Innkalling til ekstraordinært møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 3. desember 2012

Transkript

1 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2012/20 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til ekstraordinært møte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 3. desember 2012 Vi kallar med dette inn til styremøte måndag 3. desember 2012, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt. John Harry Kvalshaug styreleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Hanne-Lilian Søvik, Brukarutvalet Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund postmottak@helse mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE Måndag 3. desember, kl Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Saker til behandling: Sak 2012/93 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 11/12 frå møte (utan saksframlegg) Sak 2012/94 Supplerande analyse og utgreiingar - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Sak 2012/95 Evaluering av vaktsamarbeid mellom sjukehusa Sak 2012/96 Eventuelt Sak 2012/97 Godkjenning av protokoll nr. 12/12 frå møte

3 STYRET Sak 2012/94 Supplerande analyse og utgreiingar - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek framlagde analyser og utgreiingar til vitande. Ålesund, 29. november Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Samfunnskonsekvensanalyse/ samfunnsøkonomisk analyse, Oslo Economics. 2. Vedlegg 2: Medisinskfagleg ROS analyse, Norconsult. 3. Vedlegg 3: Spørjeundersøking medarbeidarar, rekruttering og arbeidsreise m.v., Ispos og administrasjonen. 4. Vedlegg 4: Prehospitale struktur og konsekvensar av utviklingsplan, Ambulanse Midt-Norge HF. 5. Vedlegg 5: Rusbehandling Midt-Norge HF. 6. Vedlegg 6: Utviklingsperspektiv Samhandlingsreforma, administrasjon. 7. Vedlegg 7: Notat om planprosess sjukehus - Plan og analyseavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune. 8. Vedlegg 8: Framtidsvurdering medisinske fagområder. 9. Vedlegg 9: Pasientstraumar, innbyggjarar i Helse Møre og Romsdal. 10. Vedlegg 10: Asplan Viak; Kart næraste sjukehus inkl Orkdal og StO (notat med kart) 11. Vedlegg 11: Asplan Viak; Tilgjenge, NM & R, Molde og Kristiansund bil (notat med kart) 12. Vedlegg 12: Asplan Viak; Transportarbeid sensitivitetsbetraktning år 2030 (notat) 13. Vedlegg 13: Asplan Viak; Tilgjengeberekning, ytterlegare detaljert, dagens situasjon (notat) 14. Vedlegg 14: Asplan Viak; Tilgjengeberekning, ytterlegare detaljert, år 2030 (notat) 15. Vedlegg 15: Vurdering av regularitet for flyging av helikopter til-fra nytt akuttsykehus NM og R (fag. adm. Helse Midt-Norge RHF) 16. Vedlegg 16: Brev Aure, Halsa og Surnadal kommunar

4 2 Samandrag: Det vert i samband med utviklingsplanen for i Helse Møre og Romsdal HF, framlagt supplerande analyse og utgreiingar. Her følgjer eit kort samandrag av dei ulike arbeida som vert førelagt styret. Vedlegg 1: Samfunnskonsekvensanalyse/ samfunnsøkonomisk analyse, Oslo Economics. Oslo Economics har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utredet samfunnskonsekvenser/samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til syv alternative konsepter for ny sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre. Utgangspunktet for utredningen er Helseforetakets Utviklingsplan, der alternativene presenteres nærmere. Oslo Economics har gjennomført oppdraget i perioden 19. oktober til 26. november. Som del av oppdraget har vi intervjuet 38 informanter. Vi er forelagt all dokumentasjon som ligger til grunn for Utviklingsplanen. I tillegg er det gjennomført dokumentstudier av tidligere utredninger på området og annen offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Det er disse intervjuene og dokumentstudiene som er grunnlag for utredningens vurderinger og konklusjoner. Vi vurderer i utredningen følgende samfunnskonsekvenser/samfunnsøkonomiske effekter: Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Fagmiljø og behandlingskvalitet Næringsutvikling Steds-, by- og regionutvikling Energi og miljø Kostnader ved overgang til ny struktur I tillegg har vi vurdert hvilke fordelingseffekter de forskjellige alternativene vil gi, og hvilken usikkerhet samt fleksibilitet/realopsjoner som knytter seg til alternativene. Vår analyse er gjennomført med utgangspunkt i Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser, med de begrensninger en kort prosjektperiode har gitt. Noen av effektene er prissatt, og disse effektene er benyttet som variabler i en nåverdiberegning. Dette gjelder investeringskostnad og driftskostnad for nytt sykehus og kostnad ved transportarbeid (samt ulykker knyttet til transport) som følger av pasienters, ansattes og besøkendes reise til sykehuset. Øvrige effekter er ikke prissatt, men vurdert i henhold til Finansdepartementets veileder. Vedlegg 2: Medisinskfagleg ROS analyse, Norconsult. Norconsult har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utført en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) knyttet til utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal HF med de tilhørende syv alternative sykehusstrukturer i Nordmøre og Romsdal. Arbeidet har blitt uført fra til , og skal være en av utredningene som skal benyttes som grunnlag for Styret i Helse Møre og Romsdal sin avgjørelse for valg av alternativ på styremøte i desember ROS-analysen har som oppgave å se på følgende punkter: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt. Vedlegg 3: Spørjeundersøking medarbeidarar, rekruttering og arbeidsreise m.v., Ispos og administrasjonen tilsette tok del i ei spørreundersøking om rekruttering og reiseveg som Ipsos MMI har gjennomført for Helse Møre og Romsdal. I tillegg til helseføretaket sine tilsette er det med ei kontrollgruppe på 245 studentar frå Det medisinske fakultet ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fordelinga av tilsette i spørreundersøkinga samsvarar godt med fordelinga tilsette i heile helseføretaket, i høve arbeidsstad, kjøn, profesjon og andre faktorar.

5 3 Vedlegg 4: Prehospitale struktur og konsekvensar av utviklingsplan, Ambulanse Midt-Norge HF. Ambulanse Midt-Norge HF er på kort varsel blitt anmodet om å gi en kortfattet, overordnet vurdering av konsekvensene for de prehospitale tjenestene ved de ulike valgalternativene som foreligger for framtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Anmodningen er formulert av prosjektledelsen i mail til Ambulanseforetaket datert 31. oktober En er anmodet om å besvare følgende problemstillinger (sitat fra mail i kursiv): Overordna beskriving av dagens struktur på (gjerne med kartutsnitt) AMK, ambulansar og ambulansebåtar i HMR HF. Vurdering av beredskapsstatus/dekningsgrad i løysingsmodell 0 som i dag. Overordna vurdering av kva konsekvensar dei seks øvrige alternative løysingsmodellane ( 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B) stiller overfor prehospitale tenester. Forslag til tiltaksområder/ vurderingar som følgje av avgjerd som vi må/ bør gå tyngre inn på i vidare prosessar med utviklingsplanen. Det vi no snakkar om er altså eit statusbilete og vurdering av konsekvensar av alternative løysingsmodellar slik ein ser det no. I det vidare arbeidet må vi også ta med utviklinga av prehospitale tenester ytterlegare, og det er då heilt naturleg å involvere ambulanseføretaket ytterlegare! Vedlegg 5: Rusbehandling Midt-Norge HF. Notat frå adm. dir. Dag Hårstad vedkomande status for Rusbehandling Midt-Norge HF, samt vurdering av relevant informasjon for utviklingsplanen HMR HF. Vedlegg 6: Utviklingsperspektiv Samhandlingsreforma, administrasjon. Notat utarbeida av samhandlingssjef Britt Rakvåg Roald vedkomande grunnlag og utviklingsdimensjonar innan samhandlingsreforma. Vedlegg 7: Notat om planprosess sjukehus - Plan og analyseavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Notat utarbeida av Plan- og analyseavdelinga ved Johnny Loen og Ole Helge Haugen Gjelder plan- og bygningslovens regler for planer og prosesser i arealbruksspørsmål. Utgangspunktet for notatet er Helseforetakets høringsprosess knytta til valg av modell for framtidig sykehusstruktur i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har gitt uttalelse til denne på vanlig måte. I denne høringsuttalelsen kom vi også inn på forholdet mellom foretakets planprosesser og de rettslig bindende prosessene som er styrende for areal-bruk (= plan- og bygningslova). Vedlegg 8: Framtidsvurdering medisinske fagområder. I samband med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal, vart det hausten 2012 halde fagseminar for alle klinikkar og faggrupper. Som resultat av desse seminara, fekk dei ulike faggruppene i oppdrag å skrive eit kort samandrag kring korleis ein ser føre seg framtida. Det er på dette grunnlaget utarbeida eit samandrag av utviklingstrekk ulike fagområde. Vedlegg 9: Pasientstraumar, innbyggjarar i Helse Møre og Romsdal Som ledd i berekningsarbeidet knytt til pasientaktivitet, analyserte ein kvar pasientstraumar frå dei ulike kommunane gjekk til. Dette er framlagt for å synleggjere sjukehusa si eigendekningsgrad, samt kvar øvrig pasientgrunnlag fekk sitt tilbod. Vedlegg 10: Asplan Viak; Berekning næraste sjukehus dagens situasjon (notat med kart) Dette var presentert i tabellfrom i tidelgare utgreiingar. For å synleggjere kvar vasskilja går for innbyggjarane sitt næraste sjukehus ved dei ulike alterantive løysingsmodellane, er dette framstilt i kartform.

6 4 Vedlegg 11: Asplan Viak; Tilgjenge, NM & R, Molde og Kristiansund bil (notat med kart) Det er føreteke ei berekning av demografisk tilgjenge i Nordmøre og Romsdal med utgangspunktet i innbyggjarar som er nærast Molde og Kristiansund sjukehus i dag. Desse innbyggjarane inngår i ei gjennomsnittsberekning av kva punkt som gjev kortaste reiseveg med eigen bil etter dagens transportnettverk. På grunn av spreidd bustadmønster, gjev dette fleire ulike punkt som i gjennomsnitt er like tilgjengelig. Dette er også gjennomført for innbyggjarane i Molde kommune og Kristiansund kommune, for å gje eit bilete av kvar demografisk konsentrasjon ligg i respektive byar. Vedlegg 12: Asplan Viak; Transportarbeid sensitivitetsbetraktning år 2030 (notat) Det ble gjennomført en innledende/ enkel beregning av transportarbeidet knyttet til de ulike alternativene i utviklingsplanen for sykehusene i Møre og Romsdal samtidig som tilgjengelighetsanalysene ble gjennomført i september Her ble det foretatt analyser av transportarbeidet knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Det ble ikke beregnet transportarbeid knyttet til andre reiser, som f.eks personer som reiser til sykehuset i arbeidets medfør uten å være ansatt der eller transportarbeidet i forbindelse med reiser ansatte gjennomfører i arbeidstiden. Tidligere beregninger har vist at % av transportarbeidet er knyttet til ansatte, pasientreiser og deres besøkende. I ettertid har det framkommet ønske om å vurdere transportarbeidet nærmere, spesielt med tanke på de samfunnsøkonomiske beregningene som nå gjennomføres. Dette notatet dokumenterer grunnlagsdata, metode og resultater fra beregningene. Også i disse beregningene er det fokus på transportarbeid knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Alle beregninger er gjort for år 2030, både i forhold til befolkningsmønster, aktivitetsnivået knyttet til sykehusdrift og med et framtidig transportnettverk. Dersom det ikke er gitt annet er grunnlaget for alle beregningene bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste sykehus i fylket. I beregningen av gjennomsnittlig avstand til sykehus er både reiseavstand på veg og eventuelt om bord på ferge tatt med i den totale avstanden. Det er særlig lagt vekt på å gjennomføre ulike sensitivitetsbetraktninger for å dokumentere hvor robust beregningene er, og i hvilken grad ulike faktorer spiller inn på resultatet. Det er ikke gjort beregninger for sykehusene i Volda og Ålesund siden det ikke er foreslått endringer for disse sykehusene i de framlagte løsningsmodellene. Vedlegg 13: Asplan Viak; Tilgjengeberekning, ytterlegare detaljert, dagens situasjon (notat) Helse Møre og Romsdal HF vart i høyringsrunden kritisert for å gjere forenklingar i tilgjengeanalysa ved å gruppere innbyggjarane i 30 minutts intervall. Det vart nytta uttrykk som manipulerende. Berekningen er på same adressegrunnlaget no gjennomført på minuttintervall for dagens situasjon. Vedlegg 14: Asplan Viak; Tilgjengeberekning, ytterlegare detaljert, år 2030 (notat) Helse Møre og Romsdal HF vart i høyringsrunden kritisert for å gjere forenklingar i tilgjengeanalysa ved å gruppere innbyggjarane i 30 minutts intervall. Det vart nytta uttrykk som manipulerende. Berekningen er på same adressegrunnlaget no gjennomført på minuttintervall for år Vedlegg 15: Vurdering av regularitet for flyging av helikopter til-fra nytt akuttsykehus NM og R (Fag. adm. Helse Midt-Norge RHF) Forholda knytt til helikoptertransport og sokkelberedskap er omhandla i rapportane til både i Oslo Economics og til Norconsult. Det er parallelt med dette gjort ei fagleg vurdering frå fagavdelinga i Helse Midt-Norge RHF, dette følgjer vedlagt. Vedlegg 16: Brev frå kommunar på Nordmøre I samband med berekningar av pasientstraumar ut frå Møre og Romsdal, kjem det fram at der er noko høgare pasientlekkasje frå Nordmøre enn for reseten av føretaket. Adm. Dir. bad om eit møte med kommunane Aure, Halsa og Surnadal for å drøfte dette forholdet. Det vart i dette møtet gitt munnlege tilbakemeldingar, som adm. Dir. bad om vart gjort skriftleg gjennom oversendingsbrev. Desse blir her førelagt styret.

7 Samfunnskonsekvenser ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF Utarbeidet for Helse Møre og Romsdal HF

8 Oslo Economics Report number 2012_16 Project number Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF Utarbeidet for Helse Møre og Romsdal HF Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

9 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Behov for ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal Alternative modeller for organisering av sykehustjenester i Helse Møre og Romsdal Samfunnsmessige konsekvenser Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Tilgjengelighet Tilgjengelighet ved ø-hjelp Reisetid for pasienter Reisetid for pårørende Likeverdighet i pasienttilbud Trafikal tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskap - offshore Fastland Infrastruktur Fagmiljø og behandlingskvalitet Pasientgrunnlag Beholde og rekruttere kompetanse Bygningsmessige fasiliteter Regionalt fagsamarbeid Behov for forflytning av pasienter Næringsutvikling Sysselsetting i vare- og tjenesteproduksjon Tilgang på arbeidskraft for annen virksomhet Steds-, by og regionutvikling Byer som motor for vekst Bykultur og identitet Energi og miljø Muligheter for energieffektivitet Miljøinngrep Kostnader ved overgang til ny sykehusstruktur Politisk legitimitet for løsningen Konseptvalgutredning og forprosjektering med tilhørende kvalitetssikring Regulering og teknisk implementeringstid Vurdering av de konseptuelle alternativene Prissatte effekter Investeringskostnad og driftskostnader Transportarbeid og dødsulykker som følge av transport Ikke prissatte effekter Tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Fagmiljø og behandlingskapasitet Næringsutvikling Steds-, by- og regionutvikling Sårbarhet ved overgang til ny sykehusstruktur...91

10 4.2.7 Energi og miljø Fordelingseffekter Usikkerhet, fleksibilitet og realopsjoner Usikkerhet i investerings- og driftskostnader Usikkerhet i finansieringsgrunnlaget Usikkerhet knyttet til pasientgrunnlaget Usikkerhet knyttet til fagmiljø og rekruttering Usikkerhet knyttet til samhandlingsreformen Usikkerhet knyttet til ytterligere styrking av Ålesund sjukehus Usikkerhet knyttet til utvikling av annen infrastruktur Realopsjoner Utsettelses-opsjon Opsjon for produksjonsnivåendringer Opsjon for stegvis investering Opsjon for senere vekst og utvikling Samlet vurdering Litteratur Vedlegg: Nåverdiberegninger for andre transportarbeidsberegninger Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 2

11 Sammendrag Oslo Economics har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utredet samfunnskonsekvenser/samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til syv alternative konsepter for ny sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre. Utgangspunktet for utredningen er Helseforetakets Utviklingsplan, der alternativene presenteres nærmere. Oslo Economics har gjennomført oppdraget i perioden 19. oktober til 26. november. Som del av oppdraget har vi intervjuet 38 informanter. Vi er forelagt all dokumentasjon som ligger til grunn for Utviklingsplanen. I tillegg er det gjennomført dokumentstudier av tidligere utredninger på området og annen offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Det er disse intervjuene og dokumentstudiene som er grunnlag for utredningens vurderinger og konklusjoner. Vi vurderer i utredningen følgende samfunnskonsekvenser/samfunnsøkonomiske effekter: Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Fagmiljø og behandlingskvalitet Næringsutvikling Steds-, by- og regionutvikling Energi og miljø Kostnader ved overgang til ny struktur I tillegg har vi vurdert hvilke fordelingseffekter de forskjellige alternativene vil gi, og hvilken usikkerhet samt fleksibilitet/realopsjoner som knytter seg til alternativene. Vår analyse er gjennomført med utgangspunkt i Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser, med de begrensninger en kort prosjektperiode har gitt. Noen av effektene er prissatt, og disse effektene er benyttet som variabler i Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 1

12 en nåverdiberegning. Dette gjelder investeringskostnad og driftskostnad for nytt sykehus og kostnad ved transportarbeid (samt ulykker knyttet til transport) som følger av pasienters, ansattes og besøkendes reise til sykehuset. Øvrige effekter er ikke prissatt, men vurdert i henhold til Finansdepartementets veileder. Vår overordnede vurdering er at alle syv alternativer er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre. Konseptene har ulike styrker og svakheter, men det er ikke grunnlag for å fastslå at noen av konseptene i seg selv vil gi innbyggere i området et uforsvarlig helsetilbud eller uforsvarlige reiseavstander. Dette forutsetter imidlertid at det iverksettes en rekke tiltak som å sikre at bygningsmasse er forsvarlig, at fagmiljøet har rekrutteringsevne og at transporttilbudet er akseptabelt. Denne type tiltak vil være mer krevende og til dels svært kostnadskrevende, i enkelte av alternativene. Gitt helseforetakets anstrengte økonomiske situasjon og den usikkerhet og risiko det er knyttet til enkelte av disse alternativene vurderes noen av konseptene som mer hensiktsmessige enn andre. Videre har de ulike konseptene ulike virkninger for lokal næringsutvikling og utvikling av sted, by og region. Disse fordelingseffektene og hva som er en «rettferdig fordeling» vektlegges svært stor betydning av informantene. Vårt anliggende er effekter for samfunnet i sin helhet, ikke de fordelingsmessige effektene. Nullalternativet framstår ikke som bærekraftig. Alternativ 1a, som kommer best ut på de prissatte effektene, synes å komme noe svakere ut enn 2a på effektene tilgjengelighet og overgangskostnad. Det er noe trafikk i Molde i rushtid som gjør det til dels utfordrende for utrykningskjøretøy å komme fram, og det vil kunne være krevende å opprettholde full drift på sykehuset samtidig som det bygges nytt over en periode på mange år. Alternativet 1b kommer dårligere ut enn 2b, ettersom akuttsykehus på eksisterende tomt i Kristiansund vurderes som mindre egnet enn en ny plassering med en mer egnet bygningsmasse og bedre trafikale forhold bynært Kristiansund. Begge alternativer har dagbehandling/poliklinikk i den andre byen. De bynære alternativene 2a og 2b vurderes som mer egnet på lang sikt for å opprettholde rekruttering. I høringsuttalelsene foretrekkes disse alternativene framfor 3-alternativene i høringssvar fra de ansatte, inkludert for leger og sykepleiere. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 2

13 Alternativ 3a og 3b (gitt geografisk plassering midt mellom byene) kommer dårligst ut på de prissatte effektene, og de vurderes som mindre heldige med tanke på langsiktig rekruttering og steds- og byutvikling. Byene anses også å være viktige som motorer for regionene rundt. Et sykehus midt mellom byene vil således kunne svekke både Molde- og Kristiansundsregionen. Det synes som det vil være mer utfordrende å rekruttere fagkompetanse til et sykehus som ligger midt mellom byene enn et sykehus som ligger bynært, særlig siden det er typiske kvinneyrker det primært vil være knapphet på i Kvinner med høy utdannelse, som jobber deltid og har barn, er generelt sett pendlingsaverse. Et nytt sykehus vil med fordel være plassert slik at det går an å bo bynært, uten å måtte pendle langt til jobb. 3- alternativene vurderes som mindre risikable enn 2b med tanke på rekruttering og fagmiljø i en overgangsfase, men 2b vurderes til å kunne utvikles til en bedre løsning enn 3-alternativene (gitt plassering i Batnfjordsøra) på sikt. Et større fagmiljø og utdanningsmiljø i Molde trekker i retning 2a når det gjelder muligheten for å sikre god rekruttering til fagmiljøet, og dermed god behandlingskvalitet på kort og lang sikt. Alternativ 2b vurderes imidlertid til å være best for akutt beredskap med tanke på maksimal reisetid ved fødsel, hjerneslag og akutt hjertesykdom. Dette forutsetter at planlagt infrastrukturutvikling gir kortere reisevei til sykehuset i Ålesund for befolkningen i sør. Alternativ 2b er også best med tanke på offshore beredskap, mens plassering i sør kan være like egnet med tanke på beredskap på fastlandet. Alternativet 2a vurderes også å gi sykehuset et større befolkningsgrunnlag for å drive et sykehus enn alternativ 2b, ettersom reisetid til St. Olavs Hospital i nord fortsatt vil være betydelig i Alternativet kan gi noe pasientbevegelse til andre helseforetak i Helse Midt-Norge, men det vurderes i seg selv ikke å være problematisk hvis inntektene allokeres mellom helseforetak. Det kan argumenteres for at det ut i fra et fordelingsperspektiv med tanke på maksimal reiseavstand bør sykehuset flyttes lenger nord. Alternativ 2b vurderes imidlertid å få et mindre pasientgrunnlag på grunn av framtidig kort reisetid til Ålesund for innbyggere i Romsdal, og at rekrutteringsutfordringene vil være større. En måte å dempe en slik utvikling vil være å i større grad likestille behandlingstilbudet i Ålesund og bynært Kristiansund, med to lokalsykehus og et spesialistsykehus i Trondheim. En slik løsning vurderes imidlertid å ha høyere risiko og høyere kostnader for å holde på et stabilt fagmiljø. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 3

14 Alternativ 2a, med et akuttsykehus plassert nær Molde, med dagbehandling/poliklinikk i Kristiansund, framstår som det foretrukne alternativ av alternativene i Utviklingsplanen, basert på en helhetlig vurdering av samfunnskonsekvensene. Det er effekter som trekker i retning av at et sykehus i alternativ 2a bør ligge på Eikrem og ikke på Hjelset. Eikrem er i motsetning til Hjelset en integrert del av Molde by i dag, og er således et bedre valg ut fra byutviklingsperspektiv. Eikrem vil også kunne være noe mer attraktivt som arbeidssted grunnet nærhet til byen, og således ha større sannsynlighet for en god behandlingskvalitet. At det er gjort er stykke arbeid med å planlegge sykehus på Eikrem-tomten, og at byggeprosessen således kan bli noe kortere her, er også et argument som i noen grad trekker i retning Eikrem. Men disse effektene er hver for seg forholdsvis svake. Hjelset kan vurderes som mer tilgjengelig for andre områder i fylket og mindre problematisk i et fordelingsperspektiv. Intervjuene tilsier imidlertid at Hjelset ikke vil bli vurdert som et kompromissalternativ sett fra Kristiansund, på samme måte som Batnfjordsøra og nordover avvises fra Molderegionen. Samtidig ser vi at flere med tilknytning i nordlige områder vurderer Hjelset som akseptabelt. Til alle alternativer er det knyttet usikkerhet. Endret funksjonsfordeling som følge av samhandlingsreform og ny medisinsk teknologi vil kunne få stor betydning for et sykehus sitt pasientgrunnlag. Det er også usikkerhet knyttet til demografiske bevegelser og utvikling i kommunikasjoner. Private tjenestetilbud (med offentlig finansiering) kan også utvikle seg. Det synes likevel ikke som om det er noe godt alternativ å «vente og se», for dermed å kunne fatte en beslutning om ny sykehusstruktur når noe av usikkerheten er borte. 0-alternativet, som kan anses som et vente og se-alternativ, er et mindre godt alternativ fordi det er risiko for at bygningsmasse, fagkompetanse og pasientgrunnlag forvitrer mens man venter. Det ansees som viktig at det tas en beslutning om ny sykehusstruktur raskt. Ut fra de argumenter som er anført i denne rapporten synes alternativ 3a og 3b å være mer risikable enn de øvrige i den forstand at de med sikkerhet medfører høye investeringskostnader, men betydelig risiko for at sykehuset tross dette ikke oppnår akseptabel kvalitet grunnet bemanningsproblemer. I denne forbindelse kan det være relevant å peke på at veletablerte sykehus i mindre byer som Narvik og Kongsberg har fått betydelige kvalitetsproblemer med periodevis stengning av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 4

15 avdelinger. Norge har i mange år hatt problemer med å få sykehus i tettsteder til å fungere tilfredsstillende. De senere år har problemene flyttet seg til mindre byer. I dette perspektiv framstår alternativene 3a og 3b som nokså risikable. Dette gjelder også 2b i Kristiansund, men alt i alt vurderes 2b som bedre å legge til rette for god stedsutvikling og å ha attraktive boområder i nærmiljøet og jobbmuligheter for partner i nærheten. Slik sett framstår alternativ 2b som mer attraktivt en 3a og 3b. Valg av 2b kan gi ved bruk av ekstraordinære rekrutteringstiltak gi en akseptabel løsning over tid, og 2b ligger også geografisk mer midt i mellom de andre sykehusene i Ålesund og Trondheim. Særlig vurdert utifra betydning av et stabilt fagmiljø over tid vurderes likevel 2a som en bedre løsning. Fordelingsvirkningene av en ny sykehusstruktur er ikke hensyntatt i vår utredning utover et godt helsetilbud, men det er redegjort for noen mulige effekter. Det vil få konsekvenser for enten Molde eller Kristiansund dersom akuttsykehuset legges et annet sted. Det vil forsvinne opp til arbeidsplasser i Molde og opptil 900 arbeidsplasser i Kristiansund, en betydelig andel av arbeidsplassene i byene. Det vil være risiko for at en positiv utviklingsspiral blir svekket. Og avstanden til akuttsykehuset blir større for innbyggerne i Molde jo lenger nord sykehuset legges, og tilsvarende for innbyggerne i Kristiansund jo lenger syd sykehuset legges. For de omkringliggende kommunene vil ikke plasseringen av sykehuset få like stor konsekvens, med unntak for den kommunen der sykehuset eventuelt havner. Selv om fordelingseffektene er til dels store, vil de kunne reduseres noe ved å ha et dagbehandlingstilbud i den byen som ikke får akuttsykehuset. Dersom denne enheten blir av noe størrelse, vil antallet arbeidsplassers som forsvinner fra byen reduseres merkbart, og avstanden til de mest brukte helsetjenester for befolkningen blir fortsatt kort. Etter vår vurdering er den underliggende positive veksten i både Molde og Kristiansund, og regionene rundt, så sterk at begge byene vil leve videre som attraktive bykommuner også uten et akuttsykehus i byen. Det blir opp til helseforetakets styre og politiske myndigheter i hvilken grad de ønsker å vektlegge disse fordelingsvirkningene. Det vil også være mulig å vektlegge enkelte effekter annerledes enn Oslo Economics har gjort i denne utredningen, og således komme fram til andre konklusjoner enn vi har gjort. Det har ikke vært vårt anliggende å finne fram til den beste politiske løsningen, men å vurdere hvilket alternativ som vurderes som mest egnet og mest bærekraftig over tid, basert på en rasjonell analyse av identifiserte samfunnskonsekvenser. Dette alternativet er, slik Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 5

16 vi ser det, et akuttsykehus bynært Molde, med dagbehandling/poliklinikk i Kristiansund. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 6

17 1 Bakgrunn og problemstilling 1.1 Behov for ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal Det er identifisert et behov for en ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Strategi 2020 skal være retningsgivende i spørsmål knyttet til prioritering og førende for den videre utvikling i Helse Møre og Romsdal HF. Strategien bygger på føringer fra Helse Midt-Norge RHF (som gjengitt i vedtakspunkt 2 og 3 i sak 80/10). Det er identifisert fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: a) Befolkningens sammensetning og behov endres b) Tydeligere krav til dokumentert kvalitet c) Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor d) Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Som en konsekvens har styret for Helse Midt-Norge RHF vedtatt følgende strategiske mål for perioden: a) Styrket innsats for de store pasientgruppene b) Kunnskapsbasert pasientbehandling c) En organisering som underbygger gode pasientforløp d) Rett kompetanse på rett sted til rett tid e) Økonomisk bærekraft Som omtalt i tidligere oppdragsdokument krever disse utfordringene og målene bevisst omlegging av helsetjenesten. I den senere tid er det gitt føringer på prioritering av de store pasientgruppene, desentralisering av spesialisthelsetjenestene og reduksjon av passiv vakt. Det skal legges til rette for gode pasientforløp internt i helseforetaket og mellom helseforetakene i regionen. Intensjonene i Samhandlingsreformen skal ivaretas. Som beskrevet i Utviklingsplanen har Helse Møre og Romsdal HF betydelige utfordringer knyttet til realiseringen av Strategi 2020 og ved reduserte inntekter som resultat av ny finansieringsmodell i det regionale helseforetaket. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 7

18 Helse Møre og Romsdal HF må møte de faglige, strukturelle og økonomiske utfordringene både på kort og lang sikt. I arbeidet med utviklingsplanen har man også forsøkt å synliggjøre hvordan tiltak på lang sikt henger sammen med de utfordringene man står overfor på kortere sikt, ikke minst knyttet til bygningsmassen. For å møte de store utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor med en større andel eldre innbyggere og flere pasienter med kroniske sykdommer og livsstilssykdommer, skal arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus videreføres. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. Ulikheter i oppgaveomfang og størrelse mellom sykehus skal ikke føre til ulike krav til kvalitet. Helse Møre og Romsdal HF må på ulike områder forberede seg på samhandlingsreformens gjennomføring i dialog med kommunene. Helseforetaket skal i samarbeid med kommuner kartlegge muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling i sykehus, og vurdere etablering av lokalmedisinske sentra. Aktuelle aktiviteter i denne fase er gjennomgang av pasientforløp for store pasientgrupper, inngå avtaler med kommunene, videre utvikling av samhandlingstiltak, samarbeidsprosjekter med kommunene om lokale tilbud, lokalmedisinske sentra (herunder også distriktsmedisinske sentra), og samarbeid om utdanning, forskning og kompetanseutvikling. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 8

19 2 Alternative modeller for organisering av sykehustjenester i Helse Møre og Romsdal Høringsdokumentet for utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF presenterer syv alternativer for sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre i 2030: 0-alternativet: Fortsatt drift av Molde sjukehus, Kristiansund sjukehus og psykiatri som i dag, med samme funksjonsfordeling, på samme tomter, i samme bygninger, men med nødvendig oppgradering i henhold til bygningsmessig utviklingsplan og pålegg fra statlige tilsyn. Alternativ 1a: Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på eksisterende tomt til akuttsykehus (poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri), trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til dagbehandling og poliklinikk. Alternativ 1b: Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus på eksisterende tomt til akuttsykehus (poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri), trinnvis omlegging av Molde sjukehus til dagbehandling og poliklinikk. Alternativ 2a: Nytt akuttsykehus (poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri) på ny tomt bynært i Molde (innen 20 minutter i bil fra bysentrum), omlegging av Kristiansund sjukehus til dagbehandling og poliklinikk. Alternativ 2b: Nytt akuttsykehus (poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri) på ny tomt bynært i Kristiansund (innen 20 minutter i bil fra bysentrum), omlegging av Molde sjukehus til dagbehandling og poliklinikk. Alternativ 3a: Nytt akuttsykehus (poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri) på ny tomt mellom byene (mer enn 20 minutter fra bysentrum i Molde og Kristiansund), omlegging av Molde og Kristiansund sjukehus til dagbehandling og poliklinikk. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 9

20 Alternativ 3b: Nytt akuttsykehus ((poliklinikk, dagbehandling, elektivt døgntilbud, akuttilbud og sykehuspsykiatri) på ny tomt mellom byene (mer enn 20 minutter fra bysentrum i Molde og Kristiansund), nedleggelse av Molde og Kristiansund sjukehus. Utviklingsplanen berører ikke endringer for Ålesund eller Volda sykehus, og diskuterer i liten grad eventuelle endringer i andre helseforetak som påvirker innbyggerne i Romsdal og på Nordmøre (da særlig Orkdal sykehus). Med de forventede endringer i infrastrukturen er det mulig å se for seg andre løsninger enn de som er identifisert i utviklingsplanen. Ett eksempel kan være felles sykehus på Nord-Vestlandet på aksen Molde-Ålesund, supplert med mindre lokalsykehus i nord og sør. Det er imidlertid utenfor vårt mandat å vurdere slike løsninger. Innholdet i spesialisthelsetjenesten er i kontinuerlig endring. Innholdet i framtidig akuttsykehus og poliklinikk/dagbehandlingsenhet er ikke helt tydelig definert i Utviklingsplanen. Det virker sannsynlig at et akuttsykehus vil inneholde basisfagene innen medisin, kirurgi, ortopedi, anestesi og føde/gynekologi, samt støtte i lab og billeddiagnostikk. En poliklinikk/dagbehandlingsenhet vil ta seg av mindre, planlagte inngrep, samt undersøkelser som forberedelse til eventuell innleggelse på sykehus. Av antall pasientkontakter som håndteres vil et flertall kunne behandles på en poliklinikk/dagbehandlingsenhet. Hospitalitets analyse av arealbehov for sykehuset i de forskjellige alternativene 1 forutsetter polikliniske besøk i Romsdal og på Nordmøre i 2030, og liggedøgn på akuttsykehuset. Alternativene tar i utgangspunktet ikke stilling til konkret geografisk plassering av sykehusene og poliklinikkene, utover nærhet til enten Molde eller Kristiansund. De syv alternativene inneholder tre dimensjoner i tillegg til Molde/Kristiansunddimensjonen; eksisterende tomt eller ny tomt, bynært eller ikke bynært, og alt på ett sted eller poliklinisk tilbud bynært i begge byer. 1 Hospitalitet AS (2012): Utviklingsplan Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 10

21 Tabell 2-1: Dimensjoner i de syv alternativene Dim. 1 Dim. 2 Dim. 3 Alternativ Alt på ett sted Ikke vurdert Eksisterende Bynært Poliklinisk tilbud bynært begge byer Alternativ 0, 1a og 1b tomt Ikke bynært Alt på ett sted Poliklinisk tilbud bynært begge byer Ikke relevant Ikke relevant Alt på ett sted Ikke vurdert Ny tomt Bynært Ikke bynært Poliklinisk tilbud bynært begge byer Alt på ett sted Poliklinisk tilbud bynært begge byer Alternativ 2a og 2b Alternativ 3b Alternativ 3a Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Oslo Economics Det er som tabellen viser to tiltak som ikke er vurdert innenfor disse dimensjonene: Utbygging på eksisterende tomt enten i Molde eller Kristiansund, samtidig med nedleggelse av sykehuset i den byen som ikke får akuttsykehuset. Bygging av nytt sykehus på ny tomt nært enten Molde eller Kristiansund, samtidig med nedleggelse av det i dag eksisterende sykehuset i begge byer. Det antas at disse alternativene ikke er medtatt fordi det oppleves som klart at disse alternativene vil gi for lang vei til basale helsetjenester for innbyggerne i enten Kristiansundsområdet eller Moldeområdet. Vi ser heller ikke nærmere på disse alternativene, men forholder oss til de syv forhåndsdefinerte alternativene, slik det er definert i vårt mandat. Det er påpekt at det ikke er helt avklart i Utviklingsplanen hvorvidt det er en tydelig forskjell i tjenestetilbudet innen poliklinikk/dagbehandling mellom Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 11

22 konseptene «Alt på ett sted» og «Poliklinisk tilbud bynært begge byer». Avhengig av størrelsen på og innholdet i poliklinikk/dagbehandlingssenter vil det kunne være et kontinuerlig intervall fra «Alt på ett sted» (med et svært begrenset tilbud på poliklinikken) til 0-alternativet (med et svært omfattende tilbud bynært begge byer). Dette vil kunne få stor betydning for reiseavstand for både pasienter og ansatte, og for fagmiljøet på sykehuset. Det er videre påpekt at geografisk plassering i alternativ 3a og 3b ikke er definert entydig, og at ytterpunktene kan tolkes å inkludere 2a og 2b. Slik alternativene er definert, kan sykehuset ligge mange forskjellige steder med stor avstand mellom. Av konkrete forslag som er nevnt i debatten er fellessykehus i Gjemnes kommune (enten på Høgset eller på Batnfjordsøra), fellessykehus i Molde kommune (Hjelset), fellessykehus i Kristiansund kommune (Frei), fellessykehus i Eide kommune (Svanviken eller Vevang), fellessykehus i Fræna kommune eller fellessykehus i Averøy kommune. For å gjøre konkrete vurderinger av styrker og svakheter ved de forskjellige alternativene, har vi for analyseformål innenfor en knapp tidsramme foretatt noen presiseringer av hva alternativene innebærer. Det er framhevet av mange at et sykehus mellom byene bør ligge langs den mest effektive transportåren mellom byene, nemlig E39/Rv 70. Det forventes ytterligere forbedring av denne transportåren. Vi har derfor tatt utgangspunkt i denne aksen. Det kan trekkes paralleller til andre geografiske plasseringer mellom byene, utenfor denne aksen. For å skille alternativ 3a tydelig fra alternativene 2a og 2b, har vi primært i de konkrete analysene vurdert en geografisk plassering nærmere midtpunktet mellom byene. Vi har dermed antatt at fellessykehuset i alternativ 3a og 3b ligger et sted langs E39, midt mellom Molde og Kristiansund, det vil si i området like øst for Batnfjordsøra. Batnfjordsøra er også stedet Asplan Viak har definert som sykehusplassering for alternativene 3a og 3b når de har utarbeidet tilgjengelighetsanalysene på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF. Vi velger således her i analysen i hovedsak å se bort fra andre mulige sykehustomter, men tilknyttet i drøftingen av effekter vil vi der det er relevant inkludere en vurdering av om andre alternative plasseringer av 3b ville kommet bedre ut. Tilsvarende vil vi i 2a, der det er identifisert to mulige lokaliteter, Eikrem og Hjelset, der det er relevant drøfte forskjeller mellom disse to. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 12

23 Med denne presiseringen kan den geografiske dimensjonen i de syv alternativene framstilles som følger: Tabell 2-2: Geografisk plassering av statlige behandlingstilbud i de syv alternativene Kristiansund eksisterende tomt Molde Eikrem eller Molde Hjelset Kristiansund Storbakke (Frei) Gjemnes Batnfjordsøra (evt andre plasseringer) Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Oslo Economics Alternativ 0 1a 1b 2a 2b 3a 3b Molde eksisterende tomt Akuttsykehus Akuttsykehus Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Akuttsykehus Poliklinikk Akuttsykehus Poliklinikk Poliklinikk Akuttsykehus Akuttsykehus Akuttsykehus Akuttsykehus Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 13

24 Figur 2-1: Avstander fra Molde og Kristiansund sentrum til forskjellige mulige sykehusplasseringer Kilde: Google maps og Oslo Economics Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 14

25 3 Samfunnsmessige konsekvenser De ulike alternativene beskrevet i kapittelet vil alle medføre en rekke samfunnsmessige konsekvenser. I dette kapittelet vil vi beskrive hvilke samfunnsområder som vil berøres av en eventuell ny sykehusstruktur i Møre- og Romsdal. De viktigste er knyttet til: Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Fagmiljø og behandlingskvalitet Næringsutvikling Steds-, by- og regionutvikling Energi og miljø Kostnader ved overgang til ny struktur I det følgende vil vi gjennomgå disse konsekvensene samt hvilken betydning de vil ha i forbindelse med valget av ny sykehusstruktur i Helse Møre- og Romsdal. I kapittel 4 drøfter vi konsekvensen for de ulike alternativene, før usikkerhet, fleksibilitet og realopsjoner drøftes i kapittel 5. Alle vurderingene skjer med utgangspunkt i nullalternativet, det vil si dagens situasjon og en videreføring av denne uten særlige tiltak. Vi tar ikke stilling til om dagens struktur og oppgavefordeling er rettferdig. Dette vil være en politisk vurdering som ligger utenfor vårt mandat og vår kompetanse. Tidligere investeringer og strukturelle valg er i vår analyse å betrakte som «sunk cost». Vi konsentrerer analysen om samfunnskonsekvenser ved valg av de ulike alternativene. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 15

26 3.1 Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Hospitalitet 2 har på oppdrag fra helseforetak utarbeidet en mulighetsstudie for de syv alternativene i utviklingsplanen. Se deres rapport for ytterligere detaljer. Hospitalitet har lagt til grunn en 40-årsperiode fra 2012, og lagt inn kostnader for investering og reduserte driftskostnader som følge av mer effektiv drift. De har beregnet nåverdien av hvert alternativ med en diskonteringsrente på 4 %. Hospitalitet understreker at det er stor usikkerhet i tallgrunnlaget. Usikkerheten vil kunne slå ut begge veier. Vi har valgt å synliggjøre denne usikkerheten ved å legge inn et usikkerhetsspenn på netto nåverdi i tabellen nedenfor. Usikkerhetsspennet er gitt ved henholdsvis 20 % lavere og høyere verdier enn forventningsverdien. Ettersom det er stor usikkerhet rundt tallene har vi også valgt å runde av forventningsverdien til nærmeste 100 mill. kr. Den beregnede nåverdien av hvert alternativ i henhold til Hosptalitets beregninger er gjengitt i tabellen nedenfor: Tabell 3-1: Investerings- og driftskostnader samt netto nåverdi av disse (mill. kr) Alternativ Investering Reduserte årlige driftskostnader Usikkerhet optimistisk anslag Nåverdi 40 år 4 % diskonteringsrente Usikkerhet pessimistisk anslag 1b a b a b a Kilde: Hospitalitet/Oslo Economics De driftsøkonomiske konsekvensene av de ulike alternativene er av Hospitalitet vurdert ut fra tre ulike tilnærminger: 2 Hospitalitet AS (2012): Utviklingsplan Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 16

27 Sammenligning mot helseforetakene som har lavest lønnskostnad per DRG Beregning for Helse Nordmøre og Romsdal gjort av Ernst & Young høsten 2010 Sammenligning med analyse av innsparingspotensialet i forbindelse med planleggingen av nytt Østfoldsykehus Potensialet for reduserte driftskostnader i tabellen ovenfor framkommer av en vekting der innsparingspotensialet beregnet ved de tre ulike tilnærmingsmetodene er vektet likt. I Hospitalitets analyser er det videre vist til at man kan oppnå ytterligere driftskostnadsbesparelser ved god organisering av poliklinikk/dagbehandling i de delte alternativene 1a, 1b, 2a, 2b og 3a. Det er også gjort sensitiviteter med tanke på at nye bygg kan legge bedre til rette for god drift i driftsøkonomisk forstand. 2a, og 2b kommer da bedre ut enn 1a og 1b. Det er imidlertid ikke gjort sensitivitetstester som hensyntar usikkerhet knyttet til pasientgrunnlaget. Beregnet innsparing sammenlignet med nytt østfoldsykehus bygger på forholdstallet mellom befolkningsgrunnlaget for nytt østfoldsykehus og befolkningsgrunnlaget i Møre og Romsdal. Hospitalitet har regnet med at man ved samling i en driftsenhet, korrigert for folketall i opptaksområdet kan få samme innsparing som er beregnet for nytt østfoldsykehus. Dersom ny sykehusstruktur fører til at pasientgrunnlaget endres ved at flere pasienter søker til andre sykehus vil dette få konsekvenser for driftsøkonomien i helseforetaket. I dag er det en inntektsmodell der helseforetakets finansiering reduseres om annen behandling skjer utenfor helseforetaket. Hvorvidt dagens finansieringsmodell i Helse Midt er samfunnsøkonomisk optimal vurderes ikke i vår analyse. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 17

28 3.2 Tilgjengelighet I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) heter det at «det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.» Videre heter det at «For å bedre helsetilbudet nær der folk bor skal en større del av veksten i helsebudsjettene framover komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats så tidlig som mulig. Samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Vi vil desentralisere mer av de vanligste sykehustilbudene og fortsette sentraliseringen av tilbud som krever spisskompetanse. God kvalitet og riktig kompetanse skal stå sentralt på alle nivåer av helsetjenesten. Gjennom forpliktende samarbeid på tvers av nivåene skal pasienter og brukere oppleve å få helhetlig og samordnet behandling. Brukernes rolle skal bli tydeligere. Nye tekniske løsninger og behandlingsmetoder vil gjøre det mulig å behandle flere pasienter på en bedre måte. Men teknologi vil aldri kunne erstatte den menneskelige kompetansen. De ansatte i helse- og omsorgssektoren er den viktigste ressursen. Regjeringen er opptatt av å sikre tilgangen på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til oppgavene i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten.» For å kunne nå disse målene er det nødvendig å ha tilgang til øyeblikkelig hjelp innen kort tid i de tilfeller det er behov for det. Også i de tilfeller der man ikke har behov for øyeblikkelig hjelp er det ønskelig at reisetiden for pasienter og pårørende til helsetilbudet er så kort som mulig Tilgjengelighet ved ø-hjelp En ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal må sikre innbyggere en forsvarlig nærhet til akutt- og fødetilbud. Prehospital responstid er definert som tiden fra et meldt behov til ambulanse er framme hos pasienten. Spesifiserte krav til responstid er ikke nedfelt i lov eller forskrift per i dag. I bakgrunnsarbeidene for NOU 1998:9 Viss det haster Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, er det oppgitt en målsetning om at 90 % av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 18

29 innbyggerne i tettbygde strøk skal nås innen 12 minutter og at innbyggere i spredtbygde strøk skal nås innen 25 minutt. Viktigheten av prehospitale tilbud i akutte situasjoner er vektlagt i høringsdokumentet hvor det heter at: «Kva gjeld responstid så er lokaliseringa av ambulanse vel så viktig som val av sjukehusstruktur. Forsvarleg reiseavstand, og dermed reisetid for pasientar med akutte tilstandar, må vurderast ut frå den samla tid det går frå behovet oppstår til riktig/ relevant behandling er gitt på sjukehus eller i ambulanse. Samla tid frå meldt behov til pasienten er framme ved kvalifisert/adekvat behandlingstilbod er påverka av både: Sjukehusstruktur/avstand til sjukehus Fagleg funksjonar ved aktuelle sjukehus Kompetanse i førstelinjetenesta Lokalisering av ambulanse (a-båt)/tilgjenge ambulansehelikopter I høringsdokumentet heter det at: «Ambulansetenestene er grunnmuren i akuttberedskapen. Mange av akuttfunksjonane dei utøver i dag var tidlegare reine sjukehusfunksjonar. Kompetansen hos personalet er aukande og denne faglege utviklinga vil etter alt å døme halde fram. På grunn av den desentraliserte strukturen desse tenestene har, kan ambulansepersonellet berge liv og helse der sjukehusa ville kome til kort sjølv om det var lokalsjukehus "på kvart eit nes". Avstanden mellom sjukehusa kan på denne måten vere større. Dette tillater større, meir robuste og kompetente sjukehus. Dette er utvilsomt ei rett utvikling fordi denne modellen kan berge fleire liv langs heile den akuttmedisinske kjeda og samstundes spare ressursar. I tillegg til dette har luftambulansen endra mykje av føresetnadane for den tradisjonelle sjukehusstrukturen. I sum kan ein seie at plassering av sjukehusa i dag i større grad er blitt eit spørsmål om logistikk og i mindre grad om akuttberedskap sjølv om akuttberedskapen framleis er ein tung faktor.» Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 19

30 I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede som ble levert HOD i heter det at: «I etterkant av behandlingen av Stortingsmelding nr. 43 ( ) har det skjedd endringer i ambulansetjenesten. Blant annet har det funnet sted en kompetanseheving. Dette skyldes delvis at det i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som kom i 2005, er krav om at ambulanser skal være betjent av minst to personer, og at minst en av disse skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Kompetansehevingen skyldes også at det er etablert paramedic-utdanning (videreutdanning) for ambulansearbeidere.» Hvilke konsekvenser ny sykehusstruktur får for øyeblikkelig hjelp avhenger derfor av også andre forhold enn sykehusstruktur alene. En helhetlig vurdering av prehospital akuttberedskap og transport må derfor legges til grunn. I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: «12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak.» Momentene ovenfor viser at det er mange andre faktorer enn bare sykehusstrukturen som påvirker akuttberedskapen. For å kunne vurdere konsekvenser for akuttberedskapen i de ulike alternativene vil det derfor også være nødvendig å se på de prehospitale tjenestene og akuttilbudet i kommunene Reisetid for pasienter Det er et mål for spesialisthelsetjenesten å legge til rette for minst mulig reisetid og avstand for pasientene til planlagt diagnostikk eller behandling. En pasient med kroniske lidelser som har behov for hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten, kan ha en annen oppfatning av akseptabel reiseavstand enn en pasient som bare har behov for kontakt et fåtall ganger, eller i en begrenset periode pdf Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 20

31 For flere pasientgrupper vil en stor reisebelastning eller hyppig forflytning også kunne gi negative effekter på behandlingen. Samhandlingsreformen skal legge til rette for at pasienter med kroniske lidelser kan få direkte oppfølging fra kommunehelsetjenesten med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetilbudet til disse pasientene er i henhold til Høringsdokumentet ofte i mindre grad avhengig av kostbart utstyr eller tilgang på flere medisinske spesialister samtidig. Tilbudene til disse pasientgruppene kan derfor egne seg godt for en desentralisert etablering, slik at pasientene opplever kort reiseavstand samtidig som de blir sikret nødvendig kompetanse. Utviklingen går jf. Utviklingsplanen allerede i retning av ambulant virksomhet og desentralisert aktivitet lokalisert til DMS (distriktsmedisinske sentra). Denne utviklingen er i tråd med samhandlingsreformen og den ambulante virksomheten er særlig utbygd innen psykisk helsevern. En lignende utvikling forventes også innen somatikken. En ytterligere satsing på ambulant virksomhet, interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom kommuner og helseforetak, vil kunne redusere avstanden til spesialisthelsetjenesten for enkelte pasientgrupper. Til tross for at utviklingen går i retning av mer desentraliserte helsetjenester og distriktsmedisinske sentra vil et stort antall pasienter uansett ha behov for regelmessig og hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten. I Nordmøre og Romsdal er det store avstander mellom geografiske ytterpunkt særlig fra nord til sør. Ut fra et pasientperspektiv vil det derfor, gitt at man kan opprettholde kompetanse og kvalitet i behandlingen, være ønskelig med en sykehusstruktur som minimerer pasientenes samlede reisetid Reisetid for pårørende Også hensynet til pårørende, og særskilt i forbindelse med barns sykdom, tilsier at reisetiden til sykehus bør være minst mulig. Dette må imidlertid avveies mot behovet for funksjonsfordeling og «sentralisering av spesialiteter» i sykehusene for å oppnå et best mulig helsefaglig tilbud. Alt annet likt vil en sykehusstruktur som minimerer pårørendes samlede reisetid være å foretrekke, men vi opplever at det er en klar forståelse for at reisetid er akseptabelt hvis det gir tilgang til et bedre tilbud for pasienten. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 21

32 3.2.4 Likeverdighet i pasienttilbud I henhold til Nasjonal helseplan skal alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Helse Midt-Norge RHF har et sørge for-ansvar for likeverdige tjenester til innbyggerne i sin region. De prehospitale tjenestene skal bidra til å sørge for at tjenestetilbudet blir likeverdig til tross for ulik geografi og ulik reisetid til spesialisthelsetjenestetilbudet. Helse Møre og Romsdal HF er videre ansvarlig for å ha et medisinskfaglig forsvarlig tilbud ved sine spesialisthelsetjenesteinstitusjoner. Det enkelte sykehus er slik det er beskrevet i høringsdokumentet sammensatt av ulike medisinske spesialiteter som representerer kompetanse og faglig tilbud. Denne sammensetningen vil kunne variere gjennom døgnet og året. Sykehus med små fagmiljøer, vil være mer utsatt for slik variasjon, og dermed ha en mer usikker faglig tilbudsdekning. Konsekvensen av variasjon i fagtilbudet er at pasienter må sendes dit kompetansen til enhver tid finnes. Dette gjelder særlig i akutte situasjoner. Nærhet til et sykehus er derfor ikke en garanti for tilgang til den optimale kompetansen. I prinsippet vil det faglige tilbudet være mer stabilt ved større sykehus enn ved mindre. Det vil være mer krevende å opprettholde stabil kompetanse innen alle fagfelt jo flere sykehus og mindre man har i helseforetaket. Jo flere sykehus en opprettholder, jo mindre bredde og stabilitet kan man forvente ved de enkelte sykehusene. Dette kan jf. høringsdokumentet innebære en risiko for at pasienter blir sendt til feil sykehus i akutte situasjoner. I høringsdokumentet vises det til at dersom man opprettholder fire sykehus i Helse Møre og Romsdal HF vil de medisinske spesialitetene måtte fordeles. Dette er krevende med tanke på at de fleste spesialitetene er faglig avhengige av hverandre. En risikerer at noen pasienter med mer kompliserte pasientforløp må få behandling ved flere sykehus. Fra et pasientperspektiv er dette utilfredsstillende. Sett fra helseforetaket innebærer slike modeller fare for ustabilitet i tjenestetilbudet kombinert med urasjonell drift. For at man skal kunne gi pasientene et best mulig faglig tilbud vil det derfor være ønskelig med en sentralisert struktur som gir stabile og kompetente fagtilbud. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 22

33 Isolert sett burde man følgelig samle alle somatiske sykehus i fylket i en enhet. Men gitt de geografiske forholdene må dette veies opp mot innbyggernes reiseavstand både i forhold til akutt og planlagt aktivitet. Ifølge en rapport av Ina Heiberg ved Analyseenheten, SKDE Helse Nord 4 er det slik at bosatte i sykehuskommuner benytter sykehusenes poliklinikker og dagbehandlingstilbud mer enn andre. Rapporten beskriver vertskommunenes bruk av somatiske spesialist-helsetjenester i kontrast til forbruket i omkringliggende kommuner. Gjennomgangen viser at bosatte i vertskommuner har flere polikliniske kontakter og flere dagbehandlinger per 1000 innbygger enn bosatte i andre kommuner i Helse Nord. Dette gjelder alle aldersgrupper, men forskjellene tiltar med økende alder. Forskjellene har tiltatt den siste femårsperioden. Funnene fra Helse Nord er også gjenfunnet i Helse Midt og Helse Vest. I alle de tre RHF-ene har vertskommuner gjennomgående høyere forbruk av polikliniske tjenester og liggedøgn for de eldste, og da særlig for medisinsk ø-hjelp. Liggedøgnsforbruk knyttet til medisinsk ø-hjelp for pasienter 80 år og over er høyest i nord, men forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner er størst i Midt-Norge. De laveste absolutte ratene for polikliniske konsultasjoner finner vi i Helse Nord, og de høyeste i Helse Midt. Ved en endring i sykehusstrukturen i Møre og Romsdal vil man på bakgrunn av denne undersøkelsen kunne forvente noe mindre forbruk av sykehustjenester fra kommunene som eventuelt mister sitt nåværende sykehus/får lenger reisevei. Figurene nedenfor viser henholdsvis antall polikliniske konsultasjoner og antall døgnopphold per 1000 innbygger etter kommune og reisetid til nærmeste sykehus (minutter). Beregningene er gjort med utgangspunkt i befolkningen i Helse Nord for alle behandlingssteder og viser gjennomsnittet i perioden For døgnopphold er det ikke tilsvarende sammenheng mellom reisetid og bruk. 4 Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 23

34 Figur 3-1: Reiseavstands betydning for sykehusforbruk Kilde: SKDE Hensynet til likeverdighet i pasienttilbudet tilsier at man ønsker den sykehusstrukturen som best balanserer hensynene til et stabilt sterkt og godt faglig tilbud med nærhet til pasientene Trafikal tilgjengelighet Med trafikal tilgjengelighet er vurderingskriteriet hvorvidt sykehusstrukturen legger til rette for hurtig og effektiv transport av pasienter og pårørende til og fra sykehuset. Ansattes muligheter til å komme seg til jobb med bil eller kollektivtransport vil også være en faktor knyttet til dette. Det viktigste momentet er knyttet til hvorvidt trafikal tilgjengelighet til sykehus kan gjøres på en tilfredsstillende infrastruktur, samt hvorvidt tilgjengeligheten vil være sårbar for eksempel ved rushtidsproblematikk. 3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap Helse Møre og Romsdal HF må kontinuerlig ha beredskapsplanverk som er tilpasset gjeldende sykehusmodell med tilhørende funksjonsfordeling. Dette inkluderer katastrofeplaner for det enkelte sykehus. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 24

35 I forbindelse med vurdering av ny sykehusstruktur er det viktig å vurdere hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil gi for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette vil gjennomgås særskilt i en egen risiko og sårbarhetsanalyse. Vi har identifisert særlig tre områder innenfor beredskap som kan tenkes berørt ved endring av sykehusstrukturen i Møre og Romsdal. Disse er beredskap knyttet til storulykker offshore og storulykker fastland, samt infrastrukturens sårbarhet i forhold til ulykker og andre hendelser Beredskap - offshore I Møre og Romsdal er det mange objekter og installasjoner som innebærer særlige utfordringer i beredskapssammenheng. Både hovedservicebasen og helikopterbasen for Midt-Norge er lokalisert i Kristiansund. I forbindelse med aktiviteten offshore er det viktig å ha både medisinsk beredskap for enkeltpersoner med skader og sykdom som oppstår på sokkelen, samt oversikt over ansvar og roller i en storkatastrofeberedskap. Ved storulykkesituasjoner må det imidlertid presiseres at flere sykehus vil bli involvert. Det foreligger en beredskapsplan for hvordan ulike hendelser på sokkelen skal håndteres i mange tilfeller vil mange pasienter uansett måtte transporteres til St. Olavs eller Ålesund sykehus. Det er derfor ikke nødvendigvis reisetid til nærmeste sykehus som er det viktigste, men snarere reisetid til nærmeste sykehus der man kan gi den riktige faglige behandling. Utvikling av ny teknologi medfører at det også vil være mulig å flytte behandling og personell midlertidig ved opprettelse av provisoriske sykehus på hensiktsmessige steder. Endret sykehusstruktur i Møre og Romsdal vil imidlertid måtte føre til endringer i beredskapsplanene. Alt annet likt vil det være ønskelig med en sykehusstruktur som sikrer en best mulig beredskap i forhold til både enkelthendelser. I Norconsults medisinsk faglige Risiko og Sårbarhetsvurdering (ROS), legges det til grunn at dagens krav om maksimalt 3 timer fra det meldes om en offshore hendelse til pasienten er under behandling ved et sykehus også vil gjelde for nytt sykehus uavhengig av plasseringen. Det gjøres følgende vurdering av de ulike løsningsmodellene i forhold til beredskap offshore: Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 25

36 Ved en ulykke på sokkelen vil forskjellen i flytid fra sykehus til sykehus være liten. Selve flytiden vil dermed ikke medføre at noen av de alternative løsningene er vanskelig gjennomførbare. Oljeselskapene på sokkelen har erfaring med dagens løsning der Kvernberget er gunstig. Som sagt over, har over 70 % av medisinske flyvninger med SAR (Search and Rescue) helikopter gått til Kvernberget og sykehuset i Kristiansund i perioden Med dagens teknologi vil enkelte av helikoptrene som i dag flyr til Kvernberget kunne få problemer med alternative lokasjoner. Dette fordi noen helikopter ikke har nødvendig avisningsteknologi, og temperatur sjiktninger over land kan gjøre det lite ønskelig å fly disse helikoptrene inn over land. Per i dag gjelder dette kun enkelte helikoptre. Dagens SAR helikoptre har allerede teknologi som gjør at de kan fly direkte til de aktuelle lokasjonene. Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Rapporten konkluder med at beredskapssituasjonen med petroleumsnæringen på sokkelen vurderes som lite sårbar i forhold til valg av sykehusplassering. Offshore tilbringerhelikopter flyr til nærmeste flyplass til sykehuset. Derfra fraktes pasientene med ambulanse. Reisetid fra Kvernberget anses akseptabel i alle alternativ. Hvis det innarbeides egne traseer er det mulig å tilrettelegge for landing med tilbringerhelikopter nær sykehus i Gjemnes, men det er ikke grunn til å forvente en behandlingskapasitet ved et mindre sykehus som vil være å foretrekke framfor St.Olav eller Ålesund. Redningshelikoptre (SAR) med medisinsk kapasitet om bord lander ved sykehuset i akuttsituasjoner. Det er påpekt at lokale flyforhold kan ha betydning for hvor egnet et konsept er for å håndtere helikopterberedskapen fra offshore. Flyvning fra oljeinstallasjonene lettes hvis man kan fly direkte til base uten å måtte passere fjellområder. Dette kan innvirke på rutevalg på vinterstid. Framtidige redningshelikoptre 5 operert av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 26

37 330 SKV vil være utstyrt med allværsegenskaper. Dagens offshore-sar-helikoptre er allerede utstyrt med denne type utstyr, inkludert for rotor-avising. Andre plasseringer enn Kristiansund/Frei anses dermed som akseptable selv om en nordlig plassering isolert sett er å foretrekke. Plassering med tanke på helikoptertransport må vurderes i sammenheng med samlet antall helikoptertransporter til og fra sykehuset. Det er grunn til å forvente at hoveddelen vil være knyttet til Luftambulansetjenestens oppdrag på fastlandet og redningshelikoptertjenestens luftambulanseoppdrag 6. Disse oppdragene kommer hvor det er stor næringslivs- og fritidsaktivitet. Området har en krevende geografi og bruk av luftambulansehelikopter og ambulansebåt er viktige supplement til ambulansetransport med bil Fastland Storulykker på fastlandet vil ha mange likheter med en storulykke på sokkelen. Det avgjørende vil være reisetid og avstander for skadde til et sted der de kan få den nødvendige hjelp. I dette henseende er det i likhet med beredskapen offshore ikke bare avstand til nærmeste sykehus som vil være det relevante kriteriet. Også ved storulykker på fastlandet vil alle tilgjengelige ressurser mobiliseres. Ved ulykker som rammer infrastruktur for transport vil alternative adkomstruter også 6 Ordinære luftambulanseoppdrag over sjø klassifiseres som SAR-oppdrag. Antall oppdrag i Luftambulansetjeneste fordeler seg som følger nasjonalt: Tall for 2009 Flytimer Antall gjennomførte oppdrag Ambulansefly Ambulansehelikopter Redningshelikopter 1347 Legebil n/a 1702 Kilde: Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 27

38 spille en rolle. Alt annet likt vil det være ønskelig med en sykehusstruktur som sikrer en best mulig beredskap i forhold til ulykker, samt har flere adkomstmuligheter som minimerer risikoen for at adkomsten blokkeres. I ROS-analysen antas alternativene 1a og 2a samt 3a/3b som er trukket lengst sør å være noe mer sårbare i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være noe lenger avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen Infrastruktur I forbindelse med større hendelser og ulykker som berører infrastrukturen i tilknytning til sykehusene vil det være nødvendig med alternativ infrastruktur som sikrer tilgang til sykehusene. Det vil være en fordel med alternativer som i mindre grad er sårbare for stengning av infrastruktur som gir tilgang til sykehuset for befolkningen. Alternativer med flere mulige adkomstruter, og alternativer som gir mindre økning i reisetid ved stengning av viktige adkomstruter vil derfor alt annet likt være å foretrekke. Dagens lokalisering i byene har i perioder trafikale utfordringer pga. rushtidsproblematikk. Nye veiløsninger må trolig uansett vurderes ved uendret plassering. 3.4 Fagmiljø og behandlingskvalitet Et sykehus er viktig fordi det leverer nødvendige helsetjenester til befolkningen. Kvaliteten på disse helsetjenestene vil være avgjørende for verdien av sykehuset. Befolkningen stiller stadig større krav til å få behandling av god kvalitet når de blir syke, og pasienter reiser dit hvor de føler seg trygg på å få god behandling. De fleste interessentene som er intervjuet i forbindelse med denne rapporten avviser 0-alternativet, primært fordi kvaliteten allerede i dag til dels er noe mangelfull, og fordi det antas en trend over tid der det stadig blir vanskeligere å rekruttere kompetanse til små enheter, noe som igjen vil gå utover kvaliteten. Helseforetaket skriver følgende om status ved de to sykehusene i utkastet til utviklingsplan: Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 28

39 Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane. Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane. Det er derfor rimelig å anta at det er en risiko for at kvaliteten på helsetjenestene blir mindre god gitt 0-alternativet i Dagens situasjon er både et resultat av en bevisst prioritering av oppgaver og resursfordeling mellom sykehusene og et resultat av en evne til å opprettholde en sterk faglig kultur på det enkelte sykehus. Vi vurderer i denne rapporten ikke om utviklingen over tid har vært hensiktsmessig eller rettferdig. Dagens legedekning i helseforetaket er vist i tabellene under. Oversikten over legehjemler ved sykehusene er hentet fra NR-basen (Helsedirektoratet) og viser at det er betydelig flere legehjemler i Molde enn i Kristiansund. Det er imidlertid også flere ubesatte hjemler i Molde enn i Kristiansund per i dag. Vi har videre hentet inn statistikk for overordnede og underordnede leger etter arbeidssted fra Legeforeningen. Disse tallene viser et høyere antall leger, noe som kan skyldes at leger kan jobbe i lederstilling som ikke trenger hjemmel og som følge av deltidsarbeid. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 29

40 Tabell 3-2: Antall årsverk Helse Møre og Romsdal HF, Kristiansund sykehus Ubesatte hjemler Hjemler Spesialitet Over / LiS TOTALT OverLege LiS Anestesiologi 0.0 / Barne- og ungdomspsykiatri 0.0 / Barnesykdommer 0.0 / Fysikalsk medisin og rehabilitering 1.0 / Fødselshjelp og kvinnesykdommer 0.0 / Generell kirurgi 0.0 / Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. 0.0 / Generell kirurgi: urologisk kir. 0.0 / Hud- og veneriske sykdommer 0.0 / Indremedisin 0.0 / Indremedisin: blodsykdommer 0.0 / Indremedisin: fordøyelsessykdommer 0.0 / Indremedisin: geriatri 0.0 / Indremedisin: hjertesykdommer 0.0 / Indremedisin: lungesykdommer 0.0 / Indremedisin: nyresykdommer 0.0 / Ortopedisk kirurgi 0.0 / Psykiatri 0.0 / Øre-nese-halssykdommer 0.0 / Årsverk udefinert spes 0.0 / / Legeforeningens stat. Arb. sted (underordn/overordn) Kilde: NR-basen, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Oslo Economics Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 30

41 Tabell 3-3: Antall Årsverk Helse Møre og Romsdal HF, Molde Sykehus Spesialitet Ubesatte Hjemler hjemler Over / LiS TOTALT OverLege LiS Allmennmedisin 0.0 / Anestesiologi 0.0 / Barne- og ungdomspsykiatri 0.0 / Barnesykdommer 0.0 / Fødselshjelp og kvinnesykdommer 1.0 / Generell kirurgi 0.0 / Generell kirurgi: gastroenterologisk 0.0 / kir. Generell kirurgi: karkir. 0.0 / Indremedisin 1.0 / Indremedisin: blodsykdommer 0.0 / Indremedisin: endokrinologi 0.0 / Indremedisin: fordøyelsessykdommer 0.0 / Indremedisin: geriatri 0.0 / Indremedisin: hjertesykdommer 0.0 / Indremedisin: infeksjonssykdommer 0.0 / Indremedisin: lungesykdommer 0.0 / Medisinsk biokjemi 0.0 / Medisinsk mikrobiologi 0.0 / Nevrologi 0.0 / Nukleærmedisin 0.0 / Ortopedisk kirurgi 0.0 / Patologi 0.0 / Plastikkirurgi 0.0 / Psykiatri 1.0 / Radiologi 1.0 / Øre-nese-halssykdommer 0.0 / Øyesykdommer 0.0 / / Legeforeningens stat. Arb. sted (underordn/overordn) Kilde: NR-basen, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Oslo Economics Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 31

42 Tabell 3-4: Antall årsverk Helse Møre og Romsdal HF, Volda sykehus Ubesatte hjemler Hjemler Spesialitet Over / TOTALT OverLege LiS LiS Anestesiologi 0.0 / Barne- og ungdomspsykiatri 0.0 / Barnesykdommer 0.0 / Fødselshjelp og kvinnesykdommer 0.0 / Generell kirurgi 0.0 / Generell kirurgi: urologisk kir. 0.0 / Indremedisin 0.0 / Indremedisin: blodsykdommer 0.0 / Indremedisin: fordøyelsessykdommer 0.0 / Indremedisin: geriatri 0.0 / Indremedisin: hjertesykdommer 0.0 / Indremedisin: lungesykdommer 0.0 / Indremedisin: nyresykdommer 0.0 / Ortopedisk kirurgi 0.0 / Psykiatri 0.0 / Radiologi 0.0 / Årsverk udefinert spes 0.0 / / Legeforeningens stat. Arb. Sted (underordn/overordn) Kilde: NR-basen, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Oslo Economics Tabell 3-5: Antall årsverk Helse Møre og Romsdal HF, Ålesund sykehus Ubesatte hjemler Hjemler Spesialitet Over / LiS TOTALT OverLege LiS Anestesiologi 0.0 / Barne- og ungdomspsykiatri 0.0 / Barnesykdommer 0.0 / Fysikalsk medisin og rehabilitering 0.0 / Fødselshjelp og kvinnesykdommer 0.0 / Generell kirurgi 0.0 / Generell kirurgi: bryst- og endokrinkir. 0.0 / Generell kirurgi: gastroenterologisk kir. 0.0 / Generell kirurgi: karkir. 0.0 / Generell kirurgi: urologisk kir. 0.0 / Hud- og veneriske sykdommer 0.0 / Indremedisin 0.0 / Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 32

43 Indremedisin: blodsykdommer 0.0 / Indremedisin: endokrinologi 0.0 / Indremedisin: fordøyelsessykdommer 0.0 / Indremedisin: geriatri 0.0 / Indremedisin: hjertesykdommer 0.0 / Indremedisin: infeksjonssykdommer 0.0 / Indremedisin: lungesykdommer 0.0 / Indremedisin: nyresykdommer 0.0 / Medisinsk biokjemi 0.0 / Nevrologi 0.0 / Nukleærmedisin 0.0 / Onkologi 0.0 / Ortopedisk kirurgi 0.0 / Patologi 0.0 / Psykiatri 0.0 / Radiologi 0.0 / Revmatologi 0.0 / Øre-nese-halssykdommer 0.0 / Øyesykdommer 0.0 / / Legeforeningens stat. Arb. sted (underordn/overordn) Kilde: NR-basen, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Oslo Economics De sykehusansatte bor i stor grad i nærheten av sykehuset. Statistikk som viser skattekommune for alle ansatte på de to sykehusene viser at 91 % bor innenfor arbeidsmarkedsregionen. Ytterligere 3 % pendler fra andre steder i fylket, mens 6 % av de ansatte inngår i vikarordninger og pendler fra andre steder i landet. Det er ikke veldig stor innleie av leger og spesialsykepleiere fra vikarbyrå i Molde og Kristiansund slik det fremgår av tabellen nedenfor: Tabell 3-6: Utgifter til innleie fra vikarbyrå Tall for 2011 Kristiansund Molde Kirurgi 1,8 mill. kr 2,3 mill. kr Medisin 2,7 mill. kr 0,5 mill. kr Føde/barsel 0,3 mill. kr 0,1 mill. kr Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 33

44 Dette innebærer at det foregår mer direkte innleie av eksterne vikarer som får lønn fra helseforetaket. Det er bygd opp et kontaktnett med leger som blir tatt inn som ukevikarer ved permisjoner og under ferieperioder. Disse får utbetalt lønn, men med andre betingelser enn fast ansatte. Det er flere faktorer som påvirker kvaliteten på et sykehus. Kompetente medarbeidere innenfor alle profesjoner og spesialiteter er en faktor, men det er også viktig at sykehuset har stort nok pasientgrunnlag til at det er rom for å ha flere ansatte med samme spesialitet, slik at det skapes robusthet og mulighet for gode vakt-/turnusordninger. Et felles sykehus for Molde og Kristiansund vil fortsatt være et relativt lite sykehus, der pasientene stadig vil måtte bli behandlet i Ålesund og på St. Olav på en rekke behandlingsområder. Standarden på bygninger kan også ha en direkte påvirkning på kvaliteten som er mulig å oppnå. Nedenfor gjennomgås en del faktorer som påvirker kvaliteten på sykehusets tjenester Pasientgrunnlag Pasientgrunnlaget legger rammene for antall stillingshjemler innenfor forskjellige profesjoner og spesialiteter. Et sykehus med lite pasientgrunnlag vil ha få ansatte, og dermed mindre mulighet for store, robuste fagmiljøer. Pasientgrunnlaget vil bestemmes av antall personer som har sykehuset i sitt nærområde og hvilke funksjoner sykehuset har. Men siden det på mange områder er fritt sykehusvalg, vil det ikke være slik at alle vil bli behandlet på det sykehuset nærmest eget bosted. Blant annet kan kvaliteten på sykehuset påvirke pasientgrunnlaget, fordi mange vil søke seg bort fra et sykehus med dårlig kvalitet. Slik sett kan både god og dårlig kvalitet være selvforsterkende. Selv om det er fritt sykehusvalg er det rimelig å anta at antall personer som har sykehuset som sitt nærmeste sykehus er et godt mål på sykehusets pasientgrunnlag. For befolkningen i Romsdal og på Nordmøre er sykehusene på Orkdal (evt Trondheim) og i Ålesund mulige alternativer, og sykehusplasseringer som gjør at mange får kortest reisevei til enten Orkdal eller Ålesund vil således svekke pasientgrunnlaget for et nytt sykehus. Dersom det blir svært mange funksjoner som kun legges til Ålesund sykehus, vil det tilsvarende bli et svekket pasientgrunnlag for et nytt sykehus i Romsdal eller på Nordmøre. Med bedre infrastruktur i form av fergeavløsning og høyere vegstandard vil reisetiden reduseres i årene som kommer. Reisetiden Molde-Ålesund vil bli en drøy time. Reisetiden Kristiansund Trondheim om lag 3 timer. Omfanget av bruk av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 34

45 andre sykehus enn det lokale vil avhenge er omfanget av funksjonsfordeling og hvor sykehuset plasseres Beholde og rekruttere kompetanse Selv om sykehuset skulle ha mange legehjemler og stillinger for de ulike personellgruppene, er det ikke sikkert disse stillingene blir fylt opp med ansatte med høy kompetanse. Stillingene kan bli stående ubesatt, de kan fylles av ansatte som har lavere kompetanse enn ønskelig, eller de kan fylles av vikarer som stadig må erstattes. Jo vanskeligere det er å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse på et sykehus, desto mer svekket er det rimelig å anta at kvaliteten på sykehusets tjenester blir. I dag er det elementer som tyder på hverken sykehuset i Molde eller Kristiansund er de mest attraktive arbeidsplassene for høykompetent arbeidskraft. 7 Framtidig knapphet på helsepersonell vil derfor kunne gi større utfordringer for disse sykehusene. Dette kan ha sammenheng med den usikre framtidssituasjonen for sykehusene, men kan også være en indikator på at lokalsykehus på Nord-Vestlandet i utgangspunktet stiller med et handicap i kampen om å rekruttere kompetanse. Utviklingsplanen har et 2030-perspektiv. Statistisk Sentralbyrå har gjort framskrivninger der man illustrerer dekningen av forskjellige typer kompetanse i helsesektoren i I de mest ytterliggående framskrivningene i pessimistisk og optimistisk retning er det i 2030 henholdsvis en underdekning på årsverk og en overdekning på årsverk. I alle disse framskrivningene er det tildels betydelig underkapasitet når det gjelder helsefagarbeidere (med videregående utdannelse) og sykepleiere (med høyskoleutdannelse), mens det vil være forholdsvis god balanse mellom tilbud og etterspørsel for leger. Dette tyder da på at det vil være mest krevende å rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere i 7 Dette kan illustreres med oversikt over tildeling av sykehusstillinger til turnusleger ved Universitetet i Oslo i Sykehuslisten for turnus med start 15. august 2012 inneholder i underkant av 430 kandidater. Kandidatene velger utplasseringssted i en rekkefølge basert på loddtrekning. De som valgte Molde sjukehus har i snitt valgt som nummer 308,og de som har valgt Kristiansund sjukehus har i snitt valgt som nummer 382. Til sammenligning var tilsvarende gjennomsnitt for sykehuset i Volda nummer 178, mens det for Ålesund var nummer 192. Det kan være mange faktorer som påvirker ønsker om turnussykehus og snittene er beregnet ut fra relativt små utvalg slik at de må tolkes med varsomhet. Turnusvalgene kan likevel tyde på at de to sykehusene ikke er blant de mest attraktive arbeidsplassene. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 35

46 2030, men det er også rimelig at det vil være krevende å rekruttere den beste kompetansen innenfor andre faggrupper. Tidligere erfaring viser imidlertid at balanse i legemarkedet ikke er en garanti for at lokalsykehus får god tilgang på legespesialister. Legeforeningen er i sine prognoser mer bekymret for tilgangen til legespesialister i De vurderer at det vil være en økende knapphet på legespesialister utdannet i Norge. De forventer et økende behov for rekruttering fra utlandet. I dag er 21,5 % av overordnede leder og 14,5 % av underordnede leger utenlandske statsborgere. For alle leger er andelen 19,3 % i Norge og 19,5 % i Helse Møre og Romsdal HF. I tillegg kommer utenlandske leger på midlertidige kontrakter. Kvinneandelen i 2030 forventes å være på 60 %. Kjønnsfordelingen i de ulike spesialitetene forventes å holde seg relativt sett, men for alle spesialiteter forventes det en økende kvinneandel. Det er en rekke artikler som viser at fagmiljø er viktig for rekruttering. Det finnes imidlertid lite litteratur som sammenholder «alle» ulike faktorer som virker rekrutterende for helsepersonell. Vi har gjort noen antagelser om hvilke elementer som virker rekrutterende, og hvilke som virker mindre rekrutterende. Det er ikke slik at det lar seg gjøre å predikere tilgangen på kompetent arbeidskraft med en slik modell, men det går an å anta, alt annet likt, at en god score på de rekrutterende elementene vil gjøre det enklere å fylle et sykehus med kompetente fagpersoner. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 36

47 Figur 3-2: Elementer som virker rekrutterende for ansettelser på et sykehus Kilde: Oslo Economics Nedenfor går vi nærmere inn på hvert av disse elementene, for å utdype hva som ligger i de forskjellige, og hvorfor dette anses som elementer som påvirker rekruttering av sykehusansatte. Helse Møre og Romsdal HF har nylig gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant ansatte i Helseforetaket. Totalt 2287 ansatte deltok i undersøkelsen, herunder 630 som i hovedsak jobber ved Molde sykehus og 353 som i hovedsak jobber ved Kristiansund sykehus. I de tilfeller denne medarbeiderundersøkelsen kan bidra til å belyse elementene ovenfor vil vi gjengi resultatene. Det må imidlertid nevnes at undersøkelsen er gjennomført i en periode med mye oppmerksomhet om framtidig sykehusplassering. Responsen bør tolkes i et slikt perspektiv Størrelse på fagmiljø Et stort fagmiljø virker rekrutterende av flere grunner. Et stort fagmiljø gir god mulighet til å lære av kolleger å subspesialisere seg Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 37

48 mindre belastende vakt-/turnusordninger Fagmiljøets betydning vurderes å gjelde for sykepleiere, leger og andre profesjoner på et sykehus. Det gjelder kanskje særlig for yngre personer i etableringsfasen, som både har stort behov for å lære og for å få til en balanse mellom jobb og familie. Størrelsen (og kvalitet) på fagmiljøet er antagelig et av de viktigste elementene når medisinsk personell velger hvor de ønsker å jobbe. På dette området kan samtidig et lokalsykehus sjelden konkurrere mot Universitetssykehusene, men det kan like vel være mulig å tilby et fagmiljø som er tilstrekkelig stort for å være interessant. Det er dokumentert både i norske og utenlandske undersøkelser at oppvekst- og utdanningssted påvirker valg av arbeidssted for leger. Legene vender tilbake til utgangspunktet, og fenomenet har derfor vært omtalt som lakseeffekten (se for eksempel Kristiansen 1992) 8. Lokalisering av avdelinger for spesialistutdanning av leger vil derfor påvirke lokaliseringen av ferdige spesialister. Et viktig element i legenes oppfattelse av kvalitet er hvorvidt en sykehusavdeling er godkjent i videreutdannelse av spesialister. Legeforeningen fører kontroll med at den enkelte avdeling oppfyller vilkårene for at tjeneste der skal telle i spesialistutdanningen. Dersom godkjenningen faller bort, virker dette svært negativt på rekrutteringen av yngre leger, men også for de som er ferdige spesialister. Jo større avdelingen og sykehuset er, jo bedre kompetanse avdelingen har og jo større pasientgrunnlaget er, jo større sannsynlighet er det for at en avdeling vil oppnå status som utdanningsavdeling for leger I den nevnte medarbeiderundersøkelsen er det blant annet stilt spørsmål om i hvor stor grad et stort og bredt fagmiljø vil kunne påvirke respondenten til å skifte arbeidsplass. Resultatene fra undersøkelsen er gjengitt i tabellen nedenfor: 8 Kristiansen IS, Førde OH. Medical specialists' choice of location: The role of geographical attachment in Norway. Soc Sci Med 1992; 34: Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 38

49 Tabell 3-7: I kor stor grad trur du følgjande faktorar kunne påverke deg til å skifte arbeidsplass? Stort og breitt fagmiljø (andeler i %) Svaralternativ Tillagt score Total Jobber hovedsakelig ved: Molde sykehus Kristiansund sykehus I svært stor grad I ganske stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare ubesvart Sum Gj snitt score 2 1,9 1,9 Standardfeil 0,02 0,03 0,04 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics Tabellen viser respondentenes svar totalt for hele helseforetaket, samt svarene fordelt på ansatte som hovedsakelig jobber ved henholdsvis Molde og Kristiansund sykehus. I tabellen er kun respondenter som er ansatt innen helseforetaket tatt med mens studenter er utelatt. Tabellen viser at et stort og bredt fagmiljø oppleves som viktig av nær alle ansatte. Det er videre små forskjeller mellom respondentgruppene. Viktigheten av det faglige tilbudet understrekes videre av respondentenes svar på hvor viktig det faglige rykte for sykehus og spesialiteter er ved skifte av arbeidsplass: Tabell 3-8: I kor stor grad trur du følgjande faktorar kunne påverke deg til å skifte arbeidsplass? - Godt fagleg rykte for sjukehuset/spesialiteten (andeler i %) Svaralternativ Tillagt score Totalt Jobber hovedsakelig ved: Molde Sykehus Kristiansund sykehus I svært stor grad I ganske stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare ubesvart Sum Gj snitt Score 2 1,9 2 Standardfeil 0,02 0,03 0,04 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 39

50 Medarbeidere understreker videre viktigheten av et godt fagmiljø for rekrutteringen til sykehusene. For å kunne tiltrekke seg den nødvendige kompetansen i framtiden vil det derfor være viktig at man kan tilby ansatte et sterkt og godt fagmiljø på sykehusene Pendleavstand mellom bosted og sykehus Pendleavstand er viktig fordi pendling tar tid som ellers kunne vært benyttet til jobb eller fritid. Det finnes gode tall for hvor lang pendlingsavstand til jobb forskjellige grupper har, men lite forskning som viser hvorvidt det er viktig for folk å unngå pendling, og hvor lang pendling som er akseptabelt. I dag er den gjennomsnittlige arbeidsreise i Norge på 18 minutter hver vei, i følge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet i For kvinner er arbeidsveien noe kortere enn for menn, for arbeidstakere med barn er den kortere enn for arbeidstakere uten barn, og for deltidsarbeidere er den kortere enn for heltidsarbeidere. I mindre byer er arbeidsreisene i snitt kortere enn i større byer eller utenfor byer. Deltidsarbeidende kvinner med barn i små byer er dermed blant dem med kortest arbeidsreise i dag. Om dette er et resultat av at kvinner bevisst unngår pendling framgår ikke av undersøkelsen. Men i følge Jennifer Roberts, Robert Hodgson og Paul Dolan ved University of Sheffield og deres rapport «It s driving her mad: gender differences in the effects of commuting on psychological well-being» fra 2009 har pendling en negativ effekt på kvinners lykkefølelse i langt større grad enn på menns, og det uavhengig av deltid/heltid eller yrkesstatus. De tre forskerne konkluderer med at denne sterke vegringen mot pendling hos kvinner skyldes kvinnenes følelse av ansvar for familie, barn og hjem. Dette vil ha betydning for rekrutteringen særlig av sykepleiere og helsefagarbeidere, der kvinneandelen tradisjonelt er svært høy. En undersøkelse blant midtnorske studenter innen medisin, sykepleie og helsearbeid bestilt av Helse Midt-Norge HRF i 2010 viser at 34 % er villig til å reise mer enn en halv time til jobb hver vei. Undersøkelsen sier dessverre ikke noe om fordelingen for reisetider kortere enn dette. Men en reisetid over 30 minutter vil tydeligvis virke lite rekrutterende for en stor del av framtidens arbeidskraft i helsesektoren. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 40

51 Det er altså ikke slik at det finnes grunnlag for å peke på konkrete terskelverdier for pendleavstand som gir for dårlig rekruttering av kompetanse og dermed dårlig kvalitet på helsetjenestene. Men det synes som om pendling oppfattes negativt, og da særlig blant deltidsarbeidende yngre kvinner. For å rekruttere tilstrekkelig med kompetente ansatte på et sykehus vil det således være ønskelig med kort pendleavstand, alt annet likt. Dette understøttes også av medarbeiderundersøkelsen blant ansatte i Helseforetaket. På spørsmål om hvordan de ansatte som oftest kommer seg på jobb svarer over 30 % av de ansatte i både Molde og Kristiansund at de som oftest går eller sykler til jobb. Over halvparten benytter seg imidlertid av personbil, mens de resterende i hovedsak benytter seg av kollektiv transport som vist i tabellen nedenfor: Tabell 3-9: På Kva måte kjem du deg som oftast til jobb? (andeler i %) Jobber hovedsakelig ved: På kva måte kjem du deg som oftast på jobb Totalt Molde Sykehus Kristiansund sykehus Går Med buss Syklar Med hurtigbåt Med personbil Med personbil/buss og ferje/hurtigbåt Anna Ubesvart Sum Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics At en så stor andel går eller sykler til jobb tyder på at man ønsker å bo nært sitt arbeidssted. Dette understøttes av undersøkelser om hvor lang reisetid de ansatte har til jobb. Over 70 % av de ansatte ved sykehusene i både Molde og Kristiansund har som vist i tabellen nedenfor i dag mindre enn 20 minutters reisetid til arbeidsplassen: Tabell 3-10: Reisetid til jobb for ansatte (andeler i %) Kor lang reisetid brukar du på å komme deg på jobb? Total Jobber hovedsakelig ved: Molde Kristiansund Sykehus sykehus Under 10 minutt minutt Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 41

52 20-29 minutt minutt minutt minutt time eller mer ubesvart Sum Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics I medarbeiderundersøkelsen er det også stilt spørsmål om hva som oppleves som akseptabel reiseavstand til jobb. Gjennomgående synes respondentene å ha liten toleranse for lange avstander. Det er imidlertid noen forskjeller mellom ansatte på sykehusene på dette kriteriet slik tabellen viser: Tabell 3-11: Akseptabel reiseavstand til jobb (andeler i %) Kva ser du som akseptabel reisevei (ein veg) Total Jobber hovedsakelig ved: til jobb (i km) Molde Sykehus Kristiansund sykehus 0-10 km km km km km km Meir enn 60 km Usikker Ubesvart Sum Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics For alle ansatte under ett i helseforetaket vil 30 % kunne akseptere en reiseavstand på mer enn 30 kilometer til arbeid. For ansatte ved Kristiansund sykehus er tilsvarende tall 42 % mens det for ansatte ved Molde sykehus er på kun 16 %. Disse forskjellene tyder på at ansatte ved Molde sykehus i mindre grad enn ansatte ved Kristiansund og Helseforetaket for øvrig er villig til å pendle over lengre avstander for å komme til arbeid. Legger man denne undersøkelsen til grunn, vil bare omlag 17 % av legene som i dag er ansatt på Molde og Kristiansund sjukehus akseptere å pendle til et nytt sykehus på Batnfjordsøra. Det betyr at svært mange vil enten slutte eller flytte til et bosted nærmere sykehuset. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 42

53 Disse forskjellene synliggjøres også i medarbeiderundersøkelsen der det stilles spørsmål med hva arbeidstakeren vil gjøre dersom avstanden til arbeid skulle øke med mer enn 30 minutter. Slik tabellen nedenfor viser er det større pendlingsvilje blant ansatte i Kristiansund enn for ansatte i Molde: Tabell 3-12: Hva skjer dersom reisevei til jobb blir 30 minutter lenger enn i dag Om reisevegen din til jobb skulle bli 30 minutt lenger enn det du har i dag. Kva ser du som det mest sannsynlege utfallet for deg? Totalt Jobber hovedsakelig ved: Molde Kristiansund Sykehus sykehus Eg vil dagpendle Eg vil vekependle Eg vil flytte til ein bustad nærare jobben Eg vil finne meg ein annan jobb i nærleiken av der eg bur Eg vil flytte og finne meg ein annan jobb lenger unna der eg bur i dag ubesvart Sum Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics Legger man denne undersøkelsen til grunn, vil om lag 24 % av de nåværende ansatte på Molde og Kristiansund sjukehus finne seg en annen jobb dersom et nytt sykehus legges til Batnfjordsøra. Som tidligere påpekt er undersøkelsen gjennomført i en periode med stor oppmerksomhet om framtidig sykehusstruktur. Rapporteringen kan slik sett være taktisk og må tolkes med forsiktighet Pendleavstand mellom bosted og poliklinikk De fleste alternativene vi vurderer i denne rapporten har i tillegg til sykehuset en poliklinikk med dagbehandling. En slik struktur kan organiseres ved at ansatte jobber begge steder, for eksempel tre dager i uken på sykehus og to dager i uken på poliklinikk. Denne løsningen vil da igjen påvirke den samlede pendleavstanden, i form av økt pendling eller redusert pendling, avhengig av bosted og lokalisering for sykehus og poliklinikk. Denne pendlingen vil oppleves på samme måte som pendlingen til sykehuset, så det vil være summen av pendling som er avgjørende for i hvilken grad alternativet virker rekrutterende på arbeidskraft. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 43

54 Bostedskvalitet Det finnes mange dimensjoner ved bostedskvalitet, og ulike preferanser hos ulike grupper og enkeltpersoner. Det finnes mye forskning som tar for seg hva som kjennetegner et sted der folk ønsker å bosette seg. Det er imidlertid vanskelig, for ikke å si umulig, å generalisere utover spesifikke grupper. Dessuten er preferansene for bosted stadig i endring slik det illustreres i Savage et al s bok Globalisation and belonging. Det er likevel rimelig å anta at det er positivt med et bosted som gir mange muligheter. Folk vil imidlertid likevel kunne velge det bort, for å kunne oppnå noe annet. Gitt at de økonomiske rammebetingelsene tillater det, kan de ideelt sett velge mellom en urban bolig (med mange tilbud og muligheter, men reduserte miljøkvaliteter), en forstadsbolig (der det er færre muligheter, men mindre støy og forurensning) og en rural bolig (der naturen er overveldende, men aktivitetstilbudene færre). Det er skrevet lite om hva som motiver nordmenn til å flytte, men Geir Orderuds rapport Unge voksne i distrikts- Norge flytteplaner og flyttemotiver (Orderud 2002) gir et innblikk i hva som er viktig når ungdom i distrikts-norge (herunder kommuner i Møre og Romsdal) vurderer et potensielt bosted: Figur 3-3 : Resultater av spørreundersøkelse blant ungdom i distrikts-norge hva er viktig for deg når du velger framtidig bosted? Kilde: Orderud 2002, Oslo Economics Figuren viser at mulighet for å få jobb og utdannelse er de viktigste kriteriene for valg av bosted. Men Orderud viser også resultatene når respondentene blir bedt om Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 44

55 å anta at jobb- og studietilbudet er likeverdig overalt hva blir da viktig for valg av framtidig bosted? Figur 3-4: Resultater av spørreundersøkelse blant ungdom i distrikts-norge hva er viktig for deg når du velger framtidig bosted, gitt likeverdig jobb- /studietilbud? Kilde: Orderud 2002, Oslo Economics Det er stor bredde i viktige kriterier for et framtidig bosted, og forholdsvis liten forskjell i viktigheten mellom kriteriene. Noen kriterier trekker klart i retning av byer; gode kommunikasjoner er viktig for nesten 90 % av de spurte, variert næringsliv er viktig for nesten 85 % av de spurte og godt utvalgt av butikker og kulturtilbud er viktig for om lag 75 % av de spurte. Men vi ser også at natur og friluftsliv er viktig. Det er verdt å merke seg at det er ungdom i distrikts-norge som her er spurt, det er antageligvis slik at byungdom i enda større grad vil framheve tilgang på service, kultur og uteliv. Et bosted som har tilgang til både urørt natur og urban kultur vil virke tiltrekkende på flere enn et bosted som bare har tilgang på ett av elementene. Tilgang på kultur, service (privat og offentlig), uteliv og friluftsliv kan antagelig ikke oppfattes som noe negativt hos mange, da det er mulig å ha tilgang til disse mulighetene uten å bruke dem. En undersøkelse av flyttemotiver i norske storbyområder (Hjorthol og Bjørnskau 2003) ser blant annet særskilt på hvorfor kvinner foretrekker å bo i urbane områder. Kvinner kan være særlig relevant for sykehus-rekrutteringen, siden det er Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 45

56 de typiske kvinneyrkene det vil bli størst knapphet innenfor i Hjorthol og Bjørnskau konkluderer blant annet med følgende: Som vi så i forrige kapittel, legger kvinner større vekt på nærhet til arbeid og tilgjengelighet til sentrum og kulturelle aktiviteter enn menn. For kvinner er det gjerne både praktiske årsaker som korte avstander til arbeid og andre aktiviteter, og ønsket om variasjon i tilbud av service og kultur som er viktige grunner til å ville bo sentralt (jfr tabell 5.1). Våre tidligere analyser viser også at den kulturelle kapital i form av utdanning har større betydning for dette valget enn økonomiske ressurser (Bjørnskau og Hjorthol op cit). Personer med høy utdanning setter større pris på urbane kvaliteter og bruker kultur- og underholdningstilbudet mer enn de med lavere utdanning Reduksjon av avstander, frigjøring fra motoriserte transportmidler og økt tilgjengelighet til ulike typer av tilbud og aktivitetsmuligheter, letter hverdagslivets organisering. Feminiseringen av arbeidslivet er med på å øke betydningen av slike faktorer. Vi har vist at de som velger en slik tilpasning oftere er folk med høy utdanning og særlig kvinner i dette sjiktet. Det er ikke først og sframst kafe og kultur som er begrunnelsen for å velge de indre bydelene som bosted, men praktiske forhold som det at man kan gå og sykle til de daglige aktivitetene, at boligen ligger nær jobben og at bostedet ikke er langt fra de sentrale områdene. Det finnes personer som ønsker å bo sentralt i en meget stor by, og det finnes personer som ønsker å bo så langt som mulig fra nærmeste nabo. Det er likevel en underliggende trend i Norge der stadig flere bor i eller i nærheten av byer (80 % i tettbygde strøk i 2012, opp fra 72 % i 1990). Det er sannsynlig at et arbeidssted som gjør det mulig å bo i nærheten av en by med et godt utbygd tilbud, og i nærheten av natur med muligheter for friluftsliv på land og vann, er lettere å rekruttere til enn et arbeidssted langt fra slike kvaliteter. Byene Molde og Kristiansund har begge et godt tjenestetilbud og omgivelser som innbyr til friluftsliv, og kan således være attraktive bosteder for mange. Richard Florida har skapt begrepet den kreative klasse, som er høyt utdannede mennesker i en mengde ulike profesjoner og yrker. Det er ifølge ham disse menneskene byene bør tiltrekke seg for å kunne vokse økonomisk. Arbeidsplassene vil komme etter, hvis man bare kan tilby et «people climate». Ifølge Florida (2005) er kulturell åpenhet, mangfold og muligheter viktig for at byene skal være Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 46

57 attraktive for den kreative klasse. Han summerer dette i de tre t er; teknologi, talent og toleranse. Det er imidlertid grunn til å være kritisk til dette, fordi han fokuserer mye på utdanning og lite på reell kreativitet, fordi han er opptatt av det urbane selv om de fleste innenfor de kreative bransjene faktisk bor i forsteder, og fordi det like gjerne kan være slik at vellykkede byer og regioner tiltrekker seg kreative mennesker (Markussen 2006). Andre hevder at det fortsatt er viktigst å ha et attraktivt arbeidsmarked, for å kunne tiltrekke seg mennesker innenfor den kreative klassen, særlig i land med lavere flyttemobilitet enn USA. Dette viser også en norsk undersøkelse (Andersen m. fl. 2010). Attraktiviteten ved å kunne bo i en by understøttes også av resultater fra medarbeiderundersøkelsen blant ansatte i Helse Møre og Romsdal. Over 50 % av de ansatte i Helseforetaket generelt synes det i ganske stor eller svært stor grad er viktig å kunne bo i en by med tilgang til bo og servicetilbud. Slik det framgår av tabellen synes dette å være enda mer vektlagt for ansatte i Molde ettersom hele 65 % i ganske stor eller svært stor grad synes dette er viktig: Tabell 3-13: Viktigheten av å bo i en by med tilgang til bo og servicetilbud Bu i ein by med tilgang til Tillagt score Total Jobber hovedsakelig ved: bu- og servicetilbud Molde sjukehus Kristiansund sjukehus I svært stor grad I ganske stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare ubesvart Sum Gj snitt Score 2,3 1,9 2,3 Standardfeil 0,02 0,04 0,05 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics I forbindelse med ny sykehusstruktur vil det trolig være en fordel at arbeidsplasser ligger i nærheten av befolkningskonsentrasjoner. Dette med hensyn til at arbeidstakere i økende grad har urbane preferanser og velger en livsstil som favoriserer det å bo i eller i utkanten av en større by. Disse argumentene forsterkes av at sykehus i framtiden i stor grad vil være kvinnearbeidsplasser. Slik Bjørnskaug og Hjorthols studier viser er nærhet til by særlig viktig for denne gruppen. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 47

58 Arbeidsmuligheter for ektefelle/samboer Mange potensielle ansatte på et sykehus vil være etablert med en partner. I de fleste tilfeller vil denne partneren ønske å ha jobbmuligheter innenfor fornuftig pendleravstand. For denne partneren vil det da være ønskelig å bo et sted der veien er kort til et stort arbeidsmarked med behov for arbeidskraft. Et arbeidsmarked med variert næringsstruktur vil være å foretrekke, siden sykehusansattes partnere vil ha varierende bakgrunn og varierende jobbønsker. Mange sykehusansatte er partnere med andre sykehusansatte, men det gjelder sannsynligvis ikke flertallet, og det synes derfor svært viktig at sykehuset ligger i rimelig nærhet til et godt arbeidsmarked for partner. Dette understøttes også av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen blant ansatte i Helse Møre og Romsdal. I forbindelse med spørsmål knyttet til hvor viktig ektefelle/samboers jobbmuligheter var ved skifte av arbeidsplass oppga samlet sett 48 % at dette i ganske stor eller svært stor grad var viktig. Det samme gjelder for ansatte ved Kristiansund sykehus isolert sett, mens tilsvarende andel for ansatte ved Molde sykehus som tabellen nedenfor viser var på hele 58 %: Tabell 3-14: Arbeidsmuligheter for ektefelle/samboer Betre arbeidsmogleheiter for ektefelle/sambuar Tillagt score Totalt Jobber hovedsakelig ved: Molde Kristiansund Sykehus sykehus I svært stor grad I ganske stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare ubesvart Sum Gj snitt Score 2,3 2,1 2,4 Standardfeil 0,02 0,04 0,06 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics Nærhet til utdanningsinstitusjoner Det er sannsynlig at det vil være lettere å rekruttere til et sykehus som kandidaten kjenner fra før. Særlig for lokalsykehus kan det være fornuftig å arbeide målbevisst Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 48

59 med å beholde lokal ungdom i lokalmiljøet gjennom utdannelsen, for så å ansette dem når de er utdannet. I dag tilbys det sykepleierutdannelse ved Høgskolen i Molde, men med mulighet for et studieløp som for stor del foregår ved Høgskolen i Kristiansund. Det tilbys helsefag ved flere videregående skoler i Romsdal og på Nordmøre. Geografisk nærhet mellom disse utdannelsesinstitusjonene og sykehus kan virke positivt på framtidig rekruttering, og gi en enklere hverdag for studenter i sykehuspraksis Bygningsmessige fasiliteter Medisin som fag er og har vært i stor utvikling. Det betyr at også de ytre kravene til et godt arbeidsmiljø har endret seg over tid. Det som var et funksjonelt sykehus for 30 år siden, er ikke nødvendigvis funksjonelt i dag. Som et eksempel er arbeidet på et sykehus i stadig større grad team-basert, og det krever løsninger som bokstavelig talt gir rom for en slik arbeidsform. Et gammelt sykehus kan således bety lavere kvalitet i tjenesteleveransene fordi det legger begrensninger på arbeidsformen. Stadig mer avanserte IKT-systemer vil lettere kunne installeres i et nytt bygg enn et gammelt, da nettverk og annen IKT-infrastruktur integreres i moderne sykehusbygg. Mer fleksible og robuste IKT-løsninger vil kunne ha stor betydning for kvaliteten på et moderne sykehus. Et sykehus som er bygningsmessig nedslitt kan også medføre lavere kvalitet i tjenestene. Dette vil likevel sannsynligvis først være tilfelle når bygningen er meget nedslitt, men slik tilstanden er på Molde sykehus i dag kan det være nært en situasjon der dette er tilfelle. Bygningsmassen i Kristiansund trenger også oppgradering. I tillegg til den direkte effekten sykehusbygget har på kvaliteten, kan det være en indirekte effekt gjennom rekruttering av kompetanse. Det er rimelig å anta at det er mer rekrutterende å kunne tilby en arbeidsplass i et nytt sykehusbygg tilpasset moderne medisinske behov sammenlignet med en arbeidsplass i et bygg som ikke er funksjonelt og som trenger betydelige oppgraderinger. I medarbeiderundersøkelsen oppgir en svært høy andel i Molde at dagens bygg er svært lite tilfredsstillende. En moderne og funksjonell bygningsmasse og et godt fysisk arbeidsmiljø framgår også som viktig ved et eventuelt skifte av arbeidssted. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 49

60 Samlet for Helse Møre og Romsdal oppgis dette som viktig av 68 % av de ansatte. Tilsvarende tall for ansatte ved Molde og Kristiansund sykehus er som tabellen viser på henholdsvis 77 % og 69 %: Tabell 3-15: Viktighet av moderne og funksjonell bygningsmasse/godt fysisk arbeidsmiljø ved skifte av jobb Moderne og funksjonell bygningsmasse/godt fysisk arbeidsmiljø Tillagt score Total Jobber hovedsakelig ved: Molde Kristiansund Sykehus sykehus I svært stor grad I ganske stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare ubesvart Sum Gj snitt score 2,1 2 2,1 Standardfeil 0,02 0,03 0,05 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Ipsos, Oslo Economics Regionalt fagsamarbeid Om det enkelte sykehus er lite, vil det være ønskelig med regionalt fagsamarbeid for å styrke kvaliteten på sykehusets tjenester. Et slikt samarbeid kan ta mange former, men målet vil være å øke robusthet på tjenestene over tid. Det vil være rom for regionalt fagsamarbeid i alle de syv alternativene, så dette er ikke et utslagsgivende kriterium ved valget av sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre Behov for forflytning av pasienter Et annet element som kan påvirke kvaliteten på sykehusets behandling, er behovet for forflytning av pasienter. Selv om transporten skjer i ordnede former, vil transport kunne bety tapt tid i kritiske situasjoner, og for pasienten vil utstrakt transport kunne oppleves som ubehagelig. En sykehusstruktur med en funksjonsfordeling som legger til rette for liten grad av pasienttransport mellom forskjellige enheter vil således være å foretrekke, alt annet likt. 3.5 Næringsutvikling Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 50

61 3.5.1 Sysselsetting i vare- og tjenesteproduksjon Vi har gjennomført en multiplikatorbasert ringvirkningsanalyse for å se på sysselsettingseffektene av forskjellige sykehusplasseringer. En slik analyse tar utgangspunkt i sykehusenes innkjøp og sykehusenes ansattes innkjøp for å beregne antall som vil være sysselsatt i regionen som en følge av sykehuset. Vi har i dag to sykehus, der Molde sjukehus ligger i Molde arbeidsmarkedsregion, mens Kristiansund sjukehus ligger i Kristiansund arbeidsmarkedsregion. Arbeidsmarkedsregionene vi benytter er konstruert av Statistisk Sentralbyrå, og er hovedsakelig basert på pendlingsstatistikk for norske kommuner. Det er tatt utgangspunkt i at kommune er den minste geografiske enheten og at en arbeidsmarkedsregion skal omfatte et geografisk sammenhengende område. Arbeidsmarkedsregionene gir uttrykk for et område som har felles arbeidsmarked, det vil si at de som jobber i regionen også i stor grad er bosatt i regionen. I henhold til SSB s avgrensning inneholder arbeidsmarkedsregion Molde kommunene: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes. Arbeidsmarkedsregion Kristiansund utgjøres av kommunene: Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla. 9 I tillegg ligger arbeidsmarkedsregion Nordmøre i sykehusenes opptaksområde. Denne regionen inneholder kommunene: Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal og Halsa. Til sammen har denne regionen innbyggere per i dag. I ringvirkningsanalysen inngår imidlertid ikke denne regionen. Dette fordi denne regionen i liten grad antas påvirket av sykehuslokaliseringen i forhold til sysselsetting i vare- og tjenesteproduksjon. I tabellen under ser vi på noen trekk ved sykehusene og arbeidsmarkedsregionene. Tabell 3-16: Demografiske fakta Molde og Kristiansund sjukehus og arbeidsmarkedsregioner Molde Kristiansund Årsverk på sykehuset Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 51

62 Ansatte på sykehuset Innbyggere i arbeidsmarkedsregionen Sysselsatte i regionen Sykehusansatte som andel av sysselsatte i regionen 4,1 % 4,3 % Husholdningsstørrelse i regionen 2,32 2,22 Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte per innbygger i regionen 0,09 0,08 Kilde: Helse Møre og Romsdal HF og SSB Analysen tar for seg to forskjellige former for ringvirkninger; produksjonsgenererte og konsumgenererte ringvirkninger. Produksjonsgenererte ringvirkninger er i dette tilfelle effekter som følger av sykehusenes kjøp av varer og tjenester. Konsumgenererte ringvirkninger er i dette tilfelle effekter som følger av de sykehusansattes kjøp av varer og tjenester. Man kan tenke seg ringvirkninger i uendelig mange steg sykehuset kjøper en vare fra en leverandør, leverandøren kjøper en vare fra en underleverandør, som igjen har sin underleverandør, og alle disse leverandørene har ansatte som bruker sin lønn til å kjøpe av andre leverandører av varer og tjenester. Slike ringvirkningsanalyser kan gi uforholdsmessig store effekter fordi de ser på ringvirkninger svært langt fra det fenomenet som analyseres. Vi velger å se på kun det første leddet av ringvirkninger, det vil si effekter hos dem som direkte leverer varer og tjenester til sykehusene og sykehusenes ansatte. 10 Hvis arbeidsmarkedsregion Nordmøre inkluderes i arbeidsmarkedsregion Kristiansund blir antallet innbyggere i Kristiansundsregionen Sysselsatte er beregnet etter arbeidssted Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 52

63 Figur 3-5: Illustrasjon av ringvirkninger Kilde: Oslo Economics Denne typen ringvirkningsanalyse brukes gjerne til å se på sysselsettingseffektene av et tiltak. Effektene måles derfor i form av antall sysselsatte. Måltallet som brukes er en multiplikator, der multiplikatoren forteller hva du må multiplisere sysselsetting som direkte følger av tiltaket med, for å få den totale sysselsettingseffekten inkludert ringvirkninger. Hvis multiplikatoren er 1,0, er det ingen ringvirkninger, hvis den for eksempel er 1,5, skaper tiltaket 50 % flere sysselsatte enn det som følger direkte av tiltaket. Vi ønsker her kun å se på de regionale ringvirkningene av tiltaket. Dette for å kunne si noe om sysselsettingseffektene for henholdsvis Kristiansund- og Molderegionen dersom sykehuset flytter derfra. Det er i utgangspunktet ingen forskjell og ringvirkninger mellom alternativene. Forskjellen er en fordelingseffekt. Hvis sykehuset legges bynært tilfaller effekten byregionen. Hvis sykehuset plasseres mellom byene fordeler effekten seg mellom byene. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 53

64 Konsumgenererte ringvirkninger Sysselsatte i privat sektor Det er ved utløpet av august årsverk på Molde sjukehus og 479 årsverk på Kristiansund sjukehus som berøres direkte av de alternative sykehusstrukturene. Dette utgjør henholdsvis og 585 ansatte. De sykehusansatte bor i stor grad i nærheten av sykehuset. Statistikk som viser skattekommune for alle ansatte på de to sykehusene viser at 91 % bor innenfor arbeidsmarkedsregionen. Figur 3-6: Skattekommune for ansatte på Molde og Kristiansund sjukehus Kilde: Helse Møre og Romsdal HF og Oslo Economics Det er sannsynlig at gruppen «annet sted i landet» primært er et resultat av manglende registrering av flytting, slik at mange av disse 6 % i virkeligheten også bor i arbeidsmarkedsregionen. Ut fra dette kan vi for enkelhets skyld anta at alle sykehusansatte er bosatt innenfor arbeidsmarkedsregionen. En sykehusansatt inngår i en husholdning, som kan bestå av kun den sykehusansatte eller flere personer. Vi antar at husholdningen holder sammen ved en flytting, slik Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 54

65 at dersom den sykehusansatte flytter på seg, flytter også hele husholdningen på seg. Det er derfor rimelig å legge til grunn at det er husholdningens konsum vi skal se på ringvirkninger av når vi vurderer regionale effekter av sykehusene, ikke bare den sykehusansatte. Vi benytter statistikk fra SSB for å se på størrelsen på en husholdning: Tabell 3-17: Antall medlemmer i gjennomsnittshusholdning Region Medlemmer i gjennomsnittshusholdning Norge 2,22 Møre og Romsdal 2,33 Arbeidsmarkedsregion Molde 2,32 Arbeidsmarkedsregion Kristiansund 2,22 Kilde: Statistisk sentralbyrå En kompliserende faktor når vi skal beregne hvor mange medlemmer det totalt er i husholdninger der sykehusansatte inngår, er at sykehusansatte i større grad enn andre er gift/samboere med hverandre. Vi risikerer derfor å overvurdere antall berørte. En undersøkelse (M N Hansen, 2002) viser at 26 % av leger er gift med andre leger. Men leger utgjør bare 14 % av sykehusenes ansatte, og vi antar at blant øvrige ansatte er det bare 10 % som er gift med andre sykehusansatte. Dermed framgår antall husholdningsmedlemmer i sykehusansattes husholdninger. Tabell 3-18: Antall medlemmer i de sykehusansattes husholdninger Sykehus Sykehusansatte Medlemmer i sykehusansattes husholdninger Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Kilde: Helse Møre og Romsdal HF, Oslo Economics og SSB For å analysere hvor mange sysselsatte som disse husholdningenes konsum skaper regionalt, bruker vi statistikk over sysselsetting i arbeidsmarkedsregionene fordelt på næring. Hver næring tildeles en vekt etter i hvilken grad bedrifter innenfor næringen plasserer seg geografisk nært konsumenten. Eksempelvis får næringen varehandel og motorvogn vekt 100 %, fordi bedrifter i denne næringen er avhengig av å være plassert nær kunden. Dersom kundegrunnlaget flytter seg, vil bedriften melde oppbud eller flytte etter. Næringen industri får vekt 0 %, fordi Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 55

66 industribedrifters geografiske plassering i svært liten grad er avhengig av nærhet til kunden i et mikroperspektiv. Næringer med stor grad av offentlig produksjon er vektet lavt, siden ringvirkninger i offentlig sektor beregnes særskilt senere i analysen. Elektrisitet, vann og renovasjon er et eksempel på dette selv om deler av næringen er avhengig av nærhet til kunden, er tjenesteproduksjon i svært stor grad offentlig. Tabell 3-19: Sysselsatte per næring i Molde- og Kristiansund-regionen, med næringenes vekting for nærhet til kunden Næring Antall ansatte Molde-regionen Antall ansatte Kristiansundregionen Regional vekting Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industri % Elektrisitet, vann og renovasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, % motorvognreparasjoner Transport og lagring % Overnattings- og % serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon % Finansiering og forsikring % Teknisk tjenesteyting, % eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 85 Undervisning % Helse- og sosialtjenester % Personlig tjenesteyting % 00 Uoppgitt % Private ansatte avhengig av nærhet til kunde - som andel av innbyggere 15,3 % 14,5 % Kilde: SSB og Oslo Economics Beregningen i Tabell 3-19 viser at for hver innbygger i Molde arbeidsmarkedsregion er det 0,153 sysselsatte som er direkte avhengig av innbyggerens konsum. Dette nøkkeltallet benytter vi videre ved å multiplisere med antall medlemmer i de sykehusansattes husholdninger, og finner da antall sysselsatte de sykehusansatte genererer. Vi antar her at sykehusansattes husholdninger har et konsum på linje Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 56

67 med gjennomsnittet, og dette er en hypotese som styrkes av at lønnsstatistikk viser at næringen helse- og sosialtjenester ikke er langt unna gjennomsnittet. Tabell 3-20: Ringvirkninger i form av private sysselsatte regionalt som er direkte generert av de sykehusansattes konsum Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Sykehusansatte Medlemmer i sykehusansattes husholdninger Private sysselsatte direkte generert av konsum, per innbygger Private sysselsatte direkte generert av sykehusansattes konsum 0,153 0, Kilde: Møre og Romsdal HF, SSB, Oslo Economics Sysselsatte i offentlig sektor De sykehusansatte og deres husholdninger vil også generere sysselsetting regionalt i kommuner og fylkeskommune. For å beregne denne ringvirkningen tar vi utgangspunkt i antall kommunale og fylkeskommunale ansatte og forholdstallet mellom offentlig ansatte og innbyggere, for å se hvor mange offentlig ansatte én innbygger genererer. Tabell 3-21: Antall ansatte i kommune og fylkeskommune per innbygger i arbeidsmarkedsregionene Molderegionen Kristiansundregionen Antall kommunalt ansatte Antall innbyggere Antall kommunalt ansatte per innbygger 0,08 0,07 12 Hvis arbeidsmarkedsregion Nordmøre inkluderes i arbeidsmarkedsregion Kristiansund blir antallet innbyggere i Kristiansundsregionen Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 57

68 Fylkeskommunalt ansatte per innbygger Møre og Romsdal Kommunale og fylkeskommunale ansatte per innbygger 0,01 0,01 0,09 0,08 Kilde: SSB Det kan innvendes at denne gjennomsnittsvurderingen ikke gir noe godt tall for effekten når det blir én ekstra innbygger, da det kan foreligge stordriftsfordeler eller stordriftsulemper. Det er likevel vanskelig å se at denne effekten vil gi store utslag, og det er vanskelig å se hvordan en slik marginaltilnærming skulle gjøres. Når antall offentlig ansatte per innbygger kombineres med antall medlemmer i sykehusansattes husholdninger, framkommer antall sysselsatte i offentlig sektor som genereres av de sykehusansatte. Tabell 3-22: Ringvirkninger i form av offentlig sysselsatte regionalt som er direkte generert av de sykehusansattes konsum Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Sykehusansatte Medlemmer i sykehusansattes husholdninger Offentlige sysselsatte direkte generert av konsum, per innbygger Offentlig sysselsatte direkte generert av sykehusansattes konsum 0,09 0, Oppsummering konsumgenererte ringvirkninger Effektene på privat og offentlig sysselsetting sammenholdt, viser en konsumgenerert ringvirkning med en multiplikatoreffekt på 1,49 for Molde sjukehus og 1,44 for Kristiansund sjukehus. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 58

69 Figur 3-7 Oppsummering multiplikatoreffekter konsumgenererte ringvirkninger Kilde: Oslo Economics Disse multiplikatorene kan sammenholdes med resultatene i rapporten Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig som Norut og Møreforsking står bak (Norut og Møreforsking, 2012). Her er ringvirkninger av oljebasen i Kristiansund analysert. Det er ikke spesifikt gjort rede for hvordan multiplikatoreffektene framkommer, men analysen benytter en konsumgenerert ringvirkningsmultiplikator på 1,45, med andre ord svært tilsvarende som vår multiplikator. Også Østlandsforskning har i sitt Notat om sykehus og ringvirkninger (Østlandsforskning 2012) benyttet en konsumgenerert ringvirkningsmultiplikator på 1,45 for sykehuset i Innlandet. Produksjonsgenererte ringvirkninger Sykehusene i Molde og Kristiansund var inntil 2010 organisert i Helse Nordmøre og Romsdal HF. Vi bruker regnskapstallene for dette foretaket i 2010 som utgangspunkt for beregningen av produksjonsgenererte ringvirkninger. Tabell 3-23: Driftskostnader årsregnskap Helse Nordmøre og Romsdal HF 2010 Millioner NOK Personalkostnader 990 Varekostnad 208 Kjøp av helsetjenester 190 Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 59

70 Avskrivninger 73 Annen driftskostnad 294 Sum driftskostnader Kilde: Helse Møre og Romsdal HF Av disse kostnadstypene er det bare annen driftskostnad som genererer produksjonsgenererte ringvirkninger i regionen. Personalkostnadene skaper ringvirkninger gjennom de konsumgenererte ringvirkningene som vi har redegjort for over, mens varekostnad (primært kjøp av legemidler og annet medisinsk utstyr) og kjøp av helsetjenester ikke treffer regionale virksomheter (i hvert fall ikke i kraft av at de er regionale), og avskrivninger er en regnskapsteknisk størrelse. De 294 millionene i annen driftskostnad fordeler seg på følgende vis: Tabell 3-24: Fordeling av annen driftskostnad Millioner NOK Transport av pasienter 83 Bygninger 39 Kjøp og leie utstyr/maskiner 24 Reparasjoner, vedlikehold 32 Konsulenter 62 Annen ekstern tjeneste 9 Kontor og kommunikasjon 13 Kostnader transportmidler 3 Reisekostnader 13 Forsikringskostnader 10 Øvrige driftskostnader 6 Sum annen driftskostnad 294 Enkelte av disse kostnadspostene har sannsynligvis større andel av regionale leverandører enn andre. Vi skal spesifikt se på leverandører av en slik karakter at de typisk vil flytte med sykehuset, det vil si leverandører der den geografiske nærheten til kunden er av stor betydning. Det er kun disse leverandørenes aktivitet som kan sies å være en direkte ringvirkning av sykehuset gitt sykehusets plassering Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 60

71 i dagens situasjon. En vurdering på bakgrunn av dette kriteriet gir en direkte regional ringvirkning av sykehusets innkjøp på 13 % av annen driftskostnad (39 millioner kroner). Tallet blir lavt blant annet fordi de tre største postene: Transport av pasienter, Konsulenter og Bygninger antas å gi direkte regionale ringvirkninger i en svært liten del av tilfellene (leverandører på disse områdene trenger ikke være lokalisert i samme region som sykehuset, og vil ikke flytte med et sykehus). 39 millioner kroner i direkte regionale innkjøp utgjør 2,2 % av sykehusets totale kostnader. Dette er i tråd med anslag fra innkjøpsavdelingen i Helse Møre og Romsdal HF, som anslår at 2-4 % av totale driftskostnader går med til lokale innkjøp. Vi benytter SSBs strukturstatistikk for detaljhandel for 2010 for å regne om 39 millioner kroner til antall årsverk. Omsetningen per årsverk er 1,89 millioner kroner, og 39 millioner kroner utgjør da i underkant av 21 årsverk. Med totalt ansatte på sykehusene, gir dette en produksjonsgenerert multiplikator på 1,01. Østlandsforskning har til sammenligning i sitt Notat om sykehus og ringvirkninger (Østlandsforskning 2012) benyttet en produksjonsgenerert ringvirkningsmultiplikator på 1,04 for sykehuset i Innlandet. I tillegg til disse ringvirkningene vil det være ringvirkninger videre etter denne førsteleddsringvirkningen som her er beregnet. Det vil også være noen ringvirkninger knyttet til pasienters og besøkendes kjøp i tilknytning til sykehusbehandling, men omfanget av dette antas å være begrenset. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 61

72 Oppsummering ringvirkninger for sysselsetting Figur 3-8 Oppsummering multiplikatorbasert ringvirkningsanalyse Kilde: Oslo Economics Analysen viser at ringvirkningene er betydelige, men at ringvirkningene ikke er vesensforskjellige for et sykehus i Molde eller et sykehus i Kristiansund. Dette antas å være tilfelle også for alle andre aktuelle sykehusplasseringer. Det betyr at de samfunnsøkonomiske effektene av sykehusstruktur og plassering begrenser seg til fordelingseffekter. Alle alternativene vil i stor eller liten grad ha positive effekter for én region og negative effekter for en annen region. Hvis sykehuset plasseres bynært vil byen det blir lagt til få hoveddelen av disse over 800 arbeidsplassene. Hvis sykehuset blir lagt i mellom byene vil arbeidsplassene fordeles mellom byene. Ettersom de positive effektene et sted, vil oppveies av like store negative effekter et annet sted får de heller ingen innvirkning på rangeringen mellom alternativene i vår analyse Tilgang på arbeidskraft for annen virksomhet Både Molde og Kristiansund arbeidsregion er i betydelig vekst, og næringslivet i begge regionene opplever at det er krevende å få rekruttert den arbeidskraften de har behov for. Sykehusansattes partnere vil i mange tilfeller være attraktive som arbeidstagere i disse bedriftene. Hvor sykehuset plasseres kan ha innflytelse på hvor disse partnerne orienterer seg etter ansettelse, og dermed for regionenes evne til å få næringsvekst. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 62

73 Her igjen vil det i stor grad være snakk om fordelingseffekter, da vi antar at verdien for samfunnet av at en ledig jobb i Molde matches med en arbeidsledig innbygger er tilnærmet lik som verdien av at det samme skjer i Kristiansund. Dette understøttes blant annet av at lønnsnivået i følge Statistisk sentralbyrå er forholdsvis likt i de to byene. Siden begge byene og regionene er i vekst og vil være det i overskuelig framtid, er det heller ingenting som tyder på at behovet for arbeidskraft er større i den ene byen enn den andre. Den byregionen som sykehuset plasseres i får størst fordel av denne effekten. Ved en plassering mellom byene fordeles effekten gitt at de ansatte på sykehuset og annen virksomhet aksepterer økt pendlingsavstand. 3.6 Steds-, by og regionutvikling Byvekst eller tilbakegang er på et vis summen av små og store lokaliseringsbeslutninger, som foretas av enkeltindivider, husholdninger, bedrifter og institusjoner. Byer og steder vokser rent fysisk og befolkningsmessig ved at mennesker og virksomheter flytter dit, eller ved at det er en netto innflytting. Spredtbygde områder blir til tettsteder eller forsteder, tettsteder blir til små byer og større byer brer seg og fortettes Byer som motor for vekst Vekst har store økonomiske og sosiale konsekvenser for byer og steder. Kommuner som vokser får flere virksomheter, økt innbyggertall og dermed ofte økt inntekt. Veksten kan skape ringvirkninger ved at nye virksomheter trekker mennesker og andre virksomheter med seg. Dette har også kulturell betydning, ikke bare fordi større byer har mange kulturinstitusjoner og tiltrekker seg virksomheter og mennesker innenfor kultursektoren, men også fordi endringene henger sammen med våre forestillinger om byer og de menneskene som bor der. Dessuten vil vekst eller tilbakegang påvirke innbyggernes opplevelse av sin egen by. Det er derfor stor oppmerksomhet omkring byers status i forhold til andre byer, og om vekst i én by vil påvirke byens identitet eller aura, innbyggernes identifikasjon med byen, eller deres følelse av tilhørighet. Dette er virkninger som vanskelig lar seg tallfeste eller måle, men som kommer til uttrykk gjennom enkeltpersoners utsagn, i media og i små og store beslutningsprosesser. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 63

74 Byvekst blir derfor sett på som viktig, og bymyndigheter og kommuner ønsker å tiltrekke seg større virksomheter og påvirke lokaliseringsbeslutninger, enten de skjer i privat eller offentlig regi. Lokale myndigheter har lenge vært opptatt av dette, men det pekes på at konkurransen mellom byene skjerpes og at den er løftet opp fra et regionalt til et nasjonalt og globalt nivå, i hvert fall når det gjelder de større byene. Forskere, som Hall og Hubbard 2000, hevder at det har vært en dreining i bypolitikken fra velferdspolitikk til entreprenørpolitikk, det vil si at byene på et vis betraktes som en vare i et marked som retter seg mot bedrifter og mennesker (særlig arbeidstakere innenfor kunnskapsintensive bransjer). For å møte denne etterspørselen, i konkurranse med andre, må byene tilby attraktive arbeidsplasser, bomiljøer og tjenester og kulturtilbud. Denne konkurransen gjelder også lokaliseringen av offentlige institusjoner, enten de er nasjonale eller regionale. Löfgren (2000) peker på at enkelte byer, slik som Trondheim, har satset særlig på offentlige institusjoner. Denne konkurransen påvirker ikke bare bymyndighetene og deres beslutninger, men også «utenforstående» sine forestillinger, beslutninger og praksiser. Rangering av byer etter ulike kriterier har blitt vanlig. Hvert år kåres «the most liveable city», de byene som legger best til rette for næringslivet, de som har mest å tilby for de ansatte, og de byene som er verdt et besøk som turist. At byvekst oppleves som viktig understøttes også av fylkeskommunale planer i Møre og Romsdal. I eksisterende Fylkesplan ( ) 13 heter det: «Byane, som regionale motorar, skal vere sentrale partnarar når fylkesplanen skal setjast i verk. Det er eit mål å styrkje byane som motorar i eigen region, og som utviklingsaktør i fylket innanfor sine sterke områder.» Gjennom fylkeskommunens bevilgning i økonomiplan/budsjett for 2012 ble også den såkalte Bysatsinga etablert 14. Her heter det: «Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å stimulere til meir attraktive byar for å sikre vekst og utvikling i regionen. Næringslivet og omegnkommunane har peika Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 64

75 på at dei tre byregionane i fylket vårt, Ålesund, Molde og Kristiansund, må ta rollen som regional motor og bli eit nav for omland og mot omverda. Fylkeskommunen har derfor tatt initiativ til ei 5-årig bysatsing i Møre og Romsdal.» Lokaliseringen av institusjoner som sykehus kan i seg selv ha begrenset betydning i mellomstore byer som det her er snakk om der det i begge byer er betydelig annen virksomhet. Sykehusene kan imidlertid bidra i positive eller negative sirkler, der ulike andre virksomheter trekkes til eller støtes fra byene. Større institusjoner skaper ringvirkninger som tidligere belyst, og de skaper de sosiale endringene ved utvidelser eller nedskalering av virksomheten. En by eller en bydel kan få økt tilstrømning av eller tappes for mennesker med høy utdannelse, som er attraktive for byer og steders utvikling, blant annet fordi de forventes å bidra til innovasjon og vekst. I forbindelse med valg av ny sykehusstruktur for Møre og Romsdal vil det derfor i et byutviklingsperspektiv være ønskelig med en struktur som i størst mulig grad underbygger og støtter opp om muligheter for vekst i byene i regionen Bykultur og identitet Til tross for diskusjonen av hvor stor direkte betydning kultur har for byers økonomiske vekst, er det ingen tvil om at kulturelle forhold veves inn i, er en del av eller er avgjørende i viktige endringsprosesser. Det å framstå som urban, eller å ha en høy grad av urbanitet, anses som viktig, noe ønsket om bystatus viser. Denne urbaniteten er ikke bare knyttet til arkitektur og fysiske strukturer, men til de menneskene som bor der og deres praksiser. I denne sammenhengen har menneskers habitus, som er innarbeidede handlinger og vaner, stor betydning (Bourdieu 1996). Bakgrunnen for menneskers habitus er deres kulturelle kapital, det vil utdannelse, bøker, arbeidsmetoder, vaner og språk, som har betydning for sosial status og posisjonering, på samme måte som sosial kapital (relasjoner og nettverk) og økonomisk kapital (penger og materielle ressurser) har betydning for å «lykkes» i samfunnet. Sammensetningen av mennesker og deres kapital har betydning for hvordan byer oppleves. Det kan gi byer eller bydeler en spesiell aura. Flytte- og lokaliseringsbeslutninger kan ha stor betydning, enten når bydeler endrer befolkningssammensetning (som i gentrifisering), eller når en by mottar eller mister et stort antall arbeidsplasser med mennesker (som når en stor bedrift eller offentlig institusjon endrer lokalisering). Enkelte bydeler eller byer er helt preget Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 65

76 av én institusjon eller bedrift, eller en gruppe av virksomheter. Eksempler er større byers «financial district», der butikker, sosiale praksiser og for eksempel kleskoder er preget av en klasse av mennesker med en relativt distinkt kultur. På lignende måte kan et større sykehus sette sitt preg på en bydel. Byer og steder hevdes ofte å ha en identitet, eller med andre ord et særpreg som gjør at det enkelte sted skiller seg ut fra andre steder, eller kan knyttes til enkelte steder. Innenfor arkitekturteori brukes begrepet stedsidentitet om særpreg som skyldes arkitektonisk utforming, byggeskikk og landskap. Når et sted endres og «beveger» seg bort fra sin opprinnelige karakter, hevdes det å føre til et stedstap (Norberg Schultz 1980). Andre har hevdet at steder preget av moderne installasjoner og bygninger er preget av stedsløshet (Relph 1976). Det som imidlertid er viktig i et sosialt perspektiv, er hvordan mennesker identifiserer seg med steder og byer, og om endringer fører til fremmedgjøring eller redusert identifikasjon. Etableringen av større institusjoner og byggeprosjekter, særlig på mindre steder kan ha stor betydning, ikke bare fordi det medfører store fysiske endringer (i form av nye bygninger, veier og infrastruktur), men også fordi det kommer nye mennesker, som naturligvis vil sette sitt preg på stedet. Slike endringer er uunngåelige og ønskelige. Steder er sjelden fastfrosne, eller kan sjelden bevares, med mindre det er snakk om for eksempel museer. Man må akseptere at det er mange ulike mennesker og praksiser på et sted, som til sammen skaper et mangfoldig og dynamisk sted, og som gir grunnlag for ulike opplevelser, identifikasjoner og tilhørighet. Massey (1991; 1993) bruker begrepet «progressive sense of place», om denne kompleksiteten. Det hevdes dessuten at mennesker i dag er mindre preget av tradisjonell tilhørighet til oppvekststed, eller steder der man har erfaringer og minner. Til forskjell fra den tradisjonelle stedsforankringen, har Savage et al. Brukt begrepet valgt tilhørighet, som går ut på at mennesker i større grad velger seg steder og tilhørighet, for eksempel i valg av bolig, boområde og sosialt bomiljø, som passer til ens livsstil og kulturelle kapital. Det kan bety at folk er mer pragmatiske og at endringer oppfattes som mindre alvorlige. Likevel vil mennesker som bor i nærheten av planlagte institusjoner og bygninger som sykehus, kunne reagere på og protestere mot at nærområdet blir endret, eller fordi man er redd for redusert eiendomsverdi. Denne reaksjonen, som er velkjent blant byplanleggere, går under betegnelsen «not in my backyard», eller NIMBYsyndromet. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 66

77 Hvordan en ny sykehusstruktur vil kunne påvirke bykultur og identitet på de berørte stedene er et svært komplekst spørsmål. Det vil også kunne være motsetninger i de berørte byene i forhold til hvor viktig et sykehus er for byens kultur og identitet. Det vil derfor ikke finnes ett svar som alle kan enes om. Ønsker man en større grad av urbanitet, det vil si at byene framstår som mer urbane, med den fysiske struktur, tjenestetilbud, aktiviteter og demografi som det tilsier, vil det være ønskelig at sykehuset plasseres bynært. 3.7 Energi og miljø Ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal vil påvirke energiforbruk og miljø i regionen. Endelig beslutning for struktur og lokalisering må derfor også hensynta disse faktorene Muligheter for energieffektivitet Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det fastsatt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. I retningslinjene heter det blant annet at: «Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.» For å vurdere samfunnskonsekvensene av ny sykehusstruktur må man på bakgrunn av dette vurdere hvorvidt noen av alternativene støtter bedre opp om innholdet i disse retningslinjene enn andre. Alternativer som legger til rette for energieffektivisering og miljøvennlig energiforbruk vil alt annet likt være å foretrekke. I dette ligger også at det vil være en fordel med en sykehusstruktur som er mest mulig robust ift til eksempelvis eksterne sjokk som en kraftig økning i energipriser. Alternativene som er bynære vil gi flere som går og sykler til sykehuset av de ansatte. Løsninger som gir økt kollektivtransport og lavere bibliotek vil gi lavere utslipp som er skadelig for klima og miljø. Slike kostnader er ikke prissatt i analysen av transportkostnader i kapittel 4, men behandlet som ikke-prissatte effekter. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 67

78 3.7.2 Miljøinngrep En ny sykehusstruktur og særlig bygging av nytt sykehus på nye lokaliseringer vil kunne påvirke landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser i området. Store inngrep vil i varierende grad gi konsekvenser i form av forringet miljø for brukerne av miljøet som påvirkes. I vurderingen av ny sykehusstruktur vil man derfor måtte ta hensyn til i hvilken grad de ulike alternativene vil påvirke miljøet. Alt annet likt vil alternativer som skader miljøet på minst mulig måte være å foretrekke. 3.8 Kostnader ved overgang til ny sykehusstruktur Alle vi har intervjuet synes å være enige om én ting en løsning for sykehus i Romsdal og på Nordmøre må på plass så fort som mulig. Det er knyttet noen kostnader til sykehusstriden som er tydelige allerede i dag, og som kan bli enda tydeligere hvis prosessen fram til ny struktur er klar blir lang. Disse kostnadene er først og fremst i form av forvitring av fagmiljø, forvitring av pasientgrunnlag og forvitring av bygninger og teknisk utstyr. Fagmiljøet forvitrer fordi det er lite attraktivt å jobbe på et sykehus som står i fare for å nedlegges, særlig når man ikke vet hva som vil bli tilbudet ved en nedleggelse, og når ulike spesialiteter vil være lokalisert. Både Molde og Kristiansund sjukehus sliter med å rekruttere kompetanse i dag, og det hevdes at dette i stor grad skyldes usikkerhet rundt framtiden. Det sliter også på de ansatte å måtte bruke så mye krefter på ytre faktorer som politiske struktur-prosesser, i stedet for på god pasientbehandling. I ROS-analysen framgår det at «det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden vurderes som sårbart i forhold til sykehusplassering. En fremtredende årsak er stabiliseringen av de eksisterende fagmiljøene og utfordringer knyttet til nyrekruttering i denne perioden.» Dersom det blir en opplevelse av at kvaliteten på behandlingen på Molde og Kristiansund sjukehus er dårligere enn på Ålesund eller Orkdal/St. Olav sjukehus, kan det gi en varig effekt i form av forvitring av pasientgrunnlaget som er vanskelig å reversere. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 68

79 Bygningsmassen forvitrer fordi det er lite meningsfylt å bruke ressurser på å pusse opp og bygge om Molde og Kristiansund sjukehus når det er stor sannsynlighet for at det skal bygges et nytt sykehus et annet sted. Manglende avklaring av framtidig sykehusstruktur bidrar til forlenget «bykamp» og er ødeleggende for samarbeidsklimaet i regionen. Det er særlig to forhold som er avgjørende for hvor langt fram i tid en ny sykehusstruktur er. Dette er politiske forhold og tekniske/bygningsmessige forhold. Vi går nærmere inn på dette under Politisk legitimitet for løsningen Det er en fare for at et vedtak om en ny sykehusstruktur og tilhørende geografisk plassering av medisinske enheter ikke vil være stabilt. Det betyr at et vedtak bare gir grobunn for videre debatt, lokalt, regionalt og nasjonalt, i helseforetak og helseregion og i kommuner, fylkeskommuner og regjering/storting. Dette har skjedd tidligere i denne svært lange prosessen, der tilsynelatende endelige vedtak er blitt overprøvd. Det er mange interessenter i denne saken, som alle føler seg svært sterkt berørt. Det er vanskelig å se løsninger som alle blir fornøyd med. Det kan være gradsforskjell mellom alternativene, men det synes kun å være enighet om at nullalternativet ikke kan videreføres. Valg av alle alternative konsepter og lokaliseringer forventes å møte sterk motstand fra berørte interessenter Konseptvalgutredning og forprosjektering med tilhørende kvalitetssikring. For alle alternativer må det gjøres en utredning i henhold til IS 1369 Veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det påpekes i veilederen at utvikling av nytt sykehusbygg er svært tid- og ressurskrevende. I Prop. 1 S ( ) ble det foreslått at de regionale helseforetakene fra 2011 skulle underlegges en 4-årig prøveordning med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredninger tilsvarende den statlige KS1-ordningen. RHF-ene har deretter inngått rammeavtaler med ulike konsulentmiljøer. Avrop vil i utgangspunktet være begrenset til prosjekter med en anslått investeringskostnad på over 500 mill. kr. Omfanget på kvalitetssikringer etter KSK forventes å være 1-3 Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 69

80 pr år uten at dette er bindende. Hovedfasene i konseptfasen er illustrert i figuren under (tidligere veileder). I tillegg kommer tiden til forprosjektering. Figur 2 Modell for gjennomføring av konseptfasen, inklusiv valg av alternativ for godkjenning. Kilde: Helsedirektoratet IS 1369 Veileder, tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Krav til ekstern kvalitetssikring inkluderer blant annet: Anbyder skal dessuten kvalitetssikre at alternativene er vurdert opp mot økonomisk og finansiell bæreevne det regionale helseforetaket har for å gjennomføre dem. Anbyder skal også bl.a. kvalitetssikre jf. nåværende veileder for tidligfaseplanlegging: vurderingen av alternativene opp mot hvilke gevinster som ønskes realisert, vurderingen av prosjektets plassering innenfor det regionale helseforetakets totale tilbud, inklusive avgrensninger til andre sykehus, spesialiteter og funksjoner, vurderingene av hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommuner vil påvirke forutsetningene for prosjektet, beskrivelsen og beregningen av befolkningens framtidige behov for helsetjenester (demografisk og epidemiologisk, tilpassing av forbruksrater), vurderingen av eventuelle muligheter for omstilling og effektivisering av tjenestetilbudet, vurdering av hvordan framtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 70

81 tjenestene, vurdering av hvordan prosjektet forholder seg til overordnede krav om ivaretakelse av indre og ytre miljø, vurdering av pasientsikkerhet, på hvilken måte bygg og infrastruktur kan medvirke til å redusere uønskede hendelser, vurderingen av hvordan prosjektet vil imøtekomme befolkningens krav til kvalitet i tjenestene Anbyder skal også kvalitetssikre at alternativene i tilstrekkelig grad har beskrevet og vurdert øvrige samfunnsmessige konsekvenser, og at det i prosjektmaterialet er lagt opp til en hensiktsmessig prosess for å håndtere dette. Denne analysen av samfunnskonsekvenser er ikke utarbeidet med tanke på utredningsgrunnlag for ekstern kvalitetssikring Regulering og teknisk implementeringstid Det er krevende å bygge et nytt sykehus. Reguleringsprosessen for en tomt kan være svært utfordrende, og et sykehus stiller store krav til offentlig infrastruktur. Vi har i vårt arbeid ikke gått inn i kvaliteter ved de forskjellige tomtene eller geologiske forhold. Enkelte tomter kan være enklere å få regulert og klargjort for bygging enn andre, og enkelt tomter kan ha kvaliteter som gjør dem enklere å bygge på. Det vil kunne redusere tiden det tar fra et politisk vedtak til et nytt sykehus står klart. Disse tekniske forutsetningene antas å ikke ha stor påvirkning på overgangskostnadene, både fordi potensiell forsinkelse er mindre på dette området enn på de andre områdene, og fordi en del av forvitringstendensene antas å være sterkest fram til et endelig vedtak, mens de forventes å være lavere straks byggeprosjektet er igangsatt. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 71

82 4 Vurdering av de konseptuelle alternativene I dette avsnittet oppsummeres effektene og forskjellene mellom alternativene blir belyst. Det er komplekse forhold som vurderes og drøftingene kunne med fordel vært mer omfattende, men tidsrammen for dette prosjektet gjør at framstillingen er ordknapp. Det er ikke slik at effekter som er prissatt er prinsipielt viktigere enn effekter som ikke er prissatt. Det er knyttet usikkerhet til effekter og vurderinger. Disse er søkt synliggjort i kapittel 5 om usikkerhet, fleksibilitet og realopsjoner. 4.1 Prissatte effekter Investeringskostnad og driftskostnader Hospitalitet har analysert investerings- og driftskostnader for de ulike alternativene. Tabell 4-1: Investerings- og driftskostnader samt netto nåverdi av disse (mill. NOK) Alternativ Investering Reduserte årlige driftskostnader Nåverdi 40 år 4 % diskonteringsrente 1b a b a b a Kilde: Hospitalitet I samfunnsøkonomiske analyser er det vanlig å presentere nåverdier som alternativets nåverdi i forhold til 0-alternativets nåverdi. Da blir tabellen slik: Tabell 4-2: Investerings- og driftskostnader samt netto nåverdi av disse, sammenlignet med 0-alternativet (mill. NOK) Alternativ Investering Reduserte årlige driftskostnader Nåverdi 40 år 4 % diskonteringsrente Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 72

83 1b a b a b a Kilde: Hospitalitet og Oslo Economics Hospitalitet skriver følgende i sin rapport: Er det noko alternativ som ut frå ei økonomisk tilnærming er vesentleg betre enn andre? Dersom vi tek på investeringsbriller, vil det alternativet som krev minst investering være det beste (sett frå ein ståstad der investeringsmidlar er eit knapt gode). Tek vi på driftsbriller vil det alternativet som gjev den største driftsinnsparinga vere det beste. Investeringsmessig er det alternativa 0, 1a og 1b som har det lågaste investeringsbehovet (kjem best ut). Driftsøkonomisk kjem 3b klart best ut blant dei undersøkte alternativa. For å kombinere desse to tilnærmingane nyttar vi ein noverdianalyse. Kombinert i et 40 års perspektiv med ulike diskonteringsfaktorar (som korrigerar biletet for at det som ligg langt fram i tid er meir usikkert enn det som skjer nært i tid), kan vi sjå om det er eit mønster i kva for alternativ som ut frå eit økonomisk perspektiv, kjem best og dårlegast ut. Her kjem 3b, 1a, 1b og 2a noko betre ut enn dei tre andre alternativa som er omhandla. Men det er ikkje store utslag. Sensitivitetsberekning ift endra vekt på talet på dag- og poliklinikkeiningar og omfang av nybygg gjev ikkje store endringar. Alternativa med størst del eksisterande bygg vert noko svekka, men er framleis konkurransedyktige sett berre med økonomiske auge. Dei resultata vi får fram i noverdianalysen, er berre så gode som det grunnlaget dei byggjer på. Den usikkerheita som tidlegare er peika på i dette og underliggjande dokument, og som er knytt til både investeringsbehov og driftsøkonomiske effektar, gjer at små ny-ansar i noverdiar ikkje bør tilleggjast vekt. Det er der det er tydelege ulikskapar ein kan nytta resultatet for å skilje mellom alternativa. Det samla materialet syner at det i alle alternativ må investerast omfattande i perioden frå no og fram til 2030, og at ein stor del av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 73

84 investeringane bør skje fram til Samling i færre driftseiningar kan ventast å gje noko betra driftsøkonomi. Det samla økonomiske biletet peikar likevel ikkje så tydeleg i retning av eitt eller to alternativ, at dette bør være det utslagsgjevande for val av kva for alternativ som skal utgreiast vidare. Den konklusjonen bør trekkjast på grunnlag av ein kombinasjon av den informasjonen som er knytt til økonomi, og dei kvalitative faktorane. Det synes som om Hospitalitet har gjort en grundig analyse, men det er knyttet stor usikkerhet til tallene. Det vurderes som en riktig konklusjon at ingen av alternativene verken kan velges eller utelukkes på bakgrunn av disse nåverdiberegningene Transportarbeid og dødsulykker som følge av transport Med utgangspunkt i Asplan Viaks beregninger av transportarbeid med en framskrivning av sykehusaktiviteten til 2030-tall 15, har vi prissatt transportarbeidet og beregnet en nåverdi av denne kostnaden. Nåverdiberegningen er gjort med utgangspunkt i samme forutsetninger som Hospitalitets nåverdiberegning av investerings- og driftskostnader. Det vil si at vi har lagt til grunn 40 års horisont, 4 % kalkulasjonsrente og en byggeperiode for hvert av de syv alternativene. I vår analyse har vi beregnet kostnader knyttet til tid som går med til transport. Tiden er beregnet ut fra analyser av transportarbeidet der gjennomsnittlig hastighet er satt til 52, 4 km/t. Hastigheten er satt lik Asplan Viaks beregnede gjennomsnittshastighet for befolkningen ved transport til sykehusene i Møre og Romsdal. Tidskostnaden er basert på Vegvesenets Håndbok 140 hvor vi har benyttet tidsverdien for reiser til og fra arbeid for 2005 og inflasjonsjustert denne til 2011 kr. Tidskostnaden per time blir da 211,86 kr. I tillegg har vi beregnet en kostnad ved økt antall trafikkdrepte som en følge av økt trafikk. Denne beregningen er basert på SSBs statistikk over kjørelengde og trafikkdødsfall i Norge. Kombinasjonen av disse statistikkene gir et antall døde på 0,003 per millioner personkilometer. Ett menneskeliv er prissatt til 30 millioner kroner, slik det er anbefalt i NOU 2012:16. Kostnader ved ulykker som ikke fører til dødsfall har vi ikke prissatt i denne analysen. 15 Asplan Viak (2012): Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 74

85 En svakhet ved vår analyse er at kostnader knyttet til miljøutslipp ved transport ikke er medregnet. Dette skyldes at det vil være vanskelig i de ulike alternativene å anslå hvor mange som vil kjøre bil, og hvor mange som vil sykle, gå eller kjøre kollektivt. Miljøeffekten er derfor behandlet som ikke-prissatt under energi- og miljøeffekter. Asplan Viak har i sine analyser beregnet transportarbeidet under ulike forutsetninger. Det er stor usikkerhet rundt hvordan fordelingen av dagpasienter mellom akuttsykehus og poliklinikk/dagbehandlingsenheten vil bli ved ny sykehusstruktur. Det er også usikkerhet rundt hvor stor andel av de ansatte som vil jobbe på ulike avdelinger, samt hvorvidt og i hvilken grad de ansattes bosettingsmønster vil tilpasse seg ny sykehusstruktur. I rapportens hoveddel presenterer vi en nåverdiberegning basert på det transportarbeidsscenario vi finner mest realistisk, mens vi i vedlegg til rapporten viser tilsvarende beregninger for de andre scenariene Asplan Viak har beregnet. Etter vår oppfatning er det relativt små forskjeller mellom resultatene i de forskjellige scenariene. I alle beregningene har vi lagt til grunn den forventede nåverdi for investering og drift fra Hospitalitets analyse. Forutsetningene for beregningene er gitt fra Asplan Viaks analyser for transportarbeid og er gjengitt derfra Nåverdi av investerings- og driftskostnader samt kostnader ved transport i mest realistiske transportarbeidsmodell Etter vår oppfatning er Asplan Viaks scenario G2 ansatte bynært det scenario som virker å fange opp flest av de relevante forutsetningene. Følgende er her lagt til grunn: 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 75

86 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsetter å ha samme bosettingsmønster som dagens ansatte, mens de 30 % ansatte som tilordnes dagenheten forutsettes å ha samme bosettingsmønster som dagens sykehus-ansatte i den aktuelle byen. Dette scenario hensyntar at de som jobber mest på poliklinikk/dagbehandlingsenhet høyst sannsynlig vil være dem som også bor i nærheten av denne enheten. Så overdriver antagelig dette scenariet denne effekten noe, siden det også vil være nødvendig for ansatte som bor lengre unna å ta vakter på poliklinikk. Tabell 4-3: Beregningsalternativ G2-ansatte bynært: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten ansatte på dagenheten rekrutteres fra nærområdet Alternativ Økt transportarbeid mot 0- alt. (mill. pers.km) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Kilde: Hospitalitet, Asplan Viak og Oslo Economics Alle alternativene har negativ nåverdi, det vil si at alle kommer dårligere ut enn 0- alternativet. Ser vi bort fra 0-alternativet er alternativ 1a det beste, mens 2a er nest best, marginalt bedre enn 1b. Deretter er det noe avstand ned til 3b, mens 2b og 3a kommer temmelig likt ut som dårligste alternativ. Forskjellene mellom alle alternativene er relativt små. Som en målestokk kan det nevnes at selv alternativ 3a, som har mest negativ nåverdi, vil få positiv nåverdi dersom økt kvalitet fører til at 3,7 færre pasienter dør som følge av pasientskader årlig (det forutsettes da at pasientene som reddes er i gjennomsnittlig alder). Hvis vi antar at død som følge av pasientskader i Romsdal og på Nordmøre er på nivå med landsgjennomsnittet i 2011, vil en reduksjon på 3,7 dødsfall utgjøre en forbedring på 5,7 %. Dersom alle alternativene til ny sykehusstruktur medfører en reduksjon i dødelighet som følge av pasientskader på 10 % sammenlignet med 0-alternativet (gitt Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 76

87 gjennomsnittlig alder på pasientene som reddes), vil det bety at mest lønnsomme alternativ 1a har en positiv netto nåverdi på to milliarder kroner, mens minst lønnsomme alternativ 3a vil ha en positiv netto nåverdi på en milliarder kroner. 4.2 Ikke prissatte effekter Effektene som ikke prissettes i en samfunnsøkonomisk analyse vurderes i henhold til rammeverket for vurdering av ikke-verdsatte/ikke-prissatte effekter (den såkalte pluss-minus metoden). Analysen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Figur 4-1: Modell for å beregne konsekvens av alternativene Kilde: Oslo Economics For lettere å følge vurderingen av de ikke-prissatte effektene forklarer vi her de tre begrepene som står sentralt ved bruk av denne metoden: Betydning, omfang og konsekvens. Det første trinnet er å gjøre en vurdering av betydningen tiltaket antas å ha for samfunnet. I stedet for å sette et tallanslag, etablerer man et gitt antall kvalitative kategorier fra liten til stor betydning, og plasserer deretter den aktuelle effekten i riktig kategori. Vi har benyttet kategoriene: Liten middels stor. Vurderingen gjøres uavhengig av alternativene, slik at en effekt vil ha samme samfunnsbetydning for alle alternativene. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 77

88 Neste trinn i metoden er å vurdere graden av disse endringene, dvs. omfanget tiltaket antas å ha for samfunnsutviklingen. Vi har benyttet fem kategorier for omfang: Stort negativt omfang, middels negativt omfang, intet omfang, middels positivt omfang og stort positivt omfang. Med konsekvens menes summen av betydning og omfang av alternativet for samfunnet. Konsekvensen ses alltid i forhold til 0-alternativet, slik at en negativ konsekvens betyr at alternativet kommer dårligere ut enn 0- alternativet, mens positiv konsekvens betyr at alternativet kommer bedre ut enn 0-alternativet Tilgjengelighet Asplan Viak har gjennomført analyser av utrykningsavstander for befolkning og transportnettverk for både dagens situasjon (2011) og forventet situasjon i Analysene har noen begrensninger, men gir likevel viktig informasjon om alternativene. Analysene beregner reisetid med ambulanse til nærmeste sykehus. Luftambulanse eller annet nærliggende helsetilbud som legevakt m.m er ikke medregnet og det er ikke tatt hensyn til at tilbudet kan variere noe mellom de ulike sykehusene. Analysene har tatt utgangspunkt i befolkning og sykehusstruktur i Møre- og Romsdal, men det er også gjort vurderinger for å hensynta hva som skjer dersom man inkluderer hhv St. Olavs og Orkdal sykehus. Det er prinsipielt benyttet 6 alternative løsningsmodeller for tilgjengelighetsanalysene. Disse alternativene er i samsvar med løsningsmodellene beskrevet i kapittel 2, men tar ikke hensyn til at det også kan være planer om poliklinikk og dagbehandling på en ekstra lokalitet, typisk i Molde dersom akuttsykehuset legges til Kristiansund eller motsatt. I forhold til situasjonen i 2030 er det store usikkerheter knyttet til særlig transportnettverk. Det er nær umulig å si hvilke vegprosjekt som er ferdigstilt innen år Det som er lagt til grunn for analysen er imidlertid: Kvivsvegen/ Hjartåberga åpning 2012 og 2013 Fergesambandet Volda Folkestad nytt tilbud fra 2013 Volda Hovden - ikke finansiert, men trolig åpning før Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 78

89 Forlenget arm Eiksund (Steinneset) ikke finansiert, men trolig åpning før Tresfjordbrua/ Vågstrandatunnelen ferdig Møreaksen ferdig før 2030 Omlegging av trasé Lønset Hjelset - ferdig før Astad Knutset åpning Langfjorden ferdig før Halsafjorden ferdig før Halsa Orkdal flere delområder utbedres før 2030 Nordøyvegen ferdig før Oppdølstranda ferdig 2014 Rassikring Røyr Hellesylt trolig ferdig 2016 Figurer og utdrag fra Asplan Viaks analyser er gjengitt nedenfor. Figur 4-2: Reisetid ved utrykning: dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 79

90 Kilde: Asplan Viak «Figuren viser at dagens situasjon med 4 sykehus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund er det alternativet som gir flest bosatte kortest mulig veg til sykehuset ved utrykning på en reisetid inntil 60 minutter. Ser man bort fra dagens løsning, vil et sykehus midt mellom byene Molde og Kristiansund være det alternativet som gir nest best tilgjengelighet til sykehuset ved utrykning innenfor 30 minutters reisetid. Innenfor en times reisetid utjevnes forskjellene mer, alternativet med sykehus bynært Molde har størst andel bosatte som når fram med unntak av dagens løsning. Fra 90 minutters reisetid med utrykningskjøretøy utjevner forskjellene mellom alternativene seg.» Figur 4-3: Reisetid ved utrykning: Befolkning 2030 framtidig transportnettverk for utrykning. Kilde: Asplan Viak «Figuren viser at dagens situasjon med 4 sykehus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund er det alternativet som i 2030 gir flest bosatte kortest mulig veg til sykehuset ved utrykning innenfor en reisetid på 30 minutter. Ser man bort fra dagens løsning, vil et sykehus midt mellom byene Molde og Kristiansund være det alternativet som gi nest best tilgjengelighet til sykehuset ved utrykning innenfor 30 minutters reisetid. Innenfor en times reisetid utjevnes forskjellene, alternativet med sykehus bynært Molde har størst andel bosatte som når fram, Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 80

91 men det er små forskjeller mellom det alternativet og alternativene med et felles sykehus i/bynært Molde. Fra 90 minutters reisetid med utrykningskjøretøy utjevner forskjellene mellom alternativene seg.» Norconsult skriver i sin medisinskfaglig ROS vurdering av Utviklingsplanen «at det vil være relativt små forskjeller mellom alternativene både ved dagens situasjon og i 2030 gitt forutsetningene som er lagt til grunn. Gitt at det bygges et nytt sykehus på et av de alternative stedene vil foreliggende tidsanalyser gi et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Sykehusalternativet for befolkningen i nord er Trondheim siden Orkdal i 2030 ikke vil ha akuttsykehus. I sør er alternativet Ålesund. En godt utbygget legevakt i Molde alternativt Kristiansund eller begge steder vil i noen grad kunne bøte på dette når det gjelder behovet for hjelp ved mindre alvorlig akuttproblematikk. Dersom en vurderer den akuttmedisinske utviklingen frem mot 2020 antas det at kritikaliteten representert ved avstand til akuttsykehus blir mindre i framtiden. Dette fordi den framskutte medisinske beredskapen som møter pasienten antas å utvikle seg mot mer avanserte og komplette prehospitale løsninger, altså mot mer teknologi i ambulanse/helikopter samt tilstedeværelse av spesialist. Dette sikrer akuttmedisinsk behandling allerede ved ankomst av ambulanse. Med en velfungerende akuttkjede med godt moderne utstyr er det vanskelig å se at de tidsulikheter i reisetid som man her har vil være avgjørende for plasseringen av sykehuset. Mange steder i landet er slike tider ikke uvanlige. Ved en del akutttilstander er imidlertid reisetid av betydning og i den grad denne kan vektlegges dras valget mot en Kristiansund-nær løsning, også fordi det i dette området er langt til et alternativt sykehus. Forskjellen i reiseavstand for befolkningen i Nordmøre og Romsdal i forhold til nytt sykehus vurderes som lite sårbar i forhold til sykehusplassering.» Dette synet deles av Fylkesmannen. Av høringsdokumentet framgår at: «Fylkesmannen ser så langt ingen generelle beredskapsmessige problemstillingar knytt til nokon av desse modellane.». Asplan Viaks analyser tar videre kun utgangspunkt i reiseavstander til nærmeste sykehus. Dette kan være misvisende i forhold til faktiske akutte situasjoner. Det er Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 81

92 usikkerhet knyttet til hvilke funksjoner og medisinske spesialiteter de ulike sykehusene i framtiden skal fylle. En del pasienter vil uansett måtte reise til eksempelvis St. Olavs eller Ålesund for å få den nødvendige behandling fra spesialister. Det vil være relativt små forskjeller mellom alternativene i forhold til gjennomsnittlig reisetid for befolkningen til sykehuset. Asplan Viak har gjennomført analyser som viser den gjennomsnittlige reisetiden til nærmeste sykehus for befolkningen i Møre og Romsdal. Analysene er gjennomført for både dagens situasjon og forventet situasjon i Analysen har imidlertid den svakhet at den ikke tar innover seg at flere alternativene har poliklinikk og dagbehandling på andre lokaliseringer enn akuttsykehuset. Dette vil kunne bedre tilgjengeligheten betydelig. Tabell 4-4: Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste sykehus (dagens situasjon) Alternativ Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste sykehus (min) Differanse fra nullalternativet (min) 0 35,5 0 1a 46 10,5 1b 46,4 10,9 2a 42,9 7,4 2b 42,4 6,9 3a 42,5 7,0 3b 42,5 7,0 Kilde: Oslo Economics/Asplan Viak Tabellen viser at 0-alternativet vil gi den laveste gjennomsnittlige reisetiden for befolkningen. Alternativene 1a og 1b vil gi den høyeste gjennomsnittlige reisetiden. Alternativ 2b er nest best, men her er det kun marginale forskjeller sammenlignet med alternativene 2a, 3a og 3b. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 82

93 Tabell 4-5: Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste sykehus (2030) Alternativ Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste sykehus (min) Differanse fra nullalternativet 0 30,7 0 1a 39,9 9,2 1b 41,1 10,4 2a 38 7,3 2b 37,6 6,9 3a 37,1 6,4 3b 37,1 6,4 Kilde: Oslo Economics/Asplan Viak Når det gjelder situasjonen i 2030 viser analysene også her at 0-alternativet vil gi den laveste gjennomsnittlige reisetiden for befolkningen. Alternativene 1a og 1b vil gi den høyeste gjennomsnittlige reisetiden. Alternativene midt mellom er nest best, men kun marginalt forskjellige fra alternativene 2a og 2b. Alternativene 1a og 1b gir imidlertid den høyeste gjennomsnittlige reisetiden til sykehuset, og vil være problematisk på grunn av trafikal tilgjengelighet. Disse kommer derfor dårligst ut. Alternativ 3a med poliklinikk/dagbehandling i begge byer vurderes, bortsett fra nullalternativet, som best når det gjelder tilgjengelighet. Alternativene 2a og 2b vurderes som likeverdige på denne effekten, men noe dårligere enn 3a der man har poliklinikk/dagbehandling i både Molde og Kristiansund. Alternativ 3b vurderes som dårligere enn 2a og 2b fordi alle pasienter i dette tilfelle vil måtte reise til samme sted også for poliklinikk/dagbehandling. I forhold til øyeblikkelig hjelp støtter vi oss på Fylkesmannens vurdering og Norconsults ROS analyse som vurderer forskjellene mellom alternativene som små. Med tanke på lengste reisetid kan en plasseringen etter vår vurdering være bedre i 2b og 3, noe som er særlig viktig i akuttsituasjoner ved fødsel, hjerneslag og akutt hjertesykdom. Dette er gitt at befolkningen i sør får bedre kommunikasjon til sykehuset i Ålesund. Utviklingen i de prehospitale tjenestene kan endre viktigheten av kort reisetid. For eksempel planlegges det allerede forsøk med MR i Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 83

94 legehelikopter til bruk ved hjerneslag. Kort reisetid vil imidlertid alltid oppleves som viktig i akuttsituasjoner. Tabellen nedenfor sammenstiller vår samlede vurdering av når det gjelder tilgjengelighet. Tabell 4-6: oppsummering ikke prissatte effekter - tilgjengelighet Tilgjengelighet Alternativ Konsekvens 0 0 1a --- 1b --- 2a -- 2b -- 3a - 3b --(-) Samfunnssikkerhet og beredskap Som nevnt under kapittelet om tilgjengelighet og beredskap har fylkesmannen uttalt at alle de skisserte alternativene er akseptable i et beredskapsperspektiv. I forhold til store ulykker og henvendelser vil uansett flere sykehus i regionen mobiliseres. Det er likevel noen forskjeller mellom alternativene. Et sykehus nær Kristiansund vil ha en enklere og raskere tilgang fra installasjonene ute på sokkelen, og det vil ikke være behov for å fly over fjell som i noen tilfeller kan påvirke helikoptrenes rute på vinterstid. På den annen side er dagens offshore SAR-helikoptre utstyrt med allværsegenskaper og rotoravising. Det samme vil gjelde for framtidens redningshelikoptere som vil være tatt i bruk innen Disse helikoptrene har også høyere hastighet enn dagens. Videre vil en stor del av helikoptertrafikk fra landhendelser (SAR og luftambulansetjeneste) kommer fra områdene i sør. Et sykehus nær Kristiansund vil være noe mer sårbart i forhold til ulykker eller vedlikehold av infrastruktur som medfører at tunneler og broer blir stengt. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 84

95 Nullalternativet med to akuttsykehus vurderes som best når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Alternativene 1a og 1b gir de lengste samlede reiseavstandene i regionen, og har i tillegg problemstillinger knyttet til trafikal tilgjengelighet som medfører at disse alternativene kommer dårligst ut. I vurderingen av beredskapen offshore vil alternativene nær Kristiansund være å foretrekke. Disse alternativene har imidlertid en noe mer sårbar infrastruktur rundt seg i form av tunneler. Dessuten er det også sårbare installasjoner lenger sør i fylket som eksempelvis Ormen Lange. Vi har derfor vurdert alternativene 2a, 2b og 3b som likeverdige på dette kriteriet. Alternativ 3a er vurdert som noe mer robust ettersom en poliklinikk/dagbehandlings antas å kunne benyttes i enkelte krisesituasjoner. Alt i alt ser vi ikke store samlede forskjeller mellom alternativene i et beredskapsmessig perspektiv. Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Tabell 4-7: Oppsummering ikke prissatte effekter samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap Alternativ Konsekvens 0 0 1a --- 1b --- 2a -- 2b -- 3a - 3b Fagmiljø og behandlingskapasitet Høy kvalitet i behandlingen antas å være den aller viktigste effekten vi ser på. Her kan det stå om liv, og helse er ikke bare viktig på et følelsesplan, men det er også store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til sykdom og død. Det er som vist i kapittel 3 mange momenter som spiller inn når vi vurderer konsekvensen av tiltakene for behandlingskvaliteten: Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 85

96 Pasientgrunnlag: Det er lenger vei nordover til St. Olavs hospital enn det er sørover til Ålesund sjukehus. Jo lenger nord i området sykehuset legges, jo større er dermed risikoen for avskalling av pasientgrunnlaget, fordi flere får kortere reisevei til Ålesund sjukehus, mens det uansett vil være svært få som får kortest vei til St. Olavs hospital. Asplan Viak har utført beregninger av hvordan de ulike alternativene vil slå for pasientgrunnlaget i regionen. Tabellen nedenfor viser hvilket sykehus som vil være det nærmeste for ulike deler av befolkningen når også St. Olavs i Trondheim er inkludert. Tabell 4-8: Pasientgrunnlag for de ulike sykehus alternativene Kristiansund Bynært Molde Sykehus sykehus Bynært Molde Kristiansund Midt Mellom Alternativ Pers Andel Pers Andel Pers Andel Pers Andel Pers Andel % % 1a % 1b % 2a % 2b % 3a % 3b % Kilde: Asplan Viak Som vi ser av tabellen vil nullalternativet gi det største pasientgrunnlaget i regionen, med en befolkning på totalt innbyggere som vil ha enten Molde eller Kristiansund sjukehus som sitt nærmeste. Alternativ 1a vil ha det nest største pasientgrunnlaget, og deretter alternativ 2a. Beregningene viser at jo lenger nord sykehuset legges, jo mindre vil pasientgrunnlaget bli selv om forskjellene totalt sett er relativt små. De ulike alternativene vil også påvirke pasientgrunnlaget for de øvrige sykehusene i regionen. Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike alternativene vil påvirke hvor stor andel av befolkningen som vil få sykehusene i Ålesund, Volda og St. Olav som sitt nærmeste: Tabell 4-9: Pasientgrunnlag for øvrige sykehus i regionen Ålesund Volda St. Olav Alternativ Personer Andel Personer Andel Personer Andel % % % alternativet 1a % % % 1b % % % 2a % % % Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 86

97 2b % % % 3a % % % 3b % % % Kilde: Asplan Viak Som vi ser av tabellen vil de ulike alternativene ikke påvirke andelen av befolkningen som har Volda som sitt nærmeste sykehus. Andelen som får St. Olavs som sitt nærmeste sykehus varierer også i liten grad. Størst virkning opplever Ålesund sjukehus, som vil få en økning i pasientgrunnlaget jo lenger nord et nytt felles akuttsykehus legges. Selv om reiseveien til Ålesund skulle være noe lenger enn reiseveien til et nytt felles akuttsykehus, vil enkelte også kunne foretrekke Ålesund fordi det er et mer anerkjent fagmiljø med flere spesialiteter. Dette vil kunne forsterke effektene i tabellen ovenfor og medfører at alternativene 1a og 2a kommer noe bedre ut enn 3a og 3b, som igjen kommer noe bedre ut enn 1b og 2b. Beholde og rekruttere kompetanse: Rekruttering av kompetanse vil alltid være krevende for et lokalsykehus. Dette gjelder ikke bare leger, men også alle andre fagområder som administrasjon, logistikk og renhold. Vi har her argumentert for at det er lettere å rekruttere til et sykehus som er bynært. Det taler mot alternativ 3a og 3b. Alternativene som ligger aller nærmest eksisterende by vil komme best ut, slik at Eikrem er noe bedre enn Hjelset og Frei. Fordelen med 3b, på den annen side, er at dette alternativet gir det største samlede fagmiljøet, med minst behov for pendling til dagbehandlingsenhet for de ansatte. Dette anses likevel ikke å være nok til å veie opp for fordelene med bynær plassering, særlig siden pendling til jobb ikke synes å være spesielt ønskelig for yrkesgrupper det vil være betydelig knapphet på i Nærhet til sykepleierutdanning i Molde, mer mangfoldig arbeidstilbud for partnerjobb i Molde og større eksisterende fagmiljø er alle argumenter som trekker svakt i retning Molde. I sum kommer derfor 1a og 2a best ut på dette kriteriet. Bygningsmessige fasiliteter: I alle alternativene skal det oppføres nye sykehusbygg med moderne fasiliteter, men i 1a og 1b vil det være en krevende mellomperiode der det gamle sykehuset vil benyttes selv om det ligger på en byggeplass. Dette er likevel ingen stor ulempe. Regionalt fagsamarbeid: Det ligger like godt til rette for regionalt fagsamarbeid, enten mot nord eller mot sør, i alle syv alternativene. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 87

98 Forflytning av pasienter: En fordel med å ha alt samlet på ett felles sykehus, det vil si å ikke ha dagbehandling i tillegg, er at det blir mindre behov for transport av pasienter mellom lokalitetene. Det trekker i retning av 3b på dette punktet, men alle alternativene antas å være bedre enn 0-alternativet der en utfordrende funksjonsdeling og lite robuste fagmiljøer medfører stor grad av pasienttransport. For alle alternativene gjelder at en samling av fagmiljøene vil være positivt for kvaliteten. Samtlige alternativer vurderes derfor som bedre enn nullalternativet. Alternativene 1a og 1b som ligger nær Molde vurderes som best fordi det er i Molde man per i dag har det største fagmiljøet og det vurderes som enklere å kunne bygge videre på dette. På lengre sikt vil dette trolig være mulig også i alternativene nærmere Kristiansund, men det vil i alle tilfeller være en overgangsperiode der det vil være en fordel med en lokalisering nær Molde. Alternativene nær Molde vil også være noe bedre ettersom det er sør i området det er størst pasientgrunnlag. Alternativ 3b vurderes videre som bedre enn 3b fordi en samling av fagmiljøene vil kunne gi en bedre behandlingskvalitet. Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene når det gjelder kvalitet på behandlingen. Tabell 4-10: Oppsummering ikke prissatte konsekvenser kvalitet på behandlingen Kvalitet på behandlingen Alternativ Konsekvens 0 0 1a b a b a b Næringsutvikling I kapittel 3.5 beregnet vi ringvirkningene av et sykehus for sysselsettingen i privat og offentlig sektor i sykehusets region. Denne effekten sier noe om Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 88

99 etterspørselssiden i økonomien som skaper et behov for arbeidskraft i bedriftene og offentlige virksomheter. I tillegg drøftet vi hvorvidt plasseringen av et sykehus har innflytelse på tilbudet av arbeidskraft til bedrifter og offentlige virksomheter, som en følge av at de sykehusansattes partnere skal ha et sted å jobbe. Vi har argumentert for at begge disse effektene er betydelige, og at det således vil være negativt for den regionen der sykehuset ikke plasseres. Men det vil være tilsvarende positivt for den regionen der sykehuset plasseres, så dette handler om en fordelingseffekt. Teorien om wider economics benefits predikerer at det er en samfunnsøkonomisk effekt av et tiltak dersom det flyttes arbeidskraft fra en region med lav avkastning på arbeidskraften til en region med høy avkastning. Denne avkastningen vil ofte måles i form av lønnsnivå. Lønnsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at gjennomsnittslønnen i Kristiansund-regionen er mindre enn 1 % høyere enn i Molderegionen, og det er en forskjell som må antas å være mindre enn feilmarginen i tallgrunnlaget. Det er heller ingenting som tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft er noe lavere i den ene regionen enn den andre, eller at den kommer til å bli det på sikt. Konsekvensen av alternativene for denne effekten er således lik i et samfunnsøkonomisk helhetsperspektiv for alle alternativene. Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene i forhold til næringsutvikling. Tabell 4-11: Oppsummering ikke prissatte konsekvenser - næringsutvikling Næringsutvikling Alternativ Konsekvens 0 0 1a 0 1b 0 2a 0 2b 0 3a 0 3b 0 Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 89

100 4.2.5 Steds-, by- og regionutvikling Selv om etableringen, eller utvidelsen, av større virksomheter, som et sykehus, kan oppfattes som negativt i et nabolag, vil det ofte oppfattes positivt for byen eller regionen. På mindre steder, bydeler, eller til og med byer, kan slike etableringer oppfattes som en etterlengtet vitamininnsprøytning, eller starten på en god sirkel, som fører til flere arbeidsplasser og innbyggere. Det som vil bety relativt lite for en større by, vil kunne bety mye på et mindre sted. De siste tiårenes forskning (se Næss 2006) og planleggingspraksis peker i retning av at det bør unngås at byer sprer seg ut over for store områder, og at det snarere er gunstig å fortette innenfor eksisterende tettstedsområder, særlig med tanke på å redusere transport med bil. I en bærekraftig og klimavennlig by- og stedsutvikling, vil man etterstrebe å samle bebyggelse og virksomheter, og knytte dem sammen med miljøvennlige transportformer. I tillegg til en fortettingspolitikk, er det i Norge (og andre land) utviklet en knutepunktstrategi. Det betyr at større og transportkrevende institusjoner, som et sykehus, bør lokaliseres i nærheten av kollektivknutepunkter, eller trafikkerte «kollektivårer». Perifere lokaliseringsalternativer bør unngås. Lokalisering som vil medføre lange reiseavstander for en stor andel ansatte og pasienter, eller lange avstander for varetransport, vil være meget ugunstig i et slikt perspektiv. Nullalternativet vurderes som best fordi det i minst grad vil svekke utvikling og byidentitet i både Molde og Kristiansund. Alternativ 3b vil være det mest negative ettersom dette trekker mest aktivitet ut av byene. 3a vil være noe bedre fordi det vil være igjen noe aktivitet i begge byene. Alternativene 2a og og 2b vil likevel være bedre fordi en større andel av sykehusaktivitetene vil foregå bynært. Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene når det gjelder steds-, by- og regionutvikling. Tabell 4-12: Oppsummering ikke prissatte konsekvenser steds-, by- og regionutvikling Steds-, by- og regionutvikling Alternativ Konsekvens Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 90

101 0 0 1a - 1b - 2a -- 2b -- 3a --- 3b Sårbarhet ved overgang til ny sykehusstruktur Det er fare for at fagmiljø, pasientgrunnlag og bygningsmasse forvitrer mens prosessen fram mot en ny sykehusstruktur pågår, og dette kan få føler for kvaliteten på behandlingen på kort sikt, men også skape et dårligere utgangpunkt for å bygge et kvalitativt godt helsetilbud i den nye sykehusstrukturen på et nytt akuttsykehus. Det er to prosesser som kan ta tid i arbeidet fram til en ny sykehusstruktur er på plass fysisk. Den første prosessen er en politisk prosess fram til et endelig, stabilt vedtak, mens den andre er en teknisk prosess med kvalitetssikring, klargjøring av tomt og oppføring av sykehusbygg. Den tekniske prosessen er uforutsigbar fordi det alltid kan oppstå hindre i form av grunnforhold, kulturminner, uforutsette tekniske utfordringer og annet i en byggeprosess. Men det er antagelig slik at en sykehustomt som allerede er kommet i gang med en reguleringsprosess har større mulighet til å bli bebygget raskt enn en tomt der en slik prosess ikke er påbegynt. Dette trekker i retning 2a på Eikrem, der svært mye jobb også er gjort, men også i retning 2a på Hjelset og 2b på Frei, der en del kommunalt arbeid allerede er igangsatt. Den politiske prosessen antas likevel å være mer utslagsgivende på denne effekten. Det alternativet som enklest kan skape ro hos alle interessenter, det vil si det alternativet som i størst grad oppleves som vinn-vinn, vil ha størst mulighet til å bli stående som et stabilt og endelig politisk valg. Enkelte argumenterer for at et sykehus midt mellom byene, 3a eller 3b, vil være et slikt alternativ. Det kan være gode argumenter for at en slik løsning vil være lettere å få aksept for enn en Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 91

102 løsning nær en av byene, men da er det et poeng i seg selv av plasseringen virkelig er midt mellom byene, det vil si i Batnfjordsøra. Selv for en slik løsning er det stor usikkerhet knyttet til den politiske stabiliteten, da det er mye som tyder på at innbyggere og politikere i Molde vil ha store problemer med å akseptere en slik løsning. 0-alternativet kan anses å være det dårligste, fordi det synes å være allment akseptert at denne løsningen ikke er bærekraftig på sikt, og dermed vil oppleves som en utsettelse av en beslutning. Alternativene nær Molde vurderes som bedre enn nær Kristiansund fordi det gir bedre grunnlag for å videreføre dagens fagmiljø. 2a vurderes imidlertid som bedre enn 1a fordi man unngår en byggeperiode samtidig med driften på sykehuset som vil kunne gi utfordringer. Alternativene midt mellom vurderes også som bedre i en overgangsfase enn alternativene nær Kristiansund fordi dette vil være bedre for å få med seg fagmiljøet som per i dag er etablert i Molde. Av alternativene midt mellom vurderes 3a som bedre enn 3b fordi det vil kunne være mer attraktivt for fagmiljøene å fortsette dersom de delvis kan arbeide på en poliklinikk/dagbehandling nærmere sitt bosted. Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene når det gjelder kostnader ved overgang til ny sykehusstruktur. Tabell 4-13: Oppsummering ikke prissatte konsekvenser kostnader ved overgang til ny sykehusstruktur Overgangskostnad Alternativ Konsekvens 0 0 1a ++(+) 1b + 2a +++ 2b + 3a ++ 3b +(+) Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 92

103 4.2.7 Energi og miljø Ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal vil nødvendigvis påvirke energiforbruk og miljø i regionen. Nye bygg vil være mer energieffektive enn eldre bygningsmasse. Dette taler til fordel for alternativene som innebærer bygging av et nytt sykehus, men vil på den annen side gi økt utslipp i forbindelse ved materialbruk og transport ved nybygging. Bruk av eksisterende bygningsmasse vil føre til at man slipper større miljø- og naturinngrep på nye lokasjoner. Ettersom det ikke foreligger konkrete lokaliseringer av alternativene 2a, 2b, 3a og 3b er det på dette stadiet ikke mulig å vurdere i hvilken grad disse vil slå ut i forhold til miljøinngrep. Når det foreligger mer konkrete lokaliseringsalternativer bør disse forholdene utredes nærmere. Nye bygg i alternativene 2a og 2b, samt 3a og 3b vil kunne gi noe mer energieffektive bygg, men vil også føre til naturinngrep på det stedet der sykehuset eventuelt bygges. Sykehuset medvirker til et betydelig transportarbeid og vil ha en lang levetid. Alternativet som velges må være mest mulig i tråd med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging, og bidra til minst mulig klimautslipp. Dette momentet taler for at alternativene med det laveste transportarbeidet og nærhet til bolig- og næringsområder vil være å foretrekke. Det vil videre være ønskelig med en sykehusstruktur som er robust i forhold til eksempelvis eksterne sjokk som en kraftig økning i energipriser. Analysene av transportarbeid viser at ansatte som reiser til og fra jobb står for en stor andel av transportarbeidet. Alternativene med en eller to bynære poliklinikker vil redusere transportbruken og medføre at flere vil gå og sykle, samt bygge opp under et bredere kollektivtilbud til byene. Dette fordrer at bynære alternativ faktisk legges bynært. Ettersom en større del av fagmiljøene per i dag er lokalisert i eller nær Molde vil det i alle fall i en overgangsperiode være bedre med en lokalisering nær Molde. Alternativene 1a og b, samt 2 a og b, vil videre i større grad enn alternativene 3a og b legge til rette for at man kan gå eller sykle til sykehuset og underbygge et bedre kollektivtilbud i byene. 3a vil være bedre enn 3b på dette kriteriet med bynære poliklinikker. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 93

104 Tabellen nedenfor sammenstiller vår vurdering av alternativene når det gjelder energi og miljø. Tabell 4-14: Oppsummering ikke prissatte konsekvenser energi og miljø Overgangskostnad Alternativ Konsekvens 0 0 1a -- 1b --(-) 2a -- 2b --- 3a --- 3b Fordelingseffekter I 0-alternativet opprettholdes dagens sysselsetting og bosettingsmønster. Alle andre alternativer vil medføre fordelingsvirkninger. Alternativ 1a og 2a (gitt plassering i Molde kommune for 2a-alternativet) vil medføre at en rekke arbeidsplasser forsvinner fra Kristiansund og flyttes til Molde. Avhengig av størrelsen på dagbehandlingsenheten i Kristiansund kan det være snakk om at arbeidsplasser flyttes fra Kristiansund til Molde. Det er sannsynlig at de som fyller disse arbeidsplassene i liten grad vil bo i Kristiansund, og det vil oppstå en multiplikatoreffekt som gjør at i størrelsesorden ytterligere arbeidsplasser forsvinner fra Kristiansund til Molde. Alternativ 1b og 2b (gitt plassering i Kristiansund kommune for 2b-alternativet) vil medføre at en rekke arbeidsplasser forsvinner fra Molde og flyttes til Kristiansund. Avhengig av størrelsen på dagbehandlingsenheten i Molde kan det være snakk om at arbeidsplasser flyttes fra Molde til Kristiansund. Det er sannsynlig at de som fyller disse arbeidsplassene i liten grad vil bo i Molde, og det vil oppstå en multiplikatoreffekt som gjør at i størrelsesorden ytterligere arbeidsplasser forsvinner fra Molde til Kristiansund. Den relative effekten vil være sterkere negativ for Molde i alternativ 1b og 2b enn for Kristiansund i alternativ 1a og 2a, Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 94

105 siden byene er om lag like store mens Molde sjukehus har nesten dobbelt så mange ansatte som Kristiansund sjukehus. For begge byene er det likevel riktig at effekten vil kunne oppleves som betydelig. Alternativ 3b vil gi en reduksjon på arbeidsplasser i Molde og 600 arbeidsplasser i Kristiansund, men en vekst på arbeidsplasser i den kommunen der sykehuset plasseres. I dette alternativet er det vanskelig å si noe sikkert om bosetningsmønstret. Det er sannsynlig at en del av de sykehusansatte vil bo nært sykehuset, men det er også sannsynlig at en betydelig andel vil bo i enten Molde eller Kristiansund. Det er således ikke sannsynlig at antall innbyggere i kommunene vil endre seg like mye som antall arbeidsplasser. Alternativ 3a vil gi en reduksjon på om lag 900 arbeidsplasser i Molde og om lag 400 arbeidsplasser i Kristiansund, og en vekst på arbeidsplasser i den kommunen der sykehuset plasseres. Også i dette alternativet er det vanskelig å si noe sikkert om bosetningsmønstret. Det er sannsynlig at en del av de sykehusansatte vil bo nært sykehuset, men det er også sannsynlig at en betydelig andel vil bo i enten Molde eller Kristiansund. Det er således ikke sannsynlig at antall innbyggere i kommunene vil endre seg like mye som antall arbeidsplasser. For kommunene utenfor Molde og Kristiansund vil effektene være begrensede. Det foregår i noen grad pendling til sykehusene internt i arbeidsmarkedsregionene, så det vil kunne være noen bosatte i omlandskommunene som vil måtte finne seg ny jobb eller flytte dersom sykehuset flytter. Disse personene har allerede i dag en viss pendlestrekning, så det kan antas at disse også vil akseptere pendling til sitt nye arbeidssted, og effekten på bosettingsmønster i omlandskommunene (med unntak av den kommune der et nytt sykehus eventuelt bygges) antas derfor å være liten. For alle alternativene er det viktig å merke seg at antall sysselsatte og bosatte i Romsdal og på Nordmøre totalt sett forventes å være uendret, slik at et tap for noen kommuner i området kompenseres av en gevinst for andre kommuner i området. For samfunnet totalt sett er dermed ikke disse fordelingsvirkningene avgjørende for hvilket alternativ som gir høyest nytte. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 95

106 5 Usikkerhet, fleksibilitet og realopsjoner Til alle alternativer er det knyttet usikkerhet. Usikkerheten gjør at vi både kan få et mer positivt utfall og et mer negativt utfall enn utredningene predikerer. Usikkerheten er knyttet til faktorer som teknologisk utvikling innen medisinen og konsekvenser for akuttmedisin og helhetlige behandlingsforløp, framtidige føringer for oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og optimal funksjonsfordeling innad i spesialisthelsetjenesten, økonomisk bæreevne av helsetjenesten nasjonalt og framtidige modeller for finansiering og bruk av private institusjoner, framtidig bosettings- og næringsstruktur, framtidige infrastrukturtiltak, tilgangen på helsepersonell og investerings- og driftskostnader. Flere av usikkerhetselementene vil bli påvirket av framtidige politiske valg nasjonalt og regionalt. Ny sykehusstruktur i Helse Møre- og Romsdal HF planlegges for et 2030 perspektiv. På hvilket tidspunkt eventuelle nye sykehus vil bli bygget, eller satt i drift er usikkert, men det er grunn til å forvente at åpning av nytt sykehus tidligst kan skje i 2017/18. I det følgende vil vi gi en kort drøftelse av de viktigste risiki og usikkerhetselementer som vil kunne påvirke forholdene omtalt ovenfor. 5.1 Usikkerhet i investerings- og driftskostnader I behandlingen av de prissatte konsekvensene har vi tatt utgangspunkt i Hospitalitets anslag for investerings- og driftskostnader. Hospitalitet har i sine analyser understreket at det er stor usikkerhet i grunnlaget for kostnadsanslagene. Vi har tillagt et usikkerhetsspenn på 20 % for å synliggjøre usikkerheten, uten at det foreligger konkrete vurderinger av usystematisk og systematisk usikkerhet. I en framtidig konseptvalgutredning og kvalitetssikring vil det være krav til mer omfattende usikkerhetsanalyser av investerings- og driftskostnader. Generelt vil kostnadene ved sykehuset variere med etterspørselsvekst som følge av demografisk utvikling og medisinsk-teknologisk utvikling, bredde i behandlingstilbudet/antall spesialiteter som et resultat av funksjonsfordeling, organisering av vaktberedskapen, hvilket omfang av poliklinisk virksomhet/dagkirurgi man legger bynært i de alternativene der dette er aktuelt med deling (det ventes særlig stor vekst innen poliklinikk/dagkirurgi), muligheter for effektivisering av driften, hvilke tjenester som tas ut av Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 96

107 spesialisthelsetjenesten som del av samhandlingsreformen, og hvilke tjenester som kan tas over av private tjenestetilbydere med eller uten offentlig finansiering. For et lokalsykehus er det alt annet likt grunn til å forvente lavere enhetskostnader jo flere pasienter som behandles, det vil si jo færre pasienter som behandles andre steder. Dette må oppveies mot de reduserte enhetskostnader man kan få på andre sykehus, og i kommunale og private tilbud. Et av formålene til samhandlingsreformen er nettopp å sikre en mer kostnadseffektiv behandling ved å overføre pasienter fra spesialist- til primærhelsetjenesten. 5.2 Usikkerhet i finansieringsgrunnlaget Det er usikkerhet knyttet til både finansieringen av et nytt sykehusbygg finansieringen av drift i sykehusets levetid. Siden 2002 har sykehusene vært organisert som helseforetak, med en fordelingsmodell mellom RHFene og en finansieringsmodell innad i RHFene. Det må forventes endringer i nivå og modell/relativ fordeling i disse over tid. Det er grunn til å forvente offentlig finansiering av helsetjenesten også i årene framover selv om organiseringsform kan endres. Økonomiutredningen i Utviklingsplanen redegjør for finansieringssituasjonen: Inntektsrammene til de regionale helseforetakene fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak i Stortinget. De regionale helseforetakene mottar både en basisbevilgning og aktivitetsbaserte tilskudd. Basisbevilgningen skal dekke alle typer kostnader i helseforetakene, herunder investeringskostnader. De regionale helseforetakene må derfor selv avveie hvor mye som skal brukes til hhv investeringer og drift. De regionale helseforetakene har ikke mulighet til å ta opp lån i private banker, de kan kun ta opp lån i staten (etter rammer vedtatt av Stortinget). Låneordningen administreres av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 ( ) ble det etablert en statlig låneordning til investeringsformål for regionale helseforetak. Investeringslån inngår i prioriteringen innenfor statsbudsjettets samlede rammer på lik linje med utgifter til andre formål. Helse- og omsorgsdepartementet fremmer forslag om investeringslån til konkrete prosjekter med en fastsatt låneramme (maksimalt 50 Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 97

108 prosent) i Regjeringens budsjettprosess. Resterende likviditet til finansiering av investeringer må regionen selv skaffe til veie gjennom driftsresultat og eventuelt salg av eiendom. Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring.» Helseforetaket har i dag en svært krevende økonomisk situasjon. Dersom ny sykehusstruktur fører til at pasientgrunnlaget endres ved at flere pasienter søker til andre sykehus vil dette få konsekvenser for driftsøkonomien i helseforetaket. I dag er det en inntektsmodell der helseforetakets finansiering reduseres om annen behandling skjer utenfor helseforetaket. Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge fordeler de økonomiske rammene etter befolkningsstørrelse og behov i befolkningen. Modellen er også korrigert for kostnadsulemper knyttet til forskning, langtidsliggedager og reisetid. Finansieringsmodellen er en utfordring for Helseforetaket. I høringsdokumentet heter det: «Ein sjukehusstruktur med mange einingar og gammal bygningsmasse er ikkje teke omsyn til i modellen. Helse Møre og Romsdal blir difor ikkje tilgodesett med auka ramme dersom ein vel å oppretthalde ein struktur som krev ekstra kostnader til beredskap og passive vaktordningar. Vedtak om ny finansieringsmodell medfører at Helse Møre og Romsdal vil få redusert rammene med 135 mill. kroner over ein 4 års periode. Dette aukar utfordringsbilete i føretaket då ein må redusere driftsnivået knytt til finansieringsmodellen samstundes som føretaket må gjennomføre ei generell effektivisering for å frigjere kapital til investeringar og auka satsingsområder i langtidsperioden. Dette er krevjande da dagens bygningsmasse og strukturelle tilhøve legg bindingar på moglege effektiviseringstiltak.» Usikkerheten knyttet til de finansielle rammevilkårene og finansielle bæreevne medfører at alternativer med lavere investeringsnivåer, alt annet likt, i et finansielt perspektiv vil være å foretrekke. Men lang planleggingshorisont, utdatert bygningsmasse og fare for ytterligere svekking av fagmiljø tilsier at dette ikke er akseptabelt med nullalternativet. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 98

109 Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv skal finansieringsordningen tilpasses slik at den stimulerer til den samfunnsmessige beste sykehusstrukturen, det vil si den løsningen som gir det beste tilbudet for gitt ressurstilgang. Ulike nivå på gjestepasientoppgjør innen og mellom RHF synes uhensiktsmessig, og gir uønsket suboptimalisering særlig i grenseområder mellom HF og RHF. Hvis helseforetaket bare må finansiere deler av det økte transportarbeidet, men sitter igjen med et høyere driftstilskudd ved å begrense antall gjestepasientdøgn, bidrar dette til at det for helseforetaket er fornuftig å velge et alternativ som ikke er den best mulige sykehusstrukturen i et overordnet perspektiv. Jo lenger sør sykehuset plasseres, jo flere vil foretrekke å reise ut av HFet. Omfanget vurderes å være begrenset gitt de lange reisetidene som forventes til St. Olavs hospital også i framtiden. Helseforetaket har selv begrensede muligheter til å påvirke disse rammevilkårene, og kan dermed påføre seg økt risiko for reduserte overføringer til sine institusjoner hvis de ikke strategisk tilpasser seg til de til enhver tid gjeldende finansieringsmodeller. Samhandlingsreformen signaliserer økt finansieringsansvar for kommunene. Mange sykehus har allerede fått reduserte inntekter ettersom stadig flere kommuner tidlig overtar ansvaret for ferdigbehandlede pasienter. I årene som kommer forventes stadig flere pasientgrupper et kommunalt finansierings- og behandlingsansvar. Kommunene vil kun velge å benytte helseforetakets tjenester for disse gruppene hvis befolkningen opplever de som kvalitativt gode og kostnadene er på nivå med hva kommunen kan oppnå med annen tjenesteorganisering. Den byen/de byene som ikke får et felles sykehus bynært kan forventes å ha ekstra insentiver for å utnytte handlingsrommet med kommunalt finansieringsansvar. Begge byene vil ha tilgang på kompetent helsepersonell som kan gå inn i en slik tjeneste og som dermed unngår økt reisevei. Molde med større fagmiljø har større muligheter til å utvikle denne type tjenester hvis rammeverket tillater dette. De samme mekanismene gjelder for private avtalespesialister og private uten offentlig finansiering. Særlig i en overgangsfase kan ferdig utdannede spesialister foretrekke private løsninger som gir kortere reisevei. Denne type muligheter styres delvis av politiske beslutninger sentralt og regionalt, men det er grunn til å forvente en større usikkerhet jo lenger nord sykehuset plasseres. 5.3 Usikkerhet knyttet til pasientgrunnlaget Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 99

110 Det er usikkerhet knyttet til pasientgrunnlaget ved innføring av en eventuell ny sykehusstruktur. Dette vil igjen kunne påvirke hvordan den framtidige funksjonsfordelingen mellom sykehusene vil se ut. I Høringsdokumentet heter det at «Det er fritt sjukehusval i Norge i dag på planlagde tenester. Val av sjukehusmodell for Nordmøre og Romsdal vil kunne påverke pasientstraumane etter kvart som tilboda endrar seg. Dersom ein vel å legge akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal i eller bynært Molde, vil sannsynlegvis større del av innbyggjarane i Nordmøre orientere seg mot Orkdal eller mot St. Olavs Hospital. På same måte dersom akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal vert plassert i eller bynært Kristiansund, så vil innbyggjarane i søre del Romsdalen orientere seg mot Ålesund. Det er i denne utgreiinga ikkje gjort forsøk på å predikere denne utviklinga i pasientstraumar.» Omtalen i Høringsdokumentet viser at man i valget mellom alternativene bør ta hensyn til at pasientgrunnlaget for den sykehusstrukturen som velges vil kunne endres. Alternativer som er fleksible, eller mindre sårbare for slike endringer i pasientstrømmene vil derfor alt annet likt være å foretrekke. Dersom de større sykehusene i nord og sør av pasientene oppleves å kunne tilby en bedre kvalitet enn et sykehus mellom vil forvitringen av pasientgrunnlaget kunne forsterkes ytterligere. Det er derfor avgjørende at sykehustilbudet kan opprettholde en høy faglig kvalitet. Nye lokaler vil også være attraktivt for pasientene sammenlignet med Ålesund sjukehus i overgangsfasen. Økte restriksjoner på sykehusvalg i framtiden kan også regulere pasientsstrømmene. Jo relativt sterkere fagmiljø og bredere behandlingstilbud i Ålesund, jo kortere relativ reiseavstand til dette sykehuset sammenlignet med nytt sykehus lenger nord enn Molde, og jo høyere relativ bygningsstandard, jo flere pasienter kan forventes å bli henvist til/søke seg til sykehuset i Ålesund. Usikkerhet om pasientgrunnlag og fagmiljø må veies opp mot målsettingen om en likhet i tilgjengelighet til sykehuset for hele befolkningen. Jo lenger sør et nytt felles sykehus legges, jo lenger reisevei for nordlige deler med redusert trygghet for fødende og i akuttsituasjoner. Befolkningen i sør vil med nye infrastrukturinvesteringer i økende grad komme til sykehuset i Ålesund innen akseptabel reisetid i en akuttsituasjon. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 100

111 5.4 Usikkerhet knyttet til fagmiljø og rekruttering Som omtalt tidligere vil fagpersonell på sykehusene trolig bli en knapphetsfaktor i framtiden. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil klare å rekruttere fagpersonell som kan sikre et faglig godt tilbud på sykehusene. Ytterlige spesialisering og sentralisering av spesialisthelsetjenesten kan føre til at man taper i konkurransen med de større sykehusene. Til sammen sysselsetter sykehusene i Kristiansund og Molde 2 % av landets helsepersonell, og er slik sett små, men det er fortsatt en rekke sykehus som er mindre i dag. Også for andre personellgrupper, både administrative og tekniske forventer vi økt konkurranse om arbeidskraften i regionen. Jo lenger pendleravstand, jo mer krevende vil rekrutteringen være. Oslo Economics har søkt etter forskningslitteratur som kan belyse etablering av et helt nytt sykehus i et ruralt område. Vi har også kontaktet kanadiske forskere på helsetjenester i rurale områder. Vi har ikke kunnet finne direkte relevant forskning. I Nord-Sverige er det erfaringer fra plassering av et lokalsykehus mellom byer, men med betydelig kortere reiseavstand mellom byene og et mindre stramt arbeidsmarked. Slik vi har oppfattet løsningen der var det en krevende overgangsfase, men at befolkningen i dag opplever at de får et godt helsetilbud. Det kan være relevant å peke på at veletablerte sykehus i mindre byer som Narvik og Kongsberg har fått betydelige kvalitetsproblemer med periodevis stengning av avdelinger. Norge har i mange år hatt problemer med å få sykehus i tettsteder til å fungere tilfredsstillende. De senere år har problemene flyttet seg til mindre byer. I dette perspektiv framstår alternativene 3a og 3b som nokså risikable. Bynær plassering forventes å gi bedre rekruttering over tid. I en overgangsfase, som ROSanalysen også vurderes å kunne gi varige effekter, vurderes 2a som beste løsning, etterfulgt av 3-alternativene. 5.5 Usikkerhet knyttet til samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil gi nye desentraliserte tilbud og som tidligere nevnt økt kommunalt finansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten. I Nasjonal Helse- og omsorgsplan ( ) heter det: «For å bedre helsetilbudet nær der folk bor skal en større del av veksten i helsebudsjettene framover komme Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 101

112 i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats så tidlig som mulig. Samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Vi vil desentralisere mer av de vanligste sykehustilbudene og fortsette sentraliseringen av tilbud som krever spisskompetanse.» Det heter videre at: «Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan for eksempel samlokaliseres med kommunale tjenestetilbud i lokalmedisinske sentre.» Hva reformen eksakt vil innebære og hvilken form den i framtiden vil ta er delvis uklart. Overføring av finansieringsansvaret og føringer i retning av et desentralisert tilbud samtidig som man vil få en sentralisering av kompliserte behandlingsmetoder trekker imidlertid i retning av at det vil bli mindre aktivitet på lokalsykehusene. Alternativer som gir muligheter for fleksibilitet når det gjelder mulig utvikling av framtidens spesialisthelsetjeneste vil derfor alt annet likt være å foretrekke. 5.6 Usikkerhet knyttet til ytterligere styrking av Ålesund sjukehus Helse Midt-Norge RHF har gjennom sine vedtak fastsatt at Ålesund sjukehus skal være i en særstilling med hensyn til fagtilbudet i Møre og Romsdal. I foretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF fra 30. juni 2011 heter det: «Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus.» Etter dette er det også gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan som er førende for utviklingen av fagtilbudet i Møre og Romsdal generelt, og for Ålesund sjukehus spesielt. Medisinsk utvikling og ytterligere sentralisering av de spesialiserte tjenestene til St. Olavs hospital og Ålesund sjukehus vil kunne endre innholdet i de resterende sykehus i Møre og Romsdal. Alternativer som er fleksible vurdert ut i fra framtidig funksjonsfordeling vil derfor alt annet likt være å foretrekke. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 102

113 5.7 Usikkerhet knyttet til utvikling av annen infrastruktur Det foreligger planer for en rekke samferdselsprosjekter i Møre og Romsdal. Disse prosjektene vil kunne endre reiseavstander generelt, samt endre pasientgrunnlaget for hvilke sykehus som er nærmest. Eksempelvis vil etablering av Møreaksen redusere reisetiden mellom de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Fast forbindelse over Halsafjorden vil også redusere avstanden nordover fra Molde og Kristiansund mot St. Olavs hospital og Orkdal sykehus. Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvordan transportnettverket vil se ut i framtiden. I Asplan Viaks analyser for transportarbeid i 2030 har man lagt til grunn at en rekke samferdselsprosjekter er realisert innen Det er ikke gitt at alle disse prosjektene vil bli realisert innen Det kan også tenkes at det kommer andre prosjekter som endrer infrastrukturen i det relevante området. Alternativer som er mer robuste når det gjelder endringer i det framtidige transportnettverket vil derfor alt annet likt være å foretrekke. 5.8 Realopsjoner Én type gevinst er knyttet til hvor fleksibel løsningen er når det gjelder å gjøre endringer i framtiden. En fleksibel løsning gir mulighet for realopsjoner. Verdien av realopsjoner er knyttet til tre forhold: (1) Det må være usikkerhet knyttet til sentrale forhold i prosjektet. (2) Denne usikkerheten vil avklares etter hvert og (3) man vil kunne respondere adekvat på denne avklarte usikkerheten. Realopsjonen gir på denne måten en mulighet for å realisere en samfunnsøkonomisk verdi. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 103

114 Figur 5-1 Realopsjoner (verdi av fleksibilitet) Kilde: Terramar I figuren over er en rekke ulike opsjonstyper listet opp. Vi vil i det følgende kun beskrive de verdier vi har identifisert og klassifisere disse Utsettelses-opsjon Når det er stor usikkerhet knyttet til framtidig utvikling vil normalt nullalternativet score høyt på realopsjonsverdi. Ved å vente med beslutningen kan man få tilgang til informasjon som kan gi en mest mulig optimal beslutning. Det er imidlertid flere forhold som taler for at det ikke er ønskelig å utsette beslutningen om ny sykehusstruktur. Et viktig moment her er at det er svært uhensiktsmessig bygningsmasse med behov for opprusting og at det er risiko for at fagkompetanse og pasientgrunnlag forvitrer mens man venter på avklaring. Dagens fagmiljø vurderes i stadig mindre grad å være bærekraftige, særlig i Kristiansund, men også i økende grad i Molde for spesialiteter der framtidig funksjonsfordeling ikke er avklart. Sykehusene er viktige for opplevd pasienttrygghet, som arbeidsplasser og som identitetsskapere i begge byer, og det er derfor en opphetet prosess som bidrar til splid i regionen. Det oppleves som svært negativt og er i seg selv et viktig argument for en rask avklaring. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 104

115 5.8.2 Opsjon for produksjonsnivåendringer Det er begrenset med produksjonsnivåendringer gjennom et år, men ferieavvikling kan være mer krevende med flere lokasjoner Opsjon for stegvis investering I alle alternativene ligger det en opsjon for stegvis investering, i den forstand at utbyggingen kan foregå i flere trinn. Det virker mest egnet for nullalternativet der det allerede eksisterer en bygningsmasse som kan suppleres og i alternativ 1a og 1b. Trange tomter kan på den annen side begrense senere vekst hvis behovet blir betydelig større Opsjon for senere vekst og utvikling Når det er store usikkerhet knyttet til framtidig utvikling vil normalt slike opsjoner tillegges stor vekt. Som beskrevet over er det usikkerhet til nivået på framtidig pasientbehandling, selv om det foreligger analyser av vekst i befolkning og behandlingsomfang. Alternativ 3b med ett stort bygg som ikke er bynært er minst tilpasset en nedgang i volum. Bynære alternativ kan forventes å ha en alternativ bruk av bygningsmassen, for eksempel i kommunal regi. Nullalternativet og 1a og 1b er minst tilpasset en stor økning i volum. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 105

116 6 Samlet vurdering De ulike alternativene for framtidig sykehusstruktur vil alle medføre en rekke samfunnsmessige konsekvenser. De viktigste er knyttet til: Spesialisthelsetjenestens investerings- og driftskostnader Tilgjengelighet Samfunnssikkerhet og beredskap Fagmiljø og behandlingskvalitet Næringsutvikling Steds-, by og regionutvikling Energi og miljø Kostnader ved overgang til ny struktur Alle vurderingene skjer med utgangspunkt i nullalternativet, det vil si dagens situasjon og en videreføring av denne uten særlige tiltak. Videre belyser vi fordelingskonsekvensen for de ulike alternativene, før usikkerhet, fleksibilitet og realopsjoner drøftes. Vår overordnede vurdering er at alle syv alternativer er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Romsdal og på Nordmøre. Konseptene har ulike styrker og svakheter, men det er ikke grunnlag for å fastslå at noen av konseptene i seg selv vil gi innbyggere i området et uforsvarlig helsetilbud eller uforsvarlige reiseavstander. Dette forutsetter imidlertid at det iverksettes en rekke tiltak som å sikre at bygningsmasse er forsvarlig, at fagmiljøet har rekrutteringsevne og at transporttilbudet er akseptabelt. Denne type tiltak vil være mer krevende og til dels svært kostnadskrevende, i enkelte av alternativene. Gitt helseforetakets anstrengte økonomiske situasjon og den usikkerhet og risiko det er knyttet til enkelte av disse alternativene vurderes noen av konseptene som mer hensiktsmessige enn andre. Videre har de ulike konseptene ulike virkninger for lokal næringsutvikling og utvikling av sted, by og region. Disse fordelingseffektene og hva som er en Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 106

117 «rettferdig fordeling» vektlegges svært stor betydning av informantene. Vårt anliggende er effekter for samfunnet i sin helhet, ikke de fordelingsmessige effektene. Nullalternativet framstår ikke som bærekraftig. Alternativ 1a, som kommer best ut på de prissatte effektene, synes å komme noe svakere ut enn 2a på effektene tilgjengelighet og overgangskostnad. Det er noe trafikk i Molde i rushtid som gjør det til dels utfordrende for utrykningskjøretøy å komme fram, og det vil kunne være krevende å opprettholde full drift på sykehuset samtidig som det bygges nytt over en periode på mange år. Alternativet 1b kommer dårligere ut enn 2b, ettersom akuttsykehus på eksisterende tomt i Kristiansund vurderes som mindre egnet enn en ny plassering med en mer egnet bygningsmasse og bedre trafikale forhold bynært Kristiansund. Begge alternativer har dagbehandling/poliklinikk i den andre byen. De bynære alternativene 2a og 2b vurderes som mer egnet på lang sikt for å opprettholde rekruttering. I høringsuttalelsene foretrekkes disse alternativene framfor 3-alternativene i høringssvar fra de ansatte, inkludert for leger og sykepleiere. Alternativ 3a og 3b (gitt geografisk plassering midt mellom byene) kommer dårligst ut på de prissatte effektene, og de vurderes som mindre heldige med tanke på langsiktig rekruttering og steds- og byutvikling. Byene anses også å være viktige som motorer for regionene rundt. Et sykehus midt mellom byene vil således kunne svekke både Molde- og Kristiansundsregionen. Det synes som det vil være mer utfordrende å rekruttere fagkompetanse til et sykehus som ligger midt mellom byene enn et sykehus som ligger bynært, særlig siden det er typiske kvinneyrker det primært vil være knapphet på i Kvinner med høy utdannelse, som jobber deltid og har barn, er generelt sett pendlingsaverse. Et nytt sykehus vil med fordel være plassert slik at det går an å bo bynært, uten å måtte pendle langt til jobb. 3- alternativene vurderes som mindre risikable enn 2b med tanke på rekruttering og fagmiljø i en overgangsfase, men 2b vurderes til å kunne utvikles til en bedre løsning enn 3-alternativene (gitt plassering i Batnfjordsøra) på sikt. Et større fagmiljø og utdanningsmiljø i Molde trekker i retning 2a når det gjelder muligheten for å sikre god rekruttering til fagmiljøet, og dermed god behandlingskvalitet på kort og lang sikt. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 107

118 Alternativ 2b vurderes imidlertid til å være best for akutt beredskap med tanke på maksimal reisetid ved fødsel, hjerneslag og akutt hjertesykdom. Dette forutsetter at planlagt infrastrukturutvikling gir kortere reisevei til sykehuset i Ålsesund for befolkningen i sør. Alternativ 2b er også best med tanke på offshore beredskap, mens plassering i sør kan være like egnet med tanke på beredskap på fastlandet. Alternativet 2a vurderes også å gi sykehuset et større befolkningsgrunnlag for å drive et sykehus enn alternativ 2b, ettersom reisetid til St. Olavs Hospital i nord fortsatt vil være betydelig i Alternativet kan gi noe pasientbevegelse til andre helseforetak i Helse Midt-Norge, men det vurderes i seg selv ikke å være problematisk hvis inntektene allokeres mellom helseforetak. Det kan argumenteres for at det ut i fra et fordelingsperspektiv med tanke på maksimal reiseavstand bør sykehuset flyttes lenger nord. Alternativ 2b vurderes imidlertid å få et mindre pasientgrunnlag på grunn av framtidig kort reisetid til Ålesund for innbyggere i Romsdal, og at rekrutteringsutfordringene vil være større. En måte å dempe en slik utvikling vil være å i større grad likestille behandlingstilbudet i Ålesund og bynært Kristiansund, med to lokalsykehus og et spesialistsykehus i Trondheim. En slik løsning vurderes imidlertid å ha høyere risiko og høyere kostnader for å holde på et stabilt fagmiljø. Alternativ 2a, med et akuttsykehus plassert nær Molde, med dagbehandling/poliklinikk i Kristiansund, framstår som det foretrukne alternativ av alternativene i Utviklingsplanen, basert på en helhetlig vurdering av samfunnskonsekvensene. Det er effekter som trekker i retning av at et sykehus i alternativ 2a bør ligge på Eikrem og ikke på Hjelset. Eikrem er i motsetning til Hjelset en integrert del av Molde by i dag, og er således et bedre valg ut fra byutviklingsperspektiv. Eikrem vil også kunne være noe mer attraktivt som arbeidssted grunnet nærhet til byen, og således ha større sannsynlighet for en god behandlingskvalitet. At det er gjort er stykke arbeid med å planlegge sykehus på Eikrem-tomten, og at byggeprosessen således kan bli noe kortere her, er også et argument som i noen grad trekker i retning Eikrem. Men disse effektene er hver for seg forholdsvis svake. Hjelset kan vurderes som mer tilgjengelig for andre områder i fylket og mindre problematisk i et fordelingsperspektiv. Intervjuene tilsier imidlertid at Hjelset ikke vil bli vurdert som et kompromissalternativ sett fra Kristiansund, på samme måte Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 108

119 som Batnfjordsøra og nordover avvises fra Molderegionen. Samtidig ser vi at flere med tilknytning i nordlige områder vurderer Hjelset som akseptabelt. Til alle alternativer er det knyttet usikkerhet. Endret funksjonsfordeling som følge av samhandlingsreform og ny medisinsk teknologi vil kunne få stor betydning for et sykehus sitt pasientgrunnlag. Det er også usikkerhet knyttet til demografiske bevegelser og utvikling i kommunikasjoner. Private tjenestetilbud (med offentlig finansiering) kan også utvikle seg. Det synes likevel ikke som om det er noe godt alternativ å «vente og se», for dermed å kunne fatte en beslutning om ny sykehusstruktur når noe av usikkerheten er borte. 0-alternativet, som kan anses som et vente og se-alternativ, er et mindre godt alternativ fordi det er risiko for at bygningsmasse, fagkompetanse og pasientgrunnlag forvitrer mens man venter. Det ansees som viktig at det tas en beslutning om ny sykehusstruktur raskt. Ut fra de argumenter som er anført i denne rapporten synes alternativ 3a og 3b å være mer risikable enn de øvrige i den forstand at de med sikkerhet medfører høye investeringskostnader, men betydelig risiko for at sykehuset tross dette ikke oppnår akseptabel kvalitet grunnet bemanningsproblemer. I denne forbindelse kan det være relevant å peke på at veletablerte sykehus i mindre byer som Narvik og Kongsberg har fått betydelige kvalitetsproblemer med periodevis stengning av avdelinger. Norge har i mange år hatt problemer med å få sykehus i tettsteder til å fungere tilfredsstillende. De senere år har problemene flyttet seg til mindre byer. I dette perspektiv framstår alternativene 3a og 3b som nokså risikable. Dette gjelder også 2b i Kristiansund, men alt i alt vurderes 2b som bedre å legge til rette for god stedsutvikling og å ha attraktive boområder i nærmiljøet og jobbmuligheter for partner i nærheten. Slik sett framstår alternativ 2b som mer attraktivt en 3a og 3b. Valg av 2b kan gi ved bruk av ekstraordinære rekrutteringstiltak gi en akseptabel løsning over tid, og 2b ligger også geografisk mer midt i mellom de andre sykehusene i Ålesund og Trondheim. Særlig vurdert utifra betydning av et stabilt fagmiljø over tid vurderes likevel 2a som en bedre løsning. Fordelingsvirkningene av en ny sykehusstruktur er ikke hensyntatt i vår utredning utover et godt helsetilbud, men det er redegjort for noen mulige effekter. Det vil få konsekvenser for enten Molde eller Kristiansund dersom akuttsykehuset legges et annet sted. Det vil forsvinne opp til arbeidsplasser i Molde og opptil 900 arbeidsplasser i Kristiansund, en betydelig andel av arbeidsplassene i byene. Det vil Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 109

120 være risiko for at en positiv utviklingsspiral blir svekket. Og avstanden til akuttsykehuset blir større for innbyggerne i Molde jo lenger nord sykehuset legges, og tilsvarende for innbyggerne i Kristiansund jo lenger syd sykehuset legges. For de omkringliggende kommunene vil ikke plasseringen av sykehuset få like stor konsekvens, med unntak for den kommunen der sykehuset eventuelt havner. Selv om fordelingseffektene er til dels store, vil de kunne reduseres noe ved å ha et dagbehandlingstilbud i den byen som ikke får akuttsykehuset. Dersom denne enheten blir av noe størrelse, vil antallet arbeidsplassers som forsvinner fra byen reduseres merkbart, og avstanden til de mest brukte helsetjenester for befolkningen blir fortsatt kort. Etter vår vurdering er den underliggende positive veksten i både Molde og Kristiansund, og regionene rundt, så sterk at begge byene vil leve videre som attraktive bykommuner også uten et akuttsykehus i byen. Det blir opp til helseforetakets styre og politiske myndigheter i hvilken grad de ønsker å vektlegge disse fordelingsvirkningene. Det vil også være mulig å vektlegge enkelte effekter annerledes enn Oslo Economics har gjort i denne utredningen, og således komme fram til andre konklusjoner enn vi har gjort. Det har ikke vært vårt anliggende å finne fram til den beste politiske løsningen, men å vurdere hvilket alternativ som vurderes som mest egnet og mest bærekraftig over tid, basert på en rasjonell analyse av identifiserte samfunnskonsekvenser. Dette alternativet er, slik vi ser det, et akuttsykehus bynært Molde, med dagbehandling/poliklinikk i Kristiansund. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 110

121 Litteratur Bhuller, Manudeep Singh (2009), Inndeling av Norge I arbeidsmarkedsregioner, SSB Notat 2009/24 Den norske legeforening, Florida, Richard (2005), The Flight of the Creative Class: The New Global Competition for Talent, HarperBusiness Geir Orderud 2002: Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Hansen MN (2002) «Sosial status og ekteskap innenfor legestanden» Tidsskriftet for den Norske Lægeforening, 122, p Heiberg, Ina (2010): Vertskommunenes forbruk av sykehustjenester, %20Vertskommuner.pdf. Helse Møre og Romsdal HF, Medarbeiderundersøkelse 2012 utført av Ipsos Helsedirektoratet; NR-Basen, Hjorthol Randi og Torkel Bjørnskau (2003), «Byutvikling og arbeidsreiser gentrifisering og reurbanisering som miljøfaktorer», TØI rapport, 642/2003. Hospitalitet AS (2012): Utviklingsplan Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar. Justis og politidepartementet (2010): «Forstudie for ny redningshelikopterkapasitet, Behovsanalyse». Kristiansen Ivar Sønbø og Olav Helge Førde (1992) Medical specialists' choice of location: The role of geographical attachment in Norway. Social Science & Medicine p. 34: Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede; oner%20rapp% pdf. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 111

122 Norut og Møreforsking (2012), Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig, Rapport 2012:08. NOU 1998: 9; Hvis det haster...faglige krav til akuttmedisinsk beredskap Luftambulansetjenesten i Norge, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesplan Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), pdf. Norconsult (2012): Medisinsk faglige Risiko og Sårbarhetsvurdering for Helse Møre og Romsdal. Orderud, Geir (2002): «Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver», Ungdomsforskning Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau, TØI 2003: Byutvikling og arbeidsreiser gentrifisering og reurbanisering som miljøfaktorer Randi Hjorthol, 1998: Bostedspreferanser, aktivitets- og reisemønstre i Osloområdet, Transportøkonomisk institutt 403/1998 Roberts, J., Hodgson, R. and Dolan, P (2009) It s driving her mad: gender differences in the effects of commuting on psychological well-being, Working Paper. Department of Economics, University of Sheffield ISSN Statistisk Sentralbyrå, Strukturstatistikk, Strategi 2020 Midt-Norge RHF, Transportøkonomisk Institutt (2011): «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport», TØI rapport 1130/2011. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 112

123 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal og vedlegg; - Vedlegg 1 - Høyringsbrev Utviklingsplan - Vedlegg 2 - Økonomiutgreiing - Vedlegg 3 - berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar - Vedlegg 4 - berekning av investeringsbehov i alternative løysingsmodellar - Vedlegg 5- berekning av driftsøkonomi og noverdi i alternative løysingsmodellar - Vedlegg 6 - Tilgjengelighetsanalyser - dagens transportnettverk og befolkning - Vedlegg 7 - Tilgjengelegheitsanalyser - bilnettverk og befolkning korrigert versjon Østlandsforskning (2012), Notat om sykehus og ringvirkninger, o4fcf67/notat-om-sykehus-og-ringvirkninger.pdf Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 113

124 Vedlegg: Nåverdiberegninger for andre transportarbeidsberegninger Beregningsalternativ G1: Grov vurdering alle ansatte tilordnes akuttsykehuset 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Det forutsettes at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Bosettingsmønsteret til de ansatte forutsettes som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av akuttsykehuset. Tabell 0-1: Beregningsalternativ G1: Grov vurdering alle ansatte tilordnes akuttsykehuset Økt transportarbeid i forhold til 0- Nåverdi Nåverdi alternativet (mill. tidskostnad Nåverdi investering og Samlet nåverdi 40 Alternativ Personkilometer) transportarbeid dødsulykker drift år 1a 24, b 35, a 22, b 27, a 24, b 29, Som vi ser av tabellen kommer alle alternativene dårligere ut enn 0-alternativet. Av de øvrige kommer imidlertid alternativ 1a best ut. Alternativ 2a er nest best og gir det laveste transportarbeidet utenom nullalternativet. Beregningsalternativ G2 : Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 114

125 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Tabell 0-2: Beregningsalternativ G2 : Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Også under disse forutsetningene kommer nullalternativet best ut. Alternativ 1a er nest best, mens alternativ 1b følger deretter. Beregningsalternativ G2-ansatte bynært: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten ansatte på dagenheten rekrutteres fra nærområdet 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 115

126 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsetter å ha samme bosettingsmønster som dagens ansatte, mens de 30 % ansatte som tilordnes dagenheten forutsettes å ha samme bosettingsmønster som dagens sykehus-ansatte i den aktuelle byen. Tabell 0-3: Beregningsalternativ G2-ansatte bynært: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten ansatte på dagenheten rekrutteres fra nærområdet Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Også under disse forutsetningene kommer nullalternativet best ut og alternativ 1a er nest best. Alternativ 2a følger deretter. Beregningsalternativ G2- bosettingsmønster tilpasses for ansatte: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses ny lokalisering 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 116

127 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses lokaliseringene av sykehusene noe ved at alle som har arbeidsreiser på mer enn 30 minutter, får tilordnet en reisetid på 20 minutter. Gjennomsnittlig reiselengde for ansatte er beregnet med basis i begge komponentene. Tabell 0-4: Beregningsalternativ G2- bosettingsmønster tilpasses for ansatte: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses ny lokalisering Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Også under disse forutsetningene kommer nullalternativet best ut og alternativ 1a er nest best. Alternativ 2a følger deretter. Også under disse forutsetningene kommer nullalternativet best ut og alternativ 1a er nest best. Alternativ 2a følger deretter. Dersom de ansatte tilpasser sitt bosettingsmønster er 0-alternativet fremdeles best. Forskjellene mot de andre alternativene blir imidlertid i dette tilfellet betydelig mindre. 1b fremstår som det nest beste alternativet mener bare marginalt bedre enn 1a. Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 80 % / 20% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 80 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 117

128 20 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Tabell 0-5: Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 80 % / 20% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Dersom man forutsetter en mindre dagbehandlingsenhet som kun behandler 20% av dagpasientene vil transportarbeidet øke i forhold til om 40% av dagpasientene behandles ved en slik enhet. Nullalternativet fremstår også her som beste, fulgt av alternativ 1a og deretter 1b. Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 40/ 60% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 118

129 dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Tabell 0-6: Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 40/ 60% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Også dersom man forutsetter en større dagbehandlingsenhet som behandler 60% av dagpasientene er nullalternativet klart best. Alternativ 1a er nest best mens 1b følger deretter. Beregningsalternativ G2: Justering av pasientgrunnlag: bosatte som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Pasienter dagbehandling: fordeling 60/ 40% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag. Bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i reisetid i 2030 tas ut av grunnlaget. Gjennomsnittlig reisetid beregnes for de resterende i befolkningsutvalget. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 119

130 dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Tabell 0-7: Beregningsalternativ G2: Justering av pasientgrunnlag: bosatte som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Pasienter dagbehandling: fordeling 60/ 40% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag. Alternativ Økt transportarbeid i forhold til 0- alternativet (mill. Personkilometer) Nåverdi tidskostnad transportarbeid Nåverdi dødsulykker Nåverdi investering og drift Samlet nåverdi 40 år 1a b a b a b Samfunnseffekter ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF 120

131 Besøksadresse: Dronning Mauds gate Oslo Postadresse: 1540 Vika, 0117 Oslo E-post: Telefon: Faks: Org. nr.:

132 Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Oppdragsnr.:

133

134 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjoner Grunnlagsdokumenter 12 2 Premisser for arbeidet ROS-vurderingens fokus Forutsetninger for arbeidet Avgrensning for analysen Antakelser og forenklinger 15 3 Beskrivelse av analyseobjektet Dagens situasjon Alternative løsningsmodeller 20 4 Metode, beskrivelse av arbeidet Gjennomføring av arbeidet Analysegruppen Metodikk Anbefalinger Møter og intervjuer 24 5 Sårbarhet Sårbarhet ved de ulike løsningsmodellene Oppsummering av de gjennomførte møter og intervjuer Definering av akuttfunksjonene sårbarhet knyttet til tilgjengelig akuttmedisinsk beredskap sårbarhet knyttet til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø Sårbarhet knyttet til Konsekvenser for kommunal/ interkommunal legevakt Sårbarhet knyttet til interimperioden Sårbarhet knyttet til Beredskapssituasjonen generelt og mot sokkelen 32 6 Risikovurdering Generelt Dagens Løsning - Alternativ Alternativ 1A Alternativ 1B Alternativ 2A Alternativ 2B Alternativ 3A Alternativ 3B 47 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 3 av 54

135 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 7 Usikkerhet ved analysen 49 8 Konklusjon og anbefalinger Generelt Sårbarhet Risikovurdering Anbefalt løsning 52 9 Referanser 54 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 4 av 54

136 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Sammendrag Norconsult har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utført en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) knyttet til utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal HF med de tilhørende syv alternative sykehusstrukturer i Nordmøre og Romsdal. Arbeidet har blitt uført fra til , og skal være en av utredningene som skal benyttes som grunnlag for Styret i Helse Møre og Romsdal sin avgjørelse for valg av alternativ på styremøte i desember ROS-analysen har som oppgave å se på følgende punkter: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt. Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de aktuelle alternative lokasjonene. Det er forutsatt at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er vurdert til å ligge godt innenfor det som betraktes som medisinskfaglig forsvarlig. Som del av oppdraget har vi gjennomført intervjuer med et stort antall relevante respondenter, og gjennomgått underlagsdokumentasjon som er overlevert analysegruppen som relevante for oppgaven. Analysens vurderinger og konklusjoner er basert på innspill gitt i intervjuene, studier av underlagsinformasjon, og analysegruppens kompetanse og erfaring fra gjennomføring av slike analyser. Både tilgjengelig underlagsdokumentasjon og oppsummeringen etter intervjuene med et stort antall fagspesialister ved begge sykehus konkluderer med at det foreligger risikomomenter i forhold til tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt risiko for fremtidig rekruttering som bør tillegges n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 5 av 54

137 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 avgjørende vekt rent medisinskfaglig ved valg av løsningsmodell for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både fra de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning. Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært. Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig. Reisetid blir dermed så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området. De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midtalternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ikke den ene parten verken «tapt» eller «vunnet». Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering. Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse. Basert på gjennomførte intervjuer, og foreliggende underlagsdokumentasjon ble det gjennomført en ROS-vurdering. Følgende hovedkonklusjoner er gjort. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 6 av 54

138 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Risiko: Risikovurderingen viser at alle alternativene er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, men det er forskjeller i fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. I alternativene 0, 1A og 1B må det iverksettes en rekke tiltak for å sikre at man kan tilby et tilstrekkelig akuttmedisinsk tilbud til pasientene, og at man skal kunne ivareta robuste fagmiljøer og rekruttering. Disse alternativene vurderes derfor som mindre hensiktsmessige. Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid. Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på at det i utgangspunktet er et forholdsvis stort fagmiljø i Molde i dag, og at en oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund. Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering. Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om dette alternativet blir valgt. Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Alternativene bynært Kristiansund er plassert på den strekningen som geografisk sett er nær midtpunktet mellom dagens to store sykehus, St. Olavs og Ålesund. Langs E 39 mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital er det 290 km. Halvparten av dette, det vil si 145 km, er midt i Halsafjorden, ref. Google kart. På aksen mellom Molde og Kristiansund vil det være n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 7 av 54

139 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Høgseth som er det geografiske midtpunktet, Høgset ligger i 3 A/B alternativet. Alternativ 2B vurderes dermed å ha lav risiko med hensyn på å tilby et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen dersom reiseavstand i kilometer legges til grunn. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 2B, vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 2B. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 2B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen. Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen stor i dette fagmiljøet. Alternativ 3A og 3B, og til en viss grad 2A og 2B, har en iboende usikkerhet i form av at man ikke har gjort et endelig tomtevalg og fagmiljøene har vanskelig for å enes om en løsning, noe som kan medføre en lengre periode før en kan lande det endelige tomtevalget. Fagmiljøet i Molde mener alternativ 3A og 3B ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det et det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet ikke vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell fra fagmiljøene ved begge sykehus i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende i forhold til at personalet skal kunne utnytte de bymessige fordeler. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av de vurderte alternativene anses 3A og 3B som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet, balansert mot medisinsk faglig utviklings og bærekraft. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 8 av 54

140 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Anbefalt løsning Grunnlagsdokumenter og intervjuer tilsier at det er en fordel, nesten en nødvendighet, å samle sykehusene. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at samtlige respondenter ønsker et felles sykehus. Et felles sykehus vil tjene innbyggernes behov for stabile og kvalitativt gode spesialiserte helsetjenester best. Alternativ 0 er dermed ikke ansett som en levedyktig løsning. Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de resterende 6 alternativene. I en gjennomgang av hva man skal vektlegge som vesentlig i risikovurderingen, noe som også ble tatt opp under intervjuene, er man falt ned på tre endepunkter i forhold til risiko Akuttberedskap Kompetanse til å ta i mot akuttpasienter Rekruttere og beholde kompetanse I vurderingen av det første har man diskutert de sykdomstilstander som i et tidsnødsperspektiv kan karakteriseres som akutte. Disse er beskrevet og det er diskutert opp mot stedsalternativer for sykehusplassering. Man ser ikke vesentlige forskjeller i forhold til valg av sykehusplassering i forhold til akuttberedskap. Vi har derfor i hovedsak fokusert på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift i denne analysen. Dersom en velger en løsning som er i eller bynært Molde eller Kristiansund så vil den byen som ikke får sykehuset sitte igjen med følelsen av å ha tapt i forhold til hva de respektive fagmiljøene mener er den beste løsningen. Dette vil ikke hjelpe til med å berolige den steile og eksisterende situasjonen som eksisterer i dag. Det er en reell fare for at man mister store deler av fagmiljøet ved det ene sykehuset ved valg av alternativ 1A/1B og 2A/2B. Når nytt sykehus er på plass vil man kunne anta at nyrekruttering vil veie opp for dette, og at man vil få et robust fagmiljø i det nye sykehuset. I interimperioden vil imidlertid dette kunne bli en større utfordring. Flukt av fagfolk fra byen som ikke fikk sykehus kombinert med at det blir vanskelig å rekruttere til et sykehus som ikke vil bestå i mange år, gjør at det kan oppstå en situasjon med stor mangel på fagfolk. Vaktordningen og vaktsamarbeidet blir også enda vanskeligere i interimsperioden hvis en stor del av fagfolkene slutter. Mangelen på fagfolk kan bli større ved valg av sykehus i eller nær Kristiansund, grunnet at det største fagmiljøet i dag er i Molde og at flere dermed ikke vil akseptere reiseveien. I og med at man har latt konflikten mellom Molde og Kristiansund pågå i mange år, så vil det bli en tap-vinn situasjon for den byen som ikke får sykehus. Man er kommet i en situasjon hvor dette kan bli risikofylt. Ved valg av 1A, 1B, 2A eller 2B, anbefales det at det lages en plan for å håndtere interimsperioden. Forutsetninger for en god interimperiode er at ansatte ved begge sykehusene må være med i planleggingen i det nye, og om mulig vite sin rolle i det nye slik at man reelt kan være med å forme sin egen arbeidsplass. Det er viktig med eierskap. Det er også vår vurdering at den største utfordring og risiko i denne sammenheng er de skarpe fronter som er skapt og som nesten går over i fiendtlighet. Det er viktig at ledere og andre som har et ansvar i denne sammenheng, ved en beslutning, bidrar lojalt også til å dempe den konflikt som har oppstått. Dette vurderes som viktig for at nytt sykehus skal kunne realiseres. Ved valg av 3B forutsettes det at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunale akutttjenester styrkes for å bedre det akutt-medisinske tilbudet til befolkningen. Dette kan innebære n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 9 av 54

141 Oppdragsnr.: Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 opprettelse av distriktsmedisinske sentre i Molde og Kristiansund. Det skal være noen tjenester i byen det ikke blir sykehus, men det er per i dag ikke avklart hva disse tjenestene vil bestå i. Det er gjort en samlet vurdering i forhold til de overordnede målene for det nye sykehuset: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig, Det er konkludert med at noen alternativer har lavere risiko i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse og dermed kunne tilby en god beredskap i forhold til å ta imot akuttpasienter. Disse alternativene er også ansett for å være de med minst utfordringer i forhold til transport, både for ansatte og pasienter, fra begge byer. Basert på denne medisinskfaglige vurderingen har dermed analysegruppen konkludert med at vi anbefaler alternativene 2A og 3A/3B som de beste til å håndtere de medisinskfaglige problemstillingene som er vurdert. Disse alternativene anses som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å beholde og rekruttere kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap. Med basis i de foretatte intervjuer der det var stor fokus på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift, er 0-alternativet samt alternativ 1A/B og 2B ansett som mindre gode enn de anbefalte løsningsmodellene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 10 av 54

142 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for arbeidet er vedtak i styremøte den 30. juni 2011, der Helse Møre og Romsdal HF ble bedt om å utarbeide en samlet plan for utvikling av sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Arbeidet skal beskrives i Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, og skal være ferdig i løpet av 2012, med styrebehandling i Helse Møre og Romsdal i desember I forbindelse med det pågående arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF, har Norconsult fått oppdraget med å gjennomføre en medisinskfaglig ROS-vurdering av de alternative løsningsmodellene skissert i høringsdokumentet. ROS-analysen har som formål å gi en representativ og beslutningsrelevant fremstilling av medisinskfaglig risiko forbundet med de alternative løsningsmodellene. Analysen skal utarbeides i løpet av oktober / november I denne perioden skal relevant underlagsdokumentasjon gjennomgås, og fagpersonell som anses relevante for den medisinskfaglige vurderingen av ny løsningsmodell skal intervjues. Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser samt tekniske analyser av tilstand på eksisterende bygningsmasse utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen. 1.2 DEFINISJONER Tabell 1-1- Definisjoner og forkortelser Uttrykk HMR HF Konsekvens Risiko Risikoanalyse Beskrivelse Helse Møre og Romsdal HF Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 11 av 54

143 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Uttrykk Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.3 GRUNNLAGSDOKUMENTER De grunnlagsdokumentene som er lagt til grunn for analysen er gitt i tabell 1-2. Alle høringsuttalelsene som har kommet inn er ikke benyttet i analysen, da disse kom inn for sent til at det var mulig å gjøre en vurdering av dem. Tabell Grunnlagsdokumenter Ref. no Beskrivelse Utgitt av 1. Styresak 2012/62 Alternative løysingsmodellar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF 2. Vedlegg til styresak 2012/62: Vedtak og mandat knytta til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 3. Sak 2012/69 Høring Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 4. Høringsdokument Utviklingsplan 5. Sak 2012/48 vedlegg 02 Rekruttering og robuste fagmiljø n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 12 av 54

144 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 2 Premisser for arbeidet 2.1 ROS-VURDERINGENS FOKUS Den medisinskfaglige risiko- og sårbarhetsvurderingen skal vurdere følgende aspekter knyttet til utviklingsplanen for Møre og Romsdal HF: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt. Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig Risiko og sårbarhet skal vurderes både for interimfasen frem mot nytt sykehus kan tas i bruk, og for driftsfasen. De alternative løsningene vil dermed bli vurdert både for nåsituasjonen og for antatt situasjon om 10 år. 2.2 FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET Det forutsettes at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er medisinsk faglig akseptable. Det ses som foretakets viktigste oppgave å sikre et forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud. Dette er en forutsetning både i styresak 2012/48, ref (1) og styresak 2012/62, ref (2) der de ulike løsningsmodellene som skal vurderes er presentert sammen med de overordnede målene. I det videre arbeidet er de ulike løsningene vurdert i forhold til løsningens medisinskfaglige robusthet for hver av aspektene som ble presentert analysegruppen som del av oppgavebeskrivelsen. I styresak 2012/62 punkt 4.2 sies det at: "Helse Midt-Norge RHF har allereie gjennom sine vedtak stadfesta at Ålesund sjukehus vil vere i ei n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 13 av 54

145 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 særstilling med omsyn til fagtilbod i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida. Føretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF frå 30. juni 2011 seier følgjande: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Etter dette er det gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan. Desse vedtaka er førande for utviklinga av fagtilbodet i Møre og Romsdal generelt og for Ålesund sjukehus spesielt. Med det største fagtilbodet og fagmiljøet, må Ålesund sjukehus ta opp i seg endringar i framtidig sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Utviklinga av Ålesund sjukehus vil derfor vere avhengig av val av løysingsmodell i Nordmøre og Romsdal, samt avklaring av grenseområda mot Helse Førde HF." Det forutsettes at alle som i dag har arbeid ved sykehusene i Molde og Kristiansund vil bli tilbudt jobb også med den nye løsningen som vedtas. Dette gjelder alle fagmiljø og fagpersoner, ref. styresak 2012/69. Under vurdering av rekruttering og robuste fagmiljø sies det at: aktivitetfremskrivingen mot 2030 tilsier at Helse Møre og Romsdal skal utføre større aktivitet framover ikke mindre. Helseforetaket trenger alle gode krefter på denne krevende oppgaven. ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Det foreligger ikke tallmateriale innen det medisinskfaglige som gir mulighet for en kvantitativ beregning av risiko ved de ulike alternative løsningene. 2.3 AVGRENSNING FOR ANALYSEN Økonomi Økonomi i seg selv skal ikke være en del av vurderingen. Hvorvidt ett av de vurderte alternativene kommer mer eller mindre heldig ut rent økonomisk, vil ikke bli vurdert. Der en kan se medisinskfaglige konsekvenser av en økonomisk prioritering vil dette nevnes. Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen. Bygningsmessig tilstand i eksisterende sykehus Den bygningstekniske tilstanden for sykehusene i Kristiansund og Molde vil bli vurdert av andre, og er ikke en del av denne analysen. Geografisk avgrensning Den fysiske avgrensningen for dette arbeidet er regionen Molde-Kristiansund. Fare for at fagpersonell flytter ut av regionen blir vurdert, men det er ikke gjort en detaljert vurdering av hvor. Det er kjent hvilke fagmiljøer som er spesielt sterke ved tilliggende sykehus som St. Olav og Ålesund, dette er lagt inn som en del av vurderingen, men ingen forutsetning for denne. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 14 av 54

146 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Høringsuttalelser i saken Det er kommet inn et stort antall høringsuttalelser i saken. Høringsperioden er kjørt samtidig med at denne analysen er utarbeidet. Høringsuttalelsene er dermed ikke med som grunnlagsdokumenter i analysen. Imidlertid er et stort antall personer intervjuet, så mye av det som fremkommer i høringsuttalelsene antas fremkommet via intervjuer, møter og samtaler. 2.4 ANTAKELSER OG FORENKLINGER Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt samtaler med fagpersonell. Høyskole Det antas at sykepleierhøyskolen etableres nær det nye sykehuset, eventuelt at eksisterende høyskole etablerer løsninger som muliggjør fortsatt samhandling mellom høyskole og sykehus for eksempel kollektiv transport fra skole til det nye sykehuset. Infrastruktur Det antas at samferdselsprosjektet møreaksen og andre samferdselsprosjekter som SVV Region Midt og Møre og Romsdal fylkeskommune mener vil realiseres før år 2030, blir realisert. Det vil si at det for alle alternativer vil foreligge mulighet for effektiv transport til sykehus. Prehospitale tjenester Det antas at utviklingen fortsetter fra dagens nivå slik at de prehospitale tjenester i økende grad har tilgang til medisinsk fagkompetanse og teknisk avansert utstyr. Det vil si at man når nytt sykehus tas i bruk har tilgang på økt kompetanse, IKT løsninger og bedre utstyr i ambulanse/helikopter som henter pasienter. Legevaktordningen og kommunehelsetjenesten Legevakten i de to byene er, og det forutsettes at den fortsatt vil være, organisert i kommunal regi med fortsatt samarbeid med helseforetaket. Det antas at det blir legevaktordning i begge byer og at styrkingen av den kommunale helsetjenesten i regi av Samhandlingsreformen, ref. (3), også kan gi muligheter for et styrket tilbud av helsetjenester til nærbefolkningen. Beredskap Det antas at dagens krav om maksimalt 3 timer fra det meldes om en offshore hendelse til pasienten er under behandling ved et sykehus vil gjelde også for nytt sykehus uavhengig av plasseringen. Kompetanse Det antas at kompetansen ved det nye sykehuset i hovedsak baseres på den samlede kompetansen ved dagens to sykehus. Kompetanse omfatter både leger og øvrig sykehuspersonale som sykepleiere, spesialsykepleiere, paramedisinsk personale mv. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 15 av 54

147 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 3 Beskrivelse av analyseobjektet 3.1 DAGENS SITUASJON Helse Møre og Romsdal HF består i dag av 4 sykehus; Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Helse Midt-Norge RHF har allerede gjennom sine vedtak stadfestet at Ålesund sykehus vil være i en særstilling med hensyn til fagtilbud i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida, se høringsdokument for utviklingsplan HMR HF. Framtidig innhold og struktur ved sykehuset i Volda er blant annet avhengig av hva som skjer med Nordfjord sykehus og Helse Førde HF (Helse Vest HF) sine avklaringer Fagmiljøene ved Molde og Kristiansund sykehus Status for de to sykehusene er beskrevet i Utviklingsplanen for HMR HF, ref (4): "Fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus Kristiansund sjukehus har eit robust fagmiljø innan ortopedi. Medisinsk avdeling i Kristiansund har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane. Fagmiljøet ved Molde sjukehus Molde sjukehus har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane. Felles vurdering Molde og Kristiansund Det er etablert vaktsamarbeid mellom Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa og styrker bemanninga på dagtid. Dette er vurdert å vere ei forsvarleg løysing, men ikkje optimal, ikkje minst i eit lengre perspektiv. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 16 av 54

148 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Situasjonen for Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus er prega av at sjukehusa har ulik profil. Molde sjukehus (Lundavang og Hjelset) har fagmiljøet for sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal (begge har DPS-fagmiljø) og har i tillegg ei større bredde av fag som ikkje finst på alle lokalsjukehus. Dette ser ein også på at tal spesialistar og legar i spesialisering totalt sett er vesentleg høgre i Molde. Viss ein ser på legedekking innan dei sentrale, vaktberande somatiske faga i eit lokalsjukehus, er likevel utfordringane for dei to sjukehusa noko meir samanliknbare: Begge har mange små einingar, i størst grad i Kristiansund, og dei vil trenge vesentleg fornying/forsterking innanfor fleire fagfelt i eit mellomlangt perspektiv. Det betyr at ein uavhengig av val av modell må setje i verk vesentlege tiltak for framtidig fagleg berekraft." Tabellen under er hentet fra ref. (5) og viser hvilke avdelinger de to sykehusene har, og antall spesialister og LIS i hver avdeling. Tabell 3-1 Oversikt over antall spesialister og LIS på Molde og Kristiansund sykehus. Molde Kristiansund Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes. Antall LIS Avdeling Antall spes. Antal l LIS Indremedisin Medisin 0 10 Medisin 0 7 Blodsykdommer 1 0 Endokrinologi 2 0 Fordøyelsessykdommer 2,5 3 Geriatri 0 2 Hjertesykdommer 3 1 Infeksjonssykdommer 1 0 Lungesykdommer 2 0 Nyresykdommer 0 1 Onkologi 0 0 Generell kirurgi Kirurgisk 1 5 Kirurgisk 1 2 Gastroenterologisk kirurgi 2 0 Karkirurgi 0,5 0 Thoraxkirurgi 0 0 Urologi 0 1,5 1 Bryst- og endokrinkirurgi 1 0 Anestesiologi Anestesi 6 5 Anestesi 5 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Tann og kjeve ortopedi 1 Ortopedisk kirurgi Ortopedi 4 2 Ortopedisk 5 3 Plastikkirurgi 0,5 Øre-Nese-Halssykdommer ØNH 5 2 0,5 Øyesykdommer Auge 2 4 Fødselshjelp og kvinnesykdommer Føde 5 1 Føde 4 1 Barnesykdommer Barne 1 Barne 4,33 1 Barne- og ungdomspsykiatri BUP 5 5 BUP 3 4 Radiologi Radiologi 9 5 Nukleærmedisin 1 Fysikalsk medisin og rehabilitering 0 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 17 av 54

149 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Molde Kristiansund Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes. Antall LIS Avdeling Antall spes. Antal l LIS Nevrologi Nevrologi 5 7 Revmatologi 0 Hud- og veneriske sykdommer 0 Hud 1,5 Klinisk nevrofysiologi 1 Immunologi og transfusjonsmedisin 1 Medisinsk biokjemi 1 Medisinsk mikrobiologi 3 2 Patologi Patologi 2 Psykiatri SUM 87, , Reisetid til nærmeste sykehus Asplan Viak har beregnet reisetid til nærmeste sykehus under utrykning for befolkningen i Møre og Romsdal, ref. (6). Det er tatt hensyn til at det i enkelte kommuner er raskest å nå sykehuset i en kombinasjon med ambulansebåt og ambulansebil. Beregningene viser at i dagens situasjon har 18 % av befolkningen Volda som sitt nærmeste sykehus under utrykning, 38 % har Ålesund, 24 % har Molde, mens 20 % har Kristiansund nærmest. Tabell 3-2 viser også antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning. Det geografiske skillet mellom sykehusene er vist på kartet i figur 3-1. Tabell 3-2 Antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning. Antall bosatte Andel bosatte Volda % Ålesund % Molde % Kristiansund % SUM % n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 18 av 54

150 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Figur 3-1 Kilde: [Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3 Dagens befolkning og transportnettverk for, Asplan Viak, ] n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 19 av 54

151 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: ALTERNATIVE LØSNINGSMODELLER De alternative løsningsmodellene er som følger: Figur 3-2 Kilde: Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan: Vurderte løsningsmodeller Presisering: Et fellessykehus (3A/B) trenger ikke å ligge nøyaktig midt mellom byene. Det kan ligge på ulike punkter langs strekningen fra om lag Hjelset til Frei. De bynære alternativene (2A/B) møter «midt i mellom-alternativene» henholdsvis ved Hjelset og Frei. Figur 3-3 illustrerer hvordan de alternative løsningsmodellene fordeler seg i forholdet mellom avstand og funksjonsfordeling. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 20 av 54

152 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Figur 3-3 Kilde: Helse Møre og Romsdal, Utviklingsplan Løsningsalternativene m/ avstander n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 21 av 54

153 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 4 Metode, beskrivelse av arbeidet 4.1 GJENNOMFØRING AV ARBEIDET Arbeidet har vært utført med basis i underlagsdokumentasjon som foreligger i saken, se tabell 1.2. I tillegg har det vært gjennomført et møte med ledergruppen og flere intervjuer (møte, telefon eller video). 4.2 ANALYSEGRUPPEN ROS-vurderingen har vært gjennomført av følgende personer: Navn Øystein Dolva Funksjon Medisinsk fagansvarlig med lang erfaring både som behandlende lege og i ledende stillinger innen sykehussektoren. Har også erfaring fra andre omstillingsprosesser. Blant annet: Prosjektdirektør Oslo Universitetssykehus Medisinsk fagdirektør Oslo Universitetssykehus Fag og forskningsdirektør Oslo universitetssykehus, Aker Klinikksjef Endokrinologisk klinikk Aker sykehus Direktør forskning & strategi Sykehuset Asker og Bærum HF Administrerende direktør for Akershus universitetssykehus HF Direktør Sentralsykehuset i Akershus Sykehusansvarlig for prosessen "nytt sentralsykehus i Akershus" frem til forprosjekt Direktør Bærum sykehus Ansvarlig for å lede intervjuer med fagpersonell. Oddvar Aarseth Bente Gjerstad Magnhild Eliassen Prosjekt og leveranseansvarlig og deltatt på alle intervjuer. ROS ansvarlig, lang erfaring med å gjennomføre ulike risikovurderinger, blant annet innenfor sykehussektoren Erfaring med ROS-analyser. Erfaring fra arbeidsmiljø på sykehus. Gjennomført intervjuer. På grunn av kort tidsfrist har flere personer gjennomført intervjuer og møter i parallell. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 22 av 54

154 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: METODIKK Vurdering av sårbarhet I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne rapporten er det valgt å vurdere hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle: Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til tilgjengelighet og akuttmedisinsk beredskap? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til beredskap generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt? I denne vurderingen graderes sårbarhet slik: Sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Kvalitativ risikovurdering Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingen gjøres det en kvalitativ risikovurdering av de 7 ulike løsningsalternativene. Resultatet fra sårbarhetsvurderingen vil danne basis for hva selve risikovurderingen fokuserer på, innenfor hver av de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle. Grunnlaget for vurderingene er: Grunnlagsdokumenter (ref. tabell 1.2) Møte med ledergruppen (ref. tabell 4.1) Intervjuer (ref. tabell ) Analysegruppens erfaringer fra lignende omstillingsprosesser. 4.4 ANBEFALINGER På bakgrunn av risikovurderingen vil analysegruppen komme med anbefalinger knyttet til de 7 ulike løsningsalternativene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 23 av 54

155 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: MØTER OG INTERVJUER Møte med ledergruppen Tabell Deltakere møte med ledergruppen, Ulsteinvik 26. oktober 2012 Navn Funksjon Astrid J. Eidsvik Odd J. Veddeng Svein A. Jensen Helge Ristesund Ove Økland Ketil Gaupset Ståle Hoff Henrik Erdal Svanhild Trauvåg Olav Finnøy Arnt Sommerlund Ingrid Vasdal Torstein Hole Karl-Arne Remvik Hans Chr Ofstad Heidi Nilsen Brit Rakvåg Roald Knut Nautvik Adm.dir HMRHF Fagdirektør Avdelings sjef drift / eiendom Assisterende direktør Klinikksjef KBU Klinikksjef Psykisk Helsevern Klinikksjef Kir.Klinikk Ålesund Klinikksjef Kvinneklinikken Klinikksjef, kl. for diagnostikk Personal direktør Kommunikasjonssjef Klinikksjef, klinikk for kirurgi, Molde Klinikksjef medisin Klinikksjef, Klinikk for rehabilitering Klinikksjef Kirurgi KSU Økonomidirektør Samhandlingssjef Klinikksjef Kirurgi Volda Intervjuer Tabell 4-2 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 5. november i Molde Navn Christina Duwe Ove J. Lange Kenneth Klemetzen Kjell Erik Strømskag Sverre Borgen Henning Fosse Roy Skarshaug Jens Stutzer Funksjon Føde Indremedisin Kirurgi Anestesi Legevaktoverlege Helse og sosialadministrasjon Daglig leder Legevakt Ortopedi n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 24 av 54

156 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Tabell 4-3 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 6. november i Kristiansund Navn Rune Riise (møtte ikke opp) Frank Øhrn Håkan Steen Stein Kulø Kai Grimstad Peter Tolnai Christop Roiss Bente Askestad Ralph Herter Christian Bjelke Funksjon Føde Ortopedi Kirurgi Helse og sosialadministrasjon Kommunelege Anestesi Anestesi Barn Indremedisin Fylkeslege Tabell 4-4 Oversikt over respondenter fra turnusmiljøet som har blitt intervjuet 14. november i Molde og Kristiansund Navn Funksjon Arbeidssted Grete Enge Garshol Bioingeniør Kristiansund Thore Isaksen Radiograf Kristiansund Mariann Svendsen Hjelpepleier Kristiansund Carina Wollan Myhre Fagutviklingssykepleier Kristiansund Hanne Haavde Stenseth Enhetsleder fødsel, barsel, poliklinikk (gyn) Kristiansund Siv Dybdahl Stene Sykepleier akuttmottak, Avdelingsverneombud akuttmedisinsk og kirurgi Solveig Gulliksen Fagsykepleier / Intensivsykepleier Molde Karin Mork Intensivsykepleier Molde Kristin S. Farstad Bioingeniør, Tillitsvalgt NITO Molde Susanne Thorvaldsen Radiograf, Tillitsvalgt NRF Molde Kirsti Hoemsnes Operasjonssykepleier TV NSF Molde Kristiansund Lars Ottesen Hjelpepleier Akuttpsykiatri Hjelset Molde n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 25 av 54

157 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Tabell 4-5 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet over telefon / video Navn Funksjon Dato Intervjuform Lars Erik Sjømælling Ambulansedeler Telefon Hanne Lillian Søvik Brukerutvalget M&R Telefon Liv Haugen Helsebygg /HMN/Prosjekt Telefon Bjarte Jensen Hovedverneombud (Sunnmøre) Telefon Anita Høgstøyl Håkon Gammelsæter Hovedverneombud (Nordmøre og Romsdal) Administrerende direktør Ambulanseforetaket Midt Norge HF Telefon Telefon Berit Jørgenvåg Barne- og ungdomspsykiatrien Telefon Olav Finnøy Leder arbeidsgruppen for rekruttering og robust fagmiljø Telefon Odd Emil Hanneseth Radiograf/enhetsleder Telefon Brit Ingunn Hana Voksenpsykiatrien Telefon Odd Veddeng Fagdirektør Telefon Torstein Hole Leder arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Telefon Astrid J. Brandshaug Medisinsk avdeling Kristiansund Telefon Hans Chr. Ofstad Klinikksjef kirurgi Kristiansund Telefon n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 26 av 54

158 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 5 Sårbarhet 5.1 SÅRBARHET VED DE ULIKE LØSNINGSMODELLENE De 7 ulike alternative løsningsmodellene for videre drift av sykehus i regionen vil ha ulik sårbarhet i forhold til vurderingskriteriene. I det følgende er de ulike løsningsmodellene vurdert i forhold til disse kriteriene. Dette innebærer en vurdering av hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap. Framtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt Sårbarheten graderes i henhold til kapittel OPPSUMMERING AV DE GJENNOMFØRTE MØTER OG INTERVJUER Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både av de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning. Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 27 av 54

159 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig, og at reisetid blir så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området. De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midt-alternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ingen av partene verken «tapt» eller «vunnet». Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering. Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse. 5.3 DEFINERING AV AKUTTFUNKSJONENE De medisinske oppgavene som et sykehus er satt til å løse kan deles inn i akutte og planlagte (elektive). De elektive oppgaver er i mindre grad tidsavhengige og man har tid til planlegging og transport, men man er avhengig av tilgjengelig kapasitet og kompetanse. Stedsvalg vil derfor bety lite for de alternativer som foreligger, men tilgjengelig kompetanse vil være viktig. Akuttoppgavene er ikke alltid like tidskritiske. Mange pasienter som i dag legges inn akutt har ikke en diagnose/tilstand som er så tidskritisk at stedsvalg knyttet til de foreliggende alternativer vil være avgjørende. De tilstander som vi etter gjennomgang av dette temaet med de fagansvarlige i våre intervjuer har vektlagt som mest tidskritiske, er akutt hjerte, hjerneslag(blødning og blodpropp), akutte fødsler, alvorlige ulykker og blødninger. Det vil også være andre som i varierende grad kan være tidskritiske, som for eksempel forgiftning og spesielle alvorlige infeksjoner. Den akuttmedisinske beredskap omfatter AMK, legevakt, ambulanse/fly/helikopter og sykehusets akuttmottak i forhold til kompetanse både i bredde, dybde og kapasitet. Ikke minst denne akuttkjedens evne til å samhandle er viktig. Dette involverer gode elektroniske løsninger, godt teknisk utstyr og kompetanse i alle ledd. Siden mange akuttmedisinske tilstander kan stabiliseres på stedet der pasienten befinner seg om man når ut med kompetanse fra akuttkjeden, kan det vurderes som ofte mer viktig med den prehospitale responstid, enn med den faktiske tid det tar å komme seg til sykehuset. Dette er den tid det tar fra behov for akutthjelp blir meldt til man når frem til pasienten med ambulanse med kompetent personell. Helikopter med lege gir god tilgang til rask akuttmedisinsk kompetanse ved alvorlig problematikk. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 28 av 54

160 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: SÅRBARHET KNYTTET TIL TILGJENGELIG AKUTTMEDISINSK BEREDSKAP Asplan Viak har utarbeidet tilgjengelighetsanalyser, ref. (7) og (8), av utrykningsavstander i forhold til befolkning og transportnettverk. Disse analysene beregner reisetid med ambulanse til nærmeste sykehus. Da er ikke legevakt, annen privat tilgjengelig helsetjeneste eler luftambulanse medregnet. Analysene viser at det vil være relativt små forskjeller mellom alternativene både ved dagens situasjon og i 2030 gitt forutsetningene som er lagt til grunn. Gitt at det bygges et nytt sykehus på et av de alternative stedene vil foreliggende tidsanalyser gi et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Sykehusalternativet for befolkningen i nord er per i dag Orkdal og Trondheim. Det er imidlertid en mulighet for at Orkdal ikke vil fortsette som akuttsykehus, dette diskuteres i Helse Midt-Norge RHF. I sør er alternativet Ålesund. En godt utbygget legevakt i Molde alternativt Kristiansund eller begge steder vil i noen grad kunne bøte på behovet for hjelp ved mindre alvorlig akuttproblematikk. Dersom en vurderer den akuttmedisinske utviklingen frem mot 2020 antas det at kritikaliteten representert ved avstand til akuttsykehus blir mindre i fremtiden. Dette fordi den fremskutte medisinske beredskapen som møter pasienten antas å utvikle seg mot mer avanserte og komplette prehospitale løsninger, altså mot mer teknologi i ambulanse/helikopter samt tilstedeværelse av spesialist. Dette sikrer akuttmedisinsk behandling allerede ved ankomst av ambulanse. Med en velfungerende akuttkjede med godt moderne utstyr er det vanskelig å se at de tidsulikheter i reisetid som man her har vil være avgjørende for plasseringen av sykehuset. Mange steder i landet er slike tider ikke uvanlige. Ved en del akutt-tilstander er imidlertid reisetid av betydning og i den grad denne kan vektlegges dras valget mot en Kristiansund-nær løsning, også fordi det i dette området er langt til et alternativt sykehus. Forskjellen i reiseavstand for befolkningen i Nordmøre og Romsdal i forhold til nytt sykehus vurderes som lite sårbar i forhold til sykehusplassering. Når det gjelder tilgjengelig kompetanse til å ta imot og behandle akuttpasienter, er dette knyttet til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø (se kapittel 5.5). 5.5 SÅRBARHET KNYTTET TIL FRAMTIDIG REKRUTTERING OG ROBUSTE FAGMILJØ Byer og regionsentre er generelt mer attraktive som lokaliseringssted for kompetansebedrifter og personer med høyere utdanning enn perifere strøk. De som bor i mindre sentrale strøk er normalt mindre villige til å akseptere like lang reisetid til jobben som de som bor i mer sentrale strøk. Reisevaneundersøkelsen fra 2009, ref. (9) (siste som er utført) viser at det er bare 13 % av befolkningen i småbyregioner som pendler utover 40 minutter (mot 24 % i hovedstadsregionen). Reisevaneundersøkelsen viser at i småbyregioner har 87 % reisetid til jobb under 40 minutter, og 66 % under 30 min. Dette kan tyde på lite pendlingsvilje i småbyregioner. I følge NOU 2001:3 er befolkningen innenfor regioner med begrenset tilbud av arbeidsplasser og hvor en har begrenset jobbmulighet i forhold til sin utdannelse, enda mindre villig til å pendle, da en vil bo nært skole, barnehage og andre aktiviteter som finnes i sentrum. Erfaringer i forhold til den senere tids flytting av statlige arbeidsplasser viser at lengre reisevei med de ulemper dette påfører personell gir sårbarhet for svikt i kvaliteten på tjenesten. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 29 av 54

161 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Intervjuene viser at plassering av nytt sykehus har betydning for rekruttering blant respondentene. Det kan bli vanskelig å rekruttere blant dagens ansatte dersom nytt sykehus blir i «den andre» byen. Hvorvidt dette også får betydning for rekruttering av nytt personell (nyutdannede og fagspesialister fra andre sykehus/regioner), er vanskelig å vurdere. Erfaring fra andre prosesser med omorganisering av sykehustilbudet i en region viser at det normalt er en periode med større sårbarhet i forhold til rekruttering dersom fagmiljøene ved nytt sykehus ikke allerede er solide. Det er også en stor usikkerhet i spørsmålet om hvor langt ut fra bysentrum man kan trekke sykehuset, uten at det går ut over rekrutteringen. Etter intervjuene vurderes det som vesentlig å vektlegge sykehusplasseringens evne til å rekruttere og bevare relevant kompetanse ikke minst i interimperioden. De ledere som er intervjuet gir uttrykk for at viljen hos de ansatte til å være med begrenser seg for de Molde-ansatte til et Molde-nært valg, mens de Kristiansund ansatte ikke kan se dette som et alternativ da de i så fall må flytte og derfor heller kan flytte andre steder. De er derimot gjerne med på et midt valg. Ut fra dette grunnlaget kan det se ut til at de alternativene som fremtrer som de beste alternativene basert på dagens ansatte og deres vilje til relokasjon, er 2A og 3A eller 3B. Siden nytt sykehus først kan stå ferdig om ca 10 år kan det være lett ikke å vektlegge disse utsagn fra dagens ansatte i for stor grad. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil imidlertid i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes og prosessen fram mot nytt sykehus knyttet til organisering og utforming vil bygge på den kompetansen som finnes i de to sykehusene. Dette gjør at bemanning og kompetanse i interimperioden er svært viktig. En god prosess her vil også kunne bidra til å skape et godt samarbeidsmiljø og redusere den spenning og splid som er skapt og som kan bedømmes som den viktigste risiko i dette prosjektet om den ikke kan reduseres. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø vurderes dermed som sårbart i forhold til sykehusplassering. 5.6 SÅRBARHET KNYTTET TIL KONSEKVENSER FOR KOMMUNAL/ INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Legevaktsordningen er i dag er organisert slik at den er i nær tilknytning til sykehuset både i Molde og i Kristiansund. I Kristiansund ligger den innom sykehuskroppen, mens i Molde ligger den i nærheten av sjukehusets bygningsmasse. Det er etablert interkommunale legevaktsamarbeid både i Molde og Kristiansund. Molde sitt samarbeid dekker ca pasienter, mens Kristiansund sitt dekker pasienter Slik det beskrives av respondenter så fungerer legevaktsordningen bra slik den er i dag, og det er kun mindre kontinuerlige tilpasninger til sykehusets organisering og utforming. En sammenslåing av sykehusene resulterer ikke i sammenslåing av legevaktene. Det er flere årsaker til dette, bl.a. store avstander som skal dekkes med både geografiske og topografiske utfordringer. Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer. En ulempe forbundet med å fjerne sykehuset fra eksisterende plassering for legevakt gjør at legevakten mister denne nærheten. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 30 av 54

162 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Det er en grense for hvor langt legevakt kan ligge fra det bysentrum den representerer og det er derfor neppe aktuelt i et midt-alternativ å bygge en storlegevakt der sykehuset plasseres. En plassering midt mellom byene vil derfor medføre at legevaktene i begge byer blir mer sårbare og at det derfor kan bil nødvendig med tiltak som kan redusere denne problemstillingen. En bynær plassering av sykehuset vil kunne gi en løsning der man oppretter en ny legevakt der det nye sykehuset plasseres og dermed fortsatt kunne dra nytte av sykehusets resurser, mens den andre byen ikke vil kunne ha samme mulighet og stilles i samme situasjon som midt-alternativ plassering. Legevakten må gjøre nødvendige omorganiseringer og tilrettelegginger, både i interimperioden og når nytt sykehus starter opp. Intervjuene viser imidlertid at legevakten planlegger å tilpasse seg den nye situasjonen uansett hvilket alternativ som blir valgt. Valg av sykehusplassering vurderes derfor som lite sårbart i forhold til konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund. 5.7 SÅRBARHET KNYTTET TIL INTERIMPERIODEN Interimperioden er definert som perioden fra 2013 til nytt sykehus står ferdig. Det medisinskfaglige tilbudet i denne perioden er avhengig av at man beholder fagmiljøet knyttet til begge sykehusene, da driften ved begge sykehusene skal opprettholdes i interimperioden. Videre vil det ved ulike løsningsmodeller oppstå konflikter med samtidig drift og bygging som må adresseres. Det er bred enighet blant respondentene at en uklar situasjon når det gjelder plassering og organisering av det nye sykehuset er negativt for eksisterende kompetanse, og for mulig nyrekruttering. Dette gjelder spesielt for interimperioden. Det å få tatt en avgjørelse for hvor man plasserer sykehuset vil derfor gjøre at ansatt personell, brukergrupper og personer med tilknytning til avgjørelsen, kan begynne å ta innover seg konsekvens av plasseringen og se fremover til hvordan situasjonen kan løses på best mulig måte. Flere av de intervjuede fra begge sykehus uttaler at de opplever at de allerede har hatt en interimperiode som har pågått siden 2002, og at dette har påført fagmiljøene betydelig slitasje allerede. Ved at det har vært en uavklart situasjon så lenge, så er det uttalt i intervjuer at situasjonen mellom Molde og Kristiansund har tilspisset seg, og vanskeliggjort samarbeidet som er nødvendig for å gjøre interimsperioden så bra som mulig. Utfordringer i interimsperioden spenner over flere områder, hvor de viktigste er innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet. Det vil også være en betydelig utfordring i forhold til rekruttering og robusthet i eksisterende fagmiljøer som vil fungere i interimsperioden. Interimsperioden har allerede blitt noe skadelidende av den prosessen som har gått siden 2002 vedrørende plassering av det nye sykehuset. I interimperioden vil begge sykehus oppleve ombygging av bygningsmassen. Dette vil gjelde for alle lokaliseringsalternativer. Dette medfører til dels betydelig ulempe i form av støy/støv/vibrasjoner. Midlertidig stengning av sengeposter vil også kunne oppleves, noe som gir behov for transport internt og mellom sykehusene. På grunn av utfordringer forbundet med fysisk ombygging og organisasjonsendring antas det at man i interimperioden vil kunne oppleve problemer med nyrekruttering. Det vil si at systemet kan oppleve økt sårbarhet i forhold til å erstatte kompetanse som forsvinner samt etablere nye eller styrke eksisterende spesialistkompetanse. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 31 av 54

163 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden vurderes som sårbart i forhold til valg av sykehusplassering. Dersom man fortsetter med dagens løsning, antas det at ingen fagspesialister slutter umiddelbart, da ingen må flytte på seg. Den slitasjen fortsatt drift vil påføre de ansatte, antas å gi en sårbarhet for at personell velger å slutte over tid. Ved de andre alternativene antas at det at sykehus som blir vedtatt nedlagt i sin nåværende form ganske raskt vil oppleve at personell slutter. På grunn av eksisterende situasjon med to fagmiljøer og to lokasjoner som må driftes i interimsperioden er det vesentlig at man klarer å balansere situasjonen slik at begge fagmiljø blir vedlikeholdt og drevet slik at en unngår en sakte men sikker nedbemanning etter hvert som tiden går. 5.8 SÅRBARHET KNYTTET TIL BEREDSKAPSSITUASJONEN GENERELT OG MOT SOKKELEN Med beredskap menes i denne sammenheng følgende: Beredskap i forhold til storulykke på land Beredskap for en enkelt akuttpasient fra en offshoreinstallasjon Beredskap for en større ulykke på sokkelen. Etter at det er valgt ny modell for lokalisering av sykehus i Nordmøre og Romsdal, bør det gjennomføres en beredskapsanalyse med sikte på å oppdatere planverket for å håndtere logistikk i forhold til transport og mottak av pasienter. Beredskapsanalysen skal gi innspill til en oppdatert Beredskapsplan for det nye sykehuset, og for eventuell funksjonsfordeling mellom ny(e) sykehus i Nordmøre og Romsdal og sykehusene i Ålesund og Trondheim. Beredskapssituasjonen på sokkelen: Oljebransjen har retningslinjer for den akuttmedisinske og helsemessige beredskapen for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Her stilles det bl.a. krav om at relevant sykehuspersonell skal ha kjennskap til aktiviteten på sokkelen og de spesielle problemstillinger aktiviteten medfører. For områdeberedskap angir retningslinjene at helikopter og medisinsk personell fra land skal kunne være på plass så snart som råd er og pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert. Helse Møre og Romsdal har behandlet saken i en arbeidsgruppe i 2011, ref (10). Det oppsummeres på følgende måte: " Den var det eit møte mellom Helse Midt-Norge og sikkerhetsforumet for petroleumsverksemda. Temaet var den medisinske beredskapen for Haltenbanken på bakgrunn av moglege endringar i sjukehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal. I notat og referat frå dette møtet går det fram at Kristiansund sjukehus er det mest brukte sjukehuset føre St Olavs hospital. Sjuketransportar med SAR (helikopter)-heidrun til Kristiansund sjukehus ligg på ca. 30 i året. Det er fleire tilfelle av sjukdom enn skadar. Det vil seie at medisinsk avdeling har ei minst like stor rolle i dette som kirurgisk avdeling. På grunn av geografisk nærleik er Kristiansund mest brukt som destinasjon, men kravet som gjeld om sjukehusbehandling innan 3 timar, blir møtt av fleire sjukehus. Ved større ulukker og katastrofar skal regional AMK på St. Olavs hospital koordinere og sikre tilgang til helseresursar på land. Sikkerheitsforumet ønskjer å vere høyringsinstans ved endringar av den helsemessige beredskapen i sjukehusa." Norsk Olje og Gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) vil med oversikt over olje- og gassindustrien være det organ som samordner en dialog med sentrale myndigheter om beredskap. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 32 av 54

164 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Det vil ut fra olje- og gassfeltenes plassering blir reist spørsmål om geografi. I oljebyene langs kysten er det tilstrekkelig helikopterkapasitet. Den kritiske faktor er raskt mobiliserbart spesialpersonell. I følge rapporten til arbeidsgruppen fra 2011, ref (10), er det følgende erfaringer med helikopterflyging fra sokkelen: "Ved transport av alvorlig syke eller skadde er helikopter det viktigste transportmiddelet. Som kjent er et SAR helikopter (Search and Rescue) stasjonert på Heidrun. I tillegg kan Helikopterservice sine helikoptre brukes til transport, eventuelt med vaktlege ombord. Installasjonene Njord, Draugen, Heidrun, Åsgard og Kristin har Kvernberget som sin helikopterbase. I tillegg kommer boreaktivitet knyttet til disse installasjonene, Ormen Lange, lisenser under utbygging, samt leteboring på Haltenbanken. Forskjell i flytid fra sykehus til sykehus er ikke stor, det som er kritiske faktorer er vær og isingsforhold, flygning over fjell og muligheter for instrumentflygning. Kvernberget ligger således strategisk til, den er tilrettelagt for instrumentflyging og det er ingen fjell eller store landområder som må forseres. Kvernberget ligger også gunstig til rette med minimal fare for ising. Beliggenheten ved kysten gir relativt få dager med isingsproblem eller turbulens og en meget høy regularitet. Oversikter viser at ca. 70% av de medisinske flygninger med SAR-helikopteret i perioden har hatt Sykehuset i Kristiansund /Kvernberget som destinasjon for pasientene. Dette grunnet de medisinske vurderingene samt geografisk nærhet og kortest flytid." Beredskap i forhold til enkeltpasienter på land: Når det gjelder beredskap på land for en enkelt pasient dekkes dette i dag av den regulære funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Ved etablering av en ny sykehusmodell, vil det for alle alternativer enn 0-alternativet bli en bedret beredskap i og med at behovet for å vurdere spesialist behov faller bort når alle er på ett sted. Storulykkeberedskap på land Bedrifter omfattet av Storulykkeforskriften, ref. (11), vil kunne utløse et behov for katastrofeberedskap. Ved en ulykke med mange skadde og behov for en omfattende redningsaksjon, skal en aksjon styres som beskrevet i beredskapsplanen for helseforetaket. Her blir pasienter fordelt til riktig sykehus etter en prioritering. Multitraume pasienter med behov for flere fagspesialister og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal som hovedregel behandles ved St. Olavs Hospital HF, eventuelt også ved Ålesund sykehus dersom behovet er tilstede. Ved en storulykke vil alle sykehus i regionen mobiliseres. Ved en endret modell for lokalisering vil ikke noen av de mulige lokasjonene være vesentlig bedre enn de andre. Dersom en velger lokalisering sør i regionen (bynært Molde, 2A, evt sør for midten i 3A/B alternativet), vil dette medføre en noe større avstand til nærmeste sykehus i Kristiansund regionen. Beredskap for storulykke vil dermed bli noe mer utfordrende ved disse alternativene. Basert på ovenstående, samt de samtaler som er gjennomført, har analysegruppen følgende vurdering av sårbarheten til de ulike løsningsmodellene i forhold til beredskap: Ved en ulykke på sokkelen vil forskjellen i flytid fra sykehus til sykehus være liten. Selve flytiden vil dermed ikke medføre at noen av de alternative løsningene er vanskelig gjennomførbare Oljeselskapene på sokkelen har erfaring med dagens løsning der Kvernberget er gunstig. Som sagt over, har over 70% av medisinske flyvninger med SAR (Search and Rescue) helikopter gått til Kvernberget og sykehuset i Kristiansund i perioden n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 33 av 54

165 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Med dagens teknologi vil enkelte av helikoptrene som i dag flyr til Kvernberget kunne få problemer med alternative lokasjoner. Dette fordi noen helikopter ikke har nødvendig avisningsteknologi, og temperatur sjiktninger over land kan gjøre det lite ønskelig å fly disse helikoptrene inn over land. Per i dag gjelder dette kun enkelte helikoptre. Dagens SAR helikoptre har allerede teknologi som gjør at de kan fly direkte til de aktuelle lokasjonene. Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Ved en storulykke på land antas alternativene 1A og 2A samt 3A/3B som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbare i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være noe lenger avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 34 av 54

166 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 6 Risikovurdering 6.1 GENERELT Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser i form av transport av pasienter mellom sykehus, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid. De tilstander som vi etter gjennomgang med de fagansvarlige i intervjuer har vektlagt som mest tidskritiske, er akutt hjerte, hjerneslag(blødning og blodpropp), akutte fødsler, alvorlige ulykker og blødninger. Det vil også være andre som i varierende grad kan være tidskritiske, som for eksempel forgiftning og spesielle alvorlige infeksjoner. Dette sykdomsspekteret krever at sykehuset har et bredt sammensatt og kompetent fagmiljø til å ta imot pasienten. Den akuttmedisinske beredskap omfatter AMK, legevakt, ambulanse/fly/helikopter og sykehusets akuttmottak i forhold til kompetanse både i bredde, dybde og kapasitet. Ikke minst denne akuttkjedens evne til å samhandle er viktig. Ved fortsatt drift ved de to sykehusene er det en risiko for at akuttkjedens evne til samhandling ikke opprettholdes på grunn av manglende fagspesialister ved begge sykehus. 6.2 DAGENS LØSNING - ALTERNATIV 0 Dagens løsning er i denne rapporten og i premissdokumentene også beskrevet som Alternativ 0. Dette innebærer at dagens struktur opprettholdes med et sykehus i hver by. Grunnlagsdokumenter og erfaringer Flere mindre, ikke storbynære sykehus, har i dag vanskeligheter med å rekruttere fagspesialister. Utilstrekkelig pasientunderlag til å opprettholde den faglige kompetanse og beredskap har medført samling og til dels sentralisering av funksjoner og oppgaver. Denne utviklingen må forventes å n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 35 av 54

167 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 fortsette å bidra til en økende utfordring for den eksisterende sykehusstruktur i Møre og Romsdal, ref. (12). En ser følgende hovedutfordringer med hensyn på medisinske tilbudet som tilbys i dagens løsning: Vedlikehold av kompetanse: Det vil fortsatt være to små sykehus med de utfordringer det gir i forhold til å sikre kvaliteten på tjenesten som tilbys. For flere typer spesialkirurgi vil ikke det enkelte sykehus ha et tilstrekkelig kirurgisk pasientvolum til å gi personalet nødvendig trening for vedlikehold av kompetanse. Tilgjengelig kompetanse: det er fare for at det ikke er tilstrekkelig kompetanse på jobb til enhver tid til å møte forventet behov for øyeblikkelig hjelp. Rekrutteringsproblemer: Som en følge av at noen spesialistområder er svært tynt bemannet kan dette føre til at det er vanskeligere å få til tilfredsstillende rekruttering. En tilfredsstillende vaktberedskap krever et høyt antall stillinger innen flere fagområder. Effektivitetsproblemer: Et forsvarlig vaktsystem som ivaretar øyeblikkelig-hjelp-funksjoner 24-7, krever mange fagfolk for at vaktbelastningen skal være overkommelig innen lovlige rammer. Vaktberedskapen binder opp vesentlige deler av arbeidstiden for nøkkelpersonell i sykehusene. Dette fører til mindre disponible ressurser til planlagt virksomhet. Ved de to sykehusene er det i dag relativt små eller meget små fagmiljø. Dette medfører at personell utsettes for belastning i form av suboptimale vaktordninger. Disse vaktordningene fører til press på de ansatte i form av høyt antall vakttimer. Dagens løsning kan ha følgende fordeler for brukerne/pasientene: Det er kort reisevei for pasientene, noe som kan gi en trygghetsfølelse for de som bor i sykehusenes nærområde. Dette er også i tråd med en av hovedintensjonene i Samhandlingsreformen, ref. (3), nemlig at pasienter skal få tilbud om utredning og behandling der de bor. Samhandlingsreformen omfatter de oppgaver som kommunene kan overta fra spesialisthelsetjenesten, ikke alle sykehusoppgaver. Det er kort reisevei for mange av de som i dag arbeider ved sykehusene. Gjennom bosetting har mange av fagspesialister (både leger og sykepleiere) kort vei til jobb, og vil kunne møte på meget kort varsel. Systemet er dermed robust i forhold til fremmøte ved en akuttsituasjon. Optimalt sett skulle sykehusene i Molde og Kristiansund ha utnyttet synergien i den samlede ekspertisen sykehusene har og samordnet tjenestene sine. Dette synes i liten grad å være tilfelle, noe som gir økt risiko i forhold til flere av vurderingskriteriene. Samtidig så må det påpekes at de mindre fagmiljøene oppmuntrer til hyppig personlig kontakt, og mulighet for å etablere ad-hoc løsninger (eks kollegialt system der man kan ringe spesialist som ikke er på vakt dersom det er behov for dette) som fungerer godt nettopp på grunn av de små fagmiljøer. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt fremtidig rekruttering Hverken sykehuset i Molde eller i Kristiansund kan tilby et fullverdig kirurgisk behandlingstilbud, noe som betyr at pasienter kan oppleve å måtte behandles ved begge sykehus ved mer komplekse sykdomsforløp. Dette gir risiko i forhold til målet om likeverdig tjenestetilbud. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 36 av 54

168 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Ved behov for mobilisering i en akuttsituasjon vil personell ha kort vei til jobb dersom sykehusene fortsetter driften på samme sted som i dag. Risiko for at man ikke får personell på jobb antas dermed mindre for dette alternativet. Det er en risiko for lekkasje av pasienter til de to store sykehusene i naboregionene. Det vil si at pasienter sør i regionen drar til Ålesund sykehus, og pasienter fra Kristiansundområdet drar til St. Olav. Dette antas spesielt relevant for Molde når den nye veien til Ålesund kommer. Et mindre pasientgrunnlag vil igjen øke risiko for at spesialister forsvinner. For å opprettholde et fagområde er man avhengig av et viss pasientvolum, både i forhold til akutt- og planlagt behandling. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Ved fortsatt drift på begge sykehus antas det en fortsatt god rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere. På grunn av høyskole i regionen antas fortsatt god tilgang på denne typen personell. Interimperioden Dersom en velger å fortsette med dagens løsning, vil dette medføre behov for omfattende oppgraderinger av bygningsmassen ved begge sykehus. Dette gir en risiko for kvaliteten på behandlingstilbudet i interimperioden. Pasientene vil oppleve byggeaktivitet i sin nærmeste omgivelse, noe som gir uro i form av støy og støv. Ved andre byggeprosjekter på sykehus med full drift har dette medført hendelser som bortfall av vann, strøm samt vibrasjoner fra anleggsmaskiner. Dette gir risiko for dårligere kvalitet på behandlingstilbudet. Beredskapssituasjonen mot sokkelen og generelt Ved fortsatt drift ved begge sykehusene, vil beredskapssituasjonen fortsette som i dag. Denne løsningen har dermed ingen økt risiko for hendelser dersom sykehusene har det samme tilbudet som i dag. Dersom en antar at fortsatt drift ved begge sykehus vil føre til omlegging av tjenestetilbudet ved begge sykehus for å optimalisere driften begge steder, kan dette føre til risiko for dårligere beredskap. Dersom det gjøres en tydeligere funksjonsfordeling mellom sykehusene, vil dette kunne medføre økt risiko for ambulansekjøring. Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Dersom 0-alternativet opprettholdes, er det nødvendig å implementere tiltak for å oppnå en akseptabel risiko i forhold til å oppnå og sikre kvaliteten på behandlingen som gis til pasientene. Følgende tiltak anbefales: For å sikre at 0-lønsningen i fremtiden gir en akseptabel beredskap i forhold til mottak og behandling av akuttpasienter, må eksisterende fagmiljøer styrkes, og begge sykehus må bygge ut spesialistfagene. Det bør også avtales hvilke spesialistfunksjoner som skal tilbys i hver by slik at det enkelte sykehus kan bygge sine nisjefag til et ettertraktet fagmiljø. Sykehusene må etablere et utstrakt faglig samarbeid innen alle fagområdene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 37 av 54

169 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Begge sykehusene må bygges om slik at de møter fremtidens krav til funksjonalitet og teknologisk standard Den trafikale situasjonen må tilrettelegges slik at ambulanser kommer uhindret frem til sykehuset 6.3 ALTERNATIV 1A Alternativ 1A innebærer en trinnvis utvikling av Molde sykehus på Lundavang som akuttsykehus inkludert sykehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Kristiansund sykehus vil bli bygget ned til poliklinikk og dagbehandling. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt fremtidig rekruttering Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ved et fremtidig sykehus i Molde, vil dette blant annet være avhengig av god rekruttering av fagpersonell. Rekrutteringsgrunnlaget ved etablering av et nytt sykehus vil i all vesentlighet være fagpersonell fra både Molde og Kristiansund. Med kun poliklinikk og dagbehandling igjen i Kristiansund, vil det ikke være behov for fagspesialister eller spesialsykepleiere i denne byen. Intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet i Kristiansund forsvinner til andre steder ved valg av 1A (lang reisevei, konflikten mellom Molde og Kristiansund etc). Dersom dette personellet ikke ønsker å være med til Molde, vil dette gi risiko for et dårligere akuttmedisinsk tilbud i hele regionen. Fagmiljøet i Molde er større enn fagmiljøet i Kristiansund. Dette alternativet vil dermed ha mindre risiko enn 1B i forhold til tap av fagspesialister totalt sett. Nå er imidlertid situasjonen slik at fagspesialistene ikke er jevnt fordelt på de to sykehusene. Noen fag er hovedsakelig representert i Kristiansund, dette gjelder særlig ortopedi og urologi. Kristiansund har også egen barneavdeling, mens Molde kun har dagtilbud for denne tjenesten. Selv om Molde har langt flere spesialister totalt sett, gir denne funksjonsfordelingen dermed risiko for tap av deler eller hele fagfelt dersom spesialistene i Kristiansund ikke blir med til det nye sykehuset i Molde. Utvikling av Molde sykehus til akuttsykehus har en risiko i forhold til at det er kort reisevei til Ålesund. Ålesund sykehus er definert som hovedsykehus i Møre og Romsdal og skal også i fremtiden ha hovedansvar for de tunge fagene. Dette gir en risiko for at fagspesialister kan ønske seg til Ålesund, med resulterende rekrutteringsproblemer for det nye sykehuset i Molde, men denne risikoen vurderes som minst i dette alternativet. Alternativ 1A vil kunne være problematisk i forhold til vaktordninger for de som blir boende i Kristiansund, men et nytt felles sykehus antas å føre til bedre situasjon i forhold til bemanning av vaktordningene. Psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en gunstig nærhet til sykehuset. Det antas dermed at risiko for tap av spesialister innen psykiatrien bortfaller ved valg av sykehus i eller ved Molde (1A og 2A). Det antas at det er liten risiko for manglende rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere for dette alternativet. Molde er også en større by, med større sannsynlighet for at partner vil kunne få jobb i samme by. Molde har også nærhet til utdannelsesinstitusjon noe som antas å ha en positiv innvirkning på antall som ønsker jobb i byen. Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på at det i utgangspunktet er et forholdsvis stort fagmiljø, og at en n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 38 av 54

170 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi det anses å være en risiko for at dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund som følge av lang reisevei, samt en generell liten samarbeidsvilje som følge av situasjonen som har fått oppstå gjennom de 10 siste årene. Interimperioden Å oppgradere Lundavang til å nå tilfredsstillende standard, samtidig som en skal ha normal drift på et sykehus som allerede er tungt belastet både på personell og utstyr tilsier at det er en risiko for at man ikke vil kunne tilby pasientene, både akutt og mindre akutte tilfeller, et tilfredsstillende tilbud i interimsperioden. Alternativet vurderes som sårbart overfor å opprettholde innholdet og bredden i det medisinskfaglige tilbudet i interimsperioden grunnet utfordringer med å få sykehuset til å møte dagens standard og krav, samt utvide for å omgjøre sykehuset til akuttsykehuset i Nordmøre, samtidig som en skal ha normal drift i sykehuset. Det vil være en risiko for tap av personell, både i Kristiansund og Molde i interimperioden. Man risikerer å miste fagfolk fra Kristiansund, fordi de søker seg jobber andre steder siden de vet at sykehuset i Kristiansund ikke vil bestå. På grunn av forventede ulemper ved å oppgradere eldre bygningsmasse, som per i dag ikke er egnet til å huse det nye akuttsykehuset vil det også være en risiko for at personell fra Molde velger å forlate sykehuset. Relativt kort reisevei til Ålesund gjør dette mulig. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 1A gjør at Kristiansund delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Molde, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Kristiansund vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Molde legevakt vil fortsatt ha nærhet til sykehus. Beredskapssituasjonen generelt og mot sokkelen spesielt 1A vil gi en noe lengre flytur i forhold til at helikoptre fra sokkelen i dag lander på Kvernberget med omlastning til ambulanse for transport til Kristiansund sykehus. En flytting av denne transporten til Molde gir noe lenger flytid, og med dagens teknologi også risiko for ising på enkelte av helikoptrene som er benyttes. Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Det vil si at risiko for ising ved flyving over land ikke vil være aktuell når nytt sykehus er i drift. En lokasjon i Molde vil dermed ikke medføre økt risiko i forhold til syketransport fra sokkelen. Et ombygget sykehus i Molde antas tilrettelagt for å kunne yte samme service som konstellasjonen Kvernberget/Kristiansund sykehus gjør per i dag. Restrisiko i forhold til beredskap ved flytting vil dermed være noen minutters lenger flytid. Kravet om at pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert vil bli overholdt for 1A. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 39 av 54

171 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Dersom man skal realisere 1A alternativet er det viktig å implementere tiltak for å oppnå en akseptabel risiko i forhold til å oppnå og sikre kvaliteten på behandlingen som gis til pasientene. Følgende tiltak anbefales: Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for antatt tap av kompetanse fra Kristiansundsmiljøet. Man bør ha et særlig fokus på de spesialistfunksjonene som per i dag hovedsakelig er representert ved sykehuset i Kristiansund. Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges særdeles nøye for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter. Og for å hindre frafall av personell fra sykehuset. God planlegging av byggefasen, og god informasjon samt inkludering av de ansatte anbefales. Trafikal situasjon må tilrettelegges slik at Molde kan håndtere den økte trafikken gjennom sentrum (ambulanser, pasienter, tilhørende servicefunksjoner etc). 6.4 ALTERNATIV 1B Alternativ 1B omfatter en trinnvis utvikling av Kristiansund sykehus med utgangspunkt i nåværende tomteareal til akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Molde sykehus skal omlegges til poliklinikk og dagbehandling. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap, samt fremtidig rekruttering Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. 1B er det alternativet som vil ligge lengst nord i regionen, og vil således gi en god geografisk spredning mellom sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF. 1B vurderes derfor å ha lav risiko for ikke å kunne gi et tilfredsstillende tilgjengelig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen. Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet, vil denne være avhengig av at man har god rekruttering og et robust fagmiljø. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 1B (lang reisevei, konflikten mellom Molde og Kristiansund etc.), vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 1B. Alternativ 1B vil også være problematisk i forhold til vaktordninger for de som blir boende i Molde, men et nytt felles sykehus vil imidlertid føre til bedre situasjon i forhold til vaktordningene. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 1B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen. Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 40 av 54

172 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering. Det anses også å være en risiko for at alternativ 1B vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Molde som følge av lang reisevei, samt en generell liten samarbeidsvilje som følge av situasjonen som har fått oppstå gjennom de 10 siste årene. Det er i dag områder som sliter med rekruttering, og fremtidig rekruttering vil kunne oppleve tilsvarende eller også verre. Interimperioden I en interimsperiode vil en kunne oppleve at eksisterende samarbeid med Molde sykehus vil forvitre grunnet usikkerhet for de ansatte der. Noen vil flytte på seg, mens andre vil kunne velge andre måter å utøve spesialistyrket sitt (privat praksis o.l.), og dermed ikke ville kunne fungere som en tilsvarende støtte for Kristiansund sykehus som i dag. Interimsperioden med bygging av nytt sykehus og samtidig drift stiller også sykehuset overfor store utfordringer, og vil være belastende for å kunne tilby et godt medisinskfaglig tilbud. Da Molde og Kristiansund sykehus til dels kompletterer hverandre gjennom vaktsamarbeid og funksjonsdeling på enkelte områder vil dette medføre risiko for at sykehusene ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden. Interimperioden med ombygging av sykehuset i Kristiansund med samtidig drift stiller også sykehuset overfor store utfordringer i forhold til å kunne tilby et godt medisinskfaglig tilbud. På grunn av forventede ulemper ved å oppgradere eldre bygningsmasse, som per i dag ikke er egnet til å huse det nye akuttsykehuset vil det også være en risiko for at personell velger å forlate sykehuset. Molde sykehus må også foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 1B gjør at Molde delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Kristiansund, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Molde vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Kristiansund legevakt vil fortsatt ha nærhet til sykehus. Beredskapssituasjonen Alternativ 1B gjør at dagens beredskapsorganisering i forhold til petroleumsnæringen på sokkelen kan opprettholdes. Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Følgende tiltak anbefales: Det må fokusers på å få en god interimsperiode slik at man klarer å holde på fagmiljøet i Molde i denne perioden, og på den måten også få med seg mest mulig av fagmiljøet ved Molde sykehus inn i det nye sykehuset når det står ferdig. Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for forventet tap av kompetanse fra Moldemiljøet. Det må iverksettes omfattende reguleringsarbeid for å sikre at sykehustomten kan huse det fremtidige akuttsykehuset i Kristiansund. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 41 av 54

173 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges godt for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter i denne perioden. Trafikal situasjon må tilrettelegges slik at Kristiansund kan håndtere den økte trafikken gjennom sentrum (ambulanser, pasienter, tilhørende servicefunksjoner etc). 6.5 ALTERNATIV 2A Alternativ 2A omfatter et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært defineres som mindre enn 20 minutter kjøring i bil fra Molde sentrum. Omlegging av Kristiansund sykehus til poliklinikk og dagbehandling i nåværende lokaler. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt fremtidig rekruttering Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om flytting blir aktuelt. På sikt kan en bynær plassering bidra til lettere rekruttering på grunn av den infrastruktur og øvrige tilbud en by av en viss størrelse har. Om 2A skulle velges må det forventes at problemstillingen med å rekruttere/beholde kompetanse i interimsperioden i Kristiansund, vil bli en utfordring som kan medføre at oppgaver som i dag er lagt til dette sykehus, kan bli nødvendig å overføre til Molde eller andre sykehus. Alternativet vurderes som lite sårbart overfor manglende evne til å rekruttere og ha et robust fagmiljø i fremtiden. En lokasjon nær Molde antas å medføre attraktive bo og jobbforhold både for spesialister og deres familier. Som for alternativ 1A, vil dette alternativet medføre mindre risiko i forhold til tap av fagspesialister fordi fagmiljøet i Molde er større enn fagmiljøet i Kristiansund. Noen fag er hovedsakelig representert i Kristiansund, dette gjelder særlig ortopedi og urologi. Kristiansund har også egen barneavdeling, mens Molde kun har dagtilbud for denne tjenesten. Selv om Molde har langt flere spesialister totalt sett, gir denne funksjonsfordelingen dermed risiko for tap av hele fagfelt dersom spesialistene i Kristiansund ikke blir med til det nye sykehuset bynært Molde. Interimperioden Interimsperioden vil representere en risiko for Kristiansund sykehus i forhold til å kunne opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet. Om 2A skulle velges må det forventes at problemstillingen med å rekruttere/beholde kompetanse i interimsperioden i Kristiansund, vil bli en utfordring som kan medføre at oppgaver som i dag er lagt til dette sykehus, kan bli nødvendig å overføre til Molde eller andre sykehus. Videre vil et nytt sykehus sentrumsnært Molde kunne oppleve problemer med å tilby et tilfredsstillende medisinskfaglig tilbud i interimsperiode ved at de må optimalisere vaktsamarbeidet/funksjonsdelingen med Kristiansund sykehus for å kunne tilby et komplett medisinsk tilbud til pasientene. Dette vil bli en stor utfordring dersom man ikke klarer å få til en fortsatt god drift av miljøet i Kristiansund. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 42 av 54

174 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Molde sykehus må foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden. Fordi tomt ikke er valgt for 2A alternativet, er det risiko for at interimperioden kan bli lang. Den er likevel vurdert til å kunne bli mindre enn ved valg av 3A og 3B. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 2A gjør at Kristiansund mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Molde, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Kristiansund vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Molde legevakt vil fortsatt ha relativ nærhet til sykehus. Dersom legevakten velger å flytte med til ny tomt rett utenfor byen vil man for dette alternativet få liten konsekvens i Molde. Beredskapssituasjonen mot sokkelen og generelt Som for alternativ 1A vil dette alternativet gi en noe lengre flytur i forhold til at helikoptre fra sokkelen i dag lander på Kvernberget med omlastning til ambulanse for transport til Kristiansund sykehus. En flytting av denne transporten til Molde gir noe lenger flytid, og med dagens teknologi også risiko for ising på enkelte av helikoptrene som er benyttes. Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Det vil si at risiko for ising ved flyving over land ikke vil være aktuell når nytt sykehus er i drift. En lokasjon i Molde vil dermed ikke medføre økt risiko i forhold til syketransport fra sokkelen. Nytt sykehus antas tilrettelagt for å kunne yte samme service som konstellasjonen Kvernberget/Kristiansund sykehus gjør per i dag. Restrisiko i forhold til beredskap ved flytting vil dermed være noen minutters lenger flytid. Kravet om at pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert vil bli overholdt for 2A. Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Følgende tiltak anbefales: Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for antatt tap av kompetanse fra Kristiansundsmiljøet. Man bør ha et særlig fokus på de spesialistfunksjonene som per i dag hovedsakelig er representert ved sykehuset i Kristiansund. Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges særdeles nøye for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter, og for å hindre frafall av personell fra sykehuset. God planlegging av byggefasen, og god informasjon samt inkludering av de ansatte anbefales n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 43 av 54

175 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: ALTERNATIV 2B Alternativ 2B omfatter et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert bynært Kristiansund. Bynært er i denne sammenhengen definert som til og med 20 minutter med bil fra bysentrum. Molde sykehus på Lundavang omlegges til poliklinikk og dagbehandling. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap, samt fremtidig rekruttering Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Alternativene bynært Kristiansund er plassert på den strekningen som geografisk sett er nær midtpunktet mellom dagens to store sykehus, St. Olavs og Ålesund. Langs E 39 mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital er det 290 km. Halvparten av dette, det vil si 145 km, er midt i Halsafjorden, ref. Google kart. På aksen mellom Molde og Kristiansund vil det være Høgseth som er det geografiske midtpunktet, Høgset ligger i 3 A/B alternativet. Alternativ 2B vurderes dermed å ha lav risiko med hensyn på å tilby et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen dersom reiseavstand i kilometer legges til grunn. Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet, vil denne være avhengig av at man har god rekruttering og et robust fagmiljø. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 2B, vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 2B. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 2B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen. Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen er etter vår mening også den største. Det vurderes derfor som en større utfordring at risikoen for at fagmiljøet i Molde i mindre grad bidrar til en slik løsning. Om fagfolkene i større utstrekking flytter vil det kunne medføre utfordringer allerede tidlig i interimfasen og i verste fall i økende grad fram mot nytt sykehus. I et slikt senario vil det bli en stor utfordring for Kristiansund å kompensere både med kompetanse og kapasitet, så stor at det kunne bli nødvendig å involvere også andre sykehus i oppgavefordelingen. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til det nye akuttsykehuset, og at en flytting av denne avdelingen i noen grad også kan føre til at man mister kompetanse. Interimperioden I interimperioden vil det også være en fare for at deler av fagmiljøet ved Molde vil forsvinne til andre steder ved valg av 2B. Nyrekruttering til Molde sykehus vil også være en utfordring i interimperioden, da man vet at sykehuset ikke vil bestå i fremtiden. Det vil derfor være en risiko for at Molde sykehus ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden. Dette vil også medføre at Kristiansund sykehus ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden, da Molde og Kristiansund sykehus til dels kompletterer hverandre gjennom vaktsamarbeid og funksjonsdeling på enkelte områder. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 44 av 54

176 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Molde sykehus må foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden. Fordi tomt ikke er valgt for 2B alternativet, er det risiko for at interimperioden kan bli lang. Den er likevel vurdert til å kunne bli mindre enn ved valg av 3A og 3B. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 2B gjør at Molde delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Kristiansund, men med fortsatt poliklinikk/dagkirurgi i Molde vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Kristiansund legevakt mister imidlertid både den umiddelbare nærheten til akuttsykehuset, i tillegg til ikke å ha poliklinikk/dagkirurgi i sentrum. Avstanden til akuttsykehuset vil imidlertid bli mindre for legevakten i Kristiansund ved 2B alternativet. Det antas at legevakten i Kristiansund vil finne nye lokaler mellom eksisterende sykehus og alternativ 2B, og at de vil vurdere hvor nært alternativ 2B legevakten kan legges for ikke å få for lang avstand til sentrum. Beredskapssituasjonen Alternativ 2B gjør at dagens beredskapsorganisering i forhold til petroleumsnæringen på sokkelen kan opprettholdes. Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Følgende tiltak vurderes: Det må fokuseres på å få en god interimsperiode slik at man klarer å holde på fagmiljøet i Molde i denne perioden, og på den måten også få med seg mest mulig av fagmiljøet ved Molde sykehus inn i det nye sykehuset når det står ferdig. Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for tap av kompetanse fra fagmiljøet i Molde. Interimperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges godt for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter i denne perioden 6.7 ALTERNATIV 3A Alternativ 3A består av et nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byene Molde og Kristiansund. Her er mellom byene avgrenset på begge sider til mer enn 20 minutter fra respektive bysentra. Det skal etableres poliklinikk og dagbehandling på nåværende sykehustomter i henholdsvis Molde og Kristiansund. Fordelen med dette alternativet er at det kan sees som et kompromiss i den konflikten om stedsplassering som finnes. Noe avhengig av mer nøyaktig stedsvalg signaliserer miljøet i Kristiansund dette alternativ som bra. Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt fremtidig rekruttering Fagmiljøet i Molde mener dette ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det at det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet ikke vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 45 av 54

177 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av alternativene 3A og 3B vurderes 3A som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet. Det er imidlertid sannsynligvis det mest kostnadskrevende alternativet og gir også driftsutfordringer i forhold til 3B. Et annet aspekt ved rekruttering og robust fagmiljø er at uklarheter om fremtidig boforhold og infrastruktur i nærhet til nyetablert sykehus gjør at fremtidig ansatte vil vegre seg for å ta avgjørelsen om å velge seg det nye akuttsykehuset mellom byene som arbeidsplass. I henhold til Fylkesplanen for Møre og Romsdal, ref (13), ønsker fylket å fremstå som et grønt fylke. Dette skal gjøres ved å integrere miljøhensyn i virksomheten, og det skal være særlig oppmerksomhet på blant annet transport. Sett fra et miljøsynspunkt bør dermed et nytt sykehus lokaliseres nær der potensiell arbeidskraft er bosatt eller nært et kollektivknutepunkt. Dette tilsier at det vil være ønskelig med en bynær løsning for nytt sykehus. I fylkesplanen sies det også at det skal arbeides for å fremme en infrastruktur som legger grunnlaget for spredd bosetting og god verdiskaping. Samtidig sies det at byene skal være sentrale partnere når fylkesplanen settes i verk. Det er et uttalt mål å styrke byene som motorer i egen region og som utviklingsaktører i fylket innenfor sine sterke områder. I henhold dette vil det være lite gunstig å plassere sykehuset i henhold til 3A med tanke på flytting nær det nye sykehuset. På grunn av relativt kort reisevei fra både Molde og Kristiansund, vurderes likevel ikke dette som avgjørende, særlig om infrastruktur etableres i form av god vei og godt kollektivtilbud. Alternativ 3A vil kunne bli etablert på en tomt som kan optimaliseres for det nye sykehuset, og respondenter gir innspill på at dette gir mulighet for planlegging og optimalisering av fremtidig drift og personale. Det er bred enighet blant respondentene at en uklar situasjon når det gjelder plassering og organisering av det nye sykehuset hverken er positivt for eksisterende kompetanse, eller for mulig nyrekruttering. Det å få tatt en avgjørelse for hvor man plasserer sykehuset vil derfor gjøre at ansatt personell, brukergrupper og personer med tilknytning til avgjørelsen, kan begynne å ta innover seg konsekvens av plasseringen og se fremover til hvordan situasjonen kan løses på best mulig måte. Interimsperioden Ved å velge alternativ 3A så vil en få en interimsperiode hvor en unngår samtidig drift og bygging på ett sted. Fordi tomt ikke er valgt for 3A alternativet (som for 2A/2B og 3B), er det risiko for at interimperioden kan bli lang. Legevakt Kommunal / Interkommunal legevakt vil miste sin direkte tilknytning til sykehuset dersom man velger alternativ 3A. Gjennom intervjuer har respondenter fra legevakten oppgitt at nærhet til sykehus er en stor kompetansedriver og ressurspool for legevakten, og at de er avhengig av å kunne opprettholde en slik kontakt. Alternativ 3A har poliklinikk i begge byer som legevakt kan benytte til godt samarbeid mot sykehuset og spesialistmiljøet, men da disse vil ha et begrenset tilbud, og særlig i forhold til akuttmedisin, så vil dette være en svekkelse i forhold til dagens situasjon for legevakten. Et annet aspekt er at poliklinikkene kun er bemannet på dagtid, og legevakten vil dermed ikke ha nær tilgang n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 46 av 54

178 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 til spesialister på natt. Alternativ 3A gir risiko for at man skal kunne få en svekkelse i dagens legevakttilbud dersom man ikke implementerer avbøtende tiltak. Beredskap I forhold til beredskap mot sokkelen, så antas det at alternativ 3A vil bli etablert med helikopterlandingsplass som kan ta imot store redningshelikoptre og "nordsjø"-helikoptre. Videre antas det at den teknologiske utviklingen medfører at helikoptre om 10 år mest sannsynlig ikke vil ha problemer med ising i forhold til å fly over land. Når det gjelder beredskap på land for en enkelt pasient dekkes dette i dag av den regulære funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Ved etablering av 3A gir at det er en lav risiko for at man skal få en svekkelse i beredskap i området. Ved storulykke på land antas at 3A som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbar i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være en noe lengre avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen i nord. Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Følgende tiltak anbefales: Optimalisere funksjonsfordelingen mellom sykehusene i interimsperioden slik at man i størst grad ivaretar kapasiteten til akuttberedskapen ved henholdsvis Molde- og Kristiansund Sykehus. Initiere og komplettere utredning i forbindelse med valg av sykehustomt for å unngå fortsatt usikkerhet vedrørende plassering av det nye akuttsykehuset. Organisere legevakt på en slik måte at de får en direkte tilknytning til sykehusmiljøet, enten ved en satellittstasjon ved sykehuset i tillegg til stasjon i sentrum, eller ved at man får godt innarbeidet samarbeid mellom legevakttjenesten og poliklinikk i henholdsvis Molde og Kristiansund. 6.8 ALTERNATIV 3B Alternativ 3B omfatter nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byene Molde og Kristiansund. Her er mellom byene avgrenset på begge sider til mer enn 20 minutter fra respektive bysentra. Molde sykehus og Kristiansund sykehus skal avvikles. Forskjell og likheter mellom 3A og 3B er diskutert under 3A. Fordelen med 3B er at fagmiljøet (som selv med nytt større sykehus ikke er stort) er samlet og at det dermed til daglig er flere å spille på Dette vil kunne gi bedre samhold i miljøet og en bedre driftseffektivitet,(selv om egne driftsenheter for for eksempel ortopedi ofte har vist seg effektive). Ulempen er at denne løsning ikke har potensial til å bidra til å kompensere til det bortfall av spesialist-kompetanseoverføring til legevakt som eksisterer i dag Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap - rekruttering og robust fagmiljø n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 47 av 54

179 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 3B har i hovedsak samme utfordringer som beskrevet under 3A i kapittel 6.6 i denne rapporten. Forskjellen er at 3B har en mindre oppdeling av behandlingstilbud enn 3A på grunn av at det ikke vil være et poliklinisk tilbud i de to byene. Dette gir lenger gjennomsnittlig reisetid for pasienter som kunne blitt behandling lokalt på poliklinikk. For akuttfunksjonen vil 3B ikke oppleves annerledes enn 3A. Interimsperioden Se vurdering i kapittel 6.6. om alternativ 3A Legevakt Kommunal / Interkommunal legevakt vil miste sin direkte tilknytning til sykehuset dersom man velger alternativ 3B. Gjennom intervjuer har respondenter fra legevakten oppgitt at nærhet til sykehus er en stor kompetansedriver og ressurspool for legevakten, og at de er avhengig av å kunne opprettholde en slik kontakt. Alternativ 3B har i motsetning til alternativ 3A ikke elementet med poliklinikk i begge byer som legevakt kan benyttes til godt samarbeid mot sykehuset og spesialistmiljøet. Dette vil gjøre at legevakten svekkes ytterligere enn i alternativ 3A da det vil kreves større kompensatoriske tiltak for å kunne opprettholde de tette bånd til det nye akuttsykehuset. Alternativ 3B antas å gi risiko for at man får en svekkelse i dagens legevakttilbud dersom man ikke implementerer avbøtende tiltak. Beredskap Se vurdering i kapittel 6.6 om alternativ 3A Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger Følgende tiltak kan anbefales: Optimalisere funksjonsfordelingen mellom sykehusene i interimsperioden slik at man i størst grad ivaretar kapasiteten til akuttberedskapen ved henholdsvis Molde- og Kristiansund Sykehus. Initiere og komplettere utredning i forbindelse med valg av sykehustomt for å unngå fortsatt usikkerhet vedrørende plassering av det nye akuttsykehuset. Organisere legevakt på en slik måte at de får en direkte tilknytning til sykehusmiljøet, enten ved en satellittstasjon ved sykehuset i tillegg til stasjon i sentrum, eller ved at man får godt innarbeidet samarbeid mellom legevakttjenesten og poliklinikk i henholdsvis Molde og Kristiansund. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 48 av 54

180 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 7 Usikkerhet ved analysen Analysen bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. De personene som har deltatt i analyseprosessen er også en del av forutsetningen / bakgrunnskunnskapen som analysen bygger på. En annen sammensetning av analysegruppen, med andre personer som representant for de ulike fagområdene, vil kunne gi en annen vurdering av hvilke hendelser som er tilknyttet størst risiko. En eventuell annen analysegruppe må på lik linje med den gruppen som har utført denne analysen begrunne sine vurderinger med nødvendig bakgrunnskunnskap / kompetanse. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 49 av 54

181 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 8 Konklusjon og anbefalinger 8.1 GENERELT Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de aktuelle alternative lokasjonene. Det er forutsatt at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er medisinsk faglig akseptable. Både tilgjengelig underlagsdokumentasjon og oppsummeringen etter samtaler med et stort antall fagspesialister ved begge sykehus konkluderer med at det er risiko i forhold til tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt risiko for fremtidig rekruttering som bør tillegges avgjørende vekt rent medisinskfaglig ved valg av løsningsmodell for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det er også stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både av de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning. 8.2 SÅRBARHET Avstanden befolkningen i Nordmøre og Romsdal vil få til nytt sykehus vurderes som lite sårbart i forhold til sykehusplassering. Dette gjelder både for den elektive behandlingen og den akuttmedisinske behandlingen. Konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund vurderes som lite sårbart i forhold til sykehusplassering. Dette begrunnes med at legevakten uansett må gjøre de nødvendige omorganiseringer og tilpasninger i forhold til det valget man lander på. Det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden vurderes som sårbart i forhold til sykehusplassering. En fremtredende årsak er stabiliseringen av de eksisterende fagmiljøene og utfordringer knyttet til nyrekruttering i denne perioden. Beredskapssituasjonen generelt vurderes som moderat sårbar i forhold til sykehusplassering. Ved en storulykke på land antas alternativene 1A og 2A samt 3A/3B som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbare i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være noe lenger avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen. Beredskapssituasjonen mot petroleumsnæringen på sokkelen vurderes som lite sårbart i forhold til valg av sykehusplassering. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 50 av 54

182 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: RISIKOVURDERING Risikovurderingen viser at alle alternativene er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, men det er store forskjeller i fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. I alternativene 0, 1A og 1B må det iverksettes en rekke tiltak for å sikre at man kan tilby et tilstrekkelig akuttmedisinsk tilbud til pasientene, og at man skal kunne ivareta robuste fagmiljøer og rekruttering. Disse alternativene vurderes derfor som mindre hensiktsmessige. Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser i form av transport av pasienter mellom sykehus, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid. Hverken sykehuset i Molde eller i Kristiansund kan tilby et fullverdig kirurgisk behandlingstilbud, noe som betyr at pasienter kan oppleve å måtte behandles ved begge sykehus ved mer komplekse sykdomsforløp. Dette gir risiko i forhold til målet om likeverdig tjenestetilbud. Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på et i utgangspunktet et forholdsvis stort fagmiljø, og at en oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi det anses å være en risiko for at dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund. Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering. Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om flytting blir aktuelt. Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen er etter vår mening også den største. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 51 av 54

183 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Alternativ 3A og 3B, og til en viss grad 2A og 2B, har en iboende usikkerhet i form av at man ikke har gjort et endelig tomtevalg og fagmiljøene har vanskelig for å enes om en løsning, noe som kan medføre en lengre periode før en kan lande det endelige tomtevalget. Fagmiljøet i Molde mener alternativ 3A og 3B ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det et det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende i forhold til for personalet å utnytte de bymessige fordeler. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av alternativene 3A og 3B vurderes dette som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet. 8.4 ANBEFALT LØSNING Grunnlagsdokumenter og intervjuer tilsier at det er en fordel, nesten en nødvendighet, å samle sykehusene. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at samtlige respondenter ønsker et felles sykehus. Et felles sykehus vil tjene innbyggernes behov for stabile og kvalitativt gode spesialiserte helsetjenester best. Alternativ 0 er dermed ikke ansett som en levedyktig løsning. Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de resterende 6 alternativene. I en gjennomgang av hva man skal vektlegge som vesentlig i risikovurderingen, noe som også ble tatt opp under intervjuene, er man falt ned på tre endepunkter i forhold til risiko Akuttberedskap Kompetanse til å ta i mot akuttpasienter Rekruttere og beholde kompetanse I vurderingen av det første har man diskutert de sykdomstilstander som i et tidsnødsperspektiv kan karakteriseres som akutte. Disse er beskrevet og det er diskutert opp mot stedsalternativer for sykehusplassering. Man ser ikke vesentlige forskjeller i forhold til valg av sykehusplassering i forhold til akuttberedskap. Vi har derfor i hovedsak fokusert på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift i denne analysen. Dersom en velger en løsning som er i eller bynært Molde eller Kristiansund så vil den byen som ikke får sykehuset sitte igjen med følelsen av å ha tapt i forhold til hva de respektive fagmiljøene mener er den beste løsningen. Dette vil ikke hjelpe til med å berolige den steile og eksisterende situasjonen som eksisterer i dag. Det er en reell fare for at man mister store deler av fagmiljøet ved det ene sykehuset ved valg av alternativ 1A/1B og 2A/2B. Når nytt sykehus er på plass vil man kunne anta at nyrekruttering vil veie opp for dette, og at man har et robust fagmiljø i det nye sykehuset. I interimperioden vil imidlertid dette kunne bli en større utfordring. Flukt av fagfolk fra byen som ikke fikk sykehus kombinert med at det blir vanskelig å rekruttere til et sykehus som ikke vil bestå i mange år, gjør at det kan oppstå en situasjon med stor mangel på fagfolk. Vaktordningen og vaktsamarbeidet blir også enda n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 52 av 54

184 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 vanskeligere i interimsperioden hvis en stor del av fagfolkene slutter. Mangelen på fagfolk kan bli større ved valg av sykehus i eller nær Kristiansund, grunnet at det største fagmiljøet i dag er i Molde. I og med at man har latt konflikten mellom Molde og Kristiansund pågå i mange år, så vil det bli en tap-vinn situasjon for den byen som ikke får sykehus. Man er kommet i en situasjon hvor dette kan bli risikofylt. Ved valg av 1A, 1B, 2A eller 2B, anbefales det at det lages en plan for å håndtere interimsperioden. Forutsetninger for en god interimperiode er at ansatte ved begge sykehusene må være med i planleggingen i det nye, og om mulig vite sin rolle i det nye slik at man reelt kan være med å forme sin egen arbeidsplass. Det er viktig med eierskap. Det er også vår vurdering at den største utfordring og risiko i denne sammenheng er de skarpe fronter som er skapt og som nesten går over i fiendtlighet. Det er viktig at ledere og andre som har et ansvar i denne sammenheng, ved en beslutning, bidrar lojalt også til å dempe den konflikt som har oppstått. Dette vurderes som viktig for at nytt sykehus skal kunne realiseres. Ved valg av 3B forutsettes det at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunale akutttjenester styrkes for å bedre det akutt-medisinske tilbudet til befolkningen. Dette kan innebære opprettelse av distriktsmedisinske sentre i Molde og Kristiansund. Det skal være noen tjenester i byen det ikke blir sykehus, men det er per i dag ikke avklart hva disse tjenestene vil bestå i. Det er gjort en samlet vurdering i forhold til de overordnede målene for det nye sykehuset: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig, Det er konkludert med at noen alternativer har lavere risiko i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse og dermed kunne tilby en god beredskap i forhold til å ta imot akuttpasienter. Disse alternativene er også ansett for å være de med minst utfordringer i forhold til transport, både for ansatte og pasienter, fra begge byer. Basert på denne medisinskfaglige vurderingen har dermed analysegruppen kommet konkludert med at vi anbefaler alternativene 2A samt 3A/3B som de beste til å håndtere de medisinske problemstillingene som er vurdert. Disse alternativene anses som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å beholde og rekruttere kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap. Med basis i de foretatte intervjuer der det var stor fokus på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift, er 0-alternativet samt alternativ 1A/B og 2B ansett som mindre gode enn de anbefalte løsningsmodellene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 53 av 54

185 Oppdragsnr.: Dokument nr.:2 Møre og Romsdal HF Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02 9 Referanser 1. Styresak 2012/ Styresak 2012/ Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted - til rett tid, St. meld nr Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - Høyringsdokument. 5. Vurdering fagmiljø HMR HF, gradert vurdering. 6. Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3 Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning, Asplan Viak, Asplan Viak, tilgjengelighetsanalyser, rapport 3 dagens befolkning og transportvettverk for utrykning. 8. Asplan Viak, Tilgjengelighetsanalyser, Rapport 4 Befolkning og transportnettverk for utrykning Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkeltall. Transportøkonomisk institutt. 10. Framtidig akkutt-tilbod innan kirurgi og ortopedi i Helse Møre og Romsdal, sluttrapport frå arbeidsgruppe, datert Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). 12. styresak 2012/48 vedlegg 02, rekruttering og robuste fagmiljø. 13. Fylkesplan for Møre og Romsdal Helse Midt Norge, Kompetanse og kapasitet styring og koordinering av legeressurser. 15. Helse Midt Norge, kapasitet styring og koordinering av legeressurser. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 54 av 54

186 ² RAPPORT Undersøking om rekruttering til verksemder i Helse Møre og Romsdal 2012 Webundersøking november 2012 For: Helse Møre og Romsdal Dato: 29. november Ipsos MMI. All rights reserved. 1

187 Innhald PROSJEKTINFORMASJON:... 3 INNLEIING... 4 Samansetning av målgruppa... 5 KOMMENTARAR TIL RESULTATA Faktorar som kan påverke skifte av arbeidsplass På kva måte kjem tilsette seg til jobb? Kva reiseveg har tilsette i dag? Levering av born i barnehage Kva ser dei på som akseptabel reiseveg? Kva vil ein gjere dersom reisevegen blir 30 minutt lenger? Faktorar som aukar aksepten for lenger reiseveg Korrelasjonsanalysar av diverse målgrupper

188 PROSJEKTINFORMASJON: Formål: Dato: Måle holdningar til reiseveg til og frå arbeidsplass for tilsette ved Helse Møre og Romsdal Målgruppe: Dette er ei totalundersøking som omfattar dei som i dag er tilsette ved Helse Møre og Romsdal Tidsperiode (feltarbeid): november 2012 Datainnsamlingsmetode: Tall på intervju: Vegemetode: Tolking av tabellverket: Feilmarginar/ signifikanstester: Offentliggjøring: Prosjektdeltakarar: Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: Prosjektansvarleg: Konsulent(ar): Programmering: Web Alle tilsette mottok e-post med link til spørsmåla og det var 2041 av desse som svara. I tillegg vart skjemaet sendt ut til studentar og av desse var det 245 som sende inn svar Ikkje vekta Resultata er viste i prosent Ikkje relevant i ei totalundersøking. Resultat frå undersøkinga kan berre offentleggjerast i samråd med Ipsos MMI. Helse Møre og Romsdal Roland Mauseth Kristin Rogge Pran Karen Lillebø Trude Kumle Prosjektnamn: Spørjeundersøking om rekruttering

189 INNLEIING I samband med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Ipsos MMI gjennomført ei spørjeundersøking for Helse Møre og Romsdal, der tilsette ved dei fire sjukehusa er spurt om deira syn på rekruttering og reiseveg til jobb. Undersøkinga vart utført november og vart sendt ut til tilsette ved alle fire sjukehusa. Ipsos MMI fekk inn 2041 svar frå tilsette. I tillegg var det med ei kontrollgruppe med 245 studentar frå det medisinske fakultet ved NTNU (legestudentar) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (sjukepleiarstudentar og studentar anna helsefagleg utdanning meir enn tre år). ** Q.s13 ** Kva sjukehus/ institusjon jobbar du hovudsakeleg ved? Volda sjukehus Mork rehabiliteringssenter Volda DPS/ Larsnes Ålesund sjukehus Vegsund DPS Sjøholt DPS Molde sjukehus Lundavang Molde DPS/ Knausensenteret Molde sjukehus / Hjelset Kristiansund sjukehus Kristiansund DPS/ Nordlandet Aure rehabiliteringssenter Anna, noter: 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1 % 1 % 0 % 1 % 3 % 4 % 2 % 1 % 2 % 9 % 16 % 23 % 37 % Deltakinga frå dei ulike institusjonane stemmer hovudsakeleg med fordelinga av tilsette i helseføretaket. 4

190 Samansetning av målgruppa Vis skal fyrst sjå nærare på korleis målgruppa som inngår i denne studien, er sette saman. Dette viser vi med grafikk på bakgrunnsvariable som vart kartlagt som ein del av intervjuet. Vi kan her sjå blant anna: ¾ tilsette er kvinner Aldersfordelinga er nokså lik mellom dei i 30-, 40- og 50-åra Dei fleste bur i nærleiken av sjukehusa (28% i Ålesund, 26% i Molde, 16% i Kristiansund og 6% i Volda. Det er m.a.o. få som er busett i nabokommunane Sjukepleiarane utgjer 39% av alle som har svara på undersøkinga 82% har ikkje ei leiande stilling 68% jobbar i somatikk, medan 18% er tilsett i psykisk helsevern og 14% i ikkje-klinisk arbeid Dei som er tilsette på heiltid utgjer 65%, medan ytterlegare 20% har minst 75% stilling 3 av 4 kan ikkje tenkje seg ein endra stillingsbrøk, medan 15% kan tenkje seg ein større stillingsbrøk enn dei har i dag Det er 41% av dei spurde som arbeider på dagtid, 13% på dagtid med vaktordningar,44% på turnus og 2% er timelønna 29% har vore tilsett i helseføretaket i 20 år eller meir, medan lika mange har vore tilsett i år 35% kom direkte frå utdanninga, då dei begynte i jobben hos Helse Møre og Romsdal, 22% kom frå ei stilling på eit anna sjukehus, 5

191 ** Q.s1 ** Kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mann 23 % Kvinne 77 % Q.s2 ** Kva er alderen din? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Inntil 30 år 10 % år år år 23 % 27 % 28 % 60 år + 12 % 6

192 ** Q.s3 ** Kva kommune bur du i? Aukra Aure Averøy Eide Fræna Giske Gjemnes Halsa Haram Hareid Herøy Kristians Midsund Molde Nesset Norddal Rauma 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % 1 % 1 % 1 % 0 % 2 % 2 % 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16 % 26 % Rindal Sande Sandøy Skodje Smøla Stordal Stranda Sula Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Vanylven Vestnes Volda Ørskog Ørsta Ålesund ** Q.s5 ** Kva yrke har du? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %100 % 0 % 0 % 0 % 2 % 0 % 0 % 0 % 3 % 0 % 0 % 1 % 0 % 1 % 0 % 1 % 6 % 1 % 3 % 28 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Overlege LIS-lege Turnuslege Sjukepleiar Psykolog Bioingeniør Radiograf Jordmor Hjelpepleiar Fysioterapeut Ergoterapeut Anna helsepersonell-utdanning, 3 år eller meir Anna helsepersonell-utdanning, mindre enn 3 år Administrativt tilsett Service/teknisk Tek vakter, men er student Anna 8 % 4 % 1 % 2 % 5 % 2 % 2 % 4 % 3 % 1 % 8 % 3 % 7 % 5 % 1 % 5 % 39 % 7

193 ** Q.s7 ** Har du arbeid av leiande art? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja, klinikksjef 0 % Ja, avdelingssjef 1 % Ja, avdelingssjukepleiar/ einingsleiar/ seksjonsleiar 7 % Ja, fagleiar (ikkje personalansvar) 10 % Nei 82 % ** Q.s8 ** Jobbar du i somatikk eller i psykisk helsevern? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Somatikk 68 % Psykisk helsevern 18 % Tilsett i ikkje-klinisk arbeid 14 % 8

194 ** Q.s9 ** Kva stillingsbrøk har du? Viss du jobbar meir enn ein plass ved sjukehuset spør vi om samla stillingsbrøk. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Full stilling 65 % Meir enn 75 % % 11 % 20 % % 0-19 % Er timelønna, arbeidsmengde varierer 1 % 0 % 3 % ** Q.s10 ** Har du stillingsbrøk annan plass enn på føretaket, til dømes i ein kommune? Filter: Jobbar ikkje i full stilling (34.7%) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja 11 % Nei 89 % 9

195 ** Q.s11 ** Kunne du tenkje deg ein endra stillingsbrøk? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja, større 15 % Ja, mindre 4 % Nei, inga endring 76 % Usikker 5 % ** Q.s12 ** Kva type arbeid har du? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Dagtid 41 % Dagtid med vaktordning 13 % Turnus 44 % Er timelønna 2 % 10

196 s14.a.01 Tal år:** Q.s14 ** Kor lenge har du jobba ved dette sjukehuset/ institusjonen? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Inntil 3 år 15 % 3-9 år 27 % år 29 % 20 år + 29 % ** Q.s15 ** Kva gjorde du før du begynte i helseføretaket? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Var under utdanning 35 % Var i kommunehelsetenesta 15 % Var på eit sjukehus annan plass i landet Var i ein annan sektor enn helsesektoren 12 % 22 % Anna 17 % 11

197 I tillegg til dei tilsette, er undersøkinga gjennomført med studentar og dei fordeler seg på denne måten: ** Q.s6 ** Kva utdanning tek du? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Legeutdanning 23 % Sjukepleiarutdanning 40 % Psykologutdanning 0 % Anna helsepersonellutdanning, 3 år eller meir 37 % Anna helsepersonellutdanning, mindre enn 3 år 0 % 12

198 KOMMENTARAR TIL RESULTATA I det fylgjande skal vi kommentere resultata frå undersøkinga, slik at ein kan tilegne seg resultata utan å gå til tabellane. Vi vil legge vekt på å presentere alle hovudtal av interesse med grafikk og trekke hovudkonklusjonar. Tabellverket er velegna for meir inngåande studiar av dei enkelte spørsmål, og bør sjølvsagt studerast for djupare analyser av for eksempel forskjell i svar mellom ulike undergrupper. Faktorar som kan påverke skifte av arbeidsplass Med det første saksorienterte spørsmålet kartla vi nokre hovudfaktorar som ein kan tenkje seg vil påverke dei tilsette til å skifte arbeidsplass. Ein skulle svare ved å nytte ein 4-delt skala som uttrykkjer i kor stor grad kvar av faktorane påverkar ein til å skifte arbeidsplass. Vi har i grafen nedanfor sortert faktorane etter talet som svarer I svært stor grad. Vi ser her at reiseveg er den faktoren som påverkar mest. 38% svarer i svært stor grad, medan 33% svarar i ganske stor grad. Men det kjem også fram av denne grafen at nærleik til familie betyr omtrent like mykje. ** Q.s17_t ** I kor stor grad trur du følgjande faktorar kunne påverke deg til å skifte arbeidsplass? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Reiseveg til jobb 38 % 33 % 19 % 9 % I svært stor grad I ganske stor grad Nærleik til familie eller venner/ kontaktkrins/ er knytt til staden Tilgjenge til ulike tenester kring bustad (skule/ barnehage, matvarebutikk, kollektiv transport, tilbod i fritida etc.) 33 % 29 % 35 % 38 % 18 % 7 % 4 % 22 % 10 % 4 % I liten grad Ikkje i det heile tatt Kan ikkje svare Bu i ein by med tilgang til kulturog servicetilbod 24 % 31 % 30 % 13 % 3 % Reisevegen til jobb betyr mest for dei som i dag arbeider ved Vegsund DPS (83%), ved Sjøholt DPS (79%), ved Molde sjukehus / Lundavang (85%), Molde DPS/ Knausensenteret (80%) og ved Molde sjukehus/ Hjelset (81%). Dette er dei som 13

199 svarer i svært eller ganske stor grad på spørsmålet om reiseveg til jobb. Med unntak av Sjøholt DPS er det for desse svært mange som vel det mest ekstreme svaret i svært stor grad. Vi ser i samband med dette spørsmålet at tilsette i Molde utmerker seg med å vere lite fleksible med omsyn til lang reiseveg. Vi har ikkje bestemte funn som forklarar årsaker til dette, men både her og i seinare spørsmål kan vi sjå tydeleg mindre vilje til endringar i reiseveg for denne undergruppa av spurte. 14

200 På kva måte kjem tilsette seg til jobb? Dei aller fleste nyttar bil til og frå arbeid (59%), medan ein del bur såpass nær arbeidsstanden at dei enten kan gå (18%) eller sykle (10%). Det er berre 12% samla sett, som nyttar offentleg transport (med personbil/ buss og ferje/ hurtigbåt + med buss). ** Q.s18a ** På kva måte kjem du deg som oftast til jobb? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Med personbil 59 % Går Syklar Med personbil/buss og ferje/ hurtigbåt Med buss Med hurtigbåt Anna 18 % 10 % 9 % 3 % 0 % 0 % Når vi studerer dette ut frå kvar dei tilsette arbeider, ser vi at det er mange som i dag går til Volda sjukehus (36%), til Molde sjukehus Lundavang (25%) og til Kristiansund sjukehus (26%). Tilsette ved disse arbeidsstadane er underrepresenterte i talet som nyttar bil til arbeidsstaden i dag. 15

201 Kva reiseveg har tilsette i dag? 70% av alle spurte har ein reiseveg til arbeidsstaden på under 20 minuttar. Halvparten av desse har så kort veg at det tek under 10 minuttar. ** Q.s19a ** Kor lang reisetid brukar du til å kome deg på jobb? Du skal her svare for den reisemåten du kryssa av for i forrige spørsmål. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under 10 minutt minutt 34 % 36 % minutt 15 % minutt minutt minutt 1 time eller meir 7 % 2 % 2 % 3 % Det kan vere interessant å sjå nærare på kva arbeidsplass ein i dag har den kortaste reisevegen. Blant dei som er på Mork, har heile 90% ein reiseveg på under 20 minuttar og 8 Vegsund DPS svarer 83% at de har under 10 minuttars reiseveg. Dersom vi konsentrerer oss om dei som svarar under 20 minutt, er reisevegen under snittet for dei som arbeider på Volda sjukehus, Molde sjukehus, Kristiansund sjukehus og Kristiansund DPS/ Nordlandet, i tillegg til dei to fyrstnemnde arbeidsstadane. 16

202 Levering av born i barnehage 22% leverer og/ eller hentar born til på vegen til eller frå arbeid. Ytterlegare 8% gjer det av og til. ** Q.s20 ** Har du levering/ henting av born i barnehage/ skule på veg til/ frå arbeid? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja 22 % Nei 70 % Varierer 8 % For dei 22 personane som arbeider ved Mork rehabiliteringssenter, er det ein høgare del som leverer / hentar born (41%) medan 14% av dei tilsette der svarer at det varierer. For dei andre institusjonane ligg dette talet nær gjennomsnittet det varierer mellom 16-28% som svarer ja på spørsmålet. 17

203 Kva ser dei på som akseptabel reiseveg? Som grafen nedanfor syner, er det meir enn halvparten av dei tilsette som ikkje kunne tenke seg å reise meir enn ein halvtime (ein veg) for å kome på jobb. Berre 15% kunne tenkje seg å reise 40 minutt eller meir, medan 5% ikkje kan ta stilling til spørsmålet. Dette er snittberekning for alle fire sjukehusa og dei omliggande institusjonane. Det ser altså ut til å vere ei smertegrense ved 40 minuttar. ** Q.s21 ** Dersom du fekk tilbod om ein jobb som du synest verkar spesielt interessant, kor lang reisetid (ein veg) ville du godta? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under 10 minutt 3 % minutt 21 % minutt minutt 24 % 33 % minutt minutt 1 time eller meir Usikker 8 % 4 % 3 % 5 % Dersom vi studerer dei som er villige til å ha lenger veg enn 40 minuttar, ser vi fylgjande: Dei fleste sjukehus og institusjonar ligg nær snittet i talet som er villige til å ha lenger veg enn 40 minuttar. Unntaket er Molde sjukehus Lundavang (9% for 40 minuttar +) og Vegsund DPS (berre 6 svar) der ingen kan tenke seg så lang reiseveg. Aure rehabiliteringssenter skil seg i motsett retning, der heili 43% oppgjev vilje til å reise i 40 minutt eller lenger for å kome seg til arbeidsplassen. Vi kan også studere særskilt dei som aksepterer berre under 20 minuttar til og frå arbeid, og då er det særleg Molde sjukehus Lundavang (39%) og Molde DPS/ Knausensenteret (39%), samt Molde sjukehus Hjelset (33%) som skil seg ut med høge prosenttal. Særleg mange tilsette på desse stadane har eit strengt krav om reiseveg til arbeidsstaden. 18

204 Kontrollgruppa med studentar frå Trøndelag viser større vilje til å reise til jobb enn tilsette i Helse Møre og Romsdal: Nesten 70 % av studentane kan vere viljuge til å reise 30 minutt eller meir til jobb kvar veg viss jobben er interessant. Meir enn 90 % er viljuge til å reise 20 minutt eller meir. Denne tabellen viser svarfordeling på spørsmålet blant studentane: Også med neste spørsmål målte vi kva som er akseptabel reiseveg, men har vart avstanden målt i kilometer. Korleis dei spurte svara her, kjem fram i neste figur. 19

205 ** Q.s22 ** Kva ser du som akseptabel reiseveg (ein veg) til jobb (i km)? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 0-10 km 18 % km km 25 % 30 % km 15 % km km Meir enn 60 km Usikker 5 % 1 % 1 % 6 % Svarmønsteret liknar på det som kom fram under spørsmål 21. Litt under halvparten av dei tilsette synest 20 km eller mindre er nok. Berre om lag ein femtedel av dei tilsette er viljuge til å reise meir enn 30 km. Om ein ser på kvar institusjon, er det signifikant fleire i Molde som berre vil køyre inntil 10 km eller inntil 20 km (Kristiansund: signifikant færre på dei same alternativa). Det er noko usikkerheit knytt til spørsmålet om km, ettersom folk som regel har meir kunnskap om reisetid enn om reiseavstand. Kor lang tid ein treng på å køyre 20 km kjem også an på om det er hovudveg eller bytrafikk det er snakk om. I analysane er det derfor lagt til grunn folk sine svar i minutt. 20

206 Ipsos MMI har også analysert om det er skilnadar i reisevilje knytt til kva yrke helsepersonell har. Om vi studerer kor stor del av undergruppene som berre aksepterer så kort reiseveg som 20 km eller kortare, viser rapporten at gruppene LIS/turnuslegar og service/ teknisk i størst grad har kryssa av for såpass kort reiseveg. Sagt på ein annan måte er dei mindre viljuge til å reise enn snittet av tilsette. Men overlegar/ psykologar, samt hjelpepleiarar ligg også over snittet når vi studerer talet som aksepterer berre 20 km eller kortare reiseveg. Om ein ser dette opp mot kontrollgruppa med studentar er det ikkje den same skilnaden på legestudentar og andre studentar som mellom LIS/turnuslegar og andre tilsette. Tvert imot svarte alle legestudentane at dei er viljuge til å reise minst 20 minutt eller meir (signifikant skilnad frå snittet av studentane). Eit interessant funn kjem fram i neste tabell. Her har vi ei analyse som viser svarfordelinga blant LIS-/ og turnuslegane på sjukehuset i Ålesund og Molde. Her kjem det tydeleg fram at LIS-/turnuslegane ved Molde sjukehus i mykje mindre grad er viljuge til å reise. Heile 28% svarer at dei vil reise 10 km eller kortare, medan ytterlegare 53% svarar km. Totalt er det altså heile 81% av desse LIS-/ turnuslegane ved Molde sjukehus som har eit såpass strengt krav til reiseveg som 20 km eller kortare. Vi har samanlikna med kor stor tilsvarande del er blant alle tilsette uavhengig av stilling og arbeidsplass, samt med dei som har same stilling ved Ålesund sjukehus. Vi finn då at 48% for alle tilsette og 60% for dei som er LIS- /turnuslegar ved Ålesund sjukehus aksepterer 20 km eller kortare reiseveg. Dei utgjer altså ein mykje lågare del enn det vi finn for LIS-/turuslegar ved Molde sjukehus. 21

207 Kva vil ein gjere dersom reisevegen blir 30 minutt lenger? Vi stilte også eit hypotetisk spørsmål om kva som ville skje dersom reisevegen til jobb skulle bli 30 minutt lenger enn han er i dag. Vi ville sjå om dei tilsette ville tilpasse seg dei nye forholda eller om dei ville skifte jobb. Av grafen nedanfor går det fram at 48% ville tilpasse seg ved enten å dagpendle (43%), vekependle (1%) eller flytte til ein bustad nærare jobben (5%). ** Q.s23_t ** Om reisevegen din til jobb skulle bli 30 minutt lenger enn det du har i dag, kva ser du som det mest sannsynlege utfallet for deg? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Eg vil dagpendle 43 % Eg vil vekependle Eg vil flytte til ein bustad nærare jobben 1 % 5 % Eg vil finne meg ein annan jobb i nærleiken av der eg bur 45 % Eg vil flytte og finne meg ein annan jobb lenger unna der eg bur i dag 6 % Dei tilsette i Molde vil i mykje mindre grad tilpasse seg enn andre. Særleg gjeld dette for dei tilsette ved Molde sjukehus Lundavang (26% tilpasse seg), men også dei tilsette ved Molde DPS/ Knausensenteret (35%) og ved Molde sjukehus/ Hjelset (40%) vil i mindre grad tilpasse seg. Dei tilsette på Nordmøre ligger langt over snittet i talet som vil tilpasse seg; Kristiansund sjukehus (61%), Kristiansund DPS/ Nordlandet (67%) og Aure rehabiliteringssenter (64%). 22

208 Faktorar som aukar aksepten for lenger reiseveg Høgare lønn er den faktoren som i størst grad påverkar dei tilsette til å akseptere lenger reiseveg til jobb. Vi ser at 34% vil i stor grad akseptere auka reiseveg dersom dei får høgare lønn, medan ytterlegare 29% i ganske stor grad vil akseptere auka reiseveg dersom det også medfører lønsauke. Dette kjem fram i neste figur der vi har stilt opp alle faktorane vi spør om og rangerer dei etter kor mange som svarer I svært stor grad. På plass nummer to i denne rangeringa finn vi spennande oppåver (24% svarer i svært stor grad). Også når vi legg til dei som svarar i ganske stor grad (35%) er denne faktoren på andre plass. Andre faktorar som aukar aksepten for lengre reiseveg blant meir enn halvparten av dei spurte, er å ha god offentleg transport (24% + 28%), fleksibel arbeidstid (23% + 33%) og anna tilrettelegging, til dømes betre kollektivtilbod, gode pareringstilhøve, tilrettelagt for elbil mv.. Denne siste faktoren er litt vanskelegare å tolke, sidan han omfattar fleire forhold. Større fagmiljø med tverrfagleg samarbeid og høve til forsking betyr mindre så lenge vi måler alle tilsette under eitt. Faktorar som hybeltilbod, sjukehusbustad, meir overordna eller leiande stilling, samt barnehage/ skule i nærleik til sjukehuset, med opningstider tilpassa turnus, betyr mest ingen ting for auka aksept for lenger reiseveg. For desse faktorane er det under 10% som svarar i svært stor grad, og nesten like få som svarar i ganske stor grad. Det er tvert imot mange som svarer ikkje i det heile tatt her. 23

209 ** Q.s24 ** I kva grad ville følgjande faktorar medverka til at du kunne akseptere auka reiseveg til jobb? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Høgare lønn Spennande oppgåver 34 % 24 % 35 % 29 % 24 % 26 % 10 2 %% 12 % 3 % I svært stor grad God offentleg transport til sjukehuset Fleksibel arbeidstid 24 % 23 % 28 % 33 % 27 % 25 % 17 % 3 % 15 % 4 % I gansk e stor grad Anna tilrettelegging, til dømes betre kollektivtilbod, gode parkeringstilhøve, tilrettelagt for elbil mv 21 % 29 % 28 % 18 % 3 % I liten grad Tilrettelegging av turnus for dei tilsette med lang reiseveg Større fagmiljø, herunder auka grad av tverrfagleg samarbeid og høve til forsking 20 % 16 % 26 % 30 % 23 % 33 % 18 % 13 % 15 % 5 % Ikkje i det hele tatt Kortare reiseveg nokre dagar i veka i ei eventuell sjukehusløysing med desentralt poliklinisk/ dagtilbod Barnehage/ skule i nærleik til sjukehuset, med opningstider tilpassa turnus 11 % 24 % 9 % 12 % 23 % 34 % 37 % 21 % 10 % 19 % Kan ikkje svare Meir overordna/ leiande stilling 5 % 15 % 38 % 36 % 6 % Sjukehusbustad 5 % 8 % 29 % 51 % 7 % Hybeltilbod 4 % 8 % 26 % 55 % 7 % 24

210 Når vi i neste omgong ser på korleis tilsette på ulike arbeidsplassar svarar på dette, ser vi igjen på svaralternativa i svært stor grad + i ganske stor grad. Det er desse som viser auka aksept til lenger reiseveg dersom visse forhold blir innfridde. Det er særleg tilsette ved Aure rehabiliteringssenter som er positive til lengre reiseveg i tilfelle dei får eit større fagmiljø. 71% svarer i svært + i ganske stor grad på denne faktoren. Også dei tilsette ved sjukehusa i Ålesund og Kristiansund ligg over snittet på faktoren (55-56% samla for dei to faktorane for begge). For dei tilsette ved sjukehuset på Molde er tilsvarande tal på berre 34% og altså langt under gjennomsnittet for alle tilsette i Helse Møre og Romsdal. For faktoren Spennande oppgåver er det dei tilsette ved Aure (71% svært + ganske), ved Sjøholt DPS (79%), ved Ålesund sjukehus (73%) og ved Vegsund DPS (67%) som i størst grad lar seg påverke. For desse arbeidsplassane er aksepten for auka reiseveg større dersom dei får meir spennande oppgåver. Når vi studerer forskjell i svargjevinga på faktoren høgare lønn, er det dei tilsette på følgjande arbeidsplassar som i størst grad lar seg påverke til å akseptere lenger reiseveg: Volda DPS/ Larsnes (75% svært + ganske), Ålesund sjukehus (77%), Vegsund DPS (83%), Kristiansund DPS/ Nordlandet (82%) og Aure rehabiliteringssenter (79%). Dei som derimot trekkjer ned snittet, er dei tilsette ved Molde sjukehus (42% for svært + ganske). Desse er minst interesserte i auka lønn som kompensasjon for auka reiseveg. 25

211 26

212 27

213 Vi har studert dette også innen andre undergrupper av spurte. Vi finn blant anna at administrativt tilsette og fysioterapeuter/ ergoterapeuter i større grad enn øvrige faggrupper lar seg påverke til å akseptere lenger reiseveg gjennom spennande oppgåver. Dei sistnemnde svarer også oftare enn andre faggrupper at dei vil akseptere dette dersom dei får eit større fagmiljø med auka grad av tverrfagleg samarbeid og høve til forsking. Dei som i størst grad kan akseptere lenger reiseveg dersom dei får høgare lønn, er yrkesgruppene service/ teknisk (72%), samt dei som tek vakter, men er studentar (73%). 28

214 Korrelasjonsanalysar av diverse målgrupper Vi har gjennomført nokre analysar på nokre undergrupper av spurte ut frå villigheita dei har til å tilpasse seg ein lenger reiseveg. Vi studerer dei som vil pendle eller flytte for å bli verande i dagens jobb ved ein eventuell forlenga reiseveg og dei som ikkje vil tilpasse seg, men vil sjå seg om etter ein ny jobb i staden. Tilsette som vil tilpasse seg: pendle/ flytte. Denne målgruppa utgjer 49% av dei tilsette. Det som er mest typisk for disse er: Dei vil i svært stor grad akseptere auka reiseveg til jobb dersom offentleg transport til sjukehuset er god. 34% i denne undergruppa svarer dette mot 24% blant alle tilsette Dei vil også tilpasse seg dersom dei får spennande oppgåver. Forholdet mellom målgruppa (34%) og alle tilsette (24%) er den same som for ovannemnde svarkategori Dei vil oftare akseptere auka reiseveg dersom dette medfører større fagmiljø, herunder auka grad av tverrfagleg samarbeid og høve til forsking (24% svarer i svært stor grad innan målgruppa mot 16% blant alle tilsette) Denne målgruppa er overrepresentert blant dei som bur i Ålesund og som arbeider ved Ålesund sjukehus. (Her kan ein kanskje hevde at dette er ei målgruppe som ikkje står i faresona for at auka reiseveg blir ein realitet, slik at forholda som inngår i målgruppedefinisjonen er svært hypotetisk for dei som bur og arbeider i Ålesund) Dei har i litt mindre grad levering/ henting av born på veg til og frå arbeid Tilsette som ikkje vil tilpasse seg: vil skifte jobb. Denne målgruppa utgjer 46% av dei tilsette. Det som er mest typisk for disse er: Ikkje uventa svarer desse at reiseveg til jobb i svært stor grad påverkar dei til å skifte jobb (52% av målgruppa svarer dette mot 38% blant alle tilsette) Tilrettelegging, som betre kollektivtransport, gode parkeringstilhøve etc. påverka denne målgruppa lite til å akseptere auka reiseveg i forhold til alle spurte (28% svarer ikkje i det heile tatt i målgruppa mot 18% blant alle) Større fagmiljø som omfattar tverrfagleg samarbeid og høve til forsking, er heller ikkje noko som vil påverke til å akseptere lenger reiseveg (24% svarer ikkje i det heile tatt i målgruppa, mot 15% blant alle) Dei svarar også oftare enn andre ikkje i det heile tatt på spørsmål om fleksibel arbeidstid kan påverke til auka aksept av lenger reiseveg Dei tilsette på Molde sjukehus er overrepresentert i målgruppa (33% mot 23% blant alle spurte). Det er også slik at dei oftare bur i Molde kommune Mange (42%) innan målgruppa svarer at ein viktig faktor for å skifte arbeidsplass er nærleik til familie eller venner/ kontaktkrins/ er knytt til stadet Dei er også i mindre grad interessert i meir overordna leiande stilling. Dette kjem fram ved at 45% svarer ikkje i det heile tatt på spørsmål om denne 29

215 faktoren påverkar til større aksept for lenger reiseveg. Blant alle tilsette er tilsvarande prosenttal 36 Vi har også utført same typen analyse for den delen av dei tilsette som har eit strengt krav til reiseveg til jobb. Vi studerar her dei som svarer under 20 minutt og altså ikkje vil akseptere lenger reiseveg. Denne målgruppa utgjer 24% av dei tilsette. Her har vi funnet følgjande samanhangar: Dei som bur i Molde er overrepresentert i denne målgruppa. 49% blant dei frå Molde inngår i definisjonen, mot berre 26% blant alle tilsette Korrelasjonen mellom målgruppa er stor også i forhold til det å jobbe ved Molde sjukehus Lundavang Heile 56% av målgruppa har i dag under 10 minuttars reiseveg til jobb. Tilsvarande tal for alle tilsette er 34% og altså mykje lågare Dei svarer også ofte at reiseveg til jobb i svært stor grad påverkar dei til å skifte arbeidsplass (60% i målgruppa mot 38% blant alle tilsette) Ein annan ting som påverkar dei i større grad enn andre til å ville skifte jobb, er å kunne bu i ein by med tilgang til kultur- og servicetilbod. 41% i målgruppa svarer i svært stor grad mot 24% blant alle tilsette Tilgjenge til ulike tenester kring bustaden (skule/ barnehage, matvarebutikk, kollektivtransport, tilbod i fritida etc.) er også noko som oftare er svært viktig for denne målgruppa i forhold til alle tilsette (43% svarer i stor grad mot 29% blant alle) Dei er betydeleg mindre interesserte i ei meir overordna stilling enn snittet. 50% svarer at dette ikkje i det heile tatt er ein faktor som kunne fått dei til å skifte arbeidsplass. Bant alle tilsette er tilsvarande prosent 36 Derimot betyr nærleik til familie eller venner/ kontaktkrins/ og å vere knytt til staden, myke for om ein vil skifte arbeidsplass. 45% av målgruppa svarar at dette i svært stor grad kan påverke skifte, mot 33% blant alle 30

216 Notat Til Saksbeh. : Helse Møre og Romsdal HF : Håkon Gammelsæter, adm.dir. Ambulanse Midt-Norge HF Dato : 17. november 2012 UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SYKEHUSSTRUKTUR I NORDMØRE OG ROMSDAL PREHOSPITALE KONSEKVENSER VED VALG AV DE ULIKE ALTERNATIVENE. Bakgrunn Ambulanse Midt-Norge HF er på kort varsel blitt anmodet om å gi en kortfattet, overordnet vurdering av konsekvensene for de prehospitale tjenestene ved de ulike valgalternativene som foreligger for framtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Anmodningen er formulert av prosjektledelsen i mail til Ambulanseforetaket datert 31. oktober En er anmodet om å besvare følgende problemstillinger (sitat fra mail i kursiv): Overordna beskriving av dagens struktur på (gjerne med kartutsnitt) AMK, ambulansar og ambulansebåtar i HMR HF. Vurdering av beredskapsstatus/dekningsgrad i løysingsmodell 0 som i dag. Overordna vurdering av kva konsekvensar dei seks øvrige alternative løysingsmodellane ( 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B) stiller overfor prehospitale tenester. Forslag til tiltaksområder/ vurderingar som følgje av avgjerd som vi må/ bør gå tyngre inn på i vidare prosessar med utviklingsplanen. Det vi no snakkar om er altså eit statusbilete og vurdering av konsekvensar av alternative løysingsmodellar slik ein ser det no. I det vidare arbeidet må vi også ta med utviklinga av prehospitale tenester ytterlegare, og det er då heilt naturleg å involvere ambulanseføretaket ytterlegare! Det vises i det følgende til det omfattende dokumentmateriale som er lagt fram av prosjektorganisasjonen i Helse Møre og Romsdal HF og som er tilgjengelig på helseforetakets hjemmesider. Det vises også til Ambulanseforetakets høringsuttalelse til utviklingsplanen datert 2. november Høringsuttalelsen følger som vedlegg til dette notatet. Det legges også ved to kartutsnitt der det ene viser den samlede prehospitale beredskapen i hele Helse Midt-Norge med bilambulansestasjoner, båtambulanser, fly- og helikopterbaser. Det andre er et utsnitt av det samme kartet og som viser dagens situasjon i Møre og Romsdal i større målestokk. Det har med den korte tiden til rådighet ikke vært mulig å gjennomføre detaljerte beregninger basert på dagens ambulansevirksomhet eller simuleringer av konsekvensene av de ulike alternativene for valg av sykehusstruktur. Ideelt sett burde dette vært gjennomført. Det må i den sammenheng nevnes at reliable data fra dagens virksomhet ikke er lett tilgjengelige. Det kan derfor bli vanskelig å gjennomføre gode simuleringer. Vurderingene i dette notatet er derfor basert på erfaringer og skjønn.

217 Dagens ambulansestasjonsstruktur Det er i dag stasjonert bilambulanser følgende steder i Nordmøre og Romsdal (beredskap i parentes): Smøla (1 døgnbil) Aure (1 døgnbil, 1 dagbil) Kristiansund (1 døgnbil, 1 dagbil) Averøy (1 døgnbil) Halsa (1døgnbil) Surnadal (2 døgnbiler) Rindal (1 døgnbil) Sunndal (2 døgnbiler) Tingvoll (1 døgnbil) Nesset (Eidsvåg) (1 døgnbil) Gjemnes (Batnfjordsøra) (1 døgnbil, 1 overflyttingsbil 2-båre) Rauma (Hen) (2 døgnbiler) Vestnes (Helland) (1 døgnbil) Molde (1 døgnbil, 1 dagbil) Fræna (Elnesvågen) (1 døgnbil) Midsund (1 døgnbil) Aukra (1 døgnbil) Sandøy (1 døgnbil) Dagbiler har beredskap 08:00-16:00 mandag fredag Overflyttingsbil har beredskap 08:00-20:00 mandag fredag Alle stasjonene bortsett fra Molde og Kristiansund har mannskap på vakt i døgn- eller dagberedskap. I de to byene går mannskapene i tredelt vaktturnus. Det er stasjonert båtambulanser følgende steder: Smøla Aukra Sandøy Følgende områder er avhengig av ambulansebåt. Nordmøre: Smøla Aure, på natt når fergen ikke går Romsdal Sekken (Molde) Midsund, på natt når ferge ikke går Aukra, på natt når ferge ikke går Orten (Sandøy) Ona (Sandøy) Sandøya (Sandøy) Harøya ( Sandøy) Følgende helikopter- og flyressurser dekker området: Ålesund (Åse) ambulansehelikopter Trondheim ambulansehelikopter Dombås ambulansehelikopter Ørland redningshelikopter Ålesund (Vigra) ambulansefly (dekker Sør-Norge, samarbeider med ambulansefly Gardermoen) Side 2

218 I all hovedsak vurderes stasjonsstrukturen i Møre og Romsdal å være brukbart godt tilpasset befolkningsmønster, sykehus- og legevaktstruktur og infrastruktur (vei og ferjesamband) i området. En har likevel betydelige utfordringer knyttet nettopp til dagens sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal: Ambulansestasjonene ved begge sykehusene (Molde og Kristiansund) har store mangler. Dette hindrer en hensiktsmessig dimensjonering og utnytting av beredskapen. Det viktigste er at begge mangler overnattingsmuligheter for personell på vakt som hadde muliggjort vakt i døgnturnus og overgang til to døgnbiler. Dette vurderes som så alvorlig at det må løses på kort sikt, uavhengig av framtidig sykehusstruktur. Det foreligger flere bekymrings- og avviksmeldinger knyttet til dette problemet. Dagens vaktsamarbeid mellom sykehusene i Molde og Kristiansund innen fagområdene kirurgi og ortopedi har medført en økning i antall overføringsoppdrag mellom sykehusene, spesielt i helgene. Det medfører svingninger i oppdragsmengden, en betydelig merbelastning og lange fravær fra primærområdet i begge byene. Jfr. kulepunktet over. Dessuten påvirker det oppdragsmengden til tjenestene mellom sykehusene, først og fremst Gjemnes og Nesset, men det fører også ofte til at nabotjenestene til de to byene, oftest Averøy og Fræna må forflyttes for å dekke beredskapen i byene. Sammenfall mellom dårlig flyvær og akuttoppdrag kan medføre lange overføringsoppdrag mot hhv Ålesund Sykehus og St. Olavs Hospital. Dette forsteker problemene beskrevet over. Konsekvenser av de ulike alternativene 0-alternativet Dette alternativet skaper på kort sikt ikke behov for endringer i ambulansestasjonsstrukturen, verken for bil-, båt- eller luftambulansene. Disse tiltakene er likevel nødvendige: Rask/umiddelbar oppgradering av bilambulansestasjonene ved de to sykehusene. Det viktigste er å etablere soverom, bedre lager og garasjefasiliteter. Om nødvendig må dette skje utenfor dagens sykehuskropper og uavhengig av oppgradering av den øvrige bygningsmassen. Gjennomgang og evt. tilpasning av overføringskapasiteten mellom de to sykehusene. Ferdigstilling i henhold til vedtatte planer om oppgradering av helikopterlandingsplassene ved de to sykehusene. Alternativ 1 A og 1 B Disse alternativene skisserer utbygging av sykehusene i hhv Molde og Kristiansund på eksisterende lokaliteter og gradvis overgang til poliklinisk drift ved det andre sykehuset. Disse alternativene vil i ferdig utviklet form kreve nye ambulansestasjoner i begge byene som beskrevet i 0-alternativet. Det vil også skape behov for øket ambulansekapasitet i den byen som ikke får akuttsykehuset for å sikre tilstrekkelig overføringskapasitet. Det er vanskelig å beregne hvor mye økning det kan bli snakk om uten å kjøre en simulering, men behovet for overflytning vil bli vesentlig høyere enn i dagens situasjon. For begge alternativene vil det gjelde at lokalsykehustilknytningen for de kommunene som ligger lengst unna det valgte akuttsykehuset vil måtte diskuteres på ny. Dette vil påvirke pasientstrømmene og dermed skape behov for å diskutere både stasjonsstruktur og kapasitet/beredskap i aktuelle områder. Ved en utbygging i Kristiansund vil Sandøy og evt. Midsund og Aukra sannsynligvis måtte søke til Ålesund for lokalsykehus og båtambulansetjenestene vil måtte gå i den retning. Det kan skape behov for mindre justering av stasjonering av båtene og en mulig økt trafikk. Ved en utbygging i Molde vil ambulansebåten på Smøla og deler av Aure måtte legge til i Kristiansund med omlasting til bilambulanse der. Side 3

219 Alternativ 2 A og 2 B Disse alternativene beskriver ett nybygd sykehus bynært (maksimalt 20 min fra sentrum) i hhv Molde og Kristiansund med dagbehandling og poliklinikk i gammel bygningskropp i den byen som ikke får akuttsykehuset. De konsekvensene som er beskrevet for alternativene 1 A og 1 B gjelder i stor grad også for 2 A og 2 B. Den største forskjellen er at en slik løsning skaper mulighet for bygging av en ny, moderne ambulansestasjon integrert i den nye bygningskroppen. Dette muliggjør igjen et tettere samarbeid mellom de prehospitale tjenestene og relevante fagmiljø inne på sykehuset. En slik mulighet må veies opp mot avstanden til bysentrum (20 min) og et evt. behov for stasjonering både ved det nye sykehuset og i bysentrum. Dette forholdet må vurderes ytterligere før konklusjon kan trekkes. Alternativ 3 A og 3 B Disse alternativene innebærer bygging av ett nytt sykehus mellom de to byene innenfor et område som ligger mer enn 20 minutter unna begge byene innenfor et transportintervall på 40 minutter mellom disse ytterpunktene. Begge disse alternativene vil innebære oppbygging av nye bilambulansestasjoner med økt kapasitet i begge byene for overføring til det ene sykehuset midt mellom. Som nevnt tidligere vil bedre stasjonsfasiliteter skape mulighet for to døgnbiler ved overgang til døgnvakt i stedet for tredelt turnus. Dette dekker mest sannsynlig det økte kapasitetsbehovet uten å øke driftskostnadene. Generelle konsekvenser Det er betimelig å påpeke noen konsekvenser ved endringer i sykehusstrukturen som ikke nødvendigvis er knyttet til de beskrevne alternativene: Ved alle alternativene som skisserer overgang til ett sykehus i stedet for to, vil alle overføringsoppdrag mellom de to dagens sykehus falle bort. Det vil også fjerne usikkerhet knyttet til varierende rutiner for vaktsamarbeid og funksjonsfordeling mellom sykehusene. Som nevnt tidligere skaper dette både mange prehospitale oppdrag og betydelig variasjoner i belastningen på ulike tider. Konsekvensene for båtambulansetjenestene vil for alle alternativene sannsynligvis bli mindre enn mange frykter. Dette fordi grunnregelen er at båtambulanse benyttes til nærmeste kai med gode omlastingsmuligheter til bilambulanse. De største konsekvensene for båtene vil komme der det vil bli behov for å drøfte lokalsykehustilknytning, først og fremst på Smøla og Aure ved utbygging nært Molde og Sandøy ved utbygging nært Kristiansund. Ett nytt sykehus vil skape mulighet for mer samordnet luftambulansetjeneste og én tidsmessig landingsplass med god nærhet til ett nytt og moderne akuttmottak. Moderne byggeløsninger for mottaksområdene (akuttmottak) vil også generelt skape bedre arbeidsforhold og en bedre logistikk for alle de prehospitale tjenestene. Det kan også argumenteres godt for at dette vil styrke pasientsikkerheten i hele den prehospitale fasen og i overleveringene til de interne fagmiljøene. Innspill til videre planlegging Generelt er det viktig å bringe de prehospitale tjenestene tyngre inn i den videre planlegging av sykehusstrukturen i området enn det som så langt har vært tilfelle. De viktigste årsakene til dette er: Møre og Romsdal er et fylke preget av en utfordrende geografi og topografi, spredt bosetning og store variasjoner i infrastruktur for transport. Dette betyr at transport av pasienter inn til endelig diagnostikk og behandling blir enda viktigere enn andre steder i landet. Samordnede og enhetlige pasientforløp er viktige planforutsetninger. Det er viktig å være klar over at disse pasientforløpene ikke starter inne i sykehuset, men ute hos pasienten. Erfaringer fra de siste år viser at det som framstår som gode løsninger for faglig funksjonsfordeling og vaktsamarbeid sett med sykehusperspektiv, ofte kan ha prehospitale konsekvenser som ingen har tenkt på eller har kostnadsberegnet før beslutning fattes. Side 4

220 Kostnader ved behov for prehospitale tiltak/omlegginger må inn i den samlede kostnadsberegningen. Det anbefales at det gjennomføres en grundigere prehospital transportanalyse enn det som så langt er gjort. Som nevnt er ikke dagens data av god kvalitet, de kan være tungt tilgjengelige, men de vil forhåpentligvis gi et godt supplement til de vurderinger som er presentert her. Det anbefales også at det etableres en egen plangruppe for akuttmedisin/prehospitale tjenester etter at valg av lokalisering av framtidig(e) sykehus er gjort. En slik gruppe bør ikke være for stor, men den må ha representanter både fra de prehospitale tjenestene, kommunehelsetjenesten og relevante fagmiljø i sykehusene. Dette bør sikre at viktig kunnskap fra alle miljø tilføres i planprosessen og at det blir en god sammenheng i planprosessen. Vedlegg: Utviklingsplan helse Møre og Romsdal HF Høringsuttalelse AMN HF, datert 2. november 2012 Ambulansestasjons/-basekart Helse Midt-Norge, versjon Ambulansestasjons/-basekart Møre og Romsdal, versjon Med vennlig hilsen Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Side 5

221 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Strandvn Stjørdal 7502 Stjørdal ambulanseforetak@helsemidt.no Org.nr Helse Møre og Romsdal HF Ved Adm. Dir. Astrid Eidsvik Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato - Håkon Gammelsæter 2. november 2012 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal - Høringsuttalelse fra Ambulanse Midt-Norge HF Det vises til den omfattende saksutredning og formelle behandling i ulike fora av flere saker som faller inn under samlebetegnelsen Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Det vises spesielt til styresakene hhv 62/2012 og 69/2012 med underliggende dokumenter for styret i Helse Møre og Romsdal HF. Det følgende er en administrativ høringsuttalelse fra Ambulanse Midt-Norge HF innenfor rammen av den høringsrunden som har frist den 7. november d.å. Saken har ikke vært formelt styrebehandlet i ambulanseforetaket, men denne uttalelsen har vært forelagt styrets medlemmer for kommentar. Uttalelsen vil bli formelt behandlet i ordinært styremøte for ambulanseforetaket den 29. november d.å. Høringsuttalelse: Ambulanse Midt-Norge HF anerkjenner at det er gjennomført et godt og grundig utredningsarbeid som skisserer 7 ulike og godt definerte alternativer for lokalsykehus for Nordmøre og Romsdal. Ambulanse Midt-Norge HF ønsker ikke å ta konkret stilling til hvilke(t) alternativer som samlet sett er de(t) mest hensiktsmessige. Ambulanse Midt-Norge HF vil påpeke at alle alternativene, muligens med unntak av 0- alternativet, medfører endringer for spesialisthelsetjenesten i området. Dette gjelder også for de prehospitale tjenestene, bil-, båt- og luftambulansetjenesten. De presenterte tilgjengelighetsanalysene behandler bl.a.avstander til sykehus og kjøretider knyttet til dagens befolkningsmønster og veisystem med tilhørende framskriving til Beregningene er gjennomført med utgangspunkt i dagens ambulansestasjonsstruktur. Denne er tilpasset dagens lokalisering av sykehus. En endring av lokalisering av sykehus vil med stor sannsynlighet medføre behov for å tilpasse ambulansestasjonsstrukturen i området. Vurdering av ambulansestasjonsstruktur vil inngå som en revisjon av prehospital plan for HMN og legges fram for RHF-styret og respektive HF-styrer til behandling. Det forutsettes at det gjennomføres en analyse av de prehospitale tjenestene (herunder bil-, båt og luftambulansetjenesten) i området som en del av tidligfaseplanleggingen. Ambulanse Midt-Norge HF tilbyr å bidra med kompetent personell i planprosessen. Med vennlig hilsen Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Ambulanse Midt-Norge HF

222 Side 2

223

224

225 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Espen Remme Helse Møre og Romsdal NOTAT OM TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) TIL UTVIKLINGSPLANEN Jeg viser til samtale og sender deg et notat som berører det jeg har oversikt over som kan være relevant for utviklingsplanen til HMR innenfor TSB. Tilbudet til rusavhengige i HMR s opptaksområde består i hovedsak av fire rusteam i HMR og to rusbehandlingssenter i Rusbehandling Midt-Norge (RMN); Vestmo behandlingssenter i Ålesund og Molde Behandlingssenter i Molde. I tillegg får en betydelig andel pasienter med rus- og psykiske lidelser behandling i psykisk helsevern, og RMN har omfattende samarbeid med kommunene i HMR s opptaksområde. Det er bl.a. etablert flere integreringstiltak sammen med kommunene. Hensikten med integreringstiltakene er å gjøre overgangen fra døgnbehandling til oppfølging i kommunene lettere for den enkelte pasient, samt være en base i kommunen hvor tidligere rusavhengige kan ha aktivitet og oppfølging i hverdagen. Integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Helse Midt-Norge påstartet den en prosess for å integrere Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste. For HMR s del betyr det at Vestmo og Molde Behandlingssentre samt avtalene med kommunene blir overført i løpet av de neste ett til to år. Integreringen vil skje som en fusjon underlagt reglene for virksomhetsoverdragelse. HMR må som følge av dette beslutte fremtidig organisering av TSB, overta behandlingstilbud, ansatte, bygningsmasse og avtaler som RMN har pr i dag. Et eget forprosjekt er underetablering for å planlegge fusjonen på best mulig måte. HMR forutsettes å delta inn i forprosjektet Identifiserte behov for videreutvikling av rusfeltet I styresak 37/12 vedtok HMN retning og omfang for videreutvikling av rusfeltet. Denne vil også være styrende for utviklingen etter at fusjon med RMN er gjennomført. ØKNING I OMFANG AV RUSPROBLEMATIKK Det har vært en betydelig økning i forbruket av alkohol og vanedannende medikamenter over de siste årene. HUNT- data sannsynliggjør store utfordringer i regionen med hensyn til

226 Rusbehandling Midt-Norge hf alkohol fordi bruken er så utbredt og får konsekvenser for dimensjoneringen av behandlings- og forebyggende tiltak. Økt kunnskap om rusrelaterte belastninger som påføres foster, barn og pårørende, stiller i tillegg økte krav til tiltaksapparatet. Narkotikasituasjonen synes å ha stabilisert seg de siste årene, samtidig er overdosesituasjonen fortsatt en utfordring. Behandling innen TSB er her en viktig risikoreduserende faktor. LAR har vist en kraftig vekst i regionen etter endrede nasjonale retningslinjer, og veksten forventes å fortsette de nærmeste årene. Et nytt innsatsområde for rusfeltet er anabole steroider. Omfanget er usikkert, men det vil kreve ressurser fra helsetjenestene. Nasjonale retningslinjer og andre sentrale føringer stiller krav til økt innsats og kompetanseutvikling for flere sårbare grupper. Både utviklingen i rusmønster, økt kunnskap om skadepotensial, nye nasjonale innsatsområder og endring i demografi (flere eldre) medfører økte og endrede behandlingsbehov. Strategi 2020 og Samhandlingsreformen understreker hvor viktig tidlig intervensjon er for en bærekraftig utvikling. Det er behov for en betydelig styrking av tilbudet i både kommuner og spesialisthelsetjeneste for å møte utfordringene som spesielt øket alkoholkonsum vil påføre helsetjenestene. I sak 37/12 identifiserte HMN behov for følgende konkrete tiltak som er i tråd med Strategi 2020 og nasjonal opptrappingsplan for rus: Kapasitet og kvalitet Fortsatt styrking av poliklinisk virksomhet i alle helseforetak o Oppbygging av dagtilbud o Oppbygging av ambulant virksomhet o Etablering av ACT-team i samarbeid med HMR o Økning av LAR-behandling Styrking av avrusningskapasitet Økning i antall ø-hjelpsplasser (Rusakutt) Etablering av døgnplasser i Kristiansund Økt tilrettelegging og kapasitet for gravide og småbarnsfamilier, både døgnbehandling, oppsøkende og konsultativ virksomhet Økt kapasitet til pasienter med omfattende behandlingsbehov, særlig for pas. under 23. Økt bemanningstetthet som følge av økt behandlingsintensitet Økt lege- og psykologdekning Egen legespesialitet innen rus og avhengighet IKT- satsning Investeringsmidler for å erstatte midlertidige behandlingslokaler i brakker Samhandling Tilrettelegging av tilbud for pasienter med rus- og psykiske lidelser med særskilte behov i samarbeid med psykisk helsevern Økning av Raskere-tilbake - tilbud for å nå voksne i risikosonen for å utvikle avhengighet, tett samarbeid med fastleger, somatikk og arbeidsliv Utvidelse av samhandlingstiltak sammen med kommunene Forskning Styrking av FOU og metodeutvikling VURDERING AV TILBUDET I MØRE OG ROMSDAL I forhold til den omfattende listen gjengitt ovenfor, er tilbudet i RMN i Møre og Romsdal relativt godt utbygd.

227 Rusbehandling Midt-Norge hf Både fastleger og NAV har henvisningsrett. Rusteamene i Volda, Ålesund, Kristiansund og Molde er for de fleste pasientene første møte med spesialisert rusbehandling. For de pasienter som poliklinisk behandling ikke vurderes å være tilstrekkelig for, henvises det til institusjonsbehandling, enten i eget område, eller ved en av de andre institusjonene RMN eier eller har driftsavtale med. Det har vært en betydelig utvidelse og utvikling av tilbudet i hele regionen. Vestmo er en integrert klinikk med poliklinisk tilbud, avrusning, utredning og behandling, og med et godt utbygd ettervern i samarbeid med Ålesund kommune. Molde behandlingssenter består av en regional spesialpost, Veksthuset, som er et døgnbasert tilbud til i hovedsak tungt belastede narkotikaavhengige, og en poliklinikk som er i betydelig utvidelse og endring for å kunne gi lokalbaserte dagtilbud. Tilbudet i Nordmørsregionen er behandlet to ganger i styret i HNR (ST 2009/99 og ST 2011/28), og et forslag til styrkingen av tilbudet er omtalt nedenfor. En desentralisering av LAR tilbudet er under planlegging og vil påvirke HMR. Samarbeidet mellom tilbudene i HMR og i RMN ansees som godt. Prosjektrapport fra forprosjekt for integrerte pasientforløp (Pasientforløp for pasienter med sammensatte behov) identifiserer noen spesifikke hindringer: 1. Akuttkjeden for ruspasienter er uklar 2. Manglende tilsyn/liaisontjenester for ruspasienter ved somatiske lokalsykehus 3. ROP-retningslinjen må implementeres 4. Uklare ordninger for koordinering Dette arbeidet vil pågå i vinter og første del av STYRKING AV TILBUDET I KRISTIANSUNDSOMRÅDET Befolkningen i opptaksområdet forbruker en forholdsvis større andel døgnplasser TSB enn det befolkningstallet skulle tilsi. Dette grunngir utvikling av mer tilrettelagt og økt behandling i nærområdet En egen prosjektgruppe har levert en rapport på bestilling fra adm dir i HMR og i RMN. Rapporten vil danne grunnlag for en felles styresak for utvikling av TSB tilbudet i Kristiansundsområdet. Det er et ønske at desentralisering av LAR sees i sammenheng med denne utviklingen av TSB tilbudet. Saken forventes styrebehandlet tidlig i MED VENNLIG HILSEN Dag Hårstad

228 Styret i Helse Møre og Romsdal HF Dykkar ref: Vår ref: BRR/ER Dato: Styresak 2012/94; Saksvedlegg 6: Utviklingsperspektiv Samhandlingsreforma. 1.1 Samhandlingsreforma - kva element påverkar utviklingsplana Rett behandling på rett stad til rett tid Intensjonar og endringar I 2009 sa Regjeringa: Pasientane skal få betre behandling der dei bur. Det skal lønne seg å førebyggje sjukdom i forkant i staden for å reparere i etterkant. Regjeringa vil satse meir på å unngå at folk blir sjuke og vil sørgje for at det lønner seg for kommunar og sjukehus å samarbeide. Ein av hovudintensjonane i Samhandlingsreforma er altså at pasientane skal få tilbod om førebygging av sjukdom, utredning og behandling av sjukdom nærare der dei bur. Av mange er derfor reforma kalla ein kommunereform og det har vore stor politisk vilje til å sette tunge økonomiske insentiv inn for å få til den ønska endringa. I 2012 har det økonomiske fokuset vore utskrivingsklare pasientar, kommunal medfinansiering og etablering av øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i kommunane. Bakteppet var ei brei politisk semje om eit utfordringsbilde som måtte endrast. Forbruket av spesialisthelseteneste har økt mykje dei siste åra, og med mellom anna stor auke i tal eldre dei neste tiåra vil vi ikkje kunne ivareta etterspurnaden etter tenester i befolkninga. Det er og semje om behovet for å koordinere tenestene til pasientane betre og bruke dei samla ressursane meir effektivt. Kommunane skal altså settast i stand til å takle større del av pasientforløpa, ikkje berre økonomisk, men og fagleg. Veksten i spesialisthelsetenesta skal dermed dempast betydeleg og auka skal vere i kommunane. Regjeringa la i 2009 til grunn at dei ville styrke kommunane på fleire måtar: Vekst i ramma til kommunane - ein større del av forventa vekst i helse- og omsorgssektorens budsjett skal kome som frie inntekter til kommunane. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

229 Midlar til førebygging. Ved ein eventuell oppgåveoverføring skal ressursar følgje med. Ved at veksten i legeressursar i hovudsak skal kome i kommunane. Etablere eit nytt økonomisk insentivsystem. Overføre økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasientar til kommunane Det var og framført at samarbeid mellom kommunane er ein viktig premiss for å lykkast, spesielt for små kommunar. Til no har det ikkje vore anna enn oppfordring til samarbeid mellom kommunane. Dette har gjort at mange kommunar i Møre og Romsdal til no har valt å løyse dei nye oppgåvene på eigenhand Utskrivingsklare pasientar I tråd med politiske signal føreset utviklingsplanen at ein i framtida ikkje skal ha utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. Vi ser allereie no at mange kommunar i Møre og Romsdal har tatt grep om dette og tar i mot dei utskrivingsklare pasientane frå dag 1, medan vi i 2011 til ei kvar tid nytta meir enn 30 senger til utskrivingsklare pasientar. Denne endringa påverkar drifta i sjukehusa og aukar kapasiteten for anna aktivitet. Vi ser at dess lengre ut i 2012 vi kjem dess færre utskrivingsklare pasientar har vi i sjukehusa våre. Ved Volda sjukehus er det berre unntaksvis utskrivingsklare pasientar. Ved dei andre sjukehus er det berre nokre få kommunar som ikkje tar tilbake sine pasientar når spesialistane i sjukehusa seier at pasientane er utskrivingsklare. Det er ingen grunn til å tru at denne trenden ikkje vil fortsette og at vi stadig vil få færre utskrivingsklare pasientar i sjukehusa våre Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Innan 1. januar 2016 skal alle kommunane ha på plass eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod for innbyggarane deira. Innretninga for tilbodet er kjente pasientar med forverring av kjent tilstand, som gjer at dei må ha innlegging i institusjon. Kommunen skal kunne ivareta behovet for øyeblikkeleg hjelp hos desse pasientane på ein like god måte som tilbodet dei ville fått i sjukehusa. Dette krev både auka kommunal kompetanse og tett dialog med spesialistar innanfor fagområdet i sjukehusa for å diskutere tiltak. I Møre og Romsdal er mange kommunar godt i gang med å planlegge og etablere slike tilbod. Til no er det 11 kommunar som har fått godkjent øyeblikkeleg hjelp (ø.hjelp) døgntilbod, og dei er anten i gang eller i ferd med å kome i gang med tilbodet. Fleire kommunar har varsla at dei ønskjer å kome i gang med eit slikt tilbod i 2013, nokre i samarbeid med andre. Intensjonane med etableringa av dette tilbodet i kommunane er ei forventing om færre innleggingar og redusert behov for senger i sjukehusa framover. Kor stort volum dette er snakk om er vanskeleg å seie i dag. I sjukehus er ein avventande med tanke på volum vi skal ta ned i eige ø.hjelp tilbod til ein ser dei erfaringane som kjem ut av tilbodet i dei kommunane som er kome i gang. I framskriving og korrigering av aktivitet i 2030 for Helse Møre og Romsdal, er det lagt inn ei forventning om ein reduksjon i talet på opphald i sjukehus som følgje av kommunane si plikt til å ha ø.hjelp tilbod til innbyggjarane. Dette vil krevje at sjukehusa legg om måten ein handterer ø.hjelp utgreiing på til meir poliklinisk-/dag utgreiing og bruk av observasjonssenger, mellom anna med raskare avklaring for vidare fordeling til rett nivå der kommunale ø.hjelp senger er eitt alternativ. Omlegginga vil krevje at legespesialistane i vakt på sjukehusa er meir tilgjengeleg for Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

230 å diskutere med legane i kommunane om vurderingar og tiltak. Det vil også krevje opplæring og kompetanseoverføring til kommunane, spesielt på sjukepleiarsida. Dette må planleggjast og frigjerast kapasitet til i helseføretaket Andre endringar i oppgåvefordeling Som følgje av reforma vil ein del oppgåver rundt utredning og behandling, som i dag skjer i sjukehusa, skje i kommunane. Dette kan til dømes vere: Kontrollar etter sjukehusbehandling, palliasjon, delar av eit rehabiliteringsopplegg med meir. Når fleire tiltak rundt pasientane skal skje nærare heimen, er det også viktig at helseføretaket omstiller drifta si slik at vi kan tilby meir ambulante tenester, som vi allereie har tilbod om i dag innanfor nokre fagområdar, og må utvide til fleire fagområdar i framtida. Det er avtalefesta i Samarbeidsavtalen mellom partane at føretaket og kommunane skal ha dialog om endringar i tilbodet som påverkar den andre si verksemd og at alle endringar skal ta utgangspunkt gode pasientforløp. Det er og lagt inn ein forventa effekt av at pasientar vert skrivne ut tidlegare til etterbehandling og rehabilitering i kommunane, og ein reduksjon av kontrollaktiviteten i poliklinikk som følgje av kommunen overtek noko av kontrollane Samhandlingsprosjekt Det er ein god del prosjekt i gang som har fått regionale og nasjonale midlar til å teste ut ulike samhandlingsformar mellom sjukehusa og kommunane og mellom kommunane. Helseføretaket er med i mange av disse og det blir spennande å sjå kva slags varige erfaringar ein gjer seg av prosjekta. Nokre av dei er allereie kome langt og ein kan hauste erfaringar. Dette er til dømes: Disktriksmedisinsk senter på Sunndal med mellom anna høresentral, blodtapping, spesialistpoliklinikkar, palliasjon, intermediærplassar og øyeblikkelig hjelp døgntilbod. Heilskapleg pasientforløp, ein breddestrategi med pasientforløp om lårbeinsbrot og KOLS Førebygging av diabetes Interkommunalt samarbeid om samhandlingsreforma Felles kompetanse- og rekrutteringsplan Kvalitet i alle ledd samarbeid om pasientforløp og koordinerte tenester for barn og unge Kor går vegen vidare? Samhandlingsreforma er ei samfunnsreform og om intensjonane innfriast ser vi stor endring i oppgåvefordelinga mellom det som tradisjonelt skjer i sjukehusa og tradisjonelt skjer i kommunane av helsetenester. Vi vil her omtale nokre sentrale element framover og presentere nokre tankar rundt disse. Ingen utskrivingsklare pasientar. Pasientar som ikkje har behov for tenester frå spesialisthelsetenesta vil ikkje vere i sjukehusa. Alle kommunane har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbod. Kommunane vil ha teknologi for å utrede dei vanlegaste sjukdomane. I tillegg til utstyr lokalt vil alle ha videokonferanseutstyr som gjer at legane i kommunane kan diskutere og diagnostisere i lag med spesialistane ved sjukehusa. Pasientgrupper som vi kanskje ikkje ser mange av i sjukehus lengre: o Lette/moderate infeksjonar. Alle kommunar vil ha tilgang til å gjere dei naudsamde utredningar for å behandle infeksjonar av lett og moderat grad o Kroniske pasientgrupper med ei forverring av sin grunntilstand eller ein lett infeksjon. Etter kvart som kommunane får erfaring med øyeblikkelig hjelp observasjon i eigen kommune, vil ein Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

231 få erfaringar som gjer at med auka tryggleik om å handsame tilstander i kommunen som ein no sender til sjukehuset. o Palliasjon. Palliative pasientar vil i all hovudsak vere i heimkommunen. Sjukehusa sine ambulante team vil her vere særs viktige for å følgje opp og støtte kommunen når det er behov for spesialisert kompetanse med tanke på mellom anna smertebehandling. o Mindre kontrollar i sjukehusa. Allereie i dag er det ein del av kontrollane som vert gjort i sjukehusa som ein med fordel kunne gjere hos fastlegen i kommunane. Taler her vil berre auke framover. o Auka samarbeid mellom kommunane om helsetilbod, som fører til meir robuste tilbod i kommunane. Kommunane vil sjå nytta av å samarbeide om tilbod som ikkje er lett å få til aleine i eiga kommune. Dette vil gjere at pasientane får fleire tilbod lokalt og kortare veg til helsetilboda. o Kva slags sengstruktur vil ein ha i sjukehusa i framtida er i dag usikkert, men trenden mot at det berre er dei mest ressurskrevjande pasientane som ligg inne i døgnsenger, vi heilt sikkert halde fram. Dette kan bety meir spesialiserte poster/senger, og om pasientar som klarer seg sjølv eller har behov for lite hjelp skal vere i sjukehusa for utredning/spesialisert behandling over fleire dagar, vil det vere i pasienthotella desse pasientane oppheld seg. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

232 Notat Møre og Romsdal fylkeskommune Plan- og analyseavdelinga v/ Johnny Loen, Ole Helge Haugen Gjelder plan- og bygningslovens regler for planer og prosesser i arealbruksspørsmål Utgangspunktet for notatet er Helseforetakets høringsprosess knytta til valg av modell for framtidig sykehusstruktur i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har gitt uttalelse til denne på vanlig måte. I denne høringsuttalelsen kom vi også inn på forholdet mellom foretakets planprosesser og de rettslig bindende prosessene som er styrende for arealbruk (= plan- og bygningslova). Det er dette vi utdyper nedenfor. Kommunale arealplaner er rettslig bindende for arealbruken i den forstand at omdisponering til andre formål ikke kan skje uten etter nye planprosesser. Arealplaner finnes på to nivå; kommuneplaner/-delplaner og reguleringsplaner. Kommuneplaner dekker i regelen hele kommunens areal, kommunedelplaner dekker deler av en kommune. Reguleringsplaner er på mer detaljert nivå og utarbeides for delarealer der det som regel ligger konkrete prosjekter på beddingen, og fortrinnsvis i medhold av godkjente kommune-(del)planer. Loven åpner for dispensasjoner fra plan, men for ny sykehuslokalisering vil dispensasjon være langt utenfor denne hjemmelens juridiske grunnlag. Uavhengig av helseforetakets valg av sykehusmodell, vil det være nødvendig med arealplanprosesser i samråd med vertskommunen/-e. De fleste av modellene åpner for lokalisering der det ikke i dag ligger tilrette for slik utbygging i form av godkjente arealplaner. Dette vil også gjelde et nullalternativ dersom det fører med seg utvidelse av bygningsmasse etc. Gitt prosjektets kompleksitet og størrelse vil det trolig være tilrådelig med prosesser på kommuneplannivået, dvs kommunedelplan, før man begynner detaljreguleringa. Dette har sammenheng med at det ikke bare er sjølve sykehusanlegget som må plasseres på kart, men også tilhørende infrastruktur, der det på samme måte som for sykehuset bør synliggjøres konsekvenser for ulike alternativ. Kommuneplannivået er rette nivå for slike drøftinger. Intensjonen med kommunedelplanprosessen er med andre ord å drøfte alternative løsninger, samt samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av disse, med sikte på vedtak om lokalisering. Plan- og bygningsloven har egne regler om konsekvensutgreiing, og en særskilt forskrift om dette, som må også er førende for kommunedelplanprosessen. Første ledd i denne prosessen er offentlig høring av et planprogram, der det blant annet skal gjøres greie for innhold, medvirkning og framdrift i utgreiingene. Utgreiingene helseforetaket allerede har gjort, vil sjølsagt bidra til å redusere utgreiingskravet som må knyttes til kommunedeplanen. Utgreiingene skal ellers være på et nivå som er tilpassa den litt overordna plantypen. En del mer detaljerte utgreiinger må derfor nødvendigvis utstå til reguleringsprosessen (knytta til bygningenes form, intern organisering av sykehusets areal mv). Vi gjør likevel oppmerksom på at kommunedelplanen kan ha bestemmelser som avgrenser reguleringsprosessen. Disse bestemmelsen bør ha utgangspunkt i at påviste ulemper skal avbøtes. Bestemmelser om rekkefølge knytt til ny infrastruktur er et åpenbart eksempel. Helseforetakets valg av modell er ikke konkret på lokalisering. Modellvalget kan således fordre videre arbeid med flere enn én bestemt lokalisering. Slik vi antyda på møte, vil fylkeskommunen kunne bidra når modell er valgt, til at kommune(-ne) gjennomfører nødvendig planarbeid. Dette fordrer at helseforetaket er tydelig på hva som er de overordna kriterier konkrete forslag skal måles mot (størrelse, infrastrukturkapasitet, framtidig utvidingspotensiale mv.). Her vi det være en stor fordel om man kan får fram absolutte skranker, dvs. forhold som automatisk utelukker alternativ.

233 I og med at konsekvensutgreiing er en del av kommuneplanprosessen, bør det i løpet av arbeidet være mulig å sluttkonkludere, slik at en da også kan sette igang reguleringsarbeidet på den lokaliteten som framkommer som foretrukket (færrest negative konsekvenser, flest positive). Dette betyr i praksis at kommunedelplanprosessene ikke trenger ferdigstilles for alternativer som etter konsekvensutgreiing ikke blir valgt. Gitt at bestillingen når det gjelder kriteriesett er presis og omforent, bør en prosess med kommunedelplan(er) kunne gjennomføres på ca. 12 mnd. Det er tre viktige forutsetninger for dette: - at nødvendige konsekvensutredninger ikke tar unødig lang tid, jamfør også ovenfor. - at aktuelle kommuner har ressurser og vilje til å prioritere dette arbeidet. - at alternativene ikke medfører konflikter med sektorinteresser som ikke kan løses uten gjennom behandling i Miljøverndepartementet. Konsekvensanalysene vil avsløre dette. Dersom en skal sette i gang planarbeid i flere enn en (potensiell) vertskommune, vil vi måtte drøfte løsninger for hvordan en skal kompensere ressursbruken for den som ikke blir valgt til slutt. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør bør nok spille en nøkkelrolle her. Oppstart av reguleringsarbeid er avhengig av hvordan kommunedelplanprosessen forløper. Reguleringsarbeid bør etter vår vurdering ikke igangsettes for mer enn ett alternativ. Dersom man tidlig står igjen med bare ett alternativ er det ingen formelle hinder for å jobbe parallelt med kommunedelplan og regulering, men på en slik måte at reguleringa ikke er i motstrid til kommuneplanen.

234 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Framtidsutsikter - fag mot Bakgrunn I samband med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal, vart det hausten 2012 halde fagseminar for alle klinikkar og faggrupper. Som resultat av desse seminara, fekk dei ulike faggruppene i oppdrag å skrive eit kort samandrag kring korleis ein ser føre seg framtida under følgjande overskrifter: 1. Trendar 2. Rekruttering 3. Kvantesprang 4. Samle og/eller spreie 5. Samarbeid / avhengigheit av andre 6. Seng, hotellseng, dag eller poliklinikk 7. Samhandlingsreform 8. Kommunikasjon(steknologi) 9. Psykisk helsevern Ein har fått gode og reflekterte bidrag frå dei ulike miljøa, nokre meir detaljerte enn andre. I det følgjande har ein freista å setje saman fellestrekk frå dei ulike respondentane under nemnde overskrifter. Det er mykje som vert oppfatta som felles utfordringar, og framtidsutsiktene fortonar seg særs likt for dei alle fleste faggruppene. Jamt over har ein fokus på ei utvikling som går i retning av større spesialisering, aukande pasientmengde og større krav til samarbeid mellom faggrupper. Teknologiutvikling og meir medvitne pasientar er faktorar som pregar og vil prege helsevesenet i tida framover. Utfordringar kring rekruttering vert nemnt av omtrent alle. Jamt over vert det påpeikt eit behov for nærleik til og service frå biletdiagnostikk og laboratorietenester. Ein har difor valt særskilt å nemne desse fagområda i dei ulike kapittel. Utviklinga innanfor psykisk helsevern er tatt med som eit eige kapittel, medan koplinga mellom psykiatri og somatikk er lagt til i kapittelet om samarbeid. Trass i at ein har skrive eit eige kapittel om psykisk helsevern, presiserer ein at også dei andre punkta (1-8) gjeld for denne greina av spesialisthelsetenesta, og at somatikk og psykiatri må sjåast på som ein heilskap som til saman utgjer spesialisthelsetenesta. 1. Trendar Pasientgrunnlaget for spesialisthelsetenesta vil auke i komande år. Nasjonal framskriving til 2030 (Ref: ) viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/atrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er venta også ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens og depresjon. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette

235 lidingar. Slik ser ein føre seg at spesialisthelsetenesta får aukande grad av oppgåver, og ein ser føre seg større grad av multidisiplinær behandling/tilnærming. Lenger levetid for pasientar gir behov for meir heilskapleg omsorg. I tillegg vil ein truleg også oppleve aukande etterspurnad etter tenestene sfa. utvikling i behandlingsteknikkar og meir medvitne pasientar. Pasientane er orienterte og stiller krav, og ynskjer moderne og sikre helsetenester. For å vere attraktiv for pasientane, treng ein også å vere up-to-date innanfor behandlingsmetodikk. Stor grad av autonomi gjer second opinion meir vanleg. Teknologisk utvikling gjer ny metodikk til ein naudsynt standard, og krev investeringar i utstyr og personell. I tillegg kan teknologiutviklinga vere med på gjere tilboda meir tilgjengelege. Ein ser også ei rivande utvikling innanfor medikamentell behandling, noko som seiest å ha revolusjonert behandlinga og framtidsutsiktene til pasientane. Nye og effektive medikament kan for nokre grupper pasientar gjere at dei td. ikkje treng kirurgiske inngrep. Greinspesialistane får drive meir spesialisert i kraft av si kompetanse, og dette trengs for å halde oppe påliteleg diagnostikk og behandling i sjukehus. Ein vil truleg sjå ei auka grad av subspesialisering i ulike fagområde, og subspesialitetar kan i nokre høve også truleg verte eigne hovudspesialitetar. Ein ser føre seg meir avansert dagbehandling/poliklinisk behandling, meir mobilt utstyr, behandlingsmetodikk der meir kan gjerast poliklinisk eller heime, for så å kunne sende resultat til behandlingsbasar. Noko behandling kan gjerast mindre sjukehusavhengig gjennom portabelt utstyr som har lavterskel for bruk. Det vil truleg verte ei aukande grad av screening. Nasjonale retningslinjer set større krav innanfor ulike fagområde, td. innanfor prøvetaking der ein ser krav til aukande frekvens og ei utvikling mot meir standardiserte forløp. Det vert fleire statlege krav til kontrollar av enkeltpasientgrupper og pålegg frå staten og helseføretaka kring fristbrót og ventetider. Ein vil også truleg møte auka krav til dokumentasjon og avviksregistrering, samt større krav til kvalitetssikring. Dei medisinske servicefunksjonane, det vere seg biletdiagnostikk eller laboratorietenester, opplever ein sterk auke i behovet for deira tenester. Innanfor biletdiagnostikk erfarer ein at fleire pasientar må takast hand om utanom vanleg arbeidstid, og det er krav til raskare respons. Dette fordrar at ein ser føre seg ei utvikling mot tilstadeverande vakt. Aukande poliklinisering og effektivisering av medisinsk og kirurgisk verksemd, har ført til eit stadig aukande behov for service frå alle laboratoriespesialitetane. Talet pasientar i prøvetakingspoliklinikkane aukar, og ein forventar at prøvesvar skal liggje føre raskare. I tillegg rekvirerer ein stadig aukande del prøver på inneliggjande pasientar som Ø-hjelp til alle tider av døgnet og alle dagar i veka. Aukande tal på pasientar, og såleis auke i undersøkingar og prøver, vil føre til ei auka datamengde som må handsamast. Privatisering innanfor biletdiagnostikk og analysering er ein annan trend som gjer seg gjeldande, då særskilt for førstnemnde. Dette gjer at ein aukar indikasjonsstillinga for ei rekkje undersøkingar, også der ein ikkje seg nokon helsegevinst. Denne trenden er nok vanskeleg å snu. Pasienttilpassa behandling, der terapeutisk behandling vert kombinert med tilhøyrande diagnostiske testar for identifisering av effekt eller dosering, vil også verte ein meir vanleg del av behandlingsforløpet for enkelte pasientgrupper.

236 Elles ser ein ein trend i aukande førekomst av resistente bakteriar, feilbruk/overforbruk av antibiotika, fleire importsjukdommar, infeksjonssjukdommar og fleire immunsupprimerte pasientar. Ein ser ei utvikling mot meir opplæring av pasientar og pårørande, aukande behov for kompetanseoverføring frå spesialisthelsetenesta mot primærhelsetenesta og behov oppretting av arenaer/fora der dette kan går føre seg. Arbeidsflyten/-metodikken vil også kunne endre seg med endra infrastruktur i fylket (td. ferjefri stamveg), og slike høve kan tillate nytenking av korleis ein utfører tenestene innan ulike sjangrar. 2. Rekruttering Generelt er det behov for meir helsepersonell i tida som kjem, og rekruttering er eit av dei viktigaste og vanskelegaste områda å ta hand om. Innanfor nokre fagfelt står ein overfor eit generasjonsskifte, og det er utfordrande å skulle fylle desse stillingane og erstatte solid kompetanse og mangeårig erfaring. Generelt sett opplever ein at utfordringsbiletet er større kring rekruttering av legespesialistar, medan det er betre på sjukepleiesida. Det er utfordrande å skulle rekruttere spesialistar til mindre stader, ein kan satse på opplæring lokalt, men må då ressursmessig vekte mellom det å drive opplæring og det å skulle produsere. Freistande fagleg spekter kan tenkjast å henge saman med vaktordningar. Det er også viktig å freiste å få attende dei ein har gitt ei god utdanning/opplæring. Dei aukande pasientstraumane krev tilstrekkjeleg supplering av fagfolk. Ein ser også føre seg at det vert aukande behov for spesialistar sfa. at sjukdomsbiletet er skildra mot å verte meir spesialisert. I dette ligg også behovet for og kravet om å vere framtidsretta og moderne teknologisk sett, og såleis vert det også naudsynt å rekruttere nye profesjonar inn i helsetenesta. Desentralisering av helsetenestene fører med seg behov for kompetanseoppbygging og utdanning av helsepersonell ut mot primærhelsetenesta. Dette er ei utfordring, og fordrar også nye arbeidsmåtar og gir spesialisthelsetenesta nye oppgåver eller ei endring i oppgåver. Framvekst av private helsetilbod gjer at det vert større kamp om personale. Det er viktig at fagmiljø er såpass store at det gir grunnlag for kritisk refleksjon og diskusjon innan fagmiljøet til beste for både lege og pasient. Arbeidsoppgåvene bør vere såpass differensierte og interessante at rekrutteringa av nye spesialistar vert sikra. 3. Kvantesprang Ein ser av innspela at det ikkje naudsynt er tale om kvantesprang, men jamn teknologisk- og behandlingsteknisk utvikling, noko den teknologibedrifta som eit sjukehus er må ta innover seg. Ei anna side av det som utgjer behandlingsevna til sjukehuset, er forventningane og krava frå stadig meir informerte og opplyste pasientar. Teknologiutviklinga kan ein sjå på alle område i ulike former. Forbetringar både innanfor biletdiagnostikk, (som t.d. PET-CT, prehospital CT og handheldt UL-apparat), prøvetaking/analyse, genteknologi og immunterapi har gjort seg gjeldande og er i stadig utvikling. Betre utstyr og mogelegheiter for robotstyrt teknologi og mindre invasive prosedyrer, forbetringar innanfor implantat og transplantasjonar er andre døme. Behandlingsmessig er ein på veg mot meir skreddarsydde alternativ for kvar einskild pasient. Tenester vert meir automatiserte, og ein ser framvekst av nye biologiske preparat.

237 Meir konkrete resultat av og aktivt fokus på førebyggjande helsearbeid for å redusere prevalens og incidens av ulike sjukdomstilstandar, vert nemnt som ein anna type kvantesprang. 4. Samle og/eller spreie Ein ser føre seg at ei samling og spreiing av tenestene vil skje om kvarandre, med ein trend mot at det akutte vert sentralisert, medan behandlingstilbodet for kronikarar vert desentralisert. Ein ser også føre seg at ein kan auke graden av behandlinga i heimen. Ein ser føre seg at store delar av behandling, oppfølgjing, kontrollar og palliasjon vil verte desentralisert. Dette krev samhandling og utdanning mellom kommune- og spesialisthelseteneste, samt fleire ambulante team. Ein er under dette punktet også opptatt av korleis ein løyser saka kring sjukehusstruktur i fylket. Denne vil kunne påverke korleis ein løyser tenestetilbodet med samarbeid og vaktordningar på tvers av sjukehusa, og også høvet mot St.Olav vil kunne påverke pasientstraumar i begge retningar. Eksisterande og fungerande miljø bør ikkje spreiast, då dette kan verke skadeleg for rekrutteringa. Ein treng gode fagmiljø med eit stort nok tal på spesialistar for å dekkje dei ulike faglege behov i eit akuttsjukehus, og dette vil tvinge fram ei viss sentralisering og samling innan fylket. Ein fryktar derimot at ein ved ei for stor grad av sentralisering vil kunne misse mange spesialistar. Innanfor radiologi, vert det nytta dyrt utstyr og spesialisert personale, noko som gjer det vanskeleg å desentralisere eit slikt tilbod i stor grad. På større poliklinikkverksemder, kan det vere fornuftig å nytte enklare utstyr til konvensjonelle undersøkingar. Tolkinga av undersøkingane kan ein gjerne spreie, slik at ein kan ha kompetanse på ulike områder på ulike sjukehus, der fagpersonane får ansvaret for tolkinga av undersøkinga innan for sitt fagområde. Innanfor analysering av laboratorieprøver, ser ein dei seinare åra ei sentralisering av tilbodet, der prøver vert sende til store og fullautomatiserte laboratorium for å oppnå effektiviseringsgevinst. Det er på den andre sida også viktig å eit tilstrekkjeleg breitt analyserepertoar lokalt i spesialisthelsetenesta for å kunne sikre rask diagnostikk. Aukande pasientmengde i primær- og kommunehelsetenesta, og dermed også aukande behov for prøver, kan føre til at ein vil få behov for større bruk av desentralisert analysering. 5. Samarbeid/avhengigheit av andre Generelt vil ein oppleve ei aukande grad av samarbeid mellom ulike fag grunna aukande kompleksitet i medisinen. Samarbeid mellom spesialitetar vil drivast fram. Det vil også vere behov for eit sterkare samarbeid mellom medisinen og nye profesjonar i helsetenesta, jfr. teknologiutviklinga t.d. Ulike fagfelt er heilt avhengige av samarbeid med andre disiplinar for å kunne sørgje for robuste fagmiljø. Fortløpande oppgradering av kommunikasjonsverkty og tilgang til felles databasar er særs viktig. Det er viktig at ein mellom avdelingar/klinikkar, kommune- og primærhelseteneste og servicefunksjonane innanfor diagnostikk etablerer gode forløp og felles semje for det som bør vere klinisk praksis. 5.1 Samarbeid mellom somatikk og psykiatri innanfor ulike sjukdomsbilete

238 Eit meir spesialisert tilbod på sjukehusnivå vil føre til at samarbeidet med somatikk må vere døgnbasert. For til dømes psykosar kan ein sjå ei akutt forverring innan få timar, og ein treng eit fagmiljø som kan handtere slike tilfelle. Det handlar mellom anna om at fagmiljøet må vere så stort at ein i akutte situasjonar kan kjenne igjen ei brei rekkje av symptom. Sjølvskading er utbreitt, og vil medføre behov for rask tilgang på somatiske tenester. Døgntilbod innan alderspsykiatri vil også trenge somatisk støtte. Det er viktig at ein pasient i psykisk helsevern skal ha likeverdige tilhøve som ein pasient i somatisk sjukehus. Det er lite verdig å transportere utagerande pasientar over lange avstandar, ofte assistert av politiet, for å komme til rett behandling også i somatikken. Avhengigheita går begge vegar. Det er ofte behov i den akutte somatiske døgnberedskapen for tilsyn eller oppfølging frå psykiatrien, og dette underbygger også samlokalisering i eit fagleg utviklingsperpsektiv. Det er fleire tilstandar som fordrar nærleik mellom somatikken og dei psykiatriske sjukehuseiningane. Ein finn i dag eit utstrekt samarbeid mellom psykiatri og somatikk. Behovet er aukande, og i eit utviklingsperspektiv vil både utreiing og behandling av fleire diagnosar måtte gjennomførast tverrfagleg med bistand frå både somatikken og psykiatrien. Det er viktig å understreke at behovet for nærleik til somatiske sjukehus ikkje berre er relatert til diagnose, men vel så viktig er nivået av den aktuelle krise som pasienten er i. Mottak av ukjente pasientar medfører ofte lite føreseieleg risikoåtferd. Det er då ein fordel for akuttmottaket å vere nær det somatiske sjukehuset. 6. Seng, hotellseng, dag eller poliklinikk Ein trur at større deler av behandlinga kan gå føre seg poliklinisk eller i ei dageining med utvida opningstid. Det kan også tilkome endringar i behandlingsprotokollar som kan frigi delar av noverande behandlingstid. Det vil uansett vere eit sterkt behov for auka hotellkapasitet, og for nokre einingar også behov for arealutviding. Fleire multimorbide pasientar kan trekkje i retninga av mindre mogelegheit for sengereduksjon, og inneliggjande pasientar er dårlege. Ein kan sjå føre seg ei poliklinisering av tilbodet, men det fordrar at ein har betre støttefunksjonar ved poliklinikkane enn det som finst i dag. Innanfor nokre fagfelt, som td. kardiologi, som er prega av observasjon og overvaking, er det ikkje tenleg å plassere pasientar på pasienthotell. Eldre med denne typen sjukdom vil kanskje også ha større utbytte av ei kortare innlegging i sjukehuset enn fleire polikliniske konsultasjonar. 7. Samhandlingsreform Ein ser ei slags todeling av arbeidsformene, der den eine delen går på oppfølgjing av kronikarar, herunder opplæring/gruppebasert undervisning av pasientar og opplæring og undervisning av allmennlegar og pleiepersonell (dvs. ei overføring av behandlingsansvar). Ein slags utadretta praksis. Tovegs undervising og kompetanseheving kan utløyse mange fordelar for heile fagområde til beste for pasientane. Delte stillingar mellom sjukehus og kommunehelseteneste må vurderast. Sjukehusspesialistar bør ideelt sett bruke langt meir tid til opplæring og rettleiing av allmennlegar/sjukeheimslegar framover, og det bør utviklast samarbeidsfora. Dette vil krevje at ein tilset fleire spesialistar. Gode pasientforløp for kronikarar og akuttilbod i kommunane kan vere med på å redusere innleggingar og gi kortare liggetid, men dette fordrar kompetanseheving ute. Pasientnær

239 analysering med enklare instrumentering, gjer at primær- og kommunehelseteneste kan nytte diagnostiske verkty i større grad enn i dag. Det er for fagområde gjort arbeid kring kva for pasientar som kan følgjast ute i primærhelsetenesta, og kva for pasientar som må følgjast i poliklinikkane. Dette er eit dynamisk arbeid som vert vidareført til andre pasientgrupper. Spesifikt er det peika på at det er viktig at born får plass i samhandlingsreformen. Målet må vere færre tilviste born, men det ligg ei utfordring i aukande tal på innvandrarar, med nye sjukdommar og anna kulturtilnærming. For særs spesialiserte felt, som t.d. ØNH, vil ikkje samhandlingsreformen påverke pasienttilstrøyminga noko vidare. Ein ser utviklinga av ambulante team, og høve til samarbeid kring rehabilitering. I motsetning til intensjonen i reformen, kan nokre fagområde sjå føre seg at ein får fleire nytilvisingar. Dette grunna fleire fastlegar, som erfaringsmessig tyder fleire tilvisingar. 8. Kommunikasjon(steknologi) Innanfor kommunikasjonsteknologi opplever ein også endringar som påverkar og kan påverke måten ein driv tenestetilbodet på. Det er under dette emnet også skildra det ein oppfattar som manglar, og også sett lys på kva ynskje ein har for framtida. Ein ser klare behov for bedre IT-løysingar for kommunikasjon på tvers av sjukehus og nivå i helsetenesta generelt. Dette må føretaket leggje til rette for, slik at ikkje dataflyt vert ein avgrensande faktor for servicegrad eller klinisk behandling. Som eit døme på framtidsretta utvikling, ynskjer ein at elektroniske kurver og medikamentforordningar vert samordna mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Dette er viktig for riktig behandling. Ein ser føre seg utvikling mot ein opnare journal; lettare for pasient, foreldre og behandlarar å få tilgang. Ein helsebank på nett? Dette kan vere med på å redusere talet på kontrollar. Ein kan også sjå føre seg at brukarstyrt timeoppsett kan vere eit alternativ for ulike fagområde. Private verksemder er komne for å bli, og det er viktig at det offentlege og det private kan ha gode IT-løysingar og kommunikasjon seg imellom, slik at pasientflyten vert optimal. Ein ser føre seg bruk av telemedisinsk samarbeid mellom sjukehus i føretaket og elles i regionen. 9. Psykisk helsevern 9.1 Utvikling av tilbodet i DPS Det er tydelege nasjonale og regionale føringar for utviklinga innanfor psykisk helsevern. Tilbodet innanfor spesialisthelsetenesta skal desentraliserast via dei distriktspsykiatriske sentra (DPS). DPSane skal vere samansette av døgntilbod, poliklinisk tilbod og ambulante tenester. Dei skal drive spesialisert utreiing og behandling, og vere vegen inn og ut av spesialisthelsetenesta. DPSane skal etablere akuttilbod, og vidareutvikling av dei ambulante tenestene står sentralt. Dei skal ha eit tett samarbeid med kommunane og resten av spesialisthelsetenesta. Det vil framover verte ei auka mengd pasientar som får sitt tilbod innanfor DPS strukturen. Auken vil først å fremst vere innanfor poliklinikk og ambulante tilbod. Den ambulante verksemda vil utvikle seg vidare. Dei ambulante teama vil verte ein endå viktigare del av det totale tilbodet. Det ambulante tilbodet vil innehalde både akuttilbod og oppfølgingstilbod, og i framtida vil fleire døgnpasientar heller få eit ambulant tilbod. Samstundes må DPSane vere budde på å kunne gje eit døgntilbod til sjukare pasientar enn i dag.

240 9.2 Utvikling av tilbodet i sjukehusseksjonane Dei psykiatriske seksjonane på sjukehusa skal vidare spesialiserast og vere eit tilbod for dei pasientane som har behov for tenester som ein berre kan gi i eit sjukehusmiljø. Sjukehusseksjonane skal ha tilbod om Ø-hjelp. Tilbodet innanfor sjukehuspsykiatrien skal vere høgt spesialisert og i hovudsak vere innanfor akuttpsykiatrien, lukka rehabilitering og sikkerheitspsykiatri, men også ei open avdeling som tar hand om til dels depresjonar som treng ECT-behandling, traumebehandling som treng behandling på sjukehusnivå, alvorlege spiseforstyrringar som treng somatisk oppfølging, psykosomatiske problemstillingar, alvorleg tvangsproblematikk og kompliserte ugreiingar med kombinerte psykiske og somatiske vanskar. Ein viktig diskusjon framover blir talet på sjukehuseiningar innanfor psykisk helsevern i Møre og Romsdal. Her er det fleire ulike meiningar. Nokon argumenterer for eit større fagmiljø samla for heile føretaket, og nokon for at det er behov for to slike fagmiljø i Helse Møre og Romsdal. Sjukehuspsykiatrien er spissa ytterlegare dei siste åra. For fleire underområde i psykiatrien hadde det vore ønskjeleg med større miljø enn det som i dag finst på begge sider av fjorden. Samstundes meiner fleire at det samla pasientgrunnlaget er stort nok for to miljø. Pasientnær akuttpsykiatri vil lette samarbeidet med dei andre delane av psykiatritenesta og pasienten sitt personlige nettverk. Større og sentraliserte fagmiljø må også vektast mot omsynet til pasientar som får lenger reiseveg. Dette kan særleg ramme utagerande pasientar som i visse høve må følgjast av politi. 9.3 Samhandling med kommunane Kommunane har totalansvaret for tilbodet til innbyggjarane. Klinikk for psykisk helsevern må sikre god nok spesialistkompetanse, noko som stiller krav til eit sterkt fagmiljø og ein kompetansebasis, både i sjukehusa og i DPS. Personell frå sjukehusa og DPS må kome inn i behandling og oppfølging av pasientar i tett samarbeid med det kommunale nivået for å sikre ei behandling som heng saman. Spesialisthelsetenesta må ikkje berre komme inn før og etter det kommunale nivået. Det er behov for at kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta har parallell intervensjon heller enn sekvensiell. Spesialisthelsetenesta vil få eit utvida ansvar for førebyggande helsearbeid i samarbeid med kommunane. Klinikken må sikre at det vert sett av tilstrekkjelege ressursar til vegleiing av kommunalt personell som ledd i det førebyggande helsearbeidet og kompetanseheving i kommunane. Fleire kommunar har vanskar med rekruttering av kvalifisert personell. I tillegg kan insentiva i Samhandlingsreforma lett føre til at kommunane prioriterer somatikk framfor psykisk helsevern. Dette kan medføre ei auke i tilvisingar til spesialisthelsetenesta. 9.4 Utvikling innanfor enkelte diagnosegrupper Det er viktig at ein fokuserer på vidareutvikling av gode pasientforløp. Forløpa må også involvere det kommunale tenesteapparatet. Ansvarsdelinga mellom forvaltningsnivåa må tydeleggjerast, og gode samarbeidsformar må stimulerast. Ein må også differensiere meir på kven som treng oppfølging av spesialist og kven som kan følgjast opp av anna fagpersonell. All behandling skal vere resultat av ein plan som er avtalt i samarbeid med pasienten. Delen av eldre i befolkinga vil stige, og tal på nye tilfelle av demens aukar med alderen. Berekningar tyder på at om 30 år vil kanskje dobbelt så mange ha ein demenssjukdom som i dag, og disse vil trenge utredning, behandling og omsorg. Det må skje ei monaleg oppbyggjing av tilbodet til denne gruppa i kommunane, og spesialisthelsetenesta må kunne yte spesialisert hjelp når den kommunale omsorga ikkje strekk til.

241 Det vil vere ei auke i talet på pasientar med dobbeltdiagnosar. Dette er pasientar med samanfallande rus- og psykiatriske lidingar. I dei somatiske avdelingane er det også svært mange innleggingar som er rusrelaterte. Rusbehandlinga framover vil vere enda tettare knytt opp mot Klinikk for psykisk helsevern. Ein forventar også ein auke i depresjon og angst, delvis som følgje av eldre folkesetnad, men også generelt i folkesetnaden. I 2020 vil psykiske lidingar vere den viktigaste årsaka til sjukdomsbelasting i vestlege land. Kvar tredje pasient med alvorleg somatisk liding har depresjon i moderat grad. Depresjon vert sjeldan oppdaga, vert underbehandla, fordyrar bruk av somatiske helsetenester og svekkjer rehabilitering. 9.5 Psykisk helsevern for born og unge Fagfeltet vil også i framtida verte desentralt og tverrfagleg. Det er sannsynleg at kommunane i framtida vil ta seg av dei vanlegaste probelmstillingane. Meir kompetanse i førstelinjetenesta kan også gi auka etterspørsel og dei pasientane spesialisthelsetenesta skal ta seg av, vil få meir kompliserte og langvarige forløp. Meir behov for nevropsykiatrisk kompetanse. Innanfor samling/spreiing ser ein føre seg at dei fire BUP er som no, men i større grad enn tidlegare kjem også samkonsultasjonar og rådgjeving i kommunane. Regionale tilbud bør utviklast på problemstillingar med få, krevjande pasientar. Det er ikkje avhengigheit av nærleik til somatisk sjukehus for BUP. Ein må imidlertid ha mogelegheit for koordinert utgreiing og rådgjeving frå pediatri og barnehabilitering. For ungdomspsykiatrien har ein behov for nærleik til somatisk sjukehus, helst som integrert post.

242 Utviklingsplan HMR Pasientstrømmer 2011 og 2010 Kjell Solstad november 2012

243 Pasientstrømmer for pasienter bosatt i Møre og Romsdal oversikt Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt-Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos opptreningsinst Hos avtalespesialister Sum episoder Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Sum episoder Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt-Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos opptreningsinst Hos avtalespesialister Sum episoder Døgnopphold 81,0 10,9 4,3 0,4 3,3 0,0 100,0 Dagopphold 81,4 4,7 3,0 9,9 1,0 0,0 100,0 Polikliniske konsultasjoner 83,0 5,8 2,0 0,1 0,0 9,1 100,0 Sum episoder 82,7 6,3 2,4 0,7 0,5 7,5 100,0

244 Pasientstrømmer for pasienter bosatt i Møre og Romsdal oversikt Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Sum episoder Behandlingsnivåer Ved eget HF Ved HF i Midt- Norge Ved HF i andre regioner Ved private sykehus Hos avtalespesialister Hos opptreningsinstitusjoner Antall sykehusopphold samlet Pst-andel døgnopphold 81,3 10,8 4,1 0,4 0,0 3,4 100,0 Pst-andel dagopphold 82,4 4,9 3,5 9,2 0,0 0,0 100,0 Pst-andel polikl. Konsult. 80,5 5,5 2,1 0,1 11,9 0,0 100,0 Pst andel episoder samlet 80,7 6,1 2,4 0,7 9,7 0,4 100,0

245 Døgnopphold 2011 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansun d sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Sykehusområde Opptreningsinst Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum Alle behandlingssteder

246 Døgnopphold 2011 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Sykehusområde Opptreningsinst Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum Alle behandlingssteder

247 Døgnopphold 2010 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Sykehusområde Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemm et rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlingssteder Kristiansund Averøy Gjemnes Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

248 Døgnopphold 2010 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Sykehusområde Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlingssteder Kristiansund Averøy Gjemnes Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

249 Dagopphold 2011 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansun d sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum Sykehusområde Opptreningsinst Alle behandlingssteder

250 Dagopphold 2011 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Sykehusområde Opptreningsinst Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum Alle behandlingssteder

251 Dagopphold 2010 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Sykehusområde Kommune Orkdal san.for. sjukehus Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlings sted Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

252 Dagopphold 2010 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Sykehusområde Kommune Orkdal san.for. sjukehus Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlings sted Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

253 Poliklinikk 2011 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Sykehusområde Avtalespesialister behandlings- Alle steder Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum

254 Poliklinikk 2011 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Nevrohjemmet rehab.senter Mork rehab. senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital Sykehus i HNT HF i Helse Sør-Øst HF i Helse Vest HF i Helse Nord Private/ statlige Sykehusområde Avtalespesialister behandlings- Alle steder Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum omr Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum omr Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum omr Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum omr Rindal Sum

255 Poliklinikk 2010 behandlingssted pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Sykehusområde Nevrohjemmet rehab.senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlings sted Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

256 Poliklinikk 2010 prosentandel behandlingssted for pasienter bosatt i M&R Kommune Orkdal san.for. sjukehus Sykehusområde Nevrohjemmet rehab.senter Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HNT Utenfor regionen Alle behandlings sted Kristiansund Gjemnes Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Kristiansund Sum Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Sunndal Molde Sum Ålesund Hareid Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Ålesund Sum Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Volda Ørsta Volda Sum Rindal M&R Sum

257 NOTAT Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal og Espen Ørnes Kvalitetskontroll: KART MED NÆRMESTE SYKEHUS I DAGENS SITUASJON MED ST OLAV OG ORKDAL 1 INNLEDNING Som supplement til tidligere utarbeidede rapporter (Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1: Dagens transportnettverk og befolkning) er det utarbeidet kart som viser nærmeste sykehus i reisetid for befolkningen i Møre og Romsdal for de ulike løsningsalternativene til sykehusstruktur. Alle alternativene for ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal er i tillegg kombinert med sykehus på Orkdal og St. Olav. Det er beregnet følgende alternativ: Volda, Ålesund, Molde, Kristiansund, St. Olav Volda, Ålesund, Molde, Kristiansund, Orkdal Volda, Ålesund, Molde, St. Olav Volda, Ålesund, Molde, Orkdal Volda, Ålesund, Kristiansund, St. Olav Volda, Ålesund, Kristiansund, Orkdal Volda, Ålesund, Bynært Molde, St. Olav Volda, Ålesund, Bynært Molde, Orkdal Volda, Ålesund, Bynært Kristiansund, St. Olav Volda, Ålesund, Bynært Kristiansund, Orkdal Volda, Ålesund, Midt mellom M og K, St. Olav Volda, Ålesund, Midt mellom M og K, Orkdal Beregningene er gjennomført på dagens transportnettverk. Antall bosatte som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid er oppgitt på kartet. Asplan Viak AS - asplanviak.no

258 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 2

259 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 3

260 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 4

261 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 5

262 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 6

263 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 7

264 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 8

265 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 9

266 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 10

267 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 11

268 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 12

269 NOTAT Kart med nærmeste sykehus i dagens situasjon med St Olav og Orkdal 13

270 NOTAT Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal og Espen Ørnes Kvalitetskontroll: TILGJENGELIGHETSKART BIL Det er utarbeidet tre tilgjengelighetskart i arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. I kartene er gjennomsnittlig reisetid med bil beregnet for alle bosatte til ulike punkt. Gjennomsnittlig reisetid kan benyttes som et mål på tilgjengelighet. Det er utarbeidet kart for; Molde kommune. Her er det beregnet gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte i Molde kommune til ulike punkt i kommunen. Kristiansund kommune. Her er det beregnet gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte i Kristiansund kommune til ulike punkt i kommunen. Området som i dag har Molde eller Kristiansund som nærmeste sykehus i fylket. Her er det beregnet gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte i dette området til ulike punkt i samme område. Kjøretiden er beregnet utenfor rush og uten tillegg for oppstart/ parkering. Alle beregninger er gjennomført med dagens bosettingsmønster og dagens transportnettverk. Asplan Viak AS - asplanviak.no

271 NOTAT Tilgjengelighetskart bil 2

272 NOTAT Tilgjengelighetskart bil 3

273 NOTAT Tilgjengelighetskart bil 4

274 NOTAT Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Bjørn Egil Male TRANSPORTARBEID INNHOLD 1 Innledning Generelt Beregningsalternativ Turproduksjon Gjennomsnittlig reiselengde befolkningen/ pasienter Gjennomsnittlig reiselengde ansatte Samlet transportarbeid Alternativ G Alternativ G Sensitivtetsvurdering - fordeling av dagbehandling Sensitivtetsvurdering ansattes bosettingsmønster Sensitivtetsvurdering pasientgrunnlag Vedlegg1: Resultat-tabeller...17 Alternativ G Alternativ G Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 80/ 20 %-fordeling...17 Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 40/ 60 %-fordeling...18 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster bynær...18 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster tilpasset...18 Alternativ G2 sensitivitet pasientgrunnlag Vedlegg 2: Beregningsalternativ...20 Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

275 NOTAT 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Det ble gjennomført en innledende/ enkel beregning av transportarbeidet knyttet til de ulike alternativene i utviklingsplanen for sykehusene i Møre og Romsdal samtidig som tilgjengelighetsanalysene ble gjennomført i september Her ble det foretatt analyser av transportarbeidet knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Det ble ikke beregnet transportarbeid knyttet til andre reiser, som f.eks personer som reiser til sykehuset i arbeidets medfør uten å være ansatt der eller transportarbeidet i forbindelse med reiser ansatte gjennomfører i arbeidstiden. Tidligere beregninger har vist at % av transportarbeidet er knyttet til ansatte, pasientreiser og deres besøkende. I ettertid har det framkommet ønske om å vurdere transportarbeidet nærmere, spesielt med tanke på de samfunnsøkonomiske beregningene som nå gjennomføres. Dette notatet dokumenterer grunnlagsdata, metode og resultater fra beregningene. Også i disse beregningene er det fokus på transportarbeid knyttet til ansatte, pasienter og deres besøkende. Alle beregninger er gjort for år 2030, både i forhold til befolkningsmønster, aktivitetsnivået knyttet til sykehusdrift og med et framtidig transportnettverk. Dersom det ikke er gitt annet er grunnlaget for alle beregningene bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste sykehus i fylket. I beregningen av gjennomsnittlig avstand til sykehus er både reiseavstand på veg og eventuelt om bord på ferge tatt med i den totale avstanden. Det er særlig lagt vekt på å gjennomføre ulike sensitivitetsbetraktninger for å dokumentere hvor robust beregningene er, og i hvilken grad ulike faktorer spiller inn på resultatet. Det er ikke gjort beregninger for sykehusene i Volda og Ålesund siden det ikke er foreslått endringer for disse sykehusene i de framlagte løsningsmodellene. 1.2 Beregningsalternativ Det er beregnet transportarbeid for alle løsningsmodeller. I første omgang er det beregnet transportarbeidet for alternativene Alternativ G1: 60 / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling og med at alle ansatte har arbeidssted på akuttsykehuset. Alternativ G2: 60 / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling og med at en fordeling av ansatte 70/ 30% på akutt/ dagbehandling. I begge alternativene er det forutsatt at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag også i Det kan antas at bosettingsmønsteret for de ansatte over tid gradvis vil tilpasses til sykehusstrukturen. Effekten på bosettingsmønsteret vil trolig variere ut fra valgt lokalisering på akuttsykehuset. Det er svært vanskelig å anslå hvilke utslag disse tilpassingene vil gi på lengden på arbeidsreiser. Transportarbeid 2

276 NOTAT Det er knyttet usikkerhet til flere av faktorene i analysene av transportarbeidet. Det er derfor gjennomført en sensitivitetsanalyse for å avdekke robustheten i analysen. Det vurderes at det er særlige tre forhold som er utslagsgivende for resultatene: Antatt fordeling av polikliniske pasienter mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Bosettingsmønsteret til de ansatte. Befolknings- / pasientgrunnlaget. For å få fram robustheten i resultatene er det dokumentert hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom fordelingen av dagbehandlingspasienter endres til at 80 % behandles på akuttsykehuset, og 20 % behandles på dagbehandlingsenheten. Eller, hva skjer om 40 % behandles på akuttsykehuset og 60 % behandles på dagenheten? Videre er det sett på hva som skjer dersom bosettingsmønsteret til de ansatte endres, i alle alternativ forutsettes det en fordeling med 70 % av de ansatte på akuttsykehuset, og 30 % på dagbehandlingsenheten. Det er modellert opp tre ulike alternativ: De ansatte har samme bosettingsmønster som i dag. De ansatte på dagbehandlingsenheten bor i større grad i nærmiljøet og får samme gjennomsnittlig reiselengde som dagens sykehusansatte i den aktuelle byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsettes å ha samme bosettingsmønster som alle dagens ansatte på Molde og Kristiansund sykehus. De ansattes bosettingsmønster tilpasser seg valgt sykehuslokalisering. Ansatte med mer enn 30 minutters reisevei forutsetter å bosette seg slik at de får 20 minutters reisevei til sykehuset. I utgangspunktet er befolkningsutvalget i alle analysene alle bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste sykehus i fylket. Noen av disse har imidlertid St. Olav eller Orkdal som sitt nærmeste sykehus i dag. Det er derfor også gjort analyser for hva som skjer med transportarbeidet dersom de som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus, tas ut av grunnlaget. I vedlegg er det vist hvilke forutsetninger som er benyttet for de ulike beregningsalternativene og sensitivitetsbetraktningene. Transportarbeid 3

277 NOTAT 2 TURPRODUKSJON Forutsetningene for å beregne transportarbeidet går fram av de etterfølgende tabellene. Det legges til grunn samme antall ansatte som i dag (1690 ansatte). Disse fordeler seg som følgende på de ulike enhetene: 867 jobber på Molde sykehus, 238 på Hjelset og 585 på Kristiansund sykehus. Det forutsettes samme antall ansatte i Videre forutsettes det 46 arbeidsuker i året, og at alle i snitt har 4,5 dagers arbeidsuke (hentet fra tidligere gjennomført RVU ved Molde sykehus). Dette gir 207 arbeidsdager pr år. Videre er det beregnet med 90 % oppmøte hver dag, noe som vil gi 1,8 turer/ dag til/ fra arbeidsstedet. For besøkende er det beregnet 0,5 besøk pr innlagt pasient. For dagpasienter er det beregnet 0,2 besøk/ dag pr dagpasient. Tabell 1: Forutsetninger for beregninger av transportarbeid i 0-alternativet i alternativet 2030 Turfrekvens Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte Molde 1, Ansatte Hjelset 1, Innlagte pasienter Molde 0, , Dagpasienter Molde Besøkende innlagte pasienter Molde Besøkende dagpasienter Molde Ansatte Kristiansund 1, Innlagte pasienter Kristiansund 0, , Dagpasienter Kristiansund Besøkende innlagte pasienter Kristiansund Besøkende dagpasienter Kristiansund Transportarbeid 4

278 NOTAT Tabell 2: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet i nabobyen. Aktivitetsfordeling 60 %/ 40 % for dagbehandling mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Her er det forenklet ved at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Framtid 2030; akuttsykehus og et sykehus med poliklinikk i en av byene Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling - - Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Tabell 3: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; ett felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet i nabobyen. Aktivitetsfordeling 60% / 40 % for dagbehandling mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Videre forutsatt 70/ 30-fordeling ansatte mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Framtid 2030; akuttsykehus og et sykehus med poliklinikk i en av byene Turfrekvens Turfrekvens Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling 1, Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Transportarbeid 5

279 NOTAT Tabell 4: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet begge nabobyene. Aktivitetsfordeling 60 % / 40 % for dagbehandling mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenhetene. Her er det forenklet ved at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Framtid 2030; akuttsykehus og sykehus med poliklinikk i Molde og Kr.sund Turfrekvens Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling Molde - - Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Molde Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Molde Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund - - Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund Transportarbeid 6

280 NOTAT Tabell 5: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus og dagbehandlingsenhet begge nabobyene. Aktivitetsfordeling 60 % / 40 % for dagbehandling mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenhetene. Videre forutsatt 70/ 30-fordeling ansatte mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. Framtid 2030; akuttsykehus og sykehus med poliklinikk i Molde og Kr.sund Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte akuttsykehus 1, Innlagte pasienter akuttsykehus 0, , Dagpasienter akuttsykehus Besøkende innlagte pasienter akuttsykehus Besøkende dagpasienter akutt Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling Molde 1, Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Molde Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Molde Ansatte sykehus poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund 1, Dagpasienter sykehus poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund Besøkende dagpasienter poliklinikk/ dagbehandling Kr.sund Tabell 6: Forutsetninger for beregning av transportarbeidet i 2030; et felles akuttsykehus midt mellom byene, ingen poliklinikk i byene. Framtid 2030; akuttsykehus Midt mellom, ingen poliklinikk i byene Turfrekvens Turfrekvens Antall personer Gj.snittlig ant oppholds dager Antall dager pr år Antall pr dag Antall turer/ dag Antall turer pr år Ansatte 1, Innlagte pasienter 0, , Dagpasienter Besøkende innlagte pasienter Besøkende dagpasienter Transportarbeid 7

281 NOTAT 3 GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE BEFOLKNINGEN/ PASIENTER Det forutsettes her at pasientene har samme fordeling som befolkningssammensetningen for de som i dag har sykehuset i Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus i Møre og Romsdal. Tabell 7: Gjennomsnittlig reiselengde i kilometer for befolkningen til sykehuslokalitetene, transportnettverk for Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 30,4 Kristiansund 0-alt 33,4 Molde 54,9 Kristiansund 59,6 Bynært Molde 50,3 Bynært Kristiansund 51,3 Midt mellom M og K 49,9 Det er også gjennomført beregninger der befolkningsgrunnlaget reduseres ved at de som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Tabell 8 viser de gjennomsnittlige reiselengdene som benyttes i beregningene etter befolkningsgrunnlaget er redusert. Tabell 8: Gjennomsnittlig reiselengde i kilometer for befolkningen til sykehuslokalitetene, befolkningsgrunnlag redusert for de som har St. Olav og/ eller Ålesund som sitt nærmeste sykehus i 2030, transportnettverk for Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 30,4 Kristiansund 0-alt 33,4 Molde 53,0 Kristiansund 58,3 Bynært Molde 48,7 Bynært Kristiansund 50,2 Midt mellom M og K 48,7 Transportarbeid 8

282 NOTAT 4 GJENNOMSNITTLIG REISELENGDE ANSATTE Tabell 9 viser de gjennomsnittlige reiselengdene til ansatte på reiser til/ fra arbeid i dagens situasjon, og aktuelle lokaliteter for nytt sykehus. Beregningene av reiselengde er gjennomført ved å bruke bostedsadressen til hver enkelt ansatt. I arbeidet ble adressene til 1660 ansatte stedfestet, og disse ansatte danner basis for gjennomsnittsbetraktningene. Tabell 9: Gjennomsnittlig reiselengder i kilometer for ansatte på reiser til/ fra arbeid. Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 9,8 Hjelset 0-alt 17,8 Kristiansund 0-alt 6,4 Molde 32,1 Kristiansund 48,2 Bynært Molde 32,1 Bynært Kristiansund 40,5 Midt mellom M og K 36,5 Det går fram av tabellen at alle alternativene for et nytt akuttsykehus får en vesentlig høyere gjennomsnittlig kjørelengde enn i dag (0-alternativet). Som tidligere nevnt kan det antas at det over tid vil skje tilpasninger i bosettingsmønsteret for de ansatte. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hvilke utslag disse tilpassingene vil gi på lengden på arbeidsreiser. Effekten på bosettingsmønsteret vil trolig variere ut fra valgt lokalisering på akuttsykehuset. For å vurdere hvilken betydning bosettingsmønsteret har på det totale transportarbeidet er det også gjort sensitivitetsbetraktninger på dette punktet. Tabell 10 viser hvilke gjennomsnittlige reiselengder som er lagt til grunn i disse analysene. Det går fram at den gjennomsnittlige reiselengden går betraktelig ned, men kommer fortsatt ikke helt på samme nivå som reiselengdene på arbeidsreiser i dagens situasjon. Tabell 10: Gjennomsnittlig reiselengder i kilometer for ansatte på reiser til/ fra arbeid med endret bosettingsmønster. Bosatte med mer enn 30 minutters arbeidsreiser har fått 20 minutters arbeidsreise. Gj.snittlig reiselengde (km) Molde -0-alt 9,8 Hjelset 0-alt 17,8 Kristiansund 0-alt 6,4 Molde 12,4 Kristiansund 14,6 Bynært Molde 18,1 Bynært Kristiansund 18,7 Midt mellom M og K 20,2 Transportarbeid 9

283 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5 SAMLET TRANSPORTARBEID 5.1 Alternativ G1 Det er beregnet samlet transportarbeid for de alternative løsningsmodellene med en forutsetning om: 60/ 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling. at alle ansatte har arbeidssted på akuttsykehuset. I dette alternativet er det gjort en grov forenkling ved at alle ansatte er forutsatt lokalisert ved akuttsykehuset. I virkeligheten vil nivået på bidraget fra ansattereiser blir lavere i alle alternativene med et nytt akuttsykehus ved at det også skal etableres en dagbehandling i nabobyen. Unntaket er alternativet med sykehus midt i mellom byene der det ikke skal etableres supplerende poliklinikk og dagtilbud i tillegg. Feilen vil bli den samme i alle de framtidige alternativene med planer om dagbehandling/ poliklinikk i en av byene. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnettverk 2030 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte Figur 1: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. Transportnettverk Ut fra forutsetningene som er brukt vil transportarbeidet blir lavest i 0-alternativet med sykehus i begge byene. Alternativene med akuttsykehus i Kristiansund, akuttsykehus bynært Kristiansund og alternativet med sykehus midt mellom Molde og Kristiansund uten poliklinikk får beregnet størst transportarbeid. Her er det særlig ansattereisene som gjør utslaget ved at det er forutsatt at alle bosatte tilordnes akuttsykehuset og dagens bosettingsmønster for de ansatte er benyttet. I dag jobber 65 % av de ansatte i Molde eller på Hjelset, og bosettingsmønsteret til den enkelte er nok tilpasset arbeidssted. Transportarbeid 10

284 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.2 Alternativ G2 Det er beregnet samlet transportarbeid for de alternative løsningsmodellene med en forutsetning om: 60/ 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt/ dagbehandling. 70 / 30 %-fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. I dette alternativet er det gjort et anslag på fordeling av ansatte på akutt- og dagbehandlingsenheten. Dette er ikke en fordeling som er fastlagt i arbeidet med løsningsmodeller, men valgt for å ha et utgangspunkt for vurderingene av transportarbeidet. Det er forutsatt at alle de ansatte har samme bosettingsmønster som i dagens situasjon. Dette er en forenkling, det er grunn til å tro at det vil bli noen tilpasninger i bosettingsmønsteret til valgt løsningsstruktur. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 2: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Ut fra forutsetningene vil transportarbeidet blir lavest i 0-alternativet med sykehus i begge byene også i dette beregningsalternativet. Alternativene med akuttsykehus i eller bynært Kristiansund og alternativet med sykehus midt mellom Molde og Kristiansund uten poliklinikk får beregnet størst transportarbeid. Dette er tilsvarende bilde som i beregningsalternativ G1, men forskjellene mellom de alternative sykehuslokaliseringene er mindre. I det videre er det gjort sensitivitetsvurderinger for ulike komponenter i transportarbeidet med basis i beregningsalternativ G2. Transportarbeid 11

285 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.3 Sensitivtetsvurdering - fordeling av dagbehandling I de innledende beregningsalternativene er det forutsatt at det vil være en 60 /40 %- fordeling av dagbehandlingsaktiviteten mellom akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. For å få fram robustheten i resultatene er det i det etterfølgende dokumentert hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom fordelingen av dagbehandlingspasienter endres til at 80 % behandles på akuttsykehuset og 20 % behandles på dagbehandlingsenheten. Det er også vist hvilken effekt det vil få på transportarbeidet dersom 40 % behandles på akuttsykehuset og 60 % behandles på dagenheten. Beregningene viser at ved en 80/ 20 %-fordeling av dagbehandlingsaktiviteten øker transportarbeidet med mellom 2,1 og 3,6 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene sammenlignet med Alternativ G2 der det var forutsatt en 60/ 40 %-fordeling. Beregningen av transportarbeidet er vist i Figur 3. Hovedmønsteret mellom alternativene er det samme som tidligere. Ved en 40/ 60 %-fordeling av dagbehandlingsaktiviteten reduseres transportarbeidet med mellom 2,5 og 4,5 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene sammenlignet med Alternativ G2. Beregningen av transportarbeidet er vist i Figur 5. Begge resultatene påvirkes også av at det er forutsatt at gjennomsnittlig reiselengde for dagpasientene er lavere på dagenheten enn på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde på dagenheten er satt til reiselengden til sykehuset i nærmeste by i dagens situasjon, mens dagpasientene på akuttsykehuset forutsettes å komme fra hele befolkningsgruppen som har Molde og Kristiansund sykehus som sitt nærmeste i dag. Med dette vil økt aktivitet på dagenheten gi redusert transportarbeid. Dette er en forenkling i virkeligheten vet vi ikke hvordan den geografiske pasientfordelingen vil være mellom en eventuell dagenhet og akuttsykehuset. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 3: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 20 %-fordeling av dagpasienter på akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Transportarbeid 12

286 Mill. personkilomter/ år NOTAT 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 4: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akuttsykehuset og dagbehandlingsenheten. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Transportnettverk Transportarbeid 13

287 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.4 Sensitivtetsvurdering ansattes bosettingsmønster Det er sett på i hvilken grad bosettingsmønsteret til de ansatte (og gjennomsnittlig reiselengde for de ansatte) påvirker transportarbeidet. I alle betraktningene er det forutsatt at 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset og 30 % jobber på dagbehandlingsenheten. I alternativ G2 er det forutsatt at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at en eventuell ny sykehusstruktur ikke påvirker bosettingsmønsteret i Det er en forenkling. Det er grunn til at bosettingsmønsteret over tid vil tilpasse seg noe til valgt sykehusstruktur. Samtidig er det svært vanskelig å forutse hvordan bosettingsmønsteret vil endre seg, og det kompliserer ytterligere ved at en kan forvente at endringen i bosettingsmønster vil variere ut fra valgt løsningsmodell. Det er derfor skissert opp noen prinsipielle alternativ for å dokumentere hvordan slike endringer påvirker det totale transportarbeidet. Dersom det forutsettes at ansatte på dagbehandlingsenheten i større grad bor i nærmiljøet (og har samme gjennomsnittlig arbeidsreiselengde som dagens sykehusansatte i den aktuelle byen), og de ansatte på akuttsykehuset har samme bosettingsmønster som i dagens situasjon vil transportarbeidet reduseres med mellom 4,2 og 7,9 millioner personkilometer/ år i de ulike alternativene. Grafen i Figur 5 viser resultatene for beregningen. Dette får størst effekt på transportarbeidet i løsningene med sykehus i eller bynært Molde. Årsaken er at de ansatte på tilhørende dagbehandlingsenhet har fått markert lavere reiseavstand til jobben ved å forutsette at de har samme bosettingsmønster som ansatte ved Kristiansund sykehus i dag. Med en forutsetning om at ansatte på dagbehandlingsenheten vil rekrutteres fra nærmiljøet, vil forskjellene mellom alternativene øke, men alternativene med sykehus i eller bynært Kristiansund og midt mellom byene uten poliklinikk vil fortsatt gi mest transportarbeid. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 5: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Ansatte på dagbehandlingsenhet bor i nærområdet. Transportnettverk Transportarbeid 14

288 Mill. personkilomter/ år NOTAT Det er også sett på hva som skjer dersom en forutsetter at bosettingsmønsteret for de ansatte tilpasser seg i 2030 ved at alle med mer enn 30 minutters reisetid til jobb i dag får 20 minutters reisetid til sykehuset. Reiselengdene går da betydelig ned, og transportarbeidet reduseres da med mellom 10,3 og 18,5 millioner personkilometer/ år i forhold til i Alternativ G2. Grafen i Figur 6 viser resultatene for beregningen. Det går fram at med en forutsetning om at alle ansatte bor innenfor 30 minutters fra sykehuset blir forskjellen mellom alternativene mindre. Reduksjonen i transportarbeid er størst i alternativene med akuttsykehus i eller bynært Kristiansund. Et sykehus midt mellom byene - uten poliklinikk i en av byene vil gi høyest transportarbeid. 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte Figur 6: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Forutsatt tilpasning av ansattes bosettingsmønster, alle med mer enn 30 minutters reisetid til jobb er tilordnet 20 minutters reisetid til sykehuset. Transportnettverk Transportarbeid 15

289 Mill. personkilomter/ år NOTAT 5.5 Sensitivtetsvurdering pasientgrunnlag I utgangspunktet er befolkningsutvalget i alle analysene alle bosatte i Møre og Romsdal som i dag har Molde eller Kristiansund sykehus som sitt nærmeste. Noen av disse har imidlertid St. Olav eller Orkdal som sitt nærmeste sykehus i dag. Det er også gjort analyser for hva som skjer med transportarbeidet dersom de som har St.Olav som sitt nærmeste sykehus, tas ut av beregningsgrunnlaget. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Besøkende Dagpasienter Innlagte pasienter Ansatte 0,0 0-alt M K BM BK MM m pol MM u pol Sykehusalternativ - aktivitet transportnett Figur 7: Samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser. Sykehusaktivitet fra / 40 %-fordeling av dagpasienter på akutt og dagbehandling. 70/ 30 %- fordeling av ansatte på akutt/ dagbehandling. Bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus er tatt ut av grunnlaget. Transportnettverk Grafen over viser samme mønster mellom løsningsalternativene som i Alternativ G2, men transportarbeidet har generelt gått ned. Hovedårsaken til dette er at den gjennomsnittlige reiselengden går ned som følge av at bosatte lengst nord i fylket har St. Olav som sitt nærmeste sykehus. Nedgangen er størst i alternativene i eller bynært Molde eller ved et sykehus midt mellom uten poliklinikk i en av byene, her reduseres transportarbeidet med 0,7 og 0,8 millioner personkilometer/ år. Det er viktig å presisere at disse beregningene bare synliggjør transportarbeidet til sykehusene i Møre og Romsdal, og tar ikke med transportarbeidet til f.eks St. Olav. Transportarbeid 16

290 NOTAT 6 VEDLEGG1: RESULTAT-TABELLER Alle tabeller i det etterfølgende viser samlet transportarbeid knyttet til arbeids- og pasientreiser (mill. personkilometer/ år). Alternativ G1 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 20,2 30,3 20,2 25,5 23,0 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 51,9 63,3 50,0 55,0 52,2 56,6 Alternativ G2 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 54,9 60,3 53,0 56,7 52,9 56,6 Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 80/ 20 %-fordeling 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 26,1 27,7 24,2 24,3 23,9 25,7 Besøkende 4,0 6,4 6,9 6,0 6,0 5,9 6,3 Sum 27,4 57,6 63,9 55,1 59,3 55,1 56,6 Transportarbeid 17

291 NOTAT Alternativ G2 sensitivitet dagbehandling 40/ 60 %-fordeling 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 21,6 21,7 20,7 20,0 20,2 25,7 Besøkende 4,0 5,6 5,7 5,3 5,1 5,2 6,3 Sum 27,4 52,3 56,6 50,9 54,1 50,6 56,6 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster bynær 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 15,4 23,1 15,4 23,1 17,6 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 47,1 56,0 45,1 52,5 46,8 56,6 Alternativ G2 sensitivitet ansattes bosettingsmønster tilpasset 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 8,2 8,8 10,7 10,6 11,4 12,7 Innlagte pasienter 1,1 1,8 2,0 1,7 1,7 1,7 1,7 Dagpasienter 16,3 23,9 24,7 22,4 22,1 22,0 25,7 Besøkende 4,0 6,0 6,3 5,6 5,6 5,5 6,3 Sum 27,4 39,9 41,7 40,5 40,0 40,6 46,4 Transportarbeid 18

292 NOTAT Alternativ G2 sensitivitet pasientgrunnlag 0-alt Molde Kr.sund Bynært Molde Bynært Kr.sund Midt mellom med poliklinikk Midt mellom uten poliklinikk Ansatte 6,2 23,2 27,3 23,3 27,3 23,7 23,0 Innlagte pasienter 1,1 1,8 1,9 1,6 1,7 1,6 1,6 Dagpasienter 16,3 23,3 24,3 21,9 21,8 21,6 25,1 Besøkende 4,0 5,8 6,2 5,5 5,5 5,4 6,1 Sum 27,4 54,1 59,7 52,3 56,2 52,3 55,8 Transportarbeid 19

293 NOTAT 7 VEDLEGG 2: BEREGNINGSALTERNATIV Beregningsalternativ G1: Grov vurdering alle ansatte tilordnes akuttsykehuset 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Det forutsettes at alle ansatte jobber på akuttsykehuset. Bosettingsmønsteret til de ansatte forutsettes som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av akuttsykehuset. Beregningsalternativ G2 : Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Beregningsalternativ G2: Pasienter dagbehandling: fordeling 80 % / 20% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 80 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 20 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Transportarbeid 20

294 NOTAT BeregningsalternativG2: Pasienter dagbehandling: fordeling 40/ 60% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Beregningsalternativ G2-ansatte bynært: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten ansatte på dagenheten rekrutteres fra nærområdet 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Ansatte på akuttsykehuset forutsetter å ha samme bosettingsmønster som dagens ansatte, mens de 30 % ansatte som tilordnes dagenheten forutsettes å ha samme bosettingsmønster som dagens sykehus-ansatte i den aktuelle byen. Beregningsalternativ G2- bosettingsmønster tilpasses for ansatte: Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses ny lokalisering 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. Transportarbeid 21

295 NOTAT 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Bosettingsmønsteret til de ansatte tilpasses lokaliseringene av sykehusene noe ved at alle som har arbeidsreiser på mer enn 30 minutter, får tilordnet en reisetid på 20 minutter. Gjennomsnittlig reiselengde for ansatte er beregnet med basis i begge komponentene. Beregningsalternativ G2: Justering av pasientgrunnlag: bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i 2030 tas ut av grunnlaget. Pasienter dagbehandling: fordeling 60/ 40% akutt/ dagbehandlingsenhet. Ansatte: 70 % jobber på akuttsykehuset, 30 % på dagenheten bosettingsmønster som i dag. Bosatte som har St. Olav som sitt nærmeste sykehus i reisetid i 2030 tas ut av grunnlaget. Gjennomsnittlig reisetid beregnes for de resterende i befolkningsutvalget. 60 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på akuttsykehuset. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for de som i dag har enten Molde eller Kristiansund som sitt nærmeste sykehus. 40 % av dagbehandlingen forutsettes gjennomført på dagbehandling/ poliklinikk i motsatt by. Gjennomsnittlig reiselengde for pasientene og besøkende settes til gjennomsnittlig reiselengde for dagens sykehus i byen dagbehandlingsenheten skal lokaliseres. Det betyr at det antas at det er en overvekt av pasienter fra nærområdet. 70 % av de ansatte jobber på akuttsykehuset, og 30 % av de ansatte jobber på dagenheten i den andre byen. Det forutsettes at de ansatte har samme bosettingsmønster som i dag, og at det ikke tilpasses ny lokalisering av sykehuset. Transportarbeid 22

296 NOTAT Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen Ørnes og Bjørn Egil Male DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING INNHOLD 1 Innledning Nærmeste sykehus i dagens situasjon Dagens sykehusstruktur i Møre og Romsdal Reisetid til dagens sykehus for befolkningen Kristiansund sykehus Molde sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Nærmeste sykehus ved ulike framtidsalternativ Alternativ Volda, Ålesund og Molde Alternativ Volda, Ålesund og Kristiansund Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Molde Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Kristiansund Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus midt mellom M og K Reisetid til sykehus for befolkningen ved framtidige alternative lokaliseringer Nytt sykehus bynært Molde Nytt sykehus bynært Kristiansund Nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund...15 Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

297 NOTAT 1 INNLEDNING Det er tidligere utarbeidet fire rapporter som presenterer resultater for tilgjengelighetsanalyser i forbindelse med utredning av ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal; Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1: Dagens transportnettverk og befolkning Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkningssammensetning (år 2030). Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens utrykkingsnettverk og befolkningssammensetning. Tilgjengelighetsanalyser Rapport 4: Framtidig utrykningsnettverk og befolkningssammensetning (år 2030). I ettertid er det kommet et ønske om å få noen av beregningsresultatene presentert mer detaljert. Det er derfor utarbeidet grafer som oppsummerer antallet bosatte som når fram til sykehuset pr minutt, istedenfor innenfor større intervall for reisetid. Notatet supplerer også med gjennomsnittlig reisetid til sykehus (i Møre og Romsdal) for alle bosatte i Møre og Romsdal for de ulike intervallene. Det er ikke gjort noen nye beregninger, resultatene er bare presentert mer detaljert. For informasjon om metode, beregningsalternativ og grunnlagsdata, se Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1: Dagens transportnettverk og befolkning. Der er også resultatene presentert på kart. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 2

298 Akkumulert antall bosatte NOTAT 2 NÆRMESTE SYKEHUS I DAGENS SITUASJON 2.1 Dagens sykehusstruktur i Møre og Romsdal Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket. Grafen i Figur 1viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Molde Kr.sund Samlet alle sykehus Figur 1: Reisetid til nærmeste sykehus (Kristiansund, Molde, Ålesund eller Volda) for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 35,5 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Kristiansund 47,2 min Molde 38,5 min Ålesund 28,4 min Volda 33,3 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 3

299 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3 REISETID TIL DAGENS SYKEHUS FOR BEFOLKNINGEN 3.1 Kristiansund sykehus Det er beregnet reisetid med bil til Kristiansund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 2 presenterer akkumulert antall bosatte innen reisetiden med intervall på ett minutt pr minutt Reisetid i minutt Figur 2: Reisetid med bil til Kristiansund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Kristiansund sykehus med bil, vil de i gjennomsnitt bruke 149,2 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 4

300 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.2 Molde sykehus Det er beregnet reisetid med bil til Molde sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 3 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 3: Reisetid med bil til Molde sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Molde sykehus med bil vil de i gjennomsnitt bruke 104,7 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 5

301 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.3 Ålesund sykehus Det er beregnet reisetid med bil til Ålesund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 4 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 4: Reisetid med bil til Ålesund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Ålesund sykehus med bil vil de i gjennomsnitt bruke 97,2 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 6

302 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.4 Volda sykehus Det er beregnet reisetid med bil til Volda sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 5 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 5: Reisetid med bil til Volda sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Volda sykehus med bil vil de i gjennomsnitt bruke 152,7 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 7

303 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4 NÆRMESTE SYKEHUS VED ULIKE FRAMTIDSALTERNATIV 4.1 Alternativ Volda, Ålesund og Molde Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og Molde. Grafen i Figur 6 viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert pr minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Molde Samlet alle sykehus Figur 6: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller Molde) for bosatte i Møre og Romsdal med dagens transportnettverk. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 46,0 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 33,3 min Ålesund 28,4 min Molde 66,2 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 8

304 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.2 Alternativ Volda, Ålesund og Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og Kristiansund. Grafen i Figur 7 viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert pr minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Kristiansund Samlet alle sykehus Figur 7: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal med dagens transportnettverk. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 46,4 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 33,3 min Ålesund 35,0 min Kristiansund 64,3 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 9

305 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.3 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Molde Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus bynært Molde. Grafen i Figur 8 viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert pr minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Bynært Molde Samlet alle sykehus Figur 8: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller bynært Molde) for bosatte i Møre og Romsdal med dagens transportnettverk. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 42,9 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 33,3 min Ålesund 29,2 min Bynært Molde 59,3 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 10

306 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.4 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus bynært Kristiansund. Grafen i Figur 9 viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert pr minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Bynært Kristiansund Samlet alle sykehus Figur 9: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller bynært Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal med dagens transportnettverk. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 42,4 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 33,3 min Ålesund 34,4 min Bynært Kr.sund 54,6 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 11

307 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.5 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus midt mellom M og K Det er beregnet reisetid med bil til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund. Grafen i Figur 9 viser reisetid til nærmeste sykehus for bosatte i Møre og Romsdal der antall bosatte er akkumulert pr minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Midt mellom M og K Samlet alle sykehus Figur 10: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller midt mellom Molde og Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal med dagens transportnettverk. Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 42,5 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 33,3 min Ålesund 29,9 min Midt mellom M og K 57,2 min Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 12

308 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5 REISETID TIL SYKEHUS FOR BEFOLKNINGEN VED FRAMTIDIGE ALTERNATIVE LOKALISERINGER 5.1 Nytt sykehus bynært Molde Det er beregnet reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Molde for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 11 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 11: Reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Molde for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus bynært Molde med bil, vil de i gjennomsnitt bruke 110,7 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 13

309 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5.2 Nytt sykehus bynært Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 12 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 12: Reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus bynært Kristiansund med bil, vil de i gjennomsnitt bruke 132,8 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 14

310 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5.3 Nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil til et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 13 presenterer akkumulert antall bosatte pr minutt Reisetid i minutt Figur 13: Reisetid med bil til et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal i dagens situasjon. Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus bynært Kristiansund med bil, vil de i gjennomsnitt bruke 121,5 minutter. Detaljerte Resultat for dagens transportnettverk og befolkning 15

311 NOTAT Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen Ørnes og Bjørn Egil Male DETALJERTE RESULTAT FOR FRAMTIDIG TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING (ÅR 2030) INNHOLD 1 Innledning Nærmeste sykehus ved dagens sykehustilbud Dagens sykehusstruktur i Møre og Romsdal Reisetid til dagens sykehus for befolkningen Kristiansund sykehus Molde sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Nærmeste sykehus ved ulike framtidsalternativ Alternativ Volda, Ålesund og Molde Alternativ Volda, Ålesund og Kristiansund Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Molde Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Kristiansund Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus midt mellom M og K Reisetid til sykehus for befolkningen ved framtidige alternative lokaliseringer Nytt sykehus bynært Molde Nytt sykehus bynært Kristiansund Nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund...15 Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

312 NOTAT 1 INNLEDNING Det er tidligere utarbeidet fire rapporter som presenterer resultater for tilgjengelighetsanalyser i forbindelse med utredning av ny sykehusstruktur i Møre og Romsdal; Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1: Dagens transportnettverk og befolkning Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkningssammensetning (år 2030). Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens utrykkingsnettverk og befolkningssammensetning. Tilgjengelighetsanalyser Rapport 4: Framtidig utrykningsnettverk og befolkningssammensetning (år 2030). I ettertid er det kommet et ønske om å få noen av beregningsresultatene presentert mer detaljert. Det er derfor utarbeidet grafer som oppsummerer antallet bosatte som når fram til sykehuset pr minutt, istedenfor innenfor større intervall for reisetid. Notatet supplerer også med gjennomsnittlig reisetid til sykehus (i Møre og Romsdal) for alle bosatte i Møre og Romsdal for de ulike intervallene. Det er ikke gjort noen nye beregninger, resultatene er bare presentert mer detaljert. For informasjon om metode, beregningsalternativ og grunnlagsdata, se Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030). Der er også resultatene presentert på kart. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 2

313 Akkumulert antall bosatte NOTAT 2 NÆRMESTE SYKEHUS VED DAGENS SYKEHUSTILBUD 2.1 Dagens sykehusstruktur i Møre og Romsdal Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket. Grafen i Figur 1 viser reisetid til nærmeste sykehus med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Molde Kr.sund Samlet alle sykehus Figur 1: Reisetid til nærmeste sykehus (Kristiansund, Molde, Ålesund eller Volda) for bosatte i Møre og Romsdal i år Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i 2030 i gjennomsnitt vil bruke 30,7 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus med dagens sykehusstruktur. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Kristiansund 39,2 min Molde 33,7 min Ålesund 24,4 min Volda 30,7 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 3

314 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3 REISETID TIL DAGENS SYKEHUS FOR BEFOLKNINGEN 3.1 Kristiansund sykehus Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til Kristiansund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 2 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 2: Reisetid med bil til Kristiansund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Kristiansund sykehus med bil i 2030, vil de i gjennomsnitt bruke 128,4 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 4

315 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.2 Molde sykehus Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til Molde sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 3 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 3: Reisetid med bil til Molde sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Molde sykehus med bil i 2030 vil de i gjennomsnitt bruke 83,8 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 5

316 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.3 Ålesund sykehus Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til Ålesund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 4 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 4: Reisetid med bil til Ålesund sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Ålesund sykehus med bil i 2030 vil de i gjennomsnitt bruke 79,2 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 6

317 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 3.4 Volda sykehus Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til Volda sykehus for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 5 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 5: Reisetid med bil til Volda sykehus for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til Volda sykehus med bil i 2030 vil de i gjennomsnitt bruke 126,8 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 7

318 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4 NÆRMESTE SYKEHUS VED ULIKE FRAMTIDSALTERNATIV 4.1 Alternativ Volda, Ålesund og Molde Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for den framtidige befolkningsstrukturen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og Molde. Grafen i Figur 6 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Molde Samlet alle sykehus Figur 6: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller Molde) for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i 2030 i gjennomsnitt vil bruke 39,9 minutter med bil for å nå fram til sitt nærmeste sykehus med sykehus i Volda, Ålesund og Molde. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 30,7 min Ålesund 24,4 min Molde 57,0 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 8

319 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.2 Alternativ Volda, Ålesund og Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for den framtidige befolkningsstrukturen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og Kristiansund. Grafen i Figur 7 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Kristiansund Samlet alle sykehus Figur 7: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 41,1 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus med sykehus i Volda, Ålesund og Kristiansund. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 30,7 min Ålesund 33,8 min Kristiansund 55,6 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 9

320 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.3 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Molde Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus bynært Molde. Grafen i Figur 8 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Bynært Molde Samlet alle sykehus Figur 8: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller bynært Molde) for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 38,0 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus med sykehus i Volda, Ålesund og bynært Molde. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 30,7 min Ålesund 25,7 min Bynært Molde 52,4 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 10

321 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.4 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus bynært Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus bynært Kristiansund. Grafen i Figur 9 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Bynært Kristiansund Samlet alle sykehus Figur 9: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller bynært Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i gjennomsnitt bruker 37,6 minutter å nå fram til nærmeste sykehus med sykehus i Volda, Ålesund og bynært Kristiansund. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 30,7 min Ålesund 29,5 min Bynært Kr.sund 49,4 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 11

322 Akkumulert antall bosatte NOTAT 4.5 Alternativ Volda, Ålesund og nytt sykehus midt mellom M og K Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til nærmeste sykehus i Møre og Romsdal for befolkningen i fylket med en løsning der det er sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund. Grafen i Figur 10 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Volda Ålesund Midt mellom M og K Samlet alle sykehus Figur 10: Reisetid til nærmeste sykehus (Volda, Ålesund eller midt mellom Molde og Kristiansund) for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt for hvert sykehus og samlet. Beregningene viser at befolkningen i 2030 i gjennomsnitt bruker 37,1 minutter å nå fram til sitt nærmeste sykehus med sykehus i Volda, Ålesund og et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund. Gjennomsnittlig reisetid for de som bor nærmest hvert av sykehusene er som følger: Volda 30,7 min Ålesund 26,9 min Midt mellom M og K 50,0 min Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 12

323 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5 REISETID TIL SYKEHUS FOR BEFOLKNINGEN VED FRAMTIDIGE ALTERNATIVE LOKALISERINGER 5.1 Nytt sykehus bynært Molde Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til et nytt sykehus bynært Molde for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 11 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 11: Reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Molde for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus bynært Molde med bil i 2030, vil de i gjennomsnitt bruke 93,4 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 13

324 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5.2 Nytt sykehus bynært Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til et nytt sykehus bynært Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 12 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 12: Reisetid med bil til et nytt sykehus bynært Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus bynært Kristiansund med bil i 2030, vil de i gjennomsnitt bruke 111,9 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 14

325 Akkukmulert antall bosatte NOTAT 5.3 Nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund Det er beregnet reisetid med bil i 2030 til et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal. Grafen i Figur 13 viser reisetid til sykehuset med framtidig transportnettverk og befolkningsstruktur. Antallet bosatte er akkumulert innen reisetider med intervall på ett minutt Reisetid i minutt Figur 13: Reisetid med bil til et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund for bosatte i Møre og Romsdal i Akkumulert antall bosatte pr minutt. Dersom alle bosatte i fylket skal reise til et nytt sykehus midt mellom Molde og Kristiansund med bil, vil de i gjennomsnitt bruke 102,1 minutter. Detaljerte Resultat for framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) 15

326 N O T A T TIL: FRA: Fagdirektør Steinar Bjørås DATO: Vurdering av regularitet for flyging av helikopter til/fra aktuelle plasseringer av sykehus i Nordmøre og Romsdal I dag brukes følgende helikoptre for pasienttransport for sykehusene i Nordmøre og Romsdal (NR): 1. Sivile ambulansehelikoptre vanligvis fra base Ålesund, Trondheim eller Dombås.Operatører er Lufttransport AS og Norsk Luftambulanse AS 2. Redningshelikopter (Luftforsvarets 330 skv), flyr både redningsoppdrag og ambulanseoppdrag. 3. AWSAR helikopter fra operatørene i Norskehavet som har Kristiansund som base. Dagens situasjon Flyging i dag til fra sykehusene i Molde og Kristiansund (landingsplass Kristiansund er f.t. stengt, men er under utbedring): All flyging inn til landingsplassene ved begge sykehus skjer i dag etter visuelle flygeregler (forkortet VFR). Dette innebærer at flygingen skjer ved hjelp av visuelle referanser, bedre enn gitte minstekrav. 330 skvadronens redningshelikoptre kan fly etter militære instrumentflygeregler (forkortet IFR) nesten helt inn til landingsplassene, men må være visuelle de siste 800 meter fra land. Flyging i dag til/fra flyplassene i Molde (Årø) og Kristiansund (Kvernberget) Alle operatørene som nevnt over vil kunne fly etter såkalte VFR regler inn til begge disse flyplassene i dag. Flyging etter instrumentflygeregler betyr at flybesetningen navigerer etter instrumenter og kan dermed fly fra A til B i nesten «all slags vær».helikoptrene navigerer da etter radiohjelpemidler som baserer seg på bakkestasjoner, samt GPS

327 For at dette skal være mulig med helikopter må værforholdene være slik at det ikke er isingsfare når luftfartøyet flyr gjennom skyformasjoner/nedbør. Dette gjelder i dag for operatørene nevnt i punkt 1 og 2. SAR offshore helikoptre har i dag avisingsutstyr montert slik at disse også kan fly i isingsforhold. Det er ikke forskjell i muligheten til å fly til Kvernberget kontra Årø når en flyr instrument (IFR) flyging. Begge flyplassene har god instrumentering for å støtte slik flyging. Slik flyging etter IFR regler er i dag kun mulig til flyplassene i området og ikke direkte til noen av sykehusene, med unntak av 330 skvadronen som kan fly etter militære IFR-regler ned til 50 meter over sjøen og 800 meter fra landingsplassen. Oppsummert dagens situasjon. Alle operatørene kan fly inn til flyplassene Kvernberget og Årø når de de visuelle referansene tillater VFR-flyging. Alle operatørene kan fly de publiserte instrumentinnflyinger til de samme flyplassene når det ikke er isingsfare. Bare offshore redningshelikoptre med avising kan fly publiserte instrumentinnflyginger når det er isingsforhold. 330 skvadron kan fly etter militære instrumentflygeregler over sjø (og derav unngå ising) inn til både Kvernberget og Årø. Landingsplassene ved sykehusene kan brukes når det er nok sikt til å fly visuelt. Framtidig situasjon (ca 10 år fram i tid) Flyging til fra framtidig(e) sykehus i Nordmøre og Romsdal Allerede i dag er det utvikla instrumentflygesystem for enkelte sykehus i Norge basert på GPS teknologi. Dette er bl.a. utviklet for bruk både i Stavanger og Trondheim. Det er forventet at utbygging av slike system vil øke i tiden framover. Slike system muliggjør flyging til sykehusenes landingsplasser med tilnærmet samme regularitet som til flyplasser når det ikke er fare for ising (varme årstid). Når det er fare for ising (ved temperatur under 0 grader) kan ikke ambulansehelikoptre uten avising fly instrumentinnflyginger. Det må forventes at det blir utvikla slike systemer for alle plasseringsalternativene for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, og at disse er tilgjengelige for alle aktuelle operatører. 1) Sivile ambulansehelikoptre. Operatører her vil kunne nyttiggjøre seg slike innflygingshjelpemidler med en begrensning i forhold til isingsproblematikk. Det. er ikke kjente planer for implementering av avisingsutstyr på disse helikoptrene i dag, men det er usikkert om slike krav vil kunne innføres i et ti års perspektiv. 2) Nye redningshelikoptre operert av Luftforsvarets 330 skvadron vil ha avisingsutstyr installert (AWSAR. All- Weather- Search and Rescue). Dette vil medføre at disse helikoptrene kan operere under tilnærmet alle forhold og vil kunne betjene en sykehuslandingsplass med høy grad av regularitet. De vil da kunne fly både de publiserte sivile instrumentinnflygingene, samt etter mililtære instrumentregler. Det må påregnes begrensninger mht svært dårlig sikt og/eller svært sterk vind/turbulens som vil kunne vanskeliggjøre en slik operasjon. I slike tilfeller vil oftest en flyplass være bedre egnet. Nye redningshelikoptre er planlagt faset inn i perioden ) AWSAR helikoptre operert for beredskap i oljevirksomheten vil kunne operere under tilnærmet de samme forhold som nevnt over.

328 Generelt om plassering av sykehus i området Ved en evt annen plassering av sykehusene i området enn i dag er det viktig rent flytryggingsmessig at landingsplass ligger mest mulig åpent til. I nærhet av fjord/vann er en fordel for å lettere kunne etablere innflygingsruter. Videre bør en ikke legge en slik landingsplass i en trang dal, men heller i åpent landskap om mulig. Oppsummering Ny teknologi og nye prosedyrer gjør det mulig å fly instrumentinnflyginger til alle sykehus i landet. Dette betinger at det ikke er isingsfare, eller at helikoptrene har avising (i praksis kun sivile og militære redningshelikoptre i fremtiden). Sett ca 10 år frem i tid kan man forvente at det spiller mindre rolle hvor sykehusene på Nordmøre og Romsdal er plassert rent geografisk. Begge flyplassene i området vil kunne være et meget god alternativ for de sykehusnære landingsplassene dersom værforholdene er marginale. I enkelte sjeldne situasjoner må en påregne at helikopter må lande på flyplass, og det vil da være behov for ambulanse og evt ledsagertjeneste til sykehuset. Landingsplass ved sykehus bør legges i åpent landskap/ved sjø. Det er viktig at Luftambulansetjenesten ANS og de aktuelle operatørene involveres tidlig i utredningsarbeidet av nye landingsplasser. (Notatet er gjennomgått og forankret hos Luftambulansetjenesten ANS)

329

330 Surnadal kommune Ordfører Helse Møre og Romsdal HF adm.dir. Astrid Eidsvik 6026 ÅLESUND Dvkkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2012/ Mons Otnes Pasientstraumar og organisering av tenestene i Surnadal Syner til dialog og møte mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunane på Nordmøre/Indre Nordmøre. Føremålet med denne dialogen har vore å få fram korleis tenestene er organisert ute i kommunane og kva som blir lagt vekt på når det gjeld val av sjukehus frå våre innbyggarar. Akuttberedskap: Mest all augeblikkeleg hjelp i Surnadal kommune går i dag til Orkdal sjukehus. Reiseavstanden for dei fleste i Surnadal kommune i tid er kortast til Orkdal sjukehus evt. St. Olav. Med dagens kommunikasjonar, der ein må ha ferje for å komme seg over fjorden til Molde eller Kristiansund, er det klart at vegen nordover er eit naturleg val når det oppstår akutte situasjonar. Opprustinga av ferjesambandet mellom Halsa og Kanestraum til også å omfatte nattferje har ikkje endra på dette. Ved etablering av eit felles sjukehus mellom Molde og Kristiansund, vil reiseavstanden for våre innbyggjarar bli kortare. Under føresetnad av utbygging av fast vegsamband over Halsafjorden, vil reisetida i samband med augeblikkeleg hjelp bli kortare enn no for flesteparten av innbyggjarane i kommunen. Dette under føresetnad av lokalisering i Krifastområdet. Planlagte innleggingar. Når det gjeld planlagte(elektive) innleggingar går noko til Orkdal sjukehus, men mange av innbyggjarane i kommunen nyttar tilbodet i Molde eller Kristiansund. Kva sjukehus som blir nytta har truleg samanheng med kva innlegginga gjeld. Når det gjeld psykiatri foregår mest all pasientbehandling i Møre og Romsdal. Legevakt og augeblikkeleg hjelp: Surnadal kommune har i samarbeid med andre kommunar i Orkdalsregionen inngått avtale om drift av legevakt og etablering og drift av interkommunale døgnplassar for augeblikkeleg hjelp. Samarbeidet har komme i stand med utgangspunkt i to tilhøve, reiseavstand og pasientstraum når det gjeld akuttberedskap og manglande alternativ/initiativ i Møre og Romsdal. Til slutt vil vi understreke at sjølv om vi har ein samarbeidsavtale med St. Olav i dag, ser vi at det er krevjande å samhandle med helseforetak som ligg i eit anna fylke. Når vi får eit nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal lokalisert i Krifastområdet, som sikrar gode heilskaplege kvalitative tenester og kortare reiseveg for innbyggjarane, vil dette sjølvsagt ha stor betydning for dei vala vi må gjere framover. Framtidig funksjonsfordeling mellom sjukehusa i Møre og Adresse: E-post: post@surnadal.kommune.no Telefon Bank Telefaks Org.nr

331 Romsdal vil sjølvsagt også vere avgjerande for framtidige val. Fleire tenester lagt til Ålesund er ikkje til det beste for innbyggjarane i Surnadal. Eit fullverdig sjukehus i Krifastområdet med alle akuttfanksjonar medisinsk og kirurgisk, inkl. føde, og elektiv behandling innafor desse områda samt ortopedi, vil vere det sjukehuset som er nærast for innbyggjarane i Surnadal. Det vil gje ein klar auke i bruken av sjukehuset for Nordmøre og Romsdal for innbyggjarane i Surnadal. Med helsing / -) li, 1 Lbl^, -^ / Mons Otnes ordførar Kopi til: Helse Møre og Romsdal HF Styreleiar Jon Harry Kvalshaug 6530 AVERØY Side 2 av 2

332 Aure kommune Ordføreren J.^... Helse Møre og Romsdal HF, adm. dir Astrid Eidsvik 6026 ÅLESUND Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ Ingunn Oldervik Golmen Pasientstrømmer og sykehustilknytning for pasienter fra Aure kommune Viser til dialog og møte mellom kommuner på Nordre Nordmøre og helseforetaket, hvor det ble stilt spørsmål om hvilke preferanser pasienter fra vår kommune har i valg av lokalsykehus. Med dette notatet vil jeg som ordfører prøve å gi noen svar på dette. Historisk sett har pasienter fra gamle Aure kommune valgt å bruke både Orkdal sykehus og Kristiansund sykehus som lokalsykehus. Særlig ved fødsler og akutte lidelser har Orkdal sykehus blitt foretrukket, primært pga at det har vært landfast forbindelse mot dette sykehuset, mens man har vært avhengig av båt og fergeforbindelse for å nå Kristiansund sykehus. Kristiansund sykehus har i større grad blitt brukt ved planlagte innleggelser og polikliniske undersøkelser/inngrep, og sykehuset har hatt svært godt omdømme bl.a., ved ortopedigske operasjoner. For pasienter fra gamle Tustna kommune, har Kristiansund sykehus vært et helt opplagt valg som lokalsykehus, siden det er det nærmeste sykehuset uansett. Den nye sammenslåtte Aure kommune er vidstrakt, (72 km fra sørligste til nordligste punkt), men har etter hvert blitt svært godt bundet sammen av nye veg og bruprosjekt. Det er i dag kun en fergestrekning mellom Aure sentrum og Kristiansund, mot tre fram til Veiene er utbedret og fra sommeren 2011 går det nå to ferger i sambandet Tømmervåg - Seivika. Reisetiden fra Aure sentrum til Kristiansund sykehus er på dagtid om lag 1,5 time, tilsvarende for Orkdal sykehus i underkant av to timer, til St Olav i Tr.heim er reisetida om lag 2 timer og 15 min. Dessverre går det ikke nattferge på strekningen Tømmervåg - Seivika, og ca 6 timer hver natt, er man derfor avhengig av ambulansebåt for å komme seg fra Aure inn til Kristiansund. Øyvakt har god fart, og en tur fra Aure sentrum til Kristiansund er unnagjort på mindre en time i greit vær. I tillegg til ambulansebåten finnes en døgnbemannet ambulanse i kommunen, pluss en dagbil. Ambulansebåten "Øyvakt" fungerer i tillegg som skyssbåt for den interkommunale legevakttjenesten som Smøla, Aure og Halsa kommuner samarbeider om, og er innredet som et fullverdig legekontor hvor pasienter kan undersøkes og behandles. Dette gir brukere av primærhelsetjenesten et svært godt og sikkert legevakttilbud. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Pb 33, 6689 Aure Rådhuset, Aure E-post : Telefaks Org.nr postmottak@aure.kommune.no

333 Selv om Orkdal sykehus fortsatt til en viss grad fanger som lokalsykehus for de nordligste delene av Aure kommune, opplever jeg at flere og flere ønsker å bruke Kristiansund sykehus som sitt lokalsykehus. Ikke minst etter at fødetilbudet ved Orkdal sykehus ble lagt ned, er det nå langt flere fødende fra Aure som velger å føde ved Kristiansund sykehus, enn å dra til St. Olav. I diskusjonen rundt valg av ny sykehusløsning for Nordmøre og Romsdal, har Aure kommunestyre uttalt seg to ganger, og begge gangene har et enstemmig kommunestyre pekt på et felles sykehus som en faglig god og robust løsning for regionen. Men vi har en klar forutsetning for å godta et felles sykehus ; at det lokaliseres sentralt i re ioønen, slik at alle brukere, også vi som har lengst vei, far en akseptabel reiseavstand. Aure kommune har som de fleste kommunene på Nordmøre pekt på Krifast- området som en egnet plass for et nytt, felles sykehus. Det ligger svært sentralt i forhold til både ytre og indre Nordmøre, og rimelig midt på aksen mellom Molde og Kristiansund. For pasienter fra Aure kommune vil en lokalisering av sykehus på Krifast gi omtrent samme reisetid som i til dagens sykehus i Kristiansund. Kanskje noen minutter lengre, men ganske ubetydelig. Det vil også være en gunstig plassering med tanke på at vi også i framtida vil være avhengig av ambulansebåt for å nå sykehuset på natt. Et nytt og framtidsrettet felles sykehus, vil helt klart bli oppfattet som mer attraktivt for pasientene enn dagens sykehus i Kristiansund og Molde. Et sterkt fagmiljø der de fleste medisinske profesjoner er samlet, vil styrke folk sin oppfatning av at dette er et trykt og godt valg når man har behov for sykehustjenester. Jeg er derfor av den oppfatning at tilslutningen til et nytt felles sykehus vil øke fra vår kommune, forutsatt at det blir plassert nord for Fursetfjellet. Blir det lagt lengre sør, kan man derimot se for seg at fleste pasientene vil velge å bruke St. Olav i Trondheim, og at pasientgrunnlaget fra oss på nordre del av Nordmøre vil minke kraftig. Mitt klare håp og ønske er derfor et at vi samler oss om et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal, og plassert slik at pasienter fra hele opptaksområdet får en rimelig reiseavstand til sitt nye sykehus. Med hilsen ^ Ingunn Oldervik Golmen Ordfører Kopi til: Helse Møre og Romsdal HF styreleder John Harry Kvarlshaug 6530 AVERØY Side 2 av 2

334 Halsa kommune Ordføreren Helse Møre og Romsdal HF adm.dir Astrid Eidsvik 6026 ÅLESUND Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/165-2 Ola E. Rognskog Pasientstrømmer og organisering av primærhelsetjenester på Nordre Nordmøre. Med henvisning til dialog og møte mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommuner på Nordre/Indre Nordmøre, hvor formålet har vært å belyse organisering av primærhelsetjenestene og pasientstrømmer, ønsker jeg å tydeliggjøre Halsa sine forutsetninger i et skriftlig notat til helseforetaket. Fokus i denne sammenheng vil være opplysninger og momenter som ligger nærme grensesnittet mellom primær - og spesialisthelsetjenesten, og på den måten må anses å være relevant for nærliggende beslutninger i prosessen med å fastlegge Utviklingsplan i HF. Halsa Kommune ligger definert til opptaksområdet for M&R HF, helt i samsvar med faktisk og ønsket tilbud fra innbyggerne. Med bakgrunn i statistikk vil ca. 75% velge eller bruke spesialisthelsetjenester i M&R, og det har bare vært små endringer over de siste årene. En svak nedadgående tendens siste år vil etter min vurdering kunne forklares med at årelang sykehusstrid i Nordfylket har gitt omdømmemessig slitasje, samtidig med at St. Olavs HF tilsvarende trolig har fått styrket tillit bla. gjennom framtidsrettet omstilling og nybygg. Halsa har i dag kombinert ambulansetjeneste og legevaktsamarbeid på kveld/natt og helg sammen med Smøla og Aure. Smøla kommune er reder for "Øyvakt", som er topp utrustet til både behandling/ stabilisering og transport av både pasient og helsepersonell. I tillegg åpner denne vaktløsningen for oppsøkende legetjeneste der forhold ved pasienten tilsier dette. Etter grundig evaluering/ høring har kommunens innbyggere pekt på dette tilbudet som sitt førstevalg. I ambulansetjeneste vil "Øyvakt" naturlig styre pasientene mot Kristiansund sykehus, og ha sin styrke i rask tilkomst sjøveien dit og selvsagt også ved framtidig lokalisering av nytt fellessykehus sjønært på Nordmøre. Kommunen er også betjent av ordinær ambulanse med base ved kommunesenteret. I forbindelse med samhandlingsreformen har Halsa Kommune til nå deltatt i felles organisering av et forsterket tilbud til utskrivningsklare pasienter lagt til Orkdal. Organisering av ø- hjelpssenger er under utredning/ planlegging. Dette veivalget ble tatt på grunnlag av at tilsvarende samarbeidsinitiativ på det tidspunkt ikke forelå for Nordmøre. Etter en Postadresse Besøksadresse Telefon Bank 6683 Vågland Rådhuset E-post: Telefaks Org.nr post@halsa.kommune.no MVA

335 erfaringsperiode hvor vi også i egen regi har prioritert forsterkning av korttidsplasser på sykehjemmet på Liabø ser vi at vi reelt får begrenset bruk for tilbudet i Orkdal, også på grunn av at dette ofte bryter med fornuftig logistikk i pasienttransport. I påvente av endelig vedtak for sykehusstruktur / plassering for Nordmøre og Romsdal vil Halsa revurdere sin tilnærming til interkommunalt helsesamarbeid på bakgrunn av en tilgjengelighetsvurdering. Opplagt vil dette også være påvirket av planlagte samferdselsprosjekter, i første rekke ferjefri kryssing av Halsafjorden. Med henvisning til planmessige og politiske prosesser vil det være fullt mulig å realisere dette prosjektet samtidig med bygging av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal (ferdigstilt 2021). På kortere sikt vil vi med stor sannsynlighet uansett få en styrking av ferjetilbudet med økt frekvens til 20 minutters avganger og tre ferjer senest i 2014, noe som også vi sikre frekvens og stabilitet for Seivika -Tømmervåg (Aure). I all hovedsak ønsker Halsa sine innbyggere fortsatt å være en del av spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal, også framover. Dette betinger selvsagt at viktige veivalg for struktur og plassering av nytt sykehus sikrer en optimal kvalitet og god tilgjengelighet for våre innbyggere. Med hilsen Ola E. Rognskog Ordfører Kopi til: Helse Møre og Romsdal HF styreleder Jon Harry Kvalshaug 6530 AVERØY Side 2 av 2

336 STYRET Sak 2012/95 Evaluering av vaktsamarbeid mellom sjukehusa Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Odd Veddeng Arkivkode: Saksmappe: 2012/257 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF meiner det er for tidleg å konkludere med at vaktsamarbeidsmodellen ikkje er forsvarleg eller brukbar på lengre sikt. Evalueringsrapporten peikar på vilkår og tilpassingar som må vere på plass dersom den skal fungere. Styret ber adm. direktør om straks å gå i gang med å få på plass naudsynte rutinar og tiltak og bruke tida fram til sommaren 2013 før endelig avgjerd blir gjort om framtida for vaktsamarbeidet. Aktuelle alternativ vil vere avdelingar med rein elektiv aktivitet, evt kun dagaktivitet utan akuttberedskap. Ålesund, 27. november 2012 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Rapport - Evaluering av vaktsamarbeid - Norconsult

337 2 Saksutgreiing: Viser til grunnlagsmateriale i orienteringssak Norconsult har no gjort ei evaluering av vaktsamarbeidet mellom Molde og Kristiansund sjukehus og mellom Volda og Ålesund sjukehus. Utgangspunktet for dette er samarbeidsmodellen som blei innført 1. februar, jf styresak Vaktsamarbeidsmodellen vart innførd med det utgangspunkt at den ikkje er ein optimal modell for vaktsystem i eit akuttsjukehus. Men med unntak for Ålesund sjukehus har heller ikkje våre sjukehus den optimale storleiken på opptaksområdet til å kunne ha eit fullt integrert vaktsystem inn i framtida. Dette kravde derfor eit samarbeid om vaktfunksjonar som baserte seg på dei sterkaste lokale fagmiljøa i eit overordna føretaksperspektiv. Dette skulle også gi ein kvalitetsgevinst fordi pasientane unngår å kome til "feil spesialist" i ein akuttsituasjon. Ved innføringa av vaktsamarbeidsmodellen blei den vurdert som forsvarleg under visse føresetnader. Dette var i hovudsak at sjukehusa og dei prehospitale tenestene måtte gjere tilpassingar som reduserte overflyttingar av pasientar mellom sjukehusa til eit minimum. Pasientane skulle kome direkte til rette sjukehus. Evalueringsrapporten viser til ein del problem som vaktsamarbeidsmodellen har ført med seg. Vår vurdering er at det er usikkert om det er modellen i seg sjølv eller manglande tilpassing til modellen som viktigaste årsaka til mange av dei avvikssituasjonane vi har fått meldt. Ei så radikal omlegging som denne vaktsamarbeidsmodellen inneber, vil normalt trenge meir tid på å "gå seg til" enn den perioden vi så langt har bak oss. Men framtida til vaktsamarbeidet vil stå og falle med om sjukehusa og dei prehospitale tenestene klarer å samarbeide endå betre og få gjort fleire tilpassingar i tråd med tilrådingane i rapporten frå Norconsult. Vi meiner at det er for tidleg å trekke bastante konklusjonar om vaktsamarbeidet no. Vi må få på plass dei manglande rutinane som er avdekka i evalueringsrapporten, før vi kan trekkje ein eintydig konklusjon. Vi ser det derfor som formålsteneleg å oppretthalde noverande vaktsystem ein periode til, for å sjå om gode rutinar hindrar avvik framover. Vi vil derfor tilrå at noverande vaktsystem fortset fram til påska 2013 for å sjå om avvikshendingane blir færre. Dersom situasjonen fortset som no med relativt mange avvik, må vi ta stilling til vidare vaktsystem med utgangspunkt i tilrådingane frå Norconsult, der det mest aktuelle er å gå mot dag-/polikliniske tilbod der ein i dag har avgrensa vaktordningar. Endringar kan då først kome sommaren 2013.

338 Helse Møre og Romsdal Evaluering av etablert vaktsamarbeid mellom sykehusene i Ålesund og Volda, og sykehusene i Molde og Kristiansund Oppdragsnr.: