Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap"

Monica Berger
7 år siden
Visninger:

1 Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap Jan Merok Paulsen 8. November 2016 (C) JAN MEROK PAULSEN

2 Det eksistensielle spørsmålet Enhetsskolens moralske imperativ Kjønn -Jente -Gutt - Spørsmål: Klarer skolen å moderere negative effekter av å være i en utsatt gruppe? Tidlig slutt Lærings resultater Sosio-økonomisk status (SØS) -Utdanningsnivå - Demografi - Sosial velferd -Etnisk gruppe -

3 Den pedagogiske verdikjeden 1 2 3

4 Første veksling Kommunen som skoleeier

5 Skoleeiers bidrag # 1 Politikk og strategi

6 Eksempel fra fylkeskommunene Prosjekt for bedre gjennomføring (PBG) Kjønn 1 SYSTEMISK -Jente -Gutt 2 INTELLIGENT RESULTAT STYRING Fullføring Sosioøkonomisk status (SØS) -Utdanningsnivå - Demografi - Sosial velferd -Etnisk gruppe INTERVENSJON SAMARBEID ETHOS RELASJONS KOMPETANSE Tidlig slutt

7 Skoleeiers bidrag # 2 Profesjonell utvikling skoleledere

8 Ledergruppene hos skoleeier Første veksling i verdikjeden Tillit og støtte Skoleeiers kompetanse Psykologisk trygghet Rektorenes kompetanse forsterking Resultatforventning (C) JAN MEROK PAULSEN

9 Psykologisk trygghet i gruppen Komfort sone Takhøyde og trygghet Trivsel og samarbeid Lite personlig utfordring Moderat innsats! Apati sone Ansatte føler lav trygghet Deler ikke kunnskap og erfaringer Status Quo orientert Kilde: Hjertø, K.B og Paulsen, J.M (2016) Team lærings sone Takhøyde og trygghet Fokus på at hvert medlem skal levere Forsterker kompetanse Individuell mestrings sone Fokus på personlig mestring Men lite kollegial støtte Lite samarbeidslæring Personlig fokus på mestring

10 Andre veksling Skoleledelse

11 Skoleledelse # 1 Bygging av profesjonelle fellesskap

12 SUMME-SPØRSMÅL: HVA legger DERE i begrepet profesjonelt fellesskap?

Anatomien i profesjonelle fellesskap Fra internasjonal forskning Nivå Egenskap Beskrivelse 1 Delte normer og verdier Sterke etikk-baserte og moralsk bindende normer om hvordan vi skal arbeide som

13 Anatomien i profesjonelle fellesskap Fra internasjonal forskning Nivå Egenskap Beskrivelse 1 Delte normer og verdier Sterke etikk-baserte og moralsk bindende normer om hvordan vi skal arbeide som lærere 2 Kollektivt fokus på elevenes læring Kollektiv forståelse av hvordan elever lærer og dette gir seg uttrykk i felles arbeid for elevvurdering (ut over test resultater) 3 Samarbeid Lærere arbeider sammen for å forbedre egen undervisning 4 Reflekterende Lærere engasjerer seg sammen med kolleger om dialog 5 Av-privatisert praksis undervisningspraksis som er problematisk Lærere observerer hverandre i klasserommet, for å lære av observasjonene - sammen

14 Effektene av profesjonelle fellesskap Direkte og indirekte

15 Eksempel på tilleggseffekter fra lærernes engasjement i profesjonelle fellesskap

17 Læring i tett koblede grupper i eget miljø Læring i lag med kolleger på andre skoler Organisasjons tilknytning Tro på effekter av eget arbeid

18 Utvikling av profesjonell kompetanse Byggeklossene i profesjonelle fellesskap T T T T T T T T T T

19 ! (C) JAN MEROK PAULSEN

Radikalt eksempel: Ungdomsskole Aldersblandet trinn 8,9 og 10 trinn En base, eksempel BLÅ 1, har felles ansvar for en samlet gruppe 8, 9 og 10 trinns elever.

20 Radikalt eksempel: Ungdomsskole Aldersblandet trinn 8,9 og 10 trinn En base, eksempel BLÅ 1, har felles ansvar for en samlet gruppe 8, 9 og 10 trinns elever. Fysisk base-område, der lærerne har felles arbeidsplass landskap vegg i vegg Organisering av elevgruppene i baser, blå, grønn og rød, tvinger frem teamarbeid Pedagogisk kvalitet og skoleutvikling blir da en funksjon av summen av teameffektivitet

21 Saksstrukturen i teamarbeid Poenget med riktige saker Trenger vi hverandre? Arbeider vi i teammodus (tar felles ansvar)? Nei Ja Nei Situasjon II: 1+1+1<3 Situasjon I: 1+1+1=3 Ja Situasjon III: 1+1+1>3 Situasjon IV: 1+1+1<3 (C) JAN MEROK PAULSEN

22 Situasjon III: 1+1+1>3 Situasjon IV: 1+1+1<3

23 Antall relasjoner i gruppa Øker over-proposjonalt Antall relasjoner i gruppa = n = antall medlemmer i gruppa

24 Når team skal bygge profesjonelle fellesskap Noen kritiske faktorer FORVENTNING SSTYRING MANDAT TIL TEAMET +/- T E A M K O N T R A K T Teamledelse Fokuserte læringsprosesser Psykologisk trygghet Saksstruktur Tillit Bidrag (forskjell) Kompetanse Jobb- tilfredshet + - +

25 Skoleledelse # 2 Påvirkning av undervisning

26 Fire forskjellige utgangspunkt for skoleutvikling I Norge er vi alle like Relative prestasjoner II Turnaround school III Sustainable school I Low - performing school IV Crusing school Sosio-økonomiske omgivelser

27 SUMME-SPØRSMÅL: 1: Hva ville DU ha gjort som ny rektor i en kategori I skole? 2: Hva ville DU ha gjort som ny rektor i en kategori IV skole?

28 Effektive pedagogiske ledelsespraksiser Fra show-up- til strategisk praksis 1 Rektor har læreplankompetanse 2 Rektor er kapabel til å definere standarder for pedagogisk praksis 3 Rektor sikrer at alle elevene får kvalitetsmessig undervisning 4 Når lærere strever, får de støtte fra rektor 5 Rektor sikrer bred deltakelse i beslutninger om skoleutvikling og klasseromsarbeid 6 Rektor utvikler en atmosfære av omsorg og tillit i personalet 7 Rektor etablerer ekstern støtte til skolens satsing på skoleutvikling 8 Rektors motiver og intensjoner oppleves som gode Innsikt Agenda Intervensjon Støtte Involvering Tillitsbygger Liaison Moralsk leder

29 Bred effekt av moralsk (verdibasert) ledelse fra rektor Vurdert av lærerne Også effekt av distribuert ledelsespraksis Relatert til opplevd myndiggjøring Som er et uttrykk for opplevd tillit

30 Siste veksling Lærer, elever, klassekultur

32 Et bredt kompetansebegrep Sten Ludvigsen (2016) Når elevene eksponeres for oppgaver i skolen er det mange aktører som påvirker prosesser og resultater som f.eks. lærere, medelever og foreldre. Alle disse relasjonene skapes av språket i form av dialoger og samspill. Å lære fag, normer, verdier og holdninger er et mangedimensjonalt fenomen. Sagt enklere påvirkes læringen av sosiale, kulturelle, emosjonelle og kognitive forhold. Sten Ludvigsen,

33 Et bredt kompetansebegrep Motivasjon og selvregulering Organisasjon -Karriereveiledning -Voksenstøtte -Helsetjenester Hjemmestøtte -Interesse -Støtte og hjelp -Oppmuntring Undervisnings stiler -Inter-personell -Myndiggjøring - Faglig støtte Klassekultur -Støtteklima -Læringskultur -Struktur og orden Indre motivasjon

34 Emosjonell intelligens Kilde: Kjell B. Hjertø (2013)

Mestrings tro og sosial intelligens Hvordan elever kan lære i grupper Mestrings-tro - Individuelt - Som gruppe Læring -Prosess -Resultat Emosjonell Intelligens

35 Mestrings tro og sosial intelligens Hvordan elever kan lære i grupper Mestrings-tro - Individuelt - Som gruppe Læring -Prosess -Resultat Emosjonell Intelligens -Individuelt -Som gruppe Denne studien understreker betydningen av å jobbe med gruppe-klima og gruppe-prosesser når vi snakker om 21st Century Skills for elever!

36 Kort oppsummering i fem punkter Profesjonelle fellesskap i samspill 1 Effektiv skoleutvikling foregår systemisk ikke i isolat 2 Strategisk intelligente skoleeiere: Rammebetingelser og profesjonsutvikling av skoleledere (som gruppe) 3 Profesjonelle læringsfellesskap på skolen den viktigste motoren for skoleutvikling- når hensikten er å skape bedre læring for elevene 4 Byggeklossene: Lærende team, elevsentrert klima, kollektiv profesjonskultur, samarbeidskompetanse, teamledelse 5 Et bredt kompetansebegrep: Indre motivasjon, sosial intelligens, engasjement, identifikasjon, selv-regulering

37 Referanseliste Foredragets forskningsgrunnlag Hjertø, K. B. (2013). Team. Bergen: Fagbokforlaget. Hjertø, K. B., & Paulsen, J. M. (2016). Beyond Collective Beliefs: Predicting Team Academic Performance From Collective Emotional Intelligence. Small Group Research, 47, doi: DOI: / Hjertø, K. B., & Paulsen, J. M. (2017). Learning Outcmes in Leadership Teams: The Multi-Level Dynamics of Mastery Goal Orientering, Team Psychological Safety, and Team Potenc. Human Performance. Hjertø, K. B., Paulsen, J. M., & Thiveräinen, S. (2014). Social-cognitive outcomes of teachers engagment in learning communities. Journal of Educational Administration, 52(6), Leithwood, K., & Louis, K. S. (2012). Linking Leadership to Student Learning. San Francisco, CA: Jossey-Bass. Louis, K. S., Leithwood, K., Wahlstrom, K., & Anderson, S. A. (2010). Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research Findings. Toronto: Ontario Institute for Studies in Education (OISE). Paulsen, J. M., Hjertø, K. B., & Thiveräinen, S. (2016). Exploring the Moral and Distributive Levers for Teacher Empowerment in the Finnish Policy Culture. International Journal of Educational Management, 30(6), Aas, M. & Paulsen, J.M (red.) (2017). Ledelse i fremtidens skole. Bergen: Fagbokforlaget.

Like dokumenter

Kan vi forklare frafall? Og hva er effektive intervensjoner mot frafall?

Kan vi forklare frafall? Og hva er effektive intervensjoner mot frafall? Jan Merok Paulsen 24. Januar 2017 (C) JAN MEROK PAULSEN Stabile utfordringer Siden det første R-94 kullet Stabile utfordringer Siden