Læringsledelse Med læreren som regissør. Fagerlia videregående skole, 2.nov

Transkript

1 Læringsledelse Med læreren som regissør Fagerlia videregående skole, 2.nov

2 Iver Daaland Åse, 16 år, vil gi lærerne en hyllest. I Si ;D-spalten i Aftenposten ( ) skriver han: Kjære norsklærer. Du lærte meg å skrive smått og stort og er grunnen til at jeg kan skrive dette innlegget. Kjære samfunnsfagslærer. Du oppfordret meg til å være samfunnsengasjert. Kjære mattelærer. Du ga meg innsikt i hvordan det økonomiske systemet fungerer. Kjære naturfaglærer. Du lærte meg at vi må ta vare på jorda, og at vi må tenke på framtida. Tusen takk for at dere lærer oss å bli gode mennesker og å ta vare på hverandre. Takk for at dere lærer oss verdien av en god utdanning. Kjære lærere. Dere er viktige, og jeg har enorm respekt for den flotte jobben dere gjør!

3 Lærerarbeidet har nær sammenheng med elevenes trivsel og læring

4 Rop i mediene: Lærerne må ta ledelsen! «Gode, lærerike skoletimer oppstår når skoleledelsen har klare mål og læreren er en tydelig sjef som kan sitt fag og vet å tilpasse undervisningen til elever med ulike forutsetninger» Aftenposten

5 Bakgrunn og forskningskontekst Internasjonale og nasjonale undersøkelser (PISA, nasjonale prøver, elevundersøkelsen..) Klasseromsforskning: Læreren gjør en forskjell! Det fagdidaktiske og relasjonelle arbeidet har avgjørende betydning for elevenes læring Kollegasamarbeid er svært viktig Betydningen av ledelse på alle nivåer: Skolelederes innsikt i skolens kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes undervisning og (indirekte) på elevenes læring

6 Hensikt og agenda Bidra med kunnskap og stimulere til refleksjon om lærerarbeidet og ledelse i klasserommet Fra klasseledelse til læringsledelse - verktøy for ledelse Relasjonsarbeid som grunnlag for læring - læreren som ensemblebygger Ledelse av læringsprosesser - fagdidaktiske utfordringer og muligheter Læreren som profesjonell yrkesutøver og kunnskapsarbeider Erfaringsdeling

7 Læreren som leder og regissør av læringsprosesser Hva har du i verktøykassa? Bevisstgjøre og utvikle repertoaret!

8 Utfordringer for læreren som leder Holde ro og orden? Bygge klassekultur og relasjoner? Kunne faget? Kunne formidle faget? Tilpasse undervisningen? Ha et repertoar av verktøy og virkemidler? Håndtere kompleksiteten!

9 Lærere som mestrer ledelse Behersker det spontane, det uforutsigbare, det mangesidige og komplekse Regulerer grenser Tilpasser undervisningen Ser fellesskapet og den enkelte, gir nok støtte og utfordringer Stiller krav og følger opp (tilbakemeldinger) Involverer seg i elevenes læringsprosesser Klette 2003, 2013, Haug, 2004

10 Ledelse som fenomen Egenskaper? En rolle? En vitenskap? En praksis? Et håndverk?

11 Ledelse i kortversjon Ledelse handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning Ledelse kan utøves av mange - men læreren er den formelle lederen i klasserommet Ledelse er uløselig knyttet til makt, autoritet og tillit Ledere har ansvar for at det oppnås gode resultater og for et godt og utviklende arbeidsmiljø Ledelse er relasjonsbasert, dynamisk og kontekstavhengig - nært knyttet til virksomheten vi er en del av (kulturelle og strukturelle trekk), situasjonene vi befinner oss i og relasjonene vi utvikler Sørhaug, 2004, Spillane, 2006, Møller, 2011

12 Undervisning i teknologirike omgivelser - et spørsmål om ledelse? Blikstad-Balas (2013)

13 Ledelse i klasserommet Fagerlia vgs Klassekart med namnelappar frå dag 1 Når det kjem til eting i timane, er det greitt med brødskiva, men det skal spørjast om lov PC skal brukes etter avtale med lærer (ikke når læreren underviser) Mobiltelefon skal ligge i sekken Samanristing av klassen: Ulike namneleiker, bli kjent-aktiviteter, quiz om elevene, leiker/kulturaktiviteter (gjerne ute) Sterkt fokus på «tett på» eleven Fra referater fra lærermøter,fagerlia vgs, august 2017

14 Mindre bråk og uro i klasserommet Men

15 Forskere har filmet undervisning på 49 ungdomsskoler i hele landet «At norske lærere på ungdomstrinnet generelt er gode på klasseledelse og bruker tiden godt på ulike aktiviteter, er et viktig forskningsfunn. Spesielt fordi det lenge har blitt hevdet at det er mye uro i norske ungdomsskoler» Kirsti Klette,

16 Men hva foregår i undervisningen? Klasseromsforskning viser at undervisningen ofte kjennetegnes av..en skuffende knapphet på dybde i interaksjonen, i betydning av lærerens utforskning og støtte til utvikling av elevenes forståelse av lærestoffet Nordenbo 2012, s 16

17 Bedre disiplin og struktur men også kjedsomhet og handlingslammelse?

18 Ungdomsgenerasjonen: sårbare og sterke UNG 2016: streite og lik voksengenerasjonen Nedgang i rus, røyk, kriminalitet og skulk Unge trives bedre på skolen og de oppfører seg bedre Nære foreldrerelasjoner MEN: Den psykiske helsen har blitt dårligere Vasbø, 2016

19 Veien til læring ligger i relasjonen!

20 Ledelse som relasjonsarbeid Ledelse er først og sist en relasjon, en levende sosial prosess av makt og tillit Sørhaug, 1996 God ledelse er en balansekunst mellom å vise forståelse og sette grenser, mellom å stimulere og stille krav og mellom å strukturere og gi frihet Ogden, 2012, s.25

21 Betydningen av gode lærerelev relasjoner Fremmer trivsel, tilhørighet, faglige resultater, reduserer fravær Bedre klima for læring Fremmer motivasjon og demper usikkerhet (Vasbø, 2016)

22 Læreren som ensemblebygger Lærerens repertoar Den utøvende læreren Roller og relasjoner i klasserommet

23 Ledelse i klasserommet Mange begreper og forståelser : Klasseledelse undervisningsledelse, læringsledelse, relasjonsledelse, elevorientert ledelse..

24 Klasseledelse: fire offisielle dimensjoner Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev (hjørnesteinen i god klasseledelse) Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger til og motivering av elevene Etablering av en kultur for læring og et fellesskap som støtter læring Strategi for ungdomstrinnet, Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter

25 Fra klasseledelse til læringsledelse Klasseledelse: Classroom management Fokus: Ro, orden og struktur i klasserommet Mye litteratur primært fra grunnskolen (barnetrinnet) Læringsledelse: Leadership for Learning Fokus: Ledelse av læringsprosesser Få studier og lite litteratur fra klasserommet

26 Forskning og «lærerbilder» på ledelse Strukturperspektivet Sjef ro og orden, regler, rutiner, systemorientert, organisatorisk støtte Ogden, 2012, Klette, 2013 Lagleder Kulturperspektivet læringsmiljø, kommunikasjon, samspill, elevorientert, personlig og emosjonell støtte Drugli, 2011, Klette 2013

27 Det læringsorienterte perspektivet Undervisningsrettet støtte Fokus på det som foregår i relasjonen mellom elever og lærere, fag og tilgjengelige ressurser (som språk, tekster, digitale verktøy) Helstad og Øiestad, 2017, Hoel, 2014, Christensen og Ulleberg, 2013 Læringsleder

28 Eksempel: Ledelse av «den gode økta» Læreren starter presis Læreren klargjør målene og sikrer at eleven forstår dem Læreren viser positive forventninger til alle elevene Læreren viser at hun bryr seg om den enkelte elev Læreren etablerer og bevarer nødvendig arbeidsro Læreren presenterer stoffet på motiverende og relevante måter Læreren stiller tydelige arbeidskrav til elevene Læreren tilpasser innhold og arbeidsmåter til elevenes nivå Læreren gir tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid Læreren legger til rette for å utvikle elevenes læringsstrategier Læreren hjelper elevene til refleksjon over egen læring Læreren oppsummerer og klargjør forventninger til neste økt Den gode Akershusskolen (2015)

29 Å være leder og sjef å snakke med eller å snakke til? Å være sjef Basert på styring: læreplan og vurdering Lærerens rolle: iverksetter av kontrakt og politikk Monologisk preg Klasseledelse Å være leder Relasjonelt betinget Makt og tillit i spill Lærerens rolle: oversetter og formidler Dialogisk preg Læringsledelse Møller og Ottesen, 2011, Helstad og Øiestad, 2017

30 Kjennetegn på god ledelse i klasserommet Undervisning og ledelse er komplekse og sammensatte aktiviteter. For at elevene skal lære, viser forskning fram betydningen av: Hva læreren gjør ikke så mye hvem læreren er Det sosiale og faglige klimaet Variasjon og systematisk bruk av ulike undervisningsmetoder Klasseromssamtaler (kvalitet og form) Faglig og personlig støtte Klette, 2013

31 Et historisk blikk på lærerpraksiser via litterære portretter Kielland: Gift (1881) Bjørneboe: Jonas (1955) Horn: Du er en drittsekk, lærer! (1986) Solstad: Genanse og verdighet (1994)

32 Norsklektor Elias Ruklas fall «Han kom inn i klasserommet, lukket døra bak seg og satte seg bak lærerens skrivebord oppe på forhøyningen som dekket det meste av den ene langveggen. Tavle og kritt. Svamp. 25 år i skolens tjeneste. I det han steg inn i klasserommet skyndte elevene seg å sette seg ved pultene sine. Foran ham 29 unge mennesker i 18-årsalderen som så på ham og hilste idet han hilste. De tok øreproppene ut av ørene og la dem i lommene sine. Han ba dem ta fram skoleutgaven av Vildanden (..)» «Hovedproblemet med en slik oppgave var at det han skulle gi dem, var de ikke i stand til å ta i mot»

33 Gode læringsledere gjør faget levende!

34 Klasseledelse gjennom fag «Faget og fagdidaktikken i klasserommet utgjer sin eigen sosiale og kulturelle kontekst for dei som deltar i den. Gjennom faget arbeider ein med generelle didaktiske aspekt, ein byggjer opp klasseromskultur, læringsmiljø, strukturar, og ein praktisk klasseleiing. Og, omvendt, gjennom klasseromskulturen og måten ein leier klassen på, arbeider ein med faget» Hoel, 2014

35 Ledelse av det fagdidaktiske arbeidet Kontekst Lærer(e) Elever Fag/ressurser

36 Å lede gjennom det språklige arbeidet

37 Klassesamtaler hva sier forskningen? Helklasseundervisning dominerer Spørsmål-svar sekvenser Faktaorienterte mer enn prosessorienterte Fokus på hverdagsspråk mer enn faglig språk Lite systematisk og oppsummert refleksjon Klette, 2013

38 Nye forventninger Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet (2006) iverksettes fra 2019 Grunnleggende ferdigheter videreføres: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter Følgende tverrgående temaer skal inn: demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring Dette stiller ytterligere krav til tverrfaglig samarbeid og til lærere som læringsledere

39 Tverrfaglig samarbeid ved Fagerlia Det kan være aktuelt med samarbeid i samfunnsfag og naturfag og i engelsk og norsk Naturfag, engelsk og geografi kan samarbeide om klimaendringer og bærekraftig utvikling Etablere samanhenger i fag for elevane. Alt er mulig! Fellesfag er verktøy i fagutdannelsen Kjekt for elevene at faglærere samarbeider Språket er verktøyet vårt, både skriftlig og muntlig Referater fra møter Fagerlia vgs, august 2017

40 Lærerens repertoar og verktøy Lærerens verktøy: Språk stemme, mimikk, fysisk uttrykk bruk av rom Gode klasseledere har en godt utstyrt verktøykasse og et repertoar av teorier, metoder og tilnærminger som bindeledd til elevenes læring

41 Lærere er ledere i læringsfellesskapet der oppgaven er å gi retning og energi til elevenes læringsprosesser Ledelse oppstår i relasjoner og situasjoner Læreren leder gjennom undervisning Ledelse i seg selv er ikke målet, men middelet til læring

42 Profesjonell kapital En gullkiste fylt med kunnskap og ekspertise Profesjonsutøvelsen må suppleres med løpende undersøkelser av egen og kollegaers praksis Hargreaves & Fullan, 2012

43 Profesjonsfellesskapet styrker lærerne i arbeidet sitt Ledelse, skolekultur, tilgang på ny kunnskap og kollegialt fellesskap «Det å ha gode kollegaer å samarbeide med er kjempeviktig!» Lærer i vgs

44 Læreren som profesjonell yrkesutøver Fem kjernekompetanser Kunne planlegge og gjennomføre undervisning som sikrer læringsprogresjon for alle elever Ha nødvendig didaktisk og pedagogisk kompetanse til å møte alle typer elever Kunne bygge relasjoner med alle elever Kunne inngå i en åpen delingskultur Kunne reflektere over og forbedre egen undervisning sammen med andre Den gode Akershusskolen (2015)

45 Lærere som profesjonsutøvere Begrenset profesjonalitet? Erfaringsbasert og intuitiv kunnskap Klasseromskompetanse Ferdigheter i å forstå elevene Trives sammen med elevene Vurderer elevenes prestasjoner i lys av erfaring Deltar på korte og praktiske etterutdanningskurs ElE Utvidet profesjonalitet? Bruker teori som underbygger pedagogikk og fagdidaktikk Ser arbeidet i en videre samfunnskontekst Stiller systematiske spørsmål ved egen praksis Lar andre observere egen undervisning og er opptatt av læring for å utvikle praksis Elstad, Helstad og Mausethagen. 2014

46 «Det er et stort pedagogisk potensial i lærersamarbeid og lærersamtaler. I dagens skolehverdag utnyttes det altfor lite» Utdanning, Foto: Henning Fjørtoft

47 Tre samtaletyper Disputerende samtaler (uenighet, lite lydhørhet, korte utvekslinger av påstander og argumenter) Akkumulerende samtaler (bygger positivt men ukritisk på hverandres ytringer, repetisjoner, bekreftelser, parallelle fortellinger) Utforskende samtaler (konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir fremsatt, kunnskap og resonnering kommer åpent til syne, forhandlinger om forståelse) Mercer & Littleton, 2007

48 Kjennetegn ved organisasjonskulturer som gir gode læringsmuligheter Raus: I en raus kultur verdsettes mangfold og nye måter å gjøre tingene på. Det er rom for eksperimentering. Robust: En robust kultur er i stand til å håndtere motstand, usikkerhet og takle kritikk. Istedenfor å fordele skyld, settes søkelyset på hvordan man kan lære av feil Redelig: Etiske og demokratiske spilleregler følges. Redelighet i personalbehandling og i oppgavefordeling Reflekterende: En reflekterende kultur gir nødvendig bevegelse og næring til å holde fast og til å fornye. Det innebærer rom for kritikk og for skepsis, og det forutsetter et kollektivt rom for kunnskaps- og erfaringsdeling og faglige diskusjoner hvor alle er deltakere Karseth, 2004: Nye bilder nye virkeligheter? Klinikk og akademia.

49 Lærere som gjør en forskjell Vi husker alle den læreren som forandret skolehverdagen din. Den læreren som motiverte og engasjerte. Den læreren som ga deg troen og fikk deg til å føle deg trygg i de mest utrygge situasjoner. Den læreren som viste at hun brydde seg om deg beviste at du var mer enn en jobb. Hva skulle vi gjort uten disse lærerne? Martine Ågotnes (17) i Aftenposten, 12.oktober 2016

50 Eit ord ein stein i ei kald elv Ein stein til Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver Olav H. Hauge

51 Sentrale referanser Bø, A.K. & Hovdenak, S. S.(2011). Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev sett fra elevens ståsted. Tidsskrift for ungdomsforskning. 11(1), s Christensen. H og Ulleberg, I. (2013) Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk Elstad, E og Helstad, K (2014) (red) Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget Engvik. G., Hestbek, T., Hoel, T.L. og Postholm, M. B (2013) Klasseledelse for elevenes læring. Akademika forlag Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Cappelen Damm Akademisk. Helstad, K. og Øiestad, P.A. (2017) Læreren som regissør. Verktøy for ledelse i klasserommet. Cappelen Damm Akademisk Helland, Turid: "Kap. 5. Vi lærer hele tiden" i Manger, T., S. Lillejord, T. Nordahl og T. Helland : Livet I skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, Fagbokforlaget Hoel, T. L (2007) Betydningen av fag og fagdidaktikk i klasseledelse. Utdanning, nr. 4 Klette, K. (2013). Hva vet vi om god undervisning? Rapport fra klasseromsforskningen. Fagbokforlaget Klette, K. (2003). Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Pedagogisk forskningsinstitutt. Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal Akademisk. Haug, P. (2004) Evalueringa av Reform 97. Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 4 Fuglestad. O. og Møller, J. (2006) Ledelse i anerkjente skoler. Universitetsforlaget Ogden. T. (2012) Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Gyldendal Akademisk