuer med Trondheim Bydrift Foto: NRK

3 Hensikt Dele erfaringer fra Trondheim med hensyn til viktige rammebetingelser, omfang, gjennomføring av tiltak, metoder og utstyr MEN: Svevestøv er svært avhengig av lokale forhold (klima, trafikk og andre forurensningskilder) og erfaringene vil derfor ikke alltid kunne overføres direkte til andre steder Foto: NRK

4 Målgruppe Fagpersoner innen drift og vedlikehold på ulike nivåer Arbeidsledere, byggledere, prosjektledere, ledere av driftskontrakter Bidrag for at ulike vegeiere kan få en bedre oversikt over omfang og gjennomføring av driftstiltak som er nødvendig for å redusere problemer med veggenerert svevestøv Beskrive og bestille riktige driftstiltak mot svevestøv Foto: Statens vegvesen

5 Innhold i presentasjonen 1. Rammebetingelser Organisering Krav og mål for tiltak og gjennomføring Kostnader og omfang 2. Driftsopplegg Vaktordning og bemanning Maskiner og utstyr Vegnett 3. Tiltak og gjennomføring Rutiner før og etter 2013 «Vegg til vegg» renhold Beslutning og beslutningsstøtte Forebyggende og akutte tiltak Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv Konklusjon

6 1. Rammebetingelser Organisering Krav og mål for tiltak og gjennomføring Kostnader og omfang

7 Organisering Myndighetsansvar Måle luftkvalitet Sikre at kravene overholdes Planlegge og gjennomføre tiltak Utføreransvar Kommunale veger Fylkesveger gjennom refusjonsavtale keyfocus.no

8 Krav og mål Overholde Krav til svevestøv (PM10 og PM2,5) Nasjonale mål Absurdgalleriet

9 Kostnader og omfang Aksept for å bruke nødvendige ressurser for å oppnå krav og mål Anslått kostnad på 3,2 mill kr i 2017 Ca 2 mill kr: Renholds- og støvdempingstiltak utført i vintersesongen Ca 1,3 mill kr: «Vegg til vegg» renhold utført utenom vintersesongen Omfatter 9,2 km kjøreveg med 4 felts veg 13,4 km fortau og gang/sykkelveg

10 Kostnader og omfang Totalt for 2017 er det registrert kjørte km i forbindelse med driftstiltak mot svevestøv GPS målinger (automatisk innsamlet driftsdata) Inkludert transportkjøring Tabell: Kjørte km i 2017 for driftstiltak mot svevestøv

11 2. Driftsopplegg Vaktordning og bemanning Maskiner og utstyr Vegnett

12 Vaktordning og bemanning «Støvregime» 1. oktober 1. juni (før 15. oktober til ca. 15. april) Alt utføres i egenregi Sjåførene som dedikeres til renhold/støvdemping har egen opplæring og har det som hovedoppgave Vaktordning (24 t/7 dager)

13 Maskiner og utstyr Støvdemping: med dysebom (fullmettet MgCl 2 -løsning), fokus på arealer med støvdeponi Renhold: fra 2013 endret fra frekvensbasert til behovsprøvd preventivt renhold Før: 3 faste netter/uke (mandag, onsdag, fredag), tørrfeiing på hovedvegnettet etterfulgt av støvdemping Nå: behovsprøvd (værforhold, erfaringer og luftkvalitetsmålinger) på hele gatearealet samt tilstøtende trafikkerte arealer

14 Feiemaskiner Foto: Adressa Foto: B. Snilsberg 2 store og (ny) 1 mellomstor feiemaskiner med høytrykksspyling og oppsug 1 stor feiemaskin med feieaggregat 3 mellomstore feiemaskiner med elevatoropptak

15 «Superstøvsuger» - DisaClean Leasing PM2,5 filter Grovkammer Filter Filter Foto: Snilsberg

16 Spyling 2 lastebiler med spylearm Håndspyling Foto: Adressa

17 Støvdemping Foto: NRK Foto: Adressa 1 spesialbygd enhet med dysebom Foto: Adressa

18 BBF Driftstiltak mot svevestøv i Trondheim Vegnett

19 3. Tiltak og gjennomføring Rutiner før og etter 2013 «Vegg til vegg» renhold Beslutning og beslutningsstøtte Forebyggende og akutte tiltak Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv

20 Rutiner før og etter 2013 Før 2013 Vinterfeiingsperiode 15. oktober til ca. 15. april Frekvensbasert renhold Tørrfeiing 3 netter pr uke (natt til mandag, onsdag og fredag) med 3 stk. Dulevo Etterfølgende utlegging av MgCl 2 -løsning Utført kun på hovedvegnettet i sentrum (ikke på fortau, g/s-veger og tilliggende vegnett) Etter 2013 Vinterfeiingsperiode ca. 1. oktober til første uka i juni Forbyggende og behovsbasert drift ut fra værforhold, erfaringer og luftkvalitetsmålinger Renholdet ble utvidet til å gjelde hele gatearealet = «vegg til vegg» renhold I tillegg blir tiltak i større grad utført også på vegnett og arealer (kryss, p- plasser, parallelle gater) som ligger inntil hovedvegnettet

21 «Vegg til vegg» renhold Rengjøring av støyskjermer, fortau, g/s-veg, skilt, rabatter, midtrabatter, kantstein, kjøreareal og husvegg opptil ca. 0,5 m Grøntarealer langs veg samler støv som kan renne ut i vegen når det regner, og bør også spyles når det gjøres tiltak Innebærer mye håndspyling Gjennomføres om: Våren (etter piggdekksesongen) Sommeren Høsten (fullført i løpet av 1. uka i oktober) Under mildværsperioder om vinteren når det har vært ca. en uke med mildvær

22 Beslutning og beslutningsstøtte Mannskap med god erfaring og kunnskap: Forståelse av hensikten med driftsoppgaven Forståelse av hva som skal gjøres Hvordan vær-, vegbaneforhold og trafikk påvirker luftkvaliteten Hvilken effekt mulige tiltak har under ulike forhold Værprognoser og vegbaneforhold Luftkvalitetsmålinger og -prognoser

23 Forebyggende og akutte tiltak Forebyggende tiltak Når det er lite svevestøv i lufta Mildværsperioder og våt vegbane «Vegg til vegg» renhold Tiltak i perioder med mye svevestøv i lufta Kalde og tørre perioder om vinteren Støvdemping med MgCl 2 -løsning «Superstøvsuger» Høsten når piggdekksesongen starter Våren når vegene og sideareal tørker opp

24 Sammenheng mellom andre driftsoppgaver og svevestøv Stort sett bare veger vinterstid Brøyting og kosting, samt snø kjøres bort medfører at en del av vegstøvet fjernes med snø og slaps G/S og fortau driftes stort sett med salt og uten strøsand Strøsand kan være en kilde til svevestøv (inneholder finstoff eller ved at det knuses ned til mindre partikler av trafikken samt at det sliter på vegbanen av trafikken) Salting og «barvegstrategi» gir fravær av snø og is i vegbanen som er en forutsetning for å kunne rengjøre effektivt Støvdemping med MgCl 2 -løsning vil være umulig å gjennomføre der det tillates snø og is i vegbanen

25 Konklusjon Rammebetingelser Refusjonskontrakt Egenregi Tilstrekkelig ressurser Erfaring, kompetanse og stabil arbeidstokk Utstyr, tiltak og gjennomføring Tiltak utføres ut fra en helhetlig vurdering basert på målinger og prognoser for vær og luftkvalitet samt erfaringer og kunnskap Fokus fra frekvensbaserte til forebyggende tiltak Spyling og bruk av vann ved milde temperaturer Støvdemping skjer målrettet i perioder der det forventes høye konsentrasjoner av svevestøv Utvidet sesong for renhold og støvdemping (oktober-juni) Bruk av renholdsmaskin med kraftig vakuumsug og PM2,5 filter som kan brukes uansett værforhold og reduserer støvdempingstiltak

26 Foto: Frank Lervik Spørsmål?