1 Innledning Datagrunnlag Sykkelnettet Kollektivnettet Holdeplasser... 3

Transkript

1 Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: Dato: Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: ATP -MODELLEN INNHOLD 1 Innledning Datagrunnlag Sykkelnettet Kollektivnettet Holdeplasser Frekvenstabell og VT_morgen (Turnfeature) INNLEDNING Modellen er utarbeidet i forbindelse med Regional Plan for Bærekraftig arealutvikling i Vestfold. Notatet inneholder dokumentasjon av metodikk og datagrunnlag for utarbeidelse av temaet. 2 DATAGRUNNLAG ATP-modellen er levert med 3 ulike transportnettverk: 1. Gangnett 2. Sykkelnett 3. Kollektivnett Datamodellen i kollektiv-nettet er i utgangspunktet noe mer kompleks enn gang og sykkelnettverket. Resultater og kjøringer i kollektivmodellen baserer seg bl.a. statistiske dvs. sannsynlige ventetider og overganger. Kunnskap om metoden bak ATP-modellen er derfor nødvendig for å gjøre vurderinger av analyseresultatene. Kollektivnettet ble også bygget før kollektivmodellen for ArcGIS var utviklet. Den er derfor etablert i ArcView 3.x., og deretter konvertert til bruk i ArcGIS. Modellen inneholder derfor ikke funksjoner som kan benyttes i dagens versjon av ATP-modellen. Til analyser fungerer det imidlertid, men kan ikke oppdateres uten å bygges opp fra bunn. Notat: ATP -modellen Side 1

2 Elveg : Beskrivelse: Alle kjørbare veger inntil 50 meter. Nøyaktighet: Oppgitt fra SOSI-standard Koordinatsystem: UTM WGS 84, sone 33 konvertert til Sone 32 Felles Kart Base (FKB) kvalitet A, B og C: Benyttet som grunnlag for skjermdigitalisering av gang og sykkellenker.. Nøyaktighet: inntil 200 SOSI-standard Digitalt holdeplassregister Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) Holdeplasser i ATP-modellen. Nøyaktighet: Ukjent Ytterliggere kommentar: Generalisert inntil 50 meter. Mao. vil dette tilsvare en ytterligere endring i nøyaktighet tilsvarende SOSI-standard 5000 (50 meter) Digital terreng modell (DTM 10 meter): Digital terrengmodell (raster 10 X 10 meter) Vertikal nøyaktighet: +/- 2 til 6 meter. Øvrige kilder: Rutetabeller og rutekart Vestfold pr ( Kilde Vestviken Kollektivtrafikk). 3 SYKKELNETTET Sykkelnettet har basis i Elveg 2009 (Statens kartverk), med tilkoblinger av aktuelle gang og sykkel-veger og snarveger skjermdigitalisert fra ulike kilder FKB/Ortofoto/N50. Datasettet er ikke fulldekkende, kun snarveger som er antatt å gi vesentlige forbedringer i gangtid/sykkeltid er tatt med. Nettet har i tillegg høyder. Dette er gjort ved å interpolerer nettet ved hjelp av kartverkets DTM 10 meter. Parametere for fart i forhold til stigning følger «default»-verdiene i ATP-modellen. Stigning på lenker følger nivåforskjellen fra endepunkt til endepunkt. Eventuell høydeforskjeller på selve linja tas det ikke høyde for. I nettverket er det beregnet to hastigheter for bruk i ulike analyser: 1. Retningsbestemt fart, dvs. ulik i forhold til helningsretning. 1 Elveg er basert på Norsk Vegdatabank, og rettighetene innehas av Statens Kartverk/Statens Vegvesen Notat: ATP -modellen Side 2

3 2. Gjennomsnittsfart, dvs. et gjennomsnitt av hastigheten på de to ulike retningene. Figur 1 Ved beregning av fart baserer ATP-modellen seg på ulike helningsgrader, og beregner retningsbestemt fart på de ulike nettverkslinjene. Nettverket må inneholde høyder for å kunne bygges på denne måten. 4 KOLLEKTIVNETTET Sykkelnettverket er lagt til grunn for gangnettverket i kollektivmodellen. Geometrien er med andre ord identisk. Gangfart er satt til 5 km/t uavhengig av helning. Kollektivnett er basert på et utvalg av lokale bussruter i Vestfold ( pr. 2010). I hovedsak er bussruter med minimum 1 avgang i timen tatt med, men dette følges ikke slavisk. Jernbanen er med i modellen, men ikke regionale bussruter dvs. express-ruter. Ruteutvalget er tatt ut i samarbeid med Samferdselsetaten i Vestfold Fylkeskommune. Reisetid kollektiv er korrigert for reisetider i rutetabell. Kollektivnettet bruker i utgangspunktet samme geometri som nettverket for øvrig. 4.1 Holdeplasser. Vestviken kollektivtrafikk s elektroniske holdeplassregister ligger til grunn for holdeplassplasseringene. Samlokaliserte retningsbestemte holdeplasser er slått sammen, max. avstand 50 meter. Notat: ATP -modellen Side 3

4 4.2 Frekvenstabell og VT_morgen (Turnfeature 2 ) NOTAT Frekvenstabell er basert på innlagte ruter og tidsbestemt frekvens. Tidsbestemt i forhold til morgen, formiddag, ettermiddag. Frekvensen er bestemt ved antall ruter som går pr. time. I oppgitt tidsrom. Hva som oppgis som «morgen» er i hovedsak mellom kl.: 6 9, men dette gjøres noe skjønnsmessig, i og med at dette vil være lokalt tilpasset og variere fra område til område. Bestemmelsen av frekvens er derfor gjort i samarbeid med samferdselsavdelingen i Vestfold Fylkeskommune. Bruk av frekvenstabeller brukes for å beregne ventetid ved holdeplass og overgang mellom ruter. Ventetider er beregnet som variabel. Variabel ventetid betyr at såkalt «skjult ventetid» ligger inne. Med skjult ventetid menes den tiden en må ta høyde for grunnet frekvens på kollektivtilbudet. Dersom en for eksempel skal i et møte kl. 9, og den nærmeste bussen kommer til målpunktet 9:05, må en velge å ta en tidligere buss. Variabel ventetid beregnes således som halvparten av frekvens, dvs. den statistiske sannsynligheten for at en må vente dersom en skal møte til et bestemt tidspunkt ved målpunkt. I ATP-modellen legges ventetiden inn i såkalt turnfeature, dvs. geometri som inneholder referanser mellom ulike gang og kollektivlinjer, og den ventetiden som skal legges til ved overgang mellom dem. Ved lav frekvens kan dette gi usedvanlig lange ventetider, dette kan korrigeres for ved å legge inn en maks variabel ventetid, dette må imidlertid gjøres manuelt i Datasettet for ventetid-, Vt_morgen (Turnfeature). Overganger fra ulike ruter i modellen, følger av ulike sannsynligheter for ventetid mellom avganger, disse beregnes som vist i figur 2. på neste side. 2 Dette er et internt dataformat i ArcGIS Network Analyst, som brukes i beregning av overgang mellom linjer i et nettverk. Kan være tid, restriksjoner etc. Notat: ATP -modellen Side 4

5 Figur 2 Viser sannsynlighetsberegningene som ligger til grunn for ventetider og overganger i ATP-modellen. Notat: ATP -modellen Side 5