SPØRSMÅL OG SVAR OM ANLEGGSPROSJEKTENE I GREFSENVEIEN

Transkript

1 SPØRSMÅL OG SVAR OM ANLEGGSPROSJEKTENE I GREFSENVEIEN Prosjektet har mottatt svært mange spørsmål. Under har vi fordelt disse i fire kategorier slik at det skal bli enklere å finne frem til riktig svar. De fire kategoriene er: 1. Om prosjektene 2. Om kollektivtilbudet 3. Om fremkommeligheten 4. Om trafikksikring 1. VIKTIGE DETALJER OM PROSJEKTENE Når stenges Grefsenveien? Det er ikke helt riktig å si at Grefsenveien stenges. Det som stenges er utkjøringen fra Grefsenveien til Storokrysset, og dette skjer Fra da av kan kun buss for trikk og utrykningskjøretøy kjøre ut i Storokrysset. Det betyr at privatbiler, taxier, nyttekjøretøy og andre bilister må velge noen av de andre utkjøringene til ringveien. Hvor lenge varer arbeidende? Strekningen Storo- Disen varer fra september 2018 til våren Strekningen Platåveien- Kjelsåsalléen varer fra uke til januar Hvor foregår anleggsarbeidet? Anleggsarbeidet til det ene prosjektet, hvor hovedarbeidet starter 3.12, strekker seg fra Storokrysset og litt oppe i svingen overfor Disen holdeplass. Det andre prosjektet, som har oppstart andre uken i januar 2019, strekker seg fra krysset Grefsenveien/Platåveien til Kjelsåsalléen holdeplass. Blir hele Grefsenveien stengt i anleggsperioden? Nei, kollektivtrafikken vil fortsatt gå i veien. I begynnelsen er det også kun det nederste kvartalet, mellom Storoveien og Engveien, som blir berørt. Overfor Engveien fungerer Grefsenveien noenlunde slik veien gjør i dag, inntil anleggsarbeidet beveger seg oppover veien. Stenges hele de to anleggstrekningene når arbeidene starter opp? Nei, arbeidet skjer i faser. Vi graver ikke på hele strekningene samtidig, men prøver så godt vi kan å holde veiene mest mulig åpne for ikke å gjøre det unødig vanskelig for folk. Det betyr at det vil være mulig å krysse Grefsenveien underveis, eller kjøre korte strekninger i veien, men prosjektene kan ikke på nåværende tidspunkt kommunisere når og hvor dette skjer. Dette vil det bli varslet om underveis.

2 Hvorfor ruster dere ikke opp strekningen mellom de to prosjektene samtidig? Sporveien har vurdert også denne strekningen, og vi bedømmer trikkeinfrastrukturen til å være god nok. Den har altså mange år igjen, er vår vurdering. Her kan også de nye trikkene møtes slik at det er unødvendig med forskyvning av sporene. Hvorfor tar det så lang tid å gjøre ferdig strekningen mellom Storo og Disen? En av Oslos hovedvannledninger ligger midt i Grefsenveien. Den er nesten 100 år gammel og må derfor byttes ut. Dette arbeidet er krevende og komplisert, og krever at det graves dypt og bredt og i hele veiens bredde. Det er ikke forsvarlig å gjøre dette omfattende arbeidet på kortere tid. Hvorfor tar arbeidet mellom Platåveien og Kjelsåsalléen holdeplass et helt år? Ikke skal det utføres VA- arbeid her og da strekningen fra Disen til Platåveien ble fornyet i 2004 tok arbeidet bare to måneder. Sammenlignet med hvordan trikkeskinner ble lagt tidligere er det nye nasjonale krav, som gjør at det må etableres jordingssystem for trikken med jording av noen objekter nær trikketraseen. Dette krever graving for etablering av kabelrør og kummer mellom sporene og langs sporene. Det skal også utføres arbeider med delvis utskifting av master og ny kontaktledning. I tillegg skal det foregå arbeid med noen av holdeplassene, i hovedsak er dette justering av kantlinjen. Sporveien tør ikke planlegge for at arbeidet tar kortere tid. Jobben må gjøres grundig og vi vet ikke hva vi møter i bakken før vi begynner å grave. Når det er sagt så gjør prosjektet det de kan for å opprettholde god fremdrift slik at beboerne raskest mulig får tilbake strekningen og som da vil fremstå helt annerledes enn i dag. Les forøvrig mer om dette prosjektet her. 2. OM KOLLEKTIVTILBUDET Hvordan blir trafikkavviklingen under anleggsperioden? Ruter har ansvaret for å sørge for et godt kollektivtilbud, og de opplyser at det er en del restkapasitet på trikken mellom Kjelsås og Storo. Det er først når trikken kommer til Storo og fortsetter nedover mot Torshov at den fylles opp med passasjerer og her vil det fortsatt gå trikk. Ruter sier også at de har busser i reserve som kan settes inn på kort varsel. Hvor ofte går bussen? Ruter opplyser at buss for trikk vil ha avganger hvert 5. minutt i rushtidene (kl , og kl ca. 18), to ganger i kvarteret på dagtid og tidlig kveld, og 15- minuttersrute på sen kveld (fra kl. 23). I dag går trikken hvert 5. minutt fram til ca. kl. 20 på hverdager. Se Ruters rutetabell fra og med her. Tabellen gjelder buss for trikk- strekningen mellom Storo og Kjelsås. Når det gjelder rutetider og kapasitet på øvrige busser i området, kontakt Ruters kundesenter, se eller se Ruter- appen. Hvor går kollektivtrafikken på strekningen Storo- Kjelsås? I perioden fra til rundt andre uken av januar 2019 vil kollektivtrafikken kjøre i den gamle trikketraseén, hvor bussen kjører i sløyfe mellom Kjelsås og Storo. Stoppestedet på Storo er

3 første/siste stopp for reisende. Det betyr at for kollektivreisende har anleggsarbeidet færre konsekvenser enn for bilistene, siden de vil fortsatt ha et godt tilbud. Bussen vender nede i rundkjøringen ved Vitaminveien/Nycoveien, nedenfor Storosenteret (men da uten passasjerer). Fra andre uken i januar vil nordgående buss, altså ruten mot Kjelsås kjøre opp Grefsenveien og via Glads vei kjøre inn til Kjelsåsveien før den fortsetter videre opp mot Kjelsås. Prosjektet vil åpne midlertidig veiforbindelsen mellom Kjelsåsveien til Grefsenveien for at bussen skal kunne snu på Kjelsås. Det blir toveiskjøring hele veien opp til Myrerskogveien, men fra derfra og frem til Grefsenveien blir det enveiskjøring. I Kjelsåsveien kan også biler kjøre. Bussruten i sydgående retning, altså mot Storo, blir enveiskjørt i Grefsenveien. Her deler biler trasé med bussen. Blir det flere busser, en buss tar jo færre passasjerer enn en trikk? Ruter har ansvaret for å sørge for et godt kollektivtilbud, og de opplyser at det er en del restkapasitet på trikken mellom Kjelsås og Storo. Det er først når trikken kommer til Storo og fortsetter nedover mot Torshov at den fylles opp med passasjerer og her vil det fortsatt gå trikk. Ruter sier også at de har et par busser i reserve som kan settes inn på kort varsel. Når det gjelder kapasiteten på øvrige busser i området, så er det Ruter som må svare på spørsmål rundt dette. Kan kollektivtilbudet fullstendig erstatte bilen for bilister og hvordan vil dere eventuelt takle større pågang på kollektivtilbudet? Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hvor mange bilister som velger å reise kollektivt, hvilket tidspunkt de vil reise på osv. Basert på blant annet tidligere erfaringer, kapasiteten på veinettet og dagens mengde kollektivreisende har Ruter satt opp et erstatningstilbud for trikken som både vi og dem har stor tro på. Ruter vil imidlertid følge med på situasjonen og har også mulighet for å justere antall busser og frekvens dersom de opplever et behov for det. Hvor mange ekstra bussavganger blir satt opp. Vi bor i Akebakkeskogen og tar 56- bussen til Storo. Denne bussen er allerede overfylt hver morgen med sine relativt få avganger. Med arbeidet som nå foreligger må kapasiteten opp. Hva ligger av planer for dette? Det er Ruter som har ansvaret for å tilrettelegge kapasiteten på bussen, og i følge dem vil de sørge for et tilbud som er tilstrekkelig. Om tilbudet ikke oppleves som tilstrekkelig så anbefaler vi dere om å ta kontakt med Ruters kundesenter. Jeg er ikke sikker på at bussene som skal erstatte trikkene vil klare svingene inn og ut av Glads vei. Ruter mener dette går når gateparkeringen i Glads vei forsvinner. 3. OM FREMKOMMELIGHETEN Hvordan skal beboere overfor Storokrysset forholde seg til anleggsprosjektene? Det er liten tvil om at trafikkavviklingen blir utfordrende i den lange anleggsperioden utkjøringen til Storokrysset er stengt (ca. 16 måneder). Vi vil oppfordre alle i området som har mulighet for det å finne alternative fremkomstmiddel til privatbil for sine gjøremål. Vi vil vurdere midlertidige tiltak på sårbare veistrekninger i tilknytning til de store omleggingene. Blant annet arbeider Bymiljøetaten med en permanent fartssoneplan for Grefsen- Kjelsås- området, som skal være på plass i høst.

4 Kan man sykle i anleggstraséen? I anleggsområdet vil det være store anleggsmaskiner i sving, så prosjektet ønsker ikke at syklister blander seg inn i dette området (for eksempel å ligge bak bussen). Det er ikke forsvarlig med syklister som ofte kommer i stor fart. Imidlertid kan syklister fint sykle ned til anleggsområdet, men derfra og over Storokrysset bør de gå av sykkelen og trille den den siste biten. Det dreier seg jo tross alt om ikke lange strekningen. Vi regner med at dette går seg fint til, både for syklister og gående Hva med gående, er det trygt å gå gjennom anleggsperioden og over Storokrysset? Prosjektet vil hele tiden sørge for fremkommelighet for fotgjengere gjennom anleggsområdet, men det blir selvsagt noen restriksjoner på hvor man må gå. Dette blir skiltet. Hvor skal privatbiltrafikken gå? Dagens biltrafikk i Grefsenveien må flyttes over på sideveiene, men i hovedsak skal hovedveiene benyttes, dvs. Kjelsåsveien og Maridalsveien. På ringveien blir det skiltet følgende omkjøringsvei: fra Ring 3 Tåsen til Kjelsås via Maridalsveien- Frysjaveien fra Ring 3 Sinsen til Kjelsås via Kjelsåsveien Blir det skiltet godt? Vi vil skilte for omkjøring primært til hovedveiene Kjelsåsveien og Maridalsveien/Frysjaveien. Disse to utfartsveiene er bedre egnet for den større biltrafikken som kommer enn andre veier som er smale, uoversiktlige, mangler fortau og har mange skolebarn. Den tredje utkjøringen, i Betzy Kjeldsbergs vei, vil være åpen, men vi ønske ikke å skilte for utkjøring der siden denne veien er dårligere egnet for mye trafikk enn Kjelsåsveien og Maridalsveien/Frysjaveien. Kjelsåsveien er heller ikke egnet? Prosjektet er klar over at Kjelsåsveien enkelte steder ikke er godt egnet heller, men vi anser den veien som bedre enn Betzy Kjeldsbergs vei. Det jobbes derfor med ulike tiltak i forbindelse med trafikkomleggingen. Bymiljøetaten gjennomfører flere permanente sikkerhetstiltak i Maridalsveien, Frysjaveien og Kjelsåsveien. Det innføres også parkeringsforbud langs nederste del av Kjelsåsveien og andre veier. Det gjennomføres oppstramming og bedre sikring av Kjelsåsveien/Aschehougs vei, og det vil komme skilt med lys for fotgjengeroverganger i Kjelsåsveien. Det vil også stå trafikkvakter i krysset Kjelsåsveien/Midtoddveien/Grefsenveien i morgenrush. Hvorfor åpner dere ikke Lofthusbommen? Bymiljøetaten er negativ til å åpne bussbommen på Mons Søviks plass av flere grunner. Veien er regulert stengt, og bommen hindrer «snikkjøring» mellom Lofthus og Disen i Nordre Aker, og Årvoll i Bydel Bjerke. Åpning av bommen vil medføre betydelig trafikkbelastning på de andre veiene i området. Ikke bare av biler som skulle kjørt i Kjelsåsveien, men også av alle andre som vil ta en snarvei for å unngå hovedveiene. Sammen med Bymiljøetaten vil prosjektet imidlertid vurdere en åpning fortløpende. Se en mediesak som utdyper dette her. Er det gjort noen trafikkanalyse for å finne mer ut av hvordan trafikken blir? Ja en trafikksimulering ga nyttig kunnskap for det videre arbeidet. Vi har også arbeidet sammen med lokale representanter i området og som innehar god lokalkunnskap om hvilke veier det kan være

5 nyttig å se ekstra på. Vi har også satt opp flere tellepunkter for å finne mer ut av trafikken nå, slik at vi kan sammenligne den med hvordan trafikken blir etter Engveien er en blindvei i øst, hvor den eneste utkjøringen er ut i Grefsenveien. Hvordan skal beboerne der komme seg ut? Prosjektet har opprettet en midlertidig vei mellom Engveien og Bjerkealléen. Bygging av kum og grøft i Engveien vil altså medføre behov for denne omkjøring via Bjerkealleen, men de som bor i Engveien behøver ikke bruke omkjøringen annet enn når dette bygges. Vi er avhengige av at kundene våre kommer fram virksomheten. Mange av dem er også avhengige av å kunne kjøre helt frem. Hvordan skal dere løse dette? Prosjektet vil ha dialog med hver enkelt næringsaktør for å finne løsninger som fungerer. Ingen skal bli stengt inne. Se forøvrig en artikkel om dette her. Næringsaktører oppfordres til å melde inn sine behov til nabokontakt@sporveien.com. Jeg bor langs Grefsenveien midt i en berørt strekning og lurer på hvordan vi skal komme oss inn/ut av egen innkjørsel? Innkjøringen fra en del sideveier og inn til Grefsenveien vil bli stengt, men vi vil selvsagt ikke «sperre inne» biler. Prosjektet vil opparbeide og sørge for adkomst til eiendommene, og et eksempel på dette er den midlertidige vei som vi opparbeidet mellom Engveien og Bjerkealléen siden Engveien i øst er en blindvei. Sikkerheten er selvsagt viktig, men bilene må også komme frem. Hvordan løser dere dette? Vi vet at mange bilister vil finne situasjonen i anleggsperioden krevende og ofte frustrerende og dette jobber vi for å ta hensyn til, men når det gjelder sikkerheten for myke trafikantgrupper, og da i særdeleshet alle barna, så går dette foran. Det innebærer at det vil kunne bli innført tiltak som bilistene vil føle besværlig i en allerede vanskelig situasjon, men om det bidrar til å bedre sikkerheten for gående er prioriteringen krystallklar. Har dere gjort noen tiltak for å stille med et annet tilbud for bilistene? Vi vil opprettholde et godt kollektivtilbud, men vi vil også gjøre flere trafikale tiltak for å sikre at bilistene kommer frem. Blant annet vil det bli fjernet mange parkeringsplasser for å øke veibredden og gi bedre sikt overfor myke trafikantgrupper, og da særlig barn som er en ekstra sårbar gruppe. Vi oppfordrer blest mulig til å reise kollektivt eller unngå om de kan rushtidene Det ser ut som jeg ikke kjøre til og fra min eiendom, hvor eneste utkjøring er ut i Grefsenveien. Stemmer det? Nei, det stemmer ikke. Vi vet at enkelte beboere med bil som på grunn av enveiskjørte veier, at de har Grefsenveien som eneste vei ut fra eiendommen eller andre årsaker er bekymret for hvordan de skal komme seg ut med privatbil når Grefsenveien graves opp, og at de derfor frykter å bli stengt inne. Det har de ingen grunn til. Prosjektene vil sørge for fremkommelighet også for disse bilistene, for eksempel gjennom å midlertidig omregulere enkelte veier, opparbeide midlertidige utkjørings- eller krysningspunkter m.m. Se forøvrig en artikkel om dette her.

6 Kapellveien, mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien, er enveiskjørt med utkjørsel til Grefsenveien. Jeg har garasjeplass med eneste utkjørsel til Kapellveien; vil enveiskjøringen endres slik at jeg kan kjøre ut i Kjelsåsveien? Prosjektet vil sørge for fremkommelighet til alle eiendommer, så i ditt tilfelle vil nok endring av kjøreretningen være mest aktuelt. Vi bor i Lofthusveien og har ofte fysioterapitimer hos Grefsen fysioterapi. Hvordan skal vi kunne opprettholde disse behandlingsstimene når veien stenges? Vi er avhengige av å kunne kjøre til døren hos vår fysioterapeut. Blir det mulig å kjøre til/fra eiendommene? Prosjektet vil sørge for fremkommelighet til alle eiendommer i området. Vil Grefsenveien være åpen for eldre som skal legen, og som benytter taxi? Kun kollektivtrafikken vil gå i Grefsenveien, med unntak av sydgående retning fra Kjelsåsalleén holdeplass og nedover Grefsenveien hvor både privatbiler og taxier kan dele trasé med bussen. Dette helt til de møter anleggsarbeidet på strekningen Storo- Disen. Når det gjelder nordgående rute for taxier og privatbiler, må de kjøre Kjelsåsveien, via Glads vei fra Grefsenveien. Vedrørende utrykningskjøretøy, som det i dette tilfellet kan dreie seg om, vil de selvsagt kunne kjøre i Grefsenveien under hele anleggsperioden. Jeg bor på Disen og kjører til Rikshospitalet hver dag. Hvilken rute vil jeg måtte ta når dere stenger Grefsenveien? Vil det være mulig å krysse Grefsenveien lengre oppe og kjøre ut på Ring 3 via Bråtenalleen? Ja det blir mulig å benytte Bråtenalléen som utkjøringsvei ut på Ring 3. Er det mulig for syklister å benytte seg av same fil som bussen? Nei, vi kan ikke anbefale syklister å bruke Grefsenveien når de omfattende arbeidene og trafikkomleggingene skjer. Her vil det være store anleggsmaskiner i sving hele tiden og det ville være direkte uansvarlig å oppfordre syklister til å ferdes her. Vil Lettvintveien mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien bli blokkert eller vil den bli tilgjengelig for trafikk? Lettvintveien vil være åpen for gjennomkjøring i størstedelen av anleggsperioden, bortsett fra i en kort periode når det bygges en ny vann- og avløpskum i krysset Grefsenveien/Lettvintveien. Det vil bli informert i forkant. Hva med å midlertidig åpne Lofthusbommen slik at det gis mulighet for en bil- sirkulasjon nordover. Det må vel denne ekstreme situasjonen være viktig å vurdere alle muligheter for fordeling av trafikkbelastningen? Bymiljøetaten er i utgangspunktet negativ til å åpne bussbommen, men sammen med dem vil prosjektet vurdere en åpning senere. Se en mediesak som utdyper dette her. Jeg lurer på gateparkeringene nederst i Kjelsåsveien. Hvis trafikken mangedobles kan det ikke være gateparkering fra Skeid- banen og ned til trikkeskinnene som krysser nederst i Kjelsåsveien.

7 Gateparkeringene her vil bli fjernet. Har dere vurdert å lysregulere krysset ved Skeidbanen midlertidig? Det vil bli vanskelig å komme seg ut i Kjelsåsveien fra sideveiene i dette krysset når trafikken øker så mye. Vi har spilt dette inn til Bymiljøetaten, som vil ta stilling til dette. Er det planer om å åpne bommen i Frenningsvei? Foreløpig er det ikke aktuelt, men dette kan bli vurdert om situasjonen krever det. Hvis Bjerkealleen stenges, vil ikke Brann- og redningsetaten ha tilgang til denne veien. Den midlertidige adkomstveien er ikke godkjent for slike kjøretøy og egen trasé er laget for å nå eiendommene i Engveien. Denne kan ikke brukes på samme måte for å komme til eiendommene i Bjerkealléen. Hva gjør dere med dette? Prosjektet har vært på befaring sammen med Brann- og redningsetaten og de hadde ingen bemerkninger på dette. Jeg er hyppig besøkende til et sykehjem i nærheten av Grefsenveien og er ikke kjent i området. Jeg kommer fra Asker vest for Oslo med bil og kjører Ringveien både til og fra sykehjemmet. Mine besøk kan skje både dag og kveld, så vel på ukedager som helligdager. Hvor skal jeg kjøre? Det blir ikke noe problem for deg å komme til dette sykehjemmet. Det er kun innkjøringen fra Storokrysset og opp Grefsenveien som stenges Du kan fortsatt kjøre til Grefsenveien ved å velge å kjøre opp Maridalsveien, velge Kjelsåsveien og deretter ned Grefsenveien. Eller du kan kjøre gjennom Sinsenkrysset og tilbake og deretter opp Kjelsåsveien og komme til Grefsenveien østfra. Jupiterveien er en blindvei med bare utkjørsel via Grefsenveien. Hvordan blir fremkommeligheten for oss som bor i denne veien når utkjøringen stenges mot Grefsenveien? Er det mulig å åpne stikkveien østover som går fra Jupiterveien til Nordlysveien, som i dag er stengt av en stor stein, og videre åpne blindveien som går fra Nordlysveien og som munner ut i Kjelsåsveien ved den gamle brannstasjonen? Arbeidet mellom Platåveien og Kjelsåsalléen holdeplass, som berører dere starter ikke før januar, og prosjektet vil sørge for fremkommelighet for alle som blir berørt. I deres tilfelle vil det trolig være aktuelt å midlertidig omregulere veien. Når det gjelder å åpne de veiene dere nevner så har ikke prosjektet ennå sett på dette. Dette - og mere - skal blant annet diskuteres med entreprenøren når den er valgt. Kunne man forsøke å få til en avtale med jernbanen i denne perioden med hyppigere togavganger fra Kjelsås, lengre togsett og at togene i denne perioden kan gå hele veien gjennom til Lysaker/Sandvika? Prosjektet har vært i kontakt med dem for å høre om det kunne være aktuelt med hyppigere avganger, men dessverre har vi ennå ikke gått gjennomslag for dette. Vil Frysjaveien/Maridalsveien bli skiltet som omkjøring ut av området? Med trafikken ut av Kjelsåsområdet vil trafikken her øke kraftig. Ja, Statens vegvesen vil ha følgende omkjøringsveier skiltet: fra Ring 3 Tåsen til Kjelsås via Maridalsveien- Frysjaveien

8 fra Ring 3 Sinsen til Kjelsås via Kjelsåsveien Jeg antar at dere vil gjøre en trafikktelling i forkant av prosjektet i Frysjaveien, og i Maridalsveien nedenfor krysset Frysjaveien/Maridalsveien, slik at dere har et sammenligningsgrunnlag for mulige nye tiltak? Prosjektet har satt ut tellepunkter (radartellinger) på utvalgte veier i området. Blant annet i Maridalsveien nedenfor krysset Maridalsveien/Frysjaveien, for å kunne sammenligne trafikksituasjonen nå og i anleggsperioden. Kommer man over Grefsenveien fra Dr. Smiths vei? Prosjektet mellom Storo og Disen stopper i kurven nordøst for Disen og påvirker derfor ikke Dr. Smiths vei. Heller ikke prosjektet lengre oppe i Grefsenveien, mellom Platåveien og Kjelsåsalléen holdeplass berører Dr. Smiths vei. Er arbeidet i øvre del av Grefsenveien samordnet med ferdigstillelse av vann- og strømarbeider ved krysset Marsveien/Grefsenveien begge sider av krysset slik at Kuben 62 + /Eldresentret og legesentret ikke stenges totalt inne? Ja, prosjektet har tett dialog med Vann- og avløpsetaten for å sikre god koordinering av våre arbeider. Ingen vil bli stengt inne og prosjektet vil jobbe med midlertidige løsninger for at folk kommer frem. Jeg driver en virksomhet som berøres av anleggsarbeidet mellom Platåveien og Kjelsåsalléen holdeplass. Hvordan blir det med parkeringen for mine kunder og vareleveringen? Blir det enveiskjørt eller stenges det helt for trafikk. Det blir enveiskjøring nedover Grefsenveien, fra Kjelsåsalléen holdeplass og frem til der hvor man treffer anleggsarbeidet mellom Storo og Disen. På denne strekningen vil privatbiler dele trasé med kollektivtrafikken. I motsatt retning, oppover Grefsenveien ledes både buss og privatbiler til Kjelsåsveien, via Glads vei. Det vil derfor være mulig å kjøre til din virksomhet, og vi skal også sørge for at vareleveringen fungerer. Er det tatt telling av trafikken i Kjelsåsveien nordfra? Vi har trafikktellinger lenger ned i Kjelsåsveien, ved Aschehougs vei. Hvorfor ikke åpne Kjelsåsveien i begge retninger ved Prix, slik det var før? Åpning av Kjelsåsveien ved Prix, i begge retninger fra Myrerskogveien, anses ikke som nødvendig da Grefsenveien er åpen for trafikk mot byen fra Midtoddveien. Trafikkbelastningen her er vurdert som for stor med busser i begge retninger. Det blir derfor enveiskjøring fra Myrerskogveien mot Prix. Jeg bor i en del av Engveien som enveiskjørt. For å komme hjem må dere åpne opp toveistrafikk. Blir det gjort? Prosjektet kommer ikke til å stenge inne noen, dvs. at det blir adkomst til alle eiendommer. I deres tilfelle er det mest sannsynlige da å åpne opp for kjøring begge veier. Se en nyhetssak på dette her; ikke- stenge- noen- inne/

9 Jeg ser at det vil bli forbud mot parkering i veien 07:00-18:00. Jeg foreslår at det innføres parkeringsforbud hele døgnet. Det er svært mange «utenfra» som nattparkerer i veien også, f eks håndverkere. Det vil derfor lett bli kaos når disse kommer for å parkere på kvelden og hente bilen om morgenen. Vi innfører foreløpig bare parkeringsforbud i disse tidsrommene. Det er mulig dette endres, det må vi komme tilbake til. 4. OM TRAFIKKSIKRING Hvordan sikrer dere fremkommeligheten og trafikksikkerheten på disse veiene? Prosjektet vet at flere av disse veiene er smale og lite egnet for den ekstra trafikken som kommer. For å optimalisere biltrafikkflyten, samtidig som myke trafikantgrupper sikres bedre, vurderes flere tiltak. For eksempel åpning av stengte veier, fjerning av gateparkering på enkelte sideveier for å øke veibredden og gi bedre sikt, gjøre midlertidige reguleringstiltak, bedre skilting og belysning, fartsdumper m.m. Ellers foregår anleggsarbeidene i faser og graden av endringer på dagens kjøremønster vil variere gjennom anleggsperioden. Vi graver ikke overalt samtidig. Grefsen allé blir én av to utkjøringsveier til ringveien. Denne veien er i likhet med mange av de andre småveiene en smal og uoversiktlig skolevei. Veien har fortau, men vi bor i Arnes vei og må derfor krysse Grefsen allé for å komme til fortausiden. Hvilke tiltak, både midlertidige og varige, har dere planlagt for denne veien? Som vi har kommunisert tidligere innføres en rekke tiltak på ulike veier, strekninger og kryss. Både av Bymiljøetaten og Sporveien. Dette er de tiltakene som av arbeidsgruppen, som inkluderte flere lokale representanter, i første omgang valgte å prioritere. Prosjektet har de siste månedene mottatt svært mange forslag om andre strekninger/kryss/overganger/veier som i dag oppfattes som risikofylte, men siden det er vanskelig å tilfredsstille alle ønsker, både praktisk, tidsmessig og økonomisk, må vi prioritere. Iverksatte tiltak blir evaluert fortløpende for å se om de er tilstrekkelige. Under evalueringen kan det bli vurdert tiltak på andre strekninger, deriblant strekningen du er opptatt av. En prioritering for prosjektet fremover er å sikre skoleveiene, og derfor har dialog med skolene rundt dette. Som beboer i Kjelsåsveien er jeg veldig bekymret for hastigheten på denne veien. Den er langt over hva som er lovlig og veien brukes også av mange barn. Hva har dere tenkt til å gjøre på denne strekningen for å ivareta trafikksikkerheten? Bymiljøetaten innfører nå en ny fartssoneplan som inneholder en rekke tiltak. Prosjektet skal også innføre en rekke tiltak i Kjelsåsveien. Prosjektet vil følge nøye med disse tiltakene for å se om de er tilstrekkelige, eller de må endres eller innføres tiltak på andre strekninger. Mange av oss som bor i Saturnveien er veldig bekymret for økt trafikk i veien vår. Dette er en gate hvor kun en liten del av veien har fortau (bare ca. 200 meter nærmest Grefsenveien) resten er uten fortau. Dette er skolevei for mange barn som går på Grefsen skole. Er det planlagt noen tiltak for å begrense fart og gjennomgangstrafikk her? Ja vi planlegger mange tiltak for hele området og dette vil pågå også etter 3.12 når utkjøringen til Storokrysset stenges. Tiltakene som innføres nå i første omgang vil under anleggsperioden bli

10 evaluert og eventuelt justert hvis de ikke fungerer tilfredsstillende. Det vil også kunne bli innført nye tiltak om situasjonen krever det. Hvilke utbedringer planlegger dere i Grefsenveien, fra Sandakerveien til Åsengata? Ansvaret for hva som skal skje på denne strekningen ligger hos Bymiljøetaten. Etaten skal blant annet utføre et reguleringsarbeid for Storokrysset og strekningen ned til Åsengata. Du bør derfor rette din henvendelse til dem. Hva skal dere gjøre med situasjonen i krysset Grefsenveien/Kjelsåsveien, av mange kalt "Prix- krysset". Dette er et farlig kryss som bør lysreguleres, og spesielt når området påføres mer trafikk. Prosjektet har sammen med bydelen vært på befaring i dette området og flere tiltak har blitt vurdert, deriblant lysregulering. Erfaringen med lysregulering er imidlertid blandet, siden det viser seg at mange bilister overser rødt lys. Derimot er profesjonelle trafikkvakter mer effektivt, så i første omgang ønsker prosjektet å iverksette dette som tiltak. Jeg ser at det ikke er lagt inn fartsdumper eller fotgjengerfelt i krysset Bråtenalleen og Bjerkealleen. Det gjør oss bekymret for barnas sikkerhet når biltrafikken vil øke i området. Kan det lages et fotgjengerfelt og fartsdump i dette området? Bymiljøetaten har flere tiltak på gang i Bråtenalléen, som en del av deres fartsoneplan, deriblant flere fartsumper. Prosjektet har også tiltak på gang i dette området. Jeg synes det gjøre altfor lite i Kjelsåsveien. Det står beskrevet at det er gjort befaring i krysset Kjelsåsveien/Aschehougsvei, og her ble det lagt to fartsdumper i forrige uke. Det er bra, og er vel med tanke på skoleveien inn til Disen skole. Bymiljøetaten har flere tiltak på gang i Bråtenalléen, som en del av deres fartsoneplan, deriblant flere fartsumper. Prosjektet vil også innføre tiltak i dette utfordrende krysset, hvor det i første omgang skal bli blinkende skoleskilt. Vi jobber også for å stramme opp krysset med tydeligere kantstein som danner et mer markert fortau for fotgjengerne. Dette er hva som innføres i første omgang, men vi vil følge tett med situasjonen i Kjelsåsveien. Jeg vil melde fra om at det allerede nå før stenging av Grefsenveien er livsfarlige situasjoner i krysset Lyngåsveien/Kjelsåsveien. Bussene tar «fart» inn i fotgjengerfelt, til tross for vikeplikt. Høy hekk gjør også krysset uoversiktlig. Her må det tenkes løsninger før det går galt! Bussen ble lagt om denne ruten på grunn av Vann- og avløpsetatens arbeid i Myrerskogveien. Etaten er klar over problemene med dette krysset og har allerede gjort flere tiltak der. Om problemene fortsetter anbefaler vi deg å kontakte Vann- og avløpsetaten. Når det gjelder uvettig kjøring av Ruters sjåfører må dette rapporteres inn til Ruters kundeservice, som vil håndtere dette på en god måte. Se skjema for dette hos Ruter her. Flere strekninger her mangler fortau, og det gjør det svært risikabelt å ferdes for fotgjengere. Hva gjør dere med dette? Det er Bymiljøetaten som er ansvarlig for å opprette nye permanente gangfelt. Prosjektet ser på muligheten for å opprette noen midlertidige. Det er en del av tiltakslisten. Både Engveien og Bjerkealléen benyttes i dag som pendlerparkering. Dette skaper unødvendig trafikk og er til stor risiko for alle barna som bor i området. Hva tenker dere å gjøre med dette?

11 Vi er klar over dette problemet og vil derfor fjerne mulighetene for dagparkering på disse to veiene som ligger nærmest Storo. Det kan bli aktuelt senere å fjerne mulighetene for dagsparkering også på de to veien overfor Bjerkealléen. Vårt barn er avhengig av å bruke elektrisk rullestol for å komme seg til skolen. Av og til må vi også kjøre henne. Trenger vi å frykte at vi ikke kommer frem? Prosjektene skal sikre tilkomst til alle eiendommer, så dette vil bli mulig. Når det gjelder eventuelle spesielle behov som dere måtte ha skal vi løse også dette. Hold oss løpende orientert om dere møter problemer her så skal vi ta tak i dette. Send i så fall en epost til nabokontakt@sporveien.com (merk eposten Grefsenveien). Siden det blir stor økning i trafikken i Glads vei, kan fotgjengerfeltet ved Lilloe Olsens vei lysreguleres, slik at barna sikres bedre? Sporveien er byggherre for dette prosjektet, men Sporveien har ingen myndighet for permanente tiltak som fotgjengerfelt, fortau, lysregulering eller fotoboks. Den rette instansen her er Bymiljøetaten. Det er flott å se at det har kommet veihumper i enkelte gater i nærområdet vårt, blant annet Lofthusveien og Koldrupsvei. Jeg savner imidlertid veihumper i området Otto Blehrsvei/Aschougsvei da det også er inngang til Disen skole fra oversiden. Dette er et veikryss hvor mange barn går til/fra skolen. Både Bymiljøetaten og Sporveien vil innføre ulike tiltak. Utover dette har prosjektet tett dialog med alle skolene i området, deriblant Disen skole, for å se hvordan vi kan sikre skolebarna bedre. Blant annet vil prosjektet iverksette tiltak i krysset Kjelsåsveien/Aschehougs vei. Kan dere gjøre noe mer i Bråtenalleen, jeg tenker da mest på midlertidige fartshumper? I følge Bymiljøetatens fartssoneplan kommer det to nye permanente fartshumper i Bråtenalleen, mellom Grefsen allé og Kapellveien. Prosjektet er også i gang med tiltak, deriblant fjerning av parkeringsplasser og tiltak for å bedre sikten i enkelte kryss som Bråtenalléen/Kapellveien. Mange vil kjøre ned Aschehougsvei for å unngå Kjelsåsveien. Denne veien er veldig uoversiktlig og glatt om vinteren, så her bør det bli flere fartsdumper. Det bør også vurderes parkering forbudt siden parkeringen gjør det enda mer uoversiktlig for barna. Prosjektet har vært på befaring i krysset Kjelsåsveien/Aschehougsvei og her blir det gjort sikringstiltak. Blant annet blinkende skoleveiskilt og fjerning av parkeringsplasser. Vi ser også på mulighetene for å utbedre kantsteinen for å etablere et bedre fortau som også bidrar til å skjerme barna. Bymiljøetaten skal også etablere flere fartshumper i Kjelsåsveien, og utover disse vurderer prosjektet midlertidige humper om tiltakene til Bymiljøetaten ikke er tilstrekkelig. Et problem med midlertidige fartshumper er at de fungerer dårlig om vinteren på grunn av brøyting. En prioritering for prosjektet fremover vil være å sikre skoleveiene. Derfor har vi opprettet tett dialog med skolene og FAU for å se hvordan vi kan sikre skolebarna bedre. Dere sier at trafikken skal fordeles. Det er ikke tilfelle, da Lettvintveien allerede tar unna ca. halvparten av bilene som kjører i Grefsenveien per i dag. Kapellveien tar kun noen hundre biler i døgnet. Det oppleves urettferdig dersom Lettvintveien skal ta en enda større byrde nå. Kan trafikken styres i én retning hver for eksempel? Overgangsfeltet i krysset

12 Lettvintveien/Grefsenveien er også uoversiktlig og farlig. Det samme med krysset Lofthusveien/Lettvintveien/Kjelsåsveien. Fartsdump nedover i bakken fra Grefsenveien, ned Lettvintveien, burde det også absolutt vært for å få ned farten på bilene. Prosjektet og Bymiljøetaten innfører en rekke tiltak på ulike veier, strekninger og kryss. Dette er de tiltakene som av arbeidsgruppen, som inkluderte flere lokale representanter, i første omgang valgte å prioritere. Prosjektet har de siste månedene mottatt svært mange forslag om andre strekninger/kryss/overganger/veier som i dag oppfattes som risikofylte, men siden det er vanskelig å tilfredsstille alle ønsker, både praktisk, tidsmessig og økonomisk, må vi prioritere. De prioriterte tiltakene vil bli løpende evaluert for å se om de er tilstrekkelige. Under evalueringen vil det også bli vurdert å innføre tiltak på andre strekninger, deriblant strekningen du er opptatt av. Jeg vet at mange vil kjøre ned Morellsvei og ut på ringveien via Esso. I Morells vei er det tillatt parkering på begge sider av veien og dette skaper farlige situasjoner, spesielt når føret blir glatt. En del parkeringsplasser er allerede bestemt fjernet på enkelte steder, og vi vil fortløpende vurdere å fjerne parkeringsplasser andre steder, om situasjonen krever det. Dette både for å sikre bedre fremkommelighet for bilistene, men ikke minst for å sikre bedre sikt mht. barnas sikkerhet. Jeg forutsetter at det blir tillatt med beboerparkering i vår del av Engveien, og gleder meg til å bli kvitt all den T- bane-, trikke- og Storoparkeringen i nedre del av Grefsenområdet. Det stemmer at vi ønsker å beholde parkeringsmuligheter for at beboerne i området, men på enkelte farlige steder, spesielt rundt uoversiktlige kryss, må vi fjerne en del parkeringsplasser permanent. Det er først og fremst «pendlerparkeringen» vi ønsker å bli kvitt, siden den unødig belaster et allerede sårbart veinett og utsetter gående for økt risiko.