Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner?

Transkript

1 Profesjonsfellesskap og læring: Er læreryrket i ferd med å bli likere andre profesjoner? Skolelederdagen, 14. oktober 2016 Monika Nerland Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk monika.nerland@iped.uio.no

2 Utgangspunkt Utvidet ansvar for kunnskap og læring i profesjonene Holde kontakt med fagfelt i utvikling Vurdere, tilpasse og integrere kunnskap fra ulike kilder Systematisk undersøke og videreutvikle egen praksis Mye kartleggende og vurderende arbeid skjer i arbeidet med elever klienter brukere Men i økende grad også forventninger om «backstage» arbeid med å utvikle kollektiv kunnskap og grunnlaget for felles praksis

3 Utgangspunkt kont. Forutsetter støtte i en profesjonsspesifikk kunnskapskultur Felles metoder, redskaper, prinsipper for å utvikle, dele og vurdere kunnskap Et utvidet profesjonsfellesskap og kunnskapsnettverk

4 Kandidater er innviet i ulik grad og får ulik støtte i sine kunnskapskulturer En studie blant nyutdannede i fire profesjoner (ProLearn) viste forskjeller i kunnskapstilfang, læringsmuligheter og koplingspunkter til større kunnskapsnettverk Former for kunnskapsdeling og epistemiske oppfatninger Lokalt avgrenset praksis, eller systematisk kopling til andre arenaer og aktører Grad av instrumentering og formalisering Kulturer som har et rikt tilfang av redskaper, instrumenter, tekster, modeller og som samtidig inviterer til utforskning av disse, ser i større grad ut til å stimulere videre læring Innvielse gir grunnlag for å stille spørsmål, se ulike muligheter/ løsninger, proaktiv deltakelse -> en selvforsterkende dynamikk Jensen, Lahn and Nerland (red.), 2012

5 Betydningen av profesjonsspesifikke redskaper og metoder Profesjonsspesifikke redskaper og metoder er ikke ferdige til bruk, men forutsetter lokal utforsking, tilpasning og utvikling Instrumenter, modeller, prosedyrer, begreper Potensielt viktige drivere i læring Inkluderer standarder av ulike slag: prosedyrestandarder, terminologiske standarder, utbyttestandarder Tar opp i seg fagets utvikling, kan mediere mellom aktører og steder Håndteres gjennom spesifikke kunnskapspraksiser (vurdering, undersøking, utprøving, videreutvikling, )

6 Kunnskapsressurser og kollektiv utvikling Et oppfølgende prosjekt (LiKE) fokuserte på profesjonell utvikling knyttet til nye kunnskapsressurser Casestudier av læring og kollektiv kunnskapsutvikling Vurdering for læring og nye teknologier i skolen Prosedyreutvikling i sykepleie Innføring av Risikostandard i revisjon Prosedyrer for estimering i Software-utvikling Analyse av profesjonsorganisasjonenes arbeid Oppfølgende undersøkelser blant informantene fra ProLEARNprosjektet

7 Kunnskapsressurser- kont. Stor vekt på prosedyrestandarder og terminologi i sykepleie og revisjon, koplet til større kunnskapsnettverk og til dels støttet av teknologi Læreres kunnskapskultur har mindre tradisjon for dette, svakere grad av instrumentering. Ga utfordringer i det lokale utviklingsarbeidet mht. kontinuitet og kumulative prosesser Samtidig klare tendenser til endring i lærernes kunnskapskultur: Flere aktører, et mangfold av ressurser og større systematikk i kunnskapsspredning. Samspill mellom arenaer. (Hermansen 2014; Nerland & Jensen 2014; Nerland & Karseth 2015; Strand & Jensen 2012)

8 Eksempel 1: Prosedyreutvikling i sykepleie Oppsøking, vurdering og tilpasning av prosedyrer til lokale forhold Aktivt kunnskapsarbeid - for de som deltar Bidro til etablering av spesialiserte profesjonsfellesskap Legene utfører som regel ikke testene selv. Så det er snakk om at vi lager en egen undergruppe for å utvikle ordentlige prosedyrer på de forskjellige testene, for jeg tror kanskje at de gjør det litt sånn i hytt og pine rundt omkring i landet. (Sykepleier, om lungetester)

9 Eksempel 2: Utviklingsarbeid med Vurdering for Læring Fulgte VfL-team med oppgave å støtte utvikling av felles praksis på sine skoler Generiske maler, prinsipper og arbeidsmåter Omfattende kunnskapsarbeid var nødvendig i prosessen med å vurdere, skape mening og konkretisere prinsippene i lokale kontekster Aktiverte et sett av relasjoner i profesjonell praksis som måtte undersøkes og revurderes Tok ulik form i ulike skolemiljøer. Muntlig erfaringsdeling var fremtredende. Systematisk utvikling og spredning krever felles arenaer, redskaper, og mandat for å lede utviklingsprosesser med kolleger. (Hermansen 2014, 2015)

10 Eksempel 3: Kunnskapsprosesser i lokalt læreplanarbeid Et pågående PhD-prosjekt har fulgt lærerteam på ungdomstrinnet i arbeidet med lokal planutvikling Planarbeidet som konstruksjonsprosess, hvor mange spørsmål må undersøkes og besvares underveis Et stort mangfold av kunnskapsressurser involvert som gir ulike føringer for arbeidet Kunnskapsnettverk i mange lag. Stor kompleksitet, men også mange innspill til lokal utvikling Et bilde av profesjonelle fellesskap i endring: et mangfold av kunnskapsressurser, aktører, nettverkskonstellasjoner og en systematisk undersøkende praksis som dokumenteres (Eli Tronsmo, under arbeid)

11 Læring i profesjonsfellesskap Lærerkulturen: Ofte mer støttende enn utfordrende? Preget av muntlighet og koordinering Ofte lokalt basert kunnskapsutvikling (innenfor skolen, teamet ) Men tydelige endringer i senere år i kunnskapstilfang og i former for utvikling Fremme læring ved å Stimulere læring gjennom å utforske begrunnelser, prøve ut argumenter, engasjere seg i hverandres ideer Skape kontinuitet i prosessene (skriftliggjøre, visualisere, befeste) Aktivere et bredt (men selektivt) sett av kunnskapsressurser Se lokalt arbeid som del av større kunnskapsprosesser

12 Ledelse av profesjonsfellesskap Tilrettelegge med henblikk på Tid: mulighet for å engasjere seg i utviklingsprosesser som veksler mellom utforsking og beslutningstaking Rom: Aktiviteter som strekker seg utover det lokale arbeidsmiljøet Arenaer: Organiserte «backstage»- aktiviteter hvor felles kunnskapsutvikling og læring kan være i fokus Ressurser: Verktøy, modeller, eksempler, tilgang på ekspertise Kunnskapsnettverk: Produktive koplingspunkter men også nødvendig avgrensning, prioritering, strukturering Mandat og aksept for (kollegabasert) ledelse

13 Noen (framtidige) utfordringer Økt spesialisering? Ny arbeidsdeling, behov for koordinering mellom sub-fellesskap Ulik tilgang på læringsmuligheter? Ledelse av tilgang til utviklende oppgaver Tilfanget av ressurser og handlingsalternativer blir for rikt? Avgrense og definere problemområder, skape organisatorisk filter

14 Noen referanser Jensen, K., Lahn, L., Nerland, M., red. (2012). Professional Learning in a Changing Society. Rotterdam: Sense Publishers. Hermansen, H. & Nerland, M. (2014). Betydningen av læreres kunnskapsarbeid for utvikling av kollektiv praksis. I E. Elstad & K. Helstad, red, Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Hermansen, H. (2015). Teachers' knowledge work in collective practice development: Approaches to introducing assessment for learning at the school level. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(6), Nerland, M. & Jensen, K. (2014). Changing Cultures of Knowledge and Professional Learning, In S. Billett et al., eds, International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Dordrecht: Springer. Nerland, M. & Karseth, B. (2015). The knowledge work of professional associations: approaches to standardisation and forms of legitimisation. Journal of Education and Work, 28(1), Strand, T. & Jensen, K.(2012). Researching the current dynamics of professional expertise: Three analytic discourses. In Vukasovic et al, red, Effects of Higher Education Reforms: Change Dynamics. Rotterdam: Sense publishers. Tronsmo, E. (2013). Læreres håndtering av nye kunnskapsutfordringer. Masteroppgave, Institutt for pedagogikk, UiO.