Kunnskapsarbeid i skolen - skoleledernes rolle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsarbeid i skolen - skoleledernes rolle"

Transkript

1 Kunnskapsarbeid i skolen - skoleledernes rolle TRØNDELAGSKONFERANSEN, 19. OKTOBER 2018 Kristin Helstad

2 Oppdraget

3 Ledelse har nær sammenheng med elevenes læring

4 Hensikt og agenda Presentere forskning og teori og stimulere til refleksjon om kunnskapsarbeid og ledelse i skolen øke bevisstheten om egen rolle og ansvar Kunnskapsarbeid: måter vi omgås kunnskap på Hva vet vi om praksis i skolen? Skoleledernes rolle som oversettere, tilretteleggere, samskapere og oppfølgere Hermansen, 2018, Mausethagen, Prøitz og Skedsmo, 2018, Mausethagen, 2015, Røvik, 2014, Irgens, 2016, Møller og Ottesen 2011, Helstad 2013

5 Aktuelle referanser (2018)

6

7 Kunnskap: Ikke bare noe vi har i hodet Læreres kunnskapsbase er kompleks og sammenvevd Kunnskapsarbeid: Vi tilnærmer oss og omgås kunnskap gjennom praktiske handlinger som å undervise, lese, samtale, prøve ut, dele, kvalitetssikre og videreutvikle kunnskap Praksis og teori hånd i hånd lærere er både håndverkere og fagpersoner: erfaring, intuisjon og relasjonskompetanse er like viktig som forskningsbasert kunnskap Hermansen, 2018

8 Abstrakt kunnskap i møte med praksis Resultater som presenteres i form av kvantitative data må tolkes og relateres til bestemte arbeidslivskontekster før de kan tas i bruk Mausethagen, 2015

9 Kunnskap må kontekstualiseres Ansvaret som følger med profesjonsarbeidet forutsetter et kunnskapsgrunnlag som må vedlikeholdes og utvikles Nært forhold mellom kunnskapsutvikling og arbeidslivskontekster Både lærere og skoleledere må oversette og analysere ny kunnskap så den kan brukes i klasserommet og i skolen som organisasjon Oversettelsesarbeidet er komplekst og krever betydelig analytisk arbeid før det blir matnyttig Profesjonsspråket blir stadig viktigere Hermansen 2018

10 Planer og praksis - hva vet vi?

11 Analyse av Kunnskapsløftet avdekker svake koplinger og svak tilbakemelding Rektor og skoleeier er i dialog om resultater, men ikke om pedagogiske konsekvenser av resultatene Svake forbindelseslinjer mellom rektor som leder av reformarbeidet, og lærernes arbeid Svak tilbakemeldingskultur Karseth, Møller & Aasen, 2013

12 Hva vet vi om ledelsens betydning? Skolelederes innsikt i og involvering i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning og dermed indirekte for elevenes læring Robinson mfl, 2008 «Ledelse handler om evnen og muligheten til å formulere språklige versjoner som framstår som akseptable for andre» Ottesen, 2011, s. 270

13 Sammenheng mellom ledelse og elevenes læringsresultater Fem områder for ledelsespraksis er målt etablere mål og forventninger strategisk bruk av ressurser planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplan fremme og delta i lærernes læringsprosesser sikre et systematisk og støttende læringsmiljø Konklusjon: Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, på å bidra til kompetanseutvikling blant lærerne og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater Robinson mfl 2008

14 Hva vet vi om lærerarbeid? Lærere utgjør den sterkeste påvirkningen på elevenes læring (Hattie, 2009, Klette, 2013) Reforminitiativ og skoleutviklingsprosjekter har begrenset virkning på det som skjer i klasserommet (Møller, 2012) Norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemelding (TALIS, 2013) Læreres undervisningsmønstre er robuste, og begrunnes gjerne med uspesifisert erfaring og skjønn (Little, 2011) Yngre lærere synes å være mer opptatt av læringsresultater enn eldre lærere de er mer positive til at nasjonale prøver kan korrigere praksisen deres (Mausethagen, 2015) Norske lærere har få støttestrukturer for kompetanseutvikling på arbeidsplassen. Barnehagen har bedre kollektive læringsvilkår!

15 «Det er et stort pedagogisk potensial i lærersamarbeid og lærersamtaler. I dagens skolehverdag utnyttes det altfor lite» Utdanning, Foto: Henning Fjørtoft

16 Hva sier forskningen er det vesentlige? Vende blikket mot profesjonsarbeidet Fokus på ledelse som fremmer læring Fokus på profesjonsutøvernes læring som får betydning for praksis Fokus på handlinger og kunnskapsarbeid som kan skape forbedringer og utvikle praksis Nye honnørord: Profesjonalitet, samskaping, profesjonsfellesskap.. Irgens, 2016, MacBeth 2013, Hermansen, 2018

17 Ny klasseromsforskning Videostudie: LISA (Linking Instruction and Student Achievement) En observasjonsprotokoll som scorer undervisningskvalitet Inneholder elementer som er viktig i god undervisning Spørreundersøkelse til elevene Norge: 49 skoler klasse norsk og matematikk Kirsti Klette, ILS, UIO er prosjektleder

18 LISA-studien: Foreløpige funn Lærerne er gode på klasseledelse og tidsbruk, men svakere på tilbakemelding, modellering, klassesamtaler og bruk av læringsstrategier Elevene rapporterer om flere læringsfremmende aktiviteter i mattetimene enn i norsktimene Signifikante forskjeller mellom skoler De høyeste scorene er fordelt på relativt få lærere mange scorer midt på treet og lavere Jo mer elevene opplever godt arbeidsmiljø og at læreren utfordrer dem faglig, jo større framgang har klassen på nasjonale prøver Astrid Roe, ILS, skolelederdagen 2017

19 Sentralt funn: Mindre bråk og uro i klasserommet Men

20 Men hva foregår i undervisningen? Klasseromsforskning viser også at undervisningen ofte kjennetegnes av..en skuffende knapphet på dybde i interaksjonen, i betydning av lærerens utforskning og støtte til utvikling av elevenes forståelse av lærestoffet Nordenbo 2012, s 16

21 Bedre disiplin og struktur men også overflatekunnskap og kjedsomhet? Behov for flere verktøy i kunnskapsarbeidet i klasserommet

22 Hva vet vi om god klasseledelse? For at elevene skal lære, viser forskning fram betydningen av: Hva læreren gjør ikke så mye hvem læreren er Det sosiale og faglige klimaet Klasseromssamtaler (kvalitet og form) Variasjon og systematisk bruk av ulike metoder Faglig og personlig støtte Klette, 2013, Bø og Hovdenak, 2011

23 Hva vet vi om god skoleledelse? For at lærerne skal lære, viser forskning fram betydningen av: Hva skoleledere gjør ikke så mye hvem de er Det sosiale og faglige klimaet Lærerromsamtaler (kvalitet og form) Variasjon og systematisk bruk av ulike metoder Faglig og personlig støtte Robinson mfl 2008, Earl og Timperley 2009, Postholm og Rokkones 2012, Helstad, 2013

24 Læringsledere trenger en godt utstyrt verktøykasse!

25 Skoleledernes rolle i kunnskapsarbeid Oversette Tilrettelegge Samskape Følge opp Røvik, 2014, Gunnulfsen, 2018, Helstad, 2013, Irgens, 2016, Møller og Ottesen, 2011, Robinson, 2013, Hargreaves og Fullan, 2012

26 Nye forventninger utfordrer tradisjonell skoleledelse!

27 Skoleledernes rolle i kunnskapsarbeid Oversette Tilrettelegge Samskape Følge opp Røvik, 2014, Gunnulfsen, 2018, Helstad, 2013, Irgens 2016, Møller og Ottesen, 2011, Robinson, 2013, Hargreaves og Fullan, 2012

28 Skoleledere som oversettere - Translatørkompetanse En kritisk suksessfaktor for å lykkes med organisasjonsutvikling Underkjent og undervurdert men en stadig viktigere kompetanse Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt utviklingsarbeid Dreier seg om å språkliggjøre noe ved å ta noe ut av en sammenheng og sette det inn i en annen Kontekstens betydning grad av tilpasning Røvik, 2014

29 For å drive pedagogisk ledelse må du selv kunne noe om pedagogikk, altså ha et forhold til ulike pedagogiske retninger, forskning, praksis osv. og du må evne å tolke denne forskningen inn i den skolen du leder

30 For å drive pedagogisk ledelse må du selv «For å drive pedagogisk ledelse må du selv kunne noe om pedagogikk, altså ha et kunne noe om pedagogikk, du må ha et forhold til ulike pedagogiske pedagogiske retninger, retninger, forskning og praksis, og du må evne å tolke forskning, og oversette praksis dette inn i den osv. skolen og du leder. du må evne å tolke denne forskningen Rektor Bjørn inn Bolstad, i den skolen du leder

31 Måter vi oversetter på, er avgjørende for hvordan vi lykkes med reformer i skolen. Oversettelsene varierer fra kopiering, via pragmatiske tilpasninger, og til det radikalt omvandlende Røvik 2014, s

32 Skoleledernes rolle i kunnskapsarbeid Oversette Tilrettelegge Samskape Følge opp

33 Skoleledere må tilrettelegge for organisasjonsutvikling og profesjonslæring En rektor er ansvarlig for at skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte. Ansatte skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av lederne sine. (Udir: Ledelse i skolen krav og forventninger til en rektor)

34 Når rektor er pådriver og tilrettelegger påvirkes lærernes holdninger og praksis Et eksempel fra en ny doktoravhandling (Gunnulfsen, 2018) Use of National Test Results in a Norwegian Context Spørreundersøkelse til 176 ungdomsskolelærere om bruk av og holdninger til nasjonale prøveresultater Store forskjeller mellom skoler Jo mer rektor legger til rette for og oppfordrer til bruk av resultatene, jo mer kunnskap har lærerne om hvordan resultatene kan brukes, jo mer bruker de dem, og jo mer positive er de til verdien av dem

35 Skoleledernes rolle i kunnskapsarbeid Oversette Tilrettelegge Samskape Følge opp

36 Samskape er noe annet enn å implementere Å sette praksis og kunnskap på prøve.. - å utvikle kunnskap sammen

37 Skoleledernes rolle i kunnskapsarbeid Oversette Tilrettelegge Samskape Følge opp

38 Oppfølging og tilbakemelding aldri slippe taket Stille grunnleggende spørsmål (sette praksis på prøve) Integrere interne og eksterne kunnskapsressurser Tilrettelegge for utforskende samtaler rundt problemer og mulige løsninger Kontroll og/eller læring? Mausethagen, Prøitz og Skedsmo 2018

39 Viktig i framtidas skole: Sterke profesjonsfellesskap Fellestiden bør brukes på arbeid som oppleves relevant og som styrker kjernevirksomheten Teamarbeid må styrkes Skoleledernes rolle som mentor må styrkes Profesjonen må være i tettere dialog med skolens interessenter Flere samarbeidsarenaer på tvers s , 2016

40 Utvikle den profesjonelle kapitalen Refleksiv praksis og løpende undersøkelser av egen og kollegaers praksis En gullkiste fylt med kunnskap og ekspertise Hargreaves & Fullan, 2012

41 Ledelse er kunnskapsarbeid og relasjonsarbeid Ledelse er først og sist en relasjon, en levende sosial prosess av makt og tillit Sørhaug 2004 Mange utøver ledelse men i kraft av sin posisjon er rektor den formelle læringslederen Robinson. 2010, Helstad og Møller 2013

42 entrale referanser Elstad, E. & Helstad. K (2014) (red.), Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget Helstad, K (2013). Kunnskapsutvikling blant lærere i videregående skole. En studie av et skoleutviklingsprosjekt om skriving i og på tvers av fag. PhD-avhandling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Oslo Irgens, E. (2015) Skolen som kunnskapsorganisasjon. Fagbokforlaget Karseth,B.,Møller, J. & Aasen,P. (2013). Reformtakter- om fornyelse og stabilitet i grunnskolen. Universitetsforlaget Mausethagen. S (2015) Læreren i endring? Universitetsforlaget Møller, J. og Fuglestad, O.L (2006) (red.): Ledelse i anerkjente skoler. Universitetsforlaget. Møller. J. & Ottesen. E (2011) (red.) Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget Leithwood, K., & Riehl, C. J. (2005). What we know about successful school leadership. I W. A. Firestone & C. J. Riehl (red.), A New Agenda for Research in Educational Leadership (s ). New York and London: Teacher College Press. Leithwood, K. & Louis, K.S. (2012). Linking Leadership to Student Learning. San Francisco: Jossey-Bass. A Wiley Imprint Robinson, V.M., Lloyd, C.A. & Rowe, K. (2008). The Impact of Leadership on Student Outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types. Educational Administration Quarterly, vol. 44, no. 5. Robinson, V. (2010). From Instructional Leadership to Leadership Capabilities: Empirical Findings and Methodological Challenges. Leadership and Policy in Schools. 9(1), Robinson, V. (2011). Student Centered Leadership. San Franciso, Jossey-Bass. A Wiley Imprint. Sivesind,K., Langfeldt,G.& Skedsmo,G. (2006).Utdanningsledelse. Cappelen Akademisk Forlag Sørhaug, T. (2004): Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi.fagbokforlaget. Timperley, H. (2011). Knowledge and the Leadership of Learning. Leadership and Policy in Schools, 10(2),

Ledelse og profesjonsutvikling

Ledelse og profesjonsutvikling Ledelse og profesjonsutvikling Fagsamling for ledere og tillitsvalgte KS og Utdanningsforbundet Østfold, 25 september 2018 Kristin Helstad Planer og praksis? Intensjon og realitet? Analyse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Ledelsens betydning for profesjonsutvikling i skolen

Ledelsens betydning for profesjonsutvikling i skolen Ledelsens betydning for profesjonsutvikling i skolen Sammenhenger mellom ledelse, lærerarbeid og elevenes læring? Skuleleiarkonferansen i Loen, 5. oktober 2016 kristin.helstad@ils.uio.no Ledelse Lærerarbeid

Detaljer

Hvordan lærer lærere i fellesskap?

Hvordan lærer lærere i fellesskap? Hvordan lærer lærere i fellesskap? Betydningen av ledelse og ekstern støtte Fellessamling i pulje 2, mars 2015 - Ungdomstrinn i utvikling kristin.helstad@ils.uio.no Vi er til for elevene! Elevenes læring

Detaljer

Ledelse og læreres læring

Ledelse og læreres læring Ledelse og læreres læring Verdien av skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal lederkonferanse 2017 Kompetanse Norge 8. februar 2017 kristin.helstad@ils.uio.no Ledelse Lærerarbeid Elevenes læring Analyse

Detaljer

Kunnskapsutvikling blant lærere Betydningen av ledelse og ekstern støtte

Kunnskapsutvikling blant lærere Betydningen av ledelse og ekstern støtte Kunnskapsutvikling blant lærere Betydningen av ledelse og ekstern støtte Skolelederkonferansen NTNU, 6.februar 2015 Førsteamanuensis Kristin Helstad kristin.helstad@ils.uio.no Læring i skolen Mye forskning

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?)

Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?) Astrid Roe Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?) Presentasjon av LISA-prosjektet og noen foreløpige resultater Skolelederdagen 13.10.2018 Når rektor er pådriver og tilrettelegger,

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D

Skolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger

Detaljer

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen... 15 Jorunn Møller og Eli Ottesen Innledning... 15 Relasjoner mellom styring, ledelse og kunnskapsutvikling...

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen

Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen Skolevandring - Ledelse for læreres læring Elin Johanne Hitchman Anne-Lise Gullsøy Carl Fredrik Dons En fenomenologisk studie av rektors mulighet

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune «Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

Skolelederes hverdag

Skolelederes hverdag Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner?

Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner? Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner? Skolelederdagen, 14. oktober 2016 Monika Nerland Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk monika.nerland@iped.uio.no

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Læringsledelse Med læreren som regissør. Fagerlia videregående skole, 2.nov

Læringsledelse Med læreren som regissør. Fagerlia videregående skole, 2.nov Læringsledelse Med læreren som regissør Fagerlia videregående skole, 2.nov. 2017 kristin.helstad@ils.uio.no Iver Daaland Åse, 16 år, vil gi lærerne en hyllest. I Si ;D-spalten i Aftenposten (19.5.2017)

Detaljer

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune «Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap

Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap Jan Merok Paulsen 8. November 2016 (C) JAN MEROK PAULSEN Det eksistensielle spørsmålet Enhetsskolens moralske imperativ

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden? Camilla Helen Landsverk Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden? SKOLEUTVIKLING Fagfornyelsen er det viktigste skoleutviklingsprosjektet vi kan holde på med de kommende årene. (2018-2020) Hvordan

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Kvalitet i undervisning og skole

Kvalitet i undervisning og skole 25.09.2018 Kvalitet i undervisning og skole Noen sentrale kjennetegn Hvem jeg er! 2 Feiltastiske lærere og ledere Erkjenner når noe går galt og hva en må bli bedre på - og har samtidig trygt blikk på det

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer