Klimafinansiering i kommunene Kjetil Bjørklund, KS, Arendal 28. november «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Klimafinansiering i kommunene Kjetil Bjørklund, KS, Arendal 28. november 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 «Only when national policy settings are sufficiently supportive can city-level initiatives be as effective as they need to be» OECD

3 Aktuelle klimatiltak innafor kommunesektorens handlingsrom: Planlegging av arealbruk og transportsystem Fortetting og transformasjon, flerkjernet sentrumsutvikling, funksjonsblanding, sykkel og gange, parkering, kollektivtrafikk og kollektivknutepunkter, riktig lokalisering, logistikksentraler, varedistribusjon i by Investeringer i vei og bane Regionalt plansamarbeid om by- og tettstedsutvikling Fossilfri eller utslippsfri transport Ferjer, hurtigbåter, busser, avfallstransport, varetransport, egen kjøretøypark, økt nettkapasitet, ladeinfrastruktur, utslippsfri anleggsdrift, energistasjoner

4 Batterifergen Ampere Driftes av Norled trafikkerer E39 Lavik-Oppedal Fjellstrand verft, Siemens har produsert el-løsningene Kapasitet 120 biler-360 passasjerer 150 kwh pr overfart 60% lavere energikostnader enn tradisjonell dieselferge, og 2640 sparte tonn CO2 årlig To av tre ferger på strøm innen 2030, resten på diesel, biogass og hydrogen Hordaland f.k klimavennlige løsninger i alle fylkets ferjesamband (270 mill i Enova-støtte)

5

6 Andre tiltak Energi Fjernvarme, energieffektivisere bygg og VA-sektor, eks gjennom EPC, nye bygg som nullutslipps- og plussenergibygg, økt bruk av tre i bygg Mer solenergi på tak, økt bruk av biogass Innkjøp og anskaffelser Bygg, nullutslippskjøretøy i egen bilpark, øvrige innkjøp, miljøsertifisering, økt trebruk Avfall, landbruk Metan og biogassproduksjon, tiltak innen jordbruk, CO2-binding, økt materialgjenvinning

7 Juridiske og økonomiske virkemidler Juridiske Lokaldemokratiet grunnlovfestet Rett til planlegging etter PBL Lavutslippssoner Økonomiske Frie inntekter rammetilskudd og skatteinntekter 356,9 mrd.kr i 2017 Statlige avgiftsordninger eks. el-bil-incentivene 1,5 mrd, kr årlig Bymiljø- og byvekstavtaler, og belønningsordningen 66,4 mrd.kr - ni største byområdene NTP mrd.kr i programperioden Årlig snitt 77.7 mrd.kr Enova 2.3 mrd.kr årlig Klimasats 150 mill.kr. årlig

8 Fortsatt mangel på verktøy og virkemidler Historisk høyt gjeldsnivå i kommunene Tjenesteproduksjonen har hovedfokus Nye investeringer er mer attraktive enn traust vedlikeholdsarbeid Mangel på verktøy for å beregne effekt i forkant og statistikk for å måle utvikling Gradvis økende anerkjennelse fra statlige myndigheter Virkemidlene forbedres langsomt, eks Transnova inn i Enova, Bymiljøavtaler, KLIMASATS Beregningsmetodikk og statistikkarbeidet i utvikling

9 Kilde: SSB

10 Felles gjennomføring med EU Kutt på 40 % innen 2030 kan oppnås ved: Kutt i Norge Bruk av EUs fleksible mekanismer (Finansiere tiltak i EU-land) Årlig minst tonn Mill. tonn CO2-ekvivalanter. Kilde: KLD.

11

12 Byvekstavtaler (Bymiljøavtaler+Byutviklingsavtaler+Belønningsordningen for kollektivtrafikk)totalt 66,4 mrd kroner over ti år. Formål: Nå nullvekstmålet. Aktuelle områder: Oslo/Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerområdet, Kristiansandsområdet, Grenland, Buskerudbyen, Nedre Glomma og Tromsøområdet. Plansatsingen mot store byer. Plantiltak i de fire største byområdene, 19,6 millioner i Flere byer? Stortingsvedtak juni 2017: Regjeringen skal utrede en utvidelse av ordningen til å omfatte flere byer, inkludert også ordning for distriktene.

13 Klimasats

14 150 Klimasats-millioner i mill i statsbudsjettet kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Nye norske sedler. Ill: The metric system og Terje Tønnesen

15 Lynkurs i Klimasats-regler (Fylkes)kommuner og enkelte kommunale KF kan søke Reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet Delfinansiering, kommunal egeninnsats Utløsende for at tiltak gjennomføres Politisk forankret Finansieringsplan for investering og drift

16 Prioritering av søknadene Potensiale for utslippsreduksjoner. Kostnadseffektivitet der det er mulig. Grad av innovasjon for omstilling til lavutslippssamfunnet. Ambisiøse tiltak. Overføringsverdi/eksempelverdi/ spredningspotensial. Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Realistisk gjennomføringsplan, med tidsangivelser. Ikke berettiget til annen statlig støtte.

17 5 tiltaksgrupper Areal og transportplanlegging 1 mill Transporttiltak 7,5 mill Andre tiltak 7,5 mill Forprosjekter 0,25 Nettverk per kommune

18 Lad tjenestebilen! Og sameiet! Rekkevidde sjelden problem Støtter ladepunkt for tjenestebil Nytt i 2018: Støtte kommunens arbeid for lading i borettslag og sameier Kjersti Dørumsgard Moxness

19 Utslippsfrie maskiner og byggeplasser Be om utslippsfrie løsninger og avansert biodrivstoff i drift, driftskontrakter og byggeprosjekter istockphoto Kristin S. Karlsen Samarbeide om uttesting av maskiner? Stavanger kommune Espen Larsen Stavanger kommune

20 Klimaambisiøse bygg Materialvalg Gjenbruk Fleksibilitet Arealeffektivitet og sambruk Tiltak på byggeplassen! Høye ambisjoner i alle ledd Tomas Bekkavik

21 Fikk ingenting i 2016 og 2017 utfase oljefyr miljøsertifisering hydrogenstasjoner hurtigladestasjoner lading for allmennhet og ansatte støtteordninger fornybar diesel

22 Fordeling på type tiltak 2016 og 2017 El-buss og ferge 24,5 mill Bygg 66 mill Avfall, renovasjon, deponi 4 mill Ladeinfrastruktur 19 mill ATP 17 mill Mat og matsvinn 2,4 mill Drosjer 4 mill Nettverk 6 mill Sykkel og gange 23 mill Biogassstasjoner 15 mill Nettverk m/ næringslivet 2,6 mill Fossilfrie maskiner og anlegg 22 mill Landbruk 3 mill Energi-stasjoner planlegging 1 mill Energiproduksjon 6 mill

23 Alt om Klimasats på Søknadsfrist 15. februar 2018

24 Søk om 75% av merkostnad ved klimakrav

25 Enovas nye mandat Enova skal fremme: Reduserte klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030 Økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet Styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk Enova skal etablere virkemidler med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Energieffektive og klimaeffektive løsninger bør på sikt bli foretrukket uten støtte. Aktiviteten kan rettes inn mot alle sektorer. 25

26 Hva, Når, Hvordan? Høy teknologiutviklingskostnad og lav teknologisk modenhet I) Generell teknologisatsing II) Selektiv teknologisatsing Avansert effektivisering Hydrogenteknologier Biogassproduksjon Elektrisk nærtransport Elektrisk langtransport Enkel eller ingen infrastruktur III) Ingen satsing Ladbar nærtransport Høye infrastrukturkostnader IV) Markedsdrevet infrastrukturutbygging Hybridkjøretøy BiogassKjøretøy/fartøy Elektriske lette kjøretøy Landstrøm Markedsnære effektiviseringstiltak Lav teknologiutviklingskostnad og teknologisk modent

27 Typisk dilemma: Hva, Når, Hvordan Hvor lang tid tar systemskiftet (regime change)? Hvilke verdier kan skapes av å være tidlig Næringsutvikling? Politiske moment? Holdnings- og adferdsendringer? Positiv effekt på global utvikling (Global dugnads-argumentet) Hva koster det å være tidlig? Dyrere og dårligere teknologi Umoden teknologi krever hurtigere utskifting Lav kapasitetsutnyttelse over lengre tid Økt risiko for å ta feil Early mover eller fast follower? Forerunner Fast follower 27

28 Enova, nytt i år Infrastruktur for hydrogen og el Innkjøp av el-nyttekjøretøyer Bruk av biogass, f. eks. i busser

29 Annen støtte til transportinnovasjon Konkurranse om bruk av ny teknologi i mobilitetstjenester, 15 mill i vinnere Pilot-T. 30 mill. til utvikling og uttesting av innovative mobilitetsløsninger, forvaltes av Forskningsrådet. 820 millioner over ti år. Pilot-E. Innovative løsninger for utslippsfri godstransport, varetransport, bygg- og anleggsdrift. Omfatter også løsninger for energisystemer. 100 millioner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge pluss midler fra Enova.

30 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro i perioden Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Forskningsrådet og Innovasjon Norge er norske kontaktpunkter

31 Sirkulær økonomi Byutvikling Miljøteknologi

32 Kommunalbanken - Lån med grønn rente Lån til finansiering av investeringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp eller styrke lokal tilpasning til klimaendringer Gis som 10 basispunkter avslag på p.t.-rente, Nibor-tilknytning eller fastrente. Mulighet for byggelån med p.t.-rente som overføres til annet renteprodukt senere. Investeringen må være i tråd med KBNs kriterier for grønne lån, dette gir sikkerhet til klimabevisste investorer Enkel søknadsprosess, skjema ligger på kommunalbanken.no 32

33 Grønne lån gis til prosjekter innenfor. hvor det er en tydelig klima- eller miljøambisjon med investeringen! 33

34 Prosjekter som reduserer energibruk og/eller klimagassutslipp Prosjekter som tilpasser lokalsamfunnet til klimaendringer 34 Ikoner: H. Alberto Gongora & Hunotika, Noun Project

35 Verktøy Ny statistikk Nytt effektberegningsverktøy Bedre transportmodeller

36 Miljødirektoratets rolle i lokalt klimaarbeid Ansvar for veiledning på statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging Virkemiddelpakken: Klimasats Klima - og energiplanlegging Metodikk for å beregne effekt av tiltak Klima-statistikk Utslipps-kutt i kommunen

37 Bakgrunn Oppdrag til SSB klimagasstatistikk for fylker analyse av klimagassutslipp i kommuner Publiseres hvert annet år Anmodningsvedtak fra Stortinget Oppdrag til Miljødirektoratet fra KLD Bedre kommunal statistikk Verktøy for å beregne effekt av tiltak Oslo Avløp og avfall Deponigass Jordbruk Diesel-motorredskap Veitrafikk Oppvarming Industri og energiprod

38 Arbeidsform Organisering Prosjektgruppe: KS og Miljødirektoratet SSB er oppdragstaker for enkeltelementer Referansegruppe Kontakt med andre etater og institusjoner Framdriftsplan Treårig prosjekt ( ) Første fase (2016) var en kartleggingsfase Deretter utviklingsfase ( ) Forstudie IKT-utvikling første halvdel av 2017 Første forbedringer publiseres første kvartal 2018

39 Overordnede rammer - utslippsstatistikken Geografisk avgrensning- utslippene skal være adderbare mellom kommuner Samme metodikk for alle år i tidsserien- men med fleksibilitet for å sikre at gode datakilder utnyttes selv om de ikke finnes for alle år Foto: E. Haarberg

40 Energiforsyning Nåværende inndeling Industri, olje- og gassutvinning, energiforsyning For et utvalg av kommuner Fremtidig inndeling Avfallsforbrenning Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning Elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning Industri, olje og gassutvinning For alle kommuner

41 Overordnede rammer - tiltaksberegninger Skal være konsistent med utslippsstatistikken for kommunene nasjonale tiltaksberegninger Skal presentere beregningsmetoder og veiledning for å vurdere faktisk effekt av tiltak Foto: M. Schrøder

42 Metodikk og tilgjengeliggjøring Prioritere tiltak der kommunen/fylkeskommunen har virkemidler I første omgang presentere nedlastbare regneark Inngang gjennom tiltaksguide på Miljøkommune.no

43 Verktøy for ulike typer klimatiltak Enkeltstående, tekniske tiltak, f.eks. bytte ut fossile energikilder i fjernvarme, kan presenteres i regnearkløsninger Areal- og transportplanlegging krever andre metoder Kvalitative vurderinger kan være et alternativ til kvantifisering Foto: N. Holmengen

44 Forbedringer Forbedringspotensial i statistikken: Flere kilder (eks. sjøfart, luftfart og skog, areal og arealbruksendringer) Mer detaljert kildeinndeling (eks. avfallshåndtering og veitrafikk) Utslippsberegninger som i større grad fanger opp effekt av tiltak (eks. jordbruk og veitrafikk) Presentasjon av utslippsfaktorer, aktivitetsdata og metodikk sammen med utslippstallene gir økt nytte for brukerne

45 KIT Karakteristika I Transportmodeller Mer presis håndtering av arealbruk, gåing, sykling og kollektivtransport i transportmodellene Faglig samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), planavd. Vegdirektoratet Jernbanedirektoratet KS, kommunesektorens organisasjon (kommuner/fylkeskomm.) Miljødirektoratet Felles styringsgruppe og sekretariat (KS) Koordinert innsats, felles aktiviteter, gjensidige bidrag Samarbeid med storbyene Samordne FoU-utlysninger. Felles bruk og formidling av resultater

46 Nullvekstmålet i NTP / klimaforliket Transportmodeller brukes her til å beregne utkjørte kilometer med bil på veinettet (trafikkarbeid) Trafikk-arbeid i byområdet (utkjørte km) Tiltaksbaner viser trafikkvolum ved ulike kombinasjoner av arealbruk og transportsystem Nullalternativet (referansebanen) viser hva som skjer uten nye tiltak Nullvekst-målet innebærer at trafikken holdes på dagens nivå i dag analyseår 1 analyseår

47 Eksisterende og framtidig arealbruk Inkl. undervisning Inkl. privatbesøk, omsorg m.m. Dagens situasjon Full kontroll! God oversikt, grei håndtering i RTM Forbedringsmuligheter i datagrunnlag Svært forenklet håndtering i RTM, basert på antall ansatte Vi vet også for lite om faktisk antall besøk Framtid (referanseog tiltaksbaner) RTM har til nå brukt SSBframskrivninger, uten hensyn til planlagt arealbruk, marked mm INMAP gir prognoser RTM benytter samme fordeling av arbeids-plasser som i dag Manger fagkunnskap fil å lage prognoser RTM bruker samme for-deling av besøk som i dag, uten hensyn til nye lokaliseringer Mye fagkunnskap trengs Fra reisevaneundersøkelser (RVU) har vi relativt bra tall for hvor mange reiser til ulike formål folk i dag gjør. Det vi trenger er å modellere bedre er hvordan reisemønsteret endres når arealbruken og transportsystemet endres.

48 Stat og kommunesektor «må» samarbeide hvis areal skal bli en del av RTM Arealprognoser inkl. parkering? Transportmodell inkl. restriksjoner på bilbruk og kø/forsinkelser CO 2, evt. også NOx, partikler Avklart dataformat Utslippsfaktorer inkl. ny teknologi Prognoseverktøyet bør være «like offisielt» som RTM Kommunene står nærmest til å lage arealprognoser (inkl. parkering), og kan i tillegg bruke slike prognoser til andre formål Hvis kommunene skal legge arbeid i arealprognoser, må de være sikre på at staten bruker dem i RTM Både stat og kommunesektor trenger utslippsberegninger

49 Hva kan arealprognoser brukes til? 1. Referansebane for befolkning og sysselsatte for bruk i Regional transportmodell 2. Utarbeide scenarier for eksempel basert på regionale areal- og transportplaner eller strategiske arealkart 3. Vurdere virkning av ulik arealbruk og parkeringsrestriksjoner koblet mot andre transporttiltak

50