Årsmelding Fjell vaksenopplæring 2018

Transkript

1 Årsmelding Fjell vaksenopplæring Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i Fjell» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i Fjell kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i Fjell skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i Fjellskulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight Fjellskulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2

3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå Fjell i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i Fjellskulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3

4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Fjell Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i Fjell» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i Fjell legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i Fjell samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er Fjell kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i Fjell sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i Fjell og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i Fjell har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og 4

5 Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Vaksenopplæringa har i dag ca 10 lærarstillingar, rektor, ein logoped, ein rådgjevar i halv stilling og to halve kontorstillingar, ei av desse er delvis finansiert av lønsmidlar frå NAV. Hovudoppgåva vår er å sørgje for at dei vaksne innbyggarane i Fjell kommune får den opplæringa dei har rett på, både i tråd med Introduksjonslova og Opplæringslova. Dette omfattar norsk og samfunnskunnskapsopplæring for vaksne innvandrarar, i spennet frå analfabet til norskopplæring på akademisk nivå, og grunnskuleopplæring i fem fag (vitnemål), samt opplæring i grunnleggande dugleikar (lesing, skriving, rekning, munnleg og IKT) - Opplæringslova 4A-1. Spesialpedagogisk opplæring med spesialpedagog og logoped for vaksne etter Opplæringslova 4A-2. Vaksne har rett til slik opplæring ved særleg behov og vert gitt etter sakkunnig vurdering. Det særlege behovet kan til dømes oppstå på grunn av sjukdom eller skade, slik at den vaksne ikkje lenger har grunnleggande lese-, skriveeller munnlege ferdigheiter. Vaksenopplæringa ser at det er eit aukande tal på vaksne som overlever til dømes hjerneslag, og som treng intensiv og rask opplæring av logoped. Kommunen har eit felles ansvar for å følgje opp vaksne som vert overførte frå helseinstitusjonar. Vi ser eit behov for å auke logopedkapasiteten for vaksne, og til å betre leggje til rette for tverrfagleg samarbeid med ergo- og fysioterapeuttenesta, sjukeheim og Arbeidssenteret, samt rettleiing og oppfølging av pårørande. Pr januar 2018 hadde vi til saman 160 deltakarar på Vaksenopplæringa. Ca 80 av desse var/er deltakarar i Introduksjonsprogrammet, knytt til Kraftsenteret og Helsesjefen. Dette talet er for tida på veg ned på grunn av at kommunen får færre busette flyktningar. For Vaksenopplæringa betyr dette førebels lite med tanke på elevtal. Mange av dei flyktningane som kommunen har busett dei to siste åra, er kvoteflyktningar, og har kome til Norge utan språkkunnskapar og med lite, eller ingen skulebakgrunn. Konsekvensen av dette er at det tek lengre tid å lære seg godt nok norsk til å verte kvalifiserte til norsk samfunnsliv og arbeidsliv, enn dei to åra dei vanlegvis er i Introduksjonsprogrammet. I tillegg vert det stilt større krav til deltakarane ved søknad om Permanent opphaldsløyve og søknad om Statsborgarskap, samstundes som at arbeidslivet også stiller høgre formelle krav til norskkunnskapar. Vaksenopplæringa er prøvestad for desse prøvene, og har i løpet av skuleåret 2017/2018 avvikla dei 4 ulike prøvene for omtrent 150 deltakarar, både våre eigne deltakarar og 5

6 privatistar. Vi har dermed ein auke i talet på deltakarar som kjem tilbake med behov for meir norskopplæring, etter fleire år i arbeidslivet. Nokre vert også tilviste frå NAV. Etter Introduksjonslova har kommunen eit ansvar for å tilby behovsprøvd opplæring opptil 3000 timar, over 5 år. Dette gjeld alle vaksne innbyggarar i kommunen med minoritetsspråkleg bakgrunn frå land utanom EU. Retten etter Opplæringslova 4A-1 og 4A-2 kjem i tillegg, og er behovsprøvd og utan tidsavgrensing. Skuleåret 2018/2019 legg Vaksenopplæringa om drifta, i tråd med krav frå Fylkesmannen, for å i større grad kunne møte dei lovpålagte krava til opplæring, både i tråd med Introduksjonslova og Opplæringslova. Alle deltakarar vil få tilbod om 18 timar norskopplæring over tre dagar i veka. Deltakarane vert delte inn i 6 klassar/grupper på ulike nivå, som alle har ein kontaktlærar. Vi har også to grupper som går på kveldsundervisning, for dei som ynskjer å kombinere norskkurs og full jobb. Dei to andre dagane vil deltakarane anten vere i språk/arbeidspraksis, eller gå på eit grunnskuletilbod her på Vaksenopplæringa. Grunnskuletilbodet er ope for alle vaksne innbyggarar i Fjell, også norskspråklege, dersom dei har rett etter 4A-1. Ei gruppe vil få eksamensretta opplæring i fem fag (vitnemål), for å kunne søke vidaregåande opplæring. To andre grupper vil få opplæring i grunnleggande ferdigheiter, med mål om å oppnå basiskunnskapar for å fungere best mogeleg som samfunnsborgarar, føresette, og for å kunne kvalifisere seg til arbeidslivet. Dette er eit viktig ledd knytt til den «raude tråden» til Skulesjefen. Opplæring i grunnleggande ferdigheiter er med på å bidra til at minoritetsspråklege vaksne vert tryggare i dialog med dei ulike læringsarenaene til borna deira, og at dei i større grad kan støtte ei positiv utvikling for kvar einskild elev. Eit slik heim-skule samarbeid vil også bidra positivt til arbeidet med borna sine faglege utfordringar og i beste fall bidra til å redusere fråfall i vidare opplæring. Vaksenopplæringa er i dialog med NAV, i høve til at opplæring i grunnleggande ferdigheiter kan verte godkjent som eit arbeidsretta tiltak, slik at deltakarar som er ferdige, eller ikkje tilhøyrer Introduksjonsprogrammet, unngår å hamne på sosialbudsjettet. Vi må også halde fram arbeidet med å sikre at vaksne i kommunen får den spesialpedagogiske opplæringa dei har rett på, og sikre at vi har logopedkapasitet til å hjelpe innbyggarane i kommunen som mistar grunnleggjande ferdigheiter på grunn av sjukdom eller skade, og treng pedagogisk hjelp til å komme tilbake i jobb, samt å delta i samfunns- og familieliv. På denne måten sikrar vi dei lovpålagte oppgåvene kommunen har i høve til opplæring, i tråd med begge lovverka. Omtrent halvparten av drifta på Vaksenopplæringa vil framleis verte dekka av norsktilskot frå Imdi, medan den andre halvparten går på Skulesjefen sitt budsjett. 6

7 2. Personale Refleksjon og vurdering Personalet på Vaksenopplæringa er ei samling med svært kompetente og erfarne pedagogar, både med tanke på opplæring i norsk som andrespråk, vaksenpedagogikk og spesialpedagogikk, og tanken om den autonome læraren i klasserommet står sterkt i kollegiet. Fleire av lærarane held på med etterutdanning knytt til vårt fagfelt. Dei to merkantilt tilsette og rådgjevaren, er kunnskapsrike og viktige ressursar for praktisk drift av eininga, og som kulturberarar på vaksenopplæringa. Dette skuleåret har eg som ny rektor brukt mykje tid i fellestida til å auke kunnskapen om lovar, reglar og retningsliner knytt til deltakarane våre. Kontaktlærarrolla er utvida til å handle om tilhøve utanfor, og etter, norskopplæringa i samarbeid med programrådgjevarane for deltakarane i Introduksjonsprogrammet, har vi etablert faste rutinar for samarbeid og evaluering av individuelle planar. Vi sikrar deltakarmedverknad gjennom faste deltakarsamtalar, og ein gjennomtenkt, kvalifisert og samkjørt plan gjennom trekantsamtalar med kontaktlærar, programrådgjevar og deltakar to gonger per år. Det er låg terskel og hyppig kontakt mellom programrådgjevarane og lærarane, samt med kontoret og med meg som rektor. Vi ser det som svært verdifullt at informasjonen deltakarane får er kvalitetssikra og samkøyrt, slik at vi i fellesskap kan gje deltakarane best mogeleg råd og rettleiing, og at tiltaka vert best mogeleg tilpassa deltakarane sine føresetnader og mål. Lærarane på Vaksenopplæringa er svært fleksible og underviser utover «vanleg» skulerute. Dette gjeld både kveldsgruppene, men også i haust-, vinter- og deler av sommarferien. Dette er eit samarbeid med Flyktningtenesta, for å sikre at deltakarane i Introduksjonsprogrammet får eit heilårleg- og fulltidstilbod. Logopeden har «vanleg» kommunal arbeidstid, og får tilmeldte saker heile kalenderåret. I tillegg til kartlegging, sakshandsaming, utgreiing og rapportskriving, må logopeden heile tida prioritere dei mest akutte elevane og avslutte opplæringa til andre. Logoped Elevar Avvist Avslutta Aktiv Inntak haust 2017 og vår Elevar som er tilvist i 2017 og som framleis 8 fekk undervisning Sum I høve til 25 elevar har logoped gjort sakshandsaming; registrering/journalføring, innkalling, utgreiing (for PPT), sendt søknad om sakkunnig uttale til PPT, gjort vedtak på og undervist. Dette viser at i tillegg til dei 8 som var tilvist før tidsrommet for denne årsmeldinga kom det 17 nye tilmeldingar til logoped i skuleåret 2017/18. Av desse blei 3 avvist grunna manglande kapasitet og 9 blei avslutta i perioden etter at dei hadde fått utgreiing og undervisning i ein kortare eller lengre periode. Samarbeid med: Pårørande, PPT, Koordinerande eining, Fysio- og ergoterapitenesta, Arbeidssenteret på Straume, Fjell sjukeheim, Intermediær avdeling, Hjelpemiddelsentralen i Hordaland, Helse Bergen og NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS. 7

8 Logoped er også praksisrettleiar for logopedstudentar frå UiB i tilsaman 8 veker kvart skuleår. Andre fellesprosjekt dette skuleåret har vore oppfølging av 10 faktor undersøkinga frå i fjor, utarbeiding av beredskapsplan, rutinar Qm+ og vernesaker. Vi har gjennomført ordinært førstehjelpskurs, samt ein oppfølgingsmodul om psykisk helse, og jobba med modular knytt til IKT-plan. Stikkord for det pedagogiske utviklingsarbeidet: Arbeidsretta norskopplæring, praksisnære aktivitetar, karrierelæring, kollegabasert rettleiing, læringsleiing og erfaringsdeling av gode pedagogiske opplegg og metodar. Vi har også hatt informasjonsøkter med NAV, om deira tiltak retta mot våre deltakarar, og med Sotra vgs vaksenopplæringsavdelinga. Den siste tida har gått med til å etablere strukturar og rutinar knytt til grunnskuletilbodet som vi startar opp til hausten. Vi har jobba med innhaldet i dei grunnleggande ferdigheitene, og kva dette betyr for våre vaksne deltakarar med ulik skulebakgrunn. KompetanseNorge sine ressursider om grunnleggande ferdigheiter er eit utgangspunkt, eit kompetansemiljø og ein læringsressurs både for lærarar og deltakarar: 3. Elevmiljø Refleksjon og vurdering Miljøet i elevgruppa har dette året vore svært godt, og vi trur at det tette samarbeidet med programrådgjevarane og helse, er med på å unngå konfliktar og misforståingar som elles kan føre til frustrasjon. Det har også vore ei opprydding i korleis ein skal handtere deltakarar med svært mykje ugyldig fråvær, samt i rutinar rundt eigenmeldingar og permisjonssøknader. Deltakarane kjenner seg difor likt behandla, og kjenner til det norske arbeidslivets rutinar og forventningar. Kollegiet opptrer som tydelege og trygge, og klare forventningar saman med gode relasjonar, skapar eit stabilt og godt læringsmiljø prega av respekt og motivasjon. I samarbeid med Sotra villmarksenter har vi dette året fått etablert avtalar om to opplegg/turar pr år, og desse opplevingane har hatt svært positive ringverknader på både miljøet, og på deltakarane si kjensle av å bli verdsett av kommunen. 4. Undervisning og læring Refleksjon og vurdering Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er ei forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonsloven). Formålet med introduksjonsloven og med opplæringa i norsk og samfunnskunnskap er å styrke nykomne innvandrarar sitt høve til deltaking i yrkes- og samfunnslivet, og deira økonomiske sjølvstende. Revidering av læreplanen legg no sterkare vekt på grunnleggande lese- og skriveopplæring og arbeidsretta norskopplæring, i tråd med deltakarane sine behov og samfunnet sitt behov. Planen inneheld også mål for digital kompetanse. Målet for opplæringa i norsk for vaksne innvandrarar er at deltakarane skal kunne nå 8

9 eit ferdigheitsnivå i norsk som set dei i stand til å bruke eller bygge vidare på kompetansesin i utdanning, arbeid og elles i samfunnslivet. Opplæringa i norsk skal bygge på prinsippet om tilpassa opplæring. Organisering, innhald og val av metodar må ta utgangspunkt i den enkelte deltakar sine behov og føresetnader. Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeida av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneheld beskrivingar av språkferdigheitene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordna nivå: elementært (A), sjølvstendig (B) og avansert nivå (C). Kvart av de overordna nivåa er igjen delt inn i to. Læringssynet i det felles europeiske rammeverket er at språk lærast gjennom kommunikasjon og i samhandling med andre. Skildringane i rammeverket er formulerte som «kan-utsegner» innanfor dei fem ferdigheitene og er eit utgangspunkt for å utforme blant anna læringsmål, val av læringsaktiviteter og for å evaluere læringsresultat. Eigenvurdering og bruk av andre formative vurderingsformer står sentralt innanfor dette læringssynet. For at læreplanmåla skal kunne nås, må deltakaren få hjelp til å utvikle bevisste læringsstrategiar, å kunne planlegge og evaluere eiga læring. Lærarrolla vert då å vere både ekspert, rettleiar og formidlar. I læreplanen legg det til grunn at deltakarane i norskopplæringa er ei samansett gruppe. For å ivareta mangfaldet i deltakargruppa skal opplæringa organiserast i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Spor 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakarar som har liten eller ingen skulegang. Nokre vil vere utan lese- og skriveerfaring, medan andre vil kunne lese, men være lite vant med å bruke skriftspråket som reiskap for læring fordi dei ikkje har fått tilstrekkeleg lese- og skriveopplæring tidlegare. Dette krev ei differensiert tilnærming til skriftlige ferdigheiter i begynnaropplæringa. Av den grunn er dette sporet delt inn i en alfabetiseringsmodul og i ordinær språkopplæring på spor 1. Alfabetiseringsmodul Deltakarane på alfabetiseringsmodulen har aldri lært å lese og er derfor vane til å få informasjon og lære gjennom dialog, praktiske erfaringar og arbeid. Deltakarane har ingen eller svært liten formell skulegang. Mangelen på skriftspråks- og skuleerfaring gjør at deltakarane har behov for grunnleggande lese- og skriveopplæring før de går inn i ordinær språkopplæring på spor 1. Ordinær språkopplæring på spor 1 Den ordinære språkopplæringa på spor 1 er tilrettelagt for deltakarar med liten skulegang. Deltakarane på spor 1 har behov for å vidareutvikle lese- og skriveferdigheitene samtidig som dei lærer norsk skriftleg og munnleg. Mangelen på skuleerfaring gjer at dei også må arbeide med å utvikle strategiar for lesing og læring. Nokre har lært seg skriftspråksferdigheiter med eit anna skriftsystem enn det latinske alfabetet, og vil derfor ha behov for å tileigne seg dette. Morsmålet vil vere eit viktig reiskap. Opplæringa har 9

10 langsam progresjon. Spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakarar som har en del skulegang. Deltakarane har skriftspråklige ferdigheiter på morsmålet eller eit anna språk, og kan bruke skriftspråket som reiskap for læring. Nokre av deltakarane på spor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet, og vil derfor trenge opplæring i å bruke dette. Deltakarane på spor 2 vil ha behov for å utvikle sine lese- og skriveferdigheiter til bruk i varierte og nye samanhengar samtidig som de lærer seg norsk. Di må også arbeide med å utvikle læringsstrategiar som er viktige blant anna for kritisk tilnærming til og refleksjon over lærestoffet, samt bevissthet rundt egen læringsprosess. Mange har kompetanse i eitt eller fleire framandspråk og kan ha utvikla språkleg bevissthet som kan være nyttig i norskopplæringa. Opplæringa har middels progresjon. Spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakarar som har god allmennutdanning. Nokre har også byrja på eller fullført utdanning på høgskule- eller universitetsnivå. Deltakarane er vane med å bruke lesing og skriving for å tileigne seg kunnskap og har ofte lært eitt eller fleire framandspråk på skolen. Mange har utvikla gode læringsstrategiar og har høg språklig bevissthet. Opplæringa har rask progresjon. Eit domene viser til ein arena eller en sosial samanheng for språkbruk. I læreplanen er språklæring knytt til fire domene: det personlige og det offentlige domenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdomenet. Det personlige domenet omfattar personlege tilhøve og familierelasjonar. Det offentlige domenet refererer mellom anna til individets bruk av, og deltaking i, tilbod og tenester i samfunnet, kultur og fritidstilbod og forholdet til media. Opplæringsdomenet omfattar tema knytt til utdanning og opplæring, og arbeidslivsdomenet handlar om arbeidsliv og yrker. Arbeidsretta eller skuleretta opplæring For å gjøre opplæringa meir motiverande og relevant for deltakarane kan arbeidslivsdomenet eller opplæringsdomenet vektleggast sterkare enn dei andre domena. Vektlegginga kan gje anten ei arbeidsrelatert eller ei utdanningsførebuande opplæring, i tråd med den einskilde si målsetting i individuell plan. Digital kompetanse Digital kompetanse vert rekna som basiskompetanse og er ein føresetnad for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Opplæring i digitale ferdigheiter skjer best i ein meiningsfull kontekst. Læreplanen sine mål for digital kompetanse er derfor integrerte i språklege kompetansemål på alle nivå, i tillegg til at det no vert eige fag i grunnskuleopplæringa, grunnleggande ferdigheiter: IKT. 10

11 Vurdering Det er vanlig å skilje mellom to typar vurdering: formativ og summativ. Formativ vurdering eller vurdering for læring er den kontinuerlige vurderinga som skjer i undervisninga. Målet er å fremje læring. Summativ vurdering, også kalla vurdering av læring, gis etter at læringsarbeidet er avslutta for å dokumentere oppnådd nivå, ofte i form av eksamen eller avsluttande prøver. 5. Læringsresultat Refleksjon og vurdering Vurdering for læring Konkrete og systematiske tilbakemeldingar til deltakarane undervegs er ein naudsynt del av opplæringa. Ei slik tilnærming verkar bevisstgjerande og motiverande i arbeidet med å nå måla, og vidare læring. Som grunnlag for denne vurderingsforma kan læraren bruke mellom anna samtalar, observasjonar og eksempelprøver. Vurdering for læring står sentralt i rammeverket. Eigenvurdering er ein del av ei slik tilnærming. Det må derfor leggast til rette for at deltakaren kan evaluere eigen læringsprosess for å auke ansvar for og bevissthet om eiga læring. På denne måten får deltakaren ei forståing av kva som støtter og driv læringsprosessen framover, og kva som eventuelt gir mindre læringsutbytte. Vaksenopplæringa byggar vidare på det kommunale prosjektet rundt Vurdering for læring som eit av satsingsområda til Skulesjefen, og tilpassar innsikt og kunnskap til våre vaksne deltakarar. Vi følgjer også Læringsleiingsnettverket, og brukar kunnskap om «djuplæring» for å utvikle pedagogisk praksis, og kollegiet som profesjon, i tråd med framtidas skule. Summativ vurdering, også kalla vurdering av læring, gis etter at læringsarbeidet er avslutta for å dokumentere oppnådd nivå, ofte i form av eksamen eller obligatoriske avsluttande prøver. Vaksenopplæringa organiserer slike nasjonale Norskprøver, skriftleg og munnleg, 3 gongar i året, og samfunnskunnskaps- og Statsborgarprøver 8 gongar i året. I tillegg til å vere dokumentasjon for oppnådd språknivå, er desse prøvebevisa no offentleg dokumentasjon, og krav ved søknad om Permanent opphaldsløyve og Statsborgarskap. Språknivåa vert også sett på ved tilsetjingar, deltaking i arbeidsretta tiltak gjennom NAV, ved inntak til vidaregåande utdanning og til universitet/høgskule. Prøveavviklinga i mai 2018 vart gjennomført, til tross for store tekniske problem i den nasjonale prøveportalen, PAD, med til saman 75 deltakarar på ulike prøver. Mange av desse er eksterne deltakarar, og snittresultata var svært gode. Vaksenopplæringa kjenner seg mest stolt av at ein del av dei deltakarane som har kome utan skulebakgrunn, no har kome opp på eit språknivå som gjer at dei kan språkhandlingar som trengs i kvardagslivet, og at dei har dokumentasjon som gjer at dei føler seg trygge på å få bli i Noreg. 11

12 6. Fysisk miljø og læremiddel Refleksjon og vurdering Fjell vaksenopplæring har flotte lokale som vi disponerer i Lieco-bygget i Grønamyrsvegen 2. Det viktigaste er likevel lokaliseringa knytt til kollektivtransport, og nærleiken til Kraftsenteret med programrådgjevarar og helsetenester som våre viktigaste samarbeidspartnarar. Dette gjer det mogeleg å halde tett kontakt med opplegget rundt kvar einskild deltakar, og lettar samarbeidet både på lærarnivå og i høve til driftsoppgåver, og i tillegg har deltakarane mindre fråvær. Nærleiken bidrar til at vi får løyst kommunen sine lovpålagte oppgåver om samarbeid på tvers av einingane, på ein god måte. Lokalet er i tillegg svært godt eigna for elevar med ulike former for funksjonsnedsetting. 7. Timeressursar og organisering Refleksjon og vurdering Dei tilsette pedagogane på Vaksenopplæringa følgjer timeressursen til ungdomsskulen. Vi underviser som oftast i doble økter på 2x45 minutt, i tråd med Imdi sitt nasjonale register (NIR) der 45 minuttøkter vert rekna som ein «time». Ein kontaktlærar har dermed ca 20 slike norskøkter i veka. Grunnskuleopplæringa, både eksamensretta og grunnleggande ferdigheiter, vert rekna ut i frå «andre fag». Det nye tilbodet fører også til ein del endringar i møteplan, og organisering av fellestida til hausten. Leiinga og klubben er i ein prosess mot avklaring. Når det gjeld organisering, er det eit uttalt ynskje frå Vaksenopplæringane i dei tre kommunane, om å bli slått saman til ei einingi Nye Øygarden kommune. Regionen har hatt tre møter dette året, med tillitsvalde, skuleleiarar og rektor/avdelingsleiarar. Målet for desse møtene har vore å bli kjende med kvarandre, med ulik organisering, og evt utfordringar. I det siste møtet no i juni, gjekk vi igjennom ei oversikt over kva lovpålagte oppgåver vi i Vaksenopplæringa må dekke, og korleis vi meiner at dette kan gjerast på best mogeleg måte. Dokumentet ligg som vedlegg: «Beste praksis» 12

13 8. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter 1. Vaksenopplæringa held fram arbeidet med å auke kvaliteten på opplæringa, gjennom vurdering for læring, eller undervegsvurdering. Arbeidet med å kvalifisere eksaminatorar og sensorar til Norskprøvene skal ha ein «wash-back» effekt på undervisninga, som i tråd med læringssynet i Rammeverket for språk, der språk vert lært i praktisk bruk og i kommunikasjon med andre. 2. Læringsmiljøet held høg kvalitet på grunn av høgt kompetente lærar, og innspel frå lærarar i etterutdanning, arbeid med læringsleiing og djuplæring i fellestid, samt at lærarane og andre tilsette er trygge og signaliserer klare forventningar, samt gir gode og kvalifiserte råd og rettleiing, i samarbeid med Intro. 3.Grunnleggjande ferdigheiter (jmf Opplæringslova) er satsingsområdet til Vaksenopplæringa denne hausten, i tråd med forventningar frå Fylkesmannen om eit grunnskuletilbod, og i samarbeid med Introduksjonsprogrammet og NAV. Grunnleggande ferdigheiter er også overskrifta for den opplæringa spesialpedagog og logoped gjev vaksne som vert utsett for sjukdom eller skade Nina Håvik Pettersen Fjell Vaksenopplæring 13

14 (vedlegg) Beste praksis Vaksenopplæringa i nye Øygarden kommune Introduksjonsloven - norskopplæring Sikre lovpålagte oppgåver i samsvar med: Kapittel 4. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 67 år som har fått a) Oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) Kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven og 19. Kommunens ansvar og Gjennomføring: Krav til Individuell plan og obligatoriske avsluttande prøver i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet Kapittel 2 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for personer som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a) Gi grunnleggende ferdigheter i norsk b) Gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv c) Forberede for deltakelse i yrkeslivet Programmet skal være helårig og på fulltid. Programmet skal minst inneholde a) Norskopplæring b) Samfunnskunnskap (på et språk deltageren forstår) c) Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Opplæringslova kap 4A Grunnskuleopplæring spesielt organisert for vaksne 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Den vaksne må ha lovleg opphald i Noreg. 1. Eksamensretta grunnskuleopplæring i fem fag (Kunnskapsløftet: Norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag) 2. Opplæring i grunnleggande ferdigheiter (Kunnskapsløftet: lese, skrive, regne, munnleg og bruk av digitale verktøy) 3. Rett til realkompetansevurdering på grunnskulens sitt område 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område (krev sakkunnig vurdering frå PPT) 14

15 Kvalitet og måloppnåing Høg måloppnåing betyr at VO må gje deltakarane gode norskkunnskapar og legge tilhøva til rette for kvalifisering til utdanning og arbeidsliv. For å oppnå høg kvalitet på tenestetilbodet og høg måloppnåing i kvalifiseringa til deltakarane, må ein sikre kvaliteten på opplæringa, innhaldet i kvalifiseringa, samarbeid på tvers av ulike kommunale einingar, samt god tilrettelegging av VO slik at ulike kvalifiseringstilbod og tiltak kan gjennomførast og kombinerast. Kvalifisering (innhald, tiltak, tilbod) - Norsk og samfunnskunnskap - Samfunnskunnskap - Arbeidsretta norskopplæring - Språkpraksis - Obligatoriske avsluttande norskprøver og samfunnskunnskapsprøver - Statsborgarprøve Arbeidspraksis Eksamensretta grunnskule 4A-1 Grunnskuleopplæring i grunnleggande ferdigheiter 4A-1 Grunnskule spes.ped 4A-2 SIKRE KVALITET: - god kartlegging - realkompetansevurdering - målretta tiltak for kvar einskild deltakar - differensiering/tilpassa opplæring Samarbeid Flyktningtenesta - Samarbeid rundt oppfølging av deltakarar i introduksjonsprogrammet - Tett dialog med kontaktperson/programrådgjevar - Felles digitalt verktøy for å samordne tenester Helse - Samarbeid rundt oppfølging av elever i introduksjonsprogrammet Nav (kommunal og statleg del) 15

16 - arbeidspraksis - lønnstilskot - arbeidsretta norskopplæring (kurs gjennom NAV) - tiltak retta mot spor-1 deltakarar Vidaregåande (Vaksenopplæring og ordinær vgs) - Samarbeid rundt elevar som har eit utdanningsretta program mot ordinær vidaregåande skule eller innføringsklasse (ungdomsretten) og mot vidaregåande for vaksne (vaksenretten) Frivillige/Røde Kors - Språksprell, språk-kafè, naturleg språklig innputt, fadderordning Næringsliv - Sikre godt samarbeid som styrkar deltakarar i introprogram og andre elevar gode tiltak mot kvalifisering mot arbeid eller utdanning - Språk- og arbeidspraksisplassar SIKRE GODT OG MÅLRETTA SAMARBEID: - VO, FLYKTNINGTJENESTE, NAV, HELSE: Lokale samarbeidsavtaler, spesielt retta mot oppfølging av deltakarar/elevar. Jobbe med utarbeiding av felles individuelle planer (hindre dobbeltarbeid og sikre god oversikt.) Organisering Legge til rette for ulike løp: -grunnskule -grunnskule + praksis -grunnskule og norskopplæring -norskopplæring og samfunnskunnskap -norskopplæring og praksis -arbeidsretta norskopplæring Tilpasse timeplan slik at elever kan følgje ulike kvalifiseringsløp etter behov. 16

17 Overordna leiing i kommunen må bidra med følgjande: - Legge til rette for faste samarbeidsmøter på leiar-/rådmannsnivå - Synleggjere at integrering er eit felles kommunalt ansvar - Sikre at kommunale einingar bidrar i kvalifiseringa med t.d. praksisplassar - Sikre at forpliktande samarbeidsavtalar vert utarbeida og følgd opp (med t.d. flyktningtenesta, helse, grunnskule, drift, reinhald, samt mot statleg NAV) - Bidra til å gjere lovpålagde oppgåver og ansvar tydeleg for ulike kommunale einingar, og dermed sikre eit godt tverrfagleg og samordna tenestetilbod Lokalisering Viktige omsyn: Kollektivtilbodet i høve til kor deltakarane er busette Nærleik til skule/barnehage (barnefamiliar) Nærleik til Flyktningtenesta (samarbeid om Introduksjonsprogrammet) Nærleik til helsetenester Nærleik til vidaregåande skule (samarbeid) Digitalt verktøy for samordning av tenester Det er eit uttalt behov for eit felles digitalt verktøy til å samordne tenester, følgje opp elevar og tilpasse tiltak og opplæring. Verktøyet må også fungere som eit digitalt arkiv. Visma er brukt i Øygarden og i Sund. Dei har arkiv knytt opp mot Visma Flyktning og Visma Vaksenopplæring. Visma Flyt Arkiv tilbyr eit arkivsystem for elektronisk arkivering i sikker sone. Løysinga er enkel og brukarvenleg og erstattar dagens papirarkiv. Visma Flyt Arkiv effektiviserer heile arkiveringsprosessen med elektronisk saksbehandling og leverer ferdige koblingar mellom fagsystem og arkivkjerne. Dermed kan saksbehandlar bruke fagløysingar på same måte som tidligare, medan arkivering skjer elektronisk. 17