Utvikling av sentrumsgater

Transkript

1 Utvikling av sentrumsgater Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektleder Utvikling av sentrumsgater Sarpsborg bystyre Kommuneområde teknisk ved kommunesjef Hasse Ekman Øystein Paulsen Oppstart Uke 1 Å r Avslutning Uke Avklare Å s r senere Prosjektmandat Prosjektet skal skape gode og moderne byrom for en attraktiv by og god næringsutvikling. Dette gjøres gjennom: Avklare kjøremønster og funksjoner i Pellygata Avklare hvilke gater i sentrum som skal være enveiskjørte Vurdere fornyelsesprosjekter i Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata samt vestre del av Pellygata Oppstart av ett eller flere pilotprosjekter med smart-teknologi Resultatmål for prosjektet 1. Prosjektet skal bidra til at Sarpsborg blir en mer attraktiv by 2. Prosjektet skal bidra til et tettere samarbeid mellom Sarpsborg kommune og næringsdrivende i sentrum 3. Prosjektet skal føre til en oppgradering av vann- og avløpsnettet i de gatene som eventuelt graves opp 4. Prosjektet skal introdusere ny smart-teknologi i sentrum, og forhåpentligvis bidra til at lokalt næringsliv i større grad utvikler og tjener penger på denne type teknologi Ekstern bistand Sarpsborg Næringsforening, isarpsborg samt gårdeiere og næringsdrivende i sentrum engasjeres i prosjektet. Prosjektledelse Prosjektledelse fra Sarpsborg kommune Kommentar Kommunen jobber med dette som en saksordførersak til beslutning om hva som skal gjøres er fattet av politisk organ. Etter dette gjennomføres prosjektet som et bygge- / utviklingsprosjekt. Styringsgruppe 1

2 Prosjektet gjennomføres som en saksordførersak i Sarpsborg kommune, med utvalgsleder plan, miljø og teknikk, Tor Egil Brusevold, som saksordfører. Saken besluttes av bystyret.som referansegruppe i saken valgte utvalget Margrethe Motzfeldt (valgt inn for V, nå H) og Finn Arne Solberg (Ap). Administrativt har prosjektleder medsaksbehandlere som utformer sak til politisk behandling og brukes som fagressurser på drøftinger underveis. Fagressurser har kompetanse fra plan, næring, økonomi. Referansegruppe Sarpsborg Næringsforening og isarpsborg, og de bedriftene disse måtte utpeke, er ekstern referansegruppe for prosjektet. Bykraft er arena for informasjon og drøfting av prosjektet. Økonomiske ressurser (kroner) Det er satt av 12 millioner kroner i handlingsplan- og budsjett for Sarpsborg kommune i 201. Eventuelle oppgraderinger av vann- og avløp fremmes til politisk behandling når det er avklart hvilke strekninger som eventuelt skal graves opp. Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er politisk sak i utvalg for plan, miljø og teknikk 31.oktober Følgende ble lagt fram som oppstartsnotat for saken: Sammendrag Pellygata-prosjektet var planlagt som en fullstendig rehabilitering av ledningsnett, vei, fortau og sidegater. Prosjektet ble avlyst i mai 2018, da de innkomne tilbudene var betydelig høyere enn budsjettert. Dette oppstartsnotatet skal legge grunnlag for det videre arbeidet. Rådmannen anbefaler at det jobbes videre med å oppgradere gater i sentrumskjernen for å skape en mer attraktiv by. Dette kan være mindre kvartalsvise prosjekter, som vil gi en mer levende, fleksibel og attraktiv by. I en moderne by er det viktig at private og offentlige interesser samles for å få til best mulig utvikling. Utredning Pellygata-prosjektet var planlagt som en fullstendig rehabilitering av ledningsnett, vei, fortau og sidegater. Prosjektet ble avlyst i mai 2018, da de innkomne tilbudene var betydelig høyere enn budsjettert. Bystyret besluttet i sak 13/08828 den følgende: 2 1. Rådmannen igangsetter et arbeid med å vurdere følgende: a) Hva som er hensiktsmessig funksjon og bruk av Pellygata og tilstøtende gater, og som ivaretar nødvendig fleksibilitet i trafikkflyten. b) Hvordan smart-teknologi kan benyttes for å bedre transportløsningene i sentrum. c) Hva som er hensiktsmessige investeringer i Pellygata og de øvrige gatene. 2. Arbeidet gjøres i samarbeid med Sarpsborg Næringsforening og isarpsborg.

3 3. Rådmannen fremmer med grunnlag i vurderingene sak til utvalg for plan, miljø og teknikk, formannskapet og bystyret høsten Fordelingskomiteen har besluttet at dette skal være en saksordførersak i utvalg for plan, miljø og teknikk. Det som nå fremmes er et oppstartsnotat. Endelig sak fremmes for utvalget og bystyret i 201. Hensiktsmessig funksjon og bruk av Pellygata og tilstøtende gater Arbeidet skal avklare hva Pellygata skal inneholde. Gata er i underkant av 12 m bred (vegg til vegg), og dette setter begrensninger på hvilke og hvor mange funksjoner det er plass til. Pellygata er en nesten 1 km lang og rett gate som strekker seg gjennom hele sentrum. Det er lite visuelt som bryter opp gata, slik at den fremstår «kjedelig». Det er ønskelig å skape en gate med mer liv. Samtidig er det funksjoner som må ha plass i gata. Hensynet til universell utforming av fortauer, holdeplasser og kryss må ivaretas. Pellygata er i plan for «Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad» angitt som hovedsykkelvei inn til sentrum fra øst, med sykkelfelt i begge retninger. I «Gatebruksplan for Sarpsborgs bykjerne» har bystyret tidligere fattet vedtak om kjøremønsteret, med buss mot øst i Pellygata og buss til sentrum i Kirkegata. Pellygata er derfor også gjort enveiskjørt i retning øst. Rådmannen ser behov for å avklare hvorvidt kjøremønster og funksjoner i Pellygata skal opprettholdes som i dag, eller om noe bør endres. Det er i gjeldende gatebruksplan vedtatt enveiskjøring i mange sentrumsgater. Innføringen av enveiskjøring har vært tenkt i tre trinn: Første trinn er gjennomført, andre trinn skulle gjennomføres sammen med Pellygata-prosjektet og tredje trinn skulle innføres på et senere tidspunkt. I det videre arbeidet må det avklares om alle gater som er enveiskjørt fungerer etter hensikten, om gatene som skulle bli enveiskjørt sammen med Pellygata-prosjektet fortsatt skal bli enveiskjørt og om gater som skulle bli enveiskjørt på et senere tidspunkt fortsatt er aktuelle som enveiskjørte gater. Hensiktsmessige investeringer i Pellygata og de øvrige gatene Pellygata er i relativt god stand med opparbeidede fortau. Fortauene består i hovedsak av asfalt og kantstein, mens det lengst i vest er gatestein og betongheller. Ledningsnettet i Pellygata er fra rundt 180 og i god stand. Det er ikke separert, noe som medfører at overflatevann og spillvann går gjennom avløpssystemet og til rensing ved renseanlegget på Alvim. På lengre sikt bør det finnes en løsning som skiller ut overvannet. Ledningsnettet i sidegatene til Pellygata er betydelig eldre, og det er ønskelig å starte utskiftingen i disse gatene sammen med eventuelt andre tiltak. Pellygata har per i dag ulikt preg fra den ene enden til den andre. I vestenden (nærmest torget) domineres gata av butikker og næring, noe som har naturlig sammenheng med nærheten til torget og gågata. Lenger mot øst er det noe service og handelsnæring, men i hovedsak boliger. Sidegatene Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata krysser gågata og er derfor viktige byrom i sentrum. Det er også gater som har behov for en oppgradering. Standarden på asfalt, 3

4 kantstein og fortausbredder er dårlig. Det er naturlig å vurdere å starte med å fornye disse gatene sammen med vestre del av Pellygata. Ved en oppgradering av disse gatene bør også VA-ledningene vurderes skiftet og separert. Samarbeid med Sarpsborg Næringsforening og isarpsborg Rådmannen mener at prosjekter i sentrum i størst mulig grad må gjøres samtidig som private aktører ønsker å utvikle sine eiendommer. Ved at kommunen og næringslivet samarbeider tettere om utvikling av byen vil prosjekter kunne bli bedre og ta kortere tid. Samarbeidet som har startet opp som Bykraft 2027 er et godt utgangspunkt for videre samarbeid. Sarpsborg Næringsforening fikk i juni kr i tilskudd fra Formannskapet for å ha en koordinerende rolle opp mot næringslivet i fortsettelsen av dette arbeidet. Rådmannen foreslår å kartlegge dagens bruk og funksjoner kvartalsvis, samtidig med en kartlegging av planlagte private initiativ. Rådmannen er i gang med arbeidet og har blant annet gjennomført en workshop med deltakere fra Sarpsborg Næringsforening, isarpsborg og ansatte i kommunen. Kommunen har også gjennomført en befaring i og rundt Pellygata sammen med næringsforeningen og isarpsborg. I workshopen kom det blant annet innspill på at Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata (strekningene mellom gågata og Pellygata) egner seg til å lage gatetun, noe som gjør gatene mer fleksible og muliggjør ulik bruk til ulike tider. Rådmannen vil gjennom hele den videre prosessen ha tett dialog med Sarpsborg Næringsforening og isarpsborg. Hvordan smart-teknologi kan benyttes for å bedre transportløsningene i sentrum En smart by kan beskrives som en by som bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for innbyggerne, og driften av byen mer effektiv. Dette handler blant annet om å gjøre kommunale tjenester smartere. I noen tilfeller betyr det å bruke en del ny teknologi, som sensorer, kunstig intelligens, prediksjon og stordata-analyse. I andre tilfeller handler det om enkle ting, som å legge til rette for mindre reising. De fleste innbyggere går med en computer i lommen, nemlig mobiltelefonen. Gjennom informasjon som gjøres tilgjengelig for innbyggerne kan kommunen legge til rette for at byen brukes på nye og bedre måter. Rådmannen ønsker å vurdere nye teknologiske løsninger og nye løsninger for innbyggerne når veier i sentrum skal oppgraderes. Dette prosjektet vil være et naturlig startpunkt for å se på om ny teknologi kan gjøre byen til et bedre sted å bo i, besøke og drive næring i. Utvalg for plan, miljø og teknikk inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at det jobbes spesielt med følgende problemstillinger videre: Avklare kjøremønster og funksjoner i Pellygata Avklare hvilke gater i sentrum som skal være enveiskjørte Vurdere fornyelsesprosjekter i Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata samt vestre del av Pellygata 4

5 Oppstart av ett eller flere pilotprosjekter med smart-teknologi Økonomi Det er i budsjett og handlingsplan innarbeidet 17 mill. kr til oppgradering av Pellygata inkl. veiforbindelser Pellygata - St.Mariesgate, samt 20 mill. kr til oppgradering av vann- og avløpsledningsnettet. Det er i 2. tertialrapport foreslått å trekke inn 24 mill. kr av bevilgningen gitt for Prosjektene vil bli foreslått avsluttet ved årsslutt. Rådmannen vil innarbeide utgifter til utviklingstiltakene i budsjett og handlingsplan Utvalg for plan, miljø og teknikk har behandlet saken i møte sak 44/18, der saksordfører Tor Egil Brusevold (Ap) fremmet følgende saksordførerinnstilling: Det anbefales at det jobbes spesielt med følgende problemstillinger videre: Avklare kjøremønster og funksjoner i Pellygata Avklare hvilke gater i sentrum som skal være enveiskjørte Vurdere fornyelsesprosjekter i Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata samt vestre del av Pellygata Oppstart av ett eller flere pilotprosjekter med smart-teknologi Representanten Grete Moræus Stray (H) fremmet forslag på at Margrethe Motzfeldt (valgt inn for V, nå H) velges inn som representant i en referansegruppe i saken. Representanten Klaus Lintho (AP) fremmet forslag på Finn Arne Solberg (Ap) som velges inn som representant i en referansegruppe i saken. Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag fra representanten Grete Moræus Stray (H) og representanten Klaus Lintho (Ap) om valg av representanter i en referansegruppe i saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak Det anbefales at det jobbes spesielt med følgende problemstillinger videre: - Avklare kjøremønster og funksjoner i Pellygata - Avklare hvilke gater i sentrum som skal være enveiskjørte - Vurdere fornyelsesprosjekter i Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata samt vestre del av Pellygata - Oppstart av ett eller flere pilotprosjekter med smart-teknologi Som referansegruppe i saken velges: Margrethe Motzfeldt (valgt inn for V, nå H) Finn Arne Solberg (Ap) Framdrift Hendelse Delresultat Ferdig Kommentar 5

6 dato Utvalg for plan, miljø og teknikk Oppstartnotat Møte med saksordfører Orientering Møte i Bykraft Orientering og innspill til prosjektplan Milepæl 1 Forslag til innhold i prosjektet Februar Møte i Bykraft Møte i utvalg for plan, miljø og teknikk Orientering og innspill til hva som skal utvikles Underveismelding Møte i utvalg for plan, miljø og teknikk Ferdig sak Beslutning om omfang og innhold i prosjektet. Milepæl 2 Oppstart arbeider 201 Det lages egen plan for fremdrif t byggearbeide r Kommunikasjonsplan Hva skal kommuniseres Til hvem Når Medium Ønsket effekt Hva vi jobber med Mulighet for samhandling Egen kommunikasjonspl an for byggeprosjektet/pr osjektene Gårdeiere og andre næringsdrivende Samtaler med gårdeiere i berørte gater Innbyggere/berørte beboere og næringsdrivende 2.01 Møte med næringsdrivende i sentrum Mars / april Før oppst art prosj ekter Kunnskap 1:1 samtaler Skape engasjement Møte, informasjonsskriv, SA Forberede ulempter i anleggsperiode og skape engasjement Form for tilbakemel ding 6

7 7