Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Transkript

1 Elevenes psykiske helse i framtidens skole Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

2 Ludvigsen-utvalgets kompetansebegrep Fire kompetanseområder: - Fagspesifikk kompetanse - Kompetanse i å lære - Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta - Kompetanse i utforske og skape «Et bredt kompetansebegrep som involverer både kognitive og praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling, reflekteres i alle de fire kompetanseområdene»

3 «Elevene utvikler kompetanse gjennom arbeid med fagene» «Det vil si at når elevene utvikler kompetanse, utvikler de sin egen tenkning og praktiske ferdigheter, og de utvikler seg sosialt og emosjonelt» «For å utvikle kompetanse i å lære må elevene også utvikle sin sosiale og emosjonelle kompetanse»

4 Konsekvenser for undervisningen «Det brede kompetansebegrepet i fagene vil kreve at lærerne tar i betraktning elevenes motivasjon, selvregulering og sosiale kompetanse i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen» «Dette gir behov for å videreutvikle praksis, og stiller økte krav til at lærerne kan variere metodene ut fra klassens/gruppens faglige, sosiale og emosjonelle og kulturelle forutsetninger»

5 Konsekvenser for underviserne «Lærerprofesjonens kompetanse og praksis er avgjørende for at elevene skal kunne utvikle kompetansene for fremtiden» «Kollegialt samarbeid om elevenes læring er en forutsetning for å sikre at planlegging og gjennomføring av undervisningen bygger på forskning og erfaringer og er tilpasset elevenes læringsbehov» «Elevene må ha en aktiv rolle i undervisningen og få øve seg på å mestre utfordringer i et trygt og samarbeidsorientert læringsmiljø»

6 Konsekvenser for utviklingsarbeidet i skolen «I tillegg er det behov for at lærerkollegiene prøver ut og videreutvikler nye tilnærminger og metoder til undervisning og vurdering» «Å jobbe kunnskapsbasert og med elevens læring i sentrum krever at lærerkollegiene samarbeider om å finne løsninger og videreutvikle metoder som er tilpasset elevgrupper og enkeltelever» «Å sette seg inn i ny forskning og reflektere over og dele erfaringer fra egen praksis inngår i en slik måte å arbeide på»

7 To litt ulike vinklinger på behovet for utviklingsarbeid i skolen Ludvigsen-utvalget: «Det må bygges videre på dagens praksis og det utviklingsarbeidet som gjøres i dag, men det er viktig å ta høyde for at fornyelse av skolens innhold vil kreve en langsiktig og målrettet satsing på kompetanse-heving og kontinuerlig profesjonsutvikling» Utdanningsforbundet: «Slik eg forstår utvalet, må vi utvikle norsk skule vidare gjennom langsiktige prosessar som først og fremst har som mål å styrke praksis på grunnplanet (...) Denne omsettinga av forsking til praksis er like mykje eit kollektivt ansvar for lærarprofesjonen som det er for den enkelte lærar. Derfor må vi lærarar styrke den faglege fellesskapen både i profesjonen og på arbeidsplassen.»

8 «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» - en FLYING START inn i framtida!

9 Tema, målgruppe, aktører og: fokus Forebyggende og helsefremmende arbeid med psykisk helse Rettet mot alle elever ( alle har en psykisk helse ) Involverer alle lærerne/hele personalet Samarbeid med eksterne institusjoner (PPT, BUP, m.fl) Viktig fokusområde: hvilke aspekter i undervisningssituasjonen fremmer elevenes psykiske helse? «I skolen er det dessverre vanlig å begrense sosial kompetanse til bare å handle om de ferdighetene som de tenker seg skal inngå i sosialt kompetent atferd» (Lindbäck&Glavin, Bedre Skole 1/2015).

10 Det nye ved prosjektet for kommuner/skoler: litt temaet psykisk helse, mest arbeidsformen Kommunene/skolene skulle selv finne fram til hva de ville jobbe med, og hvordan innenfor prosjektets overordnede rammer Skoleledernes naturlige reaksjon: litt med å involvere hele personalet til å delta i et utviklingsprosjekt uten klart definert innhold Skoleeier: «Målsettingen er diffus, men forventningene er klare!»

11 Fremad marsj! Eller: den lange marsjen Forankringsfase (forankre ved å mobilisere) Konkretiseringsfase (konkretisere ved å involvere) Utviklings- og utprøvingsfase (veksling mellom diskusjon&handling)

12 Tid og rom og form på utviklingsarbeid «Et stort flertall av lærerne [ønsker] at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall som oppgir at skolen faktisk gjør dette» (NIFU 2014) «Vi har ikke tid!» «Det er mer enn nok av tid!» Bruk av teamtid og fellestid

13 Hvordan skape tid og rom for utviklingsarbeid Kollektiv selverkjennelse Gjøre bruk av de elementære ferdigheter man allerede besitter Forbedre dårlig moral gjennom bedre teknikk, ikke moralisering

14 Møteformens betydning for gode diskusjoner Eksempel fra en dialogsamling: Om bruk av «Tavlekart» Metodisk: om å legge til rette for å kunne se hva som er det generelle i det konkrete, og slik se det konkrete i et nytt lys på en ny måte

15 Møteformens betydning i skoleutvikling Uten felles diskusjoner: privatpraktiserende lærere Uten felles diskusjoner: dårlig/mangelfull integrering av arbeidet med parallelle prosjekter og satsninger på skolenivå Uten god kvalitet på møtene: labert engasjement i felles diskusjoner, ingen kontinuitet i utviklingsarbeidet ingen skoleutvikling

16 Erfaringer av generell interesse for helhetlige strategier for skoleutvikling Helhetlig strategi for skoleutvikling betyr ikke: - at alle prosjekter/tiltak må være skoleomfattende - at hele personalet er involvert i hvert prosjekt - at hvert enkelt prosjekt må være skåret over samme lest (metodisk) * - men at utviklingsarbeidet som skal gjøres i hvert prosjekt/tiltak organiseres ut fra en helhetlig strategi for skoleutvikling - og at alle/hele personalet til enhver tid er involvert i ulike typer utviklingsarbeid som er organisert som en helhetlig organisert prosess for skoleutvikling (utenfra- og/eller egen-initiert)