Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili"

Transkript

1 Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning? Om normal, p-piller? Protein S mangel påvises Skal hun få p-piller og skal du kalle inn søsken/foreldre for us? Morten Lindberg, Trombedannelse Koagulasjon - oversikt a I I pro ogen 3 4 Arvelig Trombofili Arvelige disposisjoner for venøs tromboembolisme Skyldes en eller flere punktmutasjoner i genene for Koagulasjonsinhibitor: Anti Protein C Protein S Anti Protein C Protein S FV-Leiden Pro mutasjon mangel mangel mangel mutasjon * (620210A) Heterozygot Homozygot Hetero zygot Homozygot 7 0, ,016 Prevalens (%) 0,02 0,2 0,4 0,3? Koagulasjonsfaktor FII (pro økt faktormengde) FVIII (økt faktormengde) FV (Leiden mutasjon) Forekomst ved 1.gangs VTE (%) Risikookning for spontan VTE ? 5-10?? 50x 10x 10x 2-7x 40-80x 3-5x? 5 6 1

2 Insidens av VTE relatert til alder og kjønn Når mistenke arvelig trombofili? Insidens per Ved spontan VTE < 50 år Kjent anti, Protein C, Protein S, Homozygot FV Leiden/Pro mutasjon, kombinerte defekter hos foreldre/søsken Alder 7 White, R. H. Circulation 2003;107:I-4-I-8 8 Screening for arvelig trombofili Når i skal prøvene tas? 1. Anti 2. Protein C 3. Protein S 4. Faktor V Leiden (APC resistens evt. gentest) 5. Promutasjon (gentest) 6. Lupus antikoagulant Prøvemateriale: 5 ml citratplasma og 5 ml EDTA fullblod sendes i vanlig post 9 Funksjonelle koagulasjonsanalyser gir ikke representative resultater under forløpet av en akutt tilstand. Prøver til slike analyser bør tas minst to uker etter akutt sykdom. (anti, protein C, protein S og faktor VIII) Prøve til antibestemmelse bør tas minst 5 dager etter seponert heparinbehandling Prøver til måling av protein C og S, og faktor VIII bør tas to måneder etter avsluttet svangerskap eller hormonterapi Nivået av protein C og S påvirkes også av warfarin og bør tas minst 3 uker etter seponert Marevan Genetiske tester, lupusantikuagulans og anticardiolipinantistoffer kan tas ved utredning under den akutte prosessen 10 Normale funn ved utredning Rehospitalisering (ny DVT eller PE) hos er innlagt for første gangs VTE Foreligger det anamnestiske holdepunkter for tidligere gjennomgått spontan VTE eller opphopning av spontan VTE hos foreldre/søsken, bør dette oppfattes som øket risiko for VTE selv når spesifikk trombofili-utredning er normal Indikasjonen for antitrombotisk profylakse ved risikosituasjoner hos slike er er like sterk som hos er med påvist spesifikk hereditær årsak Spontan VTE er en kronisk sykdom og har en årlig residivfrekvens på 6-11%, noe som krever en langvarig profylakse, minst 1 år) Rehospitalisering for VTE (%) Dager White, R. H. Circulation 2003;107:I-4-I-8 2

3 Spontan VTE og normalfunn ved utredning Antimangel Ja, ved Ingen VTE hos din, komplisert Nei Nei Ja men VTE hos mor/far/søsken kirurgi 1 VTE hos din Ja Ja Ja 6-12 mndr Nei Ja Ja Ja nligvis permanent Nei Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet (autosomal dominant arvegang) Alle er heterozygote, prevalens 0.02% 1% av ene med 1. gangs VTE har har Antimangel Risiko for spontan VTE: 50 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Redusert leverfunksjon, DIC, nefrotisk syndrom, behandling med heparin eller østrogener Koagulasjon - antitrobin Antimangel I I pro a Marevan Profylakse Ingen VTE hos din, Ja, uansett Ja 12 uker Nei Ja men VTE hos mor/far/søsken alder 1 VTE hos din Ja Ja 12 uker Permanent Nei Ja ogen Protein C-mangel Protein S-mangel Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet Nesten alle er heterozygote, prevalens 0.2% (?) 2 % av ene med 1. gangs VTE har har protein C mangel Risiko for spontan VTE: 10 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Warfarinbehandling (Vit K-mangel), redusert leverfunksjon, DIC Mutasjoner fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet (svært sjeldent) Nesten alle er heterozygote, prevalens 0.3 % 3 % av ene med 1. gangs VTE har protein S mangel Risiko for spontan VTE: 10 ganger økt risiko Lave verdier ses også ved Warfarinbehandling (Vit K-mangel), redusert leverfunksjon, DIC, østrogenpåvirkning (p-pille brukere/gravide)

4 Koagulasjon protein C og S Protein C eller S mangel a I I pro ogen Ingen VTE hos din Ja Nei 6 uker Nei Ja 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja Langvarig (flere år) Nei Ja Faktor V Leiden Koagulasjon FV Leiden Mutasjonen fører til at aktivert faktor V blir resistent for aktivert protein C (inhibitor) 7 % av befolkningen er heterozygot 0.1 % av befolkningen er homozygot % av ene med 1. gangs VTE har har faktor V Leiden mutasjonen Risiko for spontan VTE: I I pro a Heterozygote 2-7 ganger økt risiko Homozygote ganger økt risiko ogen Akivert protein C resistens og FV Leiden - to sider av samme sak Promutasjon Analyse APC resistens F V Leiden Påviser Fenotype Genotype APC resistens skiller godt mellom: Genotype ~Resultat Ingen mutasjon > 0.83 Heterozygot Homozygot < 0.5 Ikke nødvendig å rekvirere begge samtidig Mutasjonen fører til økt konsentrasjon av pro 1-2 % av befolkningen er heterozygot % av befolkningen er homozygot 5-10 % av ene med 1. gangs VTE har progenmutasjonen Risiko for spontan VTE: Heterozygote 5-10 ganger økt risiko Homozygote ukjent (økt risiko)

5 Koagulasjon - promutasjon Heterozygot FV-Leiden eller promutasjon a I I pro Ingen VTE hos din Ja Nei Ja v/sectio Nei Nei 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja 6 mndr Nei Ja ogen Faktor V Leiden og p-piller Homozygot FV-Leiden/pro-mutasjon/kombinerte defekter Genotype Sannsynlighet for ingen trombose uten p-pille i 10 år Sannsynlighet for ingen trombose med p-pille i 10 år Normal 99,96 % 99,70 % Faktor V Leiden 99,85 % 98,70 % Ingen VTE hos din 1 spontan VTE hos din Ja Ja Ja Nei Ja Relativ risk: P-piller 4, Faktor V Leiden 8, begge 35 Basal absolutt risk: 5 per per år Ervervede risikofaktorer (alfabetisk) Residiv av VTE under pågående, adekvat sekundærprofylakse bør gi sterk mistanke om malignitet. Alder over 40 år Antifosfolipidsyndrom Cancer Cancerterapi (hormonell, kjemoterapi, strålingsterapi) Dehydrering Frakturer (bekken>lår> legg> ankel) Graviditet og post partum periode Hjerneslag med ekstremitetsparese Hjertesvikt Ikke-biologiske, kunstige hjerteventiler Immobilisering Infeksjoner Inflammatorisk tarmsykdom Intravenøse katetre Kirurgi (særlig ortopediog omfattende cancerkirurgi) Lungesvikt Myeloproliferative sykdommer Nefrotisk syndrom Organtransplantasjon Overvekt (>10 kg over idealvekt) Paroksysnnal Nokturnal Hemoglobinuri (PNH) Polycytemi Ryggmargstraumer Sentrale venekatetre Tidligere VTE Traumer generelt Trombocytose ricer Østrogensubstitusjon, P-piller

6 Konklusjoner Konklusjoner Positiv anamnese for spontan VTE hos 1. Pasient/donor/recipient Eller hos dennes 2. Mor/fas/søsken Uansett resultat av trombofiliutredning, bør oppfattes som arvelig betinget trombofili Husk at Antimangel, Protein C mangel, Protein S mangel, Faktor V- Leiden mutasjon og Promutasjon kan forklare bare ca 50% av alle med VTE hvor det er berettiget mistanke om arvelig trombosedisposisjon Kombinasjonen av ervervede og arvelige risikofaktorer eller kombinasjon av flere arvelige risikofaktorer kan gi sterkt øket risiko for VTE Kvinner som ønsker P-piller eller østrogensubstitusjon, trenger ikke screenes for arvelige risikofaktorer hvis det ikke foreligger anamnestiske holdepunkter for personlig gjennomgått VTE eller VTE hos foreldre/søsken Generell malignitetsutredning hos er med første gangs VTE er ikke indisert hvis klinikken ikke taler for dette Kasuistikk sanbefalingene er hentet fra: 17 år gammel pike ønsker p-piller Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Nei Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning? Ja Om normal, p-piller? Ja Utredning og behandling av økt blødningstendens Frank Brosstad og Lorentz Brinch ISBN Protein C mangel påvises Skal hun få p-piller Nei og skal du kalle inn søsken/foreldre for us? Ja

Utredning av trombosetendens:

Utredning av trombosetendens: Utredning av trombosetendens: Analyser, Rapportering av svar, Indikasjoner Ann Helen Kristoffersen, Overlege Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland Universitetssjukehus og Noklus NKK møte 13.03.15

Detaljer

Trombofili-utredning

Trombofili-utredning Trombofili-utredning -fra laboratoriet sin synvinkel Carola Elisabeth Henriksson, seksjonsleder, overlege seksjon for hemostase og trombose (SHOT), Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet Holmen

Detaljer

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad Trombose og cancer Profylakse og behandling Professor emeritus Frank Brosstad j Venøs tromboembolisme relatert til Cancer 1) Cancerpasienter har 2x høyere risiko for fatal lungeembolisme enn pasienter

Detaljer

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken

DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum Alvorlige hendelser obstetrikken Møte OUS-Rikshopitalet April, 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC

Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC 14. November 2013 Nye (per)orale antikoagulantia NOAK/NOAC Ann-Helen Kristoffersen Overlege Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) Haukeland Universitetssjukehus DOAK = direkte orale antikoagulantia DOAC

Detaljer

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning

Detaljer

Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre?

Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre? Tilfeldig funn av forlenget APTT hva bør laboratoriene gjøre? NKK møtet 2014 Ann-Helen Kristoffersen Overlege LKB Haukeland Universitetssjukehus Kontakt aktivator* Fosfolipid** Kalsiumklorid Hva er APTT?

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014 Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning Analyse av Protein S Fra 10.03.2014 gikk vi over fra å analysere Protein S (aktivitet) til Protein S (fritt) i Sykehuset Innlandet. Analysen Protein

Detaljer

P-piller og blodpropprisiko

P-piller og blodpropprisiko P-piller og blodpropprisiko Steinar Madsen Statens legemiddelverk Abort Folkehelseinstituttet Hormonell prevensjon Marvelonskremselen Avregistrering av Trionetta Spiral, vaginalring, p-sprøyte, implantat,

Detaljer

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015 Velkommen Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015 KOAGULASJON OG HEMOFILI Kjell Sverre Galdal Overlege 2K Avdeling for blod- og kreftsykdommer Stavanger universitetssjukehus Hvorfor

Detaljer

Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel

Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel Obstetrikkkurs, Spesialistutdanning Januar 2017 Anne Flem Jacobsen Seksjonsleder/ Professor Fødeavdelingen OUS-Ullevål Universitetet i Olso Forekomst Diagnostikk

Detaljer

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose Eva Marie Jacobsen Avd. for blodsykdommer - OUS DM Arena hjerte & kar 6. mars 2013 Interessekonflikter Jeg har ingen finansielle

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene

Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene Vårmøtet Sandefjord 2013 Feiltolkning av koagulasjonsanalyser ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene Ann-Helen Kristoffersen, Overlege Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB) Haukeland Universitetssjukehus

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål Arvelige erytrocyttdefekter Enzymer Glukose-6-fosfat dehydrogenase, pyruvat

Detaljer

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand

Obstipasjon Encoprese. Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand Obstipasjon Encoprese Overlege Unni Mette Stamnes Köpp Barneavdelingen Sørlandet sykehus Kristiansand Definisjon Kronisk intestinal pseudoobstipasjon Skiller seg fra en heterogen gruppe sjeldne GI nevrogene

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet

Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/ Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet Koagulopati ved leversvikt Nasjonal blodbankkonferanse Trondheim, 4/6-2015 Håkon Haugaa, MD, PhD Anestesiavdelingen OUS-Rikshospitalet Klassisk koagulasjonsmodell Celle basert modell: Initiation Celle

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende den/de periodiske

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Nina Øyen Senter for medisinsk gene?kk og molekylærmedisin, Haukeland universitetssykehus & Ins?tuE for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 20-12-2011 Statens legemiddelverk

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 20-12-2011 Statens legemiddelverk Refusjonsrapport Dalteparin (Fargmin) til behandling av symptomgivende venøs tromboembolisme (VTE) med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos pasienter med kreft. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent

Detaljer

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

NKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi

NKK møte mars Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi HOLBARHETSFORSØK LUPUS ANTIKOAGULANT NKK møte 12.-13.mars 2015 Ida Jansrud Hammer Lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi Antifosfolipidsyndrom (APS) Klassifikasjonskriterier (up to date)

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Indikasjoner for å rekvirere APTT: Utredning av blødning/mistanke om blødersykdom Arvelig faktormangel? Hemofili von Willebrand sykdom

Indikasjoner for å rekvirere APTT: Utredning av blødning/mistanke om blødersykdom Arvelig faktormangel? Hemofili von Willebrand sykdom APTT: Aktivert partiell tromboplastintid Overgang fra Cephotest til andre APTT reagens. APTT: Kogulasjonsmetode Kontakt aktivator* aktiverer faktor XII + fosfolipid** + Buffer Tilsetning av kalsiumklorid

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Porfyrisykdommer. Pasientkurs 7. november Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper

Porfyrisykdommer. Pasientkurs 7. november Porfyria Cutanea Tarda. Cytokrom i lever. Porfyria cutanea tarda. Hemoglobiner har 4 «heme» grupper 16.11.2016 Porfyrisykdommer Pasientkurs 7. november 2016 Øyvind Skadberg, diagnostikk og symptomer Overlege NAPOS En samling av ulike sykdommer Felles for alle er opphopning av forstadier (metabolitter)

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

Blødningsforstyrrelser. Marit Veholmen Hinnaklinikken

Blødningsforstyrrelser. Marit Veholmen Hinnaklinikken Blødningsforstyrrelser Marit Veholmen Hinnaklinikken Hva er normalt? Menarche mellom 9 og 16 år Menopause gjennomsnittsalder er 52 år Syklus kan variere i intervall mellom 21-35 dager. Varighet mellom

Detaljer

Gynekologi hos fastlegen

Gynekologi hos fastlegen Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging

Detaljer

Tyroideasykdommer i svangerskapet

Tyroideasykdommer i svangerskapet Tyroideasykdommer i svangerskapet Fysiologi HYPOTYREOSE Nedsatt tyroxinproduksjon Lavt FT4 og Forhøyet TSH 20-50/1000 gravide. Hyppigere dersom annen autoimmun sykdom Årsaker til hypotyreose Autoimmun

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Gl. parathyreoidea - Kalsium

Gl. parathyreoidea - Kalsium Sykdommer i glandula parathyreoidea Robert Bjerknes Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen og Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Gl. parathyreoidea - Kalsium Ca, P, ALP,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Gunnar Houge Seksjonsleder/overlege Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvor ofte har utviklingshemning genetisk

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrere Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er en nasjonalt varslingssystem som skal brukes til

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Graviditet og nevrologiske sykdommer Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009

De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009 De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009 Ny kode for virushepatitt der viruset er ukjent, inkluderer også akutt hepatitt uten kjent årsak: B17.9 Akutt uspesifisert virushepatitt Akutt hepatitt INA Tilstander

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Kortvoksthet og vekstretardasjon

Kortvoksthet og vekstretardasjon Kortvoksthet og vekstretardasjon Robert Bjerknes Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus og Seksjon for Pediatri, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen VEKSTRETARDASJON OG KORTVOKSTHET Normal

Detaljer

Pasienteksempel: Mann 51 år

Pasienteksempel: Mann 51 år HOVEN LEGG Carl Morten Levy (spesialist i allmennmedisin, fastlege Larvik) Helle Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Einar Vigeland (avdelingsoverlege radiologisk avdeling, SiV) Pasienteksempel:

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/2004 November 2004

NYHETSAVIS NR. 3/2004 November 2004 NYHETSAVIS NR. 3/2004 November 2004 INNHOLD: Informasjon Viktig melding til alle rekvirenter Analysenytt Laktase C-13910T ny analyse Reninaktivitet i EDTA-plasma Insulin i serum Prøvetaking / Prøvehåndtering

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

En orientering for pasienter og pårørende om von Willebrands sykdom

En orientering for pasienter og pårørende om von Willebrands sykdom S E N T E R F O R S J E L D N E D I A G N O S E R En orientering for pasienter og pårørende om von Willebrands sykdom Strukturen i von Willebrands faktor Fordi alvorlighetsgraden av von Willebrands sykdom

Detaljer