Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Transkript

1 Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene i de to opptaksområdende i og. Dette involverer også opphold ved andre sykehus enn sykehusene i og Kristiansund. Vi ser på to forhold; forbruksnivå målt som opphold per 1 innbyggere og pasientstrømmen fra kommunene i opptaksområdene til ulike sykehus. Vi innleder med å se på tall på sykehusområdenivå/hf-bostedsområdenivå. I figur 1 er ratene for hf-bostedsområdet samlet og sykehusområdene hver for seg sammenhold med den nasjonale raten for øyeblikkelig hjelp som involverer kirurgisk behandling ,7 21,6,5 21,2 22,8 21,8 17,8 17,9 r per 1 innbyggere 1 5 Standardisert Standardisert sykehusområde Kristiansund sykehusområde Nordmøre & Romsdal's område Norge Figur.1: Antall dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg) per 1 innbyggere. Kjønns- og aldersstandardiserte rater 2. Opptaksområdene til Kristiansund sykehus og sykehus og Norge som helhet. og. Det kommer klart fram av figuren at befolkningen som sogner til Helse Nordmøre og Romsdal hadde en høyere rate enn Norge sett under ett i og. I var forskjellen prosent og i 22 prosent. En rate på landsgjennomsnittet tilsvarer cirka 5 færre opphold for hele Nordmøre og Romsdal. Ser vi sitt opptaksområde og Kristiansundsområdet hver for seg finner vi at befolkningen i begge områder i gjennomsnitt har noe mer kontakt med akuttkirurgisk beredskap enn 1 Kirurgiske opphold vil si at oppholdet er klassifisert i en kirurgisk drg i henhold til DRG-systemet. Det er derfor viktig å minne om at kontakt/behandling som involverer akuttkirurgisk beredskap, og hvor behandlingen ikke klassifiseres som kirurgi i henhold til DRG-systemet ikke er inkludert i tallene. 2 Kjønns- og aldersstandardiseringen er basert på en femdelt aldersinndeling. Justering i det enkelte område skjer på basis av befolkningessammensetning på nasjonalt nivå.

2 Norges befolkning totalt sett (målt per 1 innbygger). Begge ligger over landsraten, og Kristiansundsområdet hadde litt høyere forbruk enn området rundt i begge år. Figur 2 viser andel opphold for befolkningen i de to områdene fordelt på behandlende sykehus i. 69 prosent av oppholdene for befolkningen som sogner til sykehus skjedde ved moder -sykehuset. For Kristiansundsområdet var andelen noe lavere, med 57 prosent ved eget sykehus. For Nordmøre og Romsdal HF sitt opptaksområde totalt skjedde 75 prosent av behandlingen ved egne sykehus. 6 prosent av pasientstrømmen til andre sykehus gjaldt opphold ved St.Olavs hospital ( prosent av totalt antall opphold). Det var svært liten endring i fordelingen av pasienter mellom sykehusene fra (Se tilleggstabell 3 i slutten av vedlegget ). 1 % 9 % 8 % 7 % Andre sykehus Orkdal Ålesund St.Olav Kr.sund 6 % 31 Andel 5 % 4 % 3 % % 44 1 % % sykehusområde Kristiansund sykehusområde Nordmøre & Romsdal's område Figur 2: Dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg). Andeler etter hvilket sykehus pasienten ble behandlet ved. Opptaksområdene til Kristiansund sykehus og sykehus.. I de to kommende avsnittene viser vi kommunenes forbruksmønster og fordeling av opphold for Kristiansund sitt opptaksområde og sitt opptaksområde hver for seg. Kommuner i opptaksområdet til Kristiansund sykehus De sju kommunene som sogner til Kristiansund har forbruksrater som går fra Surnadal med en standardisert t rate på 18 opphold per 1 innbygger til Smøla med 27. De andre kommunene ligger i en mellomposisjon med rater fra 21 til 24 per 1 (justert). Alle kommunene har en høyere rate enn Norge som helhet. Det er viktig å minne om at raten for små kommuner lett vil påvirkes av relativt små endringer i antall opphold. I figur 4 er kommuner sorter etter innbyggertall, hvor Halsa har færrest og Kristiansund flest innbyggere. ne for er markert med grå firkanter. Vi ser at både, Halsa, Smøla og Aure har relativt sett større endring fra den ene året til det andre enn de største kommunene Kristiansund, Surnadal og Averøy.

3 3 Halsa 25 23,9 Kristiansund Smøla 23,7 27, ,8 Surnadal 18,2 Tingvoll 21,2 24,6 Averøy Aure Standardisert Standardisert Norge Figur 4 3. Antall dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg) per 1 innbygger. Kommuner i opptaksområdet til Kristiansund sykehus. Kjønns- og aldersstandardisert rater. Sortert etter antall innbyggere. Heltrukket svart linje angir nasjonal rate. Når det gjelder fordeling av kirurgiske ø-hjelpsopphold mellom sykehusene hadde kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll og Smøla mellom 66 og 79 prosent av sin pasienter til behandling ved lokalsykehuset, mens Aure og Halsa lå litt i underkant av dette. Dette framkommer i figur 5. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, Andre sykehus Orkdal Ålesund St.Olav Kr.sund, 1,, Kristiansund Averøy Tingvoll Surnadal Halsa Smøla Aure Figur 5. Dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg). Andeler etter hvilket sykehus pasienten ble behandlet ved. Kommuner i opptaksområdet til Kristiansund sykehus. 3 Se grunnlagstallene i tilleggstabell 1

4 Surnadal kommune skiller seg ut ved at kun prosent av behandlingen skjedde i Kristiansund i. Halvparten av oppholdene var ved Orkdal sykehus og 32 prosent ved St.Olavs hospital. Det var små endringer i pasientfordelingen fra til, men det var en liten økning i andel pasienter ved sykehus (5 prosentpoeng- se tilleggstabell 3). Kommuner i opptaksområdet til sykehus Sandøy 3 25 Midsund 21,7 16,5 Fræna 23,3 1 17,6 Gjemnes 5 19, Rauma 18,9 25,4 Nesset 21,2 19,5 Sunndal 19,7 Aukra 23,8 Vestnes Eide Standardisert Standardisert Norge Figur 5 4. Antall dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg) per 1 innbygger. Kommuner i opptaksområdet til sykehus. Kjønnsog aldersstandardisert rater. Heltrukket svart linje angir nasjonal rate. Sortert etter antall innbyggere. Sett i forhold til befolkningen var omfanget av ø-hjelpskirurgi totalt sett litt lavere i området enn i Kristiansundsområdet (23 mot 21 opphold per 1) i. Sandøy og Midsund har de laveste ratene med 17 og 18 opphold per 1 innbyggere. Nesset kommune har den høyeste raten (25). Kommunene med de høyeste og laveste ratene er de minste kommunene. Midsund og Eide er relativt små kommuner med ganske stor endring i sine rater fra til (grå firkanter er rate for ). For de andre kommunene var endringene moderate eller marginale. Slik det framgår av figur 6 hadde befolkningen fra kommunene Nesset, og Fræna i den høyeste andelen ø-hjelpskirurgi ved sykehus (rundt 75 prosent). I andre enden finner vi Gjemnes som fordelte seg med omtrent like stor andel ved sykehus (35 pst) og Kristiansund sykehus (39 pst). Sandøy kommune hadde halvparten av oppholden ved sykehus, men også 36 prosent ved sykehuset i Ålesund. Bruken av St.Olav ligger for de fleste kommunene på 4 Se grunnlagstallene i tilleggstabell 2

5 mellom 1 og prosent. Gjemnes og Midsund hadde imidlertid prosent av sine opphold ved dette sykehuset i. Andel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % % Andre Orkdal Ålesund St.Olav Kr.sund 1 % % Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Gjemnes Sunndal Figur 6. Dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg). Andeler etter hvilket sykehus pasienten ble behandlet ved. Kommuner i opptaksområdet til sykehus. Fordelingen av pasienter fra kommunene til det enkelte sykehus var så og uendret fra til (se tilleggstabell 3). Forbruksforskjeller mellom områdene og beregnet behovsindeks Forbruksratene i figurene foran er korrigert for ulikheter i kjønns,- og alderssammensetningen i befolkningen på kommune- og områdenivå. Det kan imidlertid være mange andre forhold som påvirker behov for spesialisthelsetjenester. I NOU :2 (Magnussenutvalget) ble det utarbeidet et forslag til inntektsfordelingssystem for spesialisthelsetjenesten. Som en del av dette arbeidet ble en rekke indikatorer på helse og levekår grundig analysert i forhold til hvordan de påvirker bruk av spesialisthelsetjenester 5. I sum kan disse indikatorene danne grunnlag for en behovsindeks som skal fange opp aldersrelatert og helserelaterte forskjeller i behov mellom geografiske områder. I indeksen er de ulike behovsindikatorene vektet ved at 5 Variablene er: Andel sykemeldte, andel uføretrygdede (-66 år), andel med rehabiliteringsytelser (-66 år), andel uten utdanning utover grunnskole (-59 år), levekårindeks (-19 år), levekårindeks (67 år og eldre), klima- og breddegradsindeks (-66 år), klima- og breddegradindeks (67 år og eldre).klimavariablene ble kun innvektet med prosent av beregnet vekt ettersom variabelen i inntektssystemsammenhenger ny. For detaljer om indikatorer som er inkludert og vekting av disse, se -2/9.html?id=497949

6 noen indikatorer teller mer enn andre. Alderssammensetning teller mest. Av de andre indikatorene er det dødelighet for befolkningen over år som er tillagt mest vekt. Det er ikke noen åpenlys teoretisk kobling mellom indikatorene som inngår i behovsindeksen og bruken av akuttkirurgiske tjenester. Behovet for akutt kirurgi vil også påvirkes av en rekke andre forhold knyttet til aktivitetsmønster og livsstil og som kan variere mellom områder. Vi synes likevel det er interessant å se på forskjeller i forbruksnivå og beregnet behovsindeks mellom de to sykehusområdene. Dette er framstilt i en enkel figur nedenfor, hvor den prosentvise forskjellen mellom områdene er vist for årene og. Kristiansundsområdet har både høyere forbruk og høyere verdi på behovsindeksen enn området og figuren viser hvor mye høyere verdi Kristiansundsområdet har på de to målene. I denne sammenheng legges de ustandardiserte forbruksratene til grunn fordi forskjeller i alderssammensetning er tatt høyde for behovsindeksen. 14,5 Forskjell i prosent , 7,7 9,3 2 Behovsindeks Forbruk Figur 7: Prosent forskjell i behovsindeks og forbruk i og. Avvik i Kristiansundsområdet i forhold til området. Forbruksforskjellen er basert på ustandardiserte rater. Det er et sammenfallende mønster begge år ved at Kristiansundsområdet har høyere verdi på behovsindeksen på henholdsvis 6 og 7,7 prosent de to årene. Avviket i forbruk er noe høyere, spesielt i. Resultatet kan indikere at befolkningen i Kristiansund sitt opptaksområde har en befolkningsprofil med hensyn til alder, helse og sosiale forhold som tilsier en (direkte eller indirekte) noe høyere risiko for å trenge akuttkirurgiske tjenester enn i området.

7 TILLEGGSTABELLER Tilleggstabell 1: Befolkning, antall dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg) og opphold per 1 innbyggere (ustandardiserte rater og standardiserte rater- kjønns- og aldersstandardisert 6 ). Kommuner i Kristiansund sykehusområde, Nordmøre og Romsdal totalt og Norge som helhet. og. Kommune Befolkn Befolkn Opphold Opphold Ustand. Ustand. Stand Stand Halsa ,5 26,7 18,6 23,9 Smøla , 32,1 18,8 27, Tingvoll ,6 24,8 24,3 22,8 Aure ,5 25,7 17,3 24,6 Averøy ,1 21,9, 21,2 Surnadal ,4 19,8,3 18,2 Kristiansund ,9 24, 23,4 23,7 Kr.sund sh.omr ,9 23,9 21,6 22,8 Nordm & Romsd ,3 22,6,5 21,8 Norge 17,8 17,9 17,8 17,9 Tilleggstabell 2: Befolkning, antall dag og døgnopphold som øyeblikkelig hjelp hvor det er utført kirurgi (kirurgisk drg) og opphold per 1 innbyggere (ustandardiserte rater og standardiserte rater- kjønns- og aldersstandardisert 7 ). Kommuner i sykehusområde, Nordmøre og Romsdal totalt og Norge som helhet. og. Kommune Befolkn Befolkn Opphold Opphold Ustand. Ustand. Stand Stand Sandøy ,7 16,8,7 16,5 Midsund ,3 18,2 24,3 17,6 Gjemnes ,9,6 22,5 19, Nesset ,2 27,3,8 25,4 Aukra ,8 19,8,4 19,5 Eide ,5 23,5,5 23,8 Vestnes ,,1 18,6 19,7 Sunndal ,8 23,1 18,4 21,2 Rauma ,2,3 18,2 18,9 Fræna ,8 22,9,3 23, ,8 22,,5 21,7 sh.omr ,3 21,8 19,7 21,2 Nordm & Romsd ,3 22,6,5 21,8 NORGE 17,8 17,9 17,8 17,9 6 Kjønns- og aldersstandardiseringen er basert på en femdelt aldersinndeling. Justering i det enkelte område skjer på basis av befolkningessammensetning på nasjonalt nivå. 7 Kjønns- og aldersstandardiseringen som beskrevet i fotnote 6

8 Tilleggstabell 3: Pasientstrømmer for befolkningen i Nordmøre og Romsdal totalt og og Kristiansund sykehusområder separat. Øyeblikkelig hjelp kirurgi. Andel opphold ved ulike sykehus og. År Kr.sund St.Olav Ålesund Orkdal Andre totalt sykehus Nordmøre og Romsd 43,6 29,5 17,2 3,8 2,9 2,9 1 43,6 31,1,2 4,2 3, 3, 1 Kr.sund sykehusomr 9,2 59,9,5 1,7 6,8 2, 1 14,6 56,6 18,1 1,5 6,1 3,1 1 sykehusomr 68,2 7,8 14,9 5,4,1 3,6 1 68,5 9,3,9 6,2,3 2,7 1