Når vi nullvekstmålet?

Transkript

1 Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-samarbeidet KIT-verksted Skien, Foto: Nobina

2 Bedre beskrivelse av transportsystem MER PRESIS MODELLERING AV GÅING: Mulighet: «Motstandsraster» i stedet for nettverk av gangruter, siden folk går der det er mulig KIT-FoU i midler: KS og KMD BIL: Trafikkmodeller siden 1960-tallet Transportsystem MER PRESIS MODELLERING AV SYKLING: KIT-FoU i , midler: Bedre By (SVV) Resultater fra dette og annen FoU benyttes allerede i byutredn. MER PRESIS MODELLERING AV KOLLEKTIVTRAFIKK: KIT-FoU i , midler: Bedre By (SVV) Ny FoU i Jernbanedirektoratet i 2017 Transportstandard reisemotstand reisekostnad - Level of service (LOS)

3 Arealbruk og transport i sammenheng?? Lokalt transportsystem Arbeidsplass antall ansatte Steder vi besøker antall besøk Ved terminal? Reiser inn-/ut av analyseområdet? Bolig antall bosatte Sosioøkonomiske faktorer

4 Nullvekstmålet i NTP / klimaforliket Felles referansebane for trafikkarbeid i hvert byområde her må både arealbruk og transport samtidig inngå. RTM beregner trafikkarbeid for referanse- og tiltaksbaner Trafikkarbeid i byområdet (utkjørte km) Tiltaksbaner viser trafikkvolum ved ulike kombinasjoner av arealbruk og transportsystem Referansebanen (nullalternativet) viser hva som skjer uten nye tiltak på arealbruk og transport Nullvekstmålet innebærer at trafikken holdes på dagens nivå i dag analyseår 1 analyseår

5 Eksisterende og framtidig arealbruk Dagens situasjon Full kontroll! God oversikt, grei håndtering i RTM Forbedringsmuligheter i datagrunnlag Forenklet håndtering i RTM, mest basert på antall ansatte Vi vet også for lite om faktisk antall besøk Framtid (referanse- og tiltaksbaner) RTM har til nå brukt SSB-framskrivninger, uten hensyn til planlagt arealbruk, marked mm INMAP gir prognoser RTM benytter samme fordeling av arbeidsplasser som i dag Manger fagkunnskap fil å lage prognoser RTM bruker samme fordeling av besøk som i dag, uten hensyn til nye lokaliseringer Mye fagkunnskap trengs Vi trenger - bedre kunnskap om og bedre modellering av - hvordan reisemønsteret endres når arealbruken og transportsystemet endres.

6 Generering og attrahering av reiser i RTM Reiser ATTRAHERES på steder folk besøker eller arbeider Steder uten ansatte som besøkes (unntatt boliger) får få/ingen besøk med bruk av dagens modeller Reisene fordeles på målpunkter avhengig av «størrelse» og reisekostnader fra bosted Reiser GENERERES i bolig Reisevaneundersøkelser (RVU) gir - antall reiser til ulike formål - fordeling til reisemidler Reisevanedata knyttes til gjennomsnittstall for grunnkrets - kjønn - alder - andel som har førerkort - ++

7 Arealplaner er blant de beslutningene kommunesektoren tar som får størst konsekvenser for samfunnet - De fleste steder er investeringene i bygg (arealbruk) langt større enn investeringene i infrastruktur - Store konsekvenser både for offentlig styrte prosjekter og for private investorer når vi regulerer arealbruk pga. transport - Bolig er viktig, men endringer skjer langsomt - De hardeste kampene i kommunestyret handler ofte om næring, særlig besøkssteder, og her kommer virkningene raskt bedre beslutningsgrunnlag er avgjørende!

8 Land Use Transport Interaction (LUTI) Tiltak på transportsystemet (særlig veger, men også kollektivtrafikk) er avgjørende for utviklingen i arealbruk. Bedre tilgjengelighet gir mer vekst (særlig for besøksintensive / handel) Restriksjoner på bilbruk kan noen ganger fungere som en «demning»? Utvikling i arealbruk (endring i antall bosatte, ansatte og besøk) avgjør framtidig belastning på transportsystemet, og dermed behov for tiltak (veger, kollektivtrafikk)

9 RTM fram til i dag..?... i alle fall en stereotypi: «Skaff mest mulig inndata uten å være avhengig av noen andre, og dermed risikere forsinkelser, forstyrrelser etc.»

10 Ulike verktøyer må fungere sammen samme verktøypakke for ulike formål Prognoseverktøy inkl. parkering Transportmodell inkl. restriksjoner på bilbruk og kø/forsinkelser Utslippsberegninger CO 2, evt. også NOx, partikler Utslippsfaktorer inkl. ny teknologi Avklart dataformat Arealprognoser Annen bruk bl.a. off. tjenestetilbud, kommunalteknikk Trafikkberegninger Byutredninger, nullvekstmål, annen bruk av RTM Evt. endring i kjøretøy-km beregnet på annen måte, f.eks. i små kommuner Utslipp CO2 NOx og partikler kan også beregnes for delområder. Alle typene beregninger bør omfatte referansebane og tiltaksbaner

11 Resultater fra KIT-samarbeidet Bedre modellering av transportsystem. Areal på kort sikt: Tilrår bruk av INMAP Fra 2020 (mål): Offisielt, fullskala verktøy for bosatte, ansatte, besøk og parkering. Pågående utredninger: Planfaglig innhold (TØI for KMD) Organisering og samarbeid (TØI for KS), verksteder med byområdene våren 2018 Flere utredninger kommer, bl.a. dataløsning og endringer i RTM Beslutningsgrunnlag ultimo 2018 Ingen gode prognoser for arealbruk uten å modellere transportsystem. Ingen god modellering av transportsystemet uten gode prognoser for arealbruk.

12 Er det ikke nok med SPR og «vanlig fagkunnskap»?

13 AS Civitas 2017