ÅRSMELDING FOR 2006/2007

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR 2006/2007 REINBEITEDISTRIKT 17 - KÅR.k.JOGA NUORTTABEALLI 5. SAKSBEHANDLING a) Endring as distriktsgrenser i Polmak og Karasjok De spørsmål som behandles i utredningen Forslag til trve distriktsgrensergrenser i Buolbnuir Polmak og KcitaSjohka"Karasjok er komplekse og kompliserte. Det er derfor avgjørende at disse sporsmålene behandles på en grundig mate. 1kke bare er det viktig at faktum kartlegges. men det må også foretas ffundi 'uridiske vurderinger av de spørsmål som reises. Kompleksiteten i spørsmålene er påpekt av Reinbeiterettsutvalget. og utvalget foreslår i pkt. 1.4 at en grundigere gjennomforing bor foretas for å sikre riktige avgjørelser. Dette er distrikt 17 enig i. Distrikt mener at Reindrifissjefen i sin utredning om Buolbmåt/Polmak og Kårjohka/Karasjok ikke i tilstrekkelie grad har tatt hensyn til de wrsmålsstillinger og anbefalinger som fremkommer i Reinbeiterettsutvalget for Kautokeino sin utredning. Det er heller ikke akseptabelt at Reindriftssjefen har valgt en arbeidsmetode hvor de som er satt til arbeidet har sittet i lukket rom o& utformet forslauet til midlertidig grense mellom øst og vest. Dette står i motsetning til Reinbeiterettutvalgets åpne horinger under arbeidet i Guovdageaidnu. Det er ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredninu tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv. Utredningen burde, slik vi ser det, ha sett på bruken i et lenger historisk perspektiv, og startet med bruken for 100 år siden og sett framover til i dag. Da ville man fått et bilde av utviklingen. og klarere fått fram hvilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. På grunn av den metoden utredningen har valgt, far den ikke tak i de ulike forhold som har påvirket endringen i bruken av vinterbeitene. De som har statt bak utredninuen burde forst ha spurt hva som ligger bak dagens bruk av vinterbeitene før man gar til det skritt å avsi dom. Karasjok har en annen historie enn Kautokeino. Mens det i Kautokeino har vært utflyttinger siden grensestengningen i har det vært innflyttinger til Karasjok i siste halvdel av det 1800-tallet og begynnelsen av det I900-tallet. 1nternt i Karasjok har det vært innflyttinger fra Karasjok-vest til Karasjok-ost i og 1950-tallet og i 1970-tallet. Vi har dokumentasjon fra beiteårene I 911/ / /16, 1917/18 og 1923/24 på at en stor del av vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i dag utgjor Karasjok-ost. hadde sine vinterbeiteområder vest for den grensen som reindriftssjefen nå har foreslått. Vi viser også til dom i Alta tingrett av 27. januar hvor nettopp suksesjon i slektsskap er en del av premissene i dommen. Reinbeitedistrikt 17 mener tlere av siidaene i distriktet har fatt krenket sine sedvanerettslige beiterettigheter ved delingen av tidligere Karasjok fellesbeitedistrikt i distrikt I6-Karasjok Vest og I 7-Karasjok øst. Siidaene fra 17 har fortsatt sitt tradisjonelle beitebruk innenfor distrikt 16. Dette har medfort at det er oppstått tvist mellom distriktet om beiterettigheter om hvor distriktsgrensa skal gå. 1

2 Reindriftsstyret har endelig oppnevnt et reinbeiterettsutvalg for Ost-Finnmark. Reindriftsstyret behandlet i sak 57/04 fastsetting av midlertidige distriktsgrenser for Polmak og Karasjok. Reindriftsstyret gjorde dette vedtaket midlertidig for at det skulle forctas en gjennomgang av rettighetsforholdene i de omtv istede områdene. Reindrifisstyret har oppnevnt et utvalg på tre personer som skal utrede om noen del av den midlertidige distriktsinndelingen i Ost-Finnmark (Karasjok/Polmak) krenker etablerte rettigheter. Videre skal det oppnevnes to fagpersoner fra reindrifta som skal delta i arbeidet. Reinbeiterettsutvalget består av sorenskriver Ingrid Røstad Flotten. jordskriftedommer Oyvind Ravna og forsker Nils Johan Päivia. Fagpersonene er Nils Oskal. Kautokeino og Mikkel Nils M. Sara, Kautokeino. Tone Seppola, Reindriftsforvaltningen. er sekretær for utvalget. Utvalget har fatt folgende mandat: "Det skal i første omgang vurdere grensene i områdene i det tidligere distrikt 18. det vil si grensen mellom Karasjok øst og vest, samt grensen mot Finland. Med tillegg av områdene nord for Karasjok som i dag brukes som vinterbeite. Videre ønsker Reindriftsstyret en vurdering av folgende spørsmål: I lar høringsdokumentet og vedtaket lagt til crunn en juridisk korrekt forståelse av etablering av heydvunnede rettigheter? Kan en. ut fra det tilgjengelige materialet eller andre kilder, si at en i det aktuelle området kan skille mellom arealer med hevdvunnede rettigheter og arealer med overlappende beitebruk som ikke har etablerle rettigheter? Fins det områder innenfor de arealer, som i horincsdokumentet defineres som overlappende områder, der en kan påvise hevd? Innebærer distrikt 14-Spierttanjargas manglende bruk av områder i distrikt 18 at distriktet taper sine beskyttende beiteretter i området. Kan en si at de seinere etableringer i de aktuelle områdene har skjedd i god tror Lederen i distrikt 17 har utarbeidet et notat for distrikt 17. som er ON erlevert til utvalget. Notatet gjengis her i sin helhet: NOTAT TIL MØTE I BEITERETTSUTVALGET FOR 0ST-F1NNMARK, FEBRUAR 2007 Av John Flenrik Eira. for distriktene , 14 og 14A Innledning Det er bare litt over 250 år siden, i den første nasjonale grense ble trukket i Sameland. nemlig grensen mellom Norge og Sverige og crensen mellom Norge og Finland. 250 år i historisk sammenheng er ikke mance år. 1 forbindelse med grensestengningen 1751 ble I.appekodisillen laget. Denne gjorde at konsekvensene for reindriften ikke ble så katastrofale som ved grensestengningen i I forbindelse med grensestengningen i 1852 ble det ikke laget en avtale som sikret reindrifissamene fortsatt adgang til å benytte sine tidligere og tradisjonelle beiteområder på begge sider av grensen. 2

3 I Norge har man siden grensestengningen i mer eller mindre kontinuerlig, holdt på med deling av befteområder i Finnmark. det gjelder både sommer- og vinterbeiteområder. Deling av sommerbeiteområder. eller mer presist sagt. deline av beiteområder hvor reinen beiter på bar mark. har ikke voldt så store problemer og kontlikter som deling av beiteområder hvor reinen beiter på sno. og i særdeleshet områder hvor reinen beiter i perioden hvor snomenedene kan være store. det som vi kaller for tradisjonelle vinterbeiteområder. Den avgjorende forskjellen mellom beiting pa bar og snodekt mark, er at på bar mark kan ikke beitet låses på samme måte som på snodekt mark. På snodekt mark kan folgene av at beitet låses være reindod i stor skala. Man snakker ikke om guokun on calat i barmarksperioden. men kun i den perioden marka er dekt med sno. Bl. a. av den grunn er det lettere å foreta inndeling av beiteområder som brukes i barmarksperioden fordi guokun ou eakii ikke er like avgjorende som i perioden med snodekt mark. Som vi skal se nedenfor kommer det tydelig frem i historiske dokumenter, men også i reindriftssamisk argumentasjon i historisk tid oe i natid. at stikkordene er fieksibilitet. store bevegelser og vekslende bruk i tid av beiteområdene pa grunn av klima og beitestrategi. Man har altså hatt kommisjoner. komiteer og utvalg i arbeid med grensesporsmal oe deling av beiteområder mellom områder, distrikter ou siidaer i Finmmark i over 150 år. med Reinbeiterettsutvalget for Ost-Finnmark er den nyeste, men sannsynligvis ikke er det siste. Den forste inndelingen kom ved loven av Da ble Finnmark delt i tre vinterbeitedistrikter. det tidligere Ost-Finnmark foederi. Karasjok og Kautokeino. De sporsmål som har vært behandlet og fortsatt behandles er komplekse og kompliserte. Det er derfor avgjorende at disse spørsmålene behandles på en grundig måte. Ikke bare er det viktig at faktum kaftlegges på en adekvat måte. men det må også foretas grundige juridiske undersokelser og avveininger av de sporsmål som reises. Kompleksiteten i spørsmålene cr påpekt av mantre iidligere kommisjoner oe utvale. ort Reinbeiterettsutvalget for Vest- Finnmark foreslår at en grundigere undersokelse bor foretas for å sikre riktiee avgjorelser. Når det gjelder utredning og forslag til nye distriktsgrenser i Buolbmåt/Polmak og Kårå.kjohka/Karusjok, 2003, mener vi at Reindriftsforvaltningen oe Reindriftsstyret ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til de sporsmalsstillinger og anbefalinger som fremkommer i utredningen iil Reinbeiterettsutvalget for Vest-Finnmark. Reindriftslbrvaltningen og Reindriftsstyret har heller ikke i tilstrekkelig grad lagt til grunn og tatt hensyn til juridiske. okonomiske. produksjonsmessige og okologiske vilkar nar de har fastsatt den nye midlertidige grensen mellom Karasjok-vest og Karasjok-ost. Karasjok mellom Kautokeino og Polmak Kirsti Strøm Bull har i boka Reindriflen i Finnmark. Rettshistorie, kap. VI Karasjok mellom Kautokeino og Polmak på en utmerket måte beskrevet forholdene som oppstod i reindriften i grenseområdene mellom Kautokeino og Karasjok etter grensestengningen i Hun har videre beskrevet de forhold som har forårsaket endringer i bruken av områdene. og spesielt bruken av vinterbeiteområdene. Fiun skriver bl.a: "Kort tid cuer grensestengingen i 1852 og den etterfolgende regulering ar vinterbeitene oppsto det strid om grensen mellom Karasjok og Kamokeinos vinterbeiter 1 var det som vist ei press fra vesl pci sommerbeitene pa Vitorjjenjärga noe som fiine 111 cg reincierne fra Karasjok sokie seg ostover pa Spierttanjdrga og videre til eorgak. Del siste forte konjlikter med reineierne i Polmalc 1 det folgende skal vi se nærmere pu striden om grensen 3

4 mellom KaraVok og Kautokeino og striden mellom Karasjok og Polmak vedrorende sommerheitene pa Corga3". 1. Grensen mellom Karasjok og Kautokeinos vinterbeiter 1.1. Grensefastsettelsen i 1871 Ved loven Ri' 1854 ble Finnmark delt i tre Mnterbeitedistrikt, det tidligere Øst-Finnmark fogderi, Karasjok og Kautokeino, og det ble forbudt for reineiere i et distrikt å la dyrene beite på vinterbeite i et annet distrikt, se foran under IL Dette innebar at det ble påkrevet å trekke grensen mellom Karasjok og Kautokeino, og i 1857 ble det nedsatt en kommisjon på tre mann,a for å trekke opp grensen. De kom imidlertid ikke til enighet da to av dem holdt på en østlig og den tredje på en vestlig grense.,, Amtmannen fant at ingen de to grenseforslag var tilfredsstillende, og han mente dessuten at saken ikke hastet da forholdene etter grensestengingen hadde roet seg. Saken ble på denne bakgrunn stilt i bero ved kgl. res. av 10. juni 1862, men anamannen ble bedt ota å ha sin oppmerksomhet henvendt på forholdene. Etter endel anmeldelser og tvistigheter fant ambnannen i 7869 at grensespørsmålet måtte tas opp igjen. Karasjoks reineiere klaget over at reineiere fra Kautokeino trengte seg stadig lenger østorer, og ai de overskred begge de foreslåtte grenser. Striden mellom Karasjoks og Kautokeinos førte til "voldsomme Optrin mellem Renbyer af de to Sogne, og derhos affødt gjensidige Indgreb paa hinandens Renhjorde i større Skala end før" Grensespørsmålet ble tatt opp på tinget i Karasjok i mars 1869, hvor det også møtte representanter fra Kautokeino. Naturlig nok "holdt hvert Sogns Fjeldfinner paa det Alternativ, som gav det den største Udstrækning", ogenighet om hvilken grense som skulle legges til gnmn ble ikke oppnådd. Men en grense måtte fastsettes, "væsentligst af Hensyn til den svagere Part, Karasjoks Fjeldfinner". Det ble valgt en komih' av tre menn fra Karasjok og tre fra Kautokeino, som skulle søke å komme frenz til en løsning og etter en dags forhandling kom komitrien til det resultat at de to grenser burde "bibeholdes, som uoverstigelige Grændselinier for hvert Sogns Territorium", ogområdet mellom grensene skulle benyttes i fellesskap. På et senere møte erklærte Kautokeinos reineiere "at de heller vilde være uden nogen Grændse, end fan en paatvungen Grændse", men reineierne frn Karasjok erklærte "at de heller vilde modtage hvilkensomhelst Gramdse, end være uden en Saadan". Dette viste ifølge amtmannen "at Fordelen af ingen Grændse at have er paa Kautokeinos Side". "Karasjok er nemlig den Part, der i Conflicter stadig man ligge under, dels fordi den økonomiske Velstand og 51:1M Følge deraf Renholdet er saameget større i Kautokeino, - dels fordi Folket i dette DistHct er af langt stærkere Personlighed end Karasjokkente.",s Forklaringen pa Kauffikeinos sterkere stilling kan ogsa være en annen: Ved loven av 1854 hle det gin regler for beskutelse av vinterheitene. Det hle bestemt at reineierne i Karasjok og onover ikke fikk ga inn pci vinterbeitene lizr I. november En slik hestemmelse ble ikke for Kautokeino, da reineierne mente den ville isere umulig a overholde. se foran under Reineierne i Kautokeino kunne derfor komme tidligere inn pci vinierheilet enn reineierne fra Karasjok og de kunne saledes wjellesomradm i brukfor reineierne i Karasjok Med et fellesomrade allerede opplon av Kamokeino er det klan at Karavjok ble den svakeste part. Neilopp deue forhold papekes hrev.fra Karasjok firmanmskup tilfrikesmannen i Finnmark i Her heter tkt: 4

5 "Fellesdisniktei kan ikke saledes somjarholdene har utviklet sig. benyttes ayflutsurner.fin Karasjok. lare jiinsamer har ikke fillatelse i il allytte over Jesjokka og Kara.sjokka:- for Iste november. Imens er Kautokeinoflyttsamene,Ilere uker ilorveienlanet inn i felleshenedistriktet. da de ikke er hindret iajlyne videre sorover ved nogen suadan grense. Flere store renbver fra Kautokeino flyner i bredd sorover gjennem hele jkllesbenedistriket. og i dene distrik ligger dis.se renbver hele vinteren og beiter av det hele. Nar Karasjoks renhyer kanflytte over devokka, er det av liten nytte jor dem a flyne inn ijidlesbeitedistriket som allerede er beitet og hardt trakket.'"' Man ser her tydelige paralleller til vår aktuelle erensestrid. 1 lovedgrunnen til at det tidligere fellesdistrikt i 1934 i sin helhet ble tillagt Kautokeino. var at reineierne i Kautokeino kunne gå tidligere inn på vinterbeitene enn reincierne i Karasjok. Dette var bestemt ved lov. Ved å være forst pa vinterbeitet fikk reineierne fra Kautokeino mulighet til å dominere og tilta seg området. Der hvor rein har beitet på snødekt område danner det og det er det som gjør det umulig å beite på samme område like etterpå og i samme snøperiode. Dette er også en måte å holde andre siidaer unna området en ønsker å beholde for seg selv. På liknende måte har vestre sone i Karasjok kunnet presse seg lenger ostover på vinterbeitene og tilta seg beiteområder som tradisjonelt tilhører østre sone. En av grunnene til at det har kunnet skje er at KaSjohka og Idjohka er mindre elver ovenfor samlopet enn nedenfor og elvene fryser således tidligere en nedenfor samlopet..siidaene i vestre sone har således mulighet tii å krysse elvene tidligere og komme tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i østre sone. KåSjohka fryser ekstra seint nedenfor kirkestedet på grunn av kloakkutslipp, vanligvis ikke for i begynnelsen av desember. Nedenfor Karasjok kirkested finnes det kun en flyttelei over elva. De andre flytteleiene nedenfor kirkestedet er stengt av gårder med tilhørende innmark. En annen grunn til at østre sone ikke kan flytte tidligere inn på vinterbeite er at en Ilyttelei som gikk over Uhea Guorpmet. I.Thca Jalgesvadda og Bahkkilvårri oe som ostre sone brukte. nå har ært stenut i lanu tid for ostre sone. Vestre sone har mange flere muligheter og flytteleier til flytte fra hostbeite til vinterbeite. Vestre sone har en grense på ca. 70 km mellom høst og vinterbeite. østre sone har en urense på under 20 km. På samme måte sum reineierne fra Kautokeino i grensestriden mellom Kautokeino og Karasjok har reineieme fra Karasjok vest i grensestriden mellom Karasjok vest og Karasjok ost ved å være forst på vinterbeitet tilhørt Karasjok ost. hatt mulighet til å dominere og tilta seg vinterbeiteområder som tradisjonelt har På og 960-tallet, i perioden 1957 til 1967/68. var det dessuten store sammenblandinger av flokker fra Polmak og flokker fra Karasjok-ost. som gjorde at det ikke var mulig mcd flyttinger til vinterbeiteområdene i distrikt 18. Det var bare et fåtall siidacr fra Karasjok-øst som i denne tidsperioden flyttet til vinterbeiteområdene i distrikt 18.. Det var oeså i denne tidsperioden siidaer fra Karasjok-vest tiltok seg en stor del av vinterbeiteområdene til siidaene i Karasjok-ost i distrikt 18. bevegelser og vekslende bruk Det har opp gjennom historien vært fleksibilitet i bruken av heiteområder. både sommer beiteområder og vinterbeiteområder. Spesielt stor fleksibilitet krever bruken av vinterbeitene. da man i storre grad er prisgitt klimatiske forhold, som temperatursvingninger. regn og ising. mye snø og tettpakket sno. Kartlegging av faktum er viktig. En viktie del av kartlegging av faktum er også å se på hvordan familiene og slektene har brukt vinterbeiteområdene i historisk tid. Nedenfor gjengis et eksempel på kartlegging av faktum, det faktum at en stor del av vintersiidaene som besto av 5

6 direkte forgjengere av oss som i dag utgjor Karasjok-ost, hadde sine vinterbeiteområder langt vestfor den grensen som reindriftssjefen nå har foreslått og Reindriftsstyret nå har aksepterl Karasjok har en annen historic enn Kautokeino. Mens det i Kautokeino har vært uftlyttinger siden grensestengningen i har det vært innftyttinger til Karasjok i siste halvdel av tallet og begynnelsen av det 1900-tallet. Internt i Karasjok har det vært innflyttinger fra Karasjok-vest til Karasjok-ost i og 1950-tallet ogi 1970-tallet. Oversikten nedenfor fra beitearene 1911/ / og viser at en stor del av vintersiidaene som besto av direkte forgjengere av oss som i dag utgjør Karasjok-øst. hadde sine vinterbeiteområder langt vestfor den grensen som reindriftssjefen har foreslått og som Reindriftsstyret har akseptert. Vi viser oeså til dom i Alta tingrett av 27. januar hvor nettopp suksejon i slektsskap er en del av premissene i dommen. I reindriften har det vært skifte av beiteområder før grensestengnineen i Spesielt mye skifte og store bevegelser ble satt i gang etter grensestengningen i Kautokeino området har generert folk til både til Sverige. Finland og østover til Karasjok og Polmak. Oversikten nedenfor viser bevegelser og skifte av vinterbeiteområder i perioden 1911 til. Det er ingen grunn til å tro at de ikke har vært bevegelser i tidsrommet mellom og , da Vorren gjorde sine undersøkelser. Det har selvsagt også vært bevegelser fra Vorrens undersøkelser til i dag. I første kolonne er nevnt siidaene i og de personer som var med i siidaen da. I andre kolonne er nevnt dagens siidaer med de personer som er med i siidaene. Her er også nevnt hvilke personer i første kolonne de er etterkommere etter. Medlemmene i siidaene kan variere i årene 1911 til. men av plasshens)n er det ikke nevnt i kolonnen. I tredje kolonne er nevnt de områdene hvor den enkelte siida beitet i årene til og i årene. For ordens skyld nevnes at i perioden l var det jfidge Nissens oversikt 39 reineiere med familie som sokte Karasjok herredstvre om overfisuing til Karasjok Halvparten av rein eierne.fikk sin soknad anbefalt av herredstsret. men forst euer a ha sokt flere ganger-. (KSB. s. 186, 2. avsnitt). En del av de reineiere som søkte og fikk innvilget sin søknad er med i oversikten nedenfor. I oversikten er ikke alle siidaer i Karasjok tatt med, men bare de som er nevnt i innkallingen til motet i beiterettsutvalget. Videre ser man at de færreste siidaer i dag har vinterbeite i samme område som i perioden 1911 til og i. Siidaer med utgangspunkt i og senere (det kan være variasjoner her senere i disse årene) Måkke bårtniid siida(per Larsen Antis by): I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn 2. Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn 3 John Larsen Anti m. hustru oz 6 barn 4 Lars Johannessen Anti m. hustru Dagens siidaer Kåre-Jon-Aillu siida (rbd 13) (Aslak i. Anti.John Idar Anti. Ottar Anti. KjellAsle Anti) (Etterkommere avper Larsen Anti) Vinter-/vårbeiteområde., 1915.,,. Vinter: NjuoCCot Noaidatlåttu Vår: Råitevårri Vinter: Råitevårri Var: SalCu 1915 Vår:G081(esvuopmi Vinter: talbmebealjeaggi 6

7 Behtar-Andde siida: 1 Anders Persen Guttorm m. hustru. 2 sonner og 1 tjenestepike 2 Peter I lenriksen Guttorm m. hustru og 1 tjenestepike Kåre-Låsse-John-Piera (Rbd 13) (John Per L. Anti.Amund L. Anti. Amund P.Anti. Leif Ole Anti) (Etterkommere av Per Larsen Anti) Biehtår-Heaikka bårtniid siida (Rbd 13) (Petter H. Guttorm. Aslak II. Guttorm og sønn Per Henrik Guttorm) (Etterkommere av Peter I lenriksen Guttorm) Vinter: Basevuovdi Vinter: SuoIggaskaidi Vinter:Mellom 13avtlajohka i vest, kommunugrense i mot KTIC i sor. Gojohka og ostslutningene av Njoammiteearru i øst og Njoammiljohka. Geassajavri og Geassajohka oi nord 1917 Vinter: Go johka Vår: Njoammiljohk-geahei V inter: Asuorgi Vår: Skielgan. Muoidunvårri V inter: Asuorgi (se s. 139?) Vinter: Galmmat og Anårjohka Heaikka-Johanas siida: 1 Johannes I lenriksen Somby m. hustru og barn. dreng Henrik Henriksen Guttorm, tjenestepike Kirsten Persdtr. Polmak 2. Klemet Mathisen Somby m. hustru og 8 barn 3 Aslak Nilsen Sara 4 Samuel Henriksen Guttorm m. hustru Måhte-Per-Andde siida (Rbd 13) L (Anders P. Gaup med sonnene Anders A. Gaup, Per Gaup. Nils Mathis Gaup) (Etterkommere av Klernet Mathisen Somby) Vinter: Månabeaijohka. Basevuovdi til GoSS'ohka Vinter: Stierkojeaggi Vår: Suolggajohknjälbrni Vinter: Go johka, Gurbe nussir Vår: Go johka. Gurbe nussir Vinter: Vinter: Stierkojeaggi 7

8 19")4 Vinter: Guorrasjohka Spiertta siida I. Nils Persen Sara m. hustru og 3 barn og 2 tjenestepiker samt tjenestedreng Aslak Andersen Sara Ole Nilsen Vuolab m. hustru og 2 barn Aslak Olsen Vuolab m. hustru og 1 barn Nils Olsen Vuolab m. hustru og 4 barn Mathis Aslaksen Sara m. hustru og 3 barn samt tjenestepike Per Aslaksen Lille m. hustru og 4 barn Aslak Aslaksen Sara rn. hustru, 5 bam og 2 drenger Aslak Persen Sara m. hustru, sønn Per og tjenestedreng Nils Mathisen Gaup m. hustru, 1 barn, mor og tjener (en enke m. sønn) Spiertta siida (Rbd 14) (Ann-13rith Gaup. Marit Alette Sara. Pettr N. Sara. Nils Fridtjof Sara. Thor Henrik Sara, Per Alf Sara, Eli Mai Sara, Britt Lilla Sara. Per Nils A. Sara. John Aslak Sara. Nils Henrik Sara. Rolf N. Utsi) (Etterkommere av Aslak Aslaksen Sara, Mathis Aslaksen Sara, Nils Persen Sara, Per Aslaksen Sara) Vinter: Månabeaijohka, Basevuovdi til Goff ohka Vinter: Måsuorbmi Vår: Galmmat Vinter: Allamaras ved Måsuorbmi Vår: (se s. 81?) Vinter: Galmmat Vinter: Våddevårri, Gåkkanjunis Vinter: Goffohka Vinter: Fra og med den vestre delen av Galmmat Goff ohka mot vest. GurbeSvuovdi mot sør, Månaveaijohkas tilløp fra Mådiibohki og Månaveaijiohka til Anårjohka ITIOt ser Eirra-Niillasa siida: I. Nils Eriksen Eira m. en datter og 1 tjenestepike 7 John Eriksen Eira rn. hustru og bam 3 Mathis Nilsen Eira m. hustru og 2 barn samt en tjenestedreng 4 Ravna Nilsdtr. Gaup enke etter (Lars Persen Gaup) m. 4 barn 5 John Johnsen Gaup m. hustru og I barn samt tjenestepike Ingosiid siida (Rbd I4A) (Nils N. Eira. Kjell Magne Eira, John HenrikE Eira, AsIak Mathis Eira, Solfrid Sara Eira. Tor Henrik Eira (Etterkommere av Nils Eriksen Eira) Vinter: Cåskin Vår: Guorrasjåvri Vinter: Beaheeøielggejohka Vår Basevuovdi Vinter: Guorrasjohka Vinter: Råiti ved Anårjohka Vinter: Storfossen Anårjohka Vinter: Bål esvårri, IskoraL 8

9 Måkke bårtniid siida (Per Larsen Antis by): Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Lars Johannessen Anti m. hustru Råvnn-AsIIat bårtniid siida (Rbd 14 A) (Lars A. Anti, Aslak Anders Anti. Per John Anti, fetter John Iver Anti og svigerbror John Erik Eira, er der 1 år, I. gang 06/07) (Etterkommere av Per Larsen Anti) Elle-Nigå bårtniid siida (Petter Anti, Samuel John Anti, Nils Mathis) (Etterkommere av Per Larsen Anti) Heargevårri, Ruvvårri, Iskoraå Vinter: Njuoååot Noaidåtlåttu Vår: Réitevån-i Vinter: Råltevårri Vår: Salåu 1915 Vår:Gu kesvuopmi Vinter: Calbmebealjeaggi Vinter: Basevuovdi Vinter: Suolggaskårdi Vinter: Åibmeåearru, Goå johka og herredsgrensen mot KTK og NjoammilEearru Johån-Per siida: Jovnnin-Per-Jovnna bårtniid siida(rbd 14 A) I. Per Johansen Guttorm m. hustru og 7 barn (Nils Åslak Guttorm, Samuel John Johansen Guttorm Ånders Guttorm) m. hustru og 5 barn samt hennes mor Berit (Etterkommere av John J. Persdtr. Eira Guttorm) Anders Johansen Guttorm m. hustru og 2 barn Vinter: Goikenjavevårri Vår: Geaimmevårri Vinter: Båhkkilskåidi Vår: SkårdegeahCi Vinter: Mårlevadda, Geaimmejohka 1917 Vår:Måilejohka Vinter: Håldi Vinter: Iskoraåvuopmi Vinter: Bålggesvårri, Iskoraå, Heargevårri, Ruvvåni, Iskoraå 9

10 Hoamma-Såmmul siida: Samuel Nilsen Utsi m. hustru og 7 barn Nils Nilsen Vuolab med hustru og I barn Anders Persen Utsi Vinter: Nieiddaidvårri, Fållemohkki Vår: Skierrevårri Perena siida (Rbd 14 A) (Per Iver Porsanger. Petter John Utsi, Iver Anders Utsi, John Arne Anti) (Etterkommere av Samuel Nilsen Utsi) Vinter: Låvfrjohka Vår: Gåkkajavri Vinter: Måretvuovdi Vinter: Leavdnjevårri Vinter: Iskoraåvuopmi Vinter: Gead evuo mi Hoamma-Såmmul siida: Samuel Nilsen Utsi m. hustru og 7 barn Nils Nilsen Vuolab med hustru og I barn Anders Persen Utsi Roncin Nigå ja lovrtna siida (Rbd 16) (Karen Marit Utsi. Anders Mathis Utsi) (Etterkommere av Samuel Nilsen Utsi) Vinter: Nieiddaidvårri, Fållemohkki Vår: Skierrevårri Vinter: Laviejohka Vår: Gåkkajåvri Vinter: Måretvuovdi Vinter: Leavdnjevårri Vinter: Idjavuopmi i nærheten av Idjajévri Måhkarai siida: I. Mikkel Johansen Kemi m. hustru og 2 barn Låsse-Råstto bårtniid siida: (Rbd 16) (John Lars Bær, Rasmus Nils Bær) Vinter: Gead evuo mi Vinter: Go johka Vår: Sadgejohka ved Båvttajohka 10

11 Lars Aslaksen Bær (Etterkommere etter Lars Petter Pavelsen Aslaksen Bær) Vinter: Goittka ved Fossholm Gurbdnussir Rasmus Andersen Vår: Go jhka ved Bær GurbeSnussir John Andersen Somby Ole Persen litsi Vinter: Ved Storfossen i Anders Olsen Somby Kåråjohka Vinter: Jalgesvårri Vinter: Eirra-Niillasa siida: I. Nils Eriksen Eira m. en datter og 1 tjencstepike John Eriksen Eira m. hustru og barn Mathis Nilsen Eira m. hustru og 2 barn samt en tjenestedreng Ravna Nilsdtr. Gaup m. 4 barn John Johnsen Gaup m. hustru og 1 barn samt tjenestepike Niluhiid siida: (Rbd 16) (Klemet John P. Gaup, JohanM. Gaup. Lars Persen Gaup. Nils Persen Gaup) Klemet Larsen Gaup. Per Persen Gaup) (Etterkommere etter Ravna Nilsdtr. Gaup) Vinter: Suolggajohka, Goikenjzivivårri. SuoI raskårdi, Buortnavåni, Vinter: Cåskin Vår: Guorrasjåvri Vinter: BealweCielggejohka Vår: Basevuovdi Vinter: Månavearjohka Vinter: Råiti ved Anårjohka Vinter: Duoibiljohka nedenfor Beaivvå gieddi Måkke bårtniid siida(per Larsen Antis by): Anne-Mårgget Såmmola siida:(rbd 16) I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn (Anders Nils Anti. Berit Vinter: Suolggavårri. Goikenjavivårri. Buortnavårri Vinter: NjuoCCot Noaidåtlåttu Vår:Råitevårri 2. Johannes larsen Anti Alene Anti. Anne Kirsten 3 m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. Anti, Lars Mathis Anti, Johannes P. Anti, Nils P. Vinter: Råvoljohka. VultCuljohka hustru og 6 barn Anti) 4 Lars Johannessen Vår: Aibmevårri Anti m. hustru (Etterkommere etter John Il

12 Larsen Anti) Vinter: Noaidåtjohka Vinter: Basevuovdi Vinter: Suolggaskåidi Vinter: NjuovUot. Noaidåtvårri, Rivkkågielas, Geassågielas Måkke bårtniid siida(per Larsen Antis by): I. Per Larsen Anti m. hustru og 5 barn Johannes Larsen Anti m. hustru og 7 barn John Larsen Anti m. hustru og 6 barn Lars Johannessen Anti m. hustru Biret-Måret bårtniid siida: (Rbd 16) (Mathis Aslak Eira, Samuel J. Anti, Nils Samuel Anti, Rasmus John Anti, Aslak Per Anti. Nils Henrik Anti. John Anders J. Anti, Nils Joynne Meløy) ( Etterkommere etter John Larsen Anti) Vinter: Njuo«ot Noaidåtlåttu Vår: Råitevårri Vinter: Ravoljohka, Vuhëuljohka Vår: Aibmevårri Vinter: Noaidåtjohka Vinter Basevuovdi Vinter: Suolggaskaidi David Saras by: L David Davidsen Sara m. hustru Aslak Davidsen Sara m. hustru og 1 barn 3. John Henriksen Guttorm m. hustru og 1 barn Dåvveha bårtniid siida: (Rbd 16) (Mikkel Nils Sara. David Aslak Sara. John Andres Sara) (Etterkommere etter David Davidsen Sara og Aslak Davidsen Sara) Vinter: AibmeCearru. smover og ostover til Go åjohka. og herredsgrensen mot KTK. Nroammileearru Vinter: Roancejåvri Vår: Noaidåtjohkmunningen Vinter: Vuhåuhohka Vår: Calbmebealjeaggi Vinter: leåjohka fra Sådejohk-njålbmi til Assebåkti 12

13 1974 Vinter Basevuovdi Vinter: Beahcecielggejohka og Kåråkjohka i ost og mot herredsgrensenmot KTK. vestover til Viercadat Eira guttenes by: Ailin-Nigå bårtniid siida: (Rbd 16) (Oidno easkka vuosttak gearddi girjjis) ( Dayid Aslak Eira. Mathis Nilsen Eira. Klemet Amund Eira. John Nilsen Eira) Anders Aslaksert Eira og Mathis Aslaksen Eira John Erik og Berit Aslaksen Eira (Etterkommere etter Mathis Aslaksen Eira) 191-> Vinter: Vår: Vinter: Iekjohtskåldi Vår:Loddenjårga Vinter: Roancejåvri på Skåidi Vinter: SalCu og Buollånnjärg-ruovvi Vinter: Suolggaskåidi ved Karåkjohka Vinter: Beahcecielggejohka og Karåkjohka i ost og mot herredsgrensenmot KTK, )estover til Viercadat Det er altså familiene og slektene som representerer den histonske kontinuitet i bruken av vinterbeitene og ikke de siidabenevnelser som reindriftssjefen bruker i sin utredning: Distrikt 13 - Siskkit Corgak ja Lågesduottar. Distrikt 14 - Spierttanjårga, Distrikt 14A - Mugkavårri siida. Distrikt 14A Hålkavårri- og Calbmelanråkka siida osv.. Det vises også her til dom i Alta tingrett av 27. januar hvor suksejon i slektsskap er en del av premissene i dommen. Reindriftens rettigheter - forst og fremst etablert pa besdsrett - eller sedvanerett? Kirsti Strom Bull skriver i Reindriftsnytt - eksterne og interne) s. 16, bl.a: nr Sedvanernessig arealbruk (Rettsforhold At dekfinnes en sedrunemessig bruk av areal i reindrifien er jeg ikke i tvil om. Min oppgave er derfor ikke u undersoke om derlareligger en sedvanemessig bruk, men u soke a heskrive den og gi den en reaslig kuralaeristikk som er fbrstuelig fbr norske mindigheler og reusapparat 13

14 I lun skriver videre i samme anikkel s. 17. at: - Omslaget i synet pa reindrifiens rettigheter kom i 1968 ved ro llovesterettsdommer. Brekken-dommen ( s. 394) og Altevann4ommen (RT I968 s. 429). 1 de to dommene tok Ilnvesterett avstand_lr a den tidligere opplamingen om at reindrifiens beiteren bare var talt rett, som uten videre kunne innskrenkes ved lov. llovesterett slo.filst at reindrifiens rett til bruk av omradene ikke alene hvihe pa reindrinsloven. men var etablert gjennom alders tids bruk. Reindrifiens beiteren i omradet ble ansett som en sedvanerea. N(1171 ikke uten videre kunne selles til side ikke en gang gjennom Iler må forst hemerkes at en del av vår oppgave og beitereusutvalgets oppga% e ikke hare er å - soke a beskrive den og gi den en rettslig karakteristikk som er,forstaeliglar norske myndigheter og rellsapparati oppgaven består i særdeleshet også å gjore den forståelig for reindriftsmyndighetene. Det er ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv. Utredningen burde, slik vi ser det, ha sett på bruken i et lenger historisk perspektiv, og startet mcd bruken for 100 år siden og sett framover til i dag. Da ville man fått et bilde av utviklingen, og klarere Ott fram hilke forhold som har forårsaket endringer i bruken. På grunn av den metoden utredningen har valgt, fr den ikke tak i de ulike forhold som har påvirket endrinuen i bruken av vinterbeitene. De som har stått bak utredningen burde forst ha spurt hva som ligger bak dagens bruk av vinterbeitene, før man går til det skritt å avsi dom. Kirsti Strom Hull skriver på s. 17 i artikkelen at - 1Investeren slolast at reindry tens ren til hruk av omradene ikke alene hvilte pa reindrifisloven men var etableri gjennom alders tids hruk. Reindrifiens heiterett i omradet ble anseit som en sedvaneren. som ikke men videre kunne seues til side ikke en gang gjennom og da selvsagt heller ikke gjennom forskrift. Det er i den senere tid slått fast mange uanåer ou mange steder at reindriften har sitt eget rettsgrunnlag. og at reindriftsretten ikke bare iler på reindriftslk en. bl.a. i prosessen og forarbeidet til endring av reindriftsloven i I 1996 ble ikke dette tatt med i loven. Reindrinslovutvalget har i sin innstilling NOU 2001:35 foreslått at loven gir uttrykk for det som er fastslatt i rettspraksis. at reindriften har sitt grunnlag i rettsstiftende bruk. I Ot.prp. nr. 25 ( ) er dette foreslått tatt inn i loven. bl. a. i I og 4. Det er da etter var mening ikke riktig og akseptabelt at når man behandler de interne grensesporsmal i reindriften kun skal ta hensyn til reglene om d. Reindrinsforvaltningen fokuserer dessuten bare pa enkelte elementer i heydsreglene. nemlig tid. Men kravet om god tro er ogsa et absolutt krav, se nedenfor. Når man i forhold til eksterne inngrep og ekstem bruk stadig viser til sedvanemessig bruk, er det etter sår mening pakresd at man også legger vekt pa sedvanemessig bruk når den interne reguleringen reindriftens areal behandles. Kirsti Strom Hull skriver i anikkelen på s. 22 at Weindffiens sedvanemessige bruk har ikke bare betydrung i forhold eksterne arealinngrep, men har også betydning for den iffierne regulenngen av remdriftens arear Hun skriver videre på s. 18. at: Rettigheter som kun folger av lovgivningen kan prinsippet frin oppheves eller innskrenkes. Renigheter so,pi har et annel grunnlag typisk rettigheter som er etablert gjennom alders tids hruk slik nellopp er for reindrifien - kan derimot ikke oppheves eller innskrenkes uten at det yes erstatning ener Grl den senere tid har det kommet frem ny dokumentasjon som bl. a. viser hvor den enkelte siida har hatt sine vår-. sommer-, host og vinterbeiteområder. Dokumentasjonen viser hvordan 14

15 områdene har vært brukt og dokumentasjonen viser årsakssammenhengene. dvs, hvorfor ting har blitt slik de er og hvilke forhold som har forårsaket endrincer i bruken. Da er det bare reft og rimelig at for Karasjoks vedkommende må man ta utgangspunkt i den dokumentasjonen som kommer frem i for eksempel Reinhver i Finnmark pa hegmnelsen av 1900-tallet. Kirmi Strom Sdmi Instituhua og Konsekvensene jar reindrifia efier grensestengingen mellom Norge og Finland og relasjonen delastboende ogfiyfisamene. Maria Askheimer og Kirsa Strom Hull. Såmi Instituhttp Nettopp for å få med årsakssarnmenhenger. kontinuitet, suksesjon og forhold som har forårsaket endringer i bruken. Dokumentasjonen i bruk av beheområder som fremkommer i de forannevnte boker dekker det krav til tid som alders tids bruk krever. op, vel så det, i det Kirsti Strom Bull også skriver i samme artikkel. s.i 7 at-nar vi sier at twen har ervervet en rett gjennom alders tids bruk, er det normalt snakk om en bruk i manns minne, dvs, en hruk i ar. avhengig av brukens imensiwt.- Hun fortsetter på s. 23: -En ren til hruk av areal kan allsa erverves gjennom hevd eller alders fids hruk. Unrykkene brukes noe om hverandre. men i juridisk fontand er det jarskjeller. Ilevd er regulert i lov av 9. desember 1966 nr. I. Reglene om alders tids bruk er ikke lovregulert. Men utviklet gjennom renspraksis. Hovedregelen i reindriftens bruk av arealer gjennom historien er at bruken ikke har vært så fast som bruken i jordbruket. Fleksihilitet, bevegelser og vekslende bruk over lang tid er et av hovedargumentene for at reglene om alders tids bruk er mye bedre egnet for losning av konflikter og tvister i reindriften enn hevdsreglene. bade når det gjelder forhold om eksterne inngrep og ekstern bruk og den interne reguleringen av reindriflas areal. Som tidligere sagt er det ikke akseptabelt at Reindriftssjefens utredning tar som utgangspunkt bruken i dag og ser bakover i et begrenset tidsperspektiv. altså at Reindriftssjefens utredning kun legger til grunn reglene om hevd. Kirsti Strøm Bull skriver også i artikkelen at efter heydvloven er hevdmiden 20 ar. men 50 ar hvis det dreier seg om en hruk av eiendom som ikke viser seg ved fast innreming f eks. gimerhyfie eller gjenl. Bakgrunnen jhr kravet i norsk rett om enflist innreming som viser hruken. Jim at hevdsfiden slad være 20 og ikke 50 år, er at en ikke klart synlig bruk skal være vanskelig å heydel Reindriftssjefen synes utclukkende å bygge på reglene om hevd i sin utredning. For at bruksrettigheter på vinterbeite skal etableres ved hevd må tre absolutte vilkår foreligge: I ) Det må foreligge en fast bruk. Bruken må ha pågått i 50 eller unntaksvis 20 år. Bruken må ha skjedd i den tro at man har en særskilt rett. Reindrifftsjefen synes videre utelukkende å være opptatt av sporsmålet om brukens lengde. og drofter ikke om de som ifolge utredningen har etablert retticheter. har vært i god tro. Vi vil understreke det absolutte kravet om god tro for å heycle en rettighet etter hevdslovens regler. I kravet om god tro ligger at en siida må være i aktsom god tro når det gjelder sin påståtte rett, dvs, den må tro at den har en fortrinnsrett til området fremfor andre siidaer, jfr. hevdsl. 4 og 7 annet ledd. En siidas bruk av vinterbeitet som begrunnes med at dette er et fellesbeite, kan ikke ci erunnlag for hevd. I et slikt tilfelle er ikke bruken forankret i en tro på at man har en fortrinnsrett. men tvert om at man har samme rett som alle andre. At man er så heldig at man år etter år kommer forst til området, kan ikke gi grunnlag for etablering av en fortrinnsrett ved hevd. 15

16 Kirsti Strøm Bull skriver også på s. 23 at - Bruk av et onwade i 20 ar er i seg selv ikke nok til å hevde en firirinnsren til omradet. Et ytterligere vilkarjor a hevde en hruksren. er at hruken i hevdstiden (20 eller 50 ar)har vært utovet i den tro at man har en ren fremfor andre til a hruke omrader Har et omrade wert hrukt ogsa av andre, men man klarer a presse disse ut eller ta omradet i bruk jor de andre narjram. Ibreligger det ikke god trol Skal man undersøke om god tro foreligger, kan man ikke nøye seg med å spørre den enkelte siida om den var i god tro. Enhver vil svare ja på det. Man ma gå grundig inn i de faktiske forhold og undersøke disse nærmere. Undersøkelsene må ha et historisk perspektiv. En slik undersøkelse vil vise at beitebruken på vinterbeitene over tid har endret seg. Det er ikke vanskelig å se at vestre sone i Karasjok har presset seg lenger østover på vinterbeitene. Hvorledes har det kunnet skje? Det har blant annet skjedd fordi siidaene i vestre sone kommer tidligere inn på vinterbeitet enn siidaene i østre sone. Dette skyldes Ilere fbrhold. bl. a. at de kommer tidligere over elva enn østre sone og at det nedenfor Karasjok kirkested kun tinnes en flyttevei over elva. De andre flytteveiene er stengt av gårder med tilhorende inrunark. skjer ikke god tro. og vilkarene for hevd foreligger dermed ikke. På ou 1960-tallet var det store sammenblandinger av flokker fra Polmak og flokker fra Karasjok-ost, som gjorde at det ikke var mulig med flyttinger til vinterbeiteområdene. Det var bare ct ratall siidaer fra Karasjok-øst som i denne tidsperioden flyttet til vinterbeiteområden. Det var også i denne tidsperioden siidaer fra Karasjok-vest tiltok seg en stor del av vinterbeiteområdene til siidaene til Karasjok-øst. Det er ikke tvil om at siidaene fra Karasjok vest visste om at andre har beitet og vært der før og da er det ikke snakk aktsom god tro. Slik forholdene er innenfor reindriften er det reglene om alders tids bruk som passer bedre. Vi ser da også at det er disse reglenc som benyttes når det gjelder spørsmål om reineiemes rettigheter overfor andre brukere. se Brekken-dommen og Altevann-dommen fra 1968 og nå senest Selbu-dommen fra Som det påpekes i Selbu-dommen er det tre vilkår som må foreliuge: Det er en gjentauende bruk av området, et krav om lang tid ou det må foreligge god tro. Kravet til antall år bruken ma være utovel vil være avhengig av brukens intensitet. Men brukens lengde ligger et sted mellom 60 og 100 år. Som nevnt vil en historisk undersøkelse av bruken på vinterbeitene vise at det over tid har vært variasjon i bruken av vinterbeitene. Men sett i det større perspektiv som kommer inn ved reglene om alders tids bruk, vil man th tak i linjer som ikke er synlige i et kortere tidsperspektiv. Som nevnt ovenfor må man ta utgangspunkt i bruken for vel 100 år siden og følge den framover. Det kan opplyses at vi har materiale som viser bruken i dette tidsrommet. En slik undersøkelse vil bl. a. vise at på og 1960-tallet og I 970-tallet var flere siidaer i østre sone avskåret fra å komme inn på vinterbeitene på grunn av store sammenblandinger. Disse vanskelirfe forholdene kan imidlertid ikke ledc til at disse urupper mister rettigheter på vinterbeitenc. Andre siidaer kan ikke i denne tiden gjennom reglene om hevd overta de utestengtes rettigheter på vinterbeitene. Alle var klar over hvorfor disse siidaene i østre sone ikke kom seg til vinterbeitene. Det forelå altsa ikke god tro hos de siidaer som tiltok seg området. Det følger av reglene om alders tids bruk at selv om man har vært borte fra sitt beiteområde i en periode mister man ikke rettigheter, når fraværet skyldes at man på grunn av kontlikter blir utestengt fra sitt område. Her kan det vises til Selbu-dommen hvor det forhold at reinciere i Essand i en 20 ars tid ikke hadde benyttet en del av området, ikke ledet til tap av rettigheter. Heller ikke det forhold at reineiere i Essand på grunn av konflikter med grunneiere søkte å begrense bruken av et område, ledet til tap av beiterettighetene. Vi understreker en gang til at - reindriftens sedvanemessige bruk har ikke hare hetydning iforhold til eksterne 16

17 arealinngrep, men har ogsa hetydningjar den imerne reguleringen av reindrifias arear enn mer når det gjelder den interne reguleringen av reindriftens areal. og Avslutningsvis vil vi anfore at det er meget beklagelig at så mange reineiere fra østre sone ikke har hatt mulighet til å være til stede på dette møtet og fremlegge hvordan deres familier har brukt områdene. Dette skyldes spesielt to forhold: I ) Reindriftsforvaltningen avholder reintelline i østre sone i denne uken. Pga av låste beiter har mange reineiere i østre sone vært nødt til å sette i gang flytting nordover, langt tidligere enn normalt. Dette andre forhold illustrerer for så vidt den vanskelige situasjonen østre sone er i. Det at vestre sone over tid har presset seg østover innebærer at reineiere i østre sone lettere far problemer på vinterbeitene når værforholdene er som i år. Men mangel på fakta-opplysninger fra de reincierne som ikke har hatt mulighet til å møte, må ikke lede til at utvalget legger til grunn Reindriftssjefens forslag til deling. Som det fremgår av skriv vi tidligere har sendt. I løringsultalelse fra distriktene 13, 14 og 14 A - Forslag til endring av distriktscrenser i Polmak og Karasjok. og det jeg har sagt her på møtet samt et skriv jeg fremlegger nå, bygger de forslag Reindrifissjefen har lagt fram på uriktig forståelse av rettsreglene. Alene av den grunn må Reindriftsjefens forslag forkastes." Karasjok, den 21. februar 2007 Dessuten har advokat Erik Keiserud den 23. mai 2007 sendt et notat til beiterettsutvalget. Notatet behandler hevd og alders tids bruk. 17