Cerebral amyloid angiopati - kasuistikk og gjennomgang
|
|
- Ann-Kristin Enoksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Cerebral amyloid angiopati - kasuistikk og gjennomgang Espen A. Haavardsholm Lege Ph.D Medisinsk avd. 3 Sør (geriatrisk sengepost) Diakonhjemmet Sykehus
2 Amyloid angiopati og geriatri Viktig diff. diagnose ved spørsmål om cerebralt insult/tia Også diff. diagnose ved utredning av kognitiv svikt Insidens/prevalens sterkt relatert til økende alder
3 Kasuistikk fra 3 SØR (Diakonhjemmet Sykehus) 75 år gammel mann Innlegges etter å ha snublet i sin rullator hjemme, ikke klart å reise seg i etterkant Smerter v. underex, tilsett på legevakten, rtg viser ingen fraktur, innlegges med diagnose akutt funksjonssvikt
4 Tidligere sykdommer Pas. har en kjent amyloid angiopati (diagnose stilt på bakgrunn av funn på MR caput)
5 Funn på visitt Klar og orientert Tremor Sengeliggende Smertepåvirket Normal organstatus V. underex opprykket og utadtotert
6
7 Kasuistikk #2 Pas. født 1942 Fra tidl. kjent hypertensjon, ulcerøs kolitt, cerebralt insult x 1 med sekvele ordletingsvansker, TIA x akutt svimmel, balanseproblemer, tiltagende ordletingsvansker, innlegges med spørsmål om TIA? Står på albyl-e 75 mg hver annen dag
8 Klinisk us. og CT Normal organstatus BT 142/88 Nevr. us: sidelik kraft hjernenerver ua sidelike reflekser ordletingsvansker CT caput: I insula v. side lavattenuerende område, funn kan være forenlig med ødem på bakgrunn av ferskt infarkt.
9 Videre utredning Oversendes OUS Ullevål nevr. avd. for CT caput med angiografi og vurdering trombolyse Ingen sikre fokalnevrologiske utfall CT caput m. angio viser kronisk iskemi i begge hemisfærer, ikke tegn til akutte stenoser, tromber, blødning el. infarktutvikling
10 Konklusjon Oppfattes som TIA, ikke indikasjon for intervensjon eller andre tiltak, sendes tilbake til Diakonhjemmet Utskrives med diagnose TIA, får persantin ret. 200mg x 1 (trappe opp til x2) og albyl-e 75mg Mistenker mulig begynnende kognitiv svikt, henv. til MR caput og utr. ger. pol. samt 24-t BT måling med. pol.
11 To be continued...
12 Amyloid angiopati Cerebral amyloid angiopati (CAA) er karakteristert ved avleiring av amyloid kongofilt materiale i små og middels store intracerebrale kar - uten at det foreligger systemisk amyloidose CAA opptrer enten sporadisk, assosiert med Alzheimer eller i en hereditær form CAA er vanligvis asymptomatisk, men er en viktig årsak til spontan intrakraniell blødning hos eldre
13 Oversikt Bakgrunn Epidemiologi Patogenese Klinisk presentasjon Diagnose Behandling Oppsummering
14 Bakgrunn Avleiring av amyloid materiale i intracerebrale kar hos eldre ble først beskrevet av Scholz i 1938 Senere fant man at dette ofte var assosiert med Alzheimer og kognitiv svikt På -70-tallet økende interesse for tilstanden da man fant en klar assosiasjon mellom amyloid angiopati og hjerneblødning hos eldre uten hypertensjon
15 Epidemiologi Insidensen av CAA er svært aldersavhengig Svært sjelden <50 års alder, og sjelden symptomatisk hos pasienter <65 år Ikke relatert til kjønn % ,3 Prevalens 8 12, >85 Alder Figur basert på data fra Zhang-Nunes et al. The cerebral β- amyloid angiopathies: hereditary and sporadic. Brain Pathol 2006
16 Fort. epidemiologi CAA er tilstede i varierende grad ved nesten alle tilfeller av Alzheimer og Down s syndrom, men er også ofte tilstede hos ikke-demente Prevalensen i en eldre generell befolkning (>65 år) er beregnet til mellom 10-40% Jellinger et al. Prevalence and pathogenic role of cerebrovascular lesions in Alzheimer disease. J Neurol Sci 2005 Esiri et al. Cerebral amyloid angiopathy in dementia and old age. J Neurol Neurosurg Psychiatr 1986 Greenberg et al. Amyloid angiopathy-related vascular cognitive impairment. Stroke 2004 Zhang-Nunes et al. The cerebral β-amyloid angiopathies: hereditary and sporadic. Brain Pathol 2006
17 Patogenese Vaskulære amyloidavleiringer ved CAA er biokjemisk svært likt materialet som finnes i senile plakk ved Alzheimer Består av amyloid beta-peptid Det er ikke påvist noen sammenheng mellom amyloid angiopati og klassisk primær (amyloid AL) eller sekundær (amyloid AA) amyloidose
18 Biopsi med kongorød farging (bilde fra Wikipedia commons)
19 Forts. patogenese Avleiringene av amyloid fører til fibrinoid nekrose, svakheter i karveggen og mikroaneurismer i affiserte kar Ruptur av aneurismene gir mikro- og makroblødninger Blødningene etterlater hemosiderinavleiringer kortikalt og subkortikalt
20 Forts. patogenese B: Amyloid avleiring i cerebrale kar (thioflavin farging) C: Amyloid avleiring i cerebrale kar (kongorød farging, sett i polariserende lys) D: Amyloid avleiring i cerebrale kar (AB-amyloid immunfarging) Soffer D Cerebral amyloid angiopathy a disease or age-related condition. IMAJ 2006.
21 Klinisk presentasjon Den vanligste presentasjonen av CAA er spontan hjerneblødning, med lobær presentasjon Ofte gjennomblødning til subaraknoidalrommet, men vanligvis ikke til ventrikkelsystemet
22 Blødning ved CAA nesten alltid lobær, dvs. i cortex eller subcortikalt i hvit substans (i motsetning til blødninger ved hypertensjon som oftere er lokalisert til putamen, thalamus og pons) A: Lobær B: Striatal C: Talamisk D: Pontin E: Cerebellær Fra Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1064-8
23 Lobær hjerneblødning - symptomer Lobære blødninger gir gjerne kortikale symptomer som afasi, apraksi eller andre kognitive utfall, avhengig av lokalisasjon Krampeanfall er relativt sjeldent (6 7 %), men indikerer ofte lobær blødning Hodepine er vanlig (>40%) Illustrasjon fra Soffer D Cerebral amyloid angiopathy a disease or age-related condition. IMAJ 2006.
24 A B C Acute superficial lobar hemorrhage in the left frontal lobe seen on CT scan in a patient with cerebral amyloid angiopathy Flair MR image performed one week later shows the high signal intensity of subacute hemorrhage with surrounding edema extending into the subcortical white matter Hemorrhage (now low signal intensity consistent with hemosiderin) and edema are mostly resolved on a three-month follow-up study Courtesy of Eric D Schwartz, MD UpToDate.com
25 Andre kliniske symptomer/funn Transiente nevrologiske symptomer (parestesier, nummenhet, svakhet av minutters varighet - brer seg typisk sakte over flere tilstøtende kroppsdeler) Demens/kognitiv svikt Mikroblødninger (MR viser hemosideringavleiringer) Perivaskulær inflammasjon (kramper, hodepine, fokalnevrologiske symptomer, normal SR/CRP, normal angiografi/mra, biopsiverifisert inflammasjon)
26 Diagnose Klinikk, kombinert med eksklusjon av andre årsaker Alder > 55 år Biopsifunn (peroperativ el. post. mortem) MR/CT funn
27 MR versus CT Hemosiderinavleiringene fra mikroblødninger er ikke synlige på CT På MR med spesielle gradientekkosekvenser trer avleiringene tydelig frem Gammelt blod fremstår som mørkt ( signal void ) Mikroblødningene fremstår da som flere punktformige avleiringer i periferien
28 Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2025 Ordinær T2-sekvens Gradient-echo sekvens
29 Behandling Akutt lobær hjerneblødning ved CAA behandles som akutt hjerneblødning ved andre tilstander, dvs. redusere forhøyet intrakranialt trykk samt vurdering av medikamentelle tiltak for å stoppe blødningen Nevrokirurgisk intervensjon utføres dersom dette er indisert (ingen økt risiko ved kirurgi ved CAA sammenlignet med andre utløsende årsaker)
30 Forts. behandling Pasienter med amyloid angiopati bør ikke bruke antikoagulasjon på grunn av svært høy risiko for hjerneblødning (~10% risiko for lobær blødning per år) Tidlig diagnose og seponering av forebyggende blodfortynnende medisinering kan forhindre ytterligere blødninger og forfall i pasientens kliniske tilstand Det anbefales at blodtrykk holdes innenfor normale grenser Ved enkelte varianter av CAA (biopsiverifisert inflammasjon eller inflammatoriske forandringer på MR) kan det være aktuelt med immunsupprimerende behandling
31 Forts. kasuistikk #2 Pas. skrevet ut med diagnose TIA MR poliklinisk : På GrE T2W bilder ses multiple petekkiale blødninger både i basalganglier og i sentral og subkortikal hvit substans, forandringene er uttalte, kan være forenlig med cerebral amyloidose
32 Ger. pol. kognitiv vurdering Pas. opplever red. kortidshukommelse Økende tendens til ordleting Problemer med bilkjøring BT 169/96, normal organstatus MMS 29/30, men Wechsler hukommelsesskala 7/22, Kendrick OLT gjenkalling 43/70
33 Vurdering Antar at tilstanden er forenlig med cerebral amyloid angiopati med begynnende kognitiv svikt, men fyller ikke kriterier for demensdiagnose På grunn av MR funn med multiple petekkiale blødninger seponeres Persantin og albyl-e pga. høy reblødningsrisiko Henv. til nevrolog
34 Vurd. nevrolog OUS Gjort UL halskar, ua. Konkluderer med sannsynlig amyloid angiopati Anbefaler ikke bruk av platehemmer videre
35 Innleggelse Registrert høy puls, frekvens >130 ureg. EKG viser AF frekvens 123 Får væske, seloken, selo-zok og settes på fragmin Konf. med nevr. vakth. OUS De finner nå indikasjon for antikoagulasjon
36 Vurdering Indikasjon for antikoagulasjon til tross for høy blødningsrisiko Avstår fra marevan mtp svingninger i INR med økt blødningstendens Starter med fragmin 5000IE x 2 og søker om Pradaxa lavdose 75mg x 2 som innvilges Står fortsatt på dette, siste ktr konkluderer med stabile forhold kognitivt, følges videre av fastlege med reg. BT-kontroller
37 Oppsummering Cerebral amyloid angiopati Insidensen av amyloid angiopati øker med alder, og er sjelden hos personer <60 år Karakteriseres ved avleiring av amyloid kongofilt materiale i små og middels store intracerebrale kar Dette fører til svekkelse av karveggen og mikroaneurismer Som oftest klinisk manifestasjon i form av spontan lobær hjerneblødning Gjentatte mikroblødninger kan gi langsomt progredierende kognitiv svikt
38 Oppsummering - behandling Hjerneblødning ved CAA behandles som andre spontane hjerneblødninger, nevrokirurgisk intervensjon hvis indisert Tidlig diagnose (MR) er viktig da nye episoder med blødninger er svært vanlig Unngå platehemmer/antikoagulasjon Obs. blodtrykkskontroll
39 Kasuistikk #3 Mann født innlagt sykehus med akutt afasi MR viste lite kortikalt v. sidig infarkt, samt gamle mikroblødninger Transøsofagal ekko viste åpenstående foramen ovale med signifikant shunting Ingen andre signifikante risikofaktorer (ikke diabetes, hyperkolesterolemi, hypertensjon)
40 Videre behandling Utskrevet etter to dager med lavmolekylært heparin som han skal stå på frem til operativ behandling av PFO 14 dager senere Deretter planlagt overgang til platehemmer
41 2 uker senere Innlagt med massiv hjerneblødning Gjentatt nevrokirurgisk intervensjon, 9 timer lang operasjon initialt, deretter reoperert 2 dager senere Pas. har vært i vedvarende vegetativ tilstand siden MR funn diagnostisert som amyloid angiopati For 4 uker siden rapporter i internasjonale medier om at fmr har vist hjerneaktivitet når han ble vist bilder av familien sin Hva heter pasienten?
42 Ariel Sharon
43
44
Cerebrale mikroblødninger en diagnostisk utfordring? Ger-IT Jelena Z. Soares Geriatrisk avdeling, LDS
Cerebrale mikroblødninger en diagnostisk utfordring? Ger-IT 06.03.2018 Jelena Z. Soares Geriatrisk avdeling, LDS Jelena Soares Jobber ved ger. avd. Lovisenberg Diakonale Sykehus 50 % stilling som legespesialist/konst.
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerMR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim
MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerHjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK
Hjerneslag- Fokus på forebygging Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hvorfor dette tema nå? Se på hele bildet Endelig fokus på akutt slag behandling, men!! Disposisjon Bakgrunn hjerneslag Aterosklerose
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerNevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital
1 Nevrokirurgiske vaskulære tilstander Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 2 Cerebrovaskulære sykdommer Insidens ca 3/1000 og 3. vanligste dødsårsak: Hjerneinfarkt
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerPrehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018
Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerRevaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet
Revaskularisering av hjernen Trombektomi Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Slaget om hjernen (Napoleon; Austerlitz 2. desember 1805) Hjernen Hva er hensikten med akutt
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerMRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE
Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig
DetaljerFarmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerAkutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerOppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus
Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerNamdal legeforum
Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerKasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén
Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerHjerneslag og diabetes
Hjerneslag og diabetes Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse Anne K. Gulsvik Hjerneslag og diabetes 25.10.16 Innledning Diabetes historie 1921 Insulin oppdages (Banting og Best) 1923-44
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerNordlandspasienten 10.februar 2010
Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke
DetaljerMR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer
MR diagnostikk ved medfødt funksjonssvikt og genetiske syndromer Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikkk for bildediagnostikk St Olavs hospital MR teknikker Hjernemodning Praktiske aspekter
DetaljerSeleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)
Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har
DetaljerMøte med en sjelden sykdom i kommunehelsetjenesten. Gerit Naim Degirmenci Lege ved Lillehammer Helsehus
Møte med en sjelden sykdom i kommunehelsetjenesten Gerit 16.05.17 Naim Degirmenci Lege ved Lillehammer Helsehus Lillehammer helsehus 193 senger Derav: 106 langtidsplasser 27 korttidsplasser 40 plasser
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerHjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim
Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerJANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS
JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi
DetaljerHjertesvikt-en kasuistikk
Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerSlagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK
Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerTiaminbehandling. Geir Bråthen
Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerTrombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål
Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??
DetaljerBedre behandling og arbeidsflyt
Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerLegemiddel Assistert Rehabilitering
Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang
DetaljerKURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus
KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
Detaljer02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili
Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerSøvn og søvnsykdom og hjerneslag. Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus
Søvn og søvnsykdom og hjerneslag Avdelingssjef Guttorm Eldøen Nevrologisk avdeling Molde sjukehus Søvn og alder Søvnfaser Søvnapnoe syndrom Søvnapnoe Definisjon OSA mild OSA AHI: 5-14/h moderate OSA AHI:
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerLegen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig
Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig Kasuistikk Krister Moström Fastlege i Oslo, Spes. i allmennmedisin Januarseminaret 2018, Soria Moria, 15.01.2018 Samtykke Pas har godkjent/samtykket
DetaljerHjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?
Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Spørsmål Hva bør allmennlegen gjøre ved mistanke om hjerneslag? Hvordan skjer utredning og behandling i sykehus? Hvordan bør allmennlegen følge opp pasienter etter
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
DetaljerNorsk hjerneslagregister
Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 0 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.0 Personnr Navn Inklusjonskontroll. Pasienten har hjerneslagdiagnose i henhold
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerEpidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt
Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt Av Inger Myrnes Hansen, overlege i revmatolgi, Helgelandssykehuset Mo i Rana Ankyloserende spondylitt er en revmatisk sykdom som gir smerter
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerForskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)
Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerMøteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg
Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerDen gamle hjertepasienten
Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
Detaljer