Behovsindekser for helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. 1 Fordeling av ressurser mellom helseforetak1
|
|
- Lena Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behovsindekser for helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge 1 Fordeling av ressurser mellom helseforetak1 1.1 Innledning Fordeling av ressurser mellom helseforetak kan baseres på ulike prinsipper. En videreføring av innsatsstyrt finansiering fra staten innebærer en ressursfordeling som baseres på aktivitet. En direkte finansiering av for eksempel kompetansesentra eller særskilte oppgaver og pasientgrupper innebærer en ressursfordeling som baseres på funksjon. Endelig vil en fordeling etter befolkningens størrelse og sammensetning innebære en finansiering som baseres på behov. Dette notatet fokuserer på en behovsbasert finansiering. Geografiske variasjoner i behov for spesialisthelsetjenester gir opphav til ulikt ressursbehov mellom helseforetaksområdene. Utfordringen er å måle forskjeller i behandlingsbehov. Dette innebærer for det første å bestemme hvilke kriterier som man mener kan fange opp forskjeller i behov, for det andre fastlegge deres størrelse. Det kan igjen tenkes ulike prinsipper for å bestemme kriterier som kan fange opp behov. Som et utgangspunkt bør kriterier som inngår i en inntektsfordelingsmodell være: Basert på tilgjengelige data og lett oppdaterbare Ikke mulig å manipulere for mottaker Verifiserbare Konsistente de må tolkes på samme måte over tid Gi uttrykk for en plausibel sammenheng med behov for helsetjenester I praksis vil tilgangen på data i betydelig grad begrense hvilke kriterier som kan velges. Særlig er det vanskelig å benytte data på individnivå. Dette gjør for eksempel at mange faktorer som det er naturlig å anta henger sammen med behovet for helsetjenester ikke er 1 Notatet bygger på tilsvarende notat som ble utarbeidet for Helse Vest i
2 mulig å benytte pga manglende data. Den vanligste løsningen er derfor å benytte karakteristika ved grupper av individer og karakteristika ved bosted som praktisk tilnærming i analysene. I tillegg opplever man at kravet til plausibel sammenheng mellom kriteriet og behov til helsetjenester tolkes liberalt. Gjeldene internasjonal praksis er i stor grad å akseptere som kriterier de forhold som kan forklare observerte forskjeller i bruk av tjenester. Dette innebærer ikke at ethvert forhold som viser en statistisk signifikant sammenheng med forbruk av tjenester automatisk skal inngå i en inntektsfordelingsmodell. Krav til ikkemanipulerbarhet, verifiserbarhet og konsistens vil fremdeles gjelde. Men en konsekvens av en pragmatisk tilnærming til valg av kriterier er at det ikke er meningsfullt å stille krav til dokumentert kausalitet som grunnlag for å ta med et kriterium. 1.2 Litt norsk historikk Også før sykehusreformen i 2002 fordelte staten midler til spesialisthelsetjenester til de 19 fylkeskommunene. Fylkenes tilskudd skulle imidlertid dekke også andre oppgaver enn helsetjenester, og i det fylkeskommunale inntektssystemet inngikk også kriterier som fanget opp behovet for videregående opplæring og samferdsel. Hagen-utvalget (NOU 2003:1) foreslo et sett kriterier til bruk ved fordeling av aktivitetsuavhengige tilskudd til de fem regionale helseforetakene. Forslaget ble bare delvis fulgt opp, og det skapte i tillegg en viss faglig debatt. I særlig grad var denne debatten knyttet til det forhold at fordelingen av midler somatiske tjenester kun var basert på alderskriterier. Dette i motsetning til fordelingen av midler til psykisk helsevern, hvor sosiale kriterier telte om lag 40 %. I perioden etter NOU 2003:1 ble det utarbeidet modeller for fordeling av inntekter mellom helseforetakene innen RHFene (Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst) som i stor grad bygget på samme metodikk og prinsipper som analysene som lå til grunnlag for NOU 2003:1. På dette tidspunktet var imidlertid datagrunnlaget for analyser av somatiske tjenester blitt bedre. Mens man i Hagen-utvalget baserte seg på analyser av forbruk på fylkeskommunalt nivå, og dermed bare hadde 19 enheter å ta grunnlag i, kunne man i de interne modellene benytte data over forbruk på kommunenivå. I disse modellene inngikk derfor også sosiale kriterier i fordeling av inntekter til somatiske tjenester. Et nytt utvalg (Magnussen-utvalget) ble i 2007 nedsatt for å vurdere en revisjon av den eksisterende modellen. I forhold til Hagen-utvalget og til de regionale modellene representerer arbeidet betydelige endringer. For det første baseres analysene av behovet for somatiske tjenester nå på forbruk i grupper bestående av individer med samme kjønn, alder og bostedskommune 2. Menn, født 1957, bosatt i Trondheim er dermed en gruppe. Dette ga mer enn ulike observasjoner som grunnlag for analysene, og gjorde det mulig med en betydelig mer presis fastlegging av kriterier som påvirker forbruket av somatiske helsetjenester. For det andre oppdateres analysene som ligger til grunn for kriteriene for psykisk helsevern på et nyere datasett, og det gjøres nye og betydelig forbedrede analyser av behovet for tjenester innen det psykiske helsevernet for barn og unge. For det tredje gjøres det egne analyser av forbruket for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her hadde man tidligere basert seg på samme fordelingsnøkler som for psykisk helsevern; de nye analysene viste at dette åpenbart ikke var riktig. For det fjerde ble det gjort egne analyser over behovet for og kostnadene ved prehospitale tjenester og pasienttransport. Magnussenutvalgets innstilling var samstemt på alle punkter. Høringsrunden og de offentlige diskusjonene etter Magnussen-utvalget viste allikevel at det var betydelig uenighet om deler av innholdet. I særlig grad gikk dette på kriteriet for klima og breddegrad. Innvendingen gikk dels på at det ikke var etablert noen kausal sammenheng mellom kriteriet og behovet for tjenester, dels på at breddegrad inngikk lineært i kriteriet til tross for at noen analyser antydet en ikke lineær sammenheng mellom breddegrad og forbruk. Vi skal ikke her gi noen detaljert vurdering av verken kriterier eller kritikken, men 2 Hagen-utvalgets analyser for somatikk baserte seg på data på fylkesnivå. 2
3 påpeke to forhold som er viktig å ha med seg når man skal velge kriterier i den interne fordelingsmodellen. For det første vil man, som påpekt over, måtte luke ut en rekke kriterier dersom man skal stille et krav til dokumentert kausalitet. Som sådan var kritikken av klimakriteriet på samme tid relevant og opportunistisk: Relevant fordi poenget er riktig, opportunistisk fordi tilsvarende kritikk kunne ha vært reist mot andre kriterier hvor fordelingsvirkningene ville ha vært annerledes. For det andre er det i de kriteriene som er foreslått i Magnussen-utvalget (og siden implementert) flere elementer av skjønnsanvendelse. Mandatet for vårt arbeid er at kriteriene som ble utarbeidet som grunnlag for NOU 2008:2 p.t. representerer beste tilgjengelige kunnskap, og derfor skal benyttes uendret. Vi skal nå gå over til å vise hvilke konsekvenser dette får for beregnet behandlingsbehov i Helse Midt- Norge. 2 Behovsnøkler basert på NOU 2008: 2 I forbindelse med Magnussen-utvalgets arbeid ble det altså gjort nye, grundige behovsanalyser som resulterte i et sett behovsnøkler for henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Disse legges nå til grunn i arbeidet med å revidere inntektssystemet for Helse Midt-Norge. Basert på behovsnøklene beregnes behovsindekser for somatikk, psykisk helsevern og TSB. Det tre delindeksene vektes sammen til en samlet behovsindeks for behandling. Det må tas en beslutning om behovsindeksen for TSB skal inkluderes for helseforetaksområdene, eller holdes utenfor. Vi viser her resultater med og uten TSB. Behovsnøkkel En behovsnøkkel består av ett sett kriterier med tilhørende vekter. Kriteriene angir hvilke faktorer som skal vektlegges i beregning av behovsforskjeller, mens vekten for det enkelte kriteriet angir hvor stor andel av samlet behov som skal tilskrives dette kriteriet. Vektene summerer seg altså til 1. Basert på behovsnøkkelen beregnes helseforetakenes andel av behov ut fra deres andel av kriteriene. For hvert kriterium beregnes altså foretaksområdenes andel av kriteriet og denne andelen multipliseres med den tilhørende vekten. Helseforetakområdenes samlede andel av behov beregnes ved å summere over alle kriteriene. Behovsindeks Behovsindeks for helseforetaksområdene beregnes som deres andel av behov delt på deres andel av befolkningen (*100). En indeks lik 100 gir gjennomsnittlig behov per innbygger for Helse Midt-Norge. En indeks over (under) 100 betyr av helseforetaksområdet har høyere (lavere) behov per innbygger enn gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. 3
4 Beregningene av behovsindekser tar utgangspunkt i befolkningen i opptaksområdene for helseforetakene. Kommuner som inngår i dagens fire helseforetaksområder er vist i vedlegg 1. Det er vedtatt at et nytt helseforetak skal avløse dagens to helseforetak for Møre og Romsdal (Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF). Det nye helseforetaket skal være på plass seinest 1. juli Vi viser her resultater hvor Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF er slått sammen til ett helseforetaksområde som vi har kalt Helse Møre og Romsdal. I dette notatet presenteres beregninger av behovsindekser for helseforetaksområdene. For diskusjon av måling av behovsforskjeller og beskrivelse av analysene som ligger til grunn for behovsnøklene viser vi til NOU 2008: Behovsnøkkelen for somatikk Tabell 1 viser behovsnøkkelen for somatikk. Tabell 1 Kriterium Behovsnøkkel for somatiske spesialisthelsetjenester Vekt Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,033 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,012 Andel i aldersgruppen år 0,010 Andel i aldersgruppen år 0,041 Andel i aldersgruppen år 0,054 Andel i aldersgruppen år 0,057 Andel i aldersgruppen år 0,082 Andel i aldersgruppen år 0,098 Andel i aldersgruppen år 0,102 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,091 0,58 Dødelighet, 20 år + 0,113 Andel sykmeldte 0,081 Andel uføretrygdede, år 0,069 Andel med rehab. penger, år 0,028 Andel grunnskole, år 0,048 Levekårsindeks, 0-19 år 0,009 Sum helse- og sosiale kriterier: Levekårsindeks, 67 år + 0,040 0,388 Indeks for klima og breddegrad, 0-66 år 0,022 Sum klima og breddegrad: Indeks for klima og breddegrad, 67 år + 0,010 0,032 Sum 1,000 4
5 Tabell 2 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i somatikk-nøkkelen og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 5,7 % 7,5 % -1,8 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 2,1 % 8,8 % -6,7 % Andel i aldersgruppen år 1,7 % 6,6 % -4,9 % Andel i aldersgruppen år 7,1 % 15,3 % -8,2 % Andel i aldersgruppen år 9,3 % 13,9 % -4,6 % Andel i aldersgruppen år 9,8 % 14,4 % -4,6 % Andel i aldersgruppen år 14,1 % 12,6 % 1,5 % Andel i aldersgruppen år 16,9 % 10,4 % 6,5 % Andel i aldersgruppen år 17,6 % 6,0 % 11,6 % Andel i aldersgruppen 80 år + 15,7 % 4,5 % 11,2 % Sum 100,0 % 100,0 % Alderskriteriene utgjør 58 prosent av behovsnøkkelen for somatikk. Eldre utgjør en høyere andel av alderskriteriene enn de utgjør av befolkningen i Norge, se tabell 2. Det betyr at foretaksområder med en høy andel eldre får beregnet et høyere behov knyttet til alderskriteriene enn områder med en ung befolkning. Helse- og sosiale kriterier utgjør 38,8 prosent av behovsnøkkelen for somatikk, hvor dødelighet er kriteriet med høyest vekt, 11,3 prosent av samlet behov. Magnussen-utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen sykemeldte, andelen uføretrygdede år og andelen med rehabiliteringspenger år, beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at levekårsindeksen beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. Levekårsindeksen i behovsnøkkelen er et gjennomsnitt av delindekser for sosialhjelp, voldskriminalitet og attføring. Kriteriene for klima og breddegrad utgjør 3,2 prosent av nøkkelen for somatikk. Utvalget så ikke behov for årlig oppdatering av indeks for klima og breddegrad. Behovsanalysene ga at indeksen for klima og breddegrad hadde ulik effekt for eldre over 66 år, og den yngre befolkningen. Indeksen er derfor vektet med befolkningsandelen i de to aldersgruppene. Folketallet som brukes i vektingen er oppdatert i beregningene av grunnlagsdata som ligger til grunn i dette notatet. 2.2 Behovsnøkkelen for psykiske helsevern Tabell 3 viser behovsnøkkelen for psykisk helsevern. 5
6 Tabell 3 Behovsnøkkel for psykisk helsevern. Kriterium Vekter Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,001 Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,066 Andel i aldersgruppen år 0,137 Andel i aldersgruppen år 0,113 Andel i aldersgruppen år 0,073 Andel i aldersgruppen år 0,045 Andel i aldersgruppen år 0,025 Andel i aldersgruppen år 0,036 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,025 0,549 Andel ugifte 40 år + 0,044 Andel uføretrygdede PH diagnose18-39 år 0,085 Andel uføretrygdede PH diagnose år 0,103 Andel grunnskole år 0,055 Andel grunnskole år 0,013 Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 0,051 Andel barnevernstiltak 0,023 Andel uføretrygdede år 0,011 Sum sosiale kriterier: Andel ikke-vestlige innvandrere 0,066 0,451 1,000 Tabell 4 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i nøkkelen for psykisk helsevern og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,2 % 7,5 % -7,3 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 5,1 % 8,8 % -3,7 % Andel i aldersgruppen år 12,0 % 6,6 % 5,4 % Andel i aldersgruppen år 25,0 % 15,3 % 9,7 % Andel i aldersgruppen år 20,6 % 13,9 % 6,6 % Andel i aldersgruppen år 13,3 % 14,4 % -1,1 % Andel i aldersgruppen år 8,2 % 12,6 % -4,4 % Andel i aldersgruppen år 4,6 % 10,4 % -5,8 % Andel i aldersgruppen år 6,6 % 6,0 % 0,6 % Andel i aldersgruppen 80 år + 4,6 % 4,5 % 0,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 6
7 Alderskriteriene utgjør 54,9 prosent av behovsnøkkelen for psykisk helsevern. Blant alderskriteriene er det befolkningen i alderen år som beregnes å ha størst behov for behandling innen psykisk helsevern. Spesielt gjelder dette aldersgruppen år, som utgjør 15,3 prosent av befolkningen i Norge men hele 25 prosent av alderskriteriene, jf tabell4. Av helse- og sosiale kriterier er det uføre med psykiatrisk diagnose som har høyest vekt, til sammen 18,8 prosent av samlet behov. Utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen uføretrygdede med psykiatrisk diagnose og uføretrygdede totalt beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at andel barnevernstiltak beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. 2.3 Behovsnøkkelen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tidligere ble TSB i det nasjonale inntektssystemet fordelt etter nøklene for psykisk helsevern. Magnussen-utvalgets behovsanalyser er de første som er gjort for TSB, og analysene er basert på samme metodikk og samme type data (pasienttellingsdata) som for psykisk helsevern. Resultatene ga ulike vektsett både når det gjelder merforbruk for aldergruppene og vektleggingen av sosiale kriterier for TSB og psykisk helsevern. Tabell 5 viser behovsnøkkelen for TSB. Tabell 5 Kriterium Behovsnøkkel for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vekt Andel i aldersgruppen år 0,004 Andel i aldersgruppen år 0,162 Andel i aldersgruppen år 0,202 Andel i aldersgruppen år 0,101 Andel i aldersgruppen år 0,072 Andel i aldersgruppen år 0,028 Andel i aldersgruppen år 0,004 Sum alderskriterier: Andel i aldersgruppen 80 år + 0,002 0,576 Andel ugifte 40 år + 0,056 Andel uføretrygdede PH diagnose år 0,024 Andel uføretrygdede PH diagnose år 0,061 Andel sosialhjelpsmottakere år 0,084 Andel grunnskole år 0,128 Sum sosiale kriterier: Andel grunnskole år 0,071 0,424 Sum 1,000 7
8 Tabell 6 Aldersgruppenes andel av alderskriteriene i nøkkelen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og andel av befolkningen (Norge). Andel av alderskriterier Andel av befolkning Differanse Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,0 % 7,5 % -7,5 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 0,0 % 8,8 % -8,8 % Andel i aldersgruppen år 0,7 % 6,6 % -5,9 % Andel i aldersgruppen år 28,2 % 15,3 % 12,9 % Andel i aldersgruppen år 35,1 % 13,9 % 21,2 % Andel i aldersgruppen år 17,6 % 14,4 % 3,1 % Andel i aldersgruppen år 12,4 % 12,6 % -0,2 % Andel i aldersgruppen år 4,9 % 10,4 % -5,4 % Andel i aldersgruppen år 0,7 % 6,0 % -5,3 % Andel i aldersgruppen 80 år + 0,4 % 4,5 % -4,2 % Sum 100,0 % 100,0 % Alderskriteriene utgjør 54,9 prosent av behovsnøkkelen for TSB. Blant alderskriteriene er det befolkningen i alderen år som beregnes å ha størst behov for behandling innen TSB. Spesielt gjelder dette aldersgruppene år, som utgjør 13,9 prosent av befolkningen i Norge men hele 35,1 prosent av alderskriteriene, jf tabell 6. Aldergruppen år har også betydelig merforbruk, gruppen utgjør 15,3 prosent av befolkningen men hele 28,2 prosent av alderskriteriene. Av helse- og sosiale kriterier er andelen med kun grunnskoleutdanning som har høyest vekt, til sammen 19,9 prosent av samlet behov. Mens det ikke ble avdekket merforbruk for sosialhjelpsmottakere i analysene for psykisk helsevern, inngår også andel sosialhjelpsmottakere med over 8 prosent i nøkkelen for TSB. Andelen uføretrygdede med psykiatrisk diagnose utgjør en lavere andel enn for psykisk helsevern 3. Forskjellene i behovsnøkler for psykisk helsevern og TSB indikerer ulik pasientpopulasjon både aldersmessig og i forhold til sosio-økonomisk status som utdanning og inntektskilde (sosialhjelp versus uføretrygd). Utvalget anbefalte at fordelingen mellom de regionale helseforetakene baseres på at andelen uføretrygdede år og andelen uføretrygdede år beregnes som et gjennomsnitt over siste tre år, og så låses til dette nivået. Videre anbefalte utvalget at andel sosialhjelpsmottakere beregnes som et glidende gjennomsnitt basert på siste tre års observasjoner. I den nasjonale nøkkelen inngår et storbykriterium med en vekt på 5 prosent. Det er kun Oslo som regnes som storby i den nasjonale modellen. Dette betyr at storby-kriteriet tas ut av behovsnøkkelen for TSB for Helse Midt-Norge, og vektene før de øvrige kriteriene skaleres tilsvarende opp slik at summen av vektene i behovsnøkkelen blir lik 1. 3 Rusdiagnosen rusmiddel- og tablettbruk er inkludert i uføretrygdede med psykiatrisk diagnose. 8
9 2.4 Fordeling av behovskriteriene mellom helseforetaksområdene Kriteriene som inngår i de nye behovsnøklene og andelen av kriteriet for de tre helseforetaksområdene er vist i tabell 7 nedenfor. Hvorvidt det enkelte kriteriet bidrar til høyere eller lavere beregnet behov for helseforetaksområdet ses ved å sammenligne med andel av befolkning. Dersom andelen av kriteriet er høyere enn andelen av befolkningen så innebærer det høyere beregnet behov for dette kriteriet for helseforetaksområdet enn gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. For å lette denne sammenligningen har vi i tabell 8 beregnet dette forholdstallet for alle kriteriene, hvor verdi lik 1 betyr at andelen av kriteriet er lik andelen av befolkning. Det er litt ulik inndeling av opptaksområder for somatikk og psykisk helsevern/tsb (se vedlegg 1). I tabellen er veid befolkning på bostedsområdene for somatikk og psykisk helsevern/tsb brukt for alderskriteriene. For de øvrige somatikk-kriteriene er befolkningen i bostedsområdene for somatikk brukt, og for de øvrige kriteriene for psykisk helsevern og TSB er bostedsområdene for disse to tjenestene brukt for å beregne andel av befolkning fordelt på helseforetaksområder. Datakildene for grunnlagsdataene er vist i vedlegg Antall uføretrygdede med psykisk helse diagnose er fra årene Det har ikke vært mulig å få nyere tall. Levekårsindeksene er basert på data fra indekser for årene SSB har sluttet å oppdatere levekårsindeksene. 9
10 Tabell 7 Behovskriterier og fordeling av kriteriene på helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. Kriterier Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Trøndelag Helse Nord- Midt- Norge Andel i aldersgruppen 0-5 år 36,4 % 44,5 % 19,2 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 6-12 år 37,7 % 41,7 % 20,6 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 37,6 % 41,1 % 21,3 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 35,1 % 46,9 % 18,0 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 35,2 % 47,0 % 17,8 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 36,4 % 43,6 % 19,9 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 38,7 % 41,0 % 20,3 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 37,6 % 40,9 % 21,5 % 100,0 % Andel i aldersgruppen år 38,6 % 39,6 % 21,8 % 100,0 % Andel i aldersgruppen 80 år+ 40,4 % 38,5 % 21,1 % 100,0 % Andel ugifte40 år+ 34,3 % 44,9 % 20,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede PH diagn år 30,3 % 48,0 % 21,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede PH diagn år 31,4 % 49,0 % 19,6 % 100,0 % Andel sosialhjelpsmottakere år 31,7 % 47,5 % 20,8 % 100,0 % Andel grunnskole år 37,4 % 42,2 % 20,4 % 100,0 % Andel grunnskole år 39,9 % 41,0 % 19,1 % 100,0 % Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 35,2 % 43,5 % 21,3 % 100,0 % Andel barnevernstiltak 40,0 % 38,2 % 21,9 % 100,0 % Dødelighet 20 år + 39,3 % 40,1 % 20,6 % 100,0 % Andel sykmeldte 35,9 % 43,3 % 20,8 % 100,0 % Andel uføretrygdede år 34,4 % 43,1 % 22,5 % 100,0 % Andel med rehab. penger år 33,7 % 44,1 % 22,2 % 100,0 % Andel grunnskole år 39,2 % 41,4 % 19,4 % 100,0 % Levekårsindeks 0-19 år 35,6 % 41,3 % 23,1 % 100,0 % Levekårsindeks 67 år + 37,1 % 38,5 % 24,4 % 100,0 % Indeks for klima og breddegrad 0-66 år 41,5 % 39,9 % 18,5 % 100,0 % Indeks for klima og breddegrad 67 år + 43,6 % 36,0 % 20,4 % 100,0 % Andel ikke-vestlige innvandrere 36,7 % 49,7 % 13,6 % 100,0 % Andel befolkning1 37,1 % 43,1 % 19,8 % 100,0 % Andel befolkning2 37,3 % 42,8 % 19,8 % 100,0 % Andel befolkning3 37,0 % 43,1 % 19,8 % 100,0 % 1 Veid befolkning bostedsområder somatikk og psykisk helsevern/rusbehandling 2 Befolkning bostedsområder psykisk helsevern/rusbehandling (se vedlegg) 3 Befolkning bostedsområder somatikk (se vedlegg) 10
11 Tabell 8 Kriterier Andel av kriteriet delt på andel av befolkning 1. Helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge. Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord-Trøndelag Andel i aldersgruppen 0-5 år 0,980 1,033 0,966 Andel i aldersgruppen 6-12 år 1,018 0,968 1,037 Andel i aldersgruppen år 1,015 0,953 1,075 Andel i aldersgruppen år 0,948 1,089 0,905 Andel i aldersgruppen år 0,950 1,090 0,898 Andel i aldersgruppen år 0,982 1,013 1,005 Andel i aldersgruppen år 1,043 0,951 1,025 Andel i aldersgruppen år 1,014 0,949 1,084 Andel i aldersgruppen år 1,041 0,920 1,097 Andel i aldersgruppen 80 år+ 1,090 0,893 1,065 Andel ugifte40 år+ 0,919 1,047 1,050 Andel uføretrygdede PH diagn år 0,811 1,120 1,097 Andel uføretrygdede PH diagn år 0,841 1,144 0,988 Andel sosialhjelpsmottakere år 0,850 1,109 1,047 Andel grunnskole år 1,003 0,984 1,028 Andel grunnskole år 1,069 0,958 0,961 Andel barn bor med en forelder, 0-17 år 0,944 1,016 1,071 Andel barnevernstiltak 1,071 0,891 1,102 Dødelighet 20 år + 1,061 0,930 1,038 Andel sykmeldte 0,970 1,003 1,050 Andel uføretrygdede år 0,930 1,000 1,132 Andel med rehab. penger år 0,911 1,023 1,117 Andel grunnskole år 1,060 0,958 0,979 Levekårsindeks 0-19 år 0,961 0,957 1,167 Levekårsindeks 67 år + 1,003 0,893 1,228 Indeks for klima og breddegrad 0-66 år 1,122 0,925 0,934 Indeks for klima og breddegrad 67 år + 1,178 0,834 1,029 Andel ikke-vestlige innvandrere 0,984 1,161 0,683 Andel befolkning 1 1,000 1,000 1,000 1 For alderskriteriene er veid befolkning på bostedsområdene for somatikk og psykisk helsevern/rusbehandling brukt. For de øvrige somatikk-kriteriene er befolkningen i bostedsområdene for somatikk brukt, og for de øvrige kriteriene for psykisk helsevern og rusbehandling er bostedsområdene for disse to tjenestene brukt (se vedlegg 1). 11
12 Andel i aldersgruppen 0 5 år Andel i aldersgruppen 6 12 år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen år Andel i aldersgruppen 80 år Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 1 Andeler for aldersgrupper delt på befolkningsandeler. Fordelingen på aldersgruppene er vist i figur 1. Det framgår at Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har en relativt sett gammel befolkning, over gjennomsnittet for Midt-Norge for innbygger over 50 år. Sør-Trøndelag (eller rettere sagt opptaksområdet for St Olavs hospital) har en relativt sett lav andel befolkning over 50 år, men ligger også under gjennomsnittet for barn i skolealder (6-17 år). Sør-Trøndelag skiller seg altså ut med høy andel befolkning i aldersgruppene 0-5 år og år. Det er Nord-Trøndelag som høyest andel i skolealder (6-17 år). 12
13 Dødelighet 20 år + Andel sykmeldte Andel uføretrygdede år Andel med rehab. penger år Andel grunnskole år Levekårsindeks 0 19 år Levekårsindeks 67 år + Indeks for klima og breddegrad 0 66 år Indeks for klima og breddegrad 67 år Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 2 Andeler for helse- og sosial kriterier og klima og breddegradskriteriene for somatikk delt på befolkningsandeler. Figur 2 viser relative andeler for helseforetaksområdene for helse- og sosialkriterier samt klima- og breddegradskriteriene som inngår i behovsnøkkelen for somatikken. Møre og Romsdal ligger over gjennomsnittet for kriteriene dødlighet, andel av befolkningen år som har grunnskole som høyeste utdanning, og klima-og breddegradskriteriene. Møre og Romsdal ligger på gjennomsnittet for levekårsindeks vektet med aldersgruppen 67 år og eldre. For kriteriene som fanger opp andel sykmeldte, andel uføretrygdede, andel med rehabiliteringspenger og levekårsindeks vektet med befolkningen 0-19 år ligger Møre og Romsdal under gjennomsnittet. Sør-Trøndelag ligger under gjennomsnittet for kriteriene som fanger opp dødlighet, utdanningsnivå, levekår og klima- og breddegrad. Sør-Trøndelag ligger nær eller på gjennomsnittet for andel med rehabiliteringspenger, andel sykmeldte og andel uføretrygdede. Nord-Trøndelag ligger over gjennomsnittet for alle kriteriene med unntak for utdanningsnivå (nær gjennomsnitt) og klima/breddegrad vektet med aldersgruppen 0-19 år. Det er størst forskjeller mellom områdene i klima- og breddegradskriteriet og levekårskriteriet vektet med eldre befolkningen. Dette kan i noen grad knyttes til alderssammensetningen i befolkningen. Minst forskjeller finner vi i andelen sykmeldte, utdanningsnivå og dødelighet. 13
14 Andel ugifte40 år+ Andel uføretrygdede PH diagn år Andel uføretrygdede PH diagn år Andel sosialhjelpsmottakere år Andel grunnskole år Andel grunnskole år Andel barn bor med en forelder, 0 17 år Andel barnevernstiltak Andel ikke vestlige innvandrere Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 3 Andeler for helse- og sosial kriterier for psykisk helsevern og TSB delt på befolkningsandeler. Figur 3 viser relative andeler for helseforetaksområdene for helse- og sosialkriteriene som inngår i behovsnøkkelen for psykisk helsevern og TSB. Møre og Romsdal ligger lavt spesielt på andel uføretrygdede med psykisk helsediagnose og sosialhjelpsmottakere. Møre og Romsdal ligger også under gjennomsnittet på andelen ugifte over 40 år, andelen barn som bor med en forelder. Området ligger nært gjennomsnittet for andelen med grunnskole som høyeste utdanning i aldersgruppen år, andelen ikkevestlige innvandrere. Møre og Romsdal ligger over gjennomsnittet for to kriterier; andelen med grunnskole som høyeste utdanning år og andelen barnevernstiltak. Sør-Trøndelag ligger over gjennomsnittet på andel ugifte, andel uføretrygdede med psykiske helse-diagnose, andel sosialhjelpsmottakere, andel barn som bor med en forelder og andel ikke-vestlige innvandrere. Sør-Trøndelag ligger lavest på andel barnevernstiltak. Nord-Trøndelag ligger over gjennomsnitt for alle unntatt tre kriterier; andel uføretrygdede med psykiske helse-diagnose år, andel grunnskole med laveste utdanning i aldersgruppen år og andelen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikke-vestlige innvandrere er det kriteriet som viser størst forskjeller mellom de tre områdene. Det er også relativt store forskjeller i andelene for uføretrygdede med psykisk helse-diagnose, sosialhjelpsmottakere og barnevernstiltak. Minst forskjeller finner vi for andelen med grunnskole som laveste utdanningsnivå i aldersgruppen år. 2.5 Behovsindekser for somatiske tjenester Basert på behovsnøkkelen for somatikk sammen med siste tilgjengelige data på kriteriene beregnes helseforetakenes andel av behov. Sammenholdt med befolkningsandeler gir det behovsindeksene somatiske tjenester for helseforetaksområdene. Dette er vist i tabell 9. St Olavs Hospital får beregnet en andel av samlet behov som er lavere enn andel av samlet befolkning, og får dermed en behovsindeks som er lavere enn 100 (gjennomsnittet). St Olavs Hospital får beregnet et behov som ligger 3,5 prosentpoeng under gjennomsnittet. 14
15 Helse Nord-Trøndelag får høyest beregnet behovsindeks for somatiske tjenester, 4,6 prosent over gjennomsnittet eller omlag åtte prosentpoeng over St Olavs Hospital og tre prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal får altså beregnet et relativt behov for somatiske tjenester som er 1,6 prosent over gjennomsnittet Tabell 9 Behovsindeks somatiske tjenester. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 37,6 % 37,0 % 101,6 St Olavs Hospital 41,6 % 43,1 % 96,5 Helse Nord-Trøndelag 20,8 % 19,8 % 104,6 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 For å ytterligere belyse de beregnede behovsindeksene har vi i tabell 10 dekomponert indeksen i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene, helse- og sosialkriteriene og klima- og breddegradkriteriene. Tabell 10 Dekomponering av behovsindeks somatiske tjenester. Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks somatiske tjenester Andel av nøkkel 0,58 0,388 0,032 1,00 Helse Møre og Romsdal 102,1 99,9 114,0 101,6 St Olavs Hospital 96,8 96,5 89,7 96,5 Helse Nord-Trøndelag 102,9 107,8 96,4 104,6 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 100,0 Ung befolkning, gunstige helse- og sosiale kriterier og gunstig klima og breddegrad bidrar alle til lavt beregnet behov for St Olavs Hospital. Høyest behovsindeks for Helse Nord- Trøndelag kan i første rekke knyttes til helse- og sosiale kriterier. Også for alderskriteriene ligger Helse Nord-Trøndelag høyest, men her er avstanden til Helse Møre og Romsdal liten. Helse Nord-Trøndelag ligger nest høyest på klima- og breddegradskriteriene. Helse Møre og Romsdal skiller seg klart ut på klima og breddegrad, men dette teller kun 3,2 prosent av den totale indeksen for somatikken. I figur 4 og 5 har vi sammenholdt behovsindeksene med ulike indikatorer for relativt forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Relativ forbruk er da beregnet som forbruk per innbygger i helseforetaksområdet målt i forhold til gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. 15
16 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag DRG poeng Opptrening Polikliniske konsultasjoner Private avtalespesialister Sum polikliniske konsultasjoner Behovsindeks Figur 4 Behovsindeks og relativt forbruk 5 av DRG-poeng, oppholdsdøgn ved private opptreningsinstitusjoner, polikliniske konsultasjoner ved sykehus, konsultasjoner hos private avtalespesialister, og sum konsultasjoner per 1000 innbygger. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100) Somatikk Figur 4 viser forbruk per 1000 innbygger separat for DRG-poeng, polikliniske konsultasjoner ved sykehus, konsultasjoner hos private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved private opptreningsinstitusjoner. Relativt forbruk av konsultasjoner hos private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner viser størst variasjon mellom helseforetaksområdene og er også minst korrelert med behovsindeksene. Forbruket av disse tjenestene utgjør imidlertid et beskjedent omfang av det totale forbruket. Vi ser at forbruksforskjellene for private avtalespesialister bidrar til å jevne ut og faktisk snu forskjellene for offentlige poliklinikker. Vi gjør oppmerksom på at tallgrunnlaget for private avtalespesialister ikke er komplett 6. Vi har forsøkt å beregne et mål på samlet forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester ved å vekte sammen de ulike forbrukskomponentene. Dette har vi gjort ved å regne konsultasjoner ved sykehus og private avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner om til DRG-poeng. Vi har tatt utgangspunkt i omregningene som ble gjort i Magnussen-utvalgets arbeid. Der ble forbruket av polikliniske konsultasjoner på landsbasis beregnet til 0,026 DRGpoeng per innbygger basert på data for 2004 og Et anslag på hva en gjennomsnittlig poliklinisk konsultasjon utgjør i DRG-poeng får vi da som: (DRGpoeng/innbygger) /(konsultasjon/innbygger) = (DRGpoeng/konsultasjon) Vi har altså beregnet antall DRG-poeng per konsultasjon ved å multiplisere dette med gjennomsnittlig antall konsultasjoner per innbygger i de to årene. Antall beregnede DRGpoeng per innbygger i 2009 fås da ved å multiplisere estimatet for DRG-poeng per 5 Kilde: SAMDATA og NPR. 6 Se
17 konsultasjon med antall konsultasjoner per innbygger i helseforetaksområdene. Vi har benyttet samme estimat for DRG-poeng per konsultasjon for de private avtalespesialistene. For private opptreningsinstitusjoner ble det i Magnussen-utvalget arbeid beregnet et estimat på 0,047 DRG-poeng per oppholdsdøgn. Dette har vi multiplisert med antall oppholdsdager per innbygger i helseforetaksområdene for å finne forbruket ved opptreningsinstitusjoner uttrykt i DRG-poeng. Deretter legges beregnede antall DRG-poeng for polikliniske konsultasjoner ved sykehus og avtalespesialister og ved opptreningsinstitusjonene til antall DRG-poeng for dag- og døgnvirksomheten, og gir da et estimat på samlet forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Det relative forbruket per innbygger er sammenholdt med behovsindeksene i figur Beregnet forbruk Behovsindeks Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Figur 5 Behovsindeks og beregnet relativt samlet forbruk. Somatikk For Helse Nord-Trøndelag er det samsvar mellom beregnet relativt forbruk og behovsindeksen. St Olavs Hospital har både lavest beregnet forbruk og beregnet behov. Men det relative forbruket er noe lavere enn beregnet relativt behov. For Helse Møre og Romsdal er beregnet forbruk på nivå med Helse Nord-Trøndelag, men som vi så over er beregnet behovsindeks lavere. Det er forbruket av DRG-poeng knyttet til dag- og døgnopphold som i størst grad påvirker samlet forbruk. Men innvekting av polikliniske konsultasjoner ved sykehus og avtalespesialister og oppholdsdøgn ved opptreningsinstitusjoner bidrar til at det samlede forbruket ligger nærmere behovsindeksene enn kun DRG-poeng for dag- og døgnopphold. 2.6 Behovsindekser for psykisk helsevern De beregnede behovsindeksene for psykisk helsevern er vist i tabell
18 Tabell 11 Behovsindeks psykisk helsevern. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 35,8 % 37,3 % 95,9 St Olavs Hospital 44,6 % 42,8 % 104,2 Helse Nord-Trøndelag 19,6 % 19,8 % 98,7 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 Det er St Olavs Hospital som får beregnet høyest behovsindeks for psykisk helsevern; opptaksområdet for St Olavs Hospital står for 42,8 prosent av befolkningen i Midt-Norge og er beregnet å stå for 44,6 prosent av behovet. Dette gir en behovsindeks på 104,2. Helse Nord-Trøndelag får beregnet nest høyest behov og ligger 5,5 prosentpoeng under St Olavs Hospital. Helse Møre og Romsdal sin behovsindeks ligger 2,8 prosentpoeng lavere enn Helse Nord-Trøndelag. I tabell 12 er behovsindeksen for psykisk helsevern dekomponert i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Tabell 12 Dekomponering av behovsindeks - psykisk helsevern Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks psykisk helsevern Andel av nøkkel 0,549 0,451 1,00 Helse Møre og Romsdal 99,0 92,2 95,9 St Olavs Hospital 101,7 107,1 104,2 Helse Nord-Trøndelag 98,2 99,3 98,7 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 St Olavs Hospital ligger høyest både på alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Mens helse og sosialkriteriene viser samme rangering som den samlede behovsindeksen, ligger Helse Nord-Trøndelag lavest for alderskriteriene. Men forskjellene mellom områdene er mye lavere for alderskriteriene (3.5 prosentpoeng) enn for helse- og sosialkriteriene (14,9 prosentpoeng). Vi ønsker å sammenholde behovsindeksen med tilgjengelige data på forbruk. Disse beregnes separat for voksne og barn og unge. Behovsnøklene for psykisk helsevern i Magnussenutvalget er basert på separate analyser for psykisk helsevern for barn og unge (PHV-B) og psykisk helsevern for voksne (PHV-V). Vi har brukt resultatene fra disse analysene til å beregne separate behovsindekser for PHV-B og PHV-V. Kriteriet ikke-vestlige innvandrere ble skjønnsmessig innvektet i behovsnøkkelen for det psykiske helsevernet. Vi har her lagt kriteriet til PHV-V. Resultatet er vist i figur 6. 18
19 Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag PHV PHB PH Figur 6 Behovsindeks psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern totalt Behovsindeksene for helsevern for voksne er klart høyere for St Olavs Hospital enn for Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. For barn og unge er det Helse Nord-Trøndelag som skiller seg fra de to andre, med klart høyere beregnet behov. De fleste kriteriene trekker i retning av høyt beregnet behov for barn og unge for Helse Nord-Trøndelag. I figur 7 og figur 8 har vi sammenholdt behovsindeksene med ulike indikatorer for relativt forbruk av tjenesten innen det psykiske helsevernet. Relativ forbruk er da beregnet som forbruk per innbygger i helseforetaksområdet målt i forhold til gjennomsnittet for Helse Midt- Norge 7. 7 Kilde: SAMDATA, og Helse Midt-Norge. Poliklinisk konsultasjoner for voksne og tiltak for barn og unge er vektet basert på takst. 19
20 Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Pasienter samlet Døgnplasser 31/12 Polikliniske tiltak Behov PHB Figur 7 Behovsindeks og relativt forbruk målt ved pasienter psykisk helsevern for barn og unge. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100) Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Behov PHV Figur 8 Behovsindeks og relativt målt ved døgnopphold, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne. (gjennomsnittet for Helse Midt-Norge =100)
21 Ingen av forbruksindikatorene for barn og unge viser samme rangering som behovsindeksene. St Olavs Hospital har lavest pasientrate, og høyest rate for poliklinisk virksomhet og flest døgnplasser per innbyggertall i målgruppen. Det er betydelige forskjeller i forbruksmønster for antall pasienter sammenlignet med forbruksmål basert på polikliniske tiltak. Forskjellene i pasientrater mellom foretaksområdene er mye mindre enn forskjellene i nivå på poliklinisk virksomhet. Forbruksindikatorene tyder på ulikt forbrukssammensetning mellom Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, førstnevnte synes å være mer poliklinikk orientert (målt ved tiltak, nivå for antall pasienter er likt), mens sistnevnte synes å ha større innslag av døgnbehandling 8. For psykisk helsevern for voksne viser forbruksindikatorene minst forskjeller i antall utskrivning per innbygger i målgruppen. Relativt nivå på antall oppholdsdøgn er høyest for Sør-Trøndelag og lavest for helse Nord-Trøndelag. For polikliniske konsultasjoner er også nivået høyest for Sør-Trøndelag, mens det er Møre og Romsdal som har lavest rate. Vi har ikke tilgjengelige tidligere beregninger som kan brukes til å vekte sammen døgnbehandling og poliklinisk behandling i det psykiske helsevernet for voksne. Vi har likevel forsøkt å vekte sammen døgnaktivitet og polikliniske konsultasjoner ved å ta utgangspunkt i fordelingen av personell mellom poliklinisk virksomhet (18 prosent) og døgnvirksomhet (82 prosent) på landsbasis 9. Døgnaktivitet er målt med 50% vekt på oppholdsdøgn og 50% vekt på utskrivninger. Resultatet er vist i figur 9. Når vi vekter forbruksindeksene som beskrevet over så er det stort samsvar i rangeringen av relativt forbruk og relativt behov for Sør- Trøndelag, mens forbruksnivået ser ut til a være relativt sett høyere enn behovsindikatoren tilsier i Møre og Romsdal, mens det motsatte er tilfelle for Nord-Trøndelag Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Veid forbruk (polikl 18 %) Behov PHV Figur 9 Behovsindeks og relativt målt ved veid indeks for døgnaktivitet (50% oppholdsdøgn+50 utskrivninger) (82 prosent) og polikliniske konsultasjoner (18 prosent) i psykisk helsevern for voksne Det har vært feil i de rapporterte data for døgnpasienter til NPR for 2009, og vi har derfor ikke opplysninger om fordelingen av døgnpasienter eller oppholdsdøgn, kun antall plasser per SAMDATA
22 2.7 Behovsindekser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling De beregnede behovsindeksene for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er vist i tabell 13. I tabell 14 er behovsindeksen for TSB dekomponert i bidragene fra henholdsvis alderskriteriene og helse- og sosialkriteriene. Tabell 13 Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning Behovsindeks Helse Møre og Romsdal 35,8 % 37,3 % 96,1 St Olavs Hospital 44,7 % 42,8 % 104,4 Helse Nord-Trøndelag 19,4 % 19,8 % 97,9 Helse Midt-Norge 100,0 % 100,0 % 100,0 Tabell 14 Dekomponering av behovsindeks - tverrfaglig spesialisert rusbehandling Indeks basert på kun alder Indeks basert på kun helse- og sosialkriterier Indeks basert på kun klima og breddegrad Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel av nøkkel 0,576 0,424 1,00 Helse Møre og Romsdal 97,2 94,5 96,1 St Olavs Hospital 104,9 103,8 104,4 Helse Nord-Trøndelag 94,7 102,1 97,9 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 Rangeringen og størrelse på forskjellene mellom helseforetaksområdene for TSB er relativ lik den for psykisk helsevern (PH). Men forskjellene for indeks basert på kun alderskriterier er større for TSB enn PH. St Olavs Hospital har høyest indeks for alderskriteriene og Nord- Trøndelag har lavest indeks. For helse- og sosiale kriterier er forskjellene mindre for TSB enn for PH. Denne delindeksen er relativ lik for St Olavs Hospital og Nord-Trøndelag og betydelig lavere for Helse Møre og Romsdal. Vi har ikke tilgjengelige data for forbruk av TSB fordelt på helseforetaksområdene som viser både døgnbehandling og poliklinisk behandling. 2.8 Samlet behovsindeks behandling Behovsindeksene for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vektes sammen til en samlet behovsindeks for behandlingstjenester. Vi har brukt de samme andelene som brukes på nasjonalt nivå i Tabell 15 viser de tre delindeksene og den samlede behovsindeksen for behandling for de tre helseforetaksområdene. Indeksene er også framstilt i figur
23 Tabell 15 Dekomponering av samlet behovsindeks for behandling. Behovsindeks somatikk Behovsindeks psykisk helsevern Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samlet behovsindeks behandling Samlet behovsindeks behandling, eks rusbehandling Andel: inkl rus ,000 Andel: ekskl rus ,000 Helse Møre og Romsdal 101,6 95,9 96,1 100,3 100,5 St Olavs Hospital 96,5 104,2 104,4 98,3 98,0 Helse Nord-Trøndelag 104,6 98,7 97,9 103,2 103,4 Helse Midt-Norge 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag Behovsindeks somatikk Behovsindeks tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behovsindeks psykisk helsevern Samlet behovsindeks behandling Figur 10 Behovsindeks for somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og samlet behovsindeks for behandling. Helse Møre og Romsdal får beregnet en samlet behovsindeks på 100,3, det vil si omlag på gjennomsnittet for Helse Midt-Norge. Behovsindeksen for somatikken veier tyngst i den samlede behovsindeksen. For psykisk helsevern og TSB har Helse Møre og Romsdal lavest behovsindekser, omlag fire prosent under gjennomsnittet. St Olavs Hospital har lavest samlet behovsindeks, to prosentpoeng under Helse Møre og Romsdal. Det er behovsindeksen for somatikken som bidrar til lavt beregnet samlet behov for St Olavs Hospital. For psykisk helsevern og TSB har St Olavs Hospital høyest beregnet behov, rundt åtte prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Helse Nord-Trøndelag får høyest beregnet behovsindeks; 2,9 prosentpoeng over Helse Møre og Romsdal. Sammenlignet med Møre og Romsdal er behovsindeksene for Helse Nord-Trøndelag høyere for alle tre deltjenester. Dersom TSB 23
24 holdes utenfor beregningene av samlet behov gir det relativt små utslag på behovsindeksene. Den samlede behovsindeksen øker med 0,2 prosentpoeng for både Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag og reduseres med 0,3 prosentpoeng for St Olavs Hospital. Beregnet andel av samlet behov for de fire helseforetaksområdene er vist i tabell 16. Tabell 16 Samlet behovsindeks for behandling. Beregnet andel av behov, andel av befolkning og behovsindeks. Helse Midt-Norge. Andel av behov Andel av befolkning 10 Behovsindeks Inkl rusbehandling Helse Møre og Romsdal % % St Olavs Hospital % % Helse Nord-Trøndelag % % Helse Midt-Norge 100,00 % 100,00 % 100,00 Ekskl rusbehandling Helse Møre og Romsdal % % St Olavs Hospital % % Helse Nord-Trøndelag % % Helse Midt-Norge 100,00 % 100,00 % 100,00 10 Andel befolkning endres fordi det er forskjeller i opptaksområdene for somatikk og psykisk helse/tsb. 24
25 Vedlegg 1 Helseforetaksområder Nummer for bostedsområde: 15: Sunnmøre 16 Nordmøre og Romsdal 17 St Olavs Hospital 18 Nord-Trøndelag Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1504 Ålesund Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram
26 Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1502 Molde Kristiansund Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Halsa Smøla Aure Rindal Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Oppdal Rennebu
27 Kommuner Befolkning per 1.januar 2010 Somatikk PH/RUS Samlet befolkning Samlet befolkning Bostedsområder Helseforetaksområde Bostedsområder Helseforetaksområde 1636 Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Roan Osen Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet
Ny inntektsmodell for Helse Vest
Ny inntektsmodell for Helse Vest Rapport fra prosjektgruppen Mai 2009 1 Innledning Helse Vest RHF satte vinteren 2009 ned en arbeidsgruppe for å revidere den eksisterende inntektsmodellen. Prosjektgruppen
DetaljerInstitusjonsstuktur 2020
Institusjonsstuktur 2020 Innspill til temadiskusjon i styret for HMN 2. februar 2010 Ramme for tema Institusjonsstruktur Den diskusjonen det legges opp til bygger på de temamessige diskusjonene vi har
DetaljerUtdrag fra SAMDATA 2012
Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)
DetaljerØyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.
Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene
DetaljerFordeling av inntekter mellom regionale helseforetak
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen NSH lederkonferanse 1/2 2008 Oppgaven Basert på nye data og nye metoder: Lag et forslag til modell
Detaljerppdatert 31.01 HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus
ppdatert 31.01 HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus Helse Midt-Norge HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus Traume Traumesykehus har døgnberedskap i alle spesialiteter som kreves ved komplekse traumer inklusive nevrokirurgi
DetaljerSamhandlingsreformen - Statlige virkemidler, konsekvenser for HMN
Samhandlingsreformen - Statlige virkemidler, konsekvenser for HMN 1. Oppsummering av statlige virkemidler 2. Utskrivningsklare pasienter i sykehus - Konsekvenser for HF og kommuner 3. Samla vurdering av
DetaljerFordeling av inntekter mellom regionale helseforetak
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen DRG-forum 28/2 2008 Oppgaven Basert på nye data og nye metoder: Lag et forslag til modell for fordeling
DetaljerFinansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering
Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)
DetaljerOVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM
OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM Denne tabellen tar i første kolonne utgangspunkt i dagens kommuner. Neste kolonne viser kommuner og gårdsnummer før kommunesammenslåingen på 1960- tallet.
DetaljerBakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år
Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det
DetaljerLANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai
LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd Ålesund 22 24. mai FRAMTIDSOPPGAVEN Forstå framtida Se muligheter. Se utfordringer Finne framtidsløsningen 100 % BEHOVSGRUPPER ELDRE 67+ 90 % 80 % 80 % 70
DetaljerFylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag
Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07
DetaljerÅrsmelding 2006. Oikos Midt-Norge
Årsmelding 2006 Oikos Midt-Norge Dette er Oikos Midt-Norge Oikos er en interesseorganisasjon for økologisk landbruk, der både forbrukere og økologiske bønder er medlem. Vi er et regionlag av Oikos. Dermed
DetaljerVirtuelle regionale polikliniske konsultasjoner
Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner Videokonsultasjoner som alternativ til lange pasientreiser i Helse Midt-Norge HF Christer Jensen Innovasjonsrådgiver Christer.Jensen@helse-mr.no Mob 9945
DetaljerTotalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerSAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014
SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,
DetaljerMøte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF
Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus
DetaljerJordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016
Jordbruksareal og i Trøndelag 2016 Jordbruksareal i daa Antall Gjsnitt størr. daa Alt jordbruksareal logisk areal areal % Antall øko øko % Gjsnitt alle Gjsnitt økobruk daa Steinkjer 160 423 10 176 6 %
Detaljer03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal
Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011
DetaljerOversikt over regionar og funksjonar hausten 2013
Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på sørfylket. Kjell Solstad mai 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på sørfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på sør-fylket.
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal med hovedvekt på nordfylket. Kjell Solstad mai 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - med hovedvekt på nordfylket Kjell Solstad mai 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på nord-fylket.
DetaljerSamdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016
Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,
Detaljer1. Innledning. Dato: Januar 2014
Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerFordeling av inntekter mellom regionale helseforetak
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Utvalgets medlemmer Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem
DetaljerStrategiarbeidet i Helse Midt-Norge
Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Styreleder- og direktørmøte 10. februar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Hovedoppgaven i dag er å. drøfte framtidig institusjonsstruktur for Helse Midt-Norge.
DetaljerBransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
DetaljerRAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre
RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...
DetaljerOppdatering av tall for Sveinung Aune Analysesjef Data- og analyseavdelingen
Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatering av tall for 2012 07.02.2013 Sveinung Aune Analysesjef Data- og analyseavdelingen Agenda Total forbruket HNT + St. Olav Somatikk
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008. Per Bernhard Pedersen (Red.)
SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2008 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/09
DetaljerMøre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01
Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201
DetaljerUtvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
DetaljerHøringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020
Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune Haram kommune
DetaljerFinansieringsmodellen i HMN
Finansieringsmodellen i HMN Prinsippene i finansieringsmodellen og bruk av skjønn i modellen Seminar for styret i HMN RHF 13. mars 2013 Finansieringsmodellen i HMN Oppfølging av styreseminar 31. januar
DetaljerNAV Møre og Romsdal. Lavinntekt og utenforskap. 15/ Hege-Beate Skjølberg
NAV Møre og Romsdal Lavinntekt og utenforskap 15/10-2019 Hege-Beate Skjølberg NORGE er en velferdsstat- arbeid uansett best Lavinntekt og fattigdom i et velferdssamfunn Økt antall i jobb og færre på ytelser
DetaljerHøringsinstanser. Kommuner i Nord-Trøndelag
Høringsinstanser pr 26. april 2010 Kommuner i Møre og Romsdal Kommuner i Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune
DetaljerHvilken selvråderett har vi?
Hvilken selvråderett har vi? Styrleder Nils Kvernmo St. Olavs Hospital HF NSHs lederkonferanse, 1. februar 2007 Styringslinja Klinikkledelse Avdelingsledelse Enhetsledelse Institusjoner og behandlingstilbud
DetaljerFylkesmannen i Trøndelag så langt
Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale
DetaljerSakstittel: Anskaffelse Kjøp av pasientreiser i Sør-Trøndelag fylke unntatt Trondheim, Malvik, Rissa, Selbu og Tydal. Dok.dato:
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,, Status: J,A 20.11.2017 Tilbud - M - Hemne, Snillfjord 2017/385-18 6633/2017 25.09.2017 Tilbud - L - Skaun 2017/385-19 6634/2017 25.09.2017
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad
DetaljerOrkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte Fylkesmann Frank Jenssen
Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte 2.3.2018 Fylkesmann Frank Jenssen Hattfjelldal Grane Bindal Lesja Dovre Sunndal Surnadal Rindal Halsa Aure Smøla Folldal Tynset Tolga Os Meråker Stjørdal Levanger
DetaljerAnbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015
Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra
DetaljerNavn Adresse Nr Sted+ Toril Melheim Strand Nauste 6470 Eresfjord Gunnar Alstad Alstad 7510 Skatval Sara Kveli Nordsihaugen 23 7715 Steinkjer Arne
Navn Adresse Nr Sted+ Toril Melheim Strand Nauste 6470 Eresfjord Gunnar Alstad Alstad 7510 Skatval Sara Kveli Nordsihaugen 23 7715 Steinkjer Arne Braut Fylkeshuset 7004 Trondheim Ida Marie Bransfjell Nedre
DetaljerHøringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020
Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune Haram kommune
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerFinansieringsmodell for Helse Midt Norge. Helse Midt-Norge RHF DATO
Notat Finansieringsmodell for Helse Midt Norge SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93270500 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerKlargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling
Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Erfaringer fra arbeidet med kommunene som startet opp i 2017 Leka Bindal Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerInntektsmodell 2013. Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta 11.09.13. Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør
1 Inntektsmodell 2013 Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta 11.09.13 Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Overordnet bilde 2 finansiering av HFene ISF (40 %) Takster (Helfo) Øremerkede tilsk.
DetaljerStigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal
UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå
DetaljerBente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser
Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,
DetaljerVelkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar
Velkommen til kommunesamling Selbu 16-17.10.18 Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Trøndelag pr 1.1.18 Grane Hattfjelldal Leka Bindal Vikna Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik Smøla Halsa Aure Frøya
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerPasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal Kjell Solstad mars 2014
Pasientstrømmer og forbruk Møre og Romsdal - Kjell Solstad mars 2014 Innhold Foilsettet inneholder oversikter over pasientstrømmer og forbruksrater med særlig fokus på Nordfylket. Tilhørende regneark viser
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerHelse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:
Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon Utgave: 1 Dato: 2012-06-05 Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Tilgjengelighetsanalyser
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerFinansiering av IKS et
Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerTrønderEnergi-serien G 16 01 TrønderEnergi-serien G 16 02 TrønderEnergi-serien G 16 03 TrønderEnergi-serien G 16 04
Forslag Avdelingsoppsett TrønderEnergi-serien 2016 2017 pr..03.06.2016 TrønderEnergi-serien Menn 3. div 01 TrønderEnergi-serien Menn 3. div 02 Charlottenlund Elite 2 Bjugn Frøya Brønnøysund Langevåg Kolvereid
DetaljerEndelig Avdelingsoppsett TrønderEnergi-serien 2015 2016
Endelig Avdelingsoppsett TrønderEnergi-serien 2015 2016 J 18 2. divisjon Aksla Charlottenlund Elite 2 Kyrksæterøra Levanger 2 Meldal Malvik HK 93 2 Nessegutten Nidelv Røros Sverresborg TrønderEnergi-serien
DetaljerVegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser
Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Fagdag; tema adresse Møre og Romsdal, 4. oktober 2012 Adressedag, Møre og Romsdal Agenda Vegadresseprosjektet Prosjektets mål Status i arbeidet
DetaljerAmbulanse Midt-Norge HF Telefon g AlvlBUl ANSE MlD'[.NORC,E Strandveien1, Org_nr:NO I Ho
Ambulanse Midt-Norge HF Telefon 72 82 18 00 g AlvlBUl ANSE MlD'[.NORC,E Strandveien1, Org_nr:NO998 308 615 7502 Stjørdal wwwambulanse-midtno Qtw Til alle våre leverandører R07 's ~ Stjørdal 4. desember
DetaljerKurs/Fagdagar. www.kartverket.no
Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning
DetaljerTildeling av NMSK midler til kommunene i 2019
Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong
DetaljerNye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid
DetaljerKommunekampen og folkehelse
Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000
DetaljerVerdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye
Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerInnbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport
2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...
DetaljerHUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening
HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHELSE MØRE OG ROMSDAL
HELSE MØRE OG ROMSDAL Administrativt samhandlingsutval for Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre NOTAT Ny turnuslegeordningen endring av tilsettingsprosess og samarbeid med
DetaljerTrøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.
58-01 +47 94 02 88 37 2165700 Skaun Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2165300 Melhus bib. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301 Malvik VGS bib. 2* 3163801
DetaljerKostnader i spesialisthelsetjenesten
Kostnader i spesialisthelsetjenesten SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2847 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 5 1. Kostnadsutvikling 2008-2018 6 2. Kostnadsutvikling i somatisk sektor versus
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerAmbulanse Midt-Norge HF Telefon 72 82 18 00 Q AMBLJL ANSL MlD LNC)R(;E Strandveien 1, Org.nr:NO 998 308 615. Pga
Ambulanse Midt-Norge HF Telefon 72 82 18 00 Q AMBLJL ANSL MlD LNC)R(;E Strandveien 1, Org.nr:NO 998 308 615 7502 Stjørdal www-midtno Q0/Q/#94 Til alle våre leverandører HSS Pga Ho SWE \ 6 Stjørdal 4. desember
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag
DetaljerNytt inntektssystem i Helse Vest
Nytt inntektssystem i Helse Vest Inntektssystemet Søylediagrammet viser enkeltelementer i inntektssystemet. B1, B2, B3, B4 og B5 blir tildelt til Helse Vest fra staten gjennom basisrammen. ISF 40 % B5
DetaljerBidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp
Målene med KVP Værnes 7. november 2016 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bekjempe fattigdom Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak
DetaljerKap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1
DetaljerNotat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010
Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste.
DetaljerVirksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916
Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet
DetaljerVedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder
Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus
DetaljerNy kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse
Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre spørsmål 1. Hva er en kommune? 2. Hvorfor kommunereform? 3. Hva er argumentene
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Møre og Romsdal m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerKommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare
Detaljer