Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i formannskapssalen NB kl H, FRP, PP og V gar gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen NB kl Befaring: NB kl oppmøte bak Sarpsborg rådhus for avgang til St.Mariegate - Sak 58/17 Søknad om dispensasjon St.Mariegate Sak 59/17 Søknad om dispensasjon St.Mariegate 76-Pizzanini AS SAKSKART Side Saker til behandling 58/17 17/ /17 17/ Søknad om dispensasjon fra sentrumsplan - Fasadeendring, tilbygg og påbygg - St. Marie gate Betongbygg AS Søknad om dispensasjon fra krav om universell utforming og tilgjengelighet, Bruksendring, gnr 1 bnr 160, St. Marie gate 76, Pizzanini AS /17 16/ Underveismelding - Avfallsplan /17 13/ Pellygata med tverrgater- oppgradering 18 62/17 14/ /17 08/ /17 15/ /17 15/ Overordnet plan for vannmiljø i Sarpsborg kommune - sluttbehandling Detaljreguleringsplan for Bukkenes - klage på bystyrevedtak Fastsettelse av planprogram for Bjørnstadmyra industriområde Detaljreguleringsplan for Revebukta - offentlig ettersyn

2 66/17 15/ /17 15/ /17 15/ /17 16/ /17 17/ Referatsaker Detaljreguleringsplan for Albert Moeskaus vei 40 og 42 - sluttbehandling Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling Detaljreguleringsplan for Hans Børstads vei 10-12, Greåker - Sluttbehandling Detaljreguleringsplan for Kroken boligområde - sluttbehandling Dispensasjon fra plan for etablering av innfartsparkering på sirkustomta - gnr 1 bnr /17 15/ Detaljreguleringsplan for Tubus, Grålumveien Offentlig ettersyn 50 Sarpsborg, Tor Egil Brusevold (AP) Utvalgsleder Gunn K. Evensen Sekretær 2

3 Saker til behandling 58/17 Søknad om dispensasjon fra sentrumsplan - Fasadeendring, tilbygg og påbygg - St. Marie gate Betongbygg AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Britt Alexandersen Kivedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Innstillingssak. Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune kan ikke finne at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Sarpsborg kommune konkluderer etter en samlet vurdering med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene og at dispensasjon dermed kan gis. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og under henvisning til grunner oppgitt i brev datert og i brev datert gir Sarpsborg kommune dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelse om byggehøyde 2.16 og for sentrumsplanens bestemmelse om plassering i byggelinje 2.21 for oppføring av tilbygg. Dispensasjon er gitt på følgende vilkår: 1.1. Rehabiliteringen/fasadeendringen skal gjøres i samarbeid med Fylkeskonservatoren. For den nærmere begrunnelse vises til avsnittet «vurdering» i saksfremlegget. Vedlegg: 1. Søknadsskjema 2. Opplysninger om tiltakets ytre rammer 3. Søknad om dispensasjon brev datert Søknad om dispensasjon brev datert Situasjonsplan 6. Estetisk beskrivelse 7. Eksisterende fasader 8. Fotografi fra år Perspektiv Perspektiv Fasadetegninger sør og øst 12. Fasadetegninger vest og nord 13. Snittegning B 14. Snittegning A og D 15. Plantegninger 16. Fylkeskonservatorens uttalelse datert Riksantikvarens bystrategi 18. Fotografi av husrekke i Glengsgata 19. Fotografi av husrekke i Glengsgata motsatt side 3

4 20. Fotografi St. Marie gate 107 år Fotografi St. Marie gate 109 år Fotografi St. Marie gate 107 år 1910 Sammendrag: Rådmannen har mottatt søknad om rehabilitering/fasadeendring av fasadene mot gate på gnr 1 bnr 104, St. Marie gate 109 og på gnr 1 bnr 1859, St. Marie gate 107. Det er også søkt om å rive et tilbygg fra 1983 og bygge nytt tilbygg, samt nytt takopplett mot bakgård. Det er søkt om dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelser 2.16 (byggehøyder) og 2.21 plassering i byggelinje mot gate. Det omsøkte tilbygget skal blant annet romme heis og kontor/møterom. Tilbygget bryter markant med den eksisterende bebyggelsen både i volum (høyde) og utforming (store glassfasader). Fylkeskonservator har uttalt seg negativt til tiltaket og mener at et nytt tilbygg burde tilpasset seg nabobebyggelsen på en mer nennsom måte. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for en hensiktsmessig bruk av bygget siden dette vil bidra til å sikre aktivitet i hovedbygget og bidra til et levende sentrum. Det er også et viktig hensyn at det gir mulighet for å installere heis og dermed bedre tilgangen til hovedbygget. Rådmannen ser at det omsøkte tilbygget bryter med nabobebyggelsen, men mener at de nevnte hensynene bør tillegges større vekt og at dispensasjon bør gis. Saken legges fram for eventuell uttalelse for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte Den fremmes deretter til utvalg for plan, miljø og teknikk for avgjørelse. Søknad om rammetillatelse blir behandlet administrativt. Utredning: Plangrunnlag: Søknaden gjelder eiendommen gnr 1 bnr 104, St. Marie gate 109 og på gnr 1 bnr 1859, St. Marie gate 107. Eiendommen er i kommunedelplan for Sentrum (Sentrumsplanen) avsatt til sentrumsformål. Tiltaket er i strid med planen og er avhengig av at det gis dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelser 2.16 og Begge bygårdene ble bygget opp igjen ca etter bybrannen i 1857 eller Eiendommene er en del av bystrukturen som ble regulert i 1839/1840 og den gamle kvartalsoppdelingen i sentrum fra Bygårdene er sentralt plassert i bykjernen, begge i Riksantikvarens NB! Register hvor området er en del av aksene mellom kirkeruinen ved Borgarsyssel og Tune kirke. Begge bygningene har tydelige bygningselementer fra sveitserstilen. Bebyggelsen kjennetegnes med lave, to etasjers bygårder oppført i tre og med markert takflate. Beskrivelse av omsøkt tiltak: Søknaden består av flere tiltak. Tiltakshaver ønsker å rehabilitere/tilbakeføre fasadene til begge bygårdene og gjøre noen mindre fasadeendringer. Det er søkt om oppføring av takopplett. Videre ønsker tiltakshaver å rive og gjenoppføre tilbygget mellom St. Mariegate 107 og Glengsgata 31. Det er den delen av søknaden som omhandler oppføring av tilbygg, og som utløser krav om dispensasjon, som blir behandlet her. Eksisterende tilbygg er oppført i én etasje og ble oppført i Tilbygget har ikke vernekvaliteter i seg selv, men utgjør en del av en sammenhengende fasade med vernegrad. Eksisterende tilbygg underordner seg og tar opp i seg elementer fra St. Marie gate 107. Det omsøkte tilbygget vil bryte markant med den eksisterende trehusbebyggelsen. 4

5 Tilbygget har en bredde på bare 5,5 meter og er et såkalt infill-prosjekt mellom eksisterende bebyggelse. Søker opplyser at tilbygget vil inneha inngang til kontorlokaler i 2. og 3. etasje og løse tilgjengelighetskravene for alle etasjer. Varelevering og søppelhåndtering vil bli ivaretatt i tilbygget. For dette kvartalet åpner sentrumsplanen for en gesimshøyde på 7,5 meter og en mønehøyde på 11,5 meter. Gesimshøyde på det omsøkte tilbygget er inntegnet til 12 m og et tilbaketrukket «møne» er inntegnet på 14 m. Videre har sentrumsplanen 2.21 en bestemmelse om at bebyggelsen skal plasseres i eiendomsgrense mot gate eller følge fasaderekkens overordnede plassering. Det omsøkte tilbygget trekkes 1,2 meter fra eksisterende fasadeliv. Tilbygget utløser dispensasjon fra sentrumsplanens høydebestemmelser og bebyggelsesstruktur. Det er i tidligere saker gitt dispensasjon fra disse bestemmelsene. Vurderingstemaet i denne saken er derfor ikke knyttet primært til bebyggelsesstrukturen eller byggehøyden som sådan, men til utformingen av tilbygget og hvordan tilbygget tilpasser seg de eksisterende omgivelsene. Dispensasjon: Det er i brev datert den og i brev datert den søkt om dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelser 2.16 og 2.21 jf. pbl Etter pbl. 19-2, kan rådmannen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Rådmannen kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Rådmannen bør heller ikke dispensere fra planer, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Nabovarsel: Det er sendt nabovarsel. Rådmannen har ikke mottatt merknader til tiltaket. Søkerens begrunnelse: Dispensasjon fra sentrumsplanens bestemmelse 2.16 om byggehøyder begrunnes blant annet med at det nye tilbygget skal fungere som vertikal kommunikasjon mellom de to bygningene i St. Marie gate 107 og 109. Tilbygget vil inneholde inngang til kontorlokaler i 2. og 3. etasje og løse tilgjengelighetskravene for alle etasjer. Varelevering og søppelhåndtering vil bli ivaretatt i tilbygget. Det vil være fellesarealer som møterom og spiserom i tilbygget som vil gi en interaksjon med forbipasserende. Gesimshøyden på tilbygget er inntegnet til 12 m og et tilbaketrukket «møne» er inntegnet på 14 m. Søker skriver at høyden på tilbygget vil tilsvare bygget vis a vis i Glengsgata og det vil ikke oppfattes eller skygge for noe i St. Marie gate. De ønsker å skape en attraktiv og moderne handlegate som er innbydende for store leietakere og kunder. Dispensasjon fra bebyggelsesstruktur begrunnes med at det vil skape et brudd i kvartalets fasadeliv og at det vil gi rom til de to gamle trebygningene på hver side av det nye tilbygget. Det vil skape et viktig skille mellom nytt og gammelt. Søker anser at dette er i tråd med sentrumsplanens bestemmelser om formspråk hvor tiltak som berører verneverdig bebyggelse skal ivareta hensynet til møtet mellom gammelt og nytt. 5

6 Uttalelse fra andre myndigheter: Saken er i brev datert sendt Østfold fylkeskommune v/fylkeskonservatoren for uttalelse, jf. pbl Fylkeskonservatoren kom med sin uttalelse til tiltaket i brev datert De skriver blant annet følgende: «( ). Tiltaket ligger innenfor Riksantikvarens NB! Registeret, der aksene langs Sandesundsgate og St. Maries gate er oppført som et område med nasjonale verneinteresse. I Riksantikvarens begrunnelse står det: Nasjonal interesse. Delområdet bærer strukturene fra gjenreisningsplanen fra 1839, med aksene i sentrum omgitt av kvartalsstruktur. Planen er et tidlig eksempel på et slikt helhetlig grep i byplansammenheng, og er av nasjonal interesse. ( ). For å ivareta og bevare de historiske kulturmiljøene har Riksantikvaren utarbeidet en Veileder for NB! Områdene. ( ). Våren 2017 kom Riksantikvarens bystrategi for historiske byer. Strategien sier bl.a. at Ivaretagelse av byens historiske egenart og verdi må både baseres på bevaring av eldre bebyggelse og på at man ved nye tiltak viderefører de egenskapene og kvalitetene som kjennetegner det historiske bymiljøet. Den sier videre at kontrasterende uttrykk skal unngås i et enhetlig kulturmiljø. Riksantikvaren anbefaler derimot at nye tiltak innordner seg eksisterende bebyggelse, bl.a. høyder og volum. Og at god formgiving, materialvalg og farger skal sikre samspill mellom nytt og gammelt. ( ). Beskrivelse Begge bygårdene er SEFRAK-registrerte og i matrikkelen står det at bygningene er oppført i ( )., mens tilbygget ble oppført i Eiendommene er en del av bystrukturen som ble regulert i 1839/1840 og den gamle kvartalsoppdelingen i sentrum fra Bygårdene er sentralt plassert i bykjernen, begge i NB! Området som en del av aksene mellom kirkeruinen (v/ Borgarsyssel) og Tune kirke. Bygningene er oppført i laftekonstruksjon med noe reisverk og er kledd med stående trepanel. Nr 107 har delvis valmtak mens nr 109 har saltak, begge dekket med teglstein. Bygningen har tydelige bygningselementer fra sveitserstilen, som kjennetegnes med utskjæringer på bjelkeender, store takutspring, rik detaljering på vindus- og døromramming. Oppføringen av St. Marie gate faller sammen med den første byutviklingen i Sarpsborg på 1800-tallet, og sveitserstilen var en utbredt stil. Bebyggelsen kjennetegnes med lave, to etasjes bygårder oppført i tre og med markert takflate. Vurdering Eksisterende tilbygg Eksisterende tilbygg i St. Marie gate 107 som ble oppført i 1983 har ingen stor historiske verneverdi, men er godt tilpasset hovedbygningen. Tilbygget kan vurderes revet, men dette er avhengig av hva som blir oppført i stedet. Nybygg dispensasjon I dispensasjonssøknaden begrunnes avvik fra høydebestemmelsene i kommunedelplanen med at bygningen visa har denne høyden og at det nye infilbygget ikke vil oppfattes eller kaste skygger. Ut over dette er det ikke gitt konkrete begrunnelser for at nybygget skal være 3,5 m høyere enn gjeldende plan tillater, 6

7 utover at et moderne bygg i kontrast til nabobygningene vil gi et rikere liv til fasaden og bymiljøet. Fylkeskommunen er opptatt av at byens karakter og identitetsskapende elementer skal ivaretas og styrkes, og deler ikke søkers oppfatning om at viste nybygg vil bidra til å berike de historiske omgivelsene. Fylkeskommunen anser i stedet at nybygget vil fremstå som et uheldig brudd med den historiske bygningsrekken, med manglende tilpasning til nabobygningenes høyde, utforming og materialbruk, som anses som nødvendig for å ivareta områdets karakteristiske trehusmiljø i sentrum. Nybygget vil fremstå som svært dominerende og fremmedartet i gateløpet. Riksantikvarens (RA) signaler om oppføring av nybygg i historiske omgivelser er tydelige i RAs nye bystrategi, der det ikke anbefales kontrasterende bygninger i historiske områder. Begrunnelsen er at denne type arkitektur forringer kulturmiljøet, ved å spille solo når de står alene og medvirker til å tappe miljøet for historiske særpreg. Kommunen har gjennom bestemmelsene i kommunedelplanen signalisert at vernet står sentralt i bykjernen, og har derfor i bestemmelsene stilt krav til byggehøyde, målestokk, materialbruk og at samspillet mellom nytt og gammelt er viktig. Etter Fylkeskommunens vurdering vil hensynet bak planen det søkes dispensasjon fra bli vesentlig tilsidesatt om det gis dispensasjon. Grunnen er at omsøkte nybygg ikke vil tilføre stedet flere verdier enn det forringer. Vilkårene for å gi dispensasjon etter pbl 19-2 er etter Fylkeskommunens oppfatning ikke til stede. Tilgjengelighet I dispensasjonssøknaden står det at nytt tilbygg vil fungere som inngang til kontor i 2. og 3. etasje, og dermed også løse tilgjengelighetskravene for alle etasjene. Vi vil her gjøre oppmerksom på at det kan fravikes fra tilgjengelighet ved særlige grunner som f.eks. antikvariske bygninger. I omsøkte tiltak er det også vist at kun 1. etasje er tenkt for allmenheten. ( ) Videre arbeid Vi forutsetter at restaureringsarbeidet vil skje i dialog med Fylkeskommunen, og at dokumentasjon for tilbakeføring og bygningsarkeologisk kartlegging blir oversendt oss. ( ). Oppsummering Fylkeskommunen fraråder at det gis dispensasjon for å oppføre omsøkte nytt tilbygg på eiendommen i St. Marie gate 107 siden tiltaket vil gi store konsekvenser som forringer det historiske trehusmiljø oppført på 1800-tall.» Rådmannens vurdering: Hensynet bak bestemmelsen om byggehøyder og plassering er i hovedsak å sikre kvalitet på byrom. Kvartals- og gaterommene skal ha gode proporsjoner og solforhold. Bestemmelsen om bygningenes høyder skal sikre lys, luft og kvalitet for uteopphold mellom bygningene. Tiltakshaver ønsker å rive og gjenoppføre tilbygget mellom St. Marie gate 107 og Glengsgata 31. Tilbygget er fra 1983 og ikke vernet som sådan, men utgjør en del av det samlende fasadelivet fra St. Marie gate 109 til og med Glengsgata 29. Hele denne delen av kvartalet er inntatt i verneverdivurdering i sentrum og gitt vernegrad 2. Også i arbeidet med fremtidig sentrumsplan er dette kvartalet videreført for vern. Fylkeskonservator er ikke negativ til å rive tilbygget, men skriver at «det avhenger av hva som kommer opp». 7

8 Det omsøkte tilbygget representerer et markant brudd fra det eksisterende. Tradisjonelt har det vært et ideal at tilbygg skal skape en tydelig kontrast til det eksisterende og ikke «kopiere» stilart gjennom materialbruk og utsmykning. Arkitekter har etterstrebet å skape et tydelig skille mellom gammel og nytt. For frittstående bygninger har eksempelvis nytt blitt bundet sammen med det gamle gjennom en såkalt megler en bygningsdel som fungerer som en «bro» mellom nytt og gammelt. Det gjeldende tilbygget er et infill-prosjekt med en bredde på bare 5,5 meter. Det nye «lirkes inn» mellom det gamle og det er ikke plass til noen form for brobyggende elementer. Kontrasten blir ekstra tydelig ved at det er så trangt. Fylkeskonservatoren viser til Riksantikvarens nye bystrategi og at kontrasterende uttrykk må unngås i et enhetlig bymiljø. Riksantikvarens nye bystrategi representerer en ny måte å tenke tilpasning av nybygg på; mens man før ønsket å skape et tydelig brudd til det eksisterende ønsker man nå en mer nennsom tilpasning der nybygg i større grad innordner seg det eksisterende. Ansvarlig søker er klar på at tilbygget bryter med det eksisterende. Det heter i søkers begrunnelse at "(...)tilbygget har en moderne karakter, og skiller seg tydelig fra de eksisterende bygningene. Dette vil bli et moderne infill-prosjekt i Glengsgata, og gi de nye lokalene i St. Marie gate 107 og 109 en moderne kontrast og attraktivitet." Fylkeskonservatoren skriver i sin uttalelse tvert i mot at "...denne type arkitektur forringer kulturmiljøet, ved å spille solo når de står alene og medvirker til å tappe miljøet for historiske særpreg." Rådmannen er usikker på hvorvidt et slikt infill-prosjekt bør skape så tydelig kontrast som det omsøkte, eller om et slikt tilbygg bør søke å underordne seg det eksisterende i større grad. Tilbygget har store glassflater noe som åpner for aktivitet og samspill mot byrommet utenfor. Rådmannen mener de store glassfasadene gir et positivt bidrag til bybildet. Hensikten med tilbygget er å etablere heis som vil gi en mer lettvint varelevering til 1. etasje og sikre tilgjengelighet til 2. og 3. etasje. Høyden er nødvendig for å romme teknisk rom for heissjakten. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for utvikling av sentrum og å sikre at det legges til rette for næring i byens viktigste handelsgate. Moderne lokaler med moderne fasiliteter er en forutsetning for å tiltrekke seg attraktive leietakere som kan bidra positivt til et levende og levedyktig sentrum. Det vil være vanskelig å opprettholde sentrum som et tyngdepunkt for handel og kontorarbeidsplasser dersom det ikke gis muligheter for å utvikle og tilpasse bygningsmassen. Videre mener rådmannen det er viktig å sikre tilgjengelighet til eksisterende bygninger i bykjernen der dette er mulig. Rådmannen har forståelse for Fylkeskonservatorens betenkeligheter. Samtidig mener rådmannen at den kontrasten nybygget gir er akseptabel, og at nybygget gjennom sin tilbaketrukne fasade fremhever de historiske nabobyggene. Konklusjon: Rådmannen kan ikke finne at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannen konkluderer etter en samlet vurdering med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene og at dispensasjon dermed kan gis. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen 8

9 Folkehelse: Ingen 9

10 59/17 Søknad om dispensasjon fra krav om universell utforming og tilgjengelighet, Bruksendring, gnr 1 bnr 160, St. Marie gate 76, Pizzanini AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Onajda Buric Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 2 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og under henvisning til grunner oppgitt i brev datert gir kommunen dispensasjon fra krav om tilgjengelighet og universell utforming i teknisk forskrift kapittel 12 for den del av bygget som er omfattet av bruksendring. Dispensasjonen innvilges på følgende vilkår: 1. Eksisterende trinnfrie inngang i bakgården på tidligere godkjent serveringssted skal utbedres og skiltes. Innvendig høydeforskjell i eksisterende serveringsdel skal tilrettelegges med permanent rampe med stigningsforhold som oppfyller minstekravet i TEK 10. Tegningsgrunnlag og dokumentasjon på at vilkåret er oppfylt skal sendes samtidig med søknad om midlertidig brukstillatelse. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Søknad om tillatelse til tiltak 3. Foreløpig svar datert Plantegning datert Situasjonskart datert Oversendelses mail til Fylkeskonservator av Sammendrag: Kommunen har mottatt søknad om bruksendring av areal i St. Marie gate 76. Lokalet skal endres fra forretningslokale (tidligere Walberg urmaker) til serveringslokale. Lokalet skal slås sammen med eksisterende serveringslokale i St. Marie gate 76 (tidligere Pizzanini restaurant) slik at dette blir ett stort serveringslokale. Det nye arealet oppfyller ikke lovens krav verken til tilgjengelighet eller universell utforming. Bygget har vernegrad 2 og dette vanskeliggjør tilpasning til lovens krav. Det er i brev datert søkt om dispensasjon. Rådmannen mener at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede, forutsatt at det settes vilkår om tiltak for å bedre tilgjengeligheten til eksisterende serveringsdel. Saken legges fram for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte , for uttalelse. Den fremmes deretter til utvalg for plan, miljø og teknikk for avgjørelse. Søknad om rammetillatelse blir behandlet administrativt. 10

11 Utredning: Plangrunnlag: Eiendommen er i kommunedelplan for Sentrum (Sentrumsplanen) avsatt til sentrumsformål. Bruksendringen er i samsvar med planformålet. Beskrivelse av omsøkt tiltak: Det er søkt om bruksendring av deler av 1. etasje i St. Marie gate 76. Arealet som tidligere var urmakerforretning slås sammen med tidligere Pizzanini restaurant slik at dette blir ett stort serveringslokale. Ved en søknad om bruksendring vil i utgangspunktet alle dagens tekniske krav gjelde fullt ut. Det er imidlertid bare relevante krav som kommer til anvendelse, jf. rundskriv H-1/10 punkt Dette innebærer at det må være en logisk sammenheng mellom kravet som stilles og tiltaket for at kravet skal slå inn. Kravene vil som hovedregel begrense seg til å omfatte den delen som endres. Et av kravene som slår inn ved bruksendring av et slikt lokale er kravene til tilgjengelighet og universell utforming. Etter plan- og bygningsloven er det krav om at byggverk for publikum, arbeidsbygning og uteområder for allmenheten skal være universelt utformet. Et restaurantlokale i sentrum er å anse som publikumsbygning, og kravet om universell utforming og tilgjengelighet er relevant. Bruksendringssaker omfatter ofte eldre bygningsmasse som ikke uten videre oppfyller dagens tekniske krav. Plan- og bygningsloven 31-2, 4. ledd åpner for å gi unntak fra tekniske krav dersom det er forsvarlig, nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk av bygget og kravene ikke lar seg oppfylle uten uforholdsmessige kostnader. Lovens minimumskrav til bredde på døråpning er 90 cm. Inngangsdøren til de tidligere urmakerlokalene har en bredde på 82 cm. Bygningsmyndigheten har fått opplyst at en vanlig rullestol har en bredde på om lag 87 cm noe som betyr at eksisterende lysåpning er for smal. Videre er det innvendig nivåforskjell mellom den nye delen (den det søkes bruksendring for) og den gamle delen (tidligere godkjent restaurant). Hovedinngangen til eksisterende restaurantlokale har heller ikke inngang som tilfredsstiller lovens tilgjengelighetskrav, men siden denne delen er godkjent fra før og kravene til tilgjengelighet ikke får tilbakevirkende kraft får ikke kravene direkte relevans for dette lokalet. Det nye arealet klarer ikke å oppfylle kravet til tilgjengelighet. Bygningen som søkes bruksendret er registrert i kommunens verneverdivurdering med vernegrad 2. For at arealet skal oppfylle lovens tilgjengelighetskrav må det gjøres fasadeendringer som vil gå på bekostning av verneinteressen. Siden bygningen har vernegrad vil det være andre hensyn som må vurderes enn de hensynene som pbl 31-2, 4. ledd vektlegger om forsvarlighet, økonomi og hensiktsmessig bruk. En eventuell lemping på lovens krav til universell utforming i denne saken må søkes om og gis gjennom dispensasjon. Dispensasjon: Det er i brev datert den søkt om dispensasjon fra krav om universell utforming og tilgjengelighet jf. pbl Etter pbl. 19-2, kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I 11

12 tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Nabovarsel: I følge pbl 19-1 skal naboer varsles om søknad om dispensasjon. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Naboene har blitt varslet om selve bruksendringen. Søknad om dispensasjon ble sendt inn i etterkant og er ikke nabovarslet særskilt. Rådmannen mener at søknad om dispensasjon ikke berører naboenes interesser. Søknaden begrunnes med følgende: «Plan- og bygningsloven (pbl) 31-2 regulerer krav til tiltak på eksisterende byggverk. I henhold til 31-2 første ledd, skal tiltak på eksisterende byggverk prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det betyr at ved tiltak på eksisterende byggverk, gjelder i utgangspunktet de samme kravene som for nye tiltak. Omsøkte bruksendring ( ) er i utgangspunktet begrenset til, fysisk, å gjelde fjerning av en felles vegg samt, ventilasjon, lyd- og brannteknisk oppgradering av lokalene. I denne spesielle saken er det avdekket et innbyrdes motsetningsforhold mellom vernegraden bygningen er gitt ifølge kommunens egen verneverdivurdering vedtatt av bystyret og plan- og bygningslovens krav til tilgjengelighet som anses som et relevant krav i sammenheng med omsøkte bruksendring. ( ) Det søkes derfor i stedet om dispensasjon fra kravet etter pbl Konkret dreier dette seg om at bredden på inngangsdør ikke tilfredsstiller den preaksepterte ytelsen som er angitt som en fortolkning av funksjonskravet som er nedfelt i TEK10. I denne saken lar ikke kravet seg tilpasse uten å gå på bekostning av byggets vernestatus. Ihht. til Sentrumsplanen skal fortrinnsvis opprinnelige bygningsdeler repareres og ikke byttes ut. Endringer skal utformes slik at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. ( ) Sett opp imot graden av fravik fra preakseptert ytelse for omsøkte tiltak, er det dermed en klar overvekt av grunner som taler for å la tiltaket være uendret altså å innvilge dispensasjon som omsøkt. Omsøkte bruksendring [er] i samsvar med formålet i sentrumsplanen, og er et initiativ til ønsket utvikling. Det er lagt opp til at lokalene igjen vil få en aktiv fasade mot sentrumsgaten.» Uttalelser fra andre myndigheter: Søknaden ble sendt Fylkeskonservatoren for uttalelse. Fylkeskonservator har etter loven en frist på fire uker til å gi uttalelse i slike saker. Rådmannen kan pr ikke se å ha mottatt skriftlig uttalelse fra Fylkeskonservator. I samtale med saksbehandler hos Fylkeskonservator har rådmannen fått en forståelse av at det ikke anbefales at døren utvides siden dette vil medføre en endring i fasaden. Det er verdifull utsmykking rundt døren, og nærheten til vinduer på begge sider vil gjøre det vanskelig å oppnå et bra resultat som er funksjonelt, uten å gå på bekostning av det vernede fasadeutrykket. 12

13 Rådmannens vurdering: Hensynet bak kravene om universell utforming er å bidra til et likeverdig samfunn. Loven skiller på tilgjengelighet og universell utforming. Tilgjengelighet er begrenset til en egenskap ved den fysiske utforming av bygg som sikrer mennesker med funksjonsnedsettelser atkomst og bruk. Tilgjengelighet kan oppnås gjennom spesielle tilpassede løsninger. Universell utforming er mer å anse som en strategi og favner videre enn tekniske tilpasninger. I byggesaksdelen til plan- og bygningsloven defineres universell utforming som «( ) utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Begrepet universell innebærer at løsningen skal være inkluderende og likeverdig. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Det er viktig å presisere at kravene til universell utforming ikke bare er myntet på rullestolbrukere, men på alle i samfunnet, slik som barn, eldre, svaksynte, gravide og babyer i barnevogn. I følge TEK skal byggverk for publikum og arbeidsbygning være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre bygget etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Det aktuelle bygget er et restaurantlokale sentralt i sentrum som bør og skal være tilgjengelig for alle. Døren i den tidligere urmakerforretningen er for smal til at rullestoler kan komme inn. Både pizzanini-lokalet og den tidligere urmakerforretningen har i følge verneverdivurderingen vedtatt av Bystyret vernegrad 2. Bygningen er SEFRAK-registrert og er i følge matrikkelregisteret oppført i Hensynet til universell utforming og tilgjengelighet må veies opp mot hensynet til kulturminneverdier. Den delen som det søkes bruksendring for inneholder kun nye sitteplasser. Det er den eksisterende delen som inneholder alle hovedfunksjoner som HC-toalett, kjøkken, bar, og den største andelen av sitteplasser. Bruksendringen innebærer slik sett bare en videreføring og utvidelse av allerede etablert virksomhet. Bruksendring av eksisterende restaurant i byggets 1. etasje ble godkjent i Bruksendringen ble godkjent etter plan- og bygningsloven 1985 som ikke inneholdt krav til universell utforming på samme måte som plan- og bygningsloven fra 2010 gjør. Godkjente tegninger viser trapp ved hovedinngangen i tillegg til en rampe på baksiden av bygget. Rampen ble nevnt som alternativ rømningsvei; hensynet til tilgjengelighet ble ikke problematisert under saksbehandlingen i Parallelt med hensynet til vern står ønsket om et levende sentrum. Lokalene ligger sentralt på «restauranthjørnet» midt i gågata. Det er positivt at lokalene får ekspandere dersom det bidrar til å tiltrekke seg større aktører og sikre solid drift. I utgangspunktet skal bygningsmyndigheten ved behandling av søknad om dispensasjon kun ta stilling til de arealene som det søkes bruksendring for. Bygningsmyndigheten har likevel anledning til å stille vilkår ved en eventuell dispensasjon. Rådmannen foreslår å stille vilkår om kompenserende tiltak. De foreslåtte tiltakene vil gjøre tilgjengeligheten til det eksisterende restaurantlokalet bedre enn den er i dag. Rådmannen mener at det bør stilles vilkår om at underlaget frem til rampen skal utbedres slik at det blir lett å kjøre/trille over. Det skal settes opp skilt ved hovedinngangen om at det er mulig å benytte bakgårdsrampe for de som trenger det. Videre skal nivåforskjellen i den eksisterende delen (ett trappetrinn) utformes helt eller delvis som trinnfri og utførelsen skal oppfylle stigningskriterier i TEK

14 Løsningen vil være en teknisk tilpasning som sikrer tilgjengelighet til hoveddelen av restaurantlokalet, herunder de fleste sitteplassene og alle fellesfunksjoner. Den nye delen av lokalet vil imidlertid ikke være tilgjengelig for rullestolbrukere. Verken det eksisterende eller nye lokalet vil bli universelt utformet siden dette blant annet fordrer at hovedløsningen er tilpasset slik at bygningen kan benyttes av flest mulig. Rådmannen mener at sentrums fasiliteter bør være universelt utformet og synes det er uheldig at bruksendringen ikke oppfyller kravene. I denne saken må imidlertid hensynet til universell utforming holdes opp mot hensynet til vern og hensynet til aktivitet i sentrum. Ved å stille vilkår om utbedring av rampe og utjevning av nivåforskjell i det eksisterende lokalet vil tilgjengeligheten til hoveddelen av restaurantlokalet bli bedre enn den er i dag. Saken blir lagt frem for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for uttalelse før den skal avgjøres i utvalg for plan, miljø og teknikk. Rådet har møtedato Utfallet av rådets behandling sendes medlemmene av utvalget så snart som mulig. Konklusjon: Rådmannen kan ikke finne at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannen konkluderer etter en samlet vurdering med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene og at dispensasjon dermed kan gis. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 14

15 60/17 Underveismelding - Avfallsplan Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saksordførersak. Saksordfører: Tor-Egil Brusevold (Ap) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Svar på avvik fra Fylkesmannens revisjon våren 2017 Sammendrag: Rådmannen anbefaler å innføre henting av glass- og metallemballasje fra husholdninger i egen beholder hos hver enkelt husholdning, for å øke mengden glass- og metallemballasje til gjenvinning. Dette medfører økte driftskostnader og forutsetter en investering, som må vedtas gjennom kommunens handlingsplan og årsbudsjett. Revisjon fra Fylkesmannen har avdekket svakheter ved driften av Gatedalen miljøanlegg, og det er nødvendig med tiltak. Rådmannen foreslår blant annet å legge om sorteringen av blandet avfall. Dette vil også medføre at levering av blandet avfall blir dyrere. Rådmannen vil vurdere om Sarpsborg trenger ytterligere en gjenvinningsstasjon der innbyggere kan levere avfall. Området ved Vistergropa kan være et aktuelt sted for dette. Utredning: I forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for avfall, utredes det bygging av et felles ettersorteringsanlegg for restavfall for husholdningene i Østfold. Når et slikt anlegg realiseres bør glass- og metallemballasjen fjernes fra restavfallet i langt større grad enn i dag, for å redusere slitasje og driftskostnader. Dette er erfaringer ROAF (Romeriket avfallsselskap) har gjort seg etter 3 års drift av Norges første ettersorteringsanlegg. Andre kommuner har allerede henteordning for glass- og metallemballasje, og får ut mye mer av dette til materialgjenvinning. Fredrikstad kommune har vedtatt å innføre henteordning for glass- og metallemballasje i 2018, og har i år et prøveprosjekt for dette, for blant annet å gjøre seg noen erfaringer. Fredrikstad deler fortløpende erfaringer med Sarpsborg, og er interessert i et eventuelt samarbeid om innføring neste år. En vil da kunne foreta felles anbud på innkjøp av utstyr. Da blir volumet det dobbelte og prisene sannsynligvis bedre. Med samarbeid om informasjon vil også kostnaden til dette kunne bli lavere og effekten bedre. Sarpsborg kommune har i ny renovasjonskontrakt opsjon på innsamling av glass- og metallemballasje. De økte driftskostnader for en henteordning for glass- og metallemballasje vil bli kr pr år. Investeringen til innkjøp og utsetting av beholdere vil bli på kr

16 I våres gjennomførte Fylkesmannen en revisjon av driften ved Gatedalen miljøanlegg. Det ble da avdekket seks avvik. De fleste avvikene skyldes manglende dokumentasjon. For å håndtere de økende kravene til dokumentasjon vedrørende behandling av avfallet har rådmannen nå styrket driften med en rådgiver. Dette vil også gjøre kommunen i bedre stand til å henge med på den raske utviklingen innenfor avfall og sirkulær økonomi. Fylkesmannen mener at kommunen må ha bedre kontroll med hva som deponeres. I rådmannens svar til Fylkesmannen på avvikene, skisseres flere tiltak (se vedlegg). Blant annet legges sorteringen av blandet avfall om. Dette innebærer mindre risiko for at avfall som ikke er tillatt deponert havner på deponiet, men også større kostnader. For å dekke disse kostnadene, samt å stimulere til at flere sorterer avfallet selv, vil rådmannen i budsjettet for 2018 foreslå at satsen for levering av blandet avfall til Gatedalen miljøanlegg heves betydelig fra nyttår. Flere kommuner har på sine gjenvinningsstasjoner innført forbud mot å levere avfallet i sorte søppelsekker, med stort hell. Mer avfall blir gjenvunnet og kommunen har bedre kontroll med at avfallet får riktig behandling. Rådmannen anbefaler dette også for Sarpsborgs del. For at omleggingen skal gå minst mulig smertefritt for innbyggerne, er det viktig med god informasjon. Dessuten må kommunen forsøke å få med seg varehandelen i god tid før innføring, slik at de går over til å selge gjennomsiktige avfallssekker istedenfor sorte. På grunn av korte avstander mellom kommunenes gjenvinningsstasjoner i Østfold, er det risiko for at noe avfall vil finne veien til nabokommuner, hvis dette innføres i Sarpsborg alene. Dette er imidlertid noe flere kommuner vurderer, og flere vil sannsynlig komme etter. Rådmannen vil bruke 2018 til å rede grunn for en innføring av denne løsningen i Hvalers nye moderne gjenvinningsstasjon har gitt inspirasjon til videre utvikling av tilbudet for levering av avfall i Sarpsborg. Blant annet har Sarpsborg en del å hente på å samordne tilbudet om hvilke avfallstyper det legges til rette for å sortere, og hvordan dette skiltes. Ingen andre kommuner i Østfold sorterer f.eks. ut isopor. Det koster for mye i kroner og utslipp til transport av omtrent bare luft. Derfor foreslår rådmannen denne avfallstypen tas bort, og at publikum må levere denne som brennbart avfall til energigjenvinning. I det videre arbeidet med avfallsplan søkes det samarbeid med nabokommuner om å få mest mulig lik sortering og informasjon. Det er stadig økende besøk til Gatedalen miljøanlegg, som nå har godt over besøkende hvert år. Dessuten blir oppholdstiden til de besøkende også lengre på grunn av økende krav til utsortering, som følge av krav og målsetninger fra sentrale myndigheter. Kanskje er tiden inne for å vurdere om Sarpsborgs befolkning trenger en gjenvinningsstasjon til, hvor de kan få levert avfall. Det er i dag for liten plass i Gatedalen, til å få til en tilfredsstillende behandling av hageavfall, sandfangavfall og bygg- og anleggsmasser. Dette er avfall med stort volum, og som kan være en god ressurs lokalt, dersom den håndteres riktig og effektivt. Rådmannen ønsker, som en del av avfallsplan, å utrede etablering av en moderne gjenvinningsstasjon i Vistergropa, hvor det også kan drives med kompostering, lagring av slam, jordproduksjon og eventuelt rensing av lett forurensede masser. Gropa ligger sentralt til, og inneholder dessuten verdifulle tilslagsmaterialer til slam og hagekompost for jordproduksjon. Lokaliseringen av et slikt anlegg må også vurderes i forbindelse med revidering av arealplan for Sarpsborg kommune. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: 16

17 Investeringsutgiften på kr i 2018, og økte driftskostnader på kr pr år søkes innarbeidet i budsjett og handlingsplan De økte utgiftene tilsier isolert sett en økning av innbyggernes renovasjonsgebyr på ca 70 kr. på årsbasis. Som følge av at inntektene ved Gatedalen miljøanlegg har økt over tid, vil det likevel ikke være behov for å øke gebyret på kort sikt. Miljø: Det antas at en henteordning for glass- og metallemballasje vil øke innsamlingsgraden med minst 50 %. Tiltak for bedre kontroll på avfall til deponi vil medføre lavere utslipp av klimagasser fra deponiet og at mer avfall går til gjenvinning. Dette vil bidra til en sirkulær økonomi. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Rådmannen jobber videre med de tiltakene som er beskrevet i underveismeldingen. Politiske vedtak om gjennomføring fattes i forbindelse med behandling av kommunens handlingsplan for eller ved endelig behandling av avfallsplanen. 17

18 61/17 Pellygata med tverrgater- oppgradering Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Jorunn Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Jørgen Amos Ruud (Enhet plan og samfunnsutvikling), Arild Oscar Karlsen (Enhet kommunalteknikk), Bård Andersen (Enhet økonomi) Rådmannens innstilling: 1. Oppgradering av Pellygata med tverrgater gjennomføres som beskrevet i saksframlegget, innenfor eksisterende bevilgninger på henholdsvis 13 mill. kr (sykkel og gange i Pellygata),4 mill. kr (tverrgater) og 20 mill.kr (vann og avløp). 2. Arbeidene igangsettes våren Enveiskjøring av gater gjennomføres i henhold til «Vedlegg 2 Kjøremønster.i sentrum kart». Vedlegg: Vedlegg 1: Prosjektets omfang Vedlegg 2: Kjøremønster i sentrum-kart Vedlegg 3: Kryssutforming Vedlegg 4: Veibredder Vedlegg 5: Fortau og beplantning Sammendrag: Bystyret har tidligere vedtatt at Pellygata skal være enveiskjørt, være trasé for buss som kjører østover og ha sykkelfelt på begge sider av veien. Det er bevilget midler til oppgradering av Pellygata. Rådmannen anbefaler at oppgraderingen påbegynnes våren Det er tidligere vedtatt at noen flere gater i sentrum skal enveiskjøres i forbindelse med oppgradering av Pellygata. Rådmannen anbefaler at dette gjennomføres. Saken redegjør for bakgrunnen for oppgradering av Pellygata med tverrgater samt for hvordan arbeidet er tenkt lagt opp. 18

19 Utredning: Formål og overordnede føringer Nullvekstmålet Bypakke Nedre Glomma har mål om nullvekst for personbiltrafikk. Dette målet har bakgrunn i Stortingets Klimaforlik i Nullvekstmålet innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er lagt til grunn i Nasjonal transportplan og og gjelder for Nedre Glomma som et av de 13 største Byområdene i Norge. Hovedtraséer for gang, sykkel og kollektivtrafikk (Gatebruksplanen) Bystyret vedtok hovedtraséer for gang, sykkel og kollektivtrafikk i sentrum 19. mars Målet for arbeidet var bedret framkommelighet for gående, sykkel og kollektivtrafikk, økt sikkerhet for myke trafikanter, et mer attraktivt sentrum og minst mulig støy og forurensing. Pellygata ble vedtatt som hovedsykkeltrasé med tosidig sykkelfelt, mens busstraséen ble delt mellom Pellygata og Kirkegata. Kollektivrutene ble lagt om. Sykkelfelt ble midlertidig opparbeidet i Pellygata våren Kjøremønster i sentrum Bystyret vedtok saken Kjøremønster i sentrum oppfølging av gatebruksplanen Hensikten med saken var å skaffe plass til utvidede fortau, vegetasjon og parkeringsplasser gjennom å enveiskjøre gater i sentrum. For å sikre at enveiskjøringen skulle innføres etter et helhetlig system ble det laget en plan for enveiskjøring av flere gater enn det som skulle innføres på kort sikt. Planen innebærer at annenhver gate enveiskjøres i hver sin retning og er omgitt av en ring med toveiskjørte gater. Det er vedlagt kart som viser hvilke gater som allerede er enveiskjørt, hvilke gater som vil bli gjort enveiskjørt i forbindelse med Pellygataprosjektet og hvilke gater som er aktuelle for enveiskjøring på lengre sikt. Ved innføring av enveisregulering ønsket rådmannen at det skal vurderes om det skal være tillatt å sykle mot enveiskjøringen. I første omgang er det vurdert at kjøremønsteret bør innføres først og unntak for sykkel heller bør innføres senere. Gatene har tilstrekkelig bredde til at dette kan gjøres uten å markere opp sykkelfelt. Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad 15. juni 2017 vedtok bystyret blant annet hvor hovedsykkelveiene i sentrum skal ligge og hvilken standard de skal ha. Av gatene som berøres av Pellygataprosjektet ble Pellygata og Sverres gate vedtatt som hovedsykkelrute med sykkelfelt som standard. Dette er lagt til grunn i prosjekteringen av Pellygata. Det er vedtatt et mål om at sykkelandelen av alle reiser skal økes til 12 % i Nedre Glomma. Et av de viktigste tiltakene for å oppnå dette er å bygge et sammenhengende sykkelveinett. Strekninger i og mot sentrum skal bygges ut først. Parkeringspolitikk Parkeringspolitikk for Nedre Glomma ble behandlet i Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma 23. oktober. I Sarpsborg kommune ble den behandlet i formannskapet 2. november og bystyret 16. november. Hensikten med saken er å oppnå nullvekstmålet for personbiltrafikk samtidig som funksjoner i sentrum og en levende by opprettholdes. I saken ble det vedtatt at det skal innføres flere soner med boligsoneparkering i sentrum og at avgrensingen av avgiftssonen skal gjennomgås. Avgiftssonen skal omfatte områder med korttidsparkering for handlende og besøkende med korte besøk i sentrum. Boligsonene skal innføres i boligområdene utenfor avgiftssonen. I tillegg skal det legges til rette for parkering i parkeringshus for handlende og besøkende med lengre besøk i sentrum og langtidsparkering for arbeidsreisende utenfor områdene med boligsoneparkering. Sykkelparkering skal prioriteres foran bilparkering ved sentrale målpunkt og 19

20 parkeringsplasser skal fjernes i gater med høyfrekvente bussruter og hovedsykkelruter i sentrum. Vedtatte tiltak som er gjennomført i Pellygata med tverrgater og i sentrum Følgende tiltak er i de senere år gjennomført i Pellygata med tverrgater og parallelle gater Omlegging av busstraseer med utgående rute i Pellygata og inngående rute i Kirkegata. Nedleggelse av holdeplasser i Pellygata og opprettelse av 3 stk universell utformede bussholdeplasser i Kirkegata. Enveiskjøring av Pellygata. Opprettelse av midlertidig tosidig sykkelfelt og kjørefelt i eksisterende kjørebane i Pellygata. Sykkelfelt i Torggata mellom Torget og Pellygata. Tosidig parkering i Oskars gate mellom Jernbanegata og Glengsgata. Innføring av 30 km/t-sone i området mellom Kirkegata, Roald Amundsens gate og Olav Haraldssons gate. Ifbm gågateprosjektet er Glengsgata og Rosenkrantzgate enveiskjørt og gateprofil ombygd. Ifbm St. Mariegate-prosjektet er Håkons gate og Borggata enveiskjørt og kryss er ombygd med hensyn til nytt kjøremønster. Hva omfattes av prosjektet Pellygata med tverrgater Pellygata har i dag en vannledning og en fellesledning (AF). Fellesledningen tar imot kloakk, forbruksvann, regnvann og drenering. Alt i fellesledningen blir i dag sendt til Alvim renseanlegg. Arbeidene vil bestå av å skifte ut eksisterende vannledning med en ny, samt skifte ut fellesledningen med spillvann- og overvannsledninger. Dette vil medføre at kloakk/forbruksvann og regnvann/drenering blir skilt, slik at kun kloakk/forbruksvann som ledes gjennom spillvannsledningen går til Alvim renseanlegg. I Pellygata-prosjektet vil det bli lagt nye stikkledninger fra hovedledninger og inn til husvegg. Disse koples til eiendommenes eksisterende private ledninger. Der de private stikkledningene går inn i portrom eller lignende legges de nye stikkledningene 1 m inn på eiendommen og koples til eksisterende stikkledninger om disse tilfredsstiller kommunens krav til separering. En del av eiendommene vil med dette få en tilfredsstillende avløpsløsning, mens andre vil få pålegg om separering. Hvor mange som vil få pålegg vil bli avdekket når det blir tatt videoinspeksjon av de private stikkledningene underveis som anlegget går frem. Østfold energi har deltatt i planleggingen og ønsker å legge fjernvarme i noen kvartaler, totalt ca. 340m. Det skal graves kabelgrøfter til nye lysmaster, kommunal fiberkabel og muligens for kabler fra andre aktører som Telenor, Hafslund og flere. Omfanget av dette jobbes det med og vil bli avklart før arbeidene starter. Prosjektet må i tillegg forholde seg til eksisterende kabler i gata. Hele veikroppen skal bygges opp med ny overbygning og asfalt. Fortau bygges opp med kantstein og heller. Det legges til grunn universell utforming ved utforming av fortau. Hovedgata vil være enveiskjørt. Den er prosjektert med en kjørebane på 3,75 m og med sykkelfelt på hver side på 1,5 m. Bredden på fortauet vil bli 2,6 m målt til husvegg(veggliv) inkl trapper, lysstolper, koplingskap etc. Enveiskjørte sidegater blir innsnevret mot Pellygata og vil få fortau på begge sider og en kjørebane på 3,5 m. Parkeringssone med bredde 2,5 m vil bli på høyre side i kjøreretningen. Innsnevringen av sidegatene medfører at ca 15 parkeringsplasser vil forsvinne i sentrumsbilde. Det skal etableres tosidig parkering til 20

21 erstatning for deler av plassene som blir fjernet. Innenfor dagens avgiftssone gjøres dette i Jernbanegata mellom Pellygata og Oskars gate og i Nansens gate mellom Pellygata og St. Marie gate. Dette medfører at fortauene i disse gatene ikke kan utvides. Mulighetene for å etablere vegetasjon blir også redusert i disse kryssene. I Sverres gate vil det bli etablert sykkelfelt mot kjøreretningen. Parkeringsplassene i denne gata som ikke berøres av fortausutvidelsene, opprettholdes. Det vil bli etablert 5 nedgravde søppelsystemer i forbindelse med prosjektet. Plassering tilsier at ingen av dem som bruker systemene skal måtte gå mer enn ca 75 m. Det er begrenset bredde på Pellygata. Det er derfor ikke plass til beplantning i gata. Beplantning vil skje i sidegater i form av granittkasser med trær og blomster/stauder. Av driftsmessige hensyn er det lagt opp til like typer trær og blomster/stauder. Det vil også i noen av sidegatene bli etablert sykkelparkering. Vedrørende utforming og detaljering av hoved- og sidegate vises det til vedlegg 3-5. Gjennomføring og fremdrift Planlagt oppstart av anleggsarbeidene er vår Ferdigstillelsesdato vil bli vurdert å være et konkurranseelement og er derfor vanskelig å fastsette per dags dato. Rådmannen anslår en anleggsperiode på mnd. Det er i tilbudsdokumentene lagt opp til at arbeidene skal gjennomføres med kontinuerlig drift. Det må i tilbudsdokumentene sies noe om arbeidstid og rekkefølge på arbeidene. Endelig fremdriftsplanen utarbeides etter at entreprenør er kontrahert. Dialog og informasjon Det vil bli utarbeidet en kommunikasjonsplan for prosjektet som tydeliggjør hvordan dialog og informasjon skal ivaretas. Dialogmøter avholdes ved jevne mellomrom i anleggsperioden for å informere gårdeiere og forretningsdrivende om fremdrift, og få tilbakemelding fra de berørte om hensyn som må ivaretas. Dette kan være møter for alle gårdeiere og butikker i gata, og møter for berørte eksempelvis i ett kvartal. Det er fra kommunens side også ønskelig at det settes ned en gruppe bestående av representanter for gårdeiere, forretningsdrivende og beboere som kommunen kan ha løpende dialog med. Øvrige informasjonstiltak som planlegges er: -Opprette egen nettside for Pellygata -Informasjonstavler på anleggsplassen -Gjøre en fast kontaktperson kjent for alle involverte -Facebook/Instagram-meldinger -Informasjon via media - Informasjonsvideo Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i rådmannens budsjettforslag bevilget og avsatt 13 mill. kr til gang- og sykkel tiltak i Pellygata, samt 4 mill. kr til tverrgater mellom Pellygata og St. Marie gate. Oppgradering av vann og avløpsnettet er innarbeidet med totalt 20 mill. kr. Investering gjennomføres innenfor foreslåtte økonomiske rammer. Sarpsborg kommune har foreslått for Bypakka nedre Glomma at ved en evt. tildeling av belønningsmidler for fordeles 3,4 mill. kr i belønningsmidler til prosjektet. Det er tidligere utbetalt 1,7 mill. kr i belønningsmidler for tiltak som allerede er utført i Pellygata. Sluttkostnaden er angitt med en usikkerhet på %. Denne kan angis mer nøyaktig etter at anbudet har kommet inn. 21