VIRKSOMHETSPLAN

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN STINALØKKA KANVAS - BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE

2 Hva er en virksomhetsplan s. 1 Presentasjon av Stinaløkka Kanvas-barnehage s. 2 Årsoversikt s. 3 Visjon og verdier s. 4 Læring og læringssyn s. 5 Omsorg og oppdragelse s. 6 Barns medvirkning s. 7 Sosial kompetanse s. 8 Lek s. 9 Observasjon og vurdering s. 10 Fagområdene s. 11 Natur, miljø og teknikk s. 11 Kommunikasjon, språk og tekst s. 12 Antall rom og form s. 13 Kunst, kultur og kreativitet s. 14 Etikk, religion og filosofi s. 15 Kropp, bevegelse og helse s. 16 Nærmiljø og samfunn s. 17 Digitale verktøy i barnehagen s. 18 Hverdagsaktiviteter s. 19 Kosthold s. 22 Tilvenning s. 23 Overflytting fra en avdeling til en annen s. 24 Det siste året i barnehagen s. 25 Foreldresamarbeid og personalsamarbeid s. 26 Samarbeid med andre s. 27 HVA ER EN VIRKSOMHETSPLAN

3 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Hver barnehage står fritt til å velge metoder. Likevel er det en del lover og rammer som må følges. Sammenhengen mellom disse er som følger; Barnehageloven/rammeplanen: Barnehageloven gjelder for alle barnehager og Rammeplanen for barnehagen er en forskrift til loven. Dette er de nasjonale styringsdokumentene våre. Virksomhetsplan for Kanvas barnehagene: Kanvas har en virksomhetsplan som gjelder for alle Kanvas-barnehagene, og for flere år av gangen. Virksomhetsplan for Stinaløkka Kanvas-barnehage: Vi har en felles virksomhetsplan for hele barnehagen (dette dokumentet). Den vil gjelde for 3 år om gangen og vil beskrive Stinaløkka kanvas-barnehage Avdelingsvis årsplan/periodeplan: Hver avdeling skriver sin detaljerte plan gjennom året. Avdelingene velger selv om de vil skrive helårs eller halvårsplaner. Avdelingene skriver detaljerte månedsplaner og ukeplaner. 1 PRESENTASJON AV STINALØKKA KANVAS BARNEHAGE

4 Stinaløkka barnehage ble åpnet i 1970, og har vært en personalbarnehage for Dikemark, Ullevål Universitetssykehus i mange år ble barnehagen overtatt/driftet av Kanvas, noe som medfører at vi fortsatt server sykehusets ansatte, men vi tar også inn barn fra nærmiljøet. Vi har stor erfaring med ulike driftsformer. Vi har i flere år hatt søskengrupper, men vi ser nødvendigheten av å tilpasse oss behovet og har i dag fire aldersinndelte avdelinger. Lykkeliten Tommeliten Harestua Marihøna 0 2 år 0 2 år 2 4 år 4 6 år Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Dikemark, med badevann, skog og mark tett på oss. Det er rikt med tursteder i nærmiljøet. Vi har også mulighet for bruk av båt om sommeren og fine skiløyper om vinteren. Samtidig har vi kort vei til Asker sentrum hvor vi har bibliotek og andre fasiliteter 2

5 ÅRSOVERSIKT Måned Hva som skjer August - tilvenning av nye barn - overflytting av barn til andre avdelinger September - foreldremøte - fotografering - ped.ledere har utviklingssamtale med asistentene - to planleggingsdager Oktober - høstfest - foreldresamtaler November - kunstuke - foreldresamtaler Desember - juleverksted - luciafeiring - adventsamling m/juleevangeliet - tur til kirken - nissefest - julebord for små og store Januar - ped.ledere har utviklingssamtale med asistentene Februar Mars - karneval - ski og akedag April - foreldresamtaler - internasjonal uke m/forut Mai - hinderløype Juni - overnatting for 5-åringene - en planleggingsdag - sommerfest/foreldrekaffe Juli - 2 uker sommerstengt VISJON OG VERDIER 3

6 En engasjert hverdag er vår og alle Kanvas barnehager sin visjon. For Stinaløkka barnehage betyr det at alle hver dag skal gå fullt og helt inn i arbeidet for å skape en best mulig hverdag for barn, foreldre og ansatte i barnehagen Vi setter barn og foreldre i fokus Vi er tydelige voksne som er tilstede i samspill og samtaler Vi bidrar til gode løsninger Vi har fokus på humor og glede Vi søker ny kunnskap LÆRING OG LÆRINGSYN 4

7 Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder (Rammeplan for barnehage, s. 26). Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjoner er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter, og i her og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Hvordan vi voksne møter barnas uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for barnets læring. Vi har tro på at barn lærer gjennom å gjøre selv. 5

8 OMSORG OG OPPDRAGELSE Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Rammeplanen s. 23) Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse og er en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Det er gjennom omsorgen og oppdragelsen vi skal være med å gjøre barna trygge, slik at forutsetningen for trivsel og utvikling er tilstedet. I Stinaløkka Kanvas-barnehage skal barna: føle seg sett og forstått føle seg trygge få tilfredstilt egne behov oppleve at de får nye utfordringer Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder barna, slik at de gradvis tar større ansvar for seg selv og fellesskapet. Det krever at vi stiller krav til barna og at ting får konsekvenser. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Stinaløkka Kanvasbarnehage mener det er viktig med: Grensesetting. De voksne skal være tilstede og gi barna klare regler / faste rammer for hva som er lov / ikke lov, aksepter / ikke akseptert, med klare konsekvenser. 6

9 BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planleggingen og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Rammeplan for barnehage s. 13) Begrepet medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. Vi i Stinaløkka Kanvas-barnehage tolker barns medvirkning som en væremåte for alt arbeid i barnehagen. Det handler om å ta barn på alvor, og se på de som likeverdige og kompetente mennesker. Barn må få ha sine tanker og meninger, og bli anerkjent for det. Barns medvirkning handler ikke om valg av farge på votter eller påleggssorter, men om å bli sett, hørt og akseptert for den de er. Barn må få oppgaver ut ifra modning og alder, slik at de ikke blir stilt til ansvar for noe de ikke mestrer. Det er viktig for barn at de får være med å påvirke og utforme sin egen hverdag. Barns interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter i barnehagen. De voksne må lytte og prøve å tolke kroppsspråk og verbalt språk for å kunne møte barnet på dets premisser. For å se og møte de non-verbale barna, må man bruke hele seg for å forstå hva de mener. Vi ser hvor viktig det er for de voksne å stoppe opp og gi barna tid til å prøve ting selv. Voksne bør vente til barna selv ytrer ønske om hjelp. En måte å få tak i og få et konkret grunnlag for diskusjon og refleksjon, er å bruke pedagogisk dokumentasjon. 7

10 SOSIAL KOMPETANSE Sosial og personlig utvikling er en tosidig prosess, som begynner ved fødselen og varer livet ut. Barna danner sin identitet gjennom de reaksjonene de får på egen atferd. Dermed utvikler de seg både individuelt og sosialt, gjennom å omgås andre. Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre. For barn i barnehagen er det dette hverdagen handler om. Dette gjenspeiles i barnets måte å opptre på i sosialt samspill, blant annet i deres evne til å ta initiativ til, og opprettholde vennskap. Barn med sosial kompetanse er bedre i stand til å gå inn i en vennegruppe, og vet mer om hvilken atferd som er passende i en situasjon. Samtidig mottar sosialt kompetente barn oftere positive tilbakemeldinger fra andre barn, og dette har stor betydning for positiv utvikling av egen identitet. Barn utvikler ikke nødvendigvis sosial kompetanse i riktig retning bare fordi de er sammen med andre barn. Sosial kompetanse er ikke medfødt. Den utvikles ikke av seg selv, og den oppstår ikke gjennom modning eller tilfeldig læring. Sosial kompetanse må tilegnes gjennom målrettet læring, refleksjoner og egne erfaringer. I Stinaløkka Kanvas-barnehage jobber vi med utvikling av sosial kompetanse både i her- og nåsituasjoner, lek og i mer strukturerte opplegg; for eksempel samlingsstundene. 8

11 LEK En stor del av tiden i barnehagen brukes til lek. I leken forgår viktige læringsprosesser i den tidlige barndommen, og leken fremmer utviklingen på alle områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken styrker og utvikler barnets identitet og selvfølelse. Det som kjennetegner leken er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er på liksom, den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, men den kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til voksen alder. En annen side ved leken er at den er indremotivert. Barnet ser på leken som en belønning i seg selv, lysten til å leke kommer innenifra og er ikke styrt av ytre krefter. Leken er sosialt krevende og utviklende. Barnet må kunne skille lek fra annen aktivitet. I en lek må barna hele tiden komme til enighet om hvilke regler som skal gjelde. Det stilles hele tiden krav til fleksibilitet, åpenhet og god fantasi. Det handler også om evnen til å ta andres perspektiv, systematisere og bearbeide informasjon slik at den gir mening og kan brukes i leken. Det viktigste med leken er at den gir masse glede, men det følger også masse læring med denne gleden. I rolleleken spiller kommunikasjon en sentral rolle. Denne formen for lek har basis i det sosiale samspillet. Dette skjer blant annet gjennom måten barna definerer rammene for leken på og hvordan de tildeler hverandre roller. Her kan det skje avvisninger og tilnærminger mellom barn, bånd knyttes eller løses opp. I lekens verden skjer det stadige omskiftninger, ting defineres på en annen måte enn tidligere, leken skifter karakter og går inn på et annet spor. Mye læring og sosial kompetanse blir utviklet gjennom dette. Et barn som leker mye rollelek vil være godt rustet til å delta aktivt i samspillet med andre i skole, fritid og arbeidsliv. Ingenting kan erstatte den læringen som finner sted i naturlige samspillsituasjoner, som for eksempel lek. De voksne må observere og være delaktig i leken så det ikke er den sterkestes rett som teller. Noen barn trenger hjelp til å samarbeide med andre og styrke selvkontrollen, mens andre har behov for å styrke sin selvhevdelse. Voksne blir viktige rollemodeller for barna. Dette forutsetter voksne som er bevisste hvilke holdninger og verdier de møter barna med. God lek er ikke noe som kommer av seg selv for alle barn. Enkelte barn trenger hjelp for å lære seg lekekodene. Voksne i Stinaløkka Kanvas-barnehage skal hjelpe alle barn i barnehagen til oppleve god lek. 9

12 OBSERVASJON OG VURDERING Observasjon er et viktig hjelpemiddel for å skaffe oss informasjon om barnas hverdag i barnehagen. Det gir oss kunnskap om barnas utvikling på alle områder. Når vi observerer over tid, er det lettere å treffe tiltak som passer barnets modningsnivå. Vi voksne observerer barna både usystematisk og mer systematisk. Den usystematiske observasjonen går ut på at vi daglig iakttar og deltar i barnas aktiviteter. Den systematiske observasjonen innebærer at vi tar skriftlige notater og bruker ulike typer skjemaer, som blant annet TRAS. TRAS står for tidlig registrering av barns språkutvikling. Vi bruker dette skjemaet på barn fra ca 2 år og oppover. Dette er ingen test, men et observasjonsverktøy som gjør at personalet kommer tett på hvert enkelt barns språkutvikling og får en større forståelse for denne. Gjennom å registrere barnets språkutvikling kan vi tidligere sette inn tiltak der det eventuelt er nødvendig. Vurdering av det vi observerer er en naturlig del av vår hverdag i barnehagen. Grundige og systematiske vurderinger gir grobunn for fornyelser og kvalitetsutvikling. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet og mellom de ansatte i barnehagen. Vi har ulike metoder for å sikre vurderingsarbeidet. De pedagogiske lederne er ansvarlig for vurdering av enkeltbarna, barnegruppa og personal- og foreldresamarbeidet på avdelingen. Daglig leder, i samarbeid med de pedagogiske lederne, er ansvarlig for vurdering av personal- og foreldresamarbeid, driften med organisering på tvers av avdelingene og barnehagen som organisasjon (helheten). Vi benytter avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager til vurdering. Observasjonene blir oppbevart innelåst, og makuleres når de ikke brukes lenger. Vi i Stinaløkka-Kanvas barnehage ønsker oss tilbakemeldinger fra foreldre, slik at vi kan bli et enda bedre tilbud til dere! Vi gjennomfører hvert år en brukerundersøkelse for å måle kvaliteten på tilbudet til barna. Vi ønsker å kunne utvikle oss/endre oss i takt med de ønskene og behovene dere som foreldre og barna har. 10

13 FAGOMRÅDENE I Rammeplanen er det beskrevet syv fagområder som skal være representert i barnehagen i løpet av et år. Hvert område dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, på turer eller i forbindelse med hverdagsaktiviteter. I lek og sosialt samspill skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til de forskjellige fagområdene. Dette kaller vi en uformell læringssituasjon. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder og interesser. Vi synliggjør hvert fagområde med progresjon fra småbarn til mellombarn og til storebarn. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhets- opplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. 0 2 år 2 4 år 4-6 år - er ute i all slags vær. Lar barna bli kjent med de ulike årstidene. - lar barna være utforskende og bruker sansene sine. Ved å smake, føle, lukte - enkle tekniske leker, som puttekasseleker, nopper og klosser - studerer insekter - vi går på tur - de som vil kan prøve seg på ski - vi ser etter spor, kongler, blomster, insekter, bær og sopp - vi samtaler om det vi ser og opplever i naturen - vi snakker om hvordan vi skal oppføre oss i naturen - vi går lange gå/skiturer til bl.a. Småvann. - vi fordyper oss i hestehov og hvitveis - vi følger forandringene i årstidene på Granbarhytta. - vi fordyper oss i samspillet i naturen. 11

14 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim og regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - språklig aktive voksne. Bruker benevninger på gjenstander. Sier ikke vil du ha sånn, men sier vil du ha kaviar på brødskiva - vi leser bøker - vi synger/leser dikt - vi lærer oss ulike regler - snakkepakken - eventyr m/konkreter. - barna dramatiserer eventyr - høytlesning av fortsettelsesbøker. -samtaler/refleksjon rundt hverdagsting. - snakkepakken. - eventyr m/konkreter. - Gjentagelser. Samme sang eller regle flere ganger på rad m/konkreter/sanger -vi tøyser/rimer med språket -repetisjoner av fokusområder - barna dramatiserer eventyr m/konkreter. - barna lærer seg ulike regler - Bruk enkle, korte setninger -vi spiller lotto -språksprell - tekstskaping; barna bygger videre på et eventyr. - Pekebok -språksprell - Sanger med bevegelse eller bilder 12

15 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utviklerbarna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - lek med klosser, puttekasser - vi teller det vi kan telle - hvis du har tre kongler og jeg - vi leker oss med grubliser - tallrim og regler. - få kjennskap til ulike materiale, som maling, plastelina. Ta og føle på. to hvem har flest? - vi måler hvem som er høyest - vi undrer oss på hvorfor trekant heter trekant - brett/regel spill - perle etter mønster - leke butikk - leke med enkle addisjon, - bygge snø og sandkaker - puslespill subtraksjon stykker - telle til 3, for eksempel hvis et barn skal hoppe eller løpe - dekke bord - lære oss noen matematiske former; trekant, kvadrat, rektangel og sirkel. - lek med størrelser - få kunnskaper om mengde gjennom matlagning. 13

16 Kunst, Kultur og Kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - dans og bevegelse til musikk - vi har kunstuke, barna bruker en uke på et produkt - vi har kunstuke, barna bruker en uke på et produkt. - bli kjent med ulike formingsmateriale. Ta og føle på fingermaling - vannmaling/fargeblyanter er tilgjengelig hele tiden -sang/regle fremvisning for - barna setter opp en teaterforestilling, som blir vist for foreldrene på sommerfesten - tegne resten av barnehagen - barna får erfaringer med bruk - besøke biblioteket og kulturhuset i Asker - vi klipper/limer/modellerer - vi drar på biblioteket - får oppleve teater av ulike teknikker f.eks. brette, rulle, sy, veve o.l. - barna går på teater - barna lærer seg ulike sangleker

17 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - lære barn om andre barns grenser/egne grenser - vi synger julesanger - vi går i kirken med de eldste - vi markerer og snakker om de - barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - barna får kjennskap til - se hva som skjer med vann i årstidene ulike høytidene - vi hjelper hverandre høytider og tradisjoner i livssyn/religioner som er - deltar på ulike høytidsarrangementer - vi undrer oss sammen presentert i barnegruppen - vi leser bøker om ulike - gi barna redskaper for å takle konflikter livssyn/religioner -barnesamtaler 15

18 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive. Og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved snaseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - lære seg å gå - vi er ute hver dag - vi har mini røris. - bli kjent med kroppsdeler gjennom rim og sanger(f.eks panneben, øyesten, nesetipp ) - vi har faste turdager hver uke og går i ulent terreng - vi beveger oss som ulike dyr, vi er trillebår, vi hinker og hopper og leker med ball - vi har faste tur dager hver uke - vi har bevegelsesleker inne og ute - barna skal få kunnskap om menneskekroppen - øve på å klarte opp på stolen, opp på stellebenken etc - barna skal få kunnskap om at gulrot er bra for synet, at kroppen trenger variert mat for - barna skal lære om et sundt kosthold - vi lager varmmat fra bunnen - lære forskjell på du er jente, han er gutt å ha det bra. - Vi lager varmmat fra bunnen. - bli kjent med hvordan kroppen beveger seg i ulikt terreng - gå selv, ikke bli båret av voksen - øver på å vaske hendene ordentlig med såpe

19 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. 0 2 år 2 4 år 4 6 år - trilleturer i nærmiljøet - vi bruker aktivt nærmiljøet - vi - barna skal bli kjent med - hvem er min familie? ser på ulike levesett samisk kultur og levesett - gutter og jenter blir behandlet likestilt får like muligheter - vi reflekter med barna over deres valg, og konsekvensene av deres valg - gutter og jenter blir behandlet likestilt får like muligheter -barna skal bli kjent med Dikemarks historie - vi bruker aktivt nærmiljøet (jentebadet, Dif, isfjellet osv.) - barnegruppen tar valg i følge demokratiske prinsipper - vi reflekter med barna over deres valg, og konsekvensene av deres valg - gutter og jenter blir behandlet likestilt får like muligheter - skolebarna går i Luciatog og Sankthansmarsj og på sykehuset DIGITALE VERKTØY I BARNEHAGEN 17

20 Personalet i Stinaløkka Kanvas-barnehage har ulik kompetanse på digitale verktøy. Vi har som mål at innen 2011 skal alle ansatte i barnehagen ha en grunnleggende kunnskap om digitale verktøy. Fra høsten 2010 vil alle avdelingene inneha egen pc og digitalt kamera. Barnehagen er utstyrt med projektor og lerret i vognhallen. Ny teknologi påvirker miljøet og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker også hvordan barn lever, leker og lærer. I følge rammeplanen bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Stinaløkka Kanvasbarnehage bruker digitale verktøy i hverdagen i forhold til å dokumentere barnas hverdag gjennom å ta bilder, søke kunnskap på internett sammen med barna, la barna prøve å skrive for eksempel navnet sitt på pc osv. Vi ønsker å bli mer bevisst på vår bruk av digitale verktøy, og vil fra høsten 2010 involvere barna mer i bruken. 2 4 år 4 6 år - innhente kunnskap på internett av for eksempel - barna tar bilder med digitalt kamera, og får lagt funn ute i naturen. dette over på en pc eller skrevet de ut. - prøve å skrive navnet sitt på pc`n. - barna får kunnskap i å skru på en pc, bruke mus - barna tar egne bilder som senere blir brukt til for å få markøren til å flytte seg. samtale med barnet. - barna får i små grupper spille pedagogiske pc spill -barna kan få prøve seg på barnesider på internett -barna skal få erfaring om den unike muligheten for kunnskap som finnes på internett 18

21 HVERDAGSAKTIVITETER Aktivitet Mål Metoder Levering I Stinaløkka Kanvas-barnehage skal foreldre og barn oppleve at de er velkomne, blir sett og hørt og at beskjeder blir tatt på alvor Si hei og barnets navn når de kommer. Skrive ned beskjeder. Øyekontakt. Være blid og imøtekommende. Være tilgjengelige og tilby foreldre hjelp. Frokost Frokosten skal være en rolig og hyggelig start på dagen. Personalet legger til rette for sosialt samvær. Frokost er mellom Barna kan også spise frokost utenom dette tidspunktet, men en voksen kan da ikke sitte sammen med barnet. Frilek ute /inne Barna skal føle trygghet i leken. Barna skal gis anledning til å knytte vennskapsbånd gjennom leken. Enkeltbarn skal få utfordringer på eget alders og modenhetsnivå. Tilstedeværende, tydelige og positive voksne. Voksne som modeller i lek både ute og inne. Legge til rette et fysisk miljø som gir muligheter for utfoldelse, skjerming ved behov, samt utvikling. Rydding Alle skal delta i felles rydding. Beskjed om rydding gis barna i god tid. Inne: alle barna deltar i ryddingen. De voksne er modeller. Hvert barn rydder uavhengig av hva det har lekt med. Barna må rydde det de leker med før de går hjem.

22 Samlingsstund Ha en hyggelig stund. Lære sanger og vers. Vente på tur. Lære å lytte. Felles oppmerksomhet for store og små. Tilhørighet på avdelingen. Språkstimulering gjennom snakkepakken Vi snakker om aktuelle problemstillinger i hverdagen. Refleksjoner omkring barns undring, og hverdagsutfordringer. Lunsj Øve opp gode bordmanerer. Øve opp gode kostvaner. Barna skal få oppleve fellesskapet rundt bordet. Voksne som modeller. Oppfordre barna til å vente på tur. Smøre maten selv. Gi hverandre hjelp. Spise maten pent etter evne. Sitte rolig på stolen sin. Fødselsdager Bleieskift og do/pottetrening. Gjøre dagen spesiell for bursdagsbarnet. Gjøre dagen hyggelig for barnegruppen. Bleiebarn skal oppleve at stellesituasjonen er en hyggelig stund. Barnet skal ha positive opplevelser knyttet til do/potte trening. Godt samarbeid med foreldrene. Barna skal få gode renslighetsvaner. Vi henger ut flagg for barnet. Vi har bursdagssamling barnet, hvor det gjøres ulikt på avdelingene i forhold til barnets alder. Barnet får krone, og vi tenner lys. De som ønsker det tar med seg noe ekstra ved bursdagsfeiringen, med unntak av snacks og brus. De voksne tar seg god tid i stellesituasjoner. Barna får tilbud om å gå potte/do etter måltidene. Dobesøk og bleieskift avsluttes med håndvask for liten og stor.

23 Hvilestund/soving Alle barn skal få dekket sitt behov for hvile og søvn i løpet av en barnehagedag. Ta hensyn til andre barn ved å være stille, hviske. Foreldrene får velge om barna skal sove inne eller ute. Vi bruker babycall når barna har sovnet måltidet Gi barna et mellommåltid. Lære å like ulike sorter frukt og grønt, øve opp kostvaner. Fellesskap rundt bordet. Barna har med matpakke. Barna får tilbud om frukt/grønnsaker. Henting I Stinaløkka Kanvas-barnehage skal foreldre oppleve at barnet er blitt sett og hørt i løpet av dagen, og at de har hatt det trygt. Alltid positiv innstilling når vi snakker med foreldrene. Alltid en tilgjengelig voksen. Ringer hvis fremmede henter. Gi informasjon om dagen. Vite hvor barnet er. Si ha det! 21

24 KOSTHOLD Rammeplanen er opptatt av at barnehagen skal ha et godt kosthold, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost og menneskekroppen. Barn vil lære å like mange forskjellige smaker hvis de blir tilbudt et variert utvalg av matvarer og retter. Vi vil at barn alltid skal smake før de sier jeg liker ikke. Smakssansen er hele tiden i utvikling. Om barna ikke liker maten første gang de smaker på den, syns de kanskje det er godt neste gang. Dette serveres i barnehagen: vann og melk kakao på tur om vinteren (noen ganger) grønnsaker eller frukt hver dag grovt brød og knekkebrød pålegg som makrell i tomat, ost, kaviar, leverpostei, ulike kjøttpålegg, egg og fiskepudding varmmat en gang i uken lager det meste med ferske råvarer, griller pølser o.l. på tur grovere alternativer brukes ved f.eks. vafler, pannekaker o.l.. Snacks, brus og saft er ikke tillatt i barnehagen. 22

25 TILVENNING Det å begynne som ny i barnehagen, kan være litt skummelt både for barn og foreldre. Vi har barnets beste i fokus og legger til rette for at tilvenningen skal skje på best mulig måte. Når nye barn skal begynne i barnehagen, settes det av tre dager til tilvenning. De som har mulighet eller behov, kan gjerne bruke lengre tid på tilvenningen. Barnet får en kontaktperson som har hovedansvaret for at den første tiden i barnehagen blir best mulig for både barn og foreldre. Den første dagen Et forholdsvis kort besøk, hilse på og gjøre seg kjent på avdelingen (et par timer) Den andre dagen Foreldrene kan forlate avdelingen for en liten stund Barnet er gjerne med på et måltid eller to Små barn kan prøve å sove Den tredje dagen Foreldrene kan forlate avdelingen Barna kan han en tilnærmet vanlig barnehagedag Foreldrene har introduksjonssamtale med pedagogisk leder hvor vi orienterer om barnehagen generelt og avdelingen spesielt. Det er også viktig at foreldrene gir god informasjon om barnet, slik at vi sammen sørger for at barnet vil trives hos oss. 23

26 OVERFLYTTING FRA EN AVDELING TIL EN ANNEN Avdelingens ansvar Informerer og samtaler med barnet/barna om flyttingen som skal skje. Besøker den nye avdelingen ofte Gir nødvendig informasjon om barnet/barna til den nye avdelingen Ved behov ha en tilvenningsperson som skal følge barnet over den første dagen Forberede foreldrene på ulikhetene det er når barn flytter over til en ny avdeling Den nye avdelingens ansvar Ved behov en fast kontaktperson for det enkelte barn Barnet/barna får være med selv å flytte tingene sine over til den nye avdelingen Ha overflyttingssamtale med de nye foreldrene 24

27 DET SISTE ÅRET I BARNEHAGEN Det siste året i barnehagen er også en forberedelse til skolestart. På Stinaløkka har vi en tradisjon på å ha et eget opplegg for førskolebarna som strekker seg over hele året. Førskolebarna møtes en time hver onsdag. Det er en ped.leder på huset som har ansvar for planlegging og gjennomføring. I førskolen vil barna møte ulike tema som: Brannvernsopplæring Trafikkopplæring Matematikk Bokstaver Fysikk/kjemi eksperimenter Div. utflukter som for eksempel: Teknisk museum, Frognerparken, Vardåstoppen m.m. Førskolebarna får også lov til å være ute alene på et bestemt område, dette gir de større ansvar. Videre jobber vi med at de skal bli selvstendige, og utfordrer de til å prøve det meste selv før de voksne reflekterer sammen med barna om hvordan oppgaven/utfordringen kan løses. Vi oppfordrer også barna til å samarbeide og hjelpe hverandre før de ber om hjelp fra voksne, på denne måten ser vi barna får mer empati og respekt for hverandre. Asker kommune har utarbeidet rutiner for overgangene i opplæringsløpet for å sikre en best mulig skolestart for det enkelte barnet. Barnehagen samarbeider med de ulike skolene barna skal begynne på. 25

28 FORELDRESAMARBEID Barnehageloven 1 lovfester et nært samarbeid med barnets hjem. Rammeplanen for barnehagen fremhever også foreldresamarbeid som særledes viktig. Barnehagen er like mye foreldrenes, som den er personalets. For å få til en god barnehage er vi helt avhengig av et åpent og nært samarbeid med foreldrene. Det er viktig at barnehagen og hjemmet står sammen om å skape en god hverdag for barnet. I foreldresamarbeid er den daglige kontakten viktigst. Foreldre bør sette av litt tid ved henting og bringing, slik at man begge veier kan utveksle informasjon om barnets gleder og sorger. Det formelle samarbeidet består av et foreldremøte og ca. to foreldresamtaler i året. Vi ber om at dere heller snakker med oss en gang for mye, enn en gang for lite. Vi ønsker tilbakemelding på det vi gjør, både positivt og negativt. Det er bare slik vi kan forbedre oss! PERSONALSAMARBEID En god barnehage kan ikke fungere uten et godt personalsamarbeid. Derfor har vi jobbet bevisst med kommunikasjon over flere år. Det vil si at vi har fokus på det å være tydelig til hverandre, ha åpenhet, respekt, ha god takhøyde og ha mye humor. Vi har følgende møter: Morgenmøte hver morgen møtes en fra hver avdeling og daglig leder Avdelingsmøte en time i uken Pedagogisk ledermøte hver fjortende dag med daglig leder Personalmøte to timer pr. mnd. på kveldstid Medarbeidersamtaler - daglig leder har samtale med alle ansatte en gang i året - pedagogisk leder har med sine ansatte to ganger i året Planleggingsdager tre ganger pr. år og da er barnehagen stengt 26

29 SAMARBEID MED ANDRE Kanvas barnehager Barnehagen samarbeider med andre barnehager i kommunen og andre Kanvas barnehager. Samarbeidet dreier seg i hovedsak om drift, organisasjonsutvikling og faglig innhold Barnehagen, gjennom Kanvas har avtale med Psykologbistand A/S som kan tilby medarbeidere psykologisk veiledning ved behov. Barnehageetaten/Asker kommune Samarbeid vedrørende opptak av barn, tilskudd, godkjenning og tilsyn, kursing og opplæring Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår. Helsestasjonen kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet i barnehagen for barn med spesielle behov. Helsestasjonen er også sentral i kartlegging av barns språk. Pedagogisk- psykologisk tjeneste PPT PPT er en av de faglige instansene som barnehagen ofte bruker og som kan gi råd, utredning og veiledning i forhold til enkelt barn. Hvis barnehagen ønsker hjelp til enkeltbarn, må foreldre ha gitt sitt samtykke. Spesialpedagogisk førskoleteam og fysioterapitjeneste kan også benyttes ved behov for hjelp til enkeltbarn. Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre. Alle ansatte i barnehager er i barnehagelovens 22, pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikten overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. Askerbasen Askerbasen er lavterskeltilbud som gir råd og veiledning til barn og ungdom samt foresatte og andre som er bekymret for barn. 27