Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005"

Transkript

1 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også atskillig lavere enn tilsvarende kvartal i fjor da skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet fortsetter med andre ord å være lav. Også i næringsmarkedet er antall leverandørskifter svært lavt. Antallet næringskunder som skiftet leverandør i 3. kvartal er anslagsvis Dette er en nedgang på over fra forrige kvartal. Faktisk har ikke NVE registrert et lavere nivå på antall leverandørbytter i næringsmarkedet siden registreringen begynte i Tilsvarende tall for 3. kvartal 2004 var I næringsmarkedet ser det ut til at det er noe flere leverandører som har betydelige markedsandeler i mange nettområder sammenlignet med husholdningsmarkedet. Standard variabel kraftpris inkludert mva lå i uke 27 på 32,8 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Prisen endte på 36,5 øre/kwh for levering i uke 39. Den volumveide snittprisen var 34,3 øre/kwh i 3. kvartal, mens den aritmetiske snittprisen lå på 34,6 øre/kwh. Det betyr at de største leverandørene i utvalget jevnt over hadde litt lavere priser enn de mindre dette kvartalet. Spotprisen var 22,7 øre/kwh i uke 27. Prisen endte på 22,6 øre/kwh i uke 39. Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 34,3 øre/kwh i 3. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over den gjennomsnittlige prisen på en slik kontrakt på 31,8 øre/kwh. Ifølge tall fra TNS Gallups Energibarometeret for 3. kvartal 2005 vil om lag 20 prosent av landets strømkunder bytte dersom de kan spare 7 8 øre/kwh. Dette tilsvarer om lag forskjellen mellom billigste og dyreste leverandør det siste året. Med et forbruk på kwh utgjør 7 øre/kwh en årlig besparelse på kroner. Svarprosenten ville nok vært en noe annen dersom respondentene ble stilt overfor spørsmålet om de ville byttet dersom de kunne spare en tilsvarende sum. I samme undersøkelse svarer 52 prosent av de som har byttet flere ganger, at de har byttet tilbake til opprinnelig leverandør. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra forrige måling. Dette stemmer bra med tallene NVE samler inn. Dominerende leverandør beholder eller sågar styrker sin posisjon. 75,7 prosent av husholdningskundene får ifølge våre tall kraft levert fra lokal leverandør. Denne andelen har holdt seg stabil i et og et halvt år. Det har med andre ord blitt enda tøffere å være uavhengig kraftleverandør i Norge. 1 Dessverre kom NVE i skade for å presentere et uskalert tall. I stedet for skifter i husholdningsmarkedet som ble opplyst i forrige kvartalsrapport, var det reelle tallet skifter.

2 2 Innhold 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Undersøkelsens omfang Åpningen av det norske kraftmarkedet Prisutvikling i husholdningsmarkedet Prisspredning Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen Kraftkontrakter Husholdningskunder Antall leverandørskifter Markedsandeler Næringskunder Antall leverandørbytter Markedsandeler Markedssituasjonen i detaljmarkedet Konklusjon...15

3 3 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har (NVE) siden 1997 foretatt kvartalsvise undersøkelser vedrørende leverandørskifter og prisutvikling. Fra og med 1999 ble undersøkelsen utvidet fra å kun omfatte husholdningskunder og hytter/fritidsboliger til også å omfatte næringskunder. Fra og med 4. kvartal 2004 er nettselskapene også bedt om å rapportere markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdnings- og næringsmarkedet Undersøkelsens omfang Undersøkelsen viser utviklingen i antall leverandørskifter 2 og markedsandeler i markedet for husholdnings- og næringskunder. Markedsandelene er målt etter antatt årlig omsatt kraftvolum. Rapporteringen begrenser seg til de fem største selskapene i hvert segment i nettområdet. NVE hvert kvartal nettselskapet i 29 av de største distribusjonsnettene i Norge. Innledningsvis presenteres prisutviklingen og utvikling i prisspredning for husholdningskunder samt utviklingen i kraftkontrakter for ulike kundesegmenter Åpningen av det norske kraftmarkedet I dag kan norske husholdningskunder helt fritt velge kraftleverandør. Om lag 30 leverandører er landsdekkende. I tillegg er det i de fleste nettområder flere lokale og regionale leverandører. Hvert nettområde har gjerne en dominerende leverandør. I de fleste tilfeller er eller har denne leverandøren vært integrert med det lokale nettselskapet siden åpningen av kraftmarkedet i 91. Kraftpriser for dominerende kraftleverandør i hvert enkelt nettområde hentes inn fra Konkurransetilsynets oversikter. Prisene som benyttes er standard variabel pris. Disse oversiktene er tilgjengelige på Konkurransetilsynets hjemmesider på Internet Prisutvikling i husholdningsmarkedet Figur 2.1 under sammenligner pris til husholdninger med gjennomsnittlig ukespris i spotmarkedet 4 inkl. mva. fra januar 1998 til og med oktober Pris til husholdning er standard variabel pris som er hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Beregningene omfatter leverandørene i 27 av nettområdene som inngår i leverandørskifteundersøkelsen 6. Årsaken til det noe mindre utvalget er at dominerende leverandører i øvrige nettområder ikke har standard variabel kontrakt som sitt hovedprodukt. Videre veies prisene med totalt volum levert til husholdninger i nettområdet. 2 I disse tallene er flyttinger og reforhandling av kontrakt med eksisterende leverandør holdt utenfor Ukespris i Oslo; kilde: Nord Pool 5 Grafen er rensket for forbruksavgift da denne fra 1. januar 2004 ble flyttet fra kraftprisen over på nettleien. 6 Per

4 4 Figur 2.1 Utvikling i volumveid pris og spotpris (inkl. mva) fra 1998 t.o.m. 3. kvartal 2005, kilde NordPool, Konkurransetilsynet og NVE Volumveidpris m/mva Spotpris m/mva Differansen mellom kraftpris til husholdning og spotprisen kan betegnes som den markedsmessige bruttomarginen leverandøren ville oppnådd ved å kjøpe inn all kraft i spotmarkedet. Marginen skal dekke risiko mhp. volum og pris samt andre driftskostnader. Kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger under prisen til husholdninger, vil oppnå en positiv bruttomargin ved å selge denne i husholdningsmarkedet. Tilsvarende vil kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger over prisen til sluttbruker, ha en negativ bruttomargin. Standard variabel kraftpris inkludert mva lå i uke 27 på 32,8 øre/kwh for et utvalg bestående av dominerende kraftleverandør i 27 av de største nettområdene. Etter en liten nedgang steg prisen til 36,1 øre for deretter å være stabil rundt 36 øre/kwh ut kvartalet. Prisen endte på 36,5 øre/kwh for levering i uke 39. Den volumveide snittprisen var 34,3 øre/kwh i 3. kvartal, mens den aritmetiske snittprisen lå på 34,6 øre/kwh. Det betyr at de største leverandørene i utvalget jevnt over hadde litt lavere priser enn de mindre dette kvartalet. Spotprisen var 22,7 øre/kwh i uke 27. Høyeste ukentlige spotpris i 3. kvartal var det i uke 34 med 26,0 øre/kwh, mens den var lavest i uke 30 med 22,0 øre/kwh. Prisen endte på 22,6 øre/kwh i uke 39. For spotpriskontrakter har påslaget i snitt for de 11 landsdekkende leverandører som har levert i alle uker i 3. kvartal, vært 2,2 øre/kwh ved et forbruk på kwh/år, det samme som i foregående kvartal. I uke 27 var den markedsmessige marginen inkl. mva. 4,5 øre/kwh. Marginen var positiv i hele kvartalet med 2,1 øre/kwh som det laveste i uke 29 og 9,0 øre/kwh som det høyeste i uke 38. Ved utgangen av kvartalet, i uke 39, var den markedsmessige marginen 8,2 øre/kwh.

5 5 Figur 2.2 Utvikling i kraftpriser over kvartalet øre/kwh Standard variabel kontrak m/mva, utvalg Spot pluss 2,5 øre/kwh 15 billigste landsdekkende leverandører, standard variabel kontrakt Uke Gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for dominerende leverandører var i snitt 34,3 øre/kwh i 3. kvartal (volumveid). Ingen av de landsdekkende leverandørene som figurerte på Konkurransetilsynets prisoversikt gjennom hele kvartalet, lå over dette snittet. Sammenligner vi med en spotpriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh var det seks leverandører som lå over snittet der på 31,8 øre/kwh Prisspredning For å få et bilde av prisutvikling og prisspredning viser vi to forskjellige figurer. Prisene som benyttes er standard variabel pris hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Også her omfatter beregningene de dominerende leverandørene i 27 av de nettområdene som inngår i undersøkelsen. Videre veies prisene med totalt volum levert husholdninger i nettområdet. 8 Figur 2.3 viser grafer som illustrerer prisspredningen ved datoene 26. desember 2004 og 3. april, 3. juli og 2. oktober Grafene illustrerer hvor stor andel av volumet som har vært omsatt til hvilken pris. Figuren illustrerer dermed prisspredningen ved slutten av hvert kvartal. Den volumveide gjennomsnittsprisen var 36,4 øre/kwh ved utgangen av 3. kvartal i år. Prisspredningen (standardavviket) lå lavt. Prisen ved utgangen av 3. kvartal 2005 lå 0,4 øre/kwh over prisen ved utgangen av 3. kvartal Det er kun brukt aritmetiske gjennomsnitt og forbruksprofil er ikke hensyntatt. Snittpåslaget i 2. kvartal for landsdekkende leverandører var 2,2 øre/kwh. For å kunne sammenligne tallene over tid, velger vi likevel å bruke spot pluss 2,5 øre som fast sammenligningsgrunnlag (snittet for 2004). 8 På grunn av at markedsandelene til den dominerende leverandøren i de enkelte nettområdene stadig reduseres, vil denne beregningsmetoden gi en mindre riktig gjennomsnittspris for kraften som faktisk blir solgt til husholdningene enn tidligere.

6 6 Figur 2.3 Prisspredningen ved utgangen av de fire siste kvartalene. 80 % 70 % 60 % 50 % % 30 % 20 % 10 % 0 % Pris[øre/kWh] Også figur 2.4 illustrerer hvor stor andel som har vært omsatt til hvilken pris, men her er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet over et kvartal og ikke på en bestemt dato som i foregående figur. Volumveid gjennomsnittspris i 3. kvartal 2005 var på 34,3 øre/kwh. Dette er en oppgang på 0,9 øre/kwh fra 2. kvartal 2005 da gjennomsnittsprisen var på 33,4 øre/kwh. Gjennomsnittlig standardavviket for prisene til dominerende leverandører i utvalget var 1,23 i 3. kvartal. Figur 2.4 Prisspredningen over fire siste kvartal. 50 % 40 % 30 % 2. kvartal kvartal kvartal kvartal % 10 % 0 % Pris[øre/kWh]

7 Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen Figur 2.5 viser utviklingen i standardavvik og antall leverandørbytter fra 1. kvartal 1999 t.o.m.3. kvartal Nivået på leverandørbytter er det laveste siden 3. kvartal Årsaker kan være relativt lav prisspredning dette kvartalet. Aktiviteten i husholdningsmarkedet har falt betydelig etter den store aktiviteten i etterkant av nedbørssvikten vinteren 2002/2003. Det blir interessant å se hvordan markedet utvikler seg videre. Et lavt antall leverandørskifter trenger imidlertid ikke være et tegn på at markedet fungerer dårlig. Det kan også være et tegn på at konkurransen er god og at kundene tjener lite på å bytte kraftleverandør. Derimot vil lave nivåer på antall leverandørskifter sammen med økende prisspredning kunne være et tegn på at enkelte leverandører er i ferd med å få markedsmakt. Per i dag er prisspredningen imidlertid relativt liten. Dette er vel og merke i utvalget av dominerende leverandører. Forskjellen mellom billigste landsdekkende leverandør og dyreste dominerende leverandør viser en økende tendens, se under. Figur 2.5 Utvikling i leverandørbytter og standardavvik i prisene til dominerende leverandør. Antall leverandørbytter Prisspredning øre/kwh kv kv kv Kraftkontrakter 4. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 3.kv Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 3. kvartal 2005 på 16,4 prosent. Dette er en nedgang fra samme kvartal i fjor, da 20 prosent av husholdningene hadde en eller annen form for fastpriskontrakt. Standard variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 62,9 prosent. Utvalgsusikkerhet i SSBs kontraktsundersøkelse kan ha ført til at tallene for 2. kvartal som ble presentert i forrige kvartalsrapport, trolig var for lave. Sammenlignet med 3. kvartal i fjor er bildet likevel at andelen på standard variabel kontrakt er på vei ned. 65,8 prosent av husholdningene var da på en slik kontrakt. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen 3. kvartal 2005 var 20,7 prosent. Dette er en nedgang på 2,3 prosentpoeng fra 2. kvartal, men også her ga utvalgsusikkerhet for lavt tall i 2.kvartal. Trenden er imidlertid klar: andelen med spotpriskontakt er økende, opp fra 14,2 prosent i samme kvartal i fjor. 0 Antall bytter

8 8 Figur 2.6 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i husholdningsmarkedet. Kilde: SSB 80 % 70 % 60 % 50 % 3 kv kv kv % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel Ser vi på tjenesteytende næringer er bilde noe annet. Næringskunder utenom industrien velger å være mer eksponert for spotprisen gjennom en høy andel spotpriskontrakter. Standard variabel kontrakt er langt mindre vanlig enn i husholdningssegmentet. Også fastpriskontrakter viser en synkende tendens i motsetning til i husholdningsmarkedet der andelen er nokså stabil. Innenfor industrien er fastpriskontrakter dominerende. Figur 2.7 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i tjenesteytende næringer. Kilde: SSB 80 % 70 % 60 % 50 % 3 kv kv kv % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Standard variabel 3. Husholdningskunder Undersøkelsen omfatter 80,1 prosent av husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge. Totalt finnes det ca. 2,3 millioner husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge 9, og nøkkeltallene er derfor skalert opp med 1,25 for å representere hele landet I undersøkelser fra 1. kvartal 1999 til og med 2. kvartal 2001 ble antall skifter skalert opp med utgangspunkt i 2,2 mill. husholdningskunder. Undersøkelsene som ble utført før 1999 har utgangspunkt i 2 mill.

9 Antall leverandørskifter Om lag husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal Dette er en nedgang også fra 2. kvartal i år. 11 Det er også atskillig lavere enn tilsvarende kvartal i fjor da skiftet leverandør. Aktiviteten i husholdningsmarkedet fortsetter med andre ord å være lav. Energibarometeret for 4. kvartal fra TNS Gallup presenterer en rekke tall som kan forklare hvorfor aktiviteten i sluttbrukermarkedet nå er så lav. Funnene drøftes i et avsnitt under. Forskjellen mellom billigste landsdekkende leverandør og dyreste dominerende leverandør lå i gjennomsnitt per kvartal på mellom 7 og 8 øre/kwh fra og med 4. kvartal 2004 til og med 2. kvartal Dette var høyere enn resten av I 3. kvartal i år har forskjellen økt til nesten 9 øre/kwh. Mens antall leverandørskifter per kvartal går ned, ser det altså ut til at prisforskjellen mellom dyre og rimelige leverandører øker. Om en slik trend fortsetter og forsterkes, kan det være et tegn på for svak konkurranse i sluttbrukermarkedet. Figur 3.1 Antall kunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall skifter per kvartal Antall husholdningskunder med ikkedominerende kraftleverandør kv kv Antall skifter dette kvartalet 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Om lag husholdninger og hytter/fritidsboliger (målepunkt) har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 2. oktober Dette utgjør ca. 24,3 prosent av kundene, dvs. målepunktene. 12 Andelen har ligget stabil rundt dette nivået de siste syv kvartalene. husholdningskunder. Fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 er antall husholdningskunder igjen skalert opp, fra 2,28 til 2,30 millioner. Tallene er således ikke helt sammenlignbare. 10 I og med at utvalget er de 29 største nettområdene er utvalget ikke statistisk representativt. Utvalget er gjort ut fra vurderingen at de mindre nettselskapene har begrensede ressurser til å drive denne typen rapportering. Dersom det er slik at kunder i mindre nettområder er mer lojale mot lokal leverandør, vil de skalerte resultatene gi for høye anslag, men dersom tilfellet er motsatt, vil anslagene bli for lave. 11 Opprinnelig rapportert tall for 2. kvartal 2005 var Dessverre har det vist seg under arbeidet med rapporten for 3. kvartal at dette var uskalert. Skalert opp til å gjelde hele landet blir antall leverandørbytter om lag Rapporten for 2. kvartal 2005 er nå rettet opp på NVEs hjemmesider. 12 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.

10 10 Totalt antall leverandørskifter i perioden 1. januar oktober 2005 ligger rundt Markedsandeler Figuren nedenfor viser gjennomsnittlige markedsandel for dominerende kraftleverandør. Per 10. oktober 2005 var denne 75,7 prosent basert på antall målepunkt. Dette er en marginal nedgang i forhold til den gjennomsnittlige markedsandelen for 2. kvartal 2005 (75,9 prosent). Laveste markedsandel for en dominerende leverandør i et nettområde er 32,4 prosent mens høyeste andel er 96,1 prosent. Markedsandeler omtales for øvrig mer utførlig i kapittel 5. Figur 3.2 Andel husholdningskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Hvorfor skifter ikke folk leverandør Det er interessant å se på hvor store prisforskjeller som skal til for at en sluttkunde ønsker å bytte leverandør. Ifølge tall fra Energibarometeret for 3. kvartal vil om lag 20 prosent av landets strøkunder bytte dersom de kan spare 7 8 øre/kwh. Dette tilsvarer om lag forskjellen mellom billigste og dyreste leverandør det siste året. Med et forbruk på kwh utgjør 7 øre/kwh en årlig besparelse på kroner. Beregninger NVE har gjort 15 viser at dette er om lag det maksimale av hva strømkundene kan tjene på å bytte fra den dyreste leverandøren til den billigste kontrakten fra en landsdekkende leverandør. Om lag halvparten 13 Det antas da at husholdninger som skiftet leverandør før 1. januar 1997 ikke skiftet mer enn en gang i perioden 1. januar januar Per 1. januar 1997 var det kun husholdninger som hadde en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet. 14 TNS Gallups Energibarometer er en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres hvert kvartal mot et representativt utvalg på omlag 1000 personer. Selve feltarbeidet ble foretatt fra september Se s. 51 i kvartalsrapporten for 4. kvartal 2005:

11 11 av strømkundene sier de vil bytte hvis de kan spare inntil 50 øre/kwh, noe som kan tolkes som at de i praksis ikke er interessert i å bytte. Trolig er svarprosenten påvirket av spørsmålsstillingen. Forskjeller i pris per kwh er vanskeligere å ta stilling til enn konkrete innsparinger per år. Ved førstnevnte tilfelle må respondenten selv regne ut årlig innsparing. I tillegg svarer 52 prosent av de som har byttet flere ganger at de har byttet tilbake til opprinnelig leverandør. Dette er en økning på 10 prosentpoeng fra forrige måling. Dette stemmer bra med tallene NVE samler inn. Dominerende leverandør beholder eller sågar styrker sin posisjon. Dette er kraftleverandører med eiermessig tilknytning til det lokale nettselskapet, og disse har som oftest fordeler i form av utnyttelse av felles kundeinformasjonssystem, felles kundesenter og felles fakturering av krafthandel og nettjenester. En forklaring på at folk er mer tilbakeholdne i forhold til å skifte leverandør kan være at prisdannelsen i engrosmarkedet har blitt mer kompleks etter innføringen av EUs kvotesystem for klimagasser. Prisene i det nordiske markedet har vært relativt høye i 2005 gitt den hydrologiske balansen. At mer vann ikke har gitt en større nedgang i prisen, kan gi forbrukerne en avmaktsfølelse som gjør dem mer passive i sluttbrukermarkedet. 4. Næringskunder Undersøkelsen omfatter dette kvartalet 93,2 prosent av næringskundene. Totalt er det ca målepunkt innenfor næringssegmentet i Norge 16. Nøkkeltallene fra undersøkelsen er derfor skalert opp med 1,07 for å representere hele landet. Det er ikke innhentet informasjon om priser i næringsmarkedet Antall leverandørbytter I 3. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis leverandørskifter. Dette er en nedgang på over fra forrige kvartal. Faktisk har ikke NVE registrert et lavere nivå på antall leverandørbytter i næringsmarkedet siden registreringen begynte i Tilsvarende tall for 3. kvartal 2004 var NVE har dessverre ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne forklare nærmere hvorfor en nå ser det laveste kvartalsvise antall leverandørskifter siden NVE startet registreringen i Trolig er nok forklaringene til dels sammenfallende med husholdningsmarkedet, dvs. høyere terskel for å skifte leverandør samtidig med et moderat potensial for å redusere kostnader. Antall målepunkt som har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettet, er om lag , dvs. 31,2 prosent av det totale markedet målt i antall målepunkt, en marginal oppgang fra 2. kvartal. Figuren under viser utviklingen i antall leverandørskifter og antall næringskunder som har en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. Figur 4.1 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall leverandørbytter per kvartal. 16 Tallet er hentet fra selskapenes økonomiske og tekniske rapportering til NVE og utgjør antall abonnenter i kategorien "næring" tilknyttet regionalnett og distribusjonsnett. Dette vil imidlertid i mindre grad enn i husholdningsmarkedet være sammenfallende med antall kunder da én næringskunde, eksempelvis en stor kommune eller en større bedrift, kan ha en lang rekke målepunkt og dermed abonnement.

12 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Det fremgår av figuren at andelen næringskunder som har en annen leverandør enn den som er dominerende i området er økende, og har vært det stort sett for hele perioden. 17 Denne utviklingen ser imidlertid ut til å flate ut Markedsandeler Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 2. oktober 2005 er 68,8 prosent målt i antall målepunkt. Dette er om lag uendret i forhold til foregående kvartal (68,7 prosent). Laveste markedsandel var 35,2 prosent mens høyeste markedsandel var 89,4 prosent. 17 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.

13 13 Figur 4.2: Andel næringskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Markedssituasjonen i detaljmarkedet Det er ingen store endringer i husholdningsmarkedet i forhold til hvor mange leverandører som er blant de fem største leverandørene i flere nettområder. Både i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet har de fleste leverandører en vesentlig markedsandel kun i 1-2 nettområder, gjerne eget og eventuelt noen få tilgrensende. Kun to selskaper er blant de fem største i mer enn 20 nettområder i husholdningsmarkedet. I næringsmarkedet er kun en leverandør blant de fem største i mer enn 20 nettområder. Til gjengjeld er flere leverandører blant det fem største i mer enn ett nettområde (det lokale).

14 14 Figur 5.1 Antall nettområder der kraftleverandørene er blant de fem største leverandørene og dermed med i tallgrunnlaget som innrapporteres til NVE Kraftleverandører Husholdning Næring Antall nettområder der en kraftleverandør er blant de fem største En skal ikke tolke for mye ut fra disse tallene. Imidlertid er det i næringsmarkedet flere leverandører med betydelig markedsposisjon i flere nettområder sammenlignet med husholdningsmarkedet. I sistnevnte marked er også rest-markedet, dvs. den delen av markedet som ikke er på kontrakt med dominerende leverandør, mindre og dominert av noen få aktører, særlig NorgesEnergi, Fjordkraft og Forbrukerkraft. Denne situasjonen finner en ikke i samme grad igjen i næringsmarkedet. 18 For eksempel har selskap som Statoil og Norske Shell fortsatt aktiviteter i næringsmarkedet til tross for at de har innstilt aktiviteten i husholdningsmarkedet. Det er imidlertid viktig å se tallene over sammen med markedsandelene til de fem største leverandørene. At få leverandører har vesentlig markedsandel i flere enn et fåtall nettområder har liten betydning dersom markedsandelene til de dominerende leverandørene er begrenset. Her er bilde noe ulikt i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet. Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (78,1 pst.) og antatt årlig omsatt energi (75,3 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (68,3 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (55,3 pst.). Ser vi på totaltall, dvs. antall målepunkt ev. antatt årlig omsatt energi hos dominerende leverandør totalt sett, er 75,7 pst. av kundene (målepunkt) hos dominerende leverandør i husholdningsmarkedet. Disse står for 70,5 prosent av antatt årlig omsatt energi. I næringsmarkedet er tallene henholdsvis 68,8 og 56,0 prosent. 18 NVE er i dialog med Statnett om å få tilgang til ukentlige avregningsdata. Det vil da være mulig å studere markedsandelene til samtlige leverandører i alle nettområder (i omsatt kwh). Dette vil trolig bli implementert våren 2006.

15 15 Figur 5.2: Markedsandeler for de fem største leverandørene samt restleverandørene. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Volum, husholdning Målepunkt, husholdning Volum, næring 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dominerende Nummer to Nummer tre Nummer fire Nummer fem Rest 6. Konklusjon Antall leverandørskifter fortsetter å gå ned. Med tanke på at prisforskjellene i markedet ikke viser tilsvarende nedgang, kan det være grunn til bekymring for konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet for kraft. Det kan synes som om det er høyere terskel for kundene å bytte leverandør. En mulig årsak kan være mer kompleks prissetting i engrosmarkedet etter innføringen av EUs kvotemarked. Også i næringsmarkedet går antall leverandørskifer ned. NVE har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe om hvorfor vi nå ser det laveste antall leverandørskifter siden vi begynte våre registreringer i Utviklingen fremover bør følges nøye for å se hvorvidt denne trenden fortsetter og for å analysere hva som ligger bak et tilsynelatende mindre aktivt kraftmarked.

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 2. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 2. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 114 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

Leverandørskifter. Markedsandeler

Leverandørskifter. Markedsandeler Leverandørskifter Omtrent 600 flere husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Det vil si 80 700 leverandørskifter, tilsvarende en oppgang på 0,7 prosent. I næringsmarkedet

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter Færre husholdningskunder har hittil i år skiftet kraftleverandør sammenliknet med fjoråret. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 3. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 3. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 118 800 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Side 1 NVEs leverandørskifteundersøkelse, 1. kvartal 2016 Beregninger i leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2016 viser at det ble foretatt 109 000 bytter blant norske husholdninger. Dette er en

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2017

NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2017 2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 2. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 131 700 leverandørskifter blant norske husholdninger. Dette er en økning på 19 400 bytter sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017 2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 1. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 84 700 leverandørskifter blant norske husholdninger. 1, 2 Dette er en reduksjon på 25 700 bytter sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 3. kvartal 2017

NVEs leverandørskifteundersøkelse 3. kvartal 2017 2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 3. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 126 500 leverandørskifter blant norske husholdninger. Dette er en økning på 6000 bytter sammenlignet med tilsvarende kvartal

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2016

NVEs leverandørskifteundersøkelse 4. kvartal 2016 2 Leverandørskifter NVEs beregninger gir en bytteprosent på 18,4 % i 2016. Dette er en oppgang på nesten 5 prosentpoeng fra året før. Totalt ble det foretatt 528 000 leverandørskifter i 2016. 1 I 4. kvartal

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

DOKUME. l!inorges. !!fr vassdrags- og energidirektorat NVE. Knut Matre, Kristin Kolseth. Markedsrapport

DOKUME. l!inorges. !!fr vassdrags- og energidirektorat NVE. Knut Matre, Kristin Kolseth. Markedsrapport DOKUME 13 1998!!fr vassdrags- og energidirektorat l!inorges NVE Knut Matre, Kristin Kolseth Markedsrapport -Marginer i kraftmarkedet 1997/Husholdningsmarkedet 1998 NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT

Detaljer

SAMMENDRAG. Tittel: Markedsrapport Rapport nr. 5 Marginer i kraftmarkedet 1998/ Husholdningsmarkedet 1999

SAMMENDRAG. Tittel: Markedsrapport Rapport nr. 5 Marginer i kraftmarkedet 1998/ Husholdningsmarkedet 1999 NORGES BBUOTEK Tittel: Markedsrapport Rapport nr. 5 Marginer i kraftmarkedet 1998/ Husholdningsmarkedet 1999 Saksbehandler: Dato: 03.05.2000 Kristin Kolseth Fredrik Andreas Meland Rapporten er åpen Oppdragsgiver:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46.

Notater. Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering 2007/46. 2007/46 Notater Katharina Henriksen Notater Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for økonomiske indikatorer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat

ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET. Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat ANALYSE AV PRISER OG VILKÅR FRA KRAFTLEVERANDØRER I SLUTTBRUKERMARKEDET Utarbeidet for Norges vassdrags- og energidirektorat Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z100099.10 ISBN 978-82-8232-189-1

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft

Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Analyse av det norske sluttbrukermarkedet for kraft Kraftleverandører drar fordel av lite prisbevisste strømkunder Preben Stokkan Veileder: Steinar Ekern Masterutredning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Det norske kraftmarkedet i endring strømkundens rolle stadig viktigere

Det norske kraftmarkedet i endring strømkundens rolle stadig viktigere Det norske kraftmarkedet i endring strømkundens rolle stadig viktigere ENERGI 1-KONFERANSE 13. september 2016 Cathrine Å. Hagen Seksjon for sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE AMS Kundesentrisk markedsmodell

Detaljer

Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering. 2007/46 Notater.

Katharina Henriksen. Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering. 2007/46 Notater. 2007/46 Notater rc O Z ro Katharina Henriksen *-» Utvidelse av kraftprisindeksen i konsumprisindeksen Flere kontraktstyper og ny periodisering

Detaljer

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no TNS Gallups Energibarometer nr. 37 En analyse av nordmenns holdninger og atferd i et konkurranseutsatt kraftmarked

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010

Fortum Distribution AS. Nettleie 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2010 Nettleie fra 1. januar 2010 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Tor Arne Selvli Arkivsaksnr.: 12/2181 Arkiv: 601 S01 Kjøp av kraft/energi til Lenvik kommune... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Ingen Andre

Detaljer

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS

Nettleie. 1. januar 2008. Fortum Distribution AS Nettleie 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie fra 1. januar 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Nettleie fra 1. juli 2008

Nettleie fra 1. juli 2008 Nettleie fra 1. juli 2008 Fortum Distribution AS Nettleie Fortum Distribution har ansvar for å overføre kraft i sitt konsesjonsområde. Prisen for overføringen kalles nettleie. Nettvirksomheten er et monopol,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris?

Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Rapporter 08/54 Torgeir Ericson, Bente Halvorsen og Petter Vegard Hansen Hvordan påvirkes strømprisene i alminnelig forsyning av endret spotpris? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Arne Dulsrud SIFO Frode Alfnes SIFO og NMBU Statens institutt for forbruksforskning Bakgrunn Økende interesse for strømkundenes stilling

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav

Negativ prisutvikling i årets første kvartal. Importen øker mens eksporten er stabilt lav Negativ prisutvikling i årets første kvartal Både dør-, vindus- og kjøkkenprodusentene har hatt en grei volum og omsetningsøkning i årets første kvartal. Bransjens tall sier at det er solgt 14 % flere

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003

Forventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003 Forventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003 Forventning om lavere lønnsvekst og økt lønnsomhet i bedriftene Bedriftslederne, som deltar i Norsk Gallups forventningsundersøkelse, forventer en lønnsvekst i

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 05/2067 14.09.2005 Saksbehandler Ingrid Sandvei MARKEDSFØRING OG INNGÅELSE AV AVTALER OM LEVERING AV ELEKTRISK KRAFT MARKEDSFØRINGSLOVEN

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Business i bunad. Daglig leder Bjørn Skaret Ustekveikja Energi As

Business i bunad. Daglig leder Bjørn Skaret Ustekveikja Energi As Business i bunad Daglig leder Bjørn Skaret Ustekveikja Energi As Hvem er vi??? Landsdekkende Kraftomsetnings- selskap Eies av Hol kommune med sete på Geilo. Startet opp i 1993 fra 0. pr 1.1.05. 12 ansatte,

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 2. kvartal Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013

Boligmarkedsanalyse 2. kvartal Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013 Boligmarkedsanalyse 2. kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. 1. halvår 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 14/08/2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen pr. 2. kvartal 2013... 3

Detaljer

Strømprisen avhengig av hvor man bor

Strømprisen avhengig av hvor man bor Strømprisen avhengig av hvor man bor 5 800 kroner mer for strømmen i Nord- Trøndelag enn i Finnmark Prisen på elektrisitet til husholdninger varierer med hvor i Norge man bor. Den totale prisen settes

Detaljer

NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK. os r i. Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/<- OG MARKEDSAVDELINGEN

NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK. os r i. Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/<- OG MARKEDSAVDELINGEN NO9805347 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Magnus Køber Ann-Kristin Hjeile os r i KRAFTMARKEDSUNDERSØKELSEN 1997 EA/0/

Detaljer

Intech AS. Bredbåndstelefoni 2007 TNS Gallup Mars 2007 Caspar Aa Wildhagen

Intech AS. Bredbåndstelefoni 2007 TNS Gallup Mars 2007 Caspar Aa Wildhagen Intech AS Bredbåndstelefoni TNS Gallup Mars Caspar Aa Wildhagen Fakta om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Intech AS på vegne av Post- og teletilsynet. Undersøkelsen er rettet

Detaljer

Finansielle effekter av Én regning i sluttbrukermarkedet for elektrisitet

Finansielle effekter av Én regning i sluttbrukermarkedet for elektrisitet Finansielle effekter av Én regning i sluttbrukermarkedet for elektrisitet Konsulentrapport utarbeidet for NVE Pöyry Management Consulting 119 2015 R A P P O R T Rapport nr 119-2015 Finansielle effekter

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2016 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 216 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for International

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Energiutvikling fra , samt regnskap og budsjett Bakgrunn for saken:

Energiutvikling fra , samt regnskap og budsjett Bakgrunn for saken: Arkivsak-dok. 140-17 Saksbehandler: Kristin Goa Behandles av: Møtedato: 08.11.2017 Sandnes Eiendomsselskap KF Energiutvikling fra 2010-2016, samt regnskap og budsjett 2018-2021 Bakgrunn for saken: Det

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 1.0 Revisjon: A Status: Forslag Ikke for implementering Dato: 30. september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3

Detaljer

Kommunikasjon til sluttbrukerne.

Kommunikasjon til sluttbrukerne. Kommunikasjon til sluttbrukerne eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvordan ser sluttkundene på nettselskapet sitt? Hva kan nettselskapene gjøre for å få kundenes aksept for å øke investeringene i nettet?

Detaljer

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER

Elsertifikatmarkedet. Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Elsertifikatmarkedet Energidagene 2011 Gudmund Bartnes ER Innhold: Forklare figuren 2 Mye brukte støtteordninger Elsertifikater Garantert påslag Garantert minstepris (kraftpris+støttebeløp) Kraftpris Feed

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer