VIRKSOMHETSPLAN STINALØKKA KANVAS - BARNEHAGE

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN STINALØKKA KANVAS - BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er en virksomhetsplan s. 1 Presentasjon av Stinaløkka Kanvas-barnehage s. 2 Visjon og verdier s. 2 Årsoversikt s. 3 Læring og læringssyn s. 4 Omsorg og danning s. 5 Barns medvirkning s. 6 Sosial kompetanse s. 7 Lek s. 8 Observasjon og vurdering s. 9 Progresjon i forhold til fagområdene s. 10 Fagområdene s. 11 Natur, miljø og teknikk s. 11 Kommunikasjon, språk og tekst s. 12 Antall rom og form s. 13 Kunst, kultur og kreativitet s. 14 Etikk, religion og filosofi s. 15 Kropp, bevegelse og helse s. 16 Nærmiljø og samfunn s. 17 Digitale verktøy i barnehagen s. 18 Hverdagsaktiviteter s. 19 Kosthold s. 21 Tilvenning s. 22 Overflytting fra en avdeling til en annen s. 23 Det siste året i barnehagen s. 24 Foreldresamarbeid og personalsamarbeid s. 25 Samarbeid med andre s. 26

3 HVA ER EN VIRKSOMHETSPLAN Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Hver barnehage står fritt til å velge metoder. Likevel er det en del lover og rammer som må følges. Sammenhengen mellom disse er som følger; Barnehageloven/rammeplanen: Barnehageloven gjelder for alle barnehager og Rammeplanen for barnehagen er en forskrift til loven. Dette er de nasjonale styringsdokumentene våre. Virksomhetsplan for Kanvas barnehagene: Kanvas har en virksomhetsplan som gjelder for alle Kanvas-barnehagene, og for flere år av gangen. Virksomhetsplan for Stinaløkka Kanvas-barnehage: Vi har en felles virksomhetsplan for hele barnehagen (dette dokumentet). Den vil gjelde for 3 år om gangen og vil beskrive Stinaløkka kanvas-barnehage Avdelingsvis årsplan/periodeplan: Hver avdeling skriver sin detaljerte plan gjennom året. Avdelingene velger selv om de vil skrive helårs eller halvårsplaner. Avdelingene skriver detaljerte månedsplaner og ukeplaner. 1

4 PRESENTASJON AV STINALØKKA KANVAS BARNEHAGE Stinaløkka barnehage ble åpnet i 1970, og har vært en personalbarnehage for Dikemark, Ullevål Universitetssykehus i mange år ble barnehagen overtatt/driftet av Kanvas, noe som medfører at vi fortsatt server sykehusets ansatte, men vi tar også inn barn fra nærmiljøet. Lykkeliten Tommeliten Bukkene Bruse Reveenka 0 3 år 0 3 år 3 6 år 3 6 år Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Dikemark, med badevann, skog og mark tett på oss. Det er rikt med tursteder i nærmiljøet. Vi har mulighet for bruk av båt om sommeren og fine skiløyper om vinteren. Samtidig har vi kort vei til Asker sentrum hvor vi har bibliotek og andre fasiliteter.. VISJON OG VERDIER En engasjert hverdag er vår og alle Kanvas barnehager sin visjon. For Stinaløkka barnehage betyr det at alle hver dag skal gå fullt og helt inn i arbeidet for å skape en best mulig hverdag for barn, foreldre og ansatte i barnehagen Vi setter barn og foreldre i fokus Vi er tydelige voksne som er tilstede i samspill og samtaler Vi bidrar til gode løsninger Vi har fokus på humor og glede Vi søker ny kunnskap 2

5 ÅRSOVERSIKT Måned Hva som skjer August Tilvenning av nye barn. Overflytting av barn til andre avdelinger. September Foreldremøte Fotografering (barn) Pedagogiske ledere har utviklingssamtaler med assistentene To planleggingsdager Oktober Høstfest (barn og foresatte) Foreldresamtaler (foresatte) November Kunstuke (barn) Foreldresamtaler (foresatte) Desember Juleverksted (barn) Luciafeiring (barn og foresatte) Adventsamling m/juleevangeliet (barn) Tur til kirken for barn i alderen 3 6 år (barn) Nissefest (barn) Julebord (barn) Januar Pedagogiskledere har utviklingssamtaler med assistentene. En planleggingsdag. Februar Karneval (barn) Mars Ski og akedag (barn) April Foreldresamtaler (foresatte) Internasjonal uke (barn) FORUT-aksjon (barn og foresatte) Mai Hinderløype (barn) To planleggingsdager Overnatting for skolebarna (barn) Juni Sommerfest/foreldrekaffe (barn og foresatte) Juli 2 uker sommerstengt 3

6 LÆRING OG LÆRINGSYN «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5 ledd) Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjoner er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter, og i her og nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Hvordan vi voksne møter barnas uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for barnets læring. Vi har tro på at barn lærer gjennom å gjøre selv. 4

7 OMSORG OG DANNING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er nært knyttet til danning og er en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Det er gjennom omsorgen og danning vi skal være med å gjøre barna trygge, slik at forutsetningen for trivsel og utvikling er tilstedet. I Stinaløkka Kanvas-barnehage skal barna: føle seg sett og forstått føle seg trygge få tilfredstilt egne behov oppleve at de får nye utfordringer Danning er en prosess der voksne leder og veileder barna, slik at de gradvis tar større ansvar for seg selv og fellesskapet. Det krever at vi stiller krav til barna og at ting får konsekvenser. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Stinaløkka Kanvas-barnehage mener det er viktig med: Grensesetting. De voksne skal være tilstede og gi barna klare regler / faste rammer for hva som er lov / ikke lov, aksepter / ikke akseptert, med klare konsekvenser. 5

8 BARNS MEDVIRKNING «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Begrepet medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. Vi i Stinaløkka Kanvas-barnehage tolker barns medvirkning som en væremåte for alt arbeid i barnehagen. Det handler om å ta barn på alvor, og se på de som likeverdige og kompetente mennesker. Barn må få ha sine tanker og meninger, og bli anerkjent for det. Barns medvirkning handler ikke om valg av farge på votter eller påleggssorter, men om å bli sett, hørt og akseptert for den de er. Barn må få oppgaver ut ifra modning og alder, slik at de ikke blir stilt til ansvar for noe de ikke mestrer. Det er viktig for barn at de får være med å påvirke og utforme sin egen hverdag. Barns interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter i barnehagen. De voksne må lytte og prøve å tolke kroppsspråk og verbalt språk for å kunne møte barnet på dets premisser. For å se og møte de non-verbale barna, må man bruke hele seg for å forstå hva de mener. Vi ser hvor viktig det er for de voksne å stoppe opp og gi barna tid til å prøve ting selv. Voksne bør vente til barna selv ytrer ønske om hjelp. En måte å få tak i og få et konkret grunnlag for diskusjon og refleksjon, er å bruke pedagogisk dokumentasjon. 6

9 SOSIAL KOMPETANSE Sosial og personlig utvikling er en tosidig prosess, som begynner ved fødselen og varer livet ut. Barna danner sin identitet gjennom de reaksjonene de får på egen atferd. Dermed utvikler de seg både individuelt og sosialt, gjennom å omgås andre. Sosial kompetanse handler om å mestre samspillet med andre. For barn i barnehagen er det dette hverdagen handler om. Dette gjenspeiles i barnets måte å opptre på i sosialt samspill, blant annet i deres evne til å ta initiativ til, og opprettholde vennskap. Barn med sosial kompetanse er bedre i stand til å gå inn i en vennegruppe, og vet mer om hvilken atferd som er passende i en situasjon. Samtidig mottar sosialt kompetente barn oftere positive tilbakemeldinger fra andre barn, og dette har stor betydning for positiv utvikling av egen identitet. Barn utvikler ikke nødvendigvis sosial kompetanse i riktig retning bare fordi de er sammen med andre barn. Sosial kompetanse er ikke medfødt. Den utvikles ikke av seg selv, og den oppstår ikke gjennom modning eller tilfeldig læring. Sosial kompetanse må tilegnes gjennom målrettet læring, refleksjoner og egne erfaringer. I Stinaløkka Kanvas-barnehage jobber vi med utvikling av sosial kompetanse både i her- og nå- situasjoner, lek og i mer strukturerte opplegg; for eksempel samlingsstundene. 7

10 LEK En stor del av tiden i barnehagen brukes til lek. I leken forgår viktige læringsprosesser i den tidlige barndommen, og leken fremmer utviklingen på alle områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken styrker og utvikler barnets identitet og selvfølelse. Det som kjennetegner leken er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er på liksom, den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Leken er lystbetont for barnet, men den kan samtidig gi orden, spenning og være en forberedelse til voksen alder. En annen side ved leken er at den er indremotivert. Barnet ser på leken som en belønning i seg selv, lysten til å leke kommer innenifra og er ikke styrt av ytre krefter. Leken er sosialt krevende og utviklende. Barnet må kunne skille lek fra annen aktivitet. I en lek må barna hele tiden komme til enighet om hvilke regler som skal gjelde. Det stilles hele tiden krav til fleksibilitet, åpenhet og god fantasi. Det handler også om evnen til å ta andres perspektiv, systematisere og bearbeide informasjon slik at den gir mening og kan brukes i leken. Det viktigste med leken er at den gir masse glede, men det følger også masse læring med denne gleden. I rolleleken spiller kommunikasjon en sentral rolle. Denne formen for lek har basis i det sosiale samspillet. Dette skjer blant annet gjennom måten barna definerer rammene for leken på og hvordan de tildeler hverandre roller. Her kan det skje avvisninger og tilnærminger mellom barn, bånd knyttes eller løses opp. I lekens verden skjer det stadige omskiftninger, ting defineres på en annen måte enn tidligere, leken skifter karakter og går inn på et annet spor. Mye læring og sosial kompetanse blir utviklet gjennom dette. Et barn som leker mye rollelek vil være godt rustet til å delta aktivt i samspillet med andre i skole, fritid og arbeidsliv. 8

11 Ingenting kan erstatte den læringen som finner sted i naturlige samspillsituasjoner, som for eksempel lek. De voksne må observere og være delaktig i leken så det ikke er den sterkestes rett som teller. Noen barn trenger hjelp til å samarbeide med andre og styrke selvkontrollen, mens andre har behov for å styrke sin selvhevdelse. Voksne blir viktige rollemodeller for barna. Dette forutsetter voksne som er bevisste hvilke holdninger og verdier de møter barna med. God lek er ikke noe som kommer av seg selv for alle barn. Enkelte barn trenger hjelp for å lære seg lekekodene. Voksne i Stinaløkka Kanvas-barnehage skal hjelpe alle barn i barnehagen til oppleve god lek. OBSERVASJON OG VURDERING Observasjon er et viktig hjelpemiddel for å skaffe oss informasjon om barnas hverdag i barnehagen. Det gir oss kunnskap om barnas utvikling på alle områder. Når vi observerer over tid, er det lettere å treffe tiltak som passer barnets modningsnivå. Vi voksne observerer barna både usystematisk og mer systematisk. Den usystematiske observasjonen går ut på at vi daglig iakttar og deltar i barnas aktiviteter. Den systematiske observasjonen innebærer at vi tar skriftlige notater og bruker ulike typer skjemaer, som blant annet TRAS. TRAS står for tidlig registrering av barns språkutvikling. Vi bruker dette skjemaet på barn fra 2 år og oppover. Dette er ingen test, men et observasjonsverktøy som gjør at personalet kommer tett på hvert enkelt barns språkutvikling og får en større forståelse for denne. Gjennom å registrere barnets språkutvikling kan vi tidligere sette inn tiltak der det eventuelt er nødvendig. Vurdering av det vi observerer er en naturlig del av vår hverdag i barnehagen. Grundige og systematiske vurderinger gir grobunn for fornyelser og kvalitetsutvikling. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet og mellom de ansatte i barnehagen. Vi har ulike metoder for å sikre vurderingsarbeidet. 9

12 De pedagogiske lederne er ansvarlig for vurdering av enkeltbarna, barnegruppa og personalog foreldresamarbeidet på avdelingen. Daglig leder, i samarbeid med de pedagogiske lederne, er ansvarlig for vurdering av personal- og foreldresamarbeid, driften med organisering på tvers av avdelingene og barnehagen som organisasjon (helheten). Vi benytter avdelingsmøter, ledermøter, personalmøter og planleggingsdager til vurdering. Observasjonene blir oppbevart innelåst, og makuleres når de ikke brukes lenger. Vi i Stinaløkka-Kanvas barnehage ønsker oss tilbakemeldinger fra foreldre, slik at vi kan bli et enda bedre tilbud til dere! Vi gjennomfører hvert år en brukerundersøkelse for å måle kvaliteten på tilbudet til barna. Vi ønsker å kunne utvikle oss/endre oss i takt med de ønskene og behovene dere som foreldre og barna har. PROGRESJON I FORHOLD TIL FAGOMRÅDENE Med progresjon menes fremgang, fremskritt; utvikling. Vi synes det er viktig at barna møtes der de er i forhold til alder og modning. Barn er ulike, og noen lærer fortere enn andre. Vår oppgave er å møte barna på deres ståsted og gi dem utfordringer deretter. Barna skal få oppleve mestring, samtidig er det viktig å få oppgaver som gjør at de får mulighet til å lære nye ting og opparbeider seg en god selvfølelse. Noen aktiviteter hører til de ulike aldersgruppene, f.eks. å delte i Lucia tog. Alle barna i barnehagen vil få tilbud om det samme, men ikke hvert år. Det skal være forskjell på hva en 1 åring gjør og opplever og hva en 5 åring gjør og opplever. Vi må ha noe å glede oss til, noe vi kan se frem mot. Vi vil gjennom denne planen synliggjøre arbeidet med progresjon innenfor fagområdene i Rammeplanen. Planen er inndelt etter alder, men vi tar utgangspunkt i det enkelte barns utviklingsnivå og modning. Vi har valgt å dele fagområdene inn i 0-3 og 3-6 år, allikevel er det stor variasjon innen aldersgruppene. For eksempel i aktiviteten klipping ser vi at ett barn kan ha nok med å utforske saksen, mens ett annet kan klippe etter en rett strek. 10

13 FAGOMRÅDENE I Rammeplanen er det beskrevet syv fagområder som skal være representert i barnehagen i løpet av et år. Hvert område dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, på turer eller i forbindelse med hverdagsaktiviteter. I lek og sosialt samspill skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til de forskjellige fagområdene. Dette kaller vi en uformell læringssituasjon. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder og interesser. Vi synliggjør hvert fagområde med progresjon fra småbarn til storebarn. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhets- opplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. 0 3 år 3-6 år Vi er ute i all slags vær. Vi lar barna bli kjent med de ulike årstidene. Vi lar barna være utforskende og bruker sansene sine (ved å smake, føle, lukte). Vi har enkle tekniske leker, som puttekasseleker, nopper og klosser Vi studerer insekter og dyrebæsj osv. Alle barna går på tur minst en gang i uka. Vi studerer hva som skjer med naturen gjennom året. De som vil kan prøve seg på ski. 11 Vi er ute i all slags vær Alle barna går på tur minst en gang i uka Vi går lange gå/skiturer til bl.a. Småvann. Vi fordyper oss i blomster. Vi følger forandringer i årstidene. Vi ser etter spor, kongler, blomster, insekter, bær og sopp Vi samtaler om det vi ser og opplever i naturen Vi snakker om hvordan vi skal oppføre oss i naturen Vi fordyper oss i samspillet i naturen. Vi har ulike tekniske leker, som kulebane. Vi lar barna lære ulike teknikker (f.eks vev).

14 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim og regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. 0 3 år 3 6 år Vi er språklig aktive voksne. Vi bruker benevninger på gjenstander. Sier ikke vil du ha sånn, men sier vil du ha kaviar på brødskiva. Vi bruker gjentagelser. Vi snakker med enkle, korte setninger. Vi kikker i pekebok, og prater om det vi ser. Vi har høytlesing for de eldste. Vi bruker konkreter. Vi synger sanger med bevegelse eller bilder. Vi lærer oss ulike regler. Vi bruker snakkepakken. Vi forteller eventyr m/konkreter. Alfabetet er synlig på avdelingen. Vi synger. Vi leser dikt. Vi har høytlesning av kapittelbøker. Barna dramatiserer sanger, eventyr m/konkreter. Vi tøyser/rimer med språket. Vi forteller vitser og gåter. Vi har repetisjoner av fokusområder Vi spiller spill, f.eks. lotto. Vi har språksprell Vi har samtaler/refleksjon rundt hverdagsting. Vi bruker snakkepakken. Barna lærer seg ulike regler. Barna får være med på tekstskaping; barna bygger videre på et eventyr. Vi er opptatt av gjenfortelling. Vi blir kjent med alfabetet. 12

15 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utviklerbarna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 0-3 år 3-6 år Vi leker med klosser, puttekasser m.m. Barna får kjennskap til ulike materiale, som maling, plastelina (ta og føle på). Barna lager snø- og sandkaker. Vi teller det vi kan telle. Vi måler barna. Hvem er høyest? Barna får leke med puslespill Barna får oppleve glede over å utforske og leke med former og størrelser. Barna blir introdusert for begreper som stor og liten Vi leker oss med «grubliser». Vi har tallrim og regler. Vi har brettspill og regelleker. Barna perler etter mønster. Vi leker butikk. Vi leker med enkle addisjon, subtraksjon stykker. Barna blir introdusert for matematiske former; trekant, kvadrat, rektangel og sirkel. Vi undrer oss på hvorfor trekant heter trekant. Vi leker med størrelser. Barna får kunnskap om mengde gjennom matlaging. Vi teller det vi kan telle. Vi måler barna og sammenligner. Hvem er høyest? Barna får leke med puslespill. Barna får være med å dekke bord. Barna blir introdusert for tallbilder. 13

16 Kunst, Kultur og Kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. 0-3 år 3-6 år Barna får danse og bevege seg til musikk. Barna blir kjent med ulike formingsmateriell. Barna får ta og føle på ulikt formingsmateriell. Barna får tegne. Vi besøker biblioteket og kulturhuset i Asker. Vi har kunstuke, barna bruker en uke på et produkt. Barna begynner å klippe/lime/modellere. Barna får oppleve teater. Barna maler i bleia. Vi lytter til musikk Vi syngre tradisjonelle barnesanger Barna blir kjent med enkle eventyr som «De tre Bukkene Bruse» og «Gullhår». Vi har vannlek med barna. Vannmaling/fargeblyanter er tilgjengelig hele tiden. Vannmaling/fargeblyanter er tilgjengelig hele tiden. Barna har sang/regle fremvisning for resten av barnehagen. Vi klipper/limer og modellerer. Vi har kunstuke, barna bruker en uke på et produkt. Barna får erfaringer med bruk av ulike teknikker f.eks. brette, sy, veve o.l. Vi går på teater. Barna lærer seg ulike sangleker. Barna lager «filmruller» Vi drar på biblioteket. Barna får kle seg ut. Barna blir kjent med flere eventyr. 14

17 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. 0 3 år 3 6 år Vi lærer barn om andre barns grenser. Vi lærer barn å sette grenser for seg selv. Vi gir barna redskaper for å takle konflikt. Vi undrer oss over de små ting (hva skjer med vann i årstidene). Vi deltar på ulike høytidsarrangementer Barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner (sanger, kirkebesøk o.l.). Barna får kjennskap til livssyn/religioner som er presentert i barnegruppen. Vi har barnesamtaler. Vi hjelper hverandre. Vi undrer oss sammen. 15

18 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive. Og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. 0 3 år 3 6 år Vi er ute hver dag. Vi har faste turdager hver uke og går i ulendt terreng. Barna lærer seg å gå. Barna øver på å klatre opp på stolen, opp på stellebenken osv. Vi har bevegelseslek med grunnbevegelser (krabbe, gå, løpe, hoppe, rulle, klatre). Barna blir kjent med kroppsdeler gjennom rim og sanger (f.eks. panneben, øyesten, nesetipp ) Vi snakker md barna om at du er jente, han er gutt. Barna blir kjent med hvordan kroppen beveger seg i ulikt terreng. Barna skal gå selv, ikke bli båret av voksen. Barna øver på å vaske hendene ordentlig med såpe. Vi er ute hver dag. Vi har faste turdager hver uke. Vi har bevegelsesleker inne og ute (hinke, hoppe med samlet bein, stupe kråke, trillebår). Barna blir introdusert for bl.a. ski, fotball, innebandy, hoppetau. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen. Barna skal lære om et sunt kosthold. Vi lager varmmat fra bunnen. 16

19 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. 0-3 år 3-6 år Barna blir kjent på egen avdeling og barnehagens uteområdet. Vi har trilleturer i nærmiljøet. Vi går turer i nærmiljøet (Stinaløkka, Jentebadet og Dikemark). Vi snakker om hvem som er min familie? Gutter og jenter blir behandlet likestilt får like muligheter. Barna får erfare at egne handlinger kan påvirke andre. Barna skal lære å inkludere andre. I møte med barn og voksne skal barna lære seg spillereglene i barnehagen, og at de betyr noe for fellesskapet. Vi bruker aktivt nærmiljøet (Stinaløkka, Jentebadet, Granbarhytta, Dif, isfjellet). Vi ser på ulike levesett. Vi reflekterer med barna over deres valg, og konsekvensene av deres valg. Gutter og jenter blir behandlet likestilt får like muligheter. Barna skal bli kjent med samisk kultur og levesett. Barna skal bli kjent med Dikemarks historie. Barnegruppen tar valg i følge demokratiske prinsipper. Skolebarna går Lucia tog på sykehuset. Vi har internasjonal uke. Vi praktiserer turtaking. 17

20 DIGITALE VERKTØY I BARNEHAGEN Personalet i Stinaløkka Kanvas-barnehage har ulik kompetanse på digitale verktøy. Alle avdelingene har egen pc og digitalt kamera. Barnehagen er utstyrt med projektor og lerret i vognhallen. Ny teknologi påvirker miljøet og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker også hvordan barn lever, leker og lærer. I følge rammeplanen bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Stinaløkka Kanvas-barnehage bruker digitale verktøy i hverdagen i forhold til å dokumentere barnas hverdag gjennom å ta bilder, søke kunnskap på internett sammen med barna, la barna prøve å skrive for eksempel navnet sitt på pc osv. 3 6 år Barna tar bilder med digitalt kamera, og får lagt dette over på en pc eller skrevet det ut. Barna skal få grunnleggende kunnskap om bruk av pc. Barna får skrive på pc (navnet sitt). Barna skal få erfaring om den unike muligheten for kunnskap som finnes på internett. 18

21 HVERDAGSAKTIVITETER Aktivitet Mål Metoder Levering Foreldre og barn skal oppleve at de er velkomne, blir sett og hørt Si hei og barnets navn når de kommer. Ha øyekontakt. Være blid og imøtekommende. Være tilgjengelige og tilby foreldre hjelp. Måltid Frokost ( barna har med matpakke) Barna kan også spise frokost utenom dette tidspunktet, men en voksen kan da ikke sitte sammen med barnet måltidet barna har med matpakke Barnehagen serverer lunsj, grønnsaker og frukt hver dag Rydding Beskjeder skal bli tatt på alvor. Øve opp gode bordmanerer. Barna skal få oppleve fellesskapet rundt bordet. Barna skal rydde opp etter at de er ferdig å leke eller hvis de skal begynne med en ny aktivitet. Skrive ned beskjeder. Personalet må lese beskjedene og skrive under når de kommer på jobb. Barna skal sitte rolig ved bordet. Oppfordre barna til å vente på tur. Smøre maten selv, bruke kniv og gaffel. Gi hverandre hjelp. Be andre sende det du trenger. Vi snakker ikke med mat i munnen. Spise opp det vi har begynt på før vi tar noe nytt. Si takk for maten. Setter matboksen i kjøleskapet etter frokost, og på hylla etter måltidet. Rydder opp kopp, skje osv. etter seg. De voksne har fokus på den gode samtale med barna. De voksne har ansvar for å inkludere alle barn. Voksne som følger opp at barna rydder. Samlingsstund Alle skal delta i felles rydding. Ha en hyggelig stund. Hvert barn rydder uavhengig av hva det har lekt med. Barns medvirkning Lære sanger og vers. Vente på tur. Månedens sanger/regler og eventyr.

22 Lære å lytte. Vi snakker om aktuelle problemstillinger i hverdagen. Refleksjoner omkring barns undring, og hverdagsutfordringer. Fødselsdager Bleieskift og do/pottetrening. Tilhørighet på avdelingen. Gjøre dagen spesiell for bursdagsbarnet. Gjøre dagen hyggelig for barnegruppen. Godt samspill mellom barn og voksne under stellesituasjonen Opprop Telle hvor mange vi er. Vi snakker om hvem som er borte. Vi henger ut flagg for barnet. Vi har bursdagssamling for barnet, hvor det gjøres ulikt på avdelingene i forhold til barnets alder. Barnet får krone, og vi tenner lys. De som ønsker det tar med seg noe ekstra ved bursdagsfeiringen, med unntak av snacks og brus. De voksne har blikkontakt. Tull og tøys. Sang og regler. Samtaler Barnet skal ha positive opplevelser knyttet til do/potte trening. Barna får tilbud om å gå potte/do etter måltidene. Barna skal få gode renslighetsvaner. Dobesøk og bleieskift avsluttes med håndvask for liten og stor. Hvilestund/soving Selvstendighetstrening Alle barn skal få dekket sitt behov for hvile og søvn i løpet av en barnehagedag. Hjelper barna til å huske å gå på do. Øve på å tørke seg selv, trekke opp i do og lukke do lokket. Foreldrene får velge om barna skal sove inne eller ute. Vi bruker babycall når barna har sovnet. Henting Barnas individuelle behov blir tatt hensyn til Foreldre skal oppleve at barnet er blitt sett og hørt i løpet av dagen, og at de har hatt det trygt. Bysses i søvn, sang osv. Få et fang å våkne på. Alltid positiv innstilling når vi snakker med foreldrene. Alltid en tilgjengelig voksen. Gi informasjon om dagen. Vite hvor barnet er. Si ha det! 20

23 KOSTHOLD Rammeplanen er opptatt av at barnehagen skal ha et godt kosthold, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost og menneskekroppen. Barn vil lære å like mange forskjellige smaker hvis de blir tilbudt et variert utvalg av matvarer og retter. Vi vil at barn alltid skal smake før de sier jeg liker ikke. Smakssansen er hele tiden i utvikling. Om barna ikke liker maten første gang de smaker på den, syns de kanskje det er godt neste gang. Vi ønsker å ta vare på tradisjonelle retter og råvarer (f.eks. bake grovbrød). Dette serveres i barnehagen: Vann og melk Kakao på tur om vinteren (noen ganger) Grønnsaker eller frukt hver dag Grovt brød og knekkebrød Pålegg som makrell i tomat, ost, kaviar, leverpostei, ulike kjøttpålegg, egg og fiskepudding Varmmat to ganger i uken Når barnehagen lager mat gjøres det meste med ferske råvarer, Griller pølser o.l. på tur Snacks, brus og saft er ikke tillatt i barnehagen. 21

24 TILVENNING I BARNEHAGEN De fleste arbeidsplasser har en avtale som gir foreldre rett til 3 dagers permisjon m/lønn for tilvenning av barn i barnehage. Det er veldig individuelt hvordan barn tilpasser seg den nye hverdagen, men det er uansett lurt å sette av minimum 3 dager til tilvenningen. Dette er også vårt utgangspunkt når vi tar imot nye barn og foreldre. Dersom dere har bedre tid, er dette bare positivt. Det å begynne som ny i barnehagen, kan være litt «skummelt» både for barn og foreldre. Vi har barnets beste i fokus og legger til rette for at tilvenningen skal skje på best mulig måte. Barnet får en kontaktperson som har hovedansvaret for at den første tiden i barnehagen blir best mulig for både barn og foreldre. Første dag Denne første dagen bør foreldre holde seg nær barnet og være tilgjengelig hele tiden. Det er viktig for tilvenningen at foreldre aktivt er med på å introdusere det nye miljøet. Foreldrene steller barnet selv, sitter sammen med det under måltidet, er i rommet under barnets lek etc. Den første dagen varer gjerne bare ett par timer, da det er mange nye inntrykk som skal fordøyes for barnet. Personalet og foreldre avtaler hvordan de legger opp neste dag. Andre dag Den andre dagen starter etter avtale med personalet og varer 4-5 timer (kommer an på hvordan første dagen har utartet seg). Personalet overtar mer av ansvaret for barnet. Foreldre bør etter avtale med personalet forlate rommet/barnet en stund, gå på pauserommet, eller ut en tur. Tredje dag Den tredje dagen planlegges etter avtale mellom foreldre og personalet. Utgangspunktet vil være hvor godt tilvent barnet er etter de to første dagene. Vi prøver å få den tredje dagen til å bli tilnærmet lik en vanlig dag i barnehagen. Denne dagen kan foreldrene levere og reise med en gang, men være tilgjengelig dersom det skulle trengs. Pedagogisk leder har introduksjonssamtale med foreldrene i løpet av de første dagene. Målet med denne samtalen er at vi skal bli bedre kjent med barnet og dere med barnehagen. 22

25 Hvordan ta avskjed med barnet? Si klart ifra til barnet når du/dere skal gå og prøv og ikke vise usikkerhet gå når dere har sagt dere skal gå. Det er viktig at barnet får erfaring med at dere ikke går før dere sier ifra, og at dere virkelig går når dere sier det, og at barnet får erfare at dere kommer tilbake etter en viss tid. Hvis dere viser usikkerhet, smitter dette ofte over på barnet og barnet blir usikkert og tilvenningsprosessen tar lengre tid. Dette betyr ikke at det ikke er tillatt å være usikker men snakk med personalet om det, ikke til barnet. Hvis barnet gråter når dere går Noen foreldre vil oppleve at barnet gråter ved avskjed om morgenen. Både barn og foreldre kan oppleve det å ta avskjed som en smertelig prosess i starten. Vår erfaring tilsier imidlertid at gråten stilner like etter at foreldrene er ute av syne. Føler dere utrygghet etter å ha forlatt et gråtende barn ring oss og hør hvordan det går! OVERFLYTTING FRA EN AVDELING TIL EN ANNEN Avdelingens ansvar Informerer og samtaler med barnet/barna om flyttingen som skal skje. Besøker den nye avdelingen ofte Gir nødvendig informasjon om barnet/barna til den nye avdelingen Ved behov ha en tilvenningsperson som skal følge barnet over den første dagen Forberede foreldrene på ulikhetene det er når barn flytter over til en ny avdeling Den nye avdelingens ansvar Ved behov en fast kontaktperson for det enkelte barn Barnet/barna får være med selv å flytte tingene sine over til den nye avdelingen Ha overflyttingssamtale med de nye foreldrene 23

26 DET SISTE ÅRET I BARNEHAGEN Det siste året i barnehagen er også en forberedelse til skolestart. På Stinaløkka har vi en tradisjon på å ha et eget opplegg for førskolebarna som strekker seg over hele året. Førskolebarna møtes en time i uken. Det er en pedagogisk leder på huset som har ansvar for planlegging og gjennomføring. I førskolen vil barna møte ulike tema som: Brannvernopplæring Trafikkopplæring Matematikk Bokstaver Fysikk/kjemi eksperimenter Div. utflukter som for eksempel: Teknisk museum, Frognerparken, Vardåstoppen m.m. I skolegruppa har vi fokus på at barna skal: Rekke opp hånda Være stille når andre prater Sitte på plassen sin Ta beskjeder Holde orden Førskolebarna får lov til å være ute alene på et bestemt område, dette gir de større ansvar. Videre jobber vi med at de skal bli selvstendige, og oppfordrer de til å prøve det meste selv før de voksne reflekterer sammen med barna om hvordan oppgaven/utfordringen kan løses. Vi oppfordrer også barna til å samarbeide og hjelpe hverandre før de ber om hjelp fra voksne, på denne måten ser vi barna får mer empati og respekt for hverandre. Asker kommune har utarbeidet rutiner for overgangene i opplæringsløpet for å sikre en best mulig skolestart for det enkelte barnet. Barnehagen samarbeider med de ulike skolene barna skal begynne på. 24

27 FORELDRESAMARBEID Barnehageloven 1 lovfester et nært samarbeid med barnets hjem. Rammeplanen for barnehagen fremhever også foreldresamarbeid som særledes viktig. Barnehagen er like mye foreldrenes, som den er personalets. For å få til en god barnehage er vi helt avhengig av et åpent og nært samarbeid med foreldrene. Det er viktig at barnehagen og hjemmet står sammen om å skape en god hverdag for barnet. I foreldresamarbeid er den daglige kontakten viktigst. Foreldre bør sette av litt tid ved henting og bringing, slik at man begge veier kan utveksle informasjon om barnets gleder og sorger. Det formelle samarbeidet består av et foreldremøte og ca. to foreldresamtaler i året. Vi ber om at dere heller snakker med oss en gang for mye, enn en gang for lite. Vi ønsker tilbakemelding på det vi gjør, både positivt og negativt. Det er bare slik vi kan forbedre oss! PERSONALSAMARBEID En god barnehage kan ikke fungere uten et godt personalsamarbeid. Derfor har vi jobbet bevisst med kommunikasjon over flere år. Det vil si at vi har fokus på det å være tydelig til hverandre, ha åpenhet, respekt, ha god takhøyde og ha mye humor. Vi har følgende møter: Morgenmøte hver morgen møtes en fra hver avdeling og daglig leder Avdelingsmøte en time i uken Pedagogisk ledermøte hver fjortende dag med daglig leder Personalmøte to timer pr. mnd. på kveldstid Medarbeidersamtaler daglig leder har samtale med alle ansatte en gang i året pedagogisk leder har med sine ansatte to ganger i året Planleggingsdager fem ganger pr. år og da er barnehagen stengt 25

28 SAMARBEID MED ANDRE Kanvas barnehager Barnehagen samarbeider med andre barnehager i kommunen og andre Kanvas barnehager. Samarbeidet dreier seg i hovedsak om drift, organisasjonsutvikling og faglig innhold Barnehagen, gjennom Kanvas har avtale med Psykologbistand A/S som kan tilby medarbeidere psykologisk veiledning ved behov. Barnehageetaten/Asker kommune Samarbeid vedrørende opptak av barn, tilskudd, godkjenning og tilsyn, kursing og opplæring Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår. Helsestasjonen kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet i barnehagen for barn med spesielle behov. Helsestasjonen er også sentral i kartlegging av barns språk. Pedagogisk- psykologisk tjeneste PPT PPT er en av de faglige instansene som barnehagen ofte bruker og som kan gi råd, utredning og veiledning i forhold til enkelt barn. Hvis barnehagen ønsker hjelp til enkeltbarn, må foreldre ha gitt sitt samtykke. Spesialpedagogisk førskoleteam og fysioterapitjeneste kan også benyttes ved behov for hjelp til enkeltbarn. TFS (tverrfaglig samarbeidsmøte) Dette er et samarbeidsmøte der fagpersoner fra forskjellige fagområder kan bistå med veiledning/råd og hjelp for ditt barn. I Asker samarbeider skole, barnehage, PPT, Helsestasjon og barnevernstjeneste med foreldre/foresatte om barn man er bekymret for. Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven, vil barnevernet ofte være avhengig av å motta opplysninger fra andre.

29 Alle ansatte i barnehager er i barnehagelovens 22, pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikten overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. Askerbasen Askerbasen er lavterskeltilbud som gir råd og veiledning til barn og ungdom samt foresatte og andre som er bekymret for barn. 27