Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand 4.11.2013"

Transkript

1 Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand

2 DOKUMENTINFORMASJON: Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Rapporttittel: Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand Oppdrag: Kontorlokalisering i Kristiansand. ATP - modellen Oppdragsbeskrivelse: Analysere og sammenligne 5 målpunkt med ATP - modellen Oppdragsleder: Munksgaard Hans Fag: Analyse Tema Samordnet areal- og transportplanlegging Leveranse: Analyse Skrevet av: Hans Munksgaard Kvalitetskontroll: Kari Skogstad Norddal 2

3 Forord Asplan Viak har på oppdrag fra Vest Agder Fylkeskommune analysert hvilken effekt fem ulike lokaliseringer av en stor kontorbedrift med 2100 ansatte har på transportbehovet. Bakgrunnen for analysen er at National Oilwell Varco (NOV) ønsker å samlokalisere sin virksomhet på Sørlandet på Støodden. I denne analysen er ATP modellen brukt for å beregne avstander og tidsbruk frem til de ulike lokaliseringene. Hans Munksgaard Oppdragsleder Kari Skogstad Norddal Kvalitetssikrer 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Metode 5 2. Transportnettverk 7 3. Dagens situasjon 8 4. Scenario Forholdet til overordnede planer Konklusjon 18 4

5 1. Metode ATP modellen er en metode og et hjelpeverktøy som brukes bl.a. i lokaliseringsvurderinger. Modellen beregner forventet transportbehov og tilgjengelighet ut fra ulike transportformer. Litt forenklet kan vi si at ATP modellen beregner transportkostnader fra en lokalitet til en annen, og summerer transportkostnadene for alle aktuelle kombinasjoner. Ved beregning av reiserute, velger modellen den til enhver tid korteste ruten på samme måte som en GPS mottaker for bil. Bosted Arbeidsplass Nettverk transportmiddel: bil kollektiv sykkel Transportkostnad Figur 1. Prinsippskisse ATP - modellen I denne analysen er det brukt to forskjellige populasjoner for to forskjellige tidspunkt. Det er analysert et nå-alternativ, der populasjonen er dagens registrerte ansatte (2011) i NOV. Det er også gjort en ananyse for et fremtidsscenario, med en populasjon lik antatt befolkning i arbeidsfør alder i år 2040 (SSBs MMMM-alternativ). For hvert av de to tidspunktene er transportbehovet for både bil, sykkel og kollektiv beregnet. Resultatene fra analysene er kommentert og sammenlignet. Det er også gjort en kort vurdering av lokaliseringenes samsvar med den overornede arealpolitikken i Kristiansand. Begrensninger: I alle modeller må det gjøres forenklinger av virkeligheten, og det er også gjort i ATP - modellen. ATP - modellen er allikevel en forholdsvis detaljert modell sammenlignet med mange andre transportmodeller. I denne analysen er befolkning og ansatte begrenset til Kristiansandsregionen. I tillegg er busstilbudet begrenset til Nettbuss lokalruter i Kristiansandsregionen. Regionale ruter øst, vest og nord for kristiansandsregionen er ikke med i beregningene. 5

6 Områder i analysen: Det er lokalisering av en kontorbedrift til Støodden som er utgangspunkt for analysen. For å få frem transportbehovet til denne lokaliseringen er det brukt fire andre områder i Kristiansand som sammenligningsgrunnlag. Det er tatt utgangspunkt i områder der det er ledige arealer for kontorvirksomhet på relativt kort sikt, og som er lokalisert i samsvar med Arealplan for Kristiansandsregionen og Kommuneplan for Kristiansand kommune. Det presiseres at det her er snakk om områder, og f.eks. at området Rona også omfatter Strømsheia. Tilsvarende gjelder for Jernbanetomta der resultatene også vil gjelde for sentrale deler av Kvadraturen. Figur 2. Analyserte områder 6

7 2. Transportnettverk Bil. Bilnettverket er bygd opp fra opplysninger i elveg, som i praksis er det samme transportnettverket som brukes av GPS - mottakere i bil. Ved beregning av tid brukes skiltet hastighet minus 10 km/t. For å kunne sammenligne tidsbruken ved bruk av bil, sykkel og buss, legges det på et gjennomsnittlig tidstillegg på 5 min. for å ta høyde for å parkere og ta seg frem til bestemmelsesstedet. Sykkel. Sykkelnettverket baserer seg også på elveg, men det er gjort tilpassninger i nettverket. Veger som ikke kan brukes av sykkel er fjernet fra beregningene. Typiske eksempel er E 18 og E39. I tillegg er det lagt til gang og sykkelveger. Sykkelnettverket tar også hensyn til terrenget på den måten at farten og tidsbruken er avhengig sykkelvegens helning. På flat mark er sykkelhastigheten satt til 15 km/t, og i bakker er hastigheten mellom 6 og 40 km/t avhengig av helning. På strekningen fra Kjosbukta til Sørlandsparken er det lagt inn en sykkelekspressveg. Fremføringshastigheten på denne ekspressvegen er 22 km/t på flat mark. Kollektiv. Kolektivnettet består av to nettverk, et gangnettverk og et kollektivnettverk. De to nettverkene er koblet sammen i holdeplassene. Gangnettverket er også basert på elveg og supplert med gangveier med en brukbar standard, dvs at de er farbare om vinteren. Kollektivnettverket består av holdeplasser og busstraseer. De strekningene der det går flere busser samtidig, forutsettes det at bussene kjører med optimal fordeling seg imellom. I praksis betyr dette at hvis rute A og rute B har en frekvens på 3 ganger i timen på samme strekning, så vil det komme en buss hvert 10. minutt. I hver holdeplass beregnes det en ventetid som legges på reisen, som er halvparten av bussfrekvensen. Dersom frekvensen på en strekning er 6 ganger i timen vil ventetiden bli 5 minutt. ATP - modellen velger den til enhver tid raskeste måten å komme fra A til B. (Bussbytte, lang gåtur til/fra holdeplass) 7

8 Figur 3. Bostedsgrunnkrets for personer ansatt i NOV (2011). Kilde: SSB og Statens vegvesen. 3. Dagens situasjon I analysen av transportbehovet for dagens situasjon, brukes bostedet til de ansatte i NOV som utgangspunkt for beregning. Fra SSB har vi de ansattes bostedsgrunnkrets. Alle ansatte i en grunnkrets samles i grunnkretsens tyngdepunkt, og beregningene gjøres fra dette punktet. For analyser på dette nivået, er det en tilstrekkelig forenkling. I bedriftsregisteret fra 2011 er det registrert 1345 ansatte ved NOV avd. Kristiansand. I SSBs kobling av arbeidsplasser og bosted er det registrert 1309 ansatte. Forskjellen mellom bedriftsregisteret og SSBs opplysninger, kan være feil i registreringer slik at data ikke blir koblet riktig, og / eller det kan være personer med bostredsadresse i utlandet. Bostedet for de 1309 ansatte fordeler seg slik: 730 er bosatt i Kristiansand 293 er bosatt i Kristiansandsregionen unntatt Kristinasand 182 er bosatt i Agder unntatt Kristiansandsregionen 104 er bosatt i Norge utenfor Agder Analysen tar for seg de som er bosatt i Kristiansandsregionen, dvs. 78 % av arbeidsstokken. Det er her forutsatt at 2100 arbeidstakere skal lokaliseres i på samme arbeidsplass. Videre forutsettes det at de fremtidige arbeidstakerne ved NOV har en lik bostedsfordeling som i dag. Dette betyr at 1641 personer vil ha bosted i Kristiansandsregionen, og det er disse 1641 personene som brukes videre i analysen. 8

9 Bil som transportmiddel. Målpunkt Gjennomsnittlig reiselengde pr. ansatt Gjennomsnittlig reisetid pr. ansatt Co2 utslipp fra biltransport Forskjell Co2 utslipp Jernbanetomta 11,4 km 16 min 494 tonn pr. år Lumber 13,9 km 18 min 603 tonn pr. år 109 tonn pr. år Støodden 13,7 km 18 min 594 tonn pr. år 100 tonn pr. år Rona 12,0 km 16 min 520 tonn pr. år 26 tonn pr. år Lauvåsen 13,9 km 18 min 603 tonn pr. år 109 tonn pr. år Det er forskjell i tidsbruk og avstand på de ulike alternativene. Jernbanetomta har klart lavest gjennomsnittlig reiseavstand, etterfulgt av Rona. Lumber, Støodden og Lauvåsen har tilnærmet lik gjennomsnittlig reiseavstand. Det er 22 % lengre gjennomsnittlig reiseavstand til Lumber enn til Jernbanetomta. Utregning av CO 2 utslipp fra biltransport. Vi forutsetter for enkelhets skyld at 60 % av arbeidstakerne bruker bil til jobb, og at de resterende 40 % enten, bruker buss, sykkel eller kjører sammen med en kollega i bil 1. Videre forutsetter vi at det er 230 arbeidsdager i året og at samme transportmiddel brukes frem og tilbake til jobb. Gjennomsnittlig CO 2 utslipp pr. kjørte km. i bil antas å være 120g/km. For de 1309 ansatte i Kristiansandsregionen blir regnestykket slik: Årlig CO 2 utslipp fra bil i tonn = 0,6 x 1309 x 230 x 2 x 120g/km x 10-6 x avstand i km. Resultatene vises i tabellen over. 1 Reisemiddelfordelingen vil i virkeligheten variere avhengig av hvor tilgjengelig målpunktene er for gange, sykkel og kollektiv som transportmiddel. 9

10 Figur 4. Planlagt sykkelekspressveg fra Kjos til Sørlandsparken. Sykkel som transportmiddel: Målpunkt Gjennomsnittlig reiselengde Gjennomsnittlig reisetid Jernbanetomta 11,2 km 37 min Lumber 13,5 km 44 min Støodden 13,0 km 45 min Rona 11,7 km 39 min Lauvåsen 13,6 km 45 min Reisetid for ansatte på sykkel Målpunkt Under 20 min min min Over 40 min Under 30 min sykkelavstand Jernbanetomta 36 % 17 % 14 % 33% 53 % Lumber 29 % 10 % 16 % 45 % 38 % Støodden 27 % 18 % 9 % 47 % 45 % Rona 43 % 10 % 14 % 34 % 53 % Lauvåsen 16 % 29 % 10 % 45 % 45 % For sykkel er situasjonen lik som for bil, Jernbanetomta og Rona har best tilgjengelighet, dvs. kortest gjennomsnittlig reiseavstand, mens Støodden, Lumber og Lauvåsen har en lengre gjennomsnittlig sykkelavstand. I denne analysen er det interessant å se på hvor mange av de ansatte som kan sykle til jobb på en akseptabel tid. Igjen utmerker Jernbanetomta og Rona seg med at flest ansatte kan sykle til arbeidsplassen på under 30 min (53 %). For Støodden og Lauvåsen når 45 % av arbeidstakerne målpunktet under 30 min., mens for Lumber er resultatet 38 %. 10

11 Figur 5. Dekningsområde for buss. Buss som transportmiddel: Det er beregnet et dekningsområde for kollektivtrafikk for de områder som har et tilfredsstillende busstilbud. Området er definert som 500 m fra holdeplasser som har avganger hvert 30. minutt eller oftere i rushtiden. Grunnkretser som har tyngdepunkt av befolkningen som faller innenfor dekningsområdet, er med i beregningen. Av de 2100 fremtidige arbeidstakerne i nytt kontorbygg, bor 1641 i Kristiansandsregionen. Av disse har 1179 et tilfredsstillende busstilbud, om lag 56 %. Beregningene for kollektivtrafikk gjelder kun for de 56 %. Det er utført tre beregninger for målpunktene. Første beregning har høyere frekvens enn dagens på de fleste av busslinjene. Andre beregning har dagens bussfrekvens i rushtiden. Den tredje beregningen er lik den andre, med unntak av at rute 17 forbi Støodden her har en frekvens på 3 ganger i timen. Resultatene er slik: Høy bussfrekvens: Gj. Snittlig Total Gj. Snittlig total Gåtid reisetid ventetid Jernbanetomta 28 min 5 min 7 min Lumber 35 min 6 min 10 min Støodden 40 min 9 min 11 min Rona 31 min 5 min 9 min Lauvåsen 41 min 8 min 9 min 11

12 ! Rona! Jernbanetomta! Støodden Figur 6. Rute 17 forbi Støodden Dagens bussfrekvens:! Lumber Gj. Snittlig Total Gj. Snittlig total Gåtid reisetid ventetid Jernbanetomta 31 min 8 min 7 min Lumber 38 min 8 min 11 min Støodden 46 min 10 min 18 min Rona 33 min 8 min 9 min Lauvåsen 44 min 11 min 10 min Dagens bussfrekvens, men 3 ganger i timen for rute 17 forbi Støodden: Gj. Snittlig Total Gj. Snittlig total Gåtid reisetid ventetid Jernbanetomta 30 min 7 min 7 min Lumber 38 min 7 min 11 min Støodden 43 min 9 min 12 min Rona 32 min 7 min 9 min Lauvåsen 44 min 11 min 10 min For kollektivtrafikk som transportmiddel viser resultatene tydelig at Jernbanetomta og Rona er de to lokaliseringene med gjennomsnittlig lavest reisetid. Dette gjelder uansett frekvens. Resultatene viser også at bussen forbi Støodden må ha en frekvens på 4 ganger i timen for å bli et alternativ som kan sammenlignes med Jernbanetomta og Rona. Men selv da er Jernbanetomta og Rona et bedre alternativ. Det er også interessant å se på beregnet tid for gange til og fra holdeplass for de ulike områdene. Resultatene fra beregningene viser at den gjennomsnittlige raskeste veg til Støodden med kollektivtransport med frekvens på 2 i timen for rute 17, innebærer lange strekninger å gå. I praksis vil dette være et lite attraktivt alternativ. Dette betyr at den gjennomsnittlige reisetiden til Støodden vil være noe høyere enn det som vises i tabellen over for kollektivtransport med frekvens på 2 ganger i timen for rute

13 4. Scenario 2040 I fremtidsscenariet for 2040, er dagens befolkning i arbeidsfør alder fremskrevet til år 2040 basert på SSBs MMMM alternativ. Befolkningen forventes økt med personer i Kristiansandsregionen av disse er plassert i et nytt boligområde på Hamrevann, mens 3000 er lokalisert til Kjellandsheia i Søgne. Resten av økningen er plassert i dagens boligområder basert på eksisterende boligtetthet. Det vil være ca personer bosatt i Kristinasandsregionen i arbeidsfør alder (20-65 år) i Denne analysen er et utrykk for målpunktenes fremtidige tilgjengelighet innen transportformene bil, sykkel og kollektivtrafikk. Scenario 2040 bil: Målpunkt Gjennomsnittlig reiselengde Gjennomsnittlig reisetid Jernbanetomta 12,1 km 16 min Lumber 14,1 km 18 min Støodden 16,0 km 20 min Rona 13,9 km 18 min Lauvåsen 15,4 km 19 min Scenario 2040 sykkel Målpunkt Gjennomsnittlig reiselengde Gjennomsnittlig reisetid Jernbanetomta 11,9 km 40 min Lumber 13,8 km 46 min Støodden 15,3 km 53 min Rona 13,7 km 46 min Lauvåsen 15,2 km 51 min Målpunkt Under 20 min sykkelavstand min sykkelavstand min sykkelavstand Over 40 min sykkelavstand Under 30 min sykkelavstand Jernbanetomta (2) 40 % 11% 11% 38 % 51 % Lumber (1) 33 % 8 % 12 % 47 % 41 % Støodden (3) 14 % 19 % 13 % 54 % 33 % Rona (4) 11 % 22 % 13 % 54 % 33 % Lauvåsen (5) 31 % 13 % 16 % 40 % 44 % 13

14 Scenario 2040 kollektiv: I beregningene er dagens kollektivruter brukt som grunnlag, med høy frekvens på bussavgangene. Basert på fremskrivingen som er gjort, vil 71 % av arbeidsstokken i Kristiansandsregionen ha et tilfredstillende busstilbud i Gjennomsnittlig reisetid til målpunktene er i 2040 scenariet slik: Gjennomsnittlig total reisetid Gjennomsnittlig total ventetid Gjennomsnittlig total gåtid Jernbanetomta 28 min 6 min 7 min Lumber 34 min 6 min 10 min Støodden 44 min 9 min 9 min Rona 34 min 6 min 9 min Lauvåsen 42 min 8 min 9 min Denne beregningen viser tydelig at Jernbanetomta er det mest tilgjengelige punktet med kollektivtrafikk som transportmiddel, etterfulgt av Lumber og Rona. Dette er helt som forventet fordi Jernbanetomta ligger i Metrosystemets kjerne, mens Rona og Lumber ligger i stamlinjens ytterkanter. Støodden og Lauvåsen ligger utenfor metroens stamlinje, og det vises tydelig i resultatene 2. 2 I 2040 vil sansynligvis kollektivnettet ha en bedre struktur med flere kollektivteminaler tilrettelagt for matebusser og bussbytter langs hovedtransportårene, noe som vil kunne øke tilgjengeligheten for kollektivtrafikken noe. Dette tas det ikke høyde for i beregningene. 14

15 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Med overskudd til å skape 1 Regional plan for Kristiansandsregionen Vedtatt juni 2011 Regionplan Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE ENDRET I FORMANNSKAPET Regional plan for Kristiansandsregionen. Kommuneplan Kristiansand kommune 5. Forholdet til overordnede planer Ny arealbruk skal være i samsvar med gjeldene overordnede planer. Ved lokalisering av en stor kontorvirksomhet er det regionplan Agder 2020, Arealplan for Kristiansandsregionen og Kommuneplan for Kristiansand kommune som gir føringer for lokaliseringen. Under følger utdrag av disse planene, og hva de vektlegger i lokaliseringsspørsmål. Regionplan Agder Regionplan Agder 2020 omtaler flere steder hvordan lokalisering av funksjoner og transportbehovet som genereres skal håndteres: Hovedtiltak i kapittel 1. Klima. Høye mål - lave utslipp: Klimahensyn og klimatilpasninger skal inngå som en del av vurderingen i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner, alle større utbyggingsplaner og utvikling av areal- og transportplaner i regionen. I forbindelse med lokaliseringssaker og prioriteringer av infrastrukturtiltak, skal klimahensyn alltid være en del av totalvurderingen. Vektlegging av redusert transportbehov i all arealplanlegging. Hovedtiltak i kapittel 4 Kommunikasjon: Gjennomføre forpliktende areal- og transportplanlegging i alle byområdene. Utvikling av kollektivtilbudet slik at dette blir et reelt alternativ for flest mulig. 15

16 Figur 7. Prinsippskisse for byutvikling fra 1995, Kristiansand kommune Figur 8. Fra Areal og buss: En byvisjon (2000) Sørlandsparken Rona Kvadraturen Vågsbygd senter Handelssentre Bussmetroens stamlinje Bussmetroens forgreninger Næring, kontor, tjenesteyting, opplevelser Boligområder Grøntområder Figur 9. Prinsippskisse for areal og transportsystem i Kristiansand, fra kommuneplan

17 Regonal plan for Kristiansandsregionen Om arbeidsplasser (kap. 3.1): Arbeidsplassintensive virksomheter og virksomheter med omfattende publikumsservice skal som hovedregel lokaliseres i sentre eller langs kollektivtrafikkens regionale stamnett. Om næringsarealer (kap. 8.12): For å være en attraktiv region for næringslivet, må det sikres nok næringsarealer på rett plass. Det er særlig viktig at eksisterende virksomheter med stor regional betydning sikres utvidelsesmuligheter og gode rammevilkår. Nye næringsarealer bør i hovedsak lokaliseres langs overordnet veinett og i størst mulig grad være tilgjengelige med kollektivtransport. Om anbefalt strategi for Kristiansand kommue (kap. 9.7): Offentlige virksomheter av landsdelsdekkende eller regional karakter, eller andre større virksomheter som av plassmessige årsaker ikke lar seg innpasse i Kvadraturen eller dens nære randsone, bør primært lokaliseres langs kollektivtrafikkens stamnett fra Hannevika til Sørlandsparken. Virksomhetene vil da få høy tilgjengelighet med buss fra bortimot samtlige av Kristiansands bydeler og store deler av regionen forøvrig. Kommuneplan for Kristiansand kommune Om arealplanens hovedgrep (s. 48) Prinsippet om samordnet areal- og transportsystem og sikring av grønnstruktur er overordnet all arealplanlegging i kommunen (s.48) Kontorer, service og annen virksomheter med mange ansatte/kunder legges fortrinnsvis i Kvadraturen, bydelssentrene samt langs bussmetroens grunnlinje. (s. 48) Om næring og handel (s ): Kontorformål har fått økt fokus i forhold til tidligere kommuneplaner. Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, vektlegges sentral plassering. Kvadraturen er førsteprioritet, og metrostrengen andreprioritet for etablering av kontorer. 17

18 6. Konklusjon I overordnede planer går det helt tydelig frem at lokalisering av en stor kontorbedrift primært skal plasseres i Kvadraturen, sekundært i området dekket av bussmetroens stamlinje. Resultatene fra denne analysen viser at en lokalisering på Jernbanetomta gir minst transportarbeid både for transportformene bil og sykkel. I tillegg er Jernbanetomta det området som flest personer når i en sykkelavstand på under 30 minutter. Lumber og Rona er også gode alternativ for lokalisering av en stor kontorbedrift fordi områdene har god tilgjengelighet med kollektivtransport. Det er relativt liten forskjell på de fem analyserte områdene ved bil som transportmiddel. I scenariet for år 2040 har alternativet med lengst gjennomsnittlig kjøreavstand (Støodden) omtrent 33 % lenger reiseavstand enn alternativet med kortest gjennomsnittlig reiseveg (Jernbanetomta). Med dagens arbeidstakere ved NOV som utgangspunkt, er reiselengden til Støodden i gjennomsnitt 20 % lengre enn for Jernbanetomta. Gjennomsnittlig reiselengde til Lumber og Rona er i dette alternativet lengst med 13,9 km pr. ansatt, dvs. 22 % lengre enn for Jernbanetomta. For sykkel er det større forskjell mellom alternativene for dagens situasjon for ansatte som kan nå arbeidsplassen på under 30 min. Andelen ansatte i analysen varierer fra 38 % for Lumber til 53 % for Rona og Jernbanetomta. Forskjellen er enda større for scenariet Dette kan forklares med at populasjonen brukt for 2040 har en større spredning (33-51 %) enn dagens arbeidsstokk ved NOV. Det er med kollektivtrafikk som transportmiddel at forskjellene mellom alternativene er størst. Alternativene som ligger på Bussmetroens stamlinje (Lumber, Jernbanetomta og Rona) har vesentlig kortere gjennomsnittlig reisetid enn de to analyserte lokaliseringene som ligger utenfor stamlinjen. Dette kan til en viss grad kompenseres med økt frekvens til områdene, men de vil aldri få like god tilgjengelighet som ved å ligge langs stamlinja. Grunnen til dette er at områder langs Metroens stamlinje kan nås fra alle forgreningene i Metrosystemet uten bussbytte. Områdene langs stamlinja får derfor svært god tilgjengelighet med kollektivtrafikk fra boligområdene i Metrosystemet, jfr. figur 9, s 16. Tilgjenngelighet med bil Tilgjengelighet med sykkel Tilgjennelighet med kollektivtrafikk Jernbanetomta God God God Lumber God Tilfredsstillende Tilfredsstillende Støodden God Tilfredsstillende Dårlig Rona God Tilfredsstillende God Lauvåsen God Tilfredsstillende Dårlig Sammenstilling av vurdering for de 5 lokaliseringene for dagens situasjon og scenario Med bakgrunn i resultatene fra analysene for kollektivtrafikk som transportmiddel, bør en stor kontorbedrift i Kristiansand lokaliseres i området langs stamlinjen for kollektivtrafikk. 18

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato: Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato: 2012-06-05 Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

Brukernettverksmøte for ATP-modellen Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato: Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN BY I VEKST 82.000 innbyggere 1.200 nye innbyggere hvert år Sterk økning i antall arbeidsplasser siden årtusenskiftet Stor innpendling fra nabokommuner Nasjonalt

Detaljer

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk 19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Datagrunnlag... 1. 3 Sykkelnettet... 2. 4 Kollektivnettet... 3. 4.1 Holdeplasser... 3

1 Innledning... 1. 2 Datagrunnlag... 1. 3 Sykkelnettet... 2. 4 Kollektivnettet... 3. 4.1 Holdeplasser... 3 Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: Dato: 2014-02-03 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: ATP -MODELLEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Datagrunnlag... 1 3 Sykkelnettet... 2 4 Kollektivnettet...

Detaljer

Institutt for byforming og planlegging

Institutt for byforming og planlegging Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget

Detaljer

Temamøte ATP og gangtrafikk

Temamøte ATP og gangtrafikk 29.11.2010 Temamøte ATP og gangtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Brukernettverket for ATP-modellen Program 10.00-11.00 Om nasjonal strategi for gående v/ Guro 11.00-11.30 Bruk av ATP-modellen i

Detaljer

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER

NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Oppdragsgiver: Oppdrag: 613385-01 Campus NTNU Trafikk Analyse av transportstrømmer Dato: 27.06.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Kari S. Norddal NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Side 2

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer Utbyggingsalternativer Arealplan for Kristiansandsregionen Utkast pr. 17.1.2008 www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Utbyggingsalternativ Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Utbyggingsalternativ

Detaljer

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)

Detaljer

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen Randi Harnes Vegdirektoratet ATP-modellens bruksområder Lokaliseringsanalyser Analyser av endringer i transporttilbud Trafikkanalyser Supplement

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 212-11-16 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 2: FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 2: FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 2: FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken TEKNISK Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken Forslag til planprogram FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER Forord Dette dokumentet er et forslag til planprogram for endring av reguleringsplaner i

Detaljer

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen Bussmetro i Kristiansand - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen Bergen 10.02.2009 Bussmetro / Superbuss / Bus Rapid Transit Utvikler busstilbud med bybanens fordeler Helhetslig system uten

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport - Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Transportmodell NyAnalyse

Transportmodell NyAnalyse Transportmodell NyAnalyse Modellen, bruksområder og eksempler fra Kristiansand kommune Kommunenes og utbyggeres valg av boligutbygging de neste årene er avgjørende for å nå Bymiljøavtalens målsettinger

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato: Trafikkutredning Nybøvegen Utgave: 1 Dato: 2013-09-24 Trafikkutredning Nybøvegen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Trafikkutredning Nybøvegen Utgave/dato: 1 / 2013-09-24 Arkivreferanse:

Detaljer

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen. Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt

Detaljer

Utvikling av ATP-modellen

Utvikling av ATP-modellen Utvikling av ATP-modellen Etablering av nettverk fokus på kollektivnettverk ATP-modellen Forutsetter ArcGIS og Network Analyst. Gratis tilgjengelig for alle. Forvaltes av brukernettverket. Videreutvikling

Detaljer

NOTAT TRANSPORTARBEID

NOTAT TRANSPORTARBEID Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 2012-11-25 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Bjørn

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og

Detaljer

Rett virksomhet på rett sted

Rett virksomhet på rett sted Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Helse Møre og Romsdal Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Helse Møre og Romsdal Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 1 Dato: 2012-09-27 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Detaljer

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand

Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Reisevaner kan endres Hvordan grønn kampanje førte til mindre biltrafikk i Kristiansand Arvid Strand Sentrale mål i areal- og transportpolitikken Reduserte klimagassutslipp Økte andeler av transporten

Detaljer

BEFOLKNINGSDEKNING OG TILGJENGELIGEHT FOR ALTERNATIVE LOKALISERINGER AV SYKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) I 2030

BEFOLKNINGSDEKNING OG TILGJENGELIGEHT FOR ALTERNATIVE LOKALISERINGER AV SYKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) I 2030 PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BEFOLKNINGSDEKNING OG TILGJENGELIGEHT FOR ALTERNATIVE LOKALISERINGER AV SYKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) I 2030 Utgave: 4 Dato: 2014-10-26 www.asplanviak.no

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER 00A Første utgivelse 23.6.2011 Øyvind Dalen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: HOVEDBANEN LILLESTRØM

Detaljer

NOTAT Kristiansand

NOTAT Kristiansand NOTAT Kristiansand 15.4.2010 TIL: ATP-UTVALGET FRA: RÅDMANNSUTVALGET FORSLAG TIL REGIONAL PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV HANDEL OG TJENESTEYTING BAKGRUNN I forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen

Detaljer

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidens byer Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven Hva er en transportmodell? Beregner et sannsynlig transportmønster basert på: Hvor folk bor Hvor arbeidsplassene

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Areal- og transportsamarbeid

Areal- og transportsamarbeid Areal- og transportsamarbeid Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand Møte 07.10.2014 Formannskapet i Tvedestrand Bakgrunn Ideen om forpliktende samarbeid om felles areal- og transportplan har sitt utspring

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014

Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014 Rapport UA-notat 71/2014 Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard Kollektivbetjening til Hamrevann Google Maps 2015 Topptekst for oddetallssider Forord Følgende personer hos Urbanet

Detaljer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer 12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Vedlegg 2. Scenarier for arealutvikling på Jæren.

Vedlegg 2. Scenarier for arealutvikling på Jæren. Vedlegg 2 Scenarier for arealutvikling på Jæren. Vise mulig utvikling 2016-2030 Innbyggerutvikling Arealscenariene viser mulige utviklingsretninger fra 2016 til 2030. Det er lagt til grunn SSB sin befolkningsprognose

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN NARVIK

TILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN NARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 611258-01 Tilgjengelighetsanalyser for UNN Narvik - Beregninger Dato: 05.12.2016 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen Ørnes TILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Når vi nullvekstmålet?

Når vi nullvekstmålet? Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-prosjektet

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen Brukernettverksmøte ATP-modellen 2010 14.12. 2010 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Detaljer

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken

Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken TEKNISK Endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken Forslag til planprogram FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER Forord Dette dokumentet er et forslag til planprogram for endring av reguleringsplaner i

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor?

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Byutviklingskonferansen 2011 «Bergensregionen og Monsterveksten» Fremtidens transportsystem: Litt om NTP 2014 2023 Byplanlegging

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Barnehage og skole, Skoleveien

Barnehage og skole, Skoleveien FORSLAG TIL DETALJREGULERING For Barnehage og skole, Skoleveien Gnr. 38, bnr. 423, Hana PLAN NR. 2011 114, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN MAI 2014 MOBILITETSPLAN i tilknytting til forslag til detaljregulering

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Forslag til styrket busstilbud på strekningen Arendal - Kristiansand

Forslag til styrket busstilbud på strekningen Arendal - Kristiansand Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/3342-1 Saksbehandler Leiv Egil Thorsen Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 13.06.2017 Fylkestinget 20.06.2017 Forslag til styrket busstilbud på strekningen Arendal

Detaljer