Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer"

Transkript

1 Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august Innledning I styresak nr ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av ny finansieringsmodell 1 for inntektsfordeling til HF-ene i HMN RHF. I følgeevalueringen blir det spesielt fokusert på i hvor stor grad de insentivene som ligger i finansieringsmodellen virker. Er det slik at de behovsbaserte basisrammene til HF-ene faktisk motiverer til en utjevning i forbruket mellom bostedsområdene. Videre ble det fokusert på de interne strømmene i regionen. HFene i HMN har ulike funksjoner og rammebetingelser og finansieringsmodellen skal ta hensyn til dette. St. Olavs hospital (StOlav) har en regionfunksjon, noe som betyr at befolkningen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag må bruke St Olav i tillegg til eget HF for å få et helhetlig helsetjenestetilbud. Følgeevalueringen vil pågå over flere år og vil vare inntil modellen er ferdig implementert. Evalueringen vil bestå av flere analyser knyttet til ulike tema, avhengig av hvilke problemstillinger som skal belyses, og avhengig av når datagrunnlag foreligger. Hensikten med en følgeevaluering er å avdekke eventuelle svakheter eller behov for korrigeringer mens modellen gradvis får større betydning. De endelige resultatene av en følgeevaluering vil derfor foreligge fremover i tid, men delresultater kan benyttes underveis i implementeringen. I dette notatet fokuseres det spesielt på de interne pasientstrømmene. Notatet gir dermed de første analyseresultatene i en rekke analyser som vil gjøres i tråd med at finansieringsmodellen gradvis implementeres til å ha full effekt i Det understrekes at analysegrunnlaget her er begrenset til data til og med driftsåret Dette året var det første året modellen ble tatt i bruk og den hadde en effekt på 20 prosent. 2. Problemstillinger Analysene er knyttet til hvordan utviklingen pasientstrømmene har utviklet seg fra 2011 til Driftsåret 2012 var det første driftsåret der inntektsfordelingen ble foretatt med ny modell. En viktig premiss i fordelingen har vært at det ikke skulle etableres et internt gjestepasientoppgjør i regionen, men at netto strømmer til St. Olavs Hospital (StOlav) skulle finansieres gjennom en rammekorrigering i begynnelsen av budsjettåret. I budsjettåret 2012 ble denne justeringen foretatt kun for somatisk sektor. Størrelsen på rammen ble basert på hvor mange DRG-poeng de interne strømmene til StOlav utgjorde av den samlede bestillingen av DRG-poeng fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD) på siste tilgjengelige data for hvordan strømmene hadde vært i soma- 1 Finansieringsmodellen er basert på prinsippene i den såkalte Magnussen-modellen (NOU 2008:2) som danner grunnlaget for fordeling av inntekter mellom RHF-ene. Alle RHF har finansieringsmodeller for sine foretak som i hovedsak baseres på kriteriene i Magnussen-modellen. 1

2 2 tisk sektor. Prisen på DRG-poengene knyttet til interne strømmer er fastsatt til å være lik 100 prosent ISF-refusjon for ett DRG-poeng. Vi har mottatt data fra Norsk pasientregister (NPR) for 2012 og dette grunnlaget benyttes for å analysere første problemstilling: Hvor stort ble avviket mellom anslaget for de interne strømmene som ble lagt inn i inntektsfordelingen for 2012 i forhold til hvordan de interne strømmene ble for 2012? De interne strømmene er målt i antall DRG-poeng i denne analysen og omregnet til penger via 100 prosent enhetsrefusjon for ISF Rammekorrigeringen er knyttet til at StOlav har en universitets- og regionfunksjon i Midt-Norge. For at StOlav skal kunne utføre denne funksjonen best mulig er det viktig at lokalsykehuspasientene behandles ved egne HF i de tre bostedsområdene i Midt-Norge. Dersom man tar utgangspunkt i hvor stor disse strømmene var i 2011, og antar at regionfunksjonen var ivaretatt på en god måte, blir målet at pasientene fra Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag ikke bør øke i andel av den samlede pasientbehandlingen ved StOlav. Det blir derfor viktig å følge veksten i disse strømmene over tid i forhold til den generelle veksten ved StOlav. Den andre problemstillingen kan formuleres som: Hvordan ble veksten i interne strømmer fra 2011 til 2012 i forhold til den generelle veksten ved StOlav? Denne problemstillingen kan ikke analyseres med utviklingen i aktiviteten målt som DRG-poeng alene. En nedgang eller økning i antall DRG-poeng kan skje som et resultat av endring i pasientsammensetning eller endring i kostnadsvektene 2 knyttet til DRG-systemet, uten at det skjer en tilsvarende endring i antall kontakter eller antall pasienter ved et sykehus. I denne undersøkelsen benyttes derfor tre ulike mål for aktivitet: Antall DRG-poeng Antall episoder (summen av alle sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner) Antall pasienter 3 Dette gir også en mulighet for å følge utviklingen i tid over antall episoder per pasient i året. 3. Datagrunnlaget I analysene benyttes data fra somatisk sektor fra NPR for 2011 og I dette datagrunnlaget er det mulig å skille mellom de ulike behandlingsnivåene som deles inn i: Døgnopphold Dagbehandling Poliklinikk 2 Det er knyttet en kostnadsvekt til hver enkelt DRG-gruppe i DRG-systemet. Kostnadsvekten sier noe om hvor ressurskrevende pasientbehandlingen i DRG-en er i forhold til andre DRG-er. En pasient som havner i en DRG med kostnadsvekt lik 2 er dobbelt så ressurskrevende som en pasient som havner i en DRG med kostnadsvekt lik 1. Antall DRG-poeng for et år ved et sykehus er summen av alle kostnadsvektene for de episodene som har vært ved sykehuset i året. 3 Antall pasienter er her definert som antall unike personer. Dersom samme person har to sykehusopphold i ett år, blir dette regnet som en pasient dette året.

3 3 Datagrunnlaget er organisert slik at hver person som har vært i kontakt med et sykehus i Norge ett år har et unikt løpenummer slik at pasientdata fra NPR er personentydige. I våre data er dette begrenset til å gjelde innen et driftsår og ikke mellom driftsår. Det gir en mulighet til å følge utviklingen i antall episoder per pasient som beskrevet ovenfor. 4. Netto interne strømmer til Stolav 4.1 Somatisk sektor Som nevnt innledningsvis er det ikke etablert en oppgjørsordning knyttet til interne pasientstrømmer i regionen. Finansieringen av netto strømmer til StOlav baseres på en rammekorreksjon i den behovsfordelte rammen fra Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og Helse Nord- Trøndelag HF (HNT) til StOlav. Størrelsen på rammekorreksjonen baseres på hvor stor andel de interne strømmene utgjør i antall DRG-poeng av bestilte antall DRG-poeng fra HOD for siste tilgjengelige års data (2010). I fastsettelsen av rammen benyttes 100 prosent ISF-refusjon som pris for ett DRG-poeng Interne strømmer for samtlige behandlingsnivå Figur 4.1 viser antall DRG-poeng som netto interne strømmer til StOlav utgjorde i 2010, 2011 og 2012 fra de to andre bostedene. Figur 4.1 Netto interne pasientstrømmer til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng

4 4 Samlet fra de to bostedsområdene utgjorde netto strømmer til StOlav i underkant av DRG-poeng i Figuren viser også at strømmene økte fra begge områdene fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres fra 2011 til 2012 når de måles i DRG-poeng. I hele perioden fra 2010 til 2012 var det likevel en økning i strømmene og økningen var størst fra HNT bostedsområde. Tabell 4.1 viser hvordan de faktiske strømmene i 2012 ble i forhold til korreksjonen for interne strømmer fra HMR og HNT til StOlav i inntektsfordelingen for Tabell 4.1 Faktiske netto interne strømmer og korreksjon i inntektsfordeling 2012 målt i DRG-poeng og kroneverdi med 100 prosent ISF-refusjon som enhetspris Fra HMR bosted Fra HNT bosted Til StOlav Netto interne strømmer 2012 i DRG poeng Korreksjon inntektsfordeling 2012 DRG poeng Differanse korreksjon faktisk DRG poeng Netto interne strømmer 2012 i kroner Korreksjon inntektsfordeling 2012 kroner Differanse korreksjon faktisk kroner Tabellen viser at de faktiske strømmene fra HMR ble 61 DRG-poeng høyere enn korreksjonen i rammen for 2012, mens tilsvarende tall fra HNT ble 667 DRG-poeng. Dette betyr at StOlav fikk en merbehandling tilsvarende 728 DRG-poeng eller en merkostnad på 27,8 millioner når dette måles i kroner basert på 100 prosent ISF-refusjon. Tabellen viser også at det er en betydelig skjevfordeling mellom de to områdene da mesteparten av merbelastningen kommer fra HNT bostedsområde. Det er et poeng til som det er viktig å påpeke i denne sammenhengen. Dersom de interne strømmene ikke hadde blitt skalert opp andelsmessig i forhold til bestillingen fra HOD hadde den budsjetterte rammen for netto strømmer til StOlav blitt 819 DRG-poeng lavere enn de DRG-poengene som ble lagt til grunn i inntektsfordelingen for Dette hadde gitt en ytterligere belastning på StOlav tilsvarende 31,3 millioner. Tabellene ovenfor er målt i antall DRG-poeng. Endring i DRG-poeng oppstår av tre grunner: Endring i antall episoder Endring i pasientsammensetning Endring i DRG-systemets oppbygning og/eller kostnadsvekter (systemendring) Isolert sett vil en økning i antall kontakter også gi en økning i DRG-poeng dersom DRGsammensetningen ikke er endret. Dersom et HF har like mange kontakter i to år, kan likevel antall DRG-poeng være forskjellig dersom DRG-sammensetningen endres. Dersom HF-et i år 2 har relativt sett flere kontakter i DRG-er med høye vekter, vil det bli flere DRG-poeng i år 2 enn i år 1. Det motsatte vil være tilfelle dersom endringen går i retning av flere opphold i DRG-er med lave kostnadsvekter. I tillegg til selve aktivitetsendringene gjøres det årlig systemendringer. Helsedirektoratet oppdaterer DRG-systemets logikk med kostnadsvekter årlig slik at systemet tilpasses den medisinske praksis og endringer i kostnadsforhold ved sykehusene. Dette betyr at det skjer endringer i kostnadsvektene DRG-vis som gir endring i antall DRG-poeng for samme DRG fra et år til et annet. DRG-vektene kalibreres etter endringer slik at det for det nasjonale

5 5 datagrunnlaget gir samme antall DRG-poeng som før endringen. For et enkelt HF eller enkelt RHF kan antallet DRG-poeng imidlertid reduseres eller økes avhengig av hvordan pasientenes DRG-sammensetning endres fra et år til ett annet. Når figur 4.1 viser at de interne strømmene til StOlav har en nedgang målt i antall DRG-poeng, så behøver ikke det å bety at volumet av interne strømmer har blitt redusert. Figur 4.2 viser de interne strømmene når de måles i antall episoder, dvs summen av døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Figur 4.2 Netto interne pasientstrømmer til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall episoder Figur 4.2 viser at det var en økning i interne strømmer til StOlav fra 2011 til 2012 når strømmene måles i antall episoder. Dette betyr at det har vært en volumøkning i perioden, men pasientene har blitt mindre ressurskrevende enn i I hele perioden fra 2010 til 2012 var det en vekst i antall episoder fra HMR bosted på 11 prosent. Tilsvarende vekst fra HNT bosted var 12 prosent. Figur 4.1 og 4.2 viser at målt i DRG-poeng er de interne strømmene lavere fra HNT bosted enn fra HMR bosted. Målt i antall episoder er det motsatte tilfelle da volumet på de interne strømmene er betydelig høyere i HNT bosted enn i HMR bosted. Dette gjelder for alle årene. Årsaken til dette er at pasientene fra HNT bosted er betydelig mindre ressurskrevende enn pasientene fra HMR bosted. I figur 4.3 er dette illustrert gjennom en oversikt over DRG-indeksen for de interne strømmene fra de to bostedsområdene til StOlav. DRG-indeksen beregnes som antall DRGpoeng dividert på antall episoder og kan oppfattes som den gjennomsnittlige kostnadsvekten for episodene fra de to bostedsområdene for hvert år.

6 6 Figur 4.3 DRG-indeks for netto interne strømmer til StOLav fra HMR og HNT bosteder i perioden DRG-indeksen for episoder fra HMR bosted er betydelig høyere enn episodene fra HNT bosted. DRG-indeksen økte for begge fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres fra 2011 til Episodene fra HMR har lavere DRG-indeks i 2012 enn i 2010, mens tilsvarende tall for HNT bosted er uendret Netto interne strømmer for døgnopphold Oversiktene ovenfor er knyttet til alle behandlingsnivåer samlet. I dette avsnittet ses spesielt på døgnoppholdene ved StOlav. I figur 4.4 presenteres en oversikt over netto interne strømmer for døgnoppholdene ved StOlav når strømmene måles i DRG-poeng.

7 7 Figur 4.4 Netto interne pasientstrømmer for døgnopphold til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng Utviklingen i DRG-poeng for døgnoppholdene er nesten lik utviklingen for de samlede poengene. Dette er naturlig da døgnoppholdene målt i DRG-poeng utgjør den klart største andelen av DRG-poengene. Prosentvis økning fra 2010 til 2012 er noe lavere fra HMR bostedsområde enn tilsvarende økning for DRG-poeng samlet for alle behandlingsnivåer. Det motsatte er tilfelle fra HNT bosted der DRG-poengene samlet øker mer enn DRG-poengene for døgnoppholdene. Figur 4.5 viser antall sykehusopphold for døgnoppholdene fra de to bostedsomtådene.

8 8 Figur 4.5 Netto interne pasientstrømmer for døgnopphold til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall sykehusopphold Når de interne strømmene for døgnoppholdene måles i antall opphold viser utviklingen en helt annen profil enn utviklingen for den samlede aktiviteten. Fra HMR bostedsområde er det ingen økning fra 2010 til 2011 og en svak økning fra 2011 til 2012 (1,7 prosent). Fra HNT er det en relativt stor økning fra 2010 til 2011 (5,8 prosent) og tilnærmet uendret fra 2011 til I figur 4.6 gis en oversikt over DRG-indeksen for døgnoppholdene fra det to bostedsområdene.

9 9 Figur 4.6 DRG-indeks for netto interne strømmerfor døgnopphold til StOLav fra HMR og HNT bosteder i perioden Oversikten over DRG-indeksene for døgnoppholdene viser at det er svært lik profil på de to områdene. I forhold til 2011 har begge bostedsområdene en svak nedgang i indeks. Dette betyr at den store forskjellen i DRG-indeks mellom bostedsområdene (se figur 4.3) er knyttet til en høyere andel dagopphold og poliklinikk for pasientene fra HNT bostedsområde enn fra HMR bostedsområde Netto interne strømmer for dagbehandling og poliklinikk I figur 4.7 presenteres en oversikt over netto interne strømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra de to bostedsområdene.

10 10 Figur 4.7 Netto interne pasientstrømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall DRG-poeng Figuren viser at det var en klar økning i antall DRG-poeng fra 2010 til 2011 for deretter å reduseres til Fra perioden 2010 til 2012 er det nesten uforandret nivå på strømmene fra HMR bostedsområde, mens det er en svak nedgang fra 2010 til 2012 for interne strømmer fra HNT bostedsområde. Deler av nedgangen fra 2011 til 2012 kan knyttes til en endring i kostnadsvektene for strålebehandling (poliklinikk) som gjorde at disse i gjennomsnitt ble redusert i forhold til tilsvarende i I figur 4.8 presenteres tilsvarende oversikt for dagbehandling og poliklinikk målt i antall episoder (summen av dagopphold og konsultasjoner).

11 11 Figur 4.8 Netto interne pasientstrømmer for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder målt i antall episoder Figuren viser at det har vært en relativt kraftig økning i netto strømmer fra de to bostedsområdene til StOlav i hele perioden. For begge områdene var den prosentvise veksten størst fra 2011 til Samlet sett var det en vekst fra 2010 til 2012 på 13,3 prosent fra HMR bostedsområde og 12,8 prosent fra HNT bostedsområde. Figuren viser også at volumet fra HNT bostedsområde er betydelig høyere enn tilsvarende fra HMR bostedsområde. Dette illustreres også i tabell 4.2 der de interne strømmene relateres til befolkningen i områdene. Tabell 4.2 Antall episoder for dagbehandling og poliklinikk per 1000 innbyggere for netto interne strømmer til StOlav fra HMR og HNT bosteder i perioden 2010 til 2012 Bostedsområde Fra HMR Fra HNT Tabellen viser at de interne strømmene for dagbehandling og poliklinikk fra HNT bostedsområde er nesten 3 ganger høyere enn tilsvarende fra HMR bosted når de måles i forhold til antall innbyggere i områdene. Figuren viser også at de interne strømmene har vokst mer enn befolkningen fra begge områdene i perioden. I figur 4.9 presenteres DRG-indeksen for de interne strømmene for dagbehandling og poliklinikk fra de to områdene.

12 12 Figur 4.8 DRG-indeks for dagbehandling og poliklinikk til StOlav fra HMR og HNT bostedsområder Figuren viser at det er svært lik profil på DRG-indeksen fra de to områdene. Den kraftige reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes delvis nedgangen i gjennomsnittsvekt for Strålebehandlingen. Forskjellen på DRG-indeksene for de to områdene er ikke veldig stor. Dette bekrefter at det er den store forskjellen i relativ betydning for dagbehandling og poliklinikk som er årsaken til den store forskjellen i DRG-indeks for interne strømmer fra de to områdene for alle behandlingsnivåer samlet (se figur 4.3). 4.2 Psykisk helsevern Ved innføring av Magnussen-modellen i 2012 ble det ikke gjort tilsvarende rammekorreksjon for interne pasientstrømmer som for somatikk. Det ble antatt at de interne pasientstrømmene for psykiatri var små, samtidig som St. Olav og HNT fikk noe kompensert gjennom videreføring av særfinansiering fra tidligere finansieringsmodell. Senere analyser viste imidlertid at det var et omfang av dette også og i budsjettet for 2013 ble det laget en netto pasientstrømsordning for psykisk helsevern også. Her presenteres hvordan strømmene så ut i Analyser knyttet til endring i disse blir fulgt opp sener i følgeevalueringen. Tabell 4.3 og 4.4 viser hvor mange liggedøgn og polikliniske konsultasjoner pasienter bosatt i HMN hadde utenfor HF i eget bostedsområde for 2012.

13 13 Tabell 4.3 Liggedøgn psykiatri for befolkning i HMN utenfor eget helseforetak 2012 HMR HF HNT HF St. Olav HF Sum HMN Møre og Romsdals befolkning Nord-Trøndelags befolkning Sør-Trøndelags befolkning Sum Tabell 4.4 Polikliniske konsultasjoner psykiatri for befolkning i HMN utenfor eget helseforetak 2012 HMR HF HNT HF St. Olav HF Sum HMN Møre og Romsdals befolkning Nord-Trøndelags befolkning Sør-Trøndelags befolkning Sum Interne pasientstrømmer innenfor psykisk helsevern er betydelig mindre enn for somatiske pasienter. I tillegg kan en se at HNT har flere interne gjestedøgn enn regionssykehuset St. Olav. Det skyldes at HNT har det regionale behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser. Den regionale enheten for spiseforstyrrelser i HNT utgjør interne gjestedøgn og 900 av de polikliniske konsultasjonene. Tabell 4.5 og 4.6 viser samme aktivitet per 1000 innbyggere i bostedsområdene. Tabell 4.5 Antall interne gjestedøgn psykiatri per 1000 innbyggere HMR HF HNT HF St. Olav HF Fra HMR 5 5 Fra HNT 0 11 Fra St. Olav 0 7 Tabell 4.6 Antall interne polikliniske konsultasjoner psykiatri per 1000 innbyggere HMR HF HNT HF St. Olav HF Fra HMR 1 8 Fra HNT 0 17 Fra St. Olav 1 10 I likhet med somatiske tjenester ser en at befolkningen fra HNT bruker det psykiatriske tilbudet ved St. Olav i langt høyere grad enn befolkningen i HMR. Befolkningen i Sør-Trøndelag bruker også det psykiatriske tilbudet i HNT i høyere grad enn befolkningen i HMR. Ved inntektsfordelingen for 2013 ble det innført 50 % korreksjon for interne pasientstrømmer samtidig som en reduserte tilsvarende i særfinansieringen. Fra 2014 skal det korrigeres 100 % for interne pasientstrømmer for psykiatri. Beregnet ut fra pasientstrømmene i 2012 innebærer dette en rammeoverføring på ca 22 mill fra HMR, hvorav 12 mill går til HNT og 10 mill til St. Olav. Som nevnt innledningsvis vil utviklingen i pasientstrømmer psykisk helsevern fulgt opp i senere analyser. 4.3 Oppsummering netto interne strømmer Målt i DRG-poeng var det en reduksjon i netto interne strømmer til StOlav fra HMR og HNT bosteder fra 2011 til 2012 for alle behandlingsnivåer samlet. Sett i forhold til 2010 var det en økning fra bostedene. I forhold til korreksjonen for interne strømmer i inntektsfordelingen for

14 , ble det en merbehandling tilsvarende 728 DRG-poeng eller en merkostnad tilsvarende 27,8 millioner ved StOlav når kroneverdien måles i forhold til 100 prosent ISF-refusjon. Når de interne strømmene måles i episoder var det en økning i alle årene i perioden. Dette betyr at det har vært en volumøkning i de interne strømmene i perioden, men pasientene har blitt mindre ressurskrevende målt i DRG-indeks. Døgnbehandlingen har ikke endret seg mye i perioden, men det er dagbehandling og poliklinikk som til sammen utgjør den største endringen målt i antall episoder. Sett i forhold til innbyggerne i de to områdene er volumet fra HNT bosted nesten 3 ganger større enn fra HMR bosted. Dette er årsaken til at DRG-indeksen for samlet antall episoder fra HNT er betydelig lavere enn tilsvarende fra HMR. 5. Veksten to siste år for ulike pasientgrupper ved StOlav I dette avsnittet diskuteres veksten i ulike pasientgrupper etter bosted ved StOlav fra 2011 til Analysene er knyttet til somatisk sektor alene. Fokus for diskusjonen er om veksten er lik mellom pasientenes ulike bosteder, eller om veksten er større for grupper utenfor StOlavs bosted. I første omgang sees på veksten i antall unike pasienter 4 i forhold til antall episoder. I disse analysene deles pasientene som er behandlet ved StOlav i 2011 og 2012 inn i 4 ulike bosteder: HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Bosted utenfor regionen 5.1 Antall pasienter og episoder for alle behandlingsnivå Tabell 5.1 gir en oversikt over aktiviteten i de ulike bostedsområdene målt som pasienter og antall episoder (summen av døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner). I motsetning til oversiktene i avsnitt 4 over er det ikke korrigert for strømmer i motsatt retning i disse oversiktene. Tabell 5.1 Antall pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum stolav Antall pasienter Antall pasienter Antall episoder Antall episoder Tabellen viser at det samlet sett var behandlet pasienter ved StOlav i 2012 og at dette utgjorde episoder i Både for pasienter og episoder utgjør StOlav bostedsområde naturlig nok det største volumet. Det er også vært å merke seg at volumet av pasienter og episoder bosatt i HNT er betydelig høyere enn volumet fra HMR. I forhold til innbyggertallene er bruken fra HNT derfor betydelig høyere enn fra HMR (jmf tabell 4.2). Prosentandelen i de to årene er vist i tabell Pasientdata fra Norsk Pasientregister inneholder personentydige data innenfor et år. Dette betyr at samme pasientnr følger pasienten uavhengig hvor pasienten er behandlet innenfor et år.

15 15 Tabell 5.2 Prosentandel pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum stolav Pst andel pasienter ,3 78,4 8,2 6,0 100 Pst andel pasienter ,5 77,8 8,3 6,4 100 Pst andel episoder ,3 83,5 7,4 3,8 100 Pst andel episoder ,5 82,8 7,7 4,0 100 Andelen pasienter ved StOlav fra eget bosted var fallende i prosent fra 2011 til 2012 og utgjorde i ,8 prosent. Andelen episoder var også fallende, men utgjorde i 2012 en større andel enn andel pasienter. Tabellen viser også at alle de andre områdene har motsatt utvikling, og at andel episoder er lavere enn andel pasienter. Figur 5.1 viser hvordan utviklingen i antall episoder per pasient har vært i de to årene. Figur 5.1 Antall episoder per pasient ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Figuren viser at antall episoder per pasient har økt for alle bostedsområder. Samlet sett er det 3,8 episoder per pasient for 2012, men variasjonen er stor. Det er høyest antall episoder per pasient ved StOlav fra eget bostedsområde (4,1) og lavest fra bosted utenfor regionen. Figuren viser også at det er et høyere antall episoder per pasient fra HNT bosted enn fra HMR bosted. Dette betyr at noe av det relativt sett høye omfanget av interne strømmer fra HNT bosted til StOlav (avsnitt 4) er knyttet til flere episoder per pasient enn fra HMR bosted.

16 16 I figur 5.2 presenteres en oversikt over den prosentvise veksten fra 2011 til 2012 for aktivitetsmålene presentert i tabell 5.1. Figur 5.2 Prosentvis vekst i antall pasienter og episoder ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktiviteten ved StOlav hadde en økning i antall pasienter på 1,3 prosent, mens antall episoder økte med 3,3 prosent. Dette er forenlig med oversikten over antall episoder per pasient presentert i figur 5.1. Det er lavest prosentvis vekst ved StOlav for pasienter fra eget bosted og høyest fra pasienter bosatt utenfor regionen. Dette betyr at andelen pasienter utenfor eget bosted har økt ved StOlav i perioden (se også tabell 5.2). I den grad finansiering har betydning for aktivitetsnivå er det interessant å observere at det er pasienter og episoder som har lavest relativ finansiering som har økt mest ved HF-et 5. Det er ikke uten videre enkelt å tolke tall som dette da det er prosentvis vekst i ulike pasientpopulasjoner det er snakk om her. Dersom det hadde vært mulig å plukke ut regionpasientene fra StOlav bosted kan det hende at veksten hadde gitt andre tall fra dette bostedsområdet. Det vi kan si er at det har ikke skjedd noen store endringer i regionfunksjonene som gjør at det er flere pasientgrupper fra HMR og HNT bosteder som inngår i regionfunksjonene i 2012 enn i Uan- 5 Interne strømmer er basert på en rammekorreksjon som igjen er basert på 100 prosent ISF-refusjon. Vi så også at det faktiske antallet DRG-poeng ble høyere enn det det ble korrigert for, noe som betyr at episodene fra HMR og HNT bosteder har hatt mindre enn 100 ISF-refusjon. Episodene fra pasienter utenfor regionen er basert på 80 prosent ISF-refusjon på faktisk antall DRG-poeng.

17 17 sett gir tallene en indikasjon på at det er nødvendig å monitorere utviklingen og samtidig se om det er spesielle pasientgrupper som skiller seg ut. 5.2 Antall pasienter og opphold for døgnoppholdene Tabell 5.3 viser en oversikt over antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav etter pasientenes bosted. Tabell 5.3 Antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum StOlav Ant døgnpasienter Ant døgnpasienter Antall døgnopph Antall døgnopph Samlet sett ble det behandlet døgnpasienter ved StOlav i Dette utgjorde døgnopphold i samme år. Pasienter fra StOlavs bostedområde utgjør den største andelen av pasientene og oppholdene. I tabell 5.4 presenteres prosentfordelingen mellom bostedsområdene. Tabell 5.4 Prosentandel døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Aktivitetsmål HMR bosted StOlav bosted HNT bosted Utenfor regionen Sum StOlav Pst andel døgnpasienter ,4 77,6 7,8 5,2 100,0 Pst andel døgnpasienter ,6 76,8 7,7 5,9 100,0 Pst andel døgnopph ,1 78,8 7,4 4,7 100,0 Pst andel døgnopph ,2 78,0 7,4 5,4 100,0 Andelen døgnpasienter og døgnopphold fra HMR er høyere enn andelen fra dette området når samtlige behandlingsnivå inngår. Andelen fra HNT bosted er noe lavere enn når samtlige nivåer inngår for andel pasienter, mens oppholdsandelen tilsvarer andelen når alle nivå inngår. Figur 5.3 viser en oversikt over hvor mange døgnopphold det er per døgnpasient.

18 18 Figur 5.3 Antall døgnopphold per døgnpasient ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Antall døgnopphold per døgnpasient for StOlav samlet ble redusert noe fra 2011 til også her er det høyest nivå fra eget bostedsområde. Nivået fra HMR bosted ble redusert noe, mens det steg svakt fra HNT bostedsområde. Det er imidlertid snakk om små forskjeller. Dette betyr at når døgnoppholdene betraktes isolert, blir det ingen klare forskjeller på de to bostedsområdene slik som oversiktene over antall epsioder per pasient viste (se figur 5.1). Figur 5.4 viser hvordan den prosentvise veksten i antall døgnpasienter og døgnopphold har vært fra 2011 til 2012.

19 19 Figur 5.4 Prosentvis vekst i antall døgnpasienter og døgnopphold ved StOlav 2011 og 2012 etter pasientenes bosted Figuren viser at den prosentvise veksten i antall døgnpasienter var på 1,5 fra 2011 til 2012 mens tilsvarende vekst for døgnoppholdene var bare 0,2 prosent. Dette stemmer overens med at det var en nedgang i antall døgnopphold per pasient samme periode (figur 5.3). For døgnoppholdene finner vi ikke samme tydelige mønster som for samtlige behandlingsnivå. Veksten i antall pasienter er betydelig større fra HMR bosted enn fra StOlavs eget bosted, mens antall pasienter ble redusert fra 2011 til 2012 fra HNT bosted med i underkant av en prosent. For døgnoppholdene er vekstmønstret likt mønstret fra samtlige bahandlingsnivå, men med mindre forskjeller. Her er det også en reduksjon i antall døgnopphold fra eget bosted, mens det er vekst fra de to andre. Det er imidlertid snakk om små volumer her da veksten fra HMR var på 71 døgnopphold og fra HNT på 25 døgnopphold. Veksten fra pasienter bosatt utenfor regionen var betydelig høyere enn fra de andre bostedsområdene med 15 prosaent vekst i antall pasienter og i underkant av 14 prosent vekst i antall døgnopphold. Her er det snakk om en vekst på 355 døgnopphold fra 2011 til Oppsummering Den prosentvise veksten i antall pasienter og episoder ved StOlav var betydelig lavere ved eget bosted enn for bostedsområdene utenfor StOlav. Dette skjer til tross for at finansieringen for disse episodene i 2012 i gjennomsnitt er lavere enn 100 prosent ISF-refusjon. Antallet episoder per pasient var høyere fra HNT bostedsområde enn fra HMR bostedsområde. Dette betyr at noe av det relativt sett høye omfanget av episoder fra HNT er knyttet til en høyere andel episoder per pasient.

20 20 For døgnoppholdene isolert sett blir ikke mønstret like tydelig. Her er det også ulik utvikling for antall døgnpasienter og døgnopphold. Her snakker vi om betydelig lavere antall så små variasjoner i prosentvekst bør ikke vektlegges for mye. 6. Hva sier analysene oss Dette er de første analysene i en rekke analyser som over en fireårsperiode vil utgjøre en følgeevaluering av implementeringen av finansieringsmodellen i HMN. Problemstillingene her har vært knyttet til de interne strømmene og fokus har vært relativt snevert. Resultatene viser at selv om det ikke ble innført en betalingsordning for netto strømmer til StOlav fra de to andre bostedsområdene, ble det ikke store avvik mellom budsjetterte strømmer og hvordan de faktisk var. Resultatene viser også at det var riktig å skalere opp andelen disse DRGpoengene utgjorde av DRG-bestillingen fra HOD til DRG-bestillingen i budsjettåret. Dersom dette ikke hadde blitt gjort hadde avviket mellom faktisk og budsjettert blitt mer enn fordoblet. Analysene viser også at pasientsammensetningen er forskjellig mellom HMR og HNT bosteder. Den gjennomsnittlige kostnadsvekten, eller DRG-indeksen, for pasientene fra HNT bosted er betydelig lavere enn tilsvarende fra HMR bosted. En betaling med enhetspris per episode i stedet for per DRG-poeng hadde derfor slått svært uheldig ut. Det er derfor viktig å fortsette budsjetteringen av de interne strømmene etter antall forventede DRG-poeng. Antall netto DRG-poeng fra interne strømmer til StOlav ble redusert fra 2011 til Dette må likevel ikke tolkes som at trenden med økt volum til StOlav fra de to andre bostedene har stoppet opp. En oversikt over antall episoder viser at det har vært volumvekst også fra 2011 til Dette er spesielt knyttet til dagbehandling og poliklinikk og volumet er betydelig større fra HNT bosted enn fra HMR når det sees i forhold til befolkningen. Det er derfor viktig å følge utviklingen her over tid da dette indikerer at det er relativt sett høyere andel lokalsykehuspasienter ved StOlav fra HNT bosted enn fra HMR. En analyse over den prosentvise veksten fra 2011 til 2012 ved StOlav i fire bostedsområder viste at veksten utenfor eget bosted var betydelig høyere når samtlige behandlingsnivåer inngår i beregningen. Dette var ikke like tydelig når døgnpasienter og døgnopphold ble betraktet isolert sett. Det er derfor grunn til å følge denne utviklingen fremover samtidig som det gjøres analyser på om dette er knyttet til spesielle pasientgrupper eller om veksten er generell. Resultatene fra de første analysene gir ingen grunn til bekymring i forhold til implementering av finansieringsmodellen så langt. Samtidig må det understrekes at modellens virkningsgrad i 2012 var på 20 prosent. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i pasientstrømmer og spesielt veksten i dagbehandling og poliklinikk fra HMR og HNT bosteder.

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse

Detaljer

Finansieringsmodellen i HMN

Finansieringsmodellen i HMN Finansieringsmodellen i HMN Prinsippene i finansieringsmodellen og bruk av skjønn i modellen Seminar for styret i HMN RHF 13. mars 2013 Finansieringsmodellen i HMN Oppfølging av styreseminar 31. januar

Detaljer

Implementering av Magnussen- modellen i HMN

Implementering av Magnussen- modellen i HMN Implementering av Magnussen- modellen i HMN Notat 18.mai 2011 Helse Midt-Norge RHF 1. Innledning Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at Magnussen-modellen skal benyttes for å fordele inntektsrammer

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014

Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014 Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - Kjell Solstad mars 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på Nordfylket. Tilhørende regneark viser

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. Saksbeh: Kjell Solstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2011/16 Forslag

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF

SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF SAKSFREMLEGG Sak 18/11 Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 23.06.11 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak:

Detaljer

Samdata, KEA og KPP i Helse Møre og Romsdal

Samdata, KEA og KPP i Helse Møre og Romsdal Samdata, KEA og KPP i Helse Møre og Romsdal Befolkninga si helse Vår visjon: «På lag med deg for helsa di!» Erfaring med tenestene: Virkningsfull Har god ressursutnytting Er tilgjengeleg og likeverdig

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 29.02.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern Saksbehandler Kjell Solstad Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2012/560 Dato for styremøte 14.05.14 Forslag

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Budsjett Inntektsrammer og aktivitet. Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010

Budsjett Inntektsrammer og aktivitet. Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010 Budsjett 2011 Inntektsrammer og aktivitet Styremøte Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 9. november 2010 Utgangspunkt inntektsfordeling 2011 Overordnet behov for omstilling i henhold til LTB 2011 2016 Alle HF-ene

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/497 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 04.02.16 Forslag til

Detaljer

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Nr. 02/2017 Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Analysenotat 02/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge

HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge HELSE SUNNMØRE HF STYRET Sak 37/2011 Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge Saka vert behandla i: Styret for Helse Sunnmøre HF Møtedato: 21.06.11 Saksbehandlar: Økonomidirektør Arild Eiken

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Stavanger HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF

Detaljer

Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar

Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/5 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 04.05.2017 Forslag til

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 105/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/502 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 17.12.2015 Forslag

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Evaluering av kommunal medfinansiering

Evaluering av kommunal medfinansiering Evaluering av kommunal medfinansiering Jan Erik Askildsen Tor Helge Holmås Oddvar Kaarbøe Karin Monstad Rokkansenteret Samhandlingsreformen Behandling på mest effektive omsorgsnivå Mer på kommunenivå Økonomiske

Detaljer

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF

BESTILLING Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF BESTILLING 2003 Vedlegg til styringsdokument 2003 Helse Bergen HF 1 Bakgrunn, innhold og ansvarsområde Bestillingen gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester til befolkningen i Helse Vest RHF sitt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Helse Midt-Norge og Helse Vest slutter seg til hovedprinsippene i denne modellen. Det er likevel enkelte forhold som krever en kommentar:

Helse Midt-Norge og Helse Vest slutter seg til hovedprinsippene i denne modellen. Det er likevel enkelte forhold som krever en kommentar: HELHETLIG DRØFTING Innledning Dette er en samlet drøfting fra Helse Midt-Norge og Helse Vest. Dette betyr at begge regionene slutter seg til hovedprinsippene i drøftingen som gjøres nedenfor. Det kan imidlertid

Detaljer

Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011

Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Innhold Bakgrunn og motivasjon Kommunal medfinansiering Forslagene mulige konsekvenser Bakgrunn/motivasjon Samhandling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 097-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR 007-2018 FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars

Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 39/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 04.05.2017 Forslag til

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 89/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/501 Anne Marie Barane Dato for styremøte 05.11.2015 Forslag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR 117-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Kvalitetssikring inntektsmodell somatikk - oppsummeringsnotat

Kvalitetssikring inntektsmodell somatikk - oppsummeringsnotat Kvalitetssikring inntektsmodell somatikk - oppsummeringsnotat Bodø 23. november 2016 Bakgrunn På oppdrag fra Administrerende direktør i Helse Nord RHF har en regional arbeidsgruppe gjennomgått og kvalitetssikret

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017 Til styret for Sunnaas sykehus HF 16. november 2017 Sak 53/17 Budsjett 2018 Inntekter, aktivitetsmål og resultatmål Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR 104-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 27.11.2013 Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til etterretning 2. Budsjett 2014, behandles endelig i styremøte 18. desember

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 084-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars 2010 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars 2010 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars SAK NR 013- AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak: Styret tar aktivitets- og økonomirapport per januar til etterretning.

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 10/321 Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per august et positivt

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Arkiv: Dato : 2011/ /

Vår ref.: Deres ref.: Arkiv: Dato : 2011/ / Administrerende direktør Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Arkiv:

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 065-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar

Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 20/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 17/4 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 9.03.2017 Forslag til vedtak:

Detaljer

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011 STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 11/193 Aktivitets- og økonomirapport per september 2011 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per september 2011 et positivt

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vår referanse: Deres referanse: Dato: 08/02562-14/123

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden Kirurgi på busette i Finnmark i perioden 2001-2005 Utarbeidet av prof Olav Helge Førde Forskn.sjef Gro Berntsen Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering SKDE Kirurgi på pasienter bosatt ved i Finnmark

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 117/07 Økonomirapportering pr 30.11.07 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 29.11.07 117/07 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Kirurgisk aktivitet 2014-2015 SKDE-notat N/2016 Hanne Sigrun Byhring SKDE hanne.sigrun.byhring@skde.no Lise Balteskard SKDE lise.balteskard@skde.no Innhold 1 Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB

Finansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Finansieringsmodell Helse Vest 2005 Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Disposisjon Litt om prosessen Avgrensninger Hvilke tilskudd fordeles i modellen? Hvilke tilskudd fordeles utenfor modellen? Prosjekt

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS)

Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS) Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS) Generelt Oslo universitetssykehus HF (OUS) uttrykker sterk bekymring for lands- og regionfunksjonene,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Inntektsmodell HSØ OUS notat vedr prissetting

Detaljer

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser.

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser. Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir

Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir Notat Til: Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir Fra: Helse Midt-Norge RHF v/adm dir Dato: 11.06.2009 Langtidsbudsjett 2010-2016 - drøftingspunkter Innledning I forbindelse med behandling av Sak

Detaljer

Sak 61/ Budsjett 2018 vedlegg 2 Budsjett 2018 Uperiodisert levert 7. desember 2017

Sak 61/ Budsjett 2018 vedlegg 2 Budsjett 2018 Uperiodisert levert 7. desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sak 61/17 2017-12-14 Budsjett vedlegg 2

Detaljer

Oppsummeringsrapport Helse Midt-Norge RHF Overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og/eller poliklinikk

Oppsummeringsrapport Helse Midt-Norge RHF Overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og/eller poliklinikk Oppsummeringsrapport Helse Midt-Norge RHF Overgang fra døgnbehandling til dagbehandling og/eller poliklinikk Dato 21.11.2011 INTERNREVISJONEN 2 Innholdsfortegnelse 1. Rapportinformasjon... 3 2. Bakgrunn

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Orientering til styret Helse Midt-Norge RHF Asgeir Winge og Linda Midttun 9. november 2017 Ratetall: DRG-poeng Faktiske rater Behovskorr.

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Pb 404. Budsjett SKRIV NR

Helse Sør-Øst RHF Pb 404. Budsjett SKRIV NR Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Notat Til: Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/ Budsjett 2013

Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/ Budsjett 2013 Vedlegg 3 - Tabeller Oslo universitetssykehus HF Styremøte 25. oktober 2012 TABELLENE ER FORELØPIGE OG IKKE FULLSTENDIGE Vedlegg 3. Tabeller til styresak 74/2012 - Budsjett 2013 1. Foreløpig inntektsramme

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 019-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 31. oktober 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 79-09: Månedsrapport per oktober 2009 Side 1 av 8 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 31. oktober 2009 ØKONOMI

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 16.06.16 Sak nr: 031/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mai Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.11.15 Sak nr: 064/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering oktober Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer