E6 Biri-Vingrom. Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Kortversjon

Transkript

1 E6 Biri-Vingrom Kommunedelplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Kortversjon Region øst Prosjektavdeling øst Juli 2012

2

3 KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 3 (28) E6 BIRI - VINGROM KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: E6 Biri Vingrom, kommunedelplan Dokument nr.: KU-02 Filnavn: Rapport-Kortversjon.docx Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Revisjonsoversikt Reistad, Strømsjordet, Lyngstad, Grythe, Larsen Strømsjordet, Reistad, Christensen Reistad Kommunedelplan. Forslag til off. ettersyn Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F

4 4 (28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON

5 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 5 (28) FORORD legger i samarbeid med Gjøvik og Lillehammer kommuner fram forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for E6 mellom Mjøsbrua og Vingrom. Formålet med prosjektet er å fastlegge trasé for utvidelse av E6 fra 2 til 4-felt. Dagens E6 skal utgjøre en av kjøreretningene. Dette er en KORTVERSJON av planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen omtaler formål med planen, innholdet i tiltaket og konsekvensene av tiltaket. Kommunedelplanen er utarbeidet i henhold til Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredninger, E6 Biri Vingrom, fastsatt av Gjøvik og Lillehammer kommune i mars og april Planforslaget er i tillegg til denne kortversjonen samlet i fire hefter Kommunedelplan; planbeskrivelse med konsekvensutredning. Kommunedelplan; Plankart og bestemmelser Teknisk plan Risikovurdering Under arbeidet med planen har det vært flere møter med de to berørte kommunene, det har vært avholdt åpne møter, og møter med grunneierne. Det har videre vært avholdt flere møter med myndighetene på fylkesnivå. I tråd med plan- og bygningslovens 4-1 og legges planen ut til offentlig ettersyn. Planmaterialet er tilgjengelig på: lillehammer og i resepsjonen på Regionvegkontoret region øst, Industrigata 17, 2605 Lillehammer. Planmaterialet er også å finne på hjemmesidene til Gjøvik og Lillehammer kommuner. Eksemplarer til å bla i finnes på servicetorget i de to kommunene. Spørsmål kan rettes direkte til Statens vegvesens ved: Kari Klynderud Sundfør, telefon , kari.sundfor@vegvesen.no og Bjørn Hjelmstad, telefon , bjorn.hjelmstad@vegvesen.no. I tillegg foreligger andre grunnlagsrapporter og delrapporter: Planprogram vedtatt av Gjøvik kommune og av Lillehammer kommune Temarapport naturmiljø Temarapport støy Arbeidsnotat; Fv330, En trafikksikkerhetsmessig vurdering av lokalvegnettet sett i sammenheng med problemstillinger ved utbygging av E6 Biri - Vingrom. E6 Biri Otta Vi byr på Gudbrandsdalen formingsveileder Biri Otta 3. utgave august 2011 Lillehammer 1.juli 2012

6 6-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON INNHOLD 1. ORIENTERING OM PROSJEKTET Bakgrunn for planarbeidet Planprogram Forprosjekt Formålet med planen Dagens situasjon Standardvalg for løsningen på kort sikt Standard og dimensjonerings-forutsetninger for 4-felts veg Høring, offentlig ettersyn og behandling av kommunedelplanen BESKRIVELSE AV VEGALTERNATIVENE Delområde A: Mjøsbrua Biri Delområde B: Kryssområdet på Biri Delområde C: Biri Sembshagen Delområde D: Sembshagen - Strandengen Delområde DX: Kryss Biristrand Delområde E: Strandengen Fegring Delområde F; Fegring Vingrom Delområde G: Kryssområdet på Vingrom Bruer og landbrukskryssinger Fv omkjøringsveg KONSEKVENSANALYSE Generelt Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Delstrekning A: Mjøsbrua - Biri Delstrekning B, Biri kryss Delstrekning C, Biri - Sembshagen Delstrekning D, Sembshagen - Strandengen Delstrekning DX, Kryss Biristrand Delstrekning E, Strandengen - Fegring Delstrekning F, Fegring - Vingrom Delstrekning G, Vingrom kryss STATENS VEGVESENS ANBEFALING Delområde A; Mjøsbrua Biri Delområde B; Biri kryss Delområde C; Biri-Sembshagen Delområde D; Sembshagen- Strandengen Delområde DX; Kryss Biristrand Delområde E; Strandengen-Fegring... 27

7 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 7 (28) 4.7 Delområde F; Fegring-Vingrom Delområde G: Vingrom kryss Anbefalte løsninger - oppsummert... 27

8 8-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON

9 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 9 (28) 1. ORIENTERING OM PROSJEKTET 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Denne kommunedelplanen behandler E6 på strekningen fra nord for Mjøsbrua i Gjøvik kommune (Hp 2 km 200) til nord for Vingromkrysset i Lillehammer kommune (Hp 4 km 200) Formålet med planen Kommunedelplanen skal fastlegge en langsiktig løsning for E6 mellom Biri og Vingrom. Planen vil også danne grunnlaget for valg av forbikjøringsstrekninger i den kortsiktige løsningen Planprogram Utbyggingen deles i faser; På kort sikt: Oppsetting av midtrekkverk og bygging av forbikjøringsstrekning(er). Forbikjøringsstrekningene skal inngå i langsiktig løsning. På lengre sikt: Utbygging av 4-felts veg Dagens situasjon E6 mellom Biri og Vingrom har hatt en sterk trafikkvekst siden åpningen i De senere år har trafikkveksten fortsatt, men med stagnasjon i veksten de siste tre-fire årene Planprosessen for E6 Biri Vingrom startet med utarbeidelsen av et planprogram (1). Det ble fastsatt i kommunestyret i Lillehammer den og i formannskapet i Gjøvik den Planprogrammet legger rammen for arbeidet med kommunedelplanen Forprosjekt Arbeidet med kommunedelplanen startet sommeren 2011 med en forprosjektfase. Her ble alle alternativene fra Planprogrammet vurdert nærmere. Arbeidet munnet ut i en forprosjektrapport som ble sendt på høring, og deretter politisk behandlet i desember Kommunenes vedtak bestemte hvilke alternativ fra planprogrammet som skulle utredes videre og hvilke som skulle forkastes. Her presenteres konsekvensutredningen av de gjenstående alternativene. Dette danner grunnlaget for SVV sin anbefaling Figur 1 Trafikkutvikling på tellepunktet sør for Biri, årsdøgntrafikk (ÅDT) E6 Biri-Vingrom har en ÅDT 1 (i 2011) som varier fra ca sør for Biri til ca sør for Vingrom. Andelen lange kjøretøy ligger på ca. 15 %. Trafikkmengden varierer gjennom året. 1 ÅDT (Årsdøgntrafikk) er summen av trafikk over et snitt av en veg et helt år delt på 365. SDT (sommerdøgntrafikk) er gjennomsnittlig døgntrafikk i juni, juli og august

10 10-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Månedstrafikk Standard og dimensjoneringsforutsetninger for 4-felts veg Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Figur 2 Trafikkfordeling over året sør for Biri (Gjennomsnittlig pr måned) Sommerdøgntrafikken (SDT) er rundt 18 % høyere enn årsdøgntrafikken (ÅDT). Årsdøgntrafikk over gir etter Vegnormalen standardklasse S8. Det innebærer at vegen dimensjoneres for 100 km/t. og bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt. Midtdeleren skal ha midtrekkverk og en bredde på minimum 2 meter inklusive bredden på indre skuldre. For å gi slike veger bedre tilpasning til landskap og nærmiljø kan det vare aktuelt med ulik vertikal- og horisontalgeometri for de to kjøreretningene. Tverrprofilet kan da eksempelvis se ut som på figuren under. I perioden er det registret 12 drepte, 18 svært alvorlig og alvorlig skadde og 80 lettere skadde på denne strekningen. Ulykkene er spredt utover hele strekningen % av ulykkene skjer i helger, og over 80 % av ulykkene som resulterer i drepte eller hardt skadde er møteulykker. Det høye ulykkestallet er bakgrunnen for at det er prioritert midler til bygging av midtrekkverk og forbikjøringsfelt på eksisterende veg fra Standardvalg for løsningen på kort sikt Det finnes ingen Vegnormalstandard for oppsetting av midtrekkverk på eksisterende veg. Løsningene som velges skal godkjennes av Vegdirektoratet med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Kryss skal være planskilt for standardklasse S8. Avstanden mellom kryss på stamveger skal normalt være minst 3 kilometer. 1.2 Høring, offentlig ettersyn og behandling av kommunedelplanen Planen legges nå ut til høring og offentlig ettersyn. Alle berørte, kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter kan uttale seg til planen. Etter høringen kan planen bli noe justert i henhold til høringsuttalelsene. Deretter sendes planen til kommunene for endelig politisk behandling. Vegbredden på dagens E6 mellom Biri og Vingrom varierer mellom 8,5 til 9,6 meter. Nødstopplommer og forbikjøringsstrekninger vil bli bygget samtidig med oppsetting av midtrekkverk. Dette skal sikre framkommeligheten, til tross for at vegen er smalere enn den ideelt sett burde være.

11 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 11 (28) 2. BESKRIVELSE AV VEGALTERNATIVENE Figur 3 Planstrekningen Mjøsbrua - Vingrom er delt inn i delområder 2.1 Alternativer Alternativene for vegutvidelsen baserer seg på to hovedprinsipp; 1. Direkte utvidelse av dagens veg. Vegutvidelsen skjer inntil dagens veg, på den ene eller andre siden av vegen. 2. Kombinasjon av direkte utvidelse og atskilt trasé for den ene kjøreretningen. Med dette menes at en på enkelte strekninger splitter nord- og sørgående kjøreretning. Splittingen kan være i høyde i terrenget (terrassering) og/eller i avstand mellom kjørebanene (horisontalkurvaturen). Under planarbeidet er parsellen inndelt i områder som vist i figur 3.

12 12-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Figur Delområde A: Mjøsbrua Biri. Det er utredet bare ett alternativ for strekningen. E6 er utvidet ensidig østover, ut mot og også i Mjøsa. Økt vegstandard krever slakere kurvatur, og dette medfører utfylling i Mjøsa. Det er tegnet inn ny strandsone på utsiden av ny veg, med mulighet for en gangsti langs vannet. Denne stien vil bli en viktig lenke i friområdet mellom Kremmerodden, Paradisvika og Mjøsbrua.

13 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 13 (28) Figur 4 Prinsipp for utforming av strandsti langs Mjøsa Delområde B: Kryssområdet på Biri. Det foreligger to alternativ: B1 er et ruterkryss plassert der dagens bru over E6 til travbanen ligger. B2 et planskilt kryss med rundkjøring plassert på lokk over E6 mellom Biri vegkro og Biri Travbane Delområde C: Biri Sembshagen. To alternativ er utredet. I alternativ C1 er vegen utvidet vestover. I alternativ C2 er vegen utvidet østover sør for Vismunda og vestover videre nord til Sembshagen Delområde D: Sembshagen - Strandengen Det er utredet tre alternativ på denne strekningen: D1 er direkte utvidelse med to nye felt vest for dagens veg. Fylkesveg 330 må som følge av dette legges om i en lengde på ca. 900 meter. Alternativ D2 er direkte utvidelse østover. D3 er utvidelse mot øst, men i terrassert løsning. Nordgående kjørefelt legges lavere i terrenget enn sørgående felt Delområde DX: Kryss Biristrand Det er utredet to kryssalternativ. I begge kryssene ligger lokalvegen over E6. DX2 er en nordre variant av krysset, mens DX3 er lokalisert litt lenger sør. Figur 6 Kryss ved Strandengen alternativ DX3 sett fra sør Figur 5. Forbi Verket i forgrunnen, og Svennes bak til høyre er alternativ C1 og C2 like. På grunn av kulturlandskapsverdiene er vegen utvidet vest for dagens veg.

14 14-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Delområde E: Strandengen Fegring. Det er utredet tre alternativ: E1 er en direkte utvidelse vest for dagens veg. Figur 7 Alternativ E1 med utvidelse vestover nord fra Strandengen. I både E2 og E3 utvides E6 østover. Mens det i E2 er en direkte utvidelse er det i E3 en terrassert løsning. Nordgående kjørefelt ligger lavere i terrenget enn dagens E6 i den terrasserte løsningen. Figur 9. Alternativ F2 sett fra Bakke camping og nordover Delområde G: Kryssområdet på Vingrom I alternativ G1 ligger lokalvegen over E6 og i alternativ G2 ligger lokalvegen som i dag, under E6. Begge alternativene ligger noe nærmere Mjøsa enn i dag på grunn av kravene til kurvatur. Figur 8 Alternativ E3 utvidelse mot øst, splittet løsning Delområde F; Fegring Vingrom. To alternativ er utredet. Alternativ F1 er direkte utvidelse mot vest. Utvidelsen medfører flytting av lokalvegen (fv. 330) over en strekning på 1,9 kilometer. I alternativ F2, som er direkte utvidelse østover, blir deler av ny veg liggende i strandsonen og i Mjøsa. Figur 10 Alternativ G1, med lokalvegen over E6 øverst. Alternativ G2, med lokalvegen under E6 nederst.

15 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 15 (28) Bruer og landbrukskryssinger Det er utarbeidet skisseprosjekter for bruene på strekningen. I en framtidig firefeltsløsning regner en med at dagens bruer må skiftes ut, men de fleste bruene er likevel planlagt slik at eksisterende bruer kan benyttes i byggeperioden. Ny bru for to felt bygges ved siden av eksisterende bru. Deretter legges trafikken på ny bru mens den gamle rives og erstattes av ny. 2.2 Fv omkjøringsveg Fv 330 kan bli brukt som omkjøringsveg, både når midtrekkverket og firefelts vegen skal bygges, og i driftsfasen etter at vegen er ferdig. I byggefasen vil trafikk i én retning bli ledet inn på fylkesvegen på delstrekninger. I arbeidet med kommunedelplanen er trafikksikkerhetstiltak for fylkesvegen vurdert for å gjøre vegen bedre egnet som omkjøringsveg. Det er nødvendig å gjennomføre trafikksikkerhetstiltakene før en midlertidig utbygging av E6 med midtdeler og forbikjøringsfelt. Følgende tiltak foreslås: Figur 11 Ved Strandengen bygges ny bru parallelt med dagens, før den gamle skiftes ut. Forlenge gang- og sykkelveg/fortau fra Røstevegen/Elvestad til Strandheim/ oppkjøring Åsroa (fv170). Rydde opp/strukturere ved Joker på Vingrom ved å anlegge langsgående p-lommer og fortau Tiltak i henhold til gjennomført trafikksikkerhetsinspeksjon på strekningen fra Biri nord og til Vingrom. Innføre fartshumper og redusert fartsgrense (50 km/t) på strekninger med tettest bebyggelse. Anlegge oppstillingsplattformer for skoleelever som skal ta skolebussen. Figur 12 Over Rinna bygges ny og lengre bru med åpning for gangveg under og langsetter elva. Dagens landbruksunderganger tilfredsstiller ikke kravene til framkommelighet, og er teknisk lite egnet for forlengelse under en ny firefeltsveg. Med noen unntak er det derfor forutsatt nye kulverter til erstatning for de eksisterende. For å gi tilfredsstillende framkommelighet for stor landbruksmaskiner skal undergangene ha innvendig mål Bredde x Høyde = 5x5meter.

16 16-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 3. KONSEKVENSANALYSE 3.1 Generelt Konsekvensanalysen er gjennomført i henhold til s håndbok om konsekvensanalyser. Metoden ivaretar både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. 3.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser beregnes som bruttokostnader (markedspriser inklusive skatter og avgifter). Både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veg-infrastrukturen Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, klimautslipp, restverdi og skattekostnader De prissatte konsekvensene beregnes som endringer i forhold til alternativ 0. Alternativ 0 er dagens situasjon, det vil si tofeltsveg uten midtdeler eller andre tiltak, i dagens trase og fartsgrense 80 km/t Tabell 1. Endringer i nytteverdi i perioden (Nåverdi i mill kr) Aktør Trafikanter og transportbrukere Operatorer Det offentlige Samfunnet forøvrig Komponenter Med kryss på Biristrand Uten kryss på Biristrand Kjøretøykostnader -317,3-260,2 Direkteutgifter 3,0 3,8 Tidskostnader 1 472, ,4 SUM 1 158, ,0 Kostnader 4,6 5,8 Inntekter -2,8-3,5 Overføringer -1,8-2,3 SUM 0,0 0,0 Investeringer , ,5 Drift og vedlikehold -71,7-68,5 Overføringer 1,8 2,3 Skatte- og avgiftsinntekter 136,0 119,3 SUM , ,4 Ulykker 957,9 930,0 Støy og luftforurensning -85,0-79,0 Restverdi 234,8 230,6 Skattekostnad -389,1-384,5 SUM 718,6 697,1 Netto nytte NN -68,78-42,25 Tabell 1gir en oversikt over de prissatte konsekvensene. Tabellen viser at tids- og ulykkeskostnader blir vesentlig redusert når en bygger ny firefelts veg på strekningen Biri - Vingrom. De beregnede nytteeffektene overstiger imidlertid ikke kostnadene knyttet til bygging og økt vedlikehold av vegsystemet. Samlet sett er prosjektets positive nytte nesten like stor som de økte kostnadene. Det er gjort beregning av nytteeffekt for alternativ med og uten kryss på Biristrand. Beregningen viser en liten forskjell mellom de to alternativene. Hvis det bygges kryss her vil

17 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 17 (28) det gi en liten økning i trafikantnytten, men den oppveier ikke de økte utbyggings- og ulykkeskostnadene. Sett under ett gir kryss på Biristrand negative verdier for de prissatte konsekvensene. 3.3 Ikke-prissatte konsekvenser Prinsippet i metodikken for de ikke-prissatte konsekvensene er: Ulike berørte områder, miljøer og forekomster innen hvert tema gis en verdi langs en tredelt skala (litenmiddels-stor verdi). Verdifastsettingen for de ulike tema gjøres med bakgrunn i kriterier gitt i Håndbok 140. Omfanget av effektene vegen har på verdiene vurderes ut fra en femdelt skala, fra stort negativt omfang via null til stort positivt omfang. Tiltakets konsekvens gis da ut fra verdien og omfanget. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et bestemt tiltak medfører i forhold til alternativ 0 (intet tiltak). De ikke prissatte konsekvensene omfatter følgende tema: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser I tabellene under er konsekvensene for de ulike utredningstemaene for delstrekningene oppsummert. Positive konsekvenser er markert med plusstegn og blå farge. Jo flere plusstegn desto høyere positiv konsekvens. Negative konsekvenser angis med minustegn og rød farge. Jo mer negativ konsekvensen er, jo flere minustegn og mørkere rødfarge.

18 18-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Delstrekning A: Mjøsbrua - Biri Det er bare vurdert ett alternativ for vegutvidelse på denne strekningen. A1 Landskapsbilde + Nærmiljø og friluftsliv + Kulturmiljø og kulturminner - Naturmiljø --- Naturressurser - Rangering ikke prissatte konsekvenser 1 Utbyggingskostnad (mill. kr) 319 Den planlagte strandsonen, med strandsti mellom Mjøsbrua og Biri er vurdert som en forbedring for både friluftslivet og landskapsbildet i forhold til dagens situasjon. Vegutvidelsen vil imidlertid gi en negativ effekt for noe av naturmiljøet i Eriksrudberget. Sammen med utfylling i Mjøsa gir dette en stor negativ konsekvens for naturmiljøet på strekningen. Figur 14Eriksrudberget er hekkeplass for hubro (EN Figur 13 Mykere utforming av strandsonen med varierende avstand mellom veg og sti, og vegetasjonskledte odder.

19 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 19 (28) Delstrekning B, Biri kryss B1 Kryss i sør B2 Kryss i nord Landskapsbilde 0 - Nærmiljø og friluftsliv + ++ Kulturmiljø og kulturminner - - Naturmiljø --/ Naturressurser 0/- - Rangering ikke prissatte konsekvenser 2 1 Utbyggingskostnad (mill. kr) Det er vurdert to alternative løsninger for kryss på Biri. Det er effektene på naturmiljøet som gir størst negativ konsekvens i området. Utfyllingen i Paradisvika blir spesielt stor i alternativ B1. Kulturmiljøverdiene er relativt små på denne strekningen. Det ble tidlig etablert industrivirksomhet blant annet ved Diseth, men det er ikke lenger spor etter dette i terrenget. Figur 15 Utsnitt av 3D-modelle for kryss i nord- B2 Konsekvensene for landskapsbildet og naturressurser er vurdert likt for de to alternativene. I alternativ B2 frigjøres relativt store arealer inntil båthavna i Paradisvika som kan utvide og forbedre friområdet betydelig. Nytt kryss lokalisert til B2 vil derfor gi nærmiljøet og friluftslivet en positiv konsekvens. Figur 16 Diseth sag og teglverk (tegning fra bygdeboka) med odden der Biri travbane ligger i dag bakgrunnen

20 20-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Delstrekning C, Biri - Sembshagen C1 Vest C2 Øst deretter vest Landskapsbilde 0 - Nærmiljø og friluftsliv 0/- 0/- Kulturmiljø og kulturminner --/--- --/--- Naturmiljø --/--- -/-- Naturressurser Rangering ikke prissatte konsekvenser 2 1 Utbyggingskostnad (mill. kr) De to alternativene er like på strekningen nord for Vismunda, men utvidelsen er henholdsvis mot vest og øst sør for Vismunda. I alternativ C2 utvides vegen inntil Svennesvollene naturreservat, men berører det ikke. Naturmiljøverdiene er i hovedsak knyttet til området ved elva Vismunda, og berøres noe mer i alternativ C1. Når vegen utvides blir den også et kraftigere element i landskapet, noe som blir særlig synlig i det markerte kulturlandskapet forbi Svennes. Området ved Svennes og Verket har store kulturminneverdier, og det er i forbindelse med konsekvensutredningen gjort verdifulle funn av fornminner. Området har stor tidsdybde og fortsatt stor kvalitet som sammenhengende kulturmiljø. Figur 17 Område for funn av bosetningsspor, med gardstunet på Svennes i bakkant Tiltaket vil i liten, eller ingen grad endre bruksmulighetene i forhold til friluftslivet i området. Alternativ C1 berører litt mindre dyrka mark enn C2. Figur 18 Ved Svennes utvides vegen vestover (til venstre) av hensyn til kulturmiljøet og sammenhengende dyrka mark Sør for Vismunda berøres også grusressurser og grunnvannsressurser, men siden disse allerede er nedbygd av eksisterende E6 og annen aktivitet gir dette mindre utslag på konsekvensvurderingen.

21 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 21 (28) Delstrekning D, Sembshagen - Strandengen D1 Direkte utvidelse vest D2 Direkte utvidelse øst D3 Terrassert utvidelse øst Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv 0/- - 0/- Kulturmiljø og kulturminner Naturmiljø 0/- -/-- -/-- Naturressurser Rangering ikke prissatte konsekvenser Utbyggingskostnad (mill. kr) På denne strekningen er det vurdert tre ulike alternativ. D1 er utvidelse mot vest, D2 er direkte utvidelse mot øst og D3 er terrassert utvidelse mot øst. I alternativ D1 og D2 vil vegen framstå med større bredde og bli mer dominerende i landskapet enn i D3. D2 gir i tillegg store fyllingsskråninger som forsterker dette. D3 gir mindre fyllingsbehov og oppdelingen av vegen i terrasser demper det visuelle inntrykket av vegen. På strekningen er nærmiljøeffekten i hovedsak knyttet til støy. Ingen av alternativene påvirker friluftslivet i vesentlig grad. Potensialet for inngrep i kulturminner er relativt lite, og det er ikke grunnlag for å skille mellom alternativene. Alternativ D1 vil ikke berøre lokaliteter med spesielle naturverdier, mens alternativ D2 og D3 gir inngrep i beiteskog sør for Roterud og naturbeitemark nedenfor Dale. Alternativene gir omtrent samme inngrep i dyrka mark, mens D2 og D3 gir større inngrep i fjellressursen i Sembshagen. Figur 19 Ved terrassert løsning kan vegetasjonsbruk i skråningen forhindre monotoni

22 22-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Delstrekning DX, Kryss Biristrand DX2 Kryss i nord DX3 Kryss i sør DX4 uten kryss Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner 0/- 0/- 0/- Naturmiljø - - 0/- Naturressurser -/ Rangering ikke prissatte konsekvenser Utbyggingskostnad (mill. kr) Det er konsekvensvurdert to alternative kryss på Biristrand. Alternativene bygger på samme prinsipp, men har noe ulik adkomst mellom krysset og fylkesvegen (fv.330). I tillegg er det vurdert et alternativ uten kryss. DX3 ligger lenger sør, midt i et åpent landskapsrom. Mot vest blir det fylt opp en stor formasjon som kan bli dominerende i landskapsbildet. Krysset bryter derfor med stedets dimensjon og skala, Begge kryssalternativene legger beslag på mye dyrka mark, og mest i alternativ DX3 med ca. 55 daa. DX4 gir betydelig mindre arealbeslag. DX2 ligger i et småskala kulturlandskap med betydelige høydeforskjeller. Et kryss her kan virke noe dominerende og skaper en stor ny landskapsformasjon som bidrar til å lukke et åpent landskapsrom. Figur 20 Kryss ved Strandengen alternativ DX3 Tilgjengeligheten til strandområdene ved Flutua opprettholdes som i dag, så effekten på friluftsliv og nærmiljø blir omtrent uforandret. Kryssalternativene ligger i god avstand fra viktige naturverdier langs Kalverudbekken, slik at inngrepene i naturverdier blir lite. Figur 21 Kryss ved Strandengen alternativ DX2

23 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 23 (28) Delstrekning E, Strandengen - Fegring E1 Direkte utvidelse vest E2 Direkte utvidelse øst E3 Terrassert utvidelse øst Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv 0/- - 0/- Kulturmiljø og kulturminner --/ Naturmiljø Naturressurser Rangering ikke prissatte konsekvenser Utbyggingskostnad (mill. kr) På denne strekningen er det vurdert tre ulike alternativ. E1 er utvidelse mot vest, mens E2 er direkte utvidelse mot øst og E3 er terrassert utvidelse mot øst. Utvidelse mot vest (E1) på søndre del av strekningen gir høye skjæringsskråninger. E2 bryter mest med terrengets form på strekningen, mens E3 gir noen høye skråninger på søndre del av strekningen. Videre nordover, der terrenget flater ut har E3 den beste terreng- og landskapstilpasningen. Alternativene gir små eller ingen endringer i forhold til friluftsliv og nærmiljø. Naturmiljøinngrepene på strekningen er små, og like for alternativene. Potensialet for konflikt med kulturminner er relativt stort, særlig på nordre del. Det er ikke grunnlag for å skille alternativene i forhold til kulturverdier. Figur 22 Alternativ E1 med utvidelse mot vest gir kraftig skjæring nordover fra Strandengen Disse vurderes likevel som mindre dominerende enn fyllingene i alternativ E2. Ingen av alternativene berører dyrka mark på søndre del av strekningen, men på nordre del beslaglegger alternativ E1 mest dyrka mark.

24 24-(28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON Delstrekning F, Fegring - Vingrom F1 Direkte utvidelse vest F2 Direkte utvidelse øst Landskapsbilde - -- Nærmiljø og friluftsliv 0 -- Kulturmiljø og kulturminner -/-- -/-- Naturmiljø -- -/-- Naturressurser -- - Rangering ikke prissatte konsekvenser 1 1 Utbyggingskostnad (mill. kr) På denne delstrekningen er det to alternativ. I F1 må lokalvegen flyttes opp i lisiden. E6 og lokalvegen vil da ligne en terrassert løsning, og slik sett skape sammenheng med de andre terrasserte delstrekningene. Ved oppstramming og god utforming av sideterrenget kan F1 stort sett stå i et harmonisk forhold til Mjøsstranda og landskapets linjedrag forøvrig.' F2 blir en mer dominerende veg i landskapsbildet med utvidelse i den smale sonen mellom dagens veg og Mjøsstranda. Tiltaket forutsetter rehabilitering av strandsonen. Effektene for friluftslivet blir størst i F2, da det griper mest inn i strandsonen. Også her er det potensiale for konflikt med kulturminner, potensialet vurderes likt for de to alternativene. F1 beslaglegger mer dyrka mark enn F2 Figur 23 Alternativ F2 nordover fra Bakke camping gir utfylling mot Mjøsa.

25 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 25 (28) Delstrekning G, Vingrom kryss G1 Kryss lokalveg over E6 G2 Kryss lokalveg under E6 Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner 0/- 0/- Naturmiljø -- -/-- Naturressurser 0 0 Rangering ikke prissatte konsekvenser 2 1 Utbyggingskostnad (mill. kr) I Vingrom er det vurdert to kryssløsninger. En løsning med lokalvegen over E6, og en løsning der E6 heves og lokalvegen legges under. I G1 blir selve E6 liggende noe lavere enn i dag, slik at den visuelle barrierevirkningen som E6 gir i dag reduseres. Imidlertid blir det betydelige fyllinger for kryssene på begge sider av E6, og dette danner en ny visuell barriere, som brer seg utover i dalbunnen. I G2 blir ny E6 liggende ca. 2 m over dagens E6, og vil danne en visuell barriere på tvers i dalbunnen, og tydeligere skille tettbebyggelsen på stedet fra Mjøsa. Med krysset for lokalvegen liggende på terreng blir det mindre fyllinger, særlig mot Mjøsa, og krysset blir mindre dominerende. G1 beslaglegger noe større arealer ut mot Mjøsa, men dette er ikke de områdene som i dag benyttes til friluftsliv. Kulturminneverdiene anses å være moderate og inngrepet likt for de to alternativene. Naturmiljøeffekten er knyttet til inngrep i gråorheggeskog nord for Rinnas utløp. Inngrepet blir noe større i G1. Figur 24 Alternativ G1, med lokalvegen over E6 øverst. Alternativ G2, med lokalvegen under E6 nederst. Begge sett fra vest med Vingrom skole til venstre Strekningen berører ikke dyrka mark. Vegen går over en grusressurs og en grunnvannsressurs. Disse anses som beslaglagt av eksisterende veg og bebyggelse, slik at tilgjengeligheten ikke endres som følge av vegutvidelsen.

26 26 (28) E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 4. STATENS VEGVESENS ANBEFALING Konsekvensutredningene er gjort i tråd med Planprogrammet (vedtatt våren 2011) og Forprosjektet. Under den politiske behandlingen av Forprosjektet (desember 2011) ble enkelte alternativer silt bort. Det videre arbeidet har forholdt seg til vedtakene som ble fattet i Lillehammer og Gjøvik kommune om alternativer som skulle utredes videre. Ut fra arbeidet med konsekvensutredninger, kostnadsanslag, trafikkanalyser, grunnundersøkelser med mer anbefaler nå én sammenhengende trasé som fremtidig utvidelse av E6. Her beskrives vår anbefaling til fire felts E6 mellom Biri og Vingrom: 4.1 Delområde A; Mjøsbrua Biri Anbefaling: Veg i dagen På denne strekningen er det kun utredet ett alternativ til vegutvidelse. De to tunnelalternativene fra Planprogrammet ble silt ut gjennom Forprosjektet. Dagens veg utvides østover, ut i Mjøsa forbi Kremmerodden og inn mot Biri kryss. Vegens horisontalkurvatur økes og vegens høyde økes med omtrent én meter. Disse endringene må til for å tilpasse vegen en fartsgrense på 100 km/t og å sikre den mot fremtidig flom. 4.2 Delområde B; Biri kryss Anbefaling: Nordre kryss Under behandlingen av Forprosjektet vedtok Gjøvik kommune at skulle utrede både et sørlig og et nordlig alternativ for planskilt kryss på Biri. mener lokaliseringen i nord er best med tanke på trafikkfordeling og tettstedsutvikling. Ved å bygge en smal krysskonstruksjon er det plass til et planskilt kryss mellom Biri travbane og vegkroa. Området ved Paradisvika, hvor det i dag ligger kryss vil bli frigjort til friluftsliv og forbedre nærmiljøet i Biri. 4.3 Delområde C; Biri-Sembshagen Anbefaling: Ensidig utvidelse mot øst frem til Vismunda, deretter vestover. Når E6 utvides østover, mellom Biri kryss og Vismunda blir vegen liggende inntil og delvis på dagens treningsbane. Dette arealet er avsatt til fremtidig vegutvidelse, som buffer mot Svennesvollene naturreservat. Det er en forutsetning at vegtiltaket ikke kommer i direkte berøring med reservatet. Utvidelsen østover sparer landbruks- og næringsareal som ligger vest for dagens E6. Nord for Vismunda er det kun ett alternativ fra Planprogrammet. Det er utvidelse vestover. 4.4 Delområde D; Sembshagen- Strandengen Anbefaling: Utvidelse mot øst, terrassert løsning Ved å legge sør- og nordgående veg i ulik høyde blir terrengtilpasningen bedre og E6 mindre synlig fra bomiljøet på oversiden av vegen. Den sørgående vegen vil også virke som støyvoll for nordgående veg og redusere det samlede støynivået. Der er bare mindre forskjeller i arealbeslag mellom alternativene. mener derfor at terrassert løsning er den beste måten å utvide vegen på mellom Sembshagen og Strandengen.

27 E6 BIRI - VINGROM - KOMMUNEDELPLAN KORTVERSJON 27 (28) 4.5 Delområde DX; Kryss Biristrand Anbefaling: Ikke kryss har utredet fire ulike lokaliseringer av kryss i området rundt Biristrand. Det er gjort trafikkberegninger og arealbetraktninger i tillegg til kostnadsoverslag for kryssalternativene. Fordelene ved et nytt kryss er redusert trafikk på lokalvegen og kortere reisetid. Når likevel ikke anbefaler å bygge kryss på Biristrand er det med bakgrunn i det store beslaget av dyrka mark og belastninger for nærmiljø og landskap dette gir. Kostnadene ved dette krysset bør etter s vurdering heller legges i trafikksikkerhetstiltak (gang- og sykkelveg) og vegutbedringer på lokalvegen. Sett under ett mener at økt ressursbruk på lokalvegen vil gi større nytte og en bedre løsning for tettstedet Biristrand og beboerne langs fv 330. kompenseres ved oppstramming av jordskråningene. Lokalvegen blir liggende urørt og beslaget av dyrka mark blir betydelig mindre enn ved en vestlig utvidelse. Strandsonen vil måtte reetableres slik at areal og tilgjengelighet blir som i dag eller bedre. 4.8 Delområde G: Vingrom kryss Anbefaling: Kryss med lokalveg under E6 mener at den beste løsningen for nærmiljøet er å ha lokalvegen i nivå med omgivelsene, og la E6 ligge hevet over. Dette gir minst arealbeslag og best tilgang på tvers av vegen, fra skole og boliger til friområdet langs Mjøsa. 4.9 Anbefalte løsninger - oppsummert Med bakgrunn i de utredninger som er gjort vil anbefale at følgende løsninger velges for de ulike delstrekningene: varsler med dette innsigelse mot kryss på Biristrand 4.6 Delområde E; Strandengen- Fegring Anbefaling: Utvidelse mot vest og deretter mot øst i terrassert løsning Terrenget er svært sidebratt fra Strandengen og et stykke nordover. Ved å utvide vegen vestover, inn i lia unngår vi høye fyllinger helt ned i Mjøsa. Videre nordover anbefales en utvidelse østover i terrassert løsning for å redusere inngrepet i dyrka mark mest mulig. Den terrasserte løsningen vil også være mindre synlig fra omgivelsene og gi mindre støy enn alternativene. 4.7 Delområde F; Fegring-Vingrom Anbefaling: Utvidelse mot øst Utvidelsen østover er etter s oppfatning samlet sett den beste. Nærføringen til campingplassene kan delvis Delstrekning A Mjøsbrua - Biri B Biri kryss C Biri - Sembshagen D Sembshagen - Strandengen DX Kryss på Biristrand E Strandengen - Fegring F Fegring - Vingrom G Kryss Vingrom Anbefalt alternativ A1 B2 Nordre kryss C2 Utvidelse mot øst frem til Vismunda, deretter mot vest C3 Utvidelse mot øst i terrassert løsning 0 Vegen bygges uten nytt kryss E1 på første del, deretter E3 F2 Direkte utvidelse mot øst G2 Kryss med lokalvegen under E6

28 Region øst Industrigaten Lillehammer