Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Kollektivbetjening til Hamrevann. Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard. UA-notat 71/2014"

Transkript

1 Rapport UA-notat 71/2014 Tormod Wergeland Haug Miriam Søgnen Haugsbø Hans Munksgaard Kollektivbetjening til Hamrevann Google Maps 2015

2

3 Topptekst for oddetallssider Forord Følgende personer hos Urbanet Analyse og Asplan Viak har bidratt i utarbeidelsen av notatet: Hans Munksgaard (AV), Ingunn Ellis Opheim (UA), Miriam Haugsbø (UA), Torbjörn Eriksson (UA), Tanja Loftsgarden (UA), Marte Bakken Resell (UA) og Tormod Wergeland Haug (UA). Oppdragsgiver: Hamrevann AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Are Kristiansen fra Faveo prosjektledelse AS. En referansegruppe har bidratt med faglige innspill og betraktninger underveis i prosessen. Referansegruppen har bestått av: Egil Strømme Jan Otto Hansen Jan Erik Lindjord Per Kjelsås Thomas Ruud Jensen Hilde Bergersen Are Kristiansen Jan Willy Føreland Bjarte Aagedal Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Agder kollektivtrafikk AS Agder kollektivtrafikk AS Faveo Prosjektledelse AS Faveo Prosjektledelse AS Arkitektkompaniet AS Statens vegvesen har også deltatt i referansegruppen, men ikke møtt med fast person fra gang til gang. Fra mai 2014 til januar 2015 har det vært holdt 6 møter med referansegruppen. 3

4

5 Topptekst for oddetallssider Innhold _Toc Sammendrag Innledning Om Hamrevann Dagens kollektivsystem Ny vei til Kristiansand lufthavn Kjevik Utbyggingstakt Trafikanters verdsetting av kollektivtilbudet Kollektivreisen Reisen til potensielle kollektivtrafikanter Tilfredshet med kollektivtilbudet Betydningen av ulike sider ved kollektivtilbudet Kristiansandstrafikantenes verdsetting av tid Eksempler på bruk av tidsverdiene Reisevaner Arealbruk og markedsgrunnlag Befolkningstetthet og kollektivandeler Antall bosatte og markedsgrunnlag Boligtyper og tetthet Voiebyen Slettheia Hellemyr Søm Hånes Boenheter og boligtyper Er det sammenheng mellom antall boenheter, boligtyper og bruk av kollektivtrafikk? Alternative rutestrukturer i Hamrevann Hva kjennetegner et godt kollektivtilbud Er 20 % kollektivandel mulig på Hamrevann? Ulike alternativer for kollektivløsninger Traseer for alternative kollektivløsninger Oppsummering og forslag til intern struktur Ulike scenarioer for Kristiansand øst Scenarioanalyse Kostnadsberegninger av ulike driftskonsepter

6

7 1 Sammendrag Hamrevann AS har ambisjon om at Hamrevann skal ha det beste kollektivtilbudet og den høyeste kollektivandelen av alle nye store boligområder i Kristiansandsregionen. Kollektivtransporten skal være et konkurransedyktig alternativ til bilen. Kristiansand kommune har i dag en kollektivandel på 7 % (RVU 2009) 1. Dersom man oppnår en kollektivandel på 10 %, 12 % eller 15 % vil dette være høyere enn snittet i Kristiansand, og betydelig høyere enn i nye boligområder i Kristiansands nabokommuner. I dette prosjektet har vi vurdert hva som må til for å oppnå en kollektivandel på 20 %. Analysen i denne rapporten er todelt, der en på den ene siden har sett på det overordnede kollektivsystemet, med tanke på dagens og potensielle kollektivpassasjer, og en del som belyser den interne strukturen i området som er planlagt bygget ut. Det er gjort en rekke partielle analyser underveis for å vise effekten av ulike tiltak, først og fremst innenfor arealbruk og kollektivtiltak. Arealbruk Det er gjennomført supplerende analyser, både av sammenhengen mellom kollektivandeler og befolkningstetthet, samt en benchmarkstudie av ulike boligområder i Kristiansand, for å belyse hvor tett boligstruktur som må til, og hvor mange som bør bo innenfor hver enkelt holdeplass. Denne viser at kollektivandelen stiger med tettere befolkningsstruktur. Beregninger er gjort med følgende forutsetning om befolkningsgrunnlag: I dag I dag er det ca. 100 bygde boliger på Lauvåsen. Dvs. ca. 250 innbyggere. Fase 0 -Lauvåsen er utbygd På Lauvåsen er det regulert boliger. Dette tilsvarer rundt innbyggere. Fase 1 - Første delfelt på Hamrevann er realisert (kort sikt) Det første delfeltet på Hamrevann er realisert. I delfeltet planlegges 300 boliger. Totalt på Lauvåsen/Hamrevann forutsettes da ca innbyggere. Fase2 Delområde A på Hamrevann er realisert Hele delområde A på Hamrevann er realisert. Området vil kunne få boenheter og innbyggere. Sammen med Lauvåsen kan det bli innbyggere i området. 1 RVU 2014 var ikke tilgjengelig da beregninger i dette prosjektet ble gjennomført. De viser imidlertid at for Kristiansand er kollektivandelen uendret (marginal økning), mens det for blant annet sykkel er en økt andel. 1

8 Fase 3 Hele Hamrevann er utbygd Hamrevann/Lauvåsen kan komme til å ha boenheter og innbyggere. Med et større antall innbyggere vil også markedsgrunnlaget for kollektivtrafikken, og det vil være mer kostnadseffektivt å drifte et høyfrekvent tilbud. Det er viktig å bygge opp under bruk av kollektivtrafikken som et daglig transportmiddel allerede ved innflytting. Desto tidligere en etablerer et tilstrekkelig antall boliger, vil det være mulig å drifte et høyfrekvent tilbud på en kostnadseffektiv måte. Kollektivtiltak For å sikre kostnadseffektiv drift i sammenheng med et tilstrekkelig godt kollektivtilbud må kollektivtilbudet utvikles i tråd med de ulike utbyggingsfasene. Fase 1: Materute eller forlengelse av rute. Rutene må kobles til Lauvåsen for å få tilstrekkelig markedsgrunnlag. Mating til Sørlandssenteret via Lauvåsen (evt. forlengelse av rute fra Sørlandssenteret) er trolig de mest attraktive alternativene. Fase 2: Materute eller forlengelse av rute. Rutene må kobles via Lauvåsen for å få tilstrekkelig markedsgrunnlag. Supplere med direkteruter til sentrum i rush, som kan gå enten over Lauvåsen, eller direkte ned til E18 og mot sentrum Fase 3: Egne direkteruter til Hamrevann, en via Lauvåsen og mot sentrum, og en direkte fra Hamrevann via Sørlandssenteret. Dersom matebuss-systemet fungerer effektivt kan disse linjene fungere kun som ekstra innsatslinjer i rush. Kollektivløsning på Hamrevann kan ikke løse alle utfordringene alene. For å oppnå et effektivt kollektivsystem, som kundene vurderer som attraktivt, er det nødvendig å blant annet bedre fremkommeligheten, samt å rendyrke metrokonseptet ytterligere. Metrolinjene må ha full fremkommelighet, og må i større grad gå direkte mellom de store målpunktene. Ytterligere linjer trengs for å mate inn til dette systemet. Dette krever gode og koordinerte byttepunkter. Vi har kort listet opp en del hovedpunkter som bør være til stede dersom en skal klare å oppnå en høyere kollektivandel enn det som finnes i sammenlignbare områder i Kristiansand i dag. Minimum 15-frekvens. o Undersøkelser viser at reisehyppigheten faller dersom frekvensen er lavere enn 4 avganger i timen (SP Oslo 2010) 500 meter til holdeplass o Er gjennomsnittet for Kristiansand. Kan forlenges dersom frekvensen økes. Høy hastighet o Avveining mellom trasé og antall holdeplasser, samt intern veistruktur på Hamrevann. Dersom busslinjen(e) har raskest mulig vei ut av området og effektiv kobling mot resten av kollektivsystem vil tilbudet være mer attraktivt. Flere holdeplasser vil gi lengre reisetid, samtidig som det treffer flere mennesker. Det bør så godt det går legges opp til en strategi der flest mennesker bor i kort gangavstand til kollektivtilbudet og nærmest mulig holdeplasser. 2

9 Full fremkommelighet o Forsinkelser betyr mye for trafikantene, og for å skape et attraktivt tilbud må det satses tungt på fremkommelighet. Dette vil først og fremst være tiltak på innfartsårer og i sentrum av Kristiansand. Kapasitet om bord/ sitteplass o Kapasiteten må dimensjoneres slik at en i størst mulig grad unngår at passasjerer må stå på reisen. Koordinerte bytter, høy frekvens ved byttet o Uavhengig av valg av rutestruktur, vil en del reiser måtte innebære et bytte. Dette må gjøres så smidig som mulig. Markedsundersøkelsen viser at det er langt mer belastende med et bytte som ikke er ved samme holdeplass. God informasjon i alle ledd av reisen o Kundene stiller stadig høyere krav til reisen, og informasjon er noe av det de oppgir som et viktig punkt. God informasjon gjør at en kan planlegge bedre, spesielt i situasjoner der noe ekstraordinært oppstår. Ulempene ved en reise (målt i generaliserte kostnader) må ikke være 50 % dårligere/dyrere enn en bilreise o For at det skal være en reel konkurranse mellom bil og kollektivt, må ikke forholdet mellom kostnaden ved en kollektivreise og bilreise være for stor. Med et fullt utbygd Hamrevann vil det være markedsgrunnlag for et kollektivtilbud med høy frekvens. Dersom dette følges opp med tiltak ellers i kollektivsystem øst i Kristiansand i kombinasjon med enkelte restriktive tiltak for bil, bør det kunne være mulig å oppnå en langt høyere kollektivandel enn for sammenlignbare områder i Kristiansand i dag. 3

10 2 Innledning Dette notatet skal beskrive forslag til løsninger som viser mulig rutestruktur internt og nær Hamrevann når dette er fullt utbygd. Her vurderes også mulige synergier med nære områder som Lauvåsen, Sørlandssenteret, Hamresanden og Tveit. Notatet er del av en større arbeid om kollektivløsning av utbyggingsområdet på Hamrevann. Hamrevann AS, i samarbeid med Kristiansand kommune, Vest Agder fylkeskommune, Agder Kollektivtrafikk og Statens Vegvesen region Sør, ønsker å få vurdert hvordan utbyggingsområdet bør utvikles for å gi grunnlag for et godt kollektivtilbud, herunder å få vurdert: hvordan kollektivtilbudet på østsiden av Kristiansand bør struktureres for å få en høy kollektivandel på Hamrevann hvilken utbyggingsstruktur og tetthet som skal til hvilken utbyggingstakt som skal til Utredningen vil være et innspill til arbeidet med kommunedelplan for Hamrevannområdet. Analysen må ses i lys av NTP-målsettingen om at all fremtidig transportvekst i byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å utforske handlingsrommet ønsker vi å få vite hvilke forutsetninger som må være på plass for å oppnå kollektivandeler på 20 %. Kristiansand kommune har i dag en kollektivandel på 7 % (RVU 2009) 2. I rapporten «Nullvekstmålet. Fordeling av transportvekst mellom kollektivtransport, sykkel og gange» (UA-rapport 50/2014), er det beregnet vekst i trafikken frem mot 2030 og 2050, og det er gjort en fordeling av trafikkveksten dersom økningen i reiser i kun skal komme på kollektivt, sykkel og gange. Beregningene viser at for å oppnå dette må kollektivtrafikken i Kristiansandsområdet vokse med 4,2 % årlig mot Med dette ville Kristiansandregionen ha en kollektivandel på 11 % i 2030 mot 6 % i dag 3. Hamrevann har et potensiale til å huse mellom nye innbyggere, på et relativt avgrenset område. Dette gir gode muligheter for å legge til rette for miljøvennlige transportformer, dersom det bygges med riktig fortetting og med gode løsninger for kollektivtrafikk, sykkel og gange. 2 RVU 2014 var ikke tilgjengelig da beregninger i dette prosjektet ble gjennomført. De viser imidlertid at for Kristiansand er kollektivandelen uendret (marginal økning), mens det for blant annet sykkel er en økt andel. 3 Dagens kollektivandel er på 7 % for Kristiansand kommune, men 6 % for Kristiansandregionen som er definert i dette prosjektet. 4

11 2.1 Om Hamrevann Hamrevann er utpekt som Kristiansandsregionens et av fremtidige utbyggingsområder. Beliggende mellom Sørlandsparken/Dyreparken og Kjevik har Hamrevann potensial til å huse nye innbyggere. For at området skal bli en suksess er det viktig at man legger til rette for et godt kollektivtilbud, og at utbyggingsstruktur og tetthet legger til rette for høy kollektivandel. Kristiansand kommune utarbeider i disse dager kommunedelplan for Hamrevann, parallelt med at Statens vegvesen utarbeider kommunedelplan for ny vei til Kjevik som ble sluttbehandlet i bystyret i februar Hamrevann AS kontrollerer arealene (ca dekar) og har rettigheter til utbygging av området. Kommunedelplan for Hamrevann forventes ferdigbehandlet innen utgangen av Hamrevann AS har ambisjon om at Hamrevann skal ha det beste kollektivtilbudet og den høyeste kollektivandelen av alle nye store boligområder i Kristiansandsregionen. Kollektivtransporten skal være et konkurransedyktig alternativ til bilen. Figur 2.1 Illustrasjon/skisse av et mulig utbygd Hamrevann 5

12 Figuren over vi en illustrasjon på hvordan Hamrevann kan være tenkt utbygd, mens figuren under viser en mulig skisse av forslag til samleveier, utarbeidet av Kristiansand kommune. Figuren inneholder flere alternative vegtilknytninger til Topdalsveien, og det vil antagelig ikke bli så mange tilførselsveger. Kartet viser kun eksempler på mulige traseer. Figur 2.2 Forslag til samleveier (Kristiansand kommune) 2.2 Dagens kollektivsystem Siden det ikke bor folk på Hamrevann i dag, er området i dag ikke betjent av et kollektivtilbud. Det er imidlertid en Metrolinje til Lauvåsen og Hånes (M2) som er det nærmeste boligområdet til Hamrevann. I tillegg går det en metrolinje (M1) til Sørlandssenteret. I en nærmere vurdering av et framtidig kollektivtilbud til Hamrevann, er det sett på muligheten til å tilknytte Hamrevann til disse eller linjene eventuelt tilby et eget kollektivtilbud. Dagen kollektivnettverk er beskrevet i figuren under. Det går tre metrolinjer til østsiden, der M1 og M2 er de som går nærmest Hamrevann. M1 går via Sørlandssenteret til Ikea, og M2 til Hånes. En avgang i timen på M2 fortsetter fra Hånes, via Lauvåsen og til Sørlandssenteret. Linjen via Lauvåsen er per i dag den som går nærmest den sørlige delen av Hamrevann. Vest for Hamrevann, i retning Kjevik går linjene 35,36 og 37. Bytte/knutepunkter i området er per i dag på Rona. På sikt kan Timenes og Sørlandssenteret også være potensielle knutepunkter. 6

13 Figur 2.3 Utsnitt fra linjekart endringer er kommer til høsten 2014 som ikke fanges opp av oversikten, Kilde AKT.no 2.3 Ny vei til Kristiansand lufthavn Kjevik Undervis i prosessen har det vært gjennomført et arbeid med forslag til alternative traséer for ny vei til Kristiansand lufthavn Kjevik i regi av Statens Vegvesen region Sør. Ulike trasévalg vil kunne ha påvirkning på innretningen av bolig- og veistruktur på Hamrevann. Bystyret i Kristiansand har godkjent en trase som går langs nåværende Topdalsvei og i tunnel under Moneheia før den krysser Topdalselva og videre i en trase i sørlige del av flyplassen. Traseen berører ikke Hamrevann, og det er derfor ikke gjort ytterligere vurderinger av en slik ny vei. 2.4 Utbyggingstakt Fordi arbeidet med kommunedelplan ikke er ferdig, er det heller ikke fastsatt noen endelig utbyggingstakt for området. Oversikten under er derfor et forslag for en mulig utbyggingstakt, med ulike faser. I forhold til vurdering av kollektivløsning, vil analyser senere i notat gjøre vurderinger av om det er hensiktsmessig med en justering av disse fasene, for å sikre et godt markedsgrunnlag for kollektivtrafikk. Fasene er sett i sammenheng med utbyggingen som 7

14 foregår på det tilgrensende området Lauvåsen. Felt A er det sørlige området som grenser til Lauvåsen. Et fullt utbygd Hamrevann vil trolig ha boliger og innbyggere. I dag I dag er det ca. 100 bygde boliger på Lauvåsen. Dvs. ca. 250 innbyggere. Fase 0 -Lauvåsen er utbygd På Lauvåsen er det regulert boliger. Dette tilsvarer rundt innbyggere. Fase 1 - Første delfelt på Hamrevann er realisert (kort sikt) Det første delfeltet på Hamrevann er realisert. I delfeltet planlegges 300 boliger. Totalt på Lauvåsen/Hamrevann forutsettes da ca innbyggere. Fase2 Delområde A på Hamrevann er realisert Hele delområde A på Hamrevann er realisert. Området vil kunne få boenheter og innbyggere. Sammen med Lauvåsen kan det bli innbyggere i området. Fase 3 Hele Hamrevann er utbygd Hamrevann/Lauvåsen kan komme til å ha boenheter og innbyggere. Med et større antall innbyggere vil også markedsgrunnlaget for kollektivtrafikken, og det vil være mer kostnadseffektivt å drifte et høyfrekvent tilbud. Det er viktig å bygge opp under bruk av kollektivtrafikken som et daglig transportmiddel allerede ved innflytting. Desto tidligere en etablerer et tilstrekkelig antall boliger, vil det være mulig å drifte et høyfrekvent tilbud på en kostnadseffektiv måte. Dette må selvfølgelig balanseres mot behovet for nye boliger i regionen som helhet. 8

15 3 Trafikanters verdsetting av kollektivtilbudet Dette kapitelet baserer seg på et notat skrevet innenfor et prosjekt «Klimaeffektiv kollektivsatsing» som er et spleiselag mellom Transnova og fem byområder i Norge: Osloområdet, Kristiansandsområdet, Stavangerområdet, Ålesundområdet og Tromsø. Notatet dokumenterer resultatene fra en markedsundersøkelse gjennomført i disse byområdene, med fokus på resultater fra Kristiansandsområdet. Det er utarbeidet lignende notater for de øvrige byområdene. Det er også utarbeidet en egen rapport med fokus på trafikantenes verdsetting av tid i de fem byområdene (UA-rapport 46/2014). Hensikten med kapittelet er å gjennomgå hvilke elementer som er viktige for dagens og potensielle trafikanter, og å avdekke hva trafikantene vurderer som kritiske faktorer for et godt kollektivtilbud. 3.1 Kollektivreisen I dette kapittelet beskriver vi reisen til de som oppgav at de reiser kollektivt minst en gang i måneden. I Kristiansandsområdet var det 386 respondenter i denne gruppen, av totalt 1134 respondenter. Dette gir en andel kollektivtrafikanter på 35 prosent. Generelt Av kollektivreisene som er kartlagt i Kristiansandsområdet er det flest arbeidsreiser. 46 prosent av kollektivreisene var arbeidsreiser, 20 prosent var servicereiser, 20 prosent fritidsreiser og 2 prosent skolereiser. 12 prosent av reisene er i kategorien annet. Selv om de yngste respondentene (18-24 år) og studenter reiser hyppigere kollektivt enn voksne er det likevel naturlig at det er flest arbeidsreiser som foretas siden de voksne utgjør den største andelen av befolkningen. 9

16 Prosent Formålet med kollektivreisen i Kristiansandsområdet Arbeid Skole Service Fritid Annet Figur 3.1 Formålet med reisen. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:386. I undersøkelsen er det stilt flere spørsmål for å kartlegge egenskaper ved kollektivreisene som er foretatt, som grunnlag for spillene/valgsekvensene i verdsettingsdelen av undersøkelsen. Reisene som er kartlagt kan ikke sammenlignes med reisene i en reisevaneundersøkelse (RVU). I en RVU blir alle reiser i løpet av en gitt dag beskrevet for å kunne gi et representativt bilde av befolkningens reisemønster. I vår undersøkelse var formålet først og fremst å kartlegge kjennetegn ved typiske kollektivreiser, som grunnlag for å identifisere hvordan de ulike delene av disse reisene vektlegges av trafikantene. Reisene som er kartlagt i denne undersøkelsen er derfor ikke representative for døgnbruken av kollektivtransporten i Kristiansandsområdet. Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å tenke på den siste dagen de reiste kollektivt. Respondenter som hadde foretatt mer enn en reise denne dagen fikk gjennom tilfeldig utvelgelse spørsmål om å rapportere enten den første reisen denne dagen eller den siste. På denne måten oppnås det en jevn fordeling av reisene ut over dagen i utvalget. Likevel vet vi at det er en tendens i slike undersøkelser at respondentene uansett tenker på reisen om morgenen, og ettermiddagsrushet er derfor trolig underrepresentert. De fleste reisene som er kartlagt, 39 prosent, er gjennomført i tidsrommet mellom 6 og 9 om morgenen. 32 prosent mellom 9 og halv 3, 17 prosent mellom halv 3 til halv 6 om ettermiddagen og 10 prosent på kvelden. 2 prosent av reisene skjer fra midnatt til 6 om morgenen. 10

17 Prosent Reisetidspunkt for de registrerte kollektivreisene i Kristiansandsområdet Når startet reisen? Figur 3.2 Tidspunkt for reisen. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:384. Det er stor overvekt av bussreiser i Kristiansandsområdet. 99 prosent av reisene ble foretatt med buss, mens 1 prosent ble foretatt med tog. Kollektivt transportmiddel i Kristiansandsområdet Transportmiddel (andel i prosent) Buss Tog 1 99 Figur 3.3 Transportmiddel på reisen. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:

18 De fleste kollektivreiser er sentrumsrettet 67 prosent av reisene i Kristiansandsområdet er sentrumsrettet. En sentrumsrettet reise innebærer at den skjer mellom sentrum av Kristiansand og en av de andre sonene. En relativt stor andel av sentrumsreisene kommer fra sonen Kristiansand Vest. Sammenlignet med de andre byområdene skiller ikke Kristiansandsområdet seg ut ved at 67 prosent av kollektivreisene er sentrumsrettet. Stavanger har en andel sentrumsrettede reiser på 61 prosent, Ålesund har en andel på 63 prosent og Tromsø har en andel på 68 prosent. Tabell 3.1 Oversikt andel sentrumsrettede reiser i de ulike byområdene i undersøkelsen. Oversikt andel sentrumsrettede reiser i de ulike byområdene Stavangerområdet 61 % Ålesundområdet 63 % Kristiansandsområdet 67 % Tromsø 68 % Ombordtiden utgjør ca. halve reisetiden En kollektivreise tar i snitt nesten 42 minutter i Kristiansandsområdet. 23 av disse minuttene tilbringes om bord på transportmiddelet, en andel som utgjør 55 prosent. Tiden brukt på vei til holdeplassen er på 6,1 minutter og utgjør 15 prosent av reisetiden, den faktiske ventetiden på holdeplassen er på 5,9 minutter og utgjør 14 prosent av total reisetid, og tiden brukt til bestemmelsesstedet ligger på 6,8 minutter og utgjør 16 prosent av total reisetid. Tabell 3.2 Oversikt tidsbruk på ulike deler av reisen, i minutter og prosent. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:377. Gjennomstilig reisetid på ulike deler av reisen (minutter) Kristiansandsområdet Andel av total reisetid (prosent) Til holdeplass 6,1 15 % Faktisk ventetid på holdeplassen 5,9 14 % Om bord 23,0 55 % Til bestemmelsessted 6,8 16 % Hele reisen 41,8 100 % 12

19 10 prosent bytter underveis på reisen. Det er 10 prosent av respondentene som byttet transportmiddel i løpet av reisen, og byttet tok i snitt noe over 10 minutter. Tabell 3.3 Oversikt andel av trafikantene som byttet transportmiddel i prosent, og gjennomsnittlig byttetid i minutter. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:377, de som byttet N:37. Kristiansandsområdet Bytteandel 10 % Gjennomsnittlig byttetid 10,6 minutter Tabell 3.4 viser gjennomsnittlig tidsbruk på reisen for seks ulike byområder. Reisene i Kristiansandsområdet tar som nevnt i snitt 41,8 minutter. Det er ikke store forskjeller mellom de fire byområdene i undersøkelsen når det kommer til total reisetid. Stavangerområdet har en snittid på like over 45 minutter, mens Tromsøs snittid ligger på nesten 38 minutter. Ålesundsområdet ligger på nivå med Kristiansand, med en snittid på litt over 40 minutter. Alle byområdene har lave snittider sammenlignet med Akershus, som har en snittid på over 54 minutter for total reisetid. I Oslo er reisetiden på 36 minutter, noe lavere enn Tromsø, og en del lavere enn Stavangerområdet, Kristiansandsområdet og Ålesundsområdet. Tabell 3.4 Oversikt tidsbruk på gjennomsnittsreisen i de ulike byområdene. Minutter. Gjennomsnittlig reisetid på ulike deler av reisen (minutter) Til Til bestemmelsesstedet Ventetid Om bord Reisetid totalt holdeplass Stavangerområdet 7,1 6,1 23,5 8,7 45,3 Kristiansandsområdet 6,1 5,9 23,0 6,8 41,8 Ålesundområdet 5,7 6,5 21,8 6,4 40,4 Tromsø 5,2 6,2 20,2 6,2 37,8 Oslo 5,8 4,7 20,2 5,7 36,0 Akershus 7,1 6,2 35,1 7,0 54,5 13

20 Prosent 40 prosent av respondentene har buss hvert kvarter eller oftere Til sammen er det 40 prosent som har avgang hvert kvarter eller oftere av respondentene i Kristiansandsområdet. Videre er det 18 prosent som har 20 minutters frekvens, 29 prosent har en frekvens på 30 minutterog 10 prosent har 60 minutter mellom avgangene. 4 prosent av repondentene har mer enn en time mellom hver avgang. Frekvens i Kristiansandsområdet min frekvens eller bedre 10 min frekvens 15 min frekvens 20 min frekvens 30 min frekvens 60 min frekvens Over 60 min Hvor lang tid var det mellom avgangene? Figur 3.4 Frekvens på valgte kollektivtransportmiddel. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:270. Gjennomsnittsfrekvensen i Kristiansandsområdet er på litt over 27 minutter. Det er små forskjeller i gjennomsnittlig frekvens for respondentene i de fire byområdene. Stavanger har den laveste snittfrekvensen på like over 26 minutter, mens Ålesundområdet har den høyeste frekvensen på 30 minutter i snitt. Tabell 3.5 Gjennomsnittlig frekvens for de fire byområdene. Byområde Stavangerområdet Kristiansandsområdet Ålesundsområdet Tromsø Gjennomsnittlig frekvens 26,2 minutter 27,4 minutter 29,7 minutter 27,0 minutter Frekvensen avgjør hvor lang ventetid det er mellom avgangene. Det er vanlig å regne ventetiden mellom avgangene som halvparten av frekvensen. Dersom det er 15 minutter mellom hver avgang, vil dermed ventetiden mellom avgangene være på 7,5 minutter. Denne ventetiden er et uttrykk for forskjellene mellom å reise kollektivt og å benytte andre individuelle transportmåter der man kan reise i det man er klar til å dra. Kollektivtrafikantene tilpasser seg den frekvensen det er på deres rute, og denne ventetiden kan i noen grad 14

21 Prosent benyttes til andre gjøremål, slik som å vente hjemme eller utføre andre gjøremål enn å stå på holdeplassen. Med en frekvens på 27 minutter i snitt vil den gjennomsnittlig ventetid mellom to avganger være på om lag 13,5 minutter i Kristiansandsområdet. Av denne ventetiden tilbringer gjennomsnittstrafikanten 5,9 minutter på selve holdeplassen (jf.tabell 3.4). De fleste går til holdeplassen 94 prosent av respondentene gikk til holdeplassen, 2 prosent ble kjørt, 2 prosent kjørte bil selv og 2 prosent syklet. 1 prosent av respondentene har oppgitt annet transportmiddel. Undersøkelsen er gjennomført i oktober-november, og det kan derfor tenkes at sykkelandel ville vært høyere en annen tid på året. Alle byområdene har en høy andel gange til holdeplassen. Ålesundområdet og Stavanger har de laveste gangeandelene på 83 og 81 prosent. I Kristiansand går 94 prosent til holdeplassen og i Tromsø hele 98 prosent. Ålesundområdet og Stavangerområdet har videre de høyeste bilandelene på reisene til holdeplassen på 15 og 13 prosent, mens Kristiansandsområdet og Tromsø har bilandeler på 4 og 2 prosent Hvordan kom du deg til holdeplassen/stasjonen i Kristiansandsområdet Gikk Syklet Ble kjørt Kjørte bil selv Annet Figur 3.5 Transportmiddel til holdeplassen. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:384. Figur 3.6 viser tidsbruk til holdeplassen i minutter fordelt etter transportmiddel. I gjennomsnitt bruker kollektivtrafikantene som går nesten 6 minutter til holdeplassen. Dette tilsvarer en avstand på noe over 400 meter. De som kjører selv eller blir kjørt bruker mellom 11 og 12 minutter. Snittet for alle respondentenes tidsbruk til holdeplassen er på litt over 6 minutter (kommer av at de aller fleste går til holdeplassen). 15

22 14 12 Tidsbruk til holdeplassen i Kristiansandsområdet Gikk Ble kjørt Kjørte bil selv Total Figur 3.6 Transportmiddel til holdeplassen. Fordeling for de som reiser kollektivt minst en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N: Reisen til potensielle kollektivtrafikanter Dette kapittelet beskriver reisen til de som oppga at de reiser kollektivt sjeldnere enn en gang i måneden. Denne gruppen ble bedt om å beskrive en reise mellom eget bosted og sentrum av byen, uavhengig av hvilke transportmiddel man benyttet. 4 I Kristiansandsområdet var det 706 respondenter i denne gruppen, av totalt 1093 respondenter. Dette gir en andel potensielle trafikanter på 65 prosent. Det er enklere å benytte bil De som oppga at de sjelden eller aldri reiser kollektivt fikk spørsmål om hvorfor. Det er ofte komplekse grunner til dette, og respondentene fikk mulighet til å krysse av for flere alternativer. Over halvparten av respondentene svarer at det er enklere å bruke bilen, mens nesten en tredjedel sier at det tar for lang tid med kollektivtransporten eller at avgangene ikke passer. Litt over en av fem sier at det er enklere å gå og sykle, at det er for få avganger eller at det er for dyrt å bruke kollektivtransporten. Om lag en av seks respondenter sier det er for langt mellom arbeidsplassen og holdeplassen til kollektivtransporten. Mellom 3 og 6 prosent av respondentene sier at stadige forsinkelser, manglende kjennskap til rutetidene/rutetraseene eller trengsel gjør at de sjelden benytter kollektivtransporten. 4 De som oppga at de bor i sentrum ble utelatt fra denne delen av undersøkelsen. 16

23 Prosent Prosent Kristiansandsområdet - potensielle kunder Hvofor reiser du så sjelden kollektivt? Figur 3.7 Følgende aspekter ved tilbudet gjør at jeg ikke reiser kollektivt. Andel som er enige i påstanden. Fordeling for de som reiser kollektivt sjeldnere enn en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N:706. De potensielle kollektivtrafikantene fikk spørsmål om hvor langt det er fra bosted til nærmeste holdeplass for kollektivtransport. 27 prosent av disse respondentene har mindre enn 200 meter til nærmeste holdeplass og 41 prosent har en avstand på mellom 200 og 499 meter. De fleste, 68 prosent av respondentene har dermed en holdeplass innen 6 minutters gange fra boligen. 14 prosent har mellom 500 og meter til holdeplassen, og 17 prosent har mer enn 1 km til holdeplassen. De potensielle trafikantene i Kristiansand oppgir lengre avstand til holdeplassen sammenlignet med respondentene i de andre byområdene. Til sammenligning er det i Ålesund bare 6 prosent som sier at de har mer enn 1 km å gå til holdeplassen. Kristiansandsområdet - potensielle kunder Mindre enn 200 meter meter meter ,5 km Mer enn 1,5 km Hvor langt er det fra ditt bosted til nærmeste holdeplass? 1 Vet ikke 17

24 Prosent Figur 3.8 Respondentenes avstand fra bosted til holdeplass. Fordeling for de som reiser kollektivt sjeldnere enn en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N: prosent av de som reiser sjeldnere enn en gang i måneden med kollektivtransport bor under 2 minutter med bil fra sentrum, 16 prosent bor 2-5 minutter unna med bil. De bor dermed sentrumsnært, og for dem vil gange eller sykkel være et naturlig alternativ til det å kjøre bil. 26 prosent har mellom 5 og 10 minutter å kjøre og 57 prosent har mellom 10 og 20 minutter med bil til sentrum. 25 prosent bruker mer enn 20 minutter til sentrum med bil. Det vil si at et flertall av de potensielle kundene bor i en avstand til sentrum hvor kollektivtransport kan være et alternativ til bil. Kristiansandsområdet - potensielle kunder Under 2 minutter minutter 5 til 10 minutter minutter 29 Mer enn 20 minutter Hvor mange minutter tar det å kjøre fra ditt bosted til sentrum? Figur 3.9 Reisetid fra bosted til sentrum. Fordeling for de som reiser kollektivt sjeldnere enn en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N: Tilfredshet med kollektivtilbudet Figur 3.10 viser hvor stor andel av respondentene som sier at de er tilfredse med ulike deler av kollektivtilbudet i Kristiansandsområdet. De mørkeblå søylene viser andel som er tilfredse med den gitte faktoren, og de lyseblå søylene til venstre viser andelen som er misfornøyde. Respondenter som er nøytrale vises ikke i figuren. Den nederste søylen viser tilfredsheten med kollektivtilbudet alt i alt. Denne ligger på 16 prosent misfornøyde og 61 prosent fornøyde. Sammenlignet med de andre byområdene i denne undersøkelsen ligger Kristiansandsområdet noenlunde likt med Tromsø, og høyere enn Ålesundområdet og Stavangerområdet. Sammenlignet med Oslo/Akershus scorer Kristiansandsområdet lavt på total tilfredshet. Det finnes ingen fasit for hvor høyt tilfredsheten med kollektivtransporten bør ligge. Basert på tidligere gjennomførte markedsundersøkelser, gjennomført både i Norge og i Sverige, kan det 18

25 se ut som om tilfredshetsnivået for total tilfredshet og de ulike partielle tilfredshetsmålene bør ligge på minst 60 prosent fornøyde, og maks 7-8 prosent misfornøyde. I Kristiansandsområdet er det store variasjoner mellom de ulike faktorene for de partielle tilfredshetsmålene, og det er bare to av faktorene; sitteplass og gangavstand, som ligger på et nivå under det man bør tilstrebe å holde. Vi har delt de partielle tilfredshetsmålene for Kristiansandsområdet inn i fire ulike grupper: Suverent flest fornøyde, minimal andel misfornøyde: I denne gruppen er det langt flere fornøyde respondenter (80 til 82 prosent) enn misfornøyde (5 til 8 prosent). Gruppen som er nøytrale ligger på prosent. Det store flertallet av respondentene er fornøyde med aspektene i denne gruppen: o Sitteplass o Gangavstand Klart flere fornøyde enn misfornøyde: I denne gruppen er andelen fornøyde respondenter (56 til 66 prosent) mye høyere enn andelen misfornøyde (11til 25 prosent). Andelen som er nøytrale ligger mellom 16 og 24 prosent i denne gruppen. Dette er også en gruppe aspekter der flertallet er fornøyde med tilbudet: o Informasjon om avgangstider o Reisetid o Antall avganger o Reise direkte o Punktlighet Like mange fornøyde som misfornøyde: Denne gruppen består bare av ett aspekt. Her er andelen som er utilfredse med tilbudet like stor som andelen som er tilfredse, begge gruppene er på 33 prosent. o Informasjon om forsinkelser Flere misfornøyde enn fornøyde: Siste gruppen består også av bare ett aspekt. Her finner vi en større andel misfornøyde enn fornøyde, hele 44 prosent er misfornøyde mens 34 prosent er fornøyde med dette aspektet ved tilbudet. o Pris 19

26 Kristiansandsområdet Hvor tilfreds er du med følgende faktorer ved kollektitilbudet? Info. forsinkelser -33% 33% Prisen -44% 34% Punktlighet -20% 56% Reise direkte -17% 60% Antall avganger Reisetiden Info. avgangstider -25% -14% -11% 61% 63% 66% Fornøyd Misfornøyd Gangavstand -8% 80% Sitteplass -5% 82% Alt i alt -16% 61% -80% -30% 20% 70% Figur 3.10 Tilfredshet med ulike aspekter ved kollektivtilbudet. Fordeling for respondenter som reiser kollektivt oftere enn en gang i måneden i Kristiansandsområdet. N= Betydningen av ulike sider ved kollektivtilbudet Figur 3.11 viser hvor stor andel av respondentene som sier at ulike faktorer ved kollektivtilbudet er viktig for deres bruk av kollektivtransporten. I Kristiansandsområdet ligger andelene som sier at de er enig i at det gitte aspektet har betydning mellom prosent for de ulike faktorene. Punktlighet er den faktoren som er viktig for flest av respondentene. 66 og 29 prosent av respondentene sier at dette har svært stor eller noen betydning for deres bruk av kollektivtransporten. Også prisen er viktig for mange respondenter, 64 og 27 prosent sier dette har betydning for deres bruk av kollektivtransporten. Faktorene reisetid, antall avganger og informasjon om forsinkelse på holdeplassen er det også mange respondenter som mener er viktige prosent som sier at disse faktorene har betydning. Videre er informasjon om avgangstider på holdeplassen, reise direkte, sitteplass og gangavstand også viktige prosent sier at disse aspektene har betydning for bruken av kollektivtransporten. 20

27 Kristiansand Hvor stor betydning har følgende faktorer for din bruk av kollektivtransporten? Svært stor betydning Noen betydning Gangavstand Sitteplass Reise direkte Informasjon avgangstider Informasjon forsinkelser Reisetiden Antall avganger Prisen Punktlighet Prosent Figur 3.11 Betydningen av ulike faktorer og påvirkning på bruk av. 3.5 Kristiansandstrafikantenes verdsetting av tid Tabell 3.6 viser verdsetting av tid for de ulike reisetidselementene i Kristiansandsområdet, fordelt på de to gruppene dagens kollektivtrafikanter og potensielle kollektivtrafikanter. I tillegg vises tilsvarende verdsettinger basert på den norske verdsettingsundersøkelsen gjennomført i 2009 (Samstad m.fl 2010). Tabell 3.6: Verdsetting av ulike reisetidselementer for kollektivtransport blant befolkningen i Kristiansandsområdet. Kilde: SP Transnova Dagens kollektivtrafikanter Vekt Kr/time reisetid Potensielle kollektivtrafikanter Vekt Kr/time reisetid Tid til holdeplass Nasjonale tidsverdier 1) Vekt Kr/time reisetid Reisetid med sitteplass ) Reisetid med ståplass ,5 3) Ventetid mellom avganger ,0 4) "Effektiv" forsinkelse ,75 5) Byttetid ,0 6) Byttemotstand - samme holdeplass (kr/reise) ,8 7) Byttemotstand - annen holdeplass (kr/reise) ,1 7) Lav trengsel (kr/reise) 3 3 Høy trengsel (kr/reise) ) Kilde: Samstad mfl 2010: Den norske verdsettingsstudien. Sammendragsrapport. TØI-rapport 1053/

28 2) Alle private kollektivreiser, 2013-kroner. 3) Beregnet ut fra at kollektivtrafikantene er villige til å betale 29,6 (2013-)kroner for å få sitteplass hele reisen framfor å måtte stå, og en gjennomsnittlig reiselengde på 23 minutter. 4) Beregnet ut fra en gjennomsnittlig ventetid på 13,7 minutter. 5) Vektfaktor for sen ankomst (jf. tabell 3.8 i Samstad mfl 2010). 6) Beregnet ut fra en gjennomsnittlig byttetid på 10,6 minutter. 7) Hhv laveste og høyeste anslag i Samstad mfl Kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet har lav verdsetting av reisetid Kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet har en verdsetting av reisetid om bord på 36 kroner per time. Det vil si at de er villige til å betale 0,6 krone per minutt kortere reisetid. Dette er den laveste verdsettingen av reisetid om bord blant kollektivtrafikantene i de fem byområdene som er inkludert i undersøkelsen. Den anbefalte nasjonale verdsettingen av reisetid om bord er på 55 kroner per time (2013-kroner), dersom vi kun ser på private kollektivreiser (Samstad m.fl 2010). Potensielle kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet har høy verdsetting av reisetid Potensielle kollektivtrafikanter har en vesentlig høyere verdsetting av reisetid enn dagens kollektivtrafikanter, og er villige til å betale (63/60=) 1,1 kroner per minutt kortere reisetid, noe som er rundt dobbelt så mye som dagens kollektivtrafikanter. I de øvrige byområdene varierer potensielle kollektivtrafikanters verdsetting av reisetid mellom 0,7 kr/minutt (Tromsø) til 1,7 kr/minutt (Ålesundområdet). Figur 3.12 viser den relative vektleggingen av ulike reisetidselementer, sett i forhold til reisetid om bord med sitteplass, fordelt på dagens og potensielle kollektivtrafikanter. Relativ vektlegging i forhold til reisetid med sitteplass Tid til holdeplass Ventetid mellom avganger Reisetid med ståplass Byttetid "Effektiv" forsinkelse Dagens kollektivtrafikanter Potensielle kollektivtrafikanter Figur 3.12: Relativ vektlegging av ulike reisetidselementer i Kristiansandsområdet, sett i forhold til reisetid om bord med sitteplass. Blant dagens og potensielle kollektivtrafikanter. 22

29 Å måtte stå oppleves som en ekstra belastning for trafikantene Det å måtte stå på reisen oppfattes som en betydelig belastning for trafikantene, og reisetid med ståplass verdsettes høyere enn reisetid med sitteplass. En kollektivtrafikant i Kristiansandsområdet er dermed villig til å betale ((36/60) *1,7=) 1,0 krone per minutt redusert reisetid dersom man må stå om bord på transportmiddelet. Blant dagens kollektivtrafikanter varierer verdsetting av reisetid med ståplass mellom 1,5 ganger reisetid med sitteplass (Tromsø) til 2,1 ganger reisetid med sitteplass (Ålesundområdet). Kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet vektlegger ståplass 1,7 ganger så høyt som reisetid med sitteplass. Blant potensielle kollektivtrafikanter verdsettes ståplass 1,9 ganger så høyt som reisetid med sitteplass. I den nasjonale verdsettingsstudien benytter man en betalingsvilje for å få sitteplass framfor å måtte stå på hele reisen på 29,6 (2013)- kroner per reise. Vi har konvertert denne til kroner per minutt basert på en gjennomsnittlig reiselengde på 23 minutter, noe som gir en verdsetting av ståplass som er 1,5 ganger reisetid med sitteplass. Tilbringertid verdsettes likt som reisetid blant dagens kollektivtrafikanter Tiden det tar å komme seg til og fra holdeplass verdsettes likt som reisetid om bord blant kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet. I de øvrige byområdene verdsettes tilbringertid mellom 1,1 ganger (Osloområdet) og 2.0 ganger (Ålesundområdet) reisetid om bord. Det vil si at kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet har en relativ lav verdsetting av tilbringertid sammenlignet med andre kollektivtrafikanter. Den nasjonale verdsettingsstudien anbefaler at tilbringertid verdsettes likt som reisetid om bord. Resultatene kan tyde på at tilbringertiden ses på som en større ulempe blant potensielle kollektivtrafikanter: Tilbringertid verdsettes 1,5 ganger reisetid om bord. Ventetid mellom avganger verdsettes høyere enn reisetid Ventetid mellom avgangene er et uttrykk for frekvens, og defineres som halvparten av tiden mellom avgangene. Dette må altså ikke forveksles med den faktiske ventetiden som trafikantene tilbringer på selve holdeplassen. I Kristiansandsområdet verdsettes ventetid mellom avganger 1,4 ganger høyere enn selve reisetiden om bord blant dagens kollektivtrafikanter. I de øvrige byområdene verdsettes ventetid mellom 1,0 (Tromsø) og 1,5 (Osloområdet) ganger reisetid om bord, og kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet ligger dermed i det øvre sjiktet. Potensielle kollektivtrafikanter verdsetter ventetiden 1,3 ganger høyere enn selve reisetiden, og her ligger Kristiansandsområdet i det nedre sjiktet. I den nasjonale verdsettingsundersøkelsen benyttes det en trinnvis verdsetting av ventetid, ved at de første 5 minuttene har en vekt på 2,3, de neste 6-15 minuttene en vekt på 1,88 og de neste minuttene en vekt på 0,92 (Samstad m.fl 2010). Med en gjennomsnittlig ventetid 23

30 på 13,7 minutter gir dette en gjennomsnittlig verdsetting av ventetid på 2,0 ganger reisetid om bord. Dette er altså høyere enn resultatene fra vår undersøkelse. Forsinkelser er en betydelig ulempe for trafikantene Reisetid som er påtvunget som følge av forsinkelser, er mer irriterende enn den planlagte reisetiden. Et viktig element ved forsinkelser er usikkerheten knyttet til hvor lang tid reisen kommer til å ta. I denne undersøkelsen har vi sett på verdsetting av forsinkelsen når den først har oppstått, såkalt «effektiv» forsinkelse. Resultatene viser at tiden man er forsinket har en vesentlig høyere verdsetting enn ordinær reisetid, det vil si at det er en svært høy betalingsvilje for å slippe forsinkelser. I Kristiansandsområdet er dagens kollektivtrafikanter villige til å betale 215 kroner per time for å unngå forsinkelser. Det vil si at forsinkelsestiden verdsettes hele 5,9 ganger så høyt som reisetid om bord (med sitteplass). I de øvrige fem byområdene varierer verdsetting av forsinkelsestid mellom 5,5 (Tromsø) og 6,3 (Ålesundområdet) ganger reisetid ombord. De potensielle kollektivtrafikantene har omtrent samme relative verdsetting av forsinkelsestid som dagens kollektivtrafikanter. Men siden potensielle kollektivtrafikanter har høyere verdsetting av reisetid enn dagens kollektivtrafikanter, vil den faktiske verdsettingen av forsinkelsestid bli høyere (353 kr/time). Den nasjonale verdsettingsstudien anbefaler en vektfaktor på 2,75 ganger reisetid for sen ankomst (Samstad m.fl. 2010). Dette er en god del lavere enn resultatene fra vår undersøkelse. De to tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, da det i begrepet «effektiv forsinkelse» ligger flere elementer inne, blant annet ulempen ved å stå og vente, samt usikkerheten ved om man kommer fram i tide, med mer. Trafikantene har høy motstand mot å bytte transportmiddel på reisen Trafikantene opplever det å bytte som en ulempe, både byttet i seg selv og den ekstra ventetiden som byttet medfører. Kollektivtrafikantene i Kristiansandsområdet har en verdsetting av byttetid som er 1,9 ganger så høy som reisetid om bord. Dette er omtrent det samme som for de øvrige byområdene. Potensielle kollektivtrafikanter har en verdsetting av byttetid på 1,4 ganger reisetid om bord, altså noe lavere enn dagens kollektivtrafikanter. Dette er omtrent på samme nivå som de øvrige byområdene bortsett fra i Tromsø, hvor potensielle kollektivtrafikanter verdsetter byttetiden hele 2,8 ganger reisetid om bord. Ulempene knyttet til selve byttet av transportmiddel er høy, og den er høyere hvis man må bytte på annen holdeplass enn hvis byttet skjer på samme holdeplass (Figur 3.13). I Kristiansandsområdet er dagens kollektivtrafikanter villige til å betale 8 kr per reise for å slippe å bytte dersom byttet skjer på samme holdeplass, og 16 kroner for å slippe å bytte dersom byttet også innebærer å bytte holdeplass. Dette er omtrent det samme som for de øvrige byområdene, bortsett fra Stavangerområdet hvor kollektivtrafikantene har en byttemotstand 24

31 på 14 kr på samme holdeplass og 30 kr på annen holdeplass. Potensielle kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet har høyere byttemotstand enn dagens trafikanter, og de er villige til å betale 10 kroner for å slippe å bytte på samme holdeplass og 24 kroner for å slippe å bytte ved en annen holdeplass. Byttemotstand (kr/reise) Dagens kollektivtrafikanter Potensielle kollektivtrafikanter Byttemotstand - samme holdeplass Byttemotstand - annen holdeplass Figur 3.13: Byttemotstand (kr/reise) blant dagens og potensielle kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet. I den norske verdsettingsstudien anbefales det at ventetid ved omstigning verdsettes lik annen ventetid, altså lik ventetid ved reisens begynnelse, men at det legges til en omstigningskostnad på mellom 2 og 10 minutter, det vil si mellom 1,8 og 9,1 (2013-)kroner per bytte. I Kristiansandsområdet er gjennomsnittlig byttetid på 11,6 minutter, noe som gir en verdsetting av byttetiden på 1,9 kr/minutt eller 2,1 ganger reisetid. Trafikantene har høy betalingsvilje for å slippe trengsel ombord Resultatene viser også at trafikantene har høy betalingsvilje for å slippe trengsel om bord i transportmiddelet, og særlig gjelder dette høy grad av trengsel (Figur 3.14). Blant dagens kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet verdsettes moderat trengsel til 3 kroner per reise, mens høy grad av trengsel verdsettes til 9 kroner per reise. I de øvrige byområdene verdsettes trengsel noe høyere, bortsett fra i Tromsø, hvor trengsel verdsettes likt som i Kristiansandsområdet. Potensielle kollektivtrafikanter verdsetter trengsel omtrent likt som dagens kollektivtrafikanter, og er sammen med Stavangerområdet i det laveste sjiktet av byområdene som er med i undersøkelsen. 25

32 Verdsetting av trengsel (kr/reise) Dagens kollektivtrafikanter Lav trengsel Potensielle kollektivtrafikanter Høy trengsel Figur 3.14: Verdsetting av trengsel (kr/reise) blant dagens og potensielle kollektivtrafikanter i Kristiansandsområdet. Belastningen knyttet til opplevelse av trengsel er, så vidt vi vet, ikke belyst i andre norske verdsettingsundersøkelser. 3.6 Eksempler på bruk av tidsverdiene Trafikantenes tidsverdier kan både gi grunnlagsdata for å prioritere mellom ulike rutetilbud, beregne betalingsvillighet for nye tilbud, og anslå etterspørselseffekter av tilbudsendringer. I dette avsnittet vil vi illustrere hvordan tidsverdiene kan benyttes i slike beregninger. Trafikantenes generaliserte reisekostnad (GK) For at trafikantenes vektlegginger, eller preferanser, skal kunne brukes i slike beregninger regner vi om preferansene til kroner, dvs. generaliserte reisekostnader. I teorien bak trafikantenes generaliserte reisekostnader (GK) forutsettes det at trafikantene vil reise raskest mulig, på en mest mulig komfortabel måte, for å komme seg til skole, fritidsaktivitet eller jobb. Ikke bare billettprisen, men også reisetiden medfører en kostnad, eller ulempe/oppofrelse. Målet for trafikantene er å reise på en måte som er minst mulig belastende, dvs. på en måte som gir lavest mulig kostnad. Når vi kjenner trafikantenes ulempe, eller verdsetting, av de ulike reisetidselementene (gangtid, reisetid, ventetid mellom avgangene osv.) er det mulig å summere opp trafikantenes kostnader for, eller belastninger knyttet til, en reise. Den totale summen utgjør trafikantenes generaliserte reisekostnad (GK). For å illustrere bruk av GK vil vi gi et eksempel for en gjennomsnittlig reise foretatt av en som bor i Kristiansandsområdet, basert på lokale tidsverdsettinger blant dagens og potensielle kollektivtrafikanter. Det er viktig å understreke at reisetidene som er lagt inn er basert på selvoppgitte opplysninger i undersøkelsen. Informasjonen som beboerne i Kristiansandsområdet har oppgitt i undersøkelsen viser at gjennomsnittlig: 26

33 - tid til/fra holdeplassen er 12,9 minutter - ventetid mellom avgangene er 13,7 minutter (dvs halvparten av frekvensen på 27,4 min) - reisetid på transportmidlet er 23 minutter 92 prosent fikk sitteplass hele veien, 6 prosent fikk sitte deler av reisen mens 2 prosent oppga at de sto på hele reisen. Som vi har vist er ståplass verdsatt høyere enn sitteplass. De som sto på hele reisen har dermed fått en høyere tidsverdsetting i regnestykket. For enkelthets skyld har vi gitt halvparten av trafikantene som sto på deler av reisen en verdsetting tilsvarende ståplass, og den andre halvparten en verdsetting tilsvarende sitteplass. Totalt sett betyr det at 95 prosent har fått en sitteplass-verdsetting, mens 5 prosent har fått en ståplass-verdsetting. - forsinkelsestid blant de 22 prosent som var forsinket er 8,6 minutter - byttetid blant de 10 prosent som bytter er 10,6 minutter 5 - gjennomsnittspris er 27,4 kr En reise som beskrevet over gir i sum en generalisert kostnad på 70,1 kr basert på lokale tidsverdier blant dagens kollektivtrafikanter. Dersom man benytter tidsverdsettingen til potensielle kollektivtrafikanter får man en GK på 106,3 kroner, fordi denne gruppen har en høyere verdsetting av tid enn dagens kollektivtrafikanter. 6 Tabell 3.7: Beregning av generaliserte reisekostnader (GK) for en gjennomsnittstrafikant bosatt i Kristiansandsområdet. Beregnet på grunnlag av kjennetegn ved en gjennomsnittsreise beskrevet i SP Transnova kollektivt 2013, verdsettingene som er funnet i denne undersøkelsen. Reisetidselementer Min Forutsetninger Dagens kollektivtrafikanter Verdsetting (kr/min) Sum GK (kr) Potensielle kollektivtrafikanter Verdsetting (kr/min) Tid til/fra holdeplassen Ventetid mellom avganger 13, Reisetid med sitteplass 23,0 95 % sitter Reisetid med ståplass 23,0 5 % står Forsinkelsestid 8,6 22 % forsinket Byttetid 11,6 10 % bytter Verdsetting av selve byttet 10 % bytter Gjennomsnittspris Sum GK Kristiansandsområdet Sum GK (kr) I undersøkelsen er det 9 prosent som oppgir at de bytter. Men 0,5 prosent av disse har byttet to eller flere ganger, noe som betyr at bytteandelen i realiteten er noe høyere. For å ta høyde for dette har vi skalert bytteandelen noe opp, ved å multiplisere 0,5% med 2,1. 6 Vi har lagt de samme gjennomsnittsegenskapene ved reisen som for dagens kollektivtrafikanter til grunn i beregningene, også når det gjelder gjennomsnittlig pris for reisen. 27

34 Ulike reisetidselementers andel av trafikantenes totale GK Når vi vet verdsettingen av hver enkelt del av en reise kan vi si noe om hvor stor andel de ulike reisetidselementene utgjør av trafikantenes totale reisekostnad (GK). Den generaliserte reisekostnaden er et uttrykk for kvaliteten på kollektivtilbudet, og 10 prosent reduksjon i GK vil gi et 10 prosent bedre kollektivtilbud for trafikanten. Basert på dagens kollektivtrafikanters verdsetting av tid utgjør selve reisetiden om bord til sammen 30 prosent av GK (reisetid med sitteplass 19 %, med ståplass 1 % og forsinkelser 10 %) i Kristiansandsområdet. Å fjerne alle forsinkelser i området vil dermed gi trafikantene et tilbud som er 10 prosent bedre enn i dag, mens det å halvere forsinkelsene gir et tilbud som er 5 prosent bedre. Taksten utgjør hele 39 prosent av trafikantenes GK, tiden det tar å komme seg til og fra holdeplassen utgjør 11 prosent, mens ventetid mellom avganger utgjør 16 prosent av den totale GK. Byttemotstanden og byttetiden utgjør en relativt liten del av trafikantenes generaliserte kostnader når vi ser på en gjennomsnittsreise i Kristiansandsområdet (4 %). Størrelsen på denne delen av kaka vil avhenge av hvor mange som bytter. På en strekning der en stor andel av trafikantene må bytte transportmiddel, vil denne delen utgjøre en større andel enn vår gjennomsnittsberegning viser. GK for en gjennomsnittsreise i Kristiansandområdet Verdsettinger til dagens kollektivtrafikanter Byttetid 2 % Byttemotstand 2 % Forsinkelsestid 10 % Reisetid med ståplass 1 % Gjennomsnittlig pris for reisen 39 % Reisetid med sitteplass 19 % Ventetid mellom avganger 16 % Tid til/fra holdeplass 11 % Figur 3.15: Fordeling av generaliserte reisekostnader for en gjennomsnittsreise i Kristiansandsområdet, basert på tidsverdsettinger til dagens kollektivtrafikanter. Beregnet på grunnlag av kjennetegn ved reisen beskrevet i SP Transnova kollektivt. 28

35 4 Reisevaner Dette kapitelet gjennomgår resultater fra en analyse av reisevaner for kollektivtrafikanter, basert på den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU2009) for Fordi det ikke er befolkning på Hamrevann i dag, har vi benyttet respondenter fra det nærmeste området rundt Hamrevann (kalt Caseområdet). Områdene er valgt, først og fremst fordi de ligger nærme i geografi, men potensielt også i type bebyggelse. Hva slags utbyggelse Hamrevann vil kunne ha, er foreløpig usikkert i denne delen av prosessen. Caseområdet består av Hamresanden, Hånes, Søm og Strømme. 70% Reisemiddelfordeling 60% 50% 40% 30% Gange Sykkel Bilfører 20% 10% 7% 9% 11% 5% 7% Bilpassasjer Kollektivt 0% Annet Figur 4.1 Reisemiddelfordeling fra ulike soner i Kristiansand kommune (RVU2009) Av figuren kan vi se at Caseområdet som her er studert ligger på nivå med gjennomsnittet for Kristiansand Kommune. Sørlandsparken ligger noe over gjennomsnittet, mens Kvadraturen har høyest kollektivandel av områdene som er studert. 29

36 Andel av motoriserte reiser til målpunkt Caseområdet Totalt Kristiansand 53% 35% 33% 12% 12% 11% 6% 11% 9% 18% Caseområdet Sørlandsparken Kvadraturen Øvrige områder i Kristiansand kommune Utenfor kommunen Figur 4.2 Fordeling av motoriserte reiser til ulike målpunkter. Reiser med start i casesonen og Kristiansand kommune Figur 4.2 Viser hvordan motoriserte reiser fra henholdsvis Caseområder og Hele Kristiansand fordeler seg til ulike målpunkt. For Caseområdet er 35 % interne reiser i området, mens for hele Kristiansand foregår 12 % av de motoriserte reisene til Caseområdet. 6 % av alle motoriserte reiser i Kristiansand foregår til Sørlandsparken, mene hele 12 % av motoriserte reiser fra Caseområdet er til Sørlandsparken. Dette har sammenheng med at Caseområdet geografisk sett ligger tett på Sørlandsparken. For Hamrevanns del vil dette området antagelig ligge enda tettere Sørlandssenteret, mtp på mulige veier etc. Dvs at en kan forvente at minst 12 % av de motoriserte reisene fra Hamrevann vil være til Sørlandssenteret. Det vil derfor være viktig til å legge opp til et system som kan ta en størst mulig andel av disse reisene kollektivt. Dette tyder på at det bør vurderes en direkte tilkobling mot Sørlandssenteret. For reiser til Kvadraturen ligger Caseområdet helt på nivå med det gjennomsnittet for kommunen. For Hamrevanns del, kan man anta at Sørlandsparken vil være et like stort målpunkt for motoriserte reiser som Kvadraturen, og disse vil til sammen utgjøre om lag en fjerdedel av alle de motoriserte reisene. 30

37 Figur 4.3 viser samme fordeling som for Figur 4.2, men her er også gang- og sykkelturer inkludert. Figuren tegner omtrent det samme bildet men andelen interne, og korte, reiser øker. Andel av alle reiser til målpunkt Caseområdet Totalt Kristiansand 48% 54% 27% 11% 9% 9% 4% 16% 7% 14% Caseområdet Sørlandsparken Kvadraturen Øvrige områder i Kristiansand kommune Utenfor kommunen Figur 4.3 Fordeling av alle reiser til ulike målpunkter. Reiser med start i casesonen og Kristiansand kommune 31

38 5 Arealbruk og markedsgrunnlag 5.1 Befolkningstetthet og kollektivandeler Vi har gjort en analyse av sammenhengen mellom befolkningstetthet, tilgang til transportressurser og bruk av kollektivtransporten. Vi har gruppert grunnkretsene etter antall bosatte per km² basert på RTM-data, og deretter brukt data fra RVU 2009 for å belyse tilgang til transportmidler og bruk av kollektivtransporten. Det som kommer til uttrykk gjennom disse analysene er bivariate sammenhenger mellom hvor tett respondenten bor, tilgang til transportressurser og bruk av kollektivtransporten. Analysene er gjort både for hele Norge, for de tolv største byområdene i Norge utenom Oslo 7 og for Kristiansand kommune. Variablene i analysene er kodet som følger: - Tetthet er gruppert i antall bosatte per km² - Bruken av kollektivtransporten er basert på «hoved-transportmiddel» på reisen som er kartlagt i RVU God tilgang til kollektivtransporten er basert på spørsmål om avstand til, og frekvens på nærmeste holdeplass som ville være naturlig for respondenten å bruke - Tilgangen til bil viser om respondenten eller andre i husholdningen disponerer bil Det er få respondenter i RVU 2009 i grunnkretser med høyere tetthet enn bosatte per km², og disse grunnkretsene er derfor holdt utenfor analysene. Analysene av de tolv største byområdene utenom Oslo er gjort på grunnkretser med en tetthet opp til bosatte per km² og analysene av Kristiansand kommune er gjort på grunnkretser med en tetthet opp til bosatte per km² av samme grunn. Alle sammenhengene er signifikante. Figur 5.1 illustrerer befolkningstettheten i grunnkretser i dag, basert på sonedata fra RTMmodellen. Dataene er laget med bakgrunn i en prognose, og er ikke oppdatert med faktisk befolkningsstatistikk. I tillegg inkluderer den arealet i hele grunnkretsen og ikke bare det bebygde arealet. Det betyr at for grunnkretser der kun enkelte områder i grunnkretsen er 7 Analysen inkluderer følgende byområder: Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Nedre Glomma, Drammen, Tønsberg, Grenland, Arendal, Ålesund og Bodø. Oslo holdes utenfor da kollektivtilbudet er kvalitativt bedre enn i de andre byområdene. 32

39 bygget ut, vil bildet kunne være misvisende. Det er allikevel mulig å gi et bilde av hvor tett det må bygges på Hamrevann for at en skal bygge opp under et godt kollektivtilbud. Figur 5.1 Befolkningstetthet, bosatte per km2 i grunnkretser i 2014, basert på sonedata fra RTM. Figur 5.2 Viser befolkningen i grunnkretsene. Her er situasjonen relativt lik, men enkelte områder i store grunnkretser, blant annet på østsiden, har også relativt mange bosatte. 33

40 Figur 5.2 Befolkning i grunnkretser i 2014, basert på sonedata fra RTM. Kollektivandel Figuren under viser en klar sammenheng mellom befolkning per km² i grunnkretsen og bruk av kollektivtransporten på landsbasis. I grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² ligger kollektivandelen på om lag 4 prosent. Kollektivandelen stiger jevnt til 8 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km². I grunnkretser der tettheten ligger på til er kollektivandelen på mellom 7 og 8 prosent, mens den stiger til om lag 10 prosent i grunnkretser med til bosatte per km². Figuren indikerer at det går et skille mellom tettheter på og bosatte per km², da vi ser et hopp i 3 prosentpoeng. 34

41 Kollektivandel - Norge 12% 10% 10% 10% 8% 8% 7% 7% 7% 6% 4% 4% 5% 6% 2% 0% Befolkning per km² Figur 5.3 Kollektivandel i grunnkrets etter befolkningstetthet. Sammenhengen er signifikant på 0,01 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Figuren under viser sammenhengen mellom befolkningstetthet og bruk av kollektivtransporten i grunnkretser med ulike tetthet opp til bosatte per km² i de tolv største byområdene i Norge, der Osloområdet holdes utenfor. Vi ser av figuren at kollektivbruken i de tolv største byområdene ligner på gjennomsnittlig kollektivbruk på landsbasis. 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kollektivandel - 12 byområder 8% 7% 6% 7% 7% 5% 5% Befolkning per km² Kollektivandel Figur 5.4 Kollektivandel i grunnkrets etter befolkningstetthet i de tolv største byområdene der Oslo holdes utenfor. Sammenhengen er signifikant på 0,01 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Også i Kristiansand kommune er det en sammenheng mellom befolkningstetthet og bruk av kollektivtransporten. Figuren under viser at i grunnkretser med en tetthet på til bosatte per km² på om lag 5 prosent, mens den stiger til om lag 7 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² og videre til like over 8 prosent i grunnkretser med bosatte per km². Av de tre figurene ser vi at Kristiansand kommune har en kollektivandel som 35

42 er om lag lik som landsgjennomsnittet i grunnkretser med en tetthet mellom og bosatte per km². 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kollektivandel - Kristiansand 8% 7% 5% 5% Befolkning per km² Figur 5.5 Kollektivandel i grunnkrets etter befolkningstetthet i Kristiansand kommune. Sammenhengen er signifikant på 0,05 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Tilgang til transportressurser Kollektivandel Figuren under viser tilgang til bil i husholdningen og tilgang til kollektivtransporten i grunnkretser med ulike tetthet i Norge. For grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² ligger andelen med god tilgang til kollektivtransporten på rundt 3 prosent, mens andelen med tilgang til bil i husholdningen ligger på 93 prosent. Andelen med god tilgang til kollektivtransporten stiger jevnt til 39 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km², og flater deretter ut og holder seg mellom 35 og 40 prosent i grunnkretser med tetthet opp til bosatte per km². Tilgangen til bil synker jevnt fra 93 prosent til 77 prosent i når tettheten øker fra til bosatte per km². Økningen fra til bosatte medfører at tilgangen til bil synker med hele 17 prosentpoeng til 60 prosent. 36

43 Tilgang til transportressurser - Norge 100% 80% 60% 40% 20% 0% 93% 91% 87% 85% 83% 79% 77% 77% 60% 39% 43% 37% 40% 35% 29% 19% 12% 3% Befolkning per km² Svært god kollektivdekning Tilgang til bil i husholdningen Figur 5.6 Tilgang til bil og kollektivtransport i grunnkrets etter befolkningstetthet. Sammenhengen er signifikant på 0,01 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Figuren viser sammenhengen mellom befolkningstetthet og tilgang til transportressurser. Vi ser at tilgangen til bil synker fra 93 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² til 76 prosent i grunnkretser med tetthet på bosatte per km². Samtidig øker andelen som har svært god tilgang til kollektivtransporten fra 3 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² til 42 prosent i grunnkretser med tetthet på bosatte per km². Tilgang til transportressurser - 12 byområder 100% 80% 93% 91% 87% 85% 83% 80% 76% 60% 40% 20% 0% 37% 36% 42% 28% 19% 11% 3% Befolkning per km² Tilgang til bil i husholdningen God tilgang til kollektivtransport Figur 5.7 Tilgang til bil og kollektivtransport i grunnkrets etter befolkningstetthet i de tolv største byområdene i Norge der Oslo holdes utenfor. Sammenhengen er signifikant på 0,01 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Figuren under viser sammenhengen mellom tetthet og tilgang til transportressurser i Kristiansand kommune. Sammenhengene som ble diskutert i avsnittet over er til stede også her. Når det gjelder tilgang til bil i husholdningen ligger denne nokså stabil på mellom 84 og 95 37

44 prosent. Tilgangen til kollektivtransport ligger på 10 prosent i grunnkretser med en tetthet på bosatte per km² og øker til 44 prosent i grunnkretser med bosatte per km². 100% 80% Tilgang til transportressurser - Kristiansand 95% 91% 84% 87% 60% 44% 40% 20% 10% 18% 26% 0% Befolkning per km² Svært god kollektivtilgang Tilgang til bil i husholdningen Figur 5.8 Tilgang til bil og kollektivtransport i grunnkrets etter befolkningstetthet i Kristiansand kommune. Sammenhengen er signifikant på 0,01 prosents-nivå. Kilde: RVU Norge 2009 og sonedata fra RTM. Gjennomgangen av befolkningstetthet viser at det er en sammenheng mellom tetthet og høyere kollektivandeler, tilgang på god kollektivtrafikk, og lavere bilinnehav. Analysen tyder på at det er et potensiale for økte kollektivandeler med en tetthet på opp mot innbyggere per km2, noe som er opp mot den tetteste bebyggelsen i boligområder i Kristiansand i dag. 5.2 Antall bosatte og markedsgrunnlag Det er gjennomført en overordnet beregning av hvor mye kapasitet det er behov for i rushtiden, for å betjene befolkningen på Hamrevann og Lauvåsen. Beregningen er gjort med hensyn til ulike kollektivandeler, 7 % (dagens), 14 % og 20 % (målsetting). Beregningen bygger på en antagelse om busser med kapasitet til 70 personer. Dette er store busser, og med full utnyttelse av både stå- og sitteplasser. Den gir en indikasjon på hvor mange busser som behøves dersom en skal betjene befolkningen i ulike utbyggingstrinn, og med ulike kollektivandeler. Med mindre busser, og krav om at alle skal ha ståplass, vil behovet for antall avganger være opp mot det dobbelte. Beregninger er gjort med følgende forutsetning om befolkningsgrunnlag: I dag I dag er det ca. 100 bygde boliger på Lauvåsen. Dvs. ca. 250 innbyggere. 38

45 Fase 0 -Lauvåsen er utbygd På Lauvåsen er det regulert boliger. Dette tilsvarer rundt innbyggere. Fase 1 - Første delfelt på Hamrevann er realisert (kort sikt) Det første delfeltet på Hamrevann er realisert. I delfeltet planlegges 300 boliger. Totalt på Lauvåsen/Hamrevann forutsettes da ca innbyggere. Fase2 Delområde A på Hamrevann er realisert Hele delområde A på Hamrevann er realisert. Området vil kunne få boenheter og innbyggere. Sammen med Lauvåsen kan det bli innbyggere i området. Fase 3 Hele Hamrevann er utbygd Hamrevann/Lauvåsen kan komme til å ha boenheter og innbyggere. Tabell 8 Antagelser om antall bosatte i de ulike områdene, Hamrevann og Lauvåsen I dag Fase 0 Fase 1 Fase 1, kun Fase 2, kun Fase 3 Hamrevann Hamrevann Bosatte Boliger Kollektivreiser per dag 7 % Kollektivandel 10 % Kollektivandel 15 % Kollektivandel i dag Fase 0 Fase 1 Fase 1, kun Hamrevann Fase 2 Fase 2, kun Hamrevann Fase 3 Figur 5.9 Beregnet antall kollektivreiser per dag fra Hamrevann, med 7 % kollektivandel. 54 % Rushandel og 3,3 reiser per dag (RVU2009) Hamrevann og Lauvåsen i sum Med dagens reisemiddelfordeling på 7 % vil det være ca. 20 kollektivreiser i rushtiden fra Hamrevann dersom det er 200 bosatte. Når Felt A er ferdig bygget ut, øker antallet rushreiser til 750, og med innbyggere ville det være ca kollektivreiser i rushtiden. Figur 5.10 viser hvor mange avganger per time det er behov for til Hamrevann, gitt ulike kollektivandeler. Beregningen viser at det kun vil være behov for 1 avgang per time for å betjene Hamrevann 39

46 med en kollektivlinje på veldig kort sikt. For å kunne tilby et konkurransedyktig kollektivtilbud er det behov for et høyfrekvent tilbud. Dette betyr at Hamrevann på kort sikt må betjenes i kombinasjon med andre boligområder, f.eks. Lauvåsen. Dersom målsettingen om 20 % kollektivandel oppnås, vil det være nok grunnlag for å betjene med et eget kollektivtilbud, med 6 avganger per time når det er innbyggere på Hamrevann. På kort sikt må kollektivtilbudet betjenes med en påkobling av ytterligere eksisterende linjer, f.eks via Lauvåsen. Dette vil gi høyere markedsgrunnlag til denne linjen, som vil styrke driftsøkonomien til kollektivtrafikken. Antall avganger per time i rushtiden (en linje) 12 % 18 % 23 % % Alt 3 +50% Figur 5.10 Beregnet antall nødvendige avganger fra Hamrevann, gitt befolkning og ulik kollektivandel. Dersom kollektivdekningen kan knyttes opp mot et større marked, f.eks. ved en forlengelse av eksisterende linjer, eller ruter som går via ytterligere boligfelt, vil en på et tidligere tidspunkt kunne betjene Hamrevann med et høyfrekvent rutetilbud. Det er imidlertid viktig at dette vurderes i lys av kjøretider for bussen. Dersom bussen bruker for lang tid til de store målpunktene, som følge av at den skal innom mange boligområder vil ikke bussen bli tilstrekkelig attraktiv. For å belyse hvor mange innbyggere som må til for å ha et kollektivtilbud til Hamrevann er det benyttet en kostnadsmodell for drifts- og kapitalkostnader for kollektivtrafikken, som ble bygget opp ifb med et ruteeffektiviseringsprosjekt for Ruter. Kostnadene er derfor ikke helt sammenlignbare med aktuelle kostnader for Kristiansand, men bør gi et inntrykk av i hvilket område nivået på passasjerer bør ligge. Figuren under viser sammenhengen mellom kostnadsdekning per avgang og lengden på busslinjen som trafikkeres. For å være driftseffektiv bør ruter ha en kostnadsdekning på opp mot 50 %. 40

47 Kostnadsdekning 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Kostnadsdekning og påstigninger Linjelengde 4 km Linjelengde 12 km Linjelengde 10 km Linjelengde 15 km Figur 5.11 Sammenheng mellom antall påstigninger per linje, og kostnadsdekning Beregningene viser at for linjer med lengde på mellom km så vil det være nødvendig med mellom 18 og 25 passasjerer per avgang for å oppnå en kostnadsdekning på 50 %. Dersom en har et driftsdøgn på 18 timer utgjør dette ca 3600 kollektivreiser per dag, dersom det trafikkeres med kvartersfrekvens. Sammenlignet med Figur 5.9 viser dette at dersom en bygger ut tilsvarende Fase 2, vil det være nok antall innbyggere til egne linjer til/fra sentrum på Hamrevann og Lauvåsen. Dersom en kun ser på enten en forlengelse av en eksisterende linje, eller en evt kort matelinje på ca 4 km vil det nødvendige antallet passasjerer ligge et sted mellom påstigninger per avgang for at linjen skal oppnå nødvendig kostnadsdekning påstigninger per avgang utgjør 1440 kollektivreiser per dag med kvartersfrekvens, eller 720 nødvendige kollektivreiser med halvtimesfrekvens. Det betyr at med dagens kollektivandel på 7 % vil det være nok markedsgrunnlag for en halvtimesrute når Fase 1 er bygget ut, dersom linjen trafikkerer både Lauvåsen og Hamrevann. Med en kollektivandel på mellom % kan en ha kvartersfrekvens når Fase 1 er bygget ut. Beregningen viser også at dersom en skal ha en kostnadseffektiv kollektivdekning på Hamrevann, så må området betjenes med en rute som sees i sammenheng med Lauvåsen i Fase 0 og Fase 1. Fra og med Fase 2 vil det være tilstrekkelig med bosatte til at Hamrevann kan betjenes med eget kollektivtilbud. 8 Det er ikke nødvendigvis en helt linær sammenheng mellom rutelengde og kostnader. Dvs at det kan hende at de kortere linjene har noe høyere kostnader enn det modellen beregner. Det nødvendige antallet kan derfor ligge noe over 8 påstigninger som det her er beregnet. 41

48 6 Boligtyper og tetthet Det er mange faktorer som påvirker folks bruk av kollektivtrafikk. Analysen i dette kapittelet omhandler boligtyper og tetthet som hovedelementer. Ved å se på hvordan boligstrukturen er i ulike boligområder med god kollektivbetjening, kan vi prøve å finne sammenheng mellom tetthet, boligtyper og kollektivbruk. Metode: Det er valg ut fem boligområder i Kristiansand. Disse områdene er valgt ut fordi de har god kollektivdekning, og kollektivtilbudet er godt brukt. Områdene er Voiebyen, Slettheia, Hellemyr, Søm og Hånes. Kart 1. Analyserte bydeler i kristiansand Ved avgrensing av bydelene, er det tatt utgangspunkt i byggeformål fra kommuneplanens arealdel, i tillegg til at all intern grønnstruktur og veiareal er inkludert. Det er lagt vekt på at 42

49 områdene får en «naturlig» avgrensing. Fra Matrikkelen 9 har vi informasjon om bygningstype, boenheter og areal(kart 2). Agder kollektivtrafikk (AKT) har informasjon om påstigende passasjerer på alle busstopp (Kart 3). Hvis vi i tillegg til disse opplysningene bruker ATP modellen 10 til å finne dekningsgraden til kollektivtrafikken i boligområdene, får vi et godt grunnlag for å sammenligne de fem bydelene (kart 4). Bygningstyper er gruppert slik: Enebolig Tett / lav Blokk Annet Enebolig Del av tomannsbolig vertikaldelt Terrassehus Bo og servicesenter Enebolig med hybel Tomannsbolig horisontaldelt Studenthjem Studentboliger Garasje uthus aneks til bolig Våningshus Del av rekkehus m 3 4 boliger Del av kjede atriumhus inntil 4 boliger Andre småhus med 3 4 boliger Stort frittliggende boligbygg på 2 etasjer, 5 boliger eller mer Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 etasjer, 5 boliger eller mer Stort boligbygg på 3 og 4 etasjer, 5 boliger eller mer Stort boligbygg på 5 etasjer eller over, 5 boliger eller mer Stort frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over 5 boliger Kontor og adm bygning Butikk forretningsbygning Annen forretningsbygning Annen skolebygning Bedehus Menighetshus 9 Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. 10 ATP modellen er et analyseverktøy som blant annet er godt egnet til å analysere tilgjengelighet til kollektivtrafikk. Se også 43

50 6.1 Voiebyen 515; 23 % VOIEBYEN Enebolig tett/lav Blokk Antall bosatte : 5193 Antall boenheter : 2261 Personer pr. boenhet : 2,3 648; 29 % 1098; 48 % Boenheter med kollektivdekning : 2017 Personer med kollektivdekning : 4569 Tetthet bydel : 0,74 44

51 6.2 Slettheia SLETTHEIA Enebolig tett/lav Blokk Antall bosatte : 4047 Antall boenheter : 1804 Personer pr. boenhet : 2,2 587; 33 % 839; 46 % Boenheter med kollektivdekning : 1804 Personer med kollektivdekning : ; 21 % Tetthet bydel : 1,45 45

52 6.3 Hellemyr HELLEMYR Enebolig tett/lav Blokk 137; 10 % Antall bosatte : 3774 Antall boenheter : 1471 Personer pr. boenhet : 2,7 541; 39 % 709; 51 % Boenheter med kollektivdekning : 1804 Personer med kollektivdekning : 4047 Tetthet bydel : 0,94 46

53 6.4 Søm 139; 7 % SØM Enebolig tett/lav Blokk Antall bosatte : 5193 Antall boenheter : 2487 Personer pr. boenhet : 2,6 691; 35 % 1159; 58 % Boenheter med kollektivdekning : 1888 Personer med kollektivdekning : 4862 Tetthet bydel : 1,25 47

54 6.5 Hånes HÅNES Enebolig tett/lav Blokk Antall bosatte : 4012 Antall boenheter : 1718 Personer pr. boenhet : 2,2 547; 30 % 726; 40 % Boenheter med kollektivdekning : 1617 Personer med kollektivdekning : ; 30 % Tetthet bydel : 1,05 48

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse Hvorfor lokale tidsverdsettinger? Trafikantenes verdsetting av tid

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Bakgrunn og problemstilling

Bakgrunn og problemstilling TØI rapport 545/2001 Forfattere: Alberte Ruud, Irene Tuveng, Bd Norheim Oslo 2001, 81 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Del 3: Trafikantgruppers verdsetting av kollektivtilbudet Bakgrunn og

Detaljer

Rolledeling i kollektivtransporten.

Rolledeling i kollektivtransporten. NOTAT NR 5/2007 Katrine Næss Kjørstad Bård Norheim Rolledeling i kollektivtransporten. Om preferanser for ulike kollektive transportmidler og kjennetegn ved reisen Rolledeling i kollektivtransporten. 1

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014 Rapport 46/2014 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Klimaeffektiv kollektivsatsing Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder Foto: Felix Media Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag

Detaljer

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Bakgrunn og metode Bakgrunn: Nullvekstmålet og bymiljøavtaler Reduserte bilandelen og øke andelen

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett Forsker Åse Nossum Transportøkonomisk institutt, Norge Kollektivtransporten i Norge står

Detaljer

RAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. www.prosam.

RAPPORT 187. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. www.prosam. RAPPORT 187 Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Notat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011

Notat. Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål. Alberte Ruud 40 / 2011 Notat Alberte Ruud 40 / 2011 Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010: Anbefalte tidsverdier for kollektivtransport fordelt på reiseformål INNHOLD 1. BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE... 3 Metode og design for

Detaljer

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort Sammendrag: TØI-rapport 1053H/2010 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Stefan Flügel og Marit Killi Oslo 2010, 25 sider Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Anbefalte tidsverdier i persontransport TØI rapport 459/1999 Forfatter: Marit Killi Oslo 1999, 45 sider Sammendrag: Anbefalte tidsverdier i persontransport Vegdirektoratet og fylkeskommunenes samferdselssjefer arbeider nå med en felles veileder

Detaljer

Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen

Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter. Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen Hvordan planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter Katrine Kjørstad Jubileumskonferansen 8-9.9.2016 Når vi skal planlegge for morgendagens kollektivtrafikanter må vi stille oss spørsmål om: Hvem vil

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Tidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet?

Tidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet? Innhold Kortsammendrag... 3 Inntektsforskjeller... 3 Yrkesaktivitet og egenskaper ved kollektivtilbudet... 3 Selvseleksjon i utvalget... 4 1. Bakgrunn og formål... 5 1.1 Metode og tilnærming til problemstillingen...

Detaljer

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»

Detaljer

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009

Notat. Bybane/kombibane i Stavanger. Etterspørsel etter kollektivreiser. Bård Norheim Katrine Kjørstad 14 / 2009 Notat 14 / 2009 Bård Norheim Katrine Kjørstad Bybane/kombibane i Stavanger Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 7 2. Verdsetting av tid som er benyttet i TASS-modellen... 8 3. Verdsetting av tid fra andre

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene? Hva mener trafikantene? Enklere og mer samordnet takstsystem? Grensekryssende reiser? Hele landet? Avveining mellom takster og rutetilbud Hvor mye betyr

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Notat 73/2014 Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak TØI rapport 587/2002 Forfattere: Alberte Ruud og Edvin Frøysadal Oslo 2002, 46 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Formål og innhold Formålet

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Smidig Mobilitet i Oslo

Smidig Mobilitet i Oslo Smidig Mobilitet i Oslo L5.1 Dokumentasjon av datagrunnlag og analysemetode Versjon 1 Dato: 2016 06 03 Oslo kommune Prosjektet er støttet av: Revisjon Versjon Revidert av Beskrivelse Dato 0.9 Ingunn Opheim

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Tom Erik Julsrud tej@toi.no Arbeidsreiser en voksende transportutfordring

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon

Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon Rapport Bård Norheim Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen Lisa Steine Nesse Tormod Wergeland Haug ++ 27/ 2011 Prinsipper for planlegging av rutetilbudet Metode og dokumentasjon Forord Urbanet Analyse

Detaljer

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter

Notat. Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen. Tormod Wergeland Haug 50 / 2012. Oppsummering av nytte og trafikale effekter Notat Tormod Wergeland Haug 50 / 2012 Nytt lokaltilbud langs Ringeriksbanen Oppsummering av nytte og trafikale effekter Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og forutsetninger... 3 2.1 Modell... 3 2.2

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

Brukernettverksmøte for ATP-modellen Brukernettverksmøte for ATP-modellen 7. februar 2012 Program 10.00 10.15 10.15 10.45 10.45 11.30 11.30 12.00 12.00 13.00 13.00 14.00 14.00 14.45 15.00 16.00 Velkommen Om ATP-modellen og ulike eksempler

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre

Rapport. Rushtidsavgift i Kristiansand? Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rapport 07 2008 Bård Norheim, Alberte Ruud Tom N. Hamre Rushtidsavgift i Kristiansand? En utredning om effekter på bil- og kollektivtrafikken og konsekvenser for ulike grupper Forord På oppdrag fra ATP-sekretariatet

Detaljer

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Hilde Solli Urbanet jubileumskonferanse 8. og 9. september 2016 EFFEKTER AV SYKKELTILTAK Bakgrunn Et prosjekt i forskningsprogrammet Bedre by til Vegdirektoratet Samarbeid KMD og KS for å forbedre transportmodellene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab Prosessen mot realitetsbehandling av rushtidsavgift i en mellomstor norsk region Prosess ATP-samarbeidet

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Forfattere: Unni B. Lodden og Inge Brechan Oslo 00, 70 sider Sammendrag: Reiseinformasjonens betydning for bruk av kollektivtrafikk Effekten av tjenestetilbudet til Trafikanten Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015 Rapport 64/2015 Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Parkering som virkemiddel Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner Parkering som virkemiddel. Trafikantenes verdsetting av ulike p-restriksjoner

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015 Rapport 54/2015 Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder Dokumentasjonsrapport Forord Denne rapporten er skrevet innenfor prosjektet «Målrettede

Detaljer

RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER. www.prosam.org

RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER. www.prosam.org RAPPORT 175 FORPROSJEKT OM INFLUENSOMRÅDER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTENS INNFARTSPARKERINGER www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala

Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Policymodell for hållbara urbana transporter? Analyser av helhetlig virkemiddelbruk i Uppsala Mads Berg, Urbanet Analyse Session 62: Kollektivtrafik 2, VTI 2017 Bakgrunn for prosjektet Målsettingen for

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer