NOTAT TRANSPORTARBEID
|
|
- Wenche Jensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Bjørn Egil Male TRANSPORTARBEID INNHOLD 1 Innledning Generelt Beregningsalternativ Turproduksjon Gjennomsnittlig reiselengde befolkningen/ pasienter Gjennomsnittlig reiselengde ansatte Samlet transportarbeid Alternativ G Alternativ G Sensitivtetsvurdering - fordeling av dagbehandling Sensitivtetsvurdering ansattes bosettingsmønster Sensitivtetsvurdering pasientgrunnlag Vedlegg1: Resultat-tabeller...17 Alternativ G Alternativ G Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 80/ 20 %-fordeling...17 Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 40/ 60 %-fordeling...18 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster bynær...18 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster tilpasset...18 Alternativ G2 sensitivitet pasientgrunnlag Vedlegg 2: Beregningsalternativ...20 Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no
2 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Det ble gjennomført en innledende/ enkel beregning av transportarbeidet knyttet til de ulike alternativene i utviklingsplanen for sykehusene i Møre og Romsdal samtidig som tilgjengelighetsanalysene ble gjennomført i september Her ble det foretatt analyser av transportarbeidet knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Det ble ikke beregnet transportarbeid knyttet til andre reiser, som f.eks personer som reiser til sykehuset i arbeidets medfør uten å være ansatt der eller transportarbeidet i forbindelse med reiser ansatte gjennomfører i arbeidstiden. Tidligere beregninger har vist at % av transportarbeidet er knyttet til ansatte, pasientreiser og deres besøkende. I ettertid har det framkommet ønske om å vurdere transportarbeidet nærmere, spesielt med tanke på de samfunnsøkonomiske beregningene som nå gjennomføres. Dette notatet dokumenterer grunnlagsdata, metode og resultater fra beregningene. Også i disse beregningene er det fokus på transportarbeid knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Alle beregninger er gjort for år 2030, både i forhold til befolkningsmønster, aktivitetsnivået knyttet til sykehusdrift og med et framtidig transportnettverk. Dersom det ikke er gitt annet er grunnlaget for alle beregningene bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste sykehus i fylket. I beregningen av gjennomsnittlig avstand til sykehus er både reiseavstand på veg og eventuelt om bord på ferge tatt med i den totale avstanden. Det er særlig lagt vekt på å gjennomføre ulike sensitivitetsbetraktninger for å dokumentere hvor robust beregningene er, og i hvilken grad ulike faktorer spiller inn på resultatet. Det er ikke gjort beregninger for sykehusene i Volda og Ålesund siden det ikke er foreslått endringer for disse sykehusene i de framlagte løsningsmodellene. 1.2 Beregningsalternativ Det er beregnet transportarbeid for alle løsningsmodeller. I første omgang er det beregnet transportarbeidet for alternativene Alternativ G1: 60 / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling og med at alle ansatte har arbeidssted på akuttsykehuset. Alternativ G2: 60 / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling og med at en fordeling av ansatte 70/ 30% på akutt/ dagbehandling. I begge alternativene er det forutsatt at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag også i Det kan antas at bosettingsmønsteret for de ansatte over tid gradvis vil tilpasses til sykehusstrukturen. Effekten på bosettingsmønsteret vil trolig variere ut fra valgt lokalisering på akuttsykehuset. Det er svært vanskelig å anslå hvilke utslag disse tilpassingene vil gi på lengden på arbeidsreiser. Transportarbeid 2
3 Det er knyttet usikkerhet til flere av faktorene i analysene av transportarbeidet. Det er derfor gjennomført en sensitivitetsanalyse for å avdekke robustheten i analysen. Det vurderes at det er særlige tre forhold som er utslagsgivende for resultatene: Antatt fordeling av ikliniske pasienter akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Bosettingsmønsteret til de ansatte. Befolknings- / pasientgrunnlaget. For å få fram robustheten i resultatene er det dokumentert hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom fordelingen av dagbehandlingspasienter endres til at 80 % behandles på akuttsykehuset, og 20 % behandles på dagbehandlingsenheten. Eller, hva skjer om 40 % behandles på akuttsykehuset og 60 % behandles på dagenheten? Videre er det sett på hva som skjer dersom bosettingsmønsteret til de ansatte endres, i alle alternativ forutsettes det en fordeling med 70 % av de ansatte på akuttsykehuset, og 30 % på dagbehandlingsenheten. Det er modellert opp tre ulike alternativ: De ansatte har samme bosettingsmønster som i dag. De ansatte på dagbehandlingsenheten bor i større grad i nærmiljøet og får samme gjennomsnittlig reiselengde som dagens sykehusansatte i den aktuelle byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsettes å ha samme bosettingsmønster som alle dagens ansatte på Molde og Kristiansund sykehus. De ansattes bosettingsmønster tilpasser seg valgt sykehuslokalisering. Ansatte med mer enn 30 minutters reisevei forutsetter å bosette seg slik at de får 20 minutters reisevei til sykehuset. I utgangspunktet er befolkningsutvalget i alle analysene alle bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste sykehus i fylket. Noen av disse har imidlertid St. Olav eller Orkdal som sitt nærmeste sykehus i dag. Det er derfor også gjort analyser for hva som skjer med transportarbeidet dersom de som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus, tas ut av grunnlaget. I vedlegg er det vist hvilke forutsetninger som er benyttet for de ulike beregningsalternativene og sensitivitetsbetraktningene. Transportarbeid 3
4 2 TURPRODUKSJON Forutsetningene for å beregne transportarbeidet går fram av de etterfølgende tabellene. Det legges til grunn samme antall ansatte som i dag (1690 ansatte). Disse fordeler seg som følgende på de ulike enhetene: 867 jobber på Molde sykehus, 238 på Hjelset og 585 på Kristiansund sykehus. Det forutsettes samme antall ansatte i Videre forutsettes det 46 arbeidsuker i året, og at alle i snitt har 4,5 dagers arbeidsuke (hentet fra tidligere gjennomført RVU ved Molde sykehus). Dette gir 207 arbeidsdager pr år. Videre er det beregnet med 90 % oppmøte hver dag, noe som vil gi 1,8 turer/ dag til/ fra arbeidsstedet. For besøkende er det beregnet 0,5 besøk pr innlagt pasient. For dagpasienter er det beregnet 0,2 besøk/ dag pr dagpasient. Tabell 1: Forutsetninger for beregninger av transportarbeid i 0-alternativet i alternativet 2030 Turfrekvens personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte Molde 1, Ansatte Hjelset 1, Innlagte pasienter Molde 0, , Dagpasienter Molde Besøkende innlagte pasienter Molde Besøkende dagpasienter Molde Ansatte Kristiansund 1, Innlagte pasienter Kristiansund 0, , Dagpasienter Kristiansund Besøkende innlagte pasienter Kristiansund Besøkende dagpasienter Kristiansund Transportarbeid 4
5 Tabell 2: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet i nabobyen. Aktivitetsfordeling 60 %/ 40 % for dagbehandling akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Her er det forenklet ved at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Framtid 2030; akuttsykehus og et sykehus med iklinikk i en av byene personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling - - Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Tabell 3: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; ett felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet i nabobyen. Aktivitetsfordeling 60% / 40 % for dagbehandling akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Videre forutsatt 70/ 30-fordeling ansatte akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Framtid 2030; akuttsykehus og et sykehus med iklinikk i en av byene Turfrekvens Turfrekvens personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling 1, Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Transportarbeid 5
6 Tabell 4: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet begge nabobyene. Aktivitetsfordeling 60 % / 40 % for dagbehandling akuttsykehuset og dagbehandlingsenhetene. Her er det forenklet ved at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Framtid 2030; akuttsykehus og sykehus med iklinikk i Molde og Kr.sund Turfrekvens personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling Molde - - Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Molde Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Molde Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling Kr.sund - - Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Kr.sund Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Kr.sund Transportarbeid 6
7 Tabell 5: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet begge nabobyene. Aktivitetsfordeling 60 % / 40 % for dagbehandling akuttsykehuset og dagbehandlingsenhetene. Videre forutsatt 70/ 30-fordeling ansatte akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Framtid 2030; akuttsykehus og sykehus med iklinikk i Molde og Kr.sund personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling Molde 1, Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Molde Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Molde Ansatte sykehus iklinikk/ dagbehandling Kr.sund 1, Dagpasienter sykehus iklinikk/ dagbehandling Kr.sund Besøkende dagpasienter iklinikk/ dagbehandling Kr.sund Tabell 6: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus midt byene, ingen iklinikk i byene. Framtid 2030; akuttsykehus, ingen iklinikk i byene Turfrekvens Turfrekvens personer Gj.snittlig ant oppholds dager dager pr år pr dag turer/ dag turer pr år Ansatte 1, Innlagte pasienter 0, , Dagpasienter Besøkende innlagte pasienter Besøkende dagpasienter Transportarbeid 7
8 3 GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE BEFOLKNINGEN/ PASIENTER Det forutsettes her at pasientene har samme fordeling som befolkningssammensetningen for de som i dag har sykehuset i Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus i Møre og Romsdal. Tabell 7: Gjennomsnittlig reiselengde i kilometer for befolkningen til sykehuslokalitetene, transportnettverk for Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 30,4 Kristiansund 0-alt 33,4 Molde 54,9 Kristiansund 59,6 Molde 50,3 Kristiansund 51,3 M og K 49,9 Det er også gjennomført beregninger der befolkningsgrunnlaget reduseres ved at de som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Tabell 8 viser de gjennomsnittlige reiselengdene som benyttes i beregningene etter befolkningsgrunnlaget er redusert. Tabell 8: Gjennomsnittlig reiselengde i kilometer for befolkningen til sykehuslokalitetene, befolkningsgrunnlag redusert for de som har St. Olav og/ eller Ålesund som sitt nærmeste sykehus i 2030, transportnettverk for Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 30,4 Kristiansund 0-alt 33,4 Molde 53,0 Kristiansund 58,3 Molde 48,7 Kristiansund 50,2 M og K 48,7 Transportarbeid 8
9 4 GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE ANSATTE Tabell 9 viser de gjennomsnittlige reiselengdene til ansatte på reiser til/ fra arbeid i dagens situasjon, og aktuelle lokaliteter for nytt sykehus. Beregningene av reiselengde er gjennomført ved å bruke bostedsadressen til hver enkelt ansatt. I arbeidet ble adressene til 1660 ansatte stedfestet, og disse ansatte danner basis for gjennomsnittsbetraktningene. Tabell 9: Gjennomsnittlig reiselengder i kilometer for ansatte på reiser til/ fra arbeid. Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 9,8 Hjelset 0-alt 17,8 Kristiansund 0-alt 6,4 Molde 32,1 Kristiansund 48,2 Molde 32,1 Kristiansund 40,5 M og K 36,5 Det går fram av tabellen at alle alternativene for et nytt akuttsykehus får en vesentlig høyere gjennomsnittlig kjørelengde enn i dag (0-alternativet). Som tidligere nevnt kan det antas at det over tid vil skje tilpasninger i bosettingsmønsteret for de ansatte. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hvilke utslag disse tilpassingene vil gi på lengden på arbeidsreiser. Effekten på bosettingsmønsteret vil trolig variere ut fra valgt lokalisering på akuttsykehuset. For å vurdere hvilken betydning bosettingsmønsteret har på det totale transportarbeidet er det også gjort sensitivitetsbetraktninger på dette punktet. Tabell 10 viser hvilke gjennomsnittlige reiselengder som er lagt til grunn i disse analysene. Det går fram at den gjennomsnittlige reiselengden går betraktelig ned, men kommer fortsatt ikke helt på samme nivå som reiselengdene på arbeidsreiser i dagens situasjon. Tabell 10: Gjennomsnittlig reiselengder i kilometer for ansatte på reiser til/ fra arbeid med endret bosettingsmønster. Bosatte med mer enn 30 minutters arbeidsreiser har fått 20 minutters arbeidsreise. Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 9,8 Hjelset 0-alt 17,8 Kristiansund 0-alt 6,4 Molde 12,4 Kristiansund 14,6 Molde 18,1 Kristiansund 18,7 M og K 20,2 Transportarbeid 9
10 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5 SAMLET TRANSPORTARBEID 5.1 Alternativ G1 Det er beregnet samlet transportarbeid for de alternative løsningsmodellene med en forutsetning om: 60/ 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling. at alle ansatte har arbeidssted på akuttsykehuset. I dette alternativet er det gjort en grov forenkling ved at alle ansatte er forutsatt lokalisert ved akuttsykehuset. I virkeligheten vil nivået på bidraget fra ansattereiser blir lavere i alle alternativene med et nytt akuttsykehus ved at det også skal etableres en dagbehandling i nabobyen. Unntaket er alternativet med sykehus midt i byene der det ikke skal etableres supplerende iklinikk og dagtilbud i tillegg. Feilen vil bli den samme i alle de framtidige alternativene med planer om dagbehandling/ iklinikk i en av byene. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnettverk 2030 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte Figur 1: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. Transportnettverk Ut fra forutsetningene som er brukt vil transportarbeidet blir lavest i 0-alternativet med sykehus i begge byene. Alternativene med akuttsykehus i Kristiansund, akuttsykehus bynært Kristiansund og alternativet med sykehus midt Molde og Kristiansund uten iklinikk får beregnet størst transportarbeid. Her er det særlig ansattereisene som gjør utslaget ved at det er forutsatt at alle bosatte tilordnes akuttsykehuset og dagens bosettingsmønster for de ansatte er benyttet. I dag jobber 65 % av de ansatte i Molde eller på Hjelset, og bosettingsmønsteret til den enkelte er nok tilpasset arbeidssted. Transportarbeid 10
11 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.2 Alternativ G2 Det er beregnet samlet transportarbeid for de alternative løsningsmodellene med en forutsetning om: 60/ 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling. 70 / 30 %-fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. I dette alternativet er det gjort et anslag på fordeling av ansatte på akutt- og dagbehandlingsenheten. Dette er ikke en fordeling som er fastlagt i arbeidet med løsningsmodeller, men valgt for å ha et utgangspunkt for vurderingene av transportarbeidet. Det er forutsatt at alle de ansatte har samme bosettingsmønster som i dagens situasjon. Dette er en forenkling, det er grunn til å tro at det vil bli noen tilpasninger i bosettingsmønsteret til valgt løsningsstruktur. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 2: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Ut fra forutsetningene vil transportarbeidet blir lavest i 0-alternativet med sykehus i begge byene også i dette beregningsalternativet. Alternativene med akuttsykehus i eller bynært Kristiansund og alternativet med sykehus midt Molde og Kristiansund uten iklinikk får beregnet størst transportarbeid. Dette er tilsvarende bilde som i beregningsalternativ G1, men forskjellene de alternative sykehuslokaliseringene er mindre. I det videre er det gjort sensitivitetsvurderinger for ulike komponenter i transportarbeidet med basis i beregningsalternativ G2. Transportarbeid 11
12 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.3 Sensitivtetsvurdering - fordeling av dagbehandling I de innledende beregningsalternativene er det forutsatt at det vil være en 60 /40 %- fordeling av dagbehandlingsaktiviteten akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. For å få fram robustheten i resultatene er det i det etterfølgende dokumentert hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom fordelingen av dagbehandlingspasienter endres til at 80 % behandles på akuttsykehuset og 20 % behandles på dagbehandlingsenheten. Det er også vist hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom 40 % behandles på akuttsykehuset og 60 % behandles på dagenheten. Beregningene viser at ved en 80/ 20 %-fordeling av dagbehandlingsaktiviteten øker transportarbeidet med 2,1 og 3,6 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene sammenlignet med Alternativ G2 der det var forutsatt en 60/ 40 %-fordeling. Beregningen av transportarbeidet er vist i Figur 3. Hovedmønsteret alternativene er det samme som tidligere. Ved en 40/ 60 %-fordeling av dagbehandlingsaktiviteten reduseres transportarbeidet med 2,5 og 4,5 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene sammenlignet med Alternativ G2. Beregningen av transportarbeidet er vist i Figur 5. Begge resultatene påvirkes også av at det er forutsatt at gjennomsnittlig reiselengde for dagpasientene er lavere på dagenheten enn på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde på dagenheten er satt til reiselengden til sykehuset i nærmeste by i dagens situasjon, mens dagpasientene på akuttsykehuset forutsettes å komme fra hele befolkningsgruppen som har Molde og Kristiansund sykehus som sitt nærmeste i dag. Med dette vil økt aktivitet på dagenheten gi redusert transportarbeid. Dette er en forenkling i virkeligheten vet vi ikke hvordan den geografiske pasientfordelingen vil være en eventuell dagenhet og akuttsykehuset. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 3: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 20 %-fordeling av dagpasienter på akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Transportarbeid 12
13 Mill. personkilomter/ år NOTAT 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 4: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Transportarbeid 13
14 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.4 Sensitivtetsvurdering ansattes bosettingsmønster Det er sett på i hvilken grad bosettingsmønsteret til de ansatte (og gjennomsnittlig reiselengde for de ansatte) påvirker transportarbeidet. I alle betraktningene er det forutsatt at 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset og 30 % jobber på dagbehandlingsenheten. I alternativ G2 er det forutsatt at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at en eventuell ny sykehusstruktur ikke påvirker bosettingsmønsteret i Det er en forenkling. Det er grunn til at bosettingsmønsteret over tid vil tilpasse seg noe til valgt sykehusstruktur. Samtidig er det svært vanskelig å forutse hvordan bosettingsmønsteret vil endre seg, og det kompliserer ytterligere ved at en kan forvente at endringen i bosettingsmønster vil variere ut fra valgt løsningsmodell. Det er derfor skissert opp noen prinsipielle alternativ for å dokumentere hvordan slike endringer påvirker det totale transportarbeidet. Dersom det forutsettes at ansatte på dagbehandlingsenheten i større grad bor i nærmiljøet (og har samme gjennomsnittlig arbeidsreiselengde som dagens sykehusansatte i den aktuelle byen), og de ansatte på akuttsykehuset har samme bosettingsmønster som i dagens situasjon vil transportarbeidet reduseres med 4,2 og 7,9 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene. Grafen i Figur 5 viser resultatene for beregningen. Dette får størst effekt på transportarbeidet i løsningene med sykehus i eller bynært Molde. Årsaken er at de ansatte på tilhørende dagbehandlingsenhet har fått markert lavere reiseavstand til jobben ved å forutsette at de har samme bosettingsmønster som ansatte ved Kristiansund sykehus i dag. Med en forutsetning om at ansatte på dagbehandlingsenheten vil rekrutteres fra nærmiljøet, vil forskjellene alternativene øke, men alternativene med sykehus i eller bynært Kristiansund og midt byene uten iklinikk vil fortsatt gi mest transportarbeid. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 5: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Ansatte på dagbehandlingsenhet bor i nærområdet. Transportnettverk Transportarbeid 14
15 Mill. personkilomter/ år NOTAT Det er også sett på hva som skjer dersom en forutsetter at bosettingsmønsteret for de ansatte tilpasser seg i 2030 ved at alle med mer enn 30 minutters reisetid til jobb i dag får 20 minutters reisetid til sykehuset. Reiselengdene går da betydelig ned, og transportarbeidet reduseres da med 10,3 og 18,5 millioner personkilometer/ år i forhold til i Alternativ G2. Grafen i Figur 6 viser resultatene for beregningen. Det går fram at med en forutsetning om at alle ansatte bor innenfor 30 minutters fra sykehuset blir forskjellen alternativene mindre. Reduksjonen i transportarbeid er størst i alternativene med akuttsykehus i eller bynært Kristiansund. Et sykehus midt byene - uten iklinikk i en av byene vil gi høyest transportarbeid. 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte Figur 6: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Forutsatt tilpasning av ansattes bosettingsmønster, alle med mer enn 30 minutters reisetid til jobb er tilordnet 20 minutters reisetid til sykehuset. Transportnettverk Transportarbeid 15
16 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.5 Sensitivtetsvurdering pasientgrunnlag I utgangspunktet er befolkningsutvalget i alle analysene alle bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste. Noen av disse har imidlertid St. Olav eller Orkdal som sitt nærmeste sykehus i dag. Det er også gjort analyser for hva som skjer med transportarbeidet dersom de som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus, tas ut av beregningsgrunnlaget. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m MM u Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 7: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus er tatt ut av grunnlaget. Transportnettverk Grafen over viser samme mønster løsningsalternativene som i Alternativ G2, men transportarbeidet har generelt gått ned. Hovedårsaken til dette er at den gjennomsnittlige reiselengden går ned som følge av at bosatte lengst nord i fylket har St. Olav som sitt nærmeste sykehus. Nedgangen er størst i alternativene i eller bynært Molde eller ved et sykehus midt uten iklinikk i en av byene, her reduseres transportarbeidet med 0,7 og 0,8 millioner personkilometer/ år. Det er viktig å presisere at disse beregningene bare synliggjør transportarbeidet til sykehusene i Møre og Romsdal, og tar ikke med transportarbeidet til f.eks St. Olav. Transportarbeid 16
17 6 VEDLEGG1: RESULTAT-TABELLER Alle tabeller i det etterfølgende viser samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser (mill. personkilometer/ år). Alternativ G1 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 20,2 30,3 20,2 25,5 23,0 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 51,9 63,3 50,0 55,0 52,2 56,6 Alternativ G2 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 54,9 60,3 53,0 56,7 52,9 56,6 Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 80/ 20 %-fordeling 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 26,1 27,7 24,2 24,3 23,9 25,7 Besøkende 4,0 6,4 6,9 6,0 6,0 5,9 6,3 Sum 27,4 57,6 63,9 55,1 59,3 55,1 56,6 Transportarbeid 17
18 Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 40/ 60 %-fordeling 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 21,6 21,7 20,7 20,0 20,2 25,7 Besøkende 4,0 5,6 5,7 5,3 5,1 5,2 6,3 Sum 27,4 52,3 56,6 50,9 54,1 50,6 56,6 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster bynær 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 15,4 23,1 15,4 23,1 17,6 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 47,1 56,0 45,1 52,5 46,8 56,6 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster tilpasset 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 8,2 8,8 10,7 10,6 11,4 12,7 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 39,9 41,7 40,5 40,0 40,6 46,4 Transportarbeid 18
19 Alternativ G2 sensitivitet pasientgrunnlag 0-alt Molde Kr.sund Molde Kr.sund med iklinikk uten iklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 1,9 1,6 1,7 1,6 1,6 Dagpasienter 16,3 23,3 24,3 21,9 21,8 21,6 25,1 Besøkende 4,0 5,8 6,2 5,5 5,5 5,4 6,1 Sum 27,4 54,1 59,7 52,3 56,2 52,3 55,8 Transportarbeid 19
20 7 VEDLEGG 2: BEREGNINGSALTERNATIV Beregningsalternativ G1: Grov vurdering alle ansatte tilordnes akuttsykehuset 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Det forutsettes at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Bosettingsmønsteret til de ansatte forutsettes som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av akuttsykehuset. Beregningsalternativ G2 : Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 80 % / 20% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 80 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 20 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Transportarbeid 20
21 BeregningsalternativG2: Pasienter dagbehandling: fordeling 40/ 60% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Beregningsalternativ G2-ansatte bynært: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten ansatte på dagenheten rekrutteres fra nærområdet 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsetter å ha samme bosettingsmønster som dagens ansatte, mens de 30 % ansatte som tilordnes dagenheten forutsettes å ha samme bosettingsmønster som dagens sykehus-ansatte i den aktuelle byen. Beregningsalternativ G2- bosettingsmønster tilpasses for ansatte: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses ny lokalisering 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Transportarbeid 21
22 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses lokaliseringene av sykehusene noe ved at alle som har arbeidsreiser på mer enn 30 minutter, får tilordnet en reisetid på 20 minutter. Gjennomsnittlig reiselengde for ansatte er beregnet med basis i begge komponentene. Beregningsalternativ G2: Justering av pasientgrunnlag: bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Pasienter dagbehandling: fordeling 60/ 40% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag. Bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i reisetid i 2030 tas ut av grunnlaget. Gjennomsnittlig reisetid beregnes for de resterende i befolkningsutvalget. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ iklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Transportarbeid 22
DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING
Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 212-11-16 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen
DetaljerHelse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato: 2014-09-11 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030)
DetaljerHelse Møre og Romsdal Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 1 Dato: 2012-09-27 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning
DetaljerKONSEKVENSER AV EN NEDLEGGELSE AV AKUTT I ORKDAL
Oppdragsgiver: Helse Midt-Norge Oppdrag: 525156 Tilgjengelighetsberegninger for et samlet sykehus på Nordmøre Del: Dato: 2010-09-30 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen Ørnes KONSEKVENSER
DetaljerHelse Møre og Romsdal Tilgjengelighetsanalyser Rapport 4: Befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 1 Dato:
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 4: Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030 Utgave: 1 Dato: 2012-09-27 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 4: Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030
DetaljerTILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING
PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport
DetaljerTILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 2: FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING
PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 2: FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport
DetaljerHelse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:
Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato: 2012-06-05 Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Tilgjengelighetsanalyser
DetaljerTILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING
PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser
DetaljerSykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning
DetaljerBEFOLKNINGSDEKNING OG TILGJENGELIGEHT FOR ALTERNATIVE LOKALISERINGER AV SYKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) I 2030
PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BEFOLKNINGSDEKNING OG TILGJENGELIGEHT FOR ALTERNATIVE LOKALISERINGER AV SYKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) I 2030 Utgave: 4 Dato: 2014-10-26 www.asplanviak.no
DetaljerSammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal
Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,
DetaljerSykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerSykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerHelse Midt-Norge RHF Supplering av tilgjengelighetsanalyse. Nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal. Utgave: v3 Dato:
Supplering av tilgjengelighetsanalyse. Nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal Utgave: v3 Dato: 2010-09-15 Supplering av tilgjengelighetsanalyse. Nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal 2 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerSammenstilling av fagrapporter nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal
Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,
DetaljerRAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR HØRINGSUTTALELSE TIL UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF
RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr Saksbehandler Formannskapet 30.10.2012 225/12 PEU Saksansvarhg Arkiv: Kl- Arkivsaknr Perry Ulvestad Ohjekt: 12/1827 HØRINGSUTTALELSE TIL
DetaljerTILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN NARVIK
Oppdragsgiver: Oppdrag: 611258-01 Tilgjengelighetsanalyser for UNN Narvik - Beregninger Dato: 05.12.2016 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen Ørnes TILGJENGELIGHETSANALYSER FOR UNN
DetaljerTilgjengelighetsanalyse for sykehus
Tilgjengelighetsanalyse for sykehus Utgave: v3 Dato:25.02.2010 Tilgjengelighetsanalyse for sykehus 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Tilgjengelighetsanalyse for sykehus Utgave/dato: V3
DetaljerLokalisering av hovedsykehuset i Innlandet
Lokalisering av hovedsykehuset i Innlandet 20.02.2018 Etablering av hovedsykehus i Innlandet Asplan Viak har gjennomført samfunnsanalyse av ulike alternativer for sykehusstruktur Framtidig modell med nytt
DetaljerHELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN
Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell
DetaljerMolde kommune Rådmannen
Molde kommune Rådmannen Melding om vedtak FSK 103/14 Helse Møre og Romsdal HF Postmottak Postboks 1600 6026 ÅLESUND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/3131 Eirik Heggemsnes, H10 08.10.2014
DetaljerRAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR
RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 19.08.2014 89/2014 Kommunestyret 09.09.2014 72/2014 Saksansvarlig Gro Berild Arkiv: Objekt: Arkivsaknr 14/1393 Sjukehuset
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerKonsekvensutredning del 2 Regionale konsekvenser
Felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Konsekvensutredning del 2 Regionale konsekvenser September 2014 Hans Petter Duun Innhold Litt om bakgrunn, intro Regional utvikling, multiplikatoreffekter mm
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på nordfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på nord-fylket.
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på sørfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på sør-fylket.
DetaljerPLANPROSESS FOR "ETT-SYKEHUSALTERNATIVET"
Oppdragsgiver: Helse Nordmøre og Romsdal HF Oppdrag: 525328 Planprosess ett-sykehusalternativet Del: Dato: 2010-09-02 Skrevet av: Bjørn Egil Male og Kjell-Ivar Kjølhamar Kvalitetskontroll: Kjell-Ivar Kjølhamar
DetaljerBrønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013
Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
Detaljer30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009
30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/
DetaljerØyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.
Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene
Detaljer1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5
Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN
DetaljerSammenstilling av fagrapporter 2012-2014. - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal
Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 Sammenstilling av fagrapporter 2012-2014 - nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Romsdal Regionråd / Molde Næringsforum, september 2014 Sammenstilling av fagrapporter,
DetaljerMange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket
Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerAdresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no
Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerMøte med Helgelandssykehuset
Møte med Helgelandssykehuset 21.8.2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Videre fremdrift og prosess Helgelandssykehuset 2025 Felles
DetaljerØvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13
Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser
DetaljerSAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014
SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 Hvorfor velge Hjelset- Opdøl? Molde sjukehus har det klart største fagmiljøet med 71 % av legene (HMR 2012) Begge fagmiljøene må med i det nye sykehuset men det
DetaljerKlimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet
Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen Randi Harnes Vegdirektoratet ATP-modellens bruksområder Lokaliseringsanalyser Analyser av endringer i transporttilbud Trafikkanalyser Supplement
DetaljerATP-modellen Eksempler på praktisk bruk
10.02.2011 ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak GIS-samarbeidet i Buskerud, Vestfold og Telemark: Bruk av GIS i transportplanlegging i byer og tettsteder. ATP-modellen:
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - Kjell Solstad mars 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på Nordfylket. Tilhørende regneark viser
DetaljerVirtuelle regionale polikliniske konsultasjoner
Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerSAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,
DetaljerSAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014
SAMMENSTILLING AV FAGRAPPORTER 2012-2014 Hvorfor velge Hjelset- Opdøl? Molde sjukehus har det klart største fagmiljøet med 71 % av legene (HMR 2012) Begge fagmiljøene må med i det nye sykehuset men det
DetaljerFlere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk
19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerHøringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d
Til Helse Møre og Romsdal HF 15. september 2014 Høringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d Konklusjon Romsdal Regionråd (ROR) mener ut fra alle de foreliggende utredninger, inkludert regional KU, at
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerNTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613385-01 Campus NTNU Trafikk Analyse av transportstrømmer Dato: 27.06.2017 Skrevet av: Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Kari S. Norddal NTNU CAMPUS TRANSPORTSTRØMMER Side 2
DetaljerHvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder
Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet
DetaljerSAK NR VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET I SYKEHUSET INNLANDET FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE I IDÉFASE
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 26.01.17 SAK NR 004 2016 VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET I SYKEHUSET INNLANDET FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE I IDÉFASE Forslag til VEDTAK: Styret tar «Samfunnsanalyse
DetaljerEgnet for analyse av områder?
www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
DetaljerDRØFTINGSPROTOKOLL. Grunnlag for drøfting - Sak 83/14 «Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal»
DRØFTINGSPROTOKOLL 12.12.2014 ble det avholdt drøftingsmøte ihht HA 30 og 31, mellom HMN RHF på den ene side og LO, UNIO, Akademikerne, SAN, YS og konsernverneombud, vedrørende styresak 83/14. Tilstede:
DetaljerNOTAT. 1. Innledning. 2. Prosjektet E39 Lønset Hjelset sett i en større sammenheng
NOTAT Oppdrag E39 Lønset - Hjelset Kunde Statens vegvesen, region Midt Notat nr. O-notat nr. 4 Til Ivar-Ole Mittet Fra Kopi Erik Spilsberg Dato 2013-02-10 REGULERINGSPLAN E39 LØNSET HJELSET DRØFTING AV
DetaljerVirksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916
Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet
DetaljerTemamøte ATP og gangtrafikk
29.11.2010 Temamøte ATP og gangtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Brukernettverket for ATP-modellen Program 10.00-11.00 Om nasjonal strategi for gående v/ Guro 11.00-11.30 Bruk av ATP-modellen i
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerNotat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer
Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerHøring ROR samhandling Sverre B. Midthjell, Seniorrådgiver Helse Midt-Norge RHF
Høring ROR samhandling 14.9.2018 Sverre B. Midthjell, Seniorrådgiver Helse Midt-Norge RHF Foretaksmøte Statsråden FELLESEIDE NASJONALE FORETAK Sykehusbygg HF Sykehusinnkjøp HF Nasjonal IKT HF HDO HF Pasientreiser
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerBrukernettverksmøte for ATP-modellen
Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler
DetaljerHelgelandssykehuset 2025 høring av planprogram Hemnes kommune
Helgelandssykehuset 2025 høring av planprogram Hemnes kommune Det vises til høringsbrev av 24.05.2017 fra Helgelandssykehuset med vedleggene: Helgelandssykehuset Planprogram for idéfasen (Vedlegg 1) og
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerHØRINGSSVAR PÅ UTVIKLINGSPLANEN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL MED FOKUS PÅ SAMMENSLÅING AV FØDEAVDELINGENE VED MOLDE OG KRISTIANSUND SYKEHUS.
HØRINGSSVAR PÅ UTVIKLINGSPLANEN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL MED FOKUS PÅ SAMMENSLÅING AV FØDEAVDELINGENE VED MOLDE OG KRISTIANSUND SYKEHUS. I utviklingsplanen HMR er det foreslått å samle fødeavdelingene
DetaljerINNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 529472-01 Kattemskogen, reguleringsplan Dato: 20.03.2017 Skrevet av: Torbjørn Birkeland Kvalitetskontroll: Jenny Persson KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN INNHOLD Innledning...1
DetaljerFamiliens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug 27.11.217 Sammendrag Fedrekvotens lengde
Detaljer(Langsiktige rammebetingelser i Helse Midt-Norge )
Den regionale utviklingsplanen og finansieringens rolle - hvilke andre virkemidler kan være til hinder på veien for å skape den helsetjenesten vi ønsker oss (Langsiktige rammebetingelser i Helse Midt-Norge
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerAMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av:
AMBULANSEBEREDSKAP Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: Rune Modell - Klinikkleder Prehospital klinikk HNT Jens
DetaljerResultater for transportmodellberegninger med DOM E39
Statens vegvesen Region Vest Resultater for transportmodellberegninger med DOM E39 2016-04-18 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Vest Oppdragsgivers kontaktperson: Linda Alfheim Rådgiver: Norconsult
DetaljerSame ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.
Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge
DetaljerLokalisering av sykehus
Lokalisering av sykehus - hvilke vurderinger gjøres? NSH og Arkitektforum for helsebyggs konferanse om sykehusutbygging Kunnskapssenteret - St. Olavs Hospital, 20. - 21. mars 2014 Espen Remme Strategi-
DetaljerBudsjett Inntektsrammer og aktivitet. Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010
Budsjett 2011 Inntektsrammer og aktivitet Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010 Utgangspunkt inntektsfordeling 2011 Overordnet behov for omstilling i henhold til LTB 2011 2016 Alle HF-ene
DetaljerNOTAT OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER
Oppdragsgiver: Tyrifjorden Brygge AS Oppdrag: 521184 Verifikasjon trafikktall Tyrifjorden Brygge Del: Dato: 2009-04-22 Skrevet av: Even Lind Kvalitetskontroll: OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER INNHOLD 1
DetaljerInnkalling til ekstraordinært møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 3. desember 2012
Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2012/20 GEN Dykkar ref.: Dato: 26.11.2012 Innkalling til ekstraordinært møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 3. desember 2012 Vi kallar
DetaljerProtokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14
Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14 Tilstades: Styremedlemmar: Stein Kinserdal, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Torbjørg Vanvik Charles Austnes Knut Ivar Egset
DetaljerHøringsuttalelse fra Nordmørslista - SNR konseptrapport. 1 Sammendrag
12.10.2016 Helse Møre og Romsdal HF Postboks 1600 6026 Ålesund postmottak@helse-mr.no Høringsuttalelse fra Nordmørslista - SNR konseptrapport 1 Sammendrag 1. Nordmørslista anbefaler at 0-alternativet blir
DetaljerUtviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014
Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Kommunal referansegruppemøte Ålesund, 30. april 2014 Tema Status: Tomteval (mandat for idéfase) Oppgåve og funksjonsdeling Økonomisk berekraft Vegen vidare Molde
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 17/1402-5 Klageadgang: Nei Helgelandssykehuset 2025 - Høring av planprogram Administrasjonssjefens innstilling: Kommunestyret
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerVurdering av Høyringsdokumentet for Utviklingsplan for Møre og Romsdal HF. Romsdal Regionråd v/britt Flo DATO 2012-10-11
BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Vurdering av Høyringsdokumentet for Utviklingsplan for Møre og Romsdal
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
DetaljerDeres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Olav Inge Hoem Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Konsekvensutredning del 2 regionale tema
Gjemnes kommune Areal og drift Helse Møre og Romsdal Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/1216-7 Olav Inge Hoem 12.09.2014 Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Konsekvensutredning del 2 regionale tema
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
DetaljerSamhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.
Samhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.14) Hvordan fungerer dette i og rundt Møre og Romsdal? - Sett fra
DetaljerPresentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler
Presentasjon i ASU Nord Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler 26.april Elise Solheim Samhandlingsleder Helsedepartementet Helse Nord RHF Helse SørØst
DetaljerNytt sykehus i Nordmøre og Romsdal
Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Innstilling Adm. direktør Gunnar Bovim Helse MidtNorge RHF 1. november 2010 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret for Helse MidtNorge RHF viser til saksfremlegg og vedlagte rapporter
Detaljerecon Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser Notat Research Co riscilt+o'4c Analysis analysis
tr'd:;isi;iiirig R,-AØiviiing Utredning Research Co riscilt+o'4c Analysis Notat 2005-017 Regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser econ analysis ECON-notat nr. 2005-017, Prosjekt
DetaljerNotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201007323/323 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Til: Byrådsavdeling byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.08.2016
DetaljerStøymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn
Notat Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592730 postmottak.ikt@sintef.no
Detaljer