ELECTRIC MOBILITY NORWAY (EMN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELECTRIC MOBILITY NORWAY (EMN)"

Transkript

1 Oppdragsgiver Kongsberg Innovasjon Rapporttype Rapport ELECTRIC MOBILITY NORWAY (EMN) SAMFERDSELSANALYSE

2

3 SAMFERDSELSANALYSE 3 (36) SAMFERDSELSANALYSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: EMN - samferdselsanalyse Dokument nr.: 1 Filnavn: Rapport_rev 0 Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Kjersti Midttun Svein Ove Pettersen Kjersti Midttun Rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (36) SAMFERDSELSANALYSE INNHOLD 1. INNLEDNING SAMMENDRAG DEN SØMLØSE REISEN Reisekjeden Det svake leddet i reisekjeden Tilrettelegging av reisen Tilrettelegging av omstigningspunkter FREMKOMMELIGHET PÅ VEGNETTET Typer av fremkommelighetsdata Strekningen Oslo-Asker Strekningen Asker sentrum- Bispelokket (Oslo sentrum) Strekningen Bispelokket (Oslo sentrum)-asker sentrum Tellepunkt i Asker og Bærum Flaskehalser Oslo-Asker Strekningen Lier-Drammen-Kongsberg Buskerudbyen Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker Strekningen Drammen-Sande Oppsummering MULIGE TILTAK Tiltak på Infrastruktur Tiltak på Kapasitet Tiltak ITS Sammenstilling av resultatene KONKLUSJON REFERANSER... 35

5 SAMFERDSELSANALYSE 5 (36) FIGUROVERSIKT Figur 1: Reisekjeden Figur 2: skjematisk illustrasjon av plassering av omstigningspunkt Figur 3: Kart som viser hvor trafikkdata finnes Figur 4: Forsinkelse på strekningen Asker Oslo (morgenrush) Figur 5: Forsinkelse på strekningen Asker-Oslo (ettermiddagsrush) Figur 6: Tellepunktene i snitt på E18 og på ramper til E Figur 7: Strekningen ASker-Oslo - flaskehalsene Figur 8: Køproblemer i Lier, Drammen, Nedre og Øvre Eiker Figur 9: Køproblemer i Kongsberg Figur 10: Tellepunkt i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker Figur 11: Strekning Sande Drammen ingen køproblemer Figur 12: Strekninger og punkter med med framkommelighetsproblemer TABELLOVERSIKT Tabell 1: Beskrivelse av ulike typer fremkommelighetsdata Tabell 2: Oppsummering av fremkommelighetsdata Tabell 3: Sammenstilling av mulige tiltak Ramboll

6 6-(36) SAMFERDSELSANALYSE 1. INNLEDNING Det er ønskelig å vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere el-bilen i den kollektive reisen. El-bilen bidrar til at transporten på vegnettet blir mer miljøvennlig. Inn mot byene og de større tettstedene er det på deler av døgnet kø fordi kapasiteten i vegnettet er nådd. Det er nødvendig å etablere gode kollektivtilbud slik at flere velger dette fremfor å kjøre egen bil inn til sentrum. Hvis det er tilrettelagt for det, vil det være naturlig for mange å benytte egen bil på deler av strekningen og bytte til kollektivtransport videre inn mot sentrum. Det er på den delen av reisen hvor det ikke kapasitetsproblemer at det vil være naturlig å benytte el-bil eller vanlig bil. Kombinasjonen av å benytte bil der kapasiteten på vegnett er god og kollektiv transport der kapasiteten er dårligere og i verste fall kapasitetsgrensen nådd, vil kunne gi en betydelig miljøgevinst til samfunnet. Det er viktig at det tilrettelegges for å bytte fra bil til buss, tog eller bane. I noen grad har man lykkes med dette i byer og tettsteder. I detter arbeidet er den sømløse reisen beskrevet og hva som er nødvendig for at reisen skal oppleves sømløs. Strekningene Kongsberg- Drammen, Drammen-Lier, Lier-Asker, Asker-Oslo og Drammen-Sande er gjennomgått med tanke på hva som finnes av tilgjengelig trafikkdata. Vi har beskrevet de dataene som er tilgjengelig og vurdert og om dette er tilstrekkelig for å kunne si noe om fremkommeligheten på strekningene.

7 SAMFERDSELSANALYSE 7 (36) 2. SAMMENDRAG På vegnettet rundt de større byene og tettstedene er kapasiteten på vegnettet for dårlig til å avvikle trafikken effektivt på enkelte tider av døgnet. Dette er i hovedsak i rushperiodene på morgen og ettermiddag. Jo lenger ut fra sentrumsområdene man kommer, jo mindre køproblemer er det. For å fjerne de problemene som oppstår på vegnettet i disse periodene, er det nødvendig at flere enn i dag benyttet kollektiv transport. For å gjøre det attraktivt å benytte seg av en kombinert reise så må det være enkelt å gjøre det. Det skal fremstå som like enkelt å planlegge og utføre en kollektiv reise som det er å kjører egen bil. Reisen skal fremstå som sømløs. Med dette begrepet menes at de byttene man gjør underveis i reisekjeden skal være så enkle å foreta at reisen oppleves som sømløs, dvs. ingen hindringer som skaper problemer For at reisen skal fremstå som sømløs og uten barrierer er det en del forutsetninger som må være på plass. Dette vil være elementer som er knyttet til 1. Informasjon 2. Veien til og fra holdeplass/stasjon/terminal 3. Holdeplassen/stasjonen/terminalen 4. Billettkjøp 5. Transportmiddelet 6. Reisen (frem til bestemmelsesstedet) Når man foretar en kombinert reise er det ofte i leddene i reisekjeden at passasjerene blir borte. Dette er et element som vektlegges når det etableres trafikkmodeller som skal gi svar på hvor mange reisende man kan forvente på nye kollektivlinjer og systemer. Hvor mange som faller fra kan bero på faktorer som f. eks Om det er bytte av transportform Om det er flere valg for videre reise Om samme billett kan benyttes For å øke kollektivandelen og opprettholde en høy kollektivandel der det allerede er mange reisende er det viktig at reisen fremstår som enkel. Det er mulig å gjøre tiltak innenfor ulike områder. Områdene er: infrastruktur Kaspasitet ITS Reisen starter hjemme hos den enkelte og første del består av veien frem til det stedet det er egnet transport. Ofte gjøres denne første delen av reisen med bil. Det er derfor viktig at omstigningspunkter tilrettelegges der det er naturlig å gå over fra individuell transport til kollektiv transport. Hvis det ikke er mulig å sette fra seg bilen, velger mange å ta den med seg helt frem til der reisen avsluttes. Utfordringen er derfor å tilrettelegge for å motvirke dette.

8 8-(36) SAMFERDSELSANALYSE For at man skal kunne si noe om hvordan trafikken flyter i et vegnett og om det er tilstrekkelig kapasitet, trengs ulike typer fremkommelighetsdata. Dataene kan si noe om kvaliteten på avviklingen (om det er kø eller om trafikken flyter fritt), hvordan trafikken fordeler seg over døgnet, endringer fra år til år eller hastig på strekninger. Et godt og riktig datagrunnlag er en forutsetning for å etablere et helhetlig transporttilbud. I dette arbeidet er trafikkdataene på strekningene materiale: Kongsberg-Drammen Drammen-Lier Drammen-Sande Lier-Asker Asker Oslo kartlagt for å kunne gi et bilde av tilgjengelig materiale. Det er i hovedsak på større innfartsveier vi har kjennskap til avviklingsforholdene. Bakgrunnen er at det er her det er etablert systemer som som gjøre det mulig å kartlegge trafikken. I tillegg er det på disse strekningen det er mest trafikk og derfor oftes kapasitetsprobelemer. På mindre veier er datagrunnlaget dårlig slik at vi vet mindre om kvaliteten på avviklingen. Men det er rimelig å anta at det i mye mindre grad er avviklingsproblemer på disse strekningene. Vegnettet rundt byer og tettsteder har høy belastning i rush fordi det her ligger skoler, arbeidsplasser og knutepunkter. Tabellen nedenfor oppsummerer fremkommelighetsdata som er gjennomgått i kap. 3. Nr Strekning / punkt Hva finnes av data Kilde 1 Strekningsinformasjon Gjennomsnittshastigheter PROSAM Bispelokket-Asker og forsinkelser 2 Tellepunkt i Asker og Bærum Gjennomsnittshastigheter og forsinkelser 3 Vurdering av flaskehalser, Oslo- Køproblemer Asker 4 Kjentmannskunnskap kø, Køproblemer Buskerudbyen 5 Tellepunkt Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker Statens vegvesen (Vegdirektoratet) Statens vegvesen Statens vegvesen og Norconsult Gjennomsnittshastigheter Statens vegvesen 6 Fagkunnskap Sande Drammen Fravær av kø Statens vegvesen Det mulig å iverksette tiltak på ulike områder for å gjøre reisen hjemmefra til bestemmelsesstedet så enkelt som mulig for brukeren. Nedenfor er det nevnt innen hvilke områder det kan gjøres tiltak på: Infrastruktur Kapasitet ITS

9 SAMFERDSELSANALYSE 9 (36) Nedenfor er det satt opp en tabell som sammenstiller tiltakene innefor de tre områdene Tiltak Infrastruktur Innfartsparkering. Plassene bør utstyres med sanntidsinformasjon Holdeplassutforming Redusere ulempe ved byttene gode knutepunkt Trygghetsfølelse er viktig. Utforme trygge omstigningspunkter Kapasitet Høy frekvens Stam-bussnett supplert med lokale linjer Elektronisk billettering Tilbudet må tilpasses utviklingen i markedet ITS Informasjon på web og mobil-telefon - Sanntidssystem på holdeplassene Sanntidsinformasjon på innfartsvegene P-visning til innfartsparkering Trafikantinformasjon om beregnet reisetid til sentrum

10 10-(36) SAMFERDSELSANALYSE 3. DEN SØMLØSE REISEN På vegnettet rundt de større byene og tettstedene er kapasiteten på vegnettet for dårlig til å avvikle trafikken effektivt på enkelte tider av døgnet. Dette er i hovedsak i rushperiodene på morgen og ettermiddag. Jo, lenger ut fra sentrumsområdene man kommer, jo, mindre køproblemer er det. For å fjerne de problemene som oppstår på vegnettet i disse periodene, er det nødvendig at flere enn i dag benyttet kollektiv transport. Bosettingsstrukturen endrer karakter fra sentrum og utover i distriktene. Bosettingen er mer spredt jo, lenger bort fra sentrum man kommer. Som en følge av det vil kollektivtilbudet også endre seg. Det vil være færre avganger og avstand til holdeplassene vil i snitt være lengere enn i mer sentrale strøk. Det kan derfor være naturlig å bruke bilen i starten på reisen for så å bytte over til kollektiv transport der tilbudet er bedre. Hvor mange som gjør det vil avhenge av om det er tilrettelagt for dette byttet og om det oppleves som en god løsning for brukerne. 3.1 Reisekjeden For å gjøre det attraktivt å benytte seg av en kombinert reise så må det være enkelt å gjøre det. Det skal fremstå som like enkelt å planlegge og utføre en kollektiv reise som det er å kjører egen bil. Reisen skal fremstå som sømløs. Med dette begrepet menes at de byttene man gjør underveis i reisekjeden skal være så enkle å foreta at reisen oppleves som sømløs, dvs. ingen hindringer som skaper problemer. terminal A Individuell eller kollektiv reise Kollektiv reise B Tilgjengelig informasjon Type informasjon vil variere Langs reisekjeden Byttepunkt/ Teminal -Tilgjengelig informasjon - Enkel betaling - Enkelt bytte - parkering sykkel/ bil Figur 1: Reisekjeden

11 SAMFERDSELSANALYSE 11 (36) En reise består av en rekke elementer. Reisen starter hjemme og avsluttes på bestemmelsesstedet. For den enkelte vil ofte den første delen av reisen være delt inn i delreiser fordi det er aktiviteter som skal gjøres underveis. Dette kan også gjelde for siste delen av reisen på ettermiddagen. Aktiviteter som skal utføres kan være å levere barn i barnehage eller på skolen. På hjemreisen vil det være tilsvarende aktiviteter som skal utføres og i tillegg reiser man kanskje innom og handler. I denne beskrivelsen blir første del av reisekjeden (og siste del på hjemmreisen) behandlet som en reise. Det er er i denne rapporten lagt vekt på å beskrive omstigningspunktene og hva som gjør disse attraktive for brukerne. Reisekjeden vil kunne beskrives som skjematisk vist i Fig 1. For at reisen skal fremstå som sømløs og uten barrierer er det en del forutsetninger som må være på plass. Dette vil være elementer som er knyttet til 7. Informasjon 8. Veien til og fra holdeplass/stasjon/terminal 9. Holdeplassen/stasjonen/terminalen 10. Billettkjøp 11. Transportmiddelet 12. Reisen (frem til bestemmelsesstedet) 1. Informasjonen må være tilpasset alle reisende før reise, på holdeplass/terminal og under reisen. Den må inneholde all nødvendig informasjon om reisen og den må være lett tilgjengelig. Informasjonsbehovet vil variere fra bruker til bruker og hvor i reisekjeden man befinner seg. For brukeren er det viktig at tilgjengelig informasjon er dynamisk. Det betyr at det informeres om hva som skjer nå. Et rutehefte er til god hjelp for å finne ut hvilke ruter som går hvor og hvor ofte de går. Er man hjemme og skal finne ut når neste buss går, er det viktig at det finnes informasjonen som forteller om hvor lenge det er til neste avgang (sanntid). Eventuelle driftsforstyrrelser vil kunne fanges opp av et slikt system. 2. Veien til/fra holdeplass og terminal. Denne delen av reisen vil variere i stor grad etter hvor man bor. Utenfor tettbygd strøk er det i snitt lenger mellom holdeplassene og kollektivtilbudet er oftere dårligere utbygd. Dette påvirker også hvordan man tar seg til holdeplassen. Når avstanden mellom hjem og holdeplass overstiger 500 m vil flere velge andre måter å komme dit på enn å gå. Dette kan være sykkel eller bil. Hvilken transportform som velges vil i stor grad avhenge av kvaliteten på veien og om det er mulighet for å parkere sykkel eller bil. 3. Holdeplassen/stasjonen/terminalen Kvaliteten på selve holdeplassområdet vil variere. Kravene til denne type infrastruktur er som regel nedfelt i ulike normaler og håndbøker. Dette beskriver ofte et minimum. Det er viktig at disse områdne er tilrettelagt etter gjeldene retningslinjer for universell utforming. I sin enkleste form vil dette være et skilt som viser at det går buss på strekningen og at det er tilrettelagt for venting langs vegkanten. De mer sentralt plasserte holdeplassene kan ha et godt tilrettelagt og definert holdeplassområde med dynamisk informasjon som viser hvilke linje som betjener holdeplassen og når neste avgang finner sted. Det kan også være tilrettelagt for parkering av sykkel og bil.

12 12-(36) SAMFERDSELSANALYSE 4. Billettering Man må betale for offentlig transport og dette kan foregå på ulike måter. Det kan gjøres når man går om bord i transportmidlet eller det kan gjøre i forkant. Det kan gjøres for enkeltreiser eller for en periode. Betalingen kan gjøres elektronisk eller kontant. Det er viktig at det foreligger god og lettfattelig informasjon som er lett tilgjengelig for brukerne. 5. Transportmidlet er det som tar deg til bestemmelsesstedet. Dette vil variere med reisens lengde og hva som er tilbudet på strekningen. Det er viktig med god informasjon som gir de reisende trygghet. Videre er viktig at det er universelt tilrettelagt slik at det er tilgjengelig for alle grupper. 6. Den kollektive reisen (til bestemmelsesstedet) Den startet ved holdeplassen og tar den reisende frem til bestemmelses. Denne kan være satt sammen av flere delstrekninger med ulike transportmidler. Elementer som billettering og omstigningspunkter vil ha betydning for den reisende om den oppfattes som sømløs. Som nevnt innledningsvis er det fravær av barrierer som i stor grad bidrar til om reisen oppleves sømløs. Der man skifter fra en type transportmiddel til en annen type er det spesielt viktig at det er tilrettelagt for et problemfritt bytte. Elementene som har størst betydning i for den sømløse reisen informasjon holdeplassen/stasjonen/terminalen billettering 3.2 Det svake leddet i reisekjeden Når man foretar en kombinert reise er det ofte i leddene i reisekjeden at passasjerene blir borte. Dette er et element som vektlegges når det etableres trafikkmodeller som skal gi svar på hvor mange reisende man kan forvente på nye kollektivlinjer og systemer. Hvor mange som faller fra kan bero på faktorer som f. eks Om det er bytte av transportform Når man bytter fra f. eks buss til tog vil ofte gangavstanden være lengre enn om man bytter over til en annen buss som går fra samme sted. Dette oppleves som negativt og antallet personer som benytter dette alternativet vil antagelig ligger lavere enn om strekningen hadde blitt betjent med samme transportform eller i beste fall uten skifte. Om det er flere valg for videre reise Hvis byttet skjer ved en terminal hvor flere transportformer er representert, f.eks trikk, T-bane og buss, vil det være høyere aksept for å foreta et bytte enn om tilbudet er dårlig. Grunnen er at det er flere måter å komme seg videre på og hyppigheten på antallet avganger er mye større enn ved enkeltstående holdeplasser. Om samme billett kan benyttes Hvis samme billett kan benyttes gjør det byttet enklere. Hvis man på sin reise fra A til B må løse ny billett når man skifter transportform vil det fremstå som en barriere. Billetten bør kunne benyttes for hele reisen.

13 SAMFERDSELSANALYSE 13 (36) Punktene over påvirker hvor stor aksepten er for å bytte underveis i reisen. Derfor er det svært viktig at man har høy bevissthet rundt dette når ruter og omstigningspunkter planlegges. Infrastrukturen må tilrettelegges på en slik måte at det motvirker dette frafallet. 3.3 Tilrettelegging av reisen For å øke kollektivandelen og opprettholde en høy kollektivandel der det allerede er mange reisende er det viktig at reisen fremstår som enkel. Det er mulig å gjøre tiltak innenfor ulike områder. Områdene er: Infrastruktur - Dette er tiltak som tar sikte å utforme infrastrukturen som f. eks terminaler og holdeplassområder slik at de tilpasses brukernes sitt behov. Det kan også være tiltak som bedrer fremkommelighet for kollektivtransporten. Kapasitet Dette er tiltak som tar sikte på å økene kapasiteten i kollektivsystemet. Dette kan f. eks være å kjøre med høy frekvens slik at tilgjengeligheten til kollektivsystemet økes. På linjer som benyttes av mange vil en kapasitetssøkning ofte betyr en bedring av komforten ITS ITS står for Intelligente Transportsystemer og er operativ bruk av IKT i trafikken for å oppnå en smart, effektiv og sikker anvendelse av eksisterende infrastruktur. Tiltak på dette området er f. eks å bedre informasjonen på holdeplassene ved å ta i bruk sanntid. Det er nødvendig med tiltak innenfor alle tre områdene langs reisekjeden for å sikre en sømløs reise. I byttepunktene er det spesielt nødvendig med høy innsats på alle feltene fordi det er et stort antall reisene som har ulike behov. I tillegg må det være tilgjengelig informasjon og gode billetteringssystemer og det er det viktig at infrastrukturen er tilpasset alle brukeren. Det er nødvendig at det er tilstekkelig informasjon langs reisen og at kapasiteten er god. Målet er å få flere reisende over på kollektiv på deler eller hele reisen. Da er det viktig at kapasiteten på transportmidlene tilpasses økningen. I kapitel 3 har vi listet aktuelle tiltak innenfor de ulike områdene.

14 14-(36) SAMFERDSELSANALYSE 3.4 Tilrettelegging av omstigningspunkter Reisen starter hjemme hos den enkelte og første del består av veien frem til det stedet det er egnet transport. Ofte gjøres denne første delen av reisen med bil. Det er derfor viktig at omstigningspunkter tilrettelegges der det er naturlig å gå over fra individuell transport til kollektiv transport. Hvis det ikke er mulig å sette fra seg bilen, velger mange å ta den med seg helt frem til der reisen avsluttes. Utfordringen er derfor å tilrettelegge for å motvirke dette. Det må etableres plasser hvor man har mulighet til å parkere for så å ta kollektiv transport videre. Som det er pekt på i kap 2.4 må disse plassene tilrettelegges med nødvendig infrastruktur. Det bør være mulig å sette fra seg alle typer kjøretøy og det skal oppleves trygt å parkere der. Plassens størrelse vil avhenge av hvor den er plassert. De som etableres i større kollektivknutepunkter vil naturlig nok være større enn de som etableres der det kun er en busslinje som kjører. Det er imidlertid viktig at det er et naturlig samlingspunkt for reisende fra et område som skal videre inn mot et tettsted eller et større knutepunkt. Se figuren under for illustrasjon. Mindre P-plass tilrettelagt for bil/ el.bil Større kollektivterminal Mindre P-plass tilrettelagt for bil/ el.bil Figur 2: skjematisk illustrasjon av plassering av omstigningspunkt Omstigningspunktene bør legges der bilkøen vanligvis starter. Sannsynligvis vil dette punktet variere noe fra dag til dag og uke til uke. Det må likevel oppleves som riktig å bytte fra å reise individuelt til å benytte kollektivtransport. For å kunne utføre dette, bytte må det bygges parkeringsplasser slik at det er mulig å sette fra seg bil eller sykkel. Infrastrukturen må være tilpasset alle brukergrupper. Ved planlegging av omstigningspunkter må god tilgjengelighet til andre transportformer vektlegges. Dette innebærer at det etableres innfartsparkering med god kapasitet der det er behov, sikker sykkelparkering (helst under tak) og gode g/s-forbindelser. Universell utforming er en forutsetning for enkelte brukergrupper, men vil lette tilgjengeligheten og brukervenneligheten for alle. Videre er det viktig at det er høy frekvens på transporten videre. Momenter som kan være styrende for hvor omstigningspunkter bør etableres: Plassen bør legges før eventuelle bomstasjoner slik at det gir en økonomisk gevinst å sette igjen bilen.

15 SAMFERDSELSANALYSE 15 (36) Det er viktig at det etableres mange mindre plasser i tillegg til de større terminalene. Det er naturlig at jo lengre ut fra sentrum man kommer, jo færre plasser er det behov for. Dette må imidlertid avstemmes med potensielle brukere og bygges ut i takt med at boligutbyggingen. Fra de mindre innfartsparkeringsplassene må det gå busser ofte. Det kan settes inn mindre kjøretøy som går ofte inn til ett større knutepunkt. Det vil bety god kapasitet for brukerne. Byttepunktene må tilrettelegges med infrastruktur som gir god og riktig informasjon til brukerne og det skal oppleves trygt å sette fra seg bilen. Det skal også oppleves trygt og stå å vente på bussen. Vegnettet frem mot parkeringsplassene bør gi føreren informasjon om hvilke muligheter som finnes for å sette fra seg bilen, hvordan trafikkavviklingen er frem til neste mulighet og når det går annen transport videre. Det skal være mulig å ta beslutninger underveis om hvor man ønsker å parkere. For å bestemme hvor plassene bør etableres må man ha tilgjengelig og riktige data som sier noe om avviklingskvaliteten på vegnettet og hvor køene starter.

16 16-(36) SAMFERDSELSANALYSE 4. FREMKOMMELIGHET PÅ VEGNETTET For at man skal kunne si noe om hvordan trafikken flyter i et vegnett og om det er tilstrekkelig kapasitet, trengs ulike typer fremkommelighetsdata. Dataene kan si noe om kvaliteten på avviklingen (om det er kø eller trafikken flyter fritt), hvordan trafikken fordeler seg over døgnet, endringer fra år til år eller hastig på strekninger. Et godt og riktig datagrunnlag er en forutsetning for å etablere et helhetlig transporttilbud. Det er forskjellige aktørene som er ansvarlig for å samle inn, bearbeide og tilgjengeliggjøre data. På noen strekninger er datagrunnlaget tilfredsstillende, men på de fleste strekningene er det mye som mangler. Det vil være varierende kvalitet på dataene og de vil ikke alltid være sammenlignbare fordi de er samlet inn på ulike tidspunkt. Videre er det ulik praksis fra fylke til fylke på hva som kartlegges systematisk. Data samles ofte inn for å få input til et spesielt prosjekt og områdene og strekningene vil naturligvis begrenses av prosjektets omfang. Statens vegvesen er en viktig aktør innenfor området trafikkdata. Håndbok 281 Veileder for Trafikkdata beskriver registrering av trafikkdata fra planlegging, til innsamling, bearbeiding og presentasjon. Statens vegvesen samler dataene i NVDB (Norsk VegDataBank) og dette er tilgjengelig for de som har behov for å ha kunnskap om dette. I Oslo og Akershus er det formalisert et samarbeid som kalles PROSAM. Det står for PROgnose SAMarebidet i Oslo og Akershus. På deres hjemmeside står det at PROSAM er et samarbeid mellom sentrale trafikkinstitusjoner som har til formål å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata og -prognoser i Osloregionen. De publiserer de fleste av sine rapporter på denne nettsiden. Rapportene innholder viktige data om utvikling og kvalitet på trafikkdata for Oslo og Akershus. Trafikkdata som samles inn i forbindelse med at ulike prosjekter planlegges og utvikles er også tilgjengelig og kan benyttes. I dette arbeidet er trafikkdataene på strekningene liste opp under, kartlagt for å kunne gi et bilde av tilgjengelige materiale: Kongsberg-Drammen Drammen-Lier Drammen-Sande Lier-Asker Asker Oslo Hver av strekningene som er listet opp over er behandlet for seg. Det er beskrevet om det finnes data og hva som finnes av data. Dette er også presentert på kart. I tillegg er det beskrevet hvor det ikke finnes tilgjengelig data i det hele tatt.

17 SAMFERDSELSANALYSE 17 (36) 4.1 Typer av fremkommelighetsdata Det er på strekningene funnet ulike type data. I tabellen nedenfor er disse beskrevet og hva som kan leses ut av de ulike dataene. Fremkommelighetsdata Trafikktellinger i snitt per 5 minutter Beskrivelse Snitt hvor antall kjøretøy registreres gjennom en periode på 5 minutter. Dette gir en god informasjon om fordelingen gjennom en time Registrering av hastighet i snitt per 5 minutter Som for trafikktellinger i snitt, registreres også hastigheten i snittet. Dette gjøres også for perioder av 5 min pr. gang Registrering av hastighet per time i snitt gjennom året Gjennomsnittshastighet beregnes for et snitt. Hastigheten måles i et gitt snitt over en time. Med bakgrunn i det beregnes gjennomsnittshastigheten for dette punktet i løpet av en time. Vurderinger/kjentmannskunnskap Lokalkunnskap/ erfaringer hos personer kombinert med samferdselsfaglig bakgrunn. (Her finnes det ikke noe tallfestet data). Reisetidsmålinger Dette er kjøretidsmålinger langs en strekning hvor tiden registreres ved startpunkt, passering av målepunkter underveis og ved endepunkt. Gjennomsnittstiden beregnes av flere kjøringer. Denne sammenlignes med Normaltid er her den tiden som man bruker ved kjøring i lavtrafikkperioder. Forsinkelsesregistreringer Dette er gjennomsnittlig tidsforbruk av reisetid, beregnet og sammenlignet med normaltid. Normaltid er her den tiden som man bruker ved kjøring i lavtrafikkperioder. Forsinkelse per delstrekning er differansen mellom registrert tid og normaltid i min/km. Dette sier ikke noe om hvor køen starter. Forsinkelser er definert som betydelig, noe og liten for hhv. > 2 min/km, 0,5-2 min/km og < 0,5 min/km. ÅDT Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365 Tabell 1: Beskrivelse av ulike typer fremkommelighetsdata

18 18-(36) SAMFERDSELSANALYSE Kartet nedenfor viser på hvilke strekninger det finnes noen form for trafikk data. Hver strekning er i det etterfølgende beskrevet hver for seg og det er laget kart for hver av dem. Figur 3: Kart som viser hvor trafikkdata finnes 4.2 Strekningen Oslo-Asker For strekningen Asker sentrum- Bispelokket (Oslo sentrum) er det gjennomført reisetidsmålinger i morgenrush (ca. kl ). Disse er brukt for å beregne forsinkelsen på strekningen. For strekningen Bispelokket- Asker sentrum er det gjennomført reisetidsmålinger for ettermiddagsrushet (ca. kl ). Registreringen er utført i regi av Prosam (PROSAM, 2011). Registreringene sier ikke noe om hvor på strekningene køproblemene starter. I tillegg finnes det en rapport med trafikktellinger i utvalgte snitt (Statens vegvesen, 2009). Det er videre registrert hastighet i enkelte snitt langs E18 i Asker og Bærum.

19 SAMFERDSELSANALYSE 19 (36) Strekningen Asker sentrum- Bispelokket (Oslo sentrum) Reisetidsmålinger er utført om morgenen for strekningen. Med bakgrunn i disse er det beregnet forsinkelse. Det er utført 2 og 7 kjøringer for hhv. år 2010 og 2009 (PROSAM, 2011). Med bakgrunn i disse målingene er det på strekningen Asker sentrum- Lysaker v/fornebu registrert en forsinkelse over 2 min/km. Dette er definert som betydelig forsinkelse. Når det kun er utført 2 kjøringer på strekningen i 2010, er målingene beheftet med usikkerhet. Utvalget bør være høyere for å kunne gi et sikrere resultat. I 2009 ble 7 kjøringer gjennomført mellom Asker sentrum- Bispelokket. Strekningen Holmen- Sandvika og Sandvika-Lysaker v/fornebu har betydelig forsinkelse (hhv 2,8 min/km og 2,7 min/km i forhold til normaltid). Ettersom målepunktene for dataene har en avstand på mellom ca meter gir det ikke grunnlag for å stedfeste hvor køene starter. Gjennomsnitstfarten på en strekning sier heller ikke noe om hvor fremkommelighetsproblemene starter. Det gir imidlertid informasjon om at det er forsinkelse på hele strekningen fra Asker og inn til Oslo i morgenrushet og at det derfor vil være naturlig å bytte transportform før hovedvegnettet nås. Forsinkelsen for bil er fremstilt på Figur 4. Kartet viser delstrekninger med forsinkelse på <0,5 min/km, 0,5-2 min/km og >2 min/km for år (Kilde: PROSAM, 2011) Figur 4: Forsinkelse på strekningen Asker Oslo (morgenrush)

20 20-(36) SAMFERDSELSANALYSE Strekningen Bispelokket (Oslo sentrum)-asker sentrum Reisetidsmålinger er utført på ettermiddagen for strekningen. Med bakgrunn i disse er det beregnet forsinkelse på strekningen. Det er utført for 3 og 6 kjøringer for hhv. år 2010 og 2009 (PROSAM, 2011). Med bakgrunn i disse målingene er det på strekningen Asker sentrum- Lysaker v/fornebu registrert en forsinkelse over 2 min/km. Dette er definert som betydelig forsinkelse. Når det kun er utført 3 kjøringer på strekningen i 2010 er målingene beheftet med usikkerhet. Utvalget bør være høyere for å kunne gi et sikrere resultat. I 2009 ble 6 kjøringer gjennomført mellom Bispelokket-Asker sentrum. Betydelige forsinkelser er ikke registrert, dvs. forsinkelse er under 2 min/ km. Ettersom målepunktene for dataene har en avstand på mellom ca meter gir det ikke grunnlag for å stedfeste hvor køene starter. Gjennomsnittfarten på en strekning sier heller ikke noe om hvor fremkommelighetsproblemene starter. Det gir imidlertid informasjon om at det er forsinkelse på hele strekningen fra Asker og inn til Oslo i morgenrushet og at det derfor vil være naturlig å bytte transportform før hovedvegnettet nås. Fremkommelighet for bil fra PROSAM-rapporten er fremstilt på Figur 6 som viser delstrekninger med forsinkelse på <0,5 min/km, 0,5-2 min/km og >2 min/km for år Figur 5: Forsinkelse på strekningen Asker-Oslo (ettermiddagsrush)

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Trafikkavvikling ved KØ

Trafikkavvikling ved KØ Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI I tette byer er vi mindre avhengig

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen Sammendrag: Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Østensjøbanen og Smestadtunnelen TØI rapport 1455/ Forfatter(e): Aud Tennøy, Paal Brevik Wangsness, Jørgen Aarhaug, Fredrik Alexander Gregersen,

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no

Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1 TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS KAPASITETSBETRAKTNINGER: "ARNEGÅRDSVEGEN X OSLOVEGEN X HVERVENKASTET" ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS Trafikkanalyse Oktober 2012 Utgivelsesdato Oktober 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Roar Oliver Godkjent av Knut Balke Signaturer Status

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

Brukernettverksmøte for ATP-modellen Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2) Notat Til: Kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbysamarbeidet 7. august 2012 Fra: Buskerudbysekretariatet Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Vedlegg 3: Skisser til pilotanlegg

Vedlegg 3: Skisser til pilotanlegg Vedlegg 3: Skisser til pilotanlegg I dette vedlegget konkretiserer vi mulige grensesnitt mellom elbiler og kollektivtransport i form av skisser til pilotanlegg. I hovedrapportens kapittel 7 og 8 har vi

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRAFIKK OG MINDRE BILBRUK I BUSKERUDBYEN -BUSKERUDPAKKE 1 INNSPILL TIL HANDLINGS-PROGRAM 2010-2013

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRAFIKK OG MINDRE BILBRUK I BUSKERUDBYEN -BUSKERUDPAKKE 1 INNSPILL TIL HANDLINGS-PROGRAM 2010-2013 INNSPILL TIL HANDLINGS-PROGRAM 2010-2013 3 (66) BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRAFIKK OG MINDRE BILBRUK I BUSKERUDBYEN -BUSKERUDPAKKE 1 INNSPILL TIL HANDLINGS-PROGRAM 2010-2013 Oppdragsnr.: 1100567

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2

Detaljer

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerud Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud TØI-rapport 1239/2012 Jan Usterud Hansen Petter Christiansen Tanja

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Notat fra Statens vegvesen Region vest, datert 22.11.2012 Innledning Det planlegges for tiden en snuplass og bussholdeplass for

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2 RUNE KILLIE TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn for oppdraget 1 2 Innledning 2 3 Trafikkdatasammenstilling

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole

Statens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ingun Risnes Øystein Tandberg Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Tandberg - 24058218 Vår dato: 24.11.2014 Vår referanse: 2012/147507-013 Vurdering av trafikksituasjonen

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E JUNI 2015 B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no N OTAT I N N H O L

Detaljer