REFERAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 111 BNR. 3 MFL. Lilandsjordet Nord

Transkript

1 PLAN- OG BYGNINGSETATEN BYPLANAVDELINGEN Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no Opus Bergen AS Strandgaten Bergen Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /7 ESARK AAMA REFERAT OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLANARBEID BYDEL, GNR. 111 BNR. 3 MFL. Lilandsjordet Nord Møtedato: Møtedeltakere - Forslagsstiller: Kokstad Property AS v/per Arne Hanakam Jostein Michaelsen Plankonsulent: Opus Bergen AS v/heidi Rosendahl Lindebotten Aleksandra Kurzynska Kommunen: Stein Hustveit, byplan (møteleder) Malin Aasen, byplan Senia Hagen, byplan Christian Hjelle, byplan Marianne Veste, byplan Ole Roger Lindås, kommuneplan Andre: Kristina Ebbing Wensaas, Statens vegvesen 1.0 FORSLAGSSTILLERS PLANIDÉ 1.1 Formål, omfang, plangrep m.m. Oppstart av detaljreguleringsplan med konsekvensutredninger for mindre del av I/L 6, parallelt med strategisk planprogram for hele I/L6. Aktuelle formål er industri, lager og annen arealkrevende næring iht. KDP BLÅE. Intensjon med planforslaget er å regulere for arealkrevende næringsvirksomhet, slik at denne kan flyttes fra mer sentrale deler av kommunen til Liland. Arealkrevende virksomhet er definert i forslag til ny KPA 2016: «Med arealkrevende virksomhet menes handel med møbler, elektriske artikler m.v, som krever større gulvareal enn det som lar seg innpasse i øvrige

2 sentrumskjerner.» Arealkrevende virksomhet for I/L6 er særlig knyttet til bilbutikker og verksteder. 2.0 FAGETATENS KONKLUSJON 2.1 Oppstart av reguleringsplanarbeid kan anbefales. Spørsmål om oppstart ble behandlet i Plan- og bygningsetatens planforum , og det ble fattet følgende konklusjon med føringer for videre planarbeid: - Oppstart anbefales i tråd med kommunedelplanen. - Biologisk mangfold, grøntareal og vilt skal ivaretas i størst mulig grad. - Bygge ut på de delene av planområdet som egner seg. - Det vil bli stilt strenge krav til utforming av landskap og arkitektur. Det forventes at hele området utformes innenfor et felles designprogram. Det skal utarbeides strategisk planprogram for hele I/L6, som angir overordnede føringer, målsettinger og strukturer for hele I/L6. Parallelt kan det jobbes med detaljreguleringsplan for mindre del av I/L6 i nord. Fagetaten anbefaler at det varsles oppstart av planarbeid for hele I/L6. Dette av hensyn til fremdrift og for å unngå eventuelle fremtidige utvidelser av planområdet. Det arbeides fremdeles med hvilke rekkefølgekrav det vil være for området, og det er derfor fremdeles usikkert hva som faktisk må ta med i planleggingen. Så snart dette er avklart kan planavgrensningen reduseres til kun det angjeldende området og infrastruktur det vil bli stilt rekkefølgekrav til. Det er foreslått en stram fremdriftsplan fra plankonsulenten. Realismen i denne må avklares. Siden det er ønskelig å utarbeide detaljplan parallelt med utarbeidelse av strategisk planprogram, er det en risiko for at planprogrammet kan medføre at det må gjøre endringer i det som allerede er planlagt. Planprogrammet skal legges til grunn for planarbeidet, og dersom arbeides med detaljplan parallelt, vil det være en risiko for avvik mellom planforslag og det som blir vedtatt i planprogrammet. Denne risikoen hviler på forslagstiller og plankonsulent. 2.2 Konsekvensutredning (KU) (konkluder vedr. KU utfra forslagsstillers notat, samt ev. innhentede uttalelser, oppgi aktuelle ) Det skal utarbeides strategisk planprogram for hele I/L6. Det skal utføres konsekvensutredning for den delen av I/L6 det skal utarbeides planforslag til. Planforslaget skal behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger 6, som omfatter reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I: «24: Næringsbygg ( ) med et bruksareal på mer enn m2» Felt I/L6 har et areal på 359 daa, dvs m². KDP har maks tillatt utnyttelsesgrad for I/L6 med % -BRA=100 %, noe som gir maks tillatt BRA m². KDP BLÅE har gjennomført overordnede konsekvensutredninger, men detaljerte konsekvensutredninger tilpasset det konkrete tiltaket må gjennomføres som del av de enkelte detaljreguleringsplaner. Side 2 av 18

3 Planforslaget vurderes i tillegg å falle inn under kriteriene i Forskrift om konsekvensutredninger 10 og skal behandles etter samme forskrifts 8. Dette gjelder særlig egenskaper ved planen ( 10) som «a) størrelse, planområde og utforming, b) bruken av naturressurser, særlig arealer, jord ( ), vann og biologiske ressurser.» 2.3 Felles plan- og byggesaksprosess (jf. pbl 1-7, og 21-4) Det er ikke fremlagt ønske fra plankonsulenten om parallell prosess, men dette kan være aktuelt siden det er ønske om en svært stram og rask fremdriftsplan. Fagetaten stiller seg positivt til å behandle saken etter felles behandling av plan og byggesak jf. pbl 1-7. Søknad om rammetillatelse kan følge reguleringsplanforslaget og behandles sammen med planforslaget, jf. pbl og Ved felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene, jf. pbl UTVALGTE KOMMUNALE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende plan Bergen 2030 vedtatt i Bergen bystyre , sak Kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende plan Kommuneplanens arealdel Vedtatt Plan under arbeid Kommuneplanens arealdel Oppstart kunngjort Kommunedelplaner (KDP) Gjeldende plan Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (BLÅE). Vedtatt Reguleringsplaner, detaljregulering Gjeldende planer PlanID Plannavn Ikrafttrådt Saksnr Side 3 av 18

4 YTREBYGDA. GNR 109 BNR 14 M.FL., FLESLAND, BERGEN LUFTHAVN YTREBYGDA. GNR 110 M.FL., BNR 3 M.FL., FLESLAND NÆRINGSOMRA DE YTREBYGDA. GNR 111 OG 113, LILAND, FLYPLASSVEGEN, RV 580, GANG OG SYKKELVEG, PARSELL KOKSTADKRYSSET - LILANDSVEGEN YTREBYGDA. BYBANEN RA DAL - FLESLAND YTREBYGDA. RV 556 HJELLESTADVEGEN - BLOMSTERDALKRYSSET YTREBYGDA. GNR 111 OG 114, ØVRE LILAND - BIRKELAND YTREBYGDA. FLESLAND, VERKSTED OG DEPOT BYBANEN YTREBYGDA. DEL AV GNR 111, 114 OG 34, LILAND OG BIRKELAND ØVRE, KOKSTAD ØST Planer under arbeid PlanID Plannavn Saksnr YTREBYGDA. GNR 110 M.FL., BNR 3 M.FL., FLESLAND NÆRINGSOMRA DE Kulturminnegrunnlag Kommunedelplan Birkeland, Liland, Ådland og Espeland 3.6 Temaplaner Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai Forvaltningsplan for vassdrag Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, Handlingsplan for landbruk Idrettsplan Idrettsbyen Bergen aktiv og attraktiv for alle Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Rapporter Gangveger til bybanen, Rådal - Flesland Side 4 av 18

5 4.0 FAGETATENS KOMMENTARER Med fokus på tema der fagetaten har konkrete krav eller anbefalinger, er skeptisk, eller tema som krever utredninger eller avklaringer. For mer generelle krav, vises til etatens kravspesifikasjon. 4.1 Generelle betraktninger Området består av en kombinasjon av skog, myr, innmarksbeite, overflatedyrket jord, fulldyrka jord, noe boligbebyggelse og internveier. Området er berørt av flystøy og veistøy. Det er aktsomhetssone for sivil luftfart/militært område vest i planområdet. 4.2 Formål (egnethet, gjeldende planer) Området er i hovedsak uregulert. I gjeldende KPA er området avsatt til i hovedsak LNF- tiltak for stedbunden næring og en liten del grønnstruktur. I forslag til ny KPA er området tatt ut i påvente av KDP BLÅE. I KDP BLÅE er området avsatt til industri og lager, og er en del av delområde I/L6. Tillatt formål i I/L6 er bensinstasjon, veiserviceanlegg, industri, lager og forretning. Forslaget om å regulere for arealkrevende virksomhet samsvarer med KDP BLÅE. Områdebetraktninger 4.3 Stedsanalyse Det skal utarbeides strategisk planprogram og konsekvensutredning i forbindelse med detaljreguleringen. Det forutsettes at emnene som normalt utredes i en stedsanalyse vil bli utredet gjennom planprogrammet. Følgelig skal det ikke utarbeides særskilt stedsanalyse i tillegg til planprogrammet. Vi viser til kap.2.1 om risiko for at planprogram kan medføre endringer av detaljregulering, siden dette utarbeides parallelt. Bebyggelse og bebyggelsesstruktur 4.4 Bebyggelse og byform Planforslaget som er vist til oppstartsmøte, utgjør ca. 201 daa og er den nordlige delen av I/L6 (på 360 daa). Området ligger sør for Flyplassvegen. Bergen lufthavn, Flesland, ligger like vest for området. Det har vært drevet noe gress/fôrproduksjon i området. Mot sør og øst grenser det til tilsvarende arealbruk, mot nord til Flyplassvegen og mot øst til Flesland flyplass. 4.5 Arkitektur, estetikk og kvalitet (form, struktur, funksjon, uttrykk, forholdet til stedet/landskapet/strøkskarakteren) Nye tiltak, bygninger og anlegg skal tilfredsstille kravene vedrørende byforming og arkitektur som følger av punkt 6 i bestemmelsene til KPA Nye tiltak bør gjenspeile sin tid, og gjennom nyskapning og tilpasning være en berikelse for det lokale bygningsmiljø. Videre vises til føringene som følger av Bergen kommunes Arkitektur- og byformingsprogram vedtatt i Bergen bystyre 2. mai Jf. også bestemmelsene i forslag til ny KPA. Ny bebyggelses må i henhold til Statens vegvesen ikke plasseres nærmere Flyplassvegens veimidte enn 50 m. 4.6 Bebyggelsesstruktur Side 5 av 18

6 Næring, inkludert arealkrevende næring, er foreslått plassert som kvartalsstruktur langs ny veitrasé. Planforslaget vil i første rekke fokusere på området nord for planlagt vei. 4.7 Utnyttelsesgrad og byggehøyder (gjeldende planer, presedens) I KDP BLÅE er det åpnet opp for en utnyttelsesgrad på 100 % BRA. Byggehøyde må avklares i reguleringsplanen. Området er innenfor meldepliktsonen til Avinor. Hensyn til rullebane 2 og flysikkerhet går foran byggehøyde. 4.8 Siktlinjer (byfjellene, kjente steder, akser) Må vurderes i planforslaget. 4.9 Fjernvirkning Må vurderes i planforslaget Energiløsninger (fjernvarme, passivhus, plusshus, takform, beliggenhet) Eiendommen er berørt av BKK's konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg. Forslagsstiller utfordres til å legge opp til fremtidsrettete løsninger som gjerne går ut over de krav som følger av gjeldende lovverk, i den hensikt å redusere energiforbruket til et minimum. Grønnstruktur og landskap 4.11 Landbruk (arealer i drift, potensial) Jorden er i liten grad driftet i dag. Landbruk og jordvern har høy prioritet. Det blir i planforslaget foreslått å flytte matjord (med intakte lag) for å redusere de negative virkningene av tiltaket. Lokalisering av eventuell flyttet matjord må avklares med kommunens landbruksetat. Uttalelse fra Bymiljøetaten: plan for vern av jordbruksareal i området må utarbeides Biologisk mangfold Skal kommenteres i alle saker, jf. naturmangfoldloven. Det vises også til punkt 11 i bestemmelsene til KPA 2010, jf. punkt 10 i forslaget til bestemmelser til ny KPA. Naturtilstand skal bevares i størst mulig grad, og kantvegetasjon skal bevares. Uttalelse fra Bymiljøetaten: Flere myrområde innen planområdet. - Myrer er viktige for karbonlagring og magasinering og fordrøyning av nedbør. - Bør vurdere ivaretakelse av myrområder og åpen vassføring gjennom planområdet. Flere truede og sterkt truede arter i planområdet. - Sterkt truet: Brushane og vipe. - Truet: Gulspurv, fiskemåke, taksvale, stær m.fl. Hjortevilt Side 6 av 18

7 - Et hjortevald og to hjortetrekk gjennom planområdet. - Utbygging vil ha negative konsekvenser for hjort. - Tiltakshaver skriver: «I følge KU for KDP BLÅE er trekkvei for hjort trolig allerede oppstykket pga. andre tiltak i området.» Bymiljøetaten mener at planområdet fortsatt er viktig for hjortevilt i området og at allerede eksisterende oppstykking av trekkveier ikke gir grunnlag for videre oppstykking av disse Grønnstruktur Bevaring av hule eiker og andre viktige naturforekomster skal vurderes i reguleringsplan. Det skal fastsettes estetiske krav, krav til opparbeiding av intern grønnstruktur og beplantning. Uttalelse fra Bymiljøetaten: - Hule eiker er beskyttet etter naturmangfoldloven. - Lavurt eikeskog med hule eiker registrert sørvest for planområdet. - Eventuelle hule eiker i planområdet må hensynstas, og tilstrekkelige sikringssoner rundt disse må etableres. - Sammenhengende grønnstrukturer I Bymiljøetatens uttale i forbindelse med KDP BLÅE spilte vi inn behovet for å etablere et sammenhengende nettverk av grønnstruktur i planområdet for KDP BLÅE (saksnr ). Disse er tenkt å fungere som økologiske korridorer og ferdselsårer (turdrag) for mennesker. Ved etablering av slike turdrag må også tilstrekkelig sideareal avsettes til grøntformål for å slik skjerme turdragene fra omkringliggende bebyggelse. Det vil også være mulig å legge eventuelt åpen vassføring til dette nettverket av grønnstrukturer. Vi har foreslått en minimumsbredde på 30 meter for slike turdrag/grønnstrukturer og en grovskisse for eventuell plassering av disse, slik vi spilte inn i forbindelse med KDP BLÅE, se figur under. For videre informasjon vedr. utforming av slik grønnstruktur viser vi til Miljødirektoratets veileder M Planlegging av Grønnstruktur i byer og tettsteder. Kartutsnitt fra Grønn etat sitt forslag til sammenhengende grønnstruktur og turdrag gjennom nye byggeområder i KDP BLÅE. Side 7 av 18

8 4.14 Friluftsliv (dagens bruk, potensial, stier, grøntkorridor) Dagens bruk må dokumenteres Landskap (naturlandskap, hoveddrag) Landskapet er preget av skog, myr, innmarksbeite, overflatedyrket jord, fulldyrka jord, noe boligbebyggelse og internveier Terrengbehandling/massebalanse (sprengningslinjer) Ved utsprengninger må inngrep i terreng dokumenteres. Massebalanse dokumenteres og eventuelt over- eller underskudd oppgis i m³. Samferdsel 4.17 Trafikk (sikkerhet, fremkommelighet, veistandard, adkomst, stigning, kollektivtilgjengelighet) Det stilles krav til etablering av ny vei gjennom I/L 6, fra bybanestopp Kokstad vest til Lilandsvegen, og traseer langs og gjennom næringsbebyggelse I/L 6, fra T1 til bybanestopp ved Kokstadflaten. Områdets fremtidige veiløsning skal skje via nytt toplans kryss på Kokstad. Det er ønskelig fra grunneiers side å få en midlertidig veiløsning i vest. Planforslaget legger opp til ny rundkjøring og adkomstvei, se figur under. Dette er en midlertidig løsning. Skisse av planområdet. Sivilingeniør Helge Hopen har redegjort for mulig kortsiktig veiløsning/tilkomst. Konklusjon: Etablere en ny rundkjøring sør for dagens rundkjøring. Utvidelse til to felts vei mellom denne og eksisterende rundkjøring, med eget bypass-felt i eksisterende rundkjøring, for å øke total kapasitet i kryssområdet. Et flettefelt fra denne rundkjøringen og østover langs Flyplassvegen. Denne løsningen vil øke kapasiteten totalt og gi større kapasitetsreserve for å håndtere vekst i trafikken til/fra flyplassen. Løsningen vil kreve omlegging av gang/sykkelveinettet og løsning for busstopp må vurderes. Side 8 av 18

9 Alternativ 4 i utredingen av midlertidig tilkomst. Statens vegvesen minnet i møtet om at grunnlaget for samtaler med dem i august var m² BRA. Ved større endringer må det utarbeides en ny trafikkanalyse. For øvrig blir det strategiske planprogrammet viktig ved utarbeidelsen av dette planforslaget, og også tidsperspektivet. Planarbeidet må også sikre at en ikke gjør seg avhengig av den midlertidige tilkomsten med tanke på struktur inne på området og areal til fremtidig internvegsystem. Planarbeidet må ta utgangspunkt i en byggegrense på 50 meter fra rv. 580 Flyplassvegen. Ved etablering av filterfelt og flettefelt i rundkjøring må hensynet til dagens kryssing for gående og syklende over Flyplassvegen ivaretas i planarbeidet, og gjennomføres i forbindelse med endringene i krysset. Det blir trolig aktuelt med undergang. Som en del av strategisk planprogram for I/L6 skal det utredes for gang- og sykkelforbindelsene frem til bybanestopp for hele I/L 6 som anvist i KDP BLÅE og en plan for veisystemet. Dette innebærer mer detaljert plan over koplingene VII - VI IV. Side 9 av 18

10 Uttalelse fra Bymiljøetaten: Det er per dags dato ikke kommunalt veiområde innen planområdet. Vi forutsetter at det ikke vil bli tilført nytt kommunalt veiområde eller kobling til kommunalt veiområde. Dersom det planlegges å tilføre eller koble seg på kommunalt veiområde, må Bymiljøetaten kontaktes for uttalelse vedrørende dette snarlig. Vi kan se at det kan være et godt alternativ å videreføre gang- og sykkelvei fra Lilandsvegen i sør videre mot nord da eventuelt gjennom turdrag i grønnstruktur. Dersom dette blir aktuelt må planavgrensning utvides til å omfatte en eventuell påkobling til kommunal gang- og sykkelvei Gang- og sykkeltrafikk (skoleveg, snarveier til kollektiv, tverrsnitt, sykkelparkering) Reguleringsplan skal sikre gode gangforbindelser og snarveier til bybanestopp ved Kokstadflaten og Flesland, samt til idrettsanlegg I2 og sentrumsformål S3. Tilkomsten til bybanestoppet ved Kokstadflaten må inngå i planområdet. Det må legges opp til sykkelparkering samt tilrettelegging for sykkelutstyr Varelevering Det vises til Leverandørenes Utviklings- og kompetansesenter (LUKS) sin hjemmeside for deres HMS-veileder innen varedistribusjon Parkering (behov, norm, kantparkering, soneparkering) Parkeringsdekningen skal være i henhold til parkeringsbestemmelsene P3, jf. punkt 15 i bestemmelsene til KPA I det videre planarbeidet bør imidlertid forslaget til bestemmelser til ny KPA legges til grunn. Parkeringsplasser skal legges i underjordisk anlegg, kjellere eller i parkeringsbygg. All parkering i henhold til kravene i gjeldende parkeringsbestemmelser, også sykkelparkering, skal etableres i grunnen og i bebyggelsen. Overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering og gjesteparkering for sykkel, som kan etableres ved hovedinngang. Det kan fastsettes i reguleringsplan at parkeringsareal under terreng, i kjeller og underetasje ikke inngår i beregning av utnyttelsesgrad. KDP BLÅE Parkeringssone P3* gjelder for alle formål. * Kravene framgår i bestemmelsene til gjeldende arealdel til kommuneplanen. Gjeldende KPA. Sykkelparkering i innendørs fellesanlegg og under tak inngår ikke i angitt utnyttelsesgrad. Side 10 av 18

11 Det kan gjøres nye vurderinger av parkeringsbestemmelser i reguleringsplan forutsatt at det er sikret etablert: - Et høyfrekvent kollektivtilbud innenfor gangavstand - Effektive og trygge anlegg for gående og syklende til de viktigste målpunkt i og omkring planområdet Barn og unge 4.21 Skole og barnehage (kapasitet, behov for nye tomter) Skal kommenteres i alle saker. Ytrebygda bydel har tilfredsstillende barnehagedekning. Når det gjelder skole, vises til skolebruksplanen for vedtatt i bystyret , sak Barn og unges interesser (barnetråkk, dagens bruk, potensial, erstatningsareal) Skal kommenteres i alle saker. For info vedrørende barnetråkk; se Det er ikke behov for å gjennomføre et tradisjonelt barnetråkk, men det må gjennomføres et barnetråkksøk i samsvar med signalene som følger av sak 92/16 i Bergen bystyre Verneverdige kulturminner, kulturmiljøer og landskap 4.23 Kulturmiljøer (områder hvor kulturminner inngår i en større helhet; bygningsmiljøer) Den mest verdifulle delen av kulturminnemiljøet er lokalisert sørvest i I/L6, dvs. utenfor planområdet. Hvordan kulturmiljøet vil påvirkes må dokumenteres. For øvrig vises til punkt 12 i bestemmelsene til både KPA 2010 og foreliggende forslag til ny KPA. Videre vises til Byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon; Ved eventuell rivning av eksisterende bebyggelse vises også til; Risiko og sårbarhet 4.24 Risiko og sårbarhet (ROS) (særlige ROS-tema, jf. bestemmelse i KPA) Det vises til bestemmelsenes punkt 8 i KPA 2010, jf. punkt 19 i forslaget til bestemmelser til ny KPA. For metodekrav i denne forbindelse vises til NS 5814 Krav til risikovurderinger. Bergen bystyre vedtok i møte , sak 54-13, akseptkriteriene for ROSanalyse til KPA. Akseptkriteriene må for øvrig være i tråd med byggteknisk forskrift (TEK17) Forurensning (luft, grunn, vann) Gjeldende forskrifter må overholdes. Det er knyttet usikkerhet mht. CO2-utslipp fra myr. I følge KU for KDP BLÅE finnes det i I/L6 et lite område med mulig Side 11 av 18

12 forurenset grunn. Grunnundersøkelser og evt. masseutskifting må vurderes i planforslaget Støy (sone, type skjerming) Området er berørt av rød flystøy, og rød og gul veistøy. Tiltak som gir økt belastning av støy, støv eller lukt på uteareal på skoler og barnehager i tjenesteyting T1 kan ikke tillates Geotekniske forhold (ras, skred, fundamentering) Må vurderes i planforslaget Flom Må vurderes for hele planområdet. Fordrøyningsbasseng er trolig et viktig stikkord i denne forbindelse. Nærmiljø 4.29 Naboforhold (sol, utsikt, innsyn, støy) Konsekvenser skal utredes. Innenfor næringsformål skal det avsettes buffersoner mot eksisterende boligbebyggelse, skoler og barnehager. Det må i reguleringsplan gjøres støyfaglige vurderinger for å avsette buffersoner som er store nok til å unngå signifikant økt støy på fasader og viktige uteareal. Lukt, støv og trafikkfare skal også utredes og forebygges Levekår (leilighetsstørrelser, bokvalitet, min.løsninger, avbøtende tiltak) Planområdet ligger i levekårssone Flesland. Samlet levekårsindeks i en skala fra 1.0 (best) til 10.0 (dårligst) er Tilføre nærmiljøet nye/forbedrede kvaliteter (mangelfulle kvaliteter; grønnstruktur, gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, trafikksikkerhet) Gode gangforbindelser og snarveier til bybanestopp ved Kokstadflaten og Flesland, samt til idrettsanlegg I2 og sentrumsformål S3. Tiltaket vil også generere flere arbeidsplasser. Det kan i reguleringsplan vurderes etablert et anlegg for kultur og idrett som f. eks. byarena Bygge- og anleggsperioden (støy, trafikksikkerhet, riggområde) Det bør allerede tidlig i prosessen ses på både begrensninger og muligheter hva gjelder rigg- og sikringsbehov i anleggsperioden. Helse 4.33 Universell utforming (stigning, boenheter) Kravene som følger av TEK17 og Norsk Standard 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger, gjelder Kriminalitetsforebyggende hensyn (redusere ant. egnede gjerningssteder, skape oversiktlige og inkluderende bo- og bymiljøer) Belysning langs fortau og gang- og sykkelvei. Side 12 av 18

13 4.35 Folkehelse (beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, motvirke sosiale helseforskjeller) Tilrettelegge for gode gang- og sykkelforbindelser. Sjø og vassdrag 4.36 Vassdrag (byggegrense, åpne bekk/elv, nedslagsfelt) Vassdrag kan gis urban og parkmessig opparbeiding. Naturvennlig tilrettelegging for å ivareta allmenne friluftsinteresser og som forutsetter adkomst til, ferdsel langs, opphold ved eller kryssing av vassdrag er tillatt. Ved detaljregulering der bekker er lagt i rør, skal gjenåpning vurderes, jf. del II supplerende retningslinjer til KPA Tiltak som berører vassdrag, skal vurderes opp mot Forskrift om rammer for vannforvaltning og Forvaltningsplan Vassdragene i Bergen (bystyresak 58/07). Tiltak som innebærer arealbruksendringer i områder avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Langs vassdrag skal det legges spesiell vekt på å unngå spredning av forurensede masser, og innenfor 100-metersbeltet på begge sider av alle vassdrag i Bergen er det forbud mot deponering av tilkjørte masser (gjelder ikke dersom massene er kontrollert og godkjent). Kommunaltekniske anlegg 4.37 Vann og avløp, overvannshåndtering (uttalelse fra VA-etaten) Det må utarbeides VA-rammeplan. For krav til hva som skal dokumenteres i VA-rammeplanen, vises til: VA-rammeplanen skal sendes til VA-etaten for uttalelse og være komplett før planforslaget sendes til 1. gangs behandling Renovasjon (løsning, lokalisering) Fremtidsrettete, nedgravde renovasjonsløsninger anbefales. Forslag bør utarbeides i samarbeid med firma med renovasjonsteknisk kompetanse. Foreslått plassering skal vises på illustrasjonsplan, jf. Bergen kommunes kravspesifikasjon. Reguleringsbestemmelser 4.39 Rekkefølgekrav (aktuelle, sannsynlige) Eventuelle rekkefølgekrav vil bli avklart gjennom planprosessen, men i utgangspunktet er det ikke usannsynlig at det vil bli stilt rekkefølgekrav til: - Ny veg gjennom I/L 6, fra bybanestopp Kokstad vest til Lilandsvegen - Traseer langs og gjennom næringsbebyggelse I/L 6, fra T1 til bybanestopp ved Kokstadflaten. Hvilken type gang- og sykkelanlegg som skal etableres avgjøres i reguleringsplan. - Gjennomføring av midlertidig kryss med tilhørende filterfeltløsning i eksisterende rundkjøring, og gang- og sykkelkryssing (mulig undergang) Side 13 av 18

14 Det må i rekkefølgebestemmelser klargjøres at den kortsiktige veiløsningen er midlertidig. Det midlertidige krysset vil ikke kunne betjene all fremtidig bebyggelse på Lilandsjordene. Det må derfor lages en plan for trinnvis utbygging som avklarer et utbyggingstak for tilslutning til midlertidig veiløsning. Reguleringsplanen må gjennom plankart, illustrasjoner og bestemmelser sikre etablering av ny veiløsning/tilkomst ved utløsning av rekkefølgekrav for denne eller tilliggende planer som innebærer at den kortsiktige veiløsningen ikke lenger kan opprettholdes. Opplistingen av rekkefølgekrav i bestemmelsene er ikke fullstendig. I henhold til bestemmelsenes pkt. 3.0 må det i etterfølgende planer vurderes om det er ytterligere behov for krav til etablering av gang- og sykkelanlegg, snarveier, turveier og turstier. Det kan ikke iverksettes tiltak innenfor avsatte byggegrenser mot veier nevnt i pkt før det foreligger vedtatt reguleringsplan for veistrekningen eller er inngått avtale med andre, aktuelle myndigheter, herunder Statens vegvesen Utbyggingsavtaler (pågående arbeid) Der rekkefølgekrav legger til rette for det, vil det være mulighet for å inngå utbyggingsavtale med kommunen om opparbeiding av infrastruktur. Kart 4.41 Eiendomsforhold (uklare grenser, eierforhold, kartforretning) Det er i utgangspunktet flere grunneiere i planområdet, men mye er nylig kjøpt av utbygger, via bl.a. Liland Utvikling AS (111/3, m.fl.). Avinor AS eier 111/104, der midlertidig adkomst vil legges. Eventuell nødvendig justering av eiendomsgrenser bør skje i løpet av planprosessen og fremgå av forslaget til plankart. Seksjon for oppmåling kan bistå med veiledning i dette arbeidet Planavgrensning (tilliggende planer, veier og veikryss, ubebygde tomter, hele delområder, utvidelser som ikke medtas ved gebyrfastsettelse ) Fagetaten anbefaler at hele feltet I/L6 inkluderes i planavgrensningen ved varsel om oppstart. Diverse Våre reguleringsplaner er tilgjengelige på dokumentform her: Plandata (geometrisk grunnlag for gjeldende planer fra digitalt planregister) bestilles gjennom Planbetegnelse Følgende planbetegnelse skal nyttes på alt planmateriell: Ytrebygda, gnr.111 bnr.3 mfl., Lilandsjordet Nord Arealplan-ID (tildeles etter kunngjøring planoppstart) Side 14 av 18

15 Fremdrift 4.44 Kunngjøring planoppstart (ev. avklaringer før planoppstart) Planavgrensningen anbefales å være endelig avklart før oppstart planarbeid kunngjøres. Før kunngjøring planoppstart, se etatens nettsider. Notatet fra oppstartsmøtet skal legges på plankonsulentens internettsider sammen med de øvrige dokumentene knyttet til kunngjøring av oppstart planarbeid. Aktuelle høringsinstanser skal velges fra etatens høringsliste på nett. Det er særlig viktig at kommunen ALLTID varsles via de 3 oppgitte e-post adressene med de oppgitte vedleggene. Dette er helt avgjørende for at plansaken skal bli riktig registrert i Bergen kommunes saks- og GISsystemer Strategisk planprogram Det skal før detaljregulering utarbeides et felles planprogram for hele feltet. Planprogrammet skal være et strategisk planprogram og skal gjelde hele feltet I/L6. Disse temaene må utredes: - Jordvern - Biologisk mangfold - Kulturminnemiljø - Areal og transport - Energiforbruk og energiløsninger - Bygningsstruktur, arkitektonisk og estetisk utforming Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring planoppstart. Det er åpnet for at offentlig ettersyn av strategisk planprogram kan skje i etterkant av kunngjøring av planoppstart Underveismøte (underlag til undervegsmøte) For bestilling av underveismøte, se etatens nettsider. Underveismøte avholdes normalt etter at planprogrammet er fastsatt. Undervegsmøtet er et viktig møte i planprosessen. Følgende forhold blir tatt opp: Uttalelser og merknader til planoppstart Hovedproblemstillinger Plangrep Medvirkning Planmateriell til 1. gangs behandling Fremdrift For å sikre et konstruktivt møte, er det viktig at det innsendes nødvendig underlag (enkle kart/skisser) som belyser hovedproblemstillingene og viser forslag til valg av plangrep. Det skal ikke utarbeides/innsendes detaljerte kart/tegninger på dette stadiet i planprosessen. Alt materiell som skal legges til grunn for møte, må være fagetaten i hende senest 1 uke før møte skal avholdes. Side 15 av 18

16 4.47 Parallell saksbehandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad (jf. pbl 1-7, og 21-4) Dersom det ikke er ønskelig med felles saksbehandling i henhold til pbl 1-7, og 21-4, kan en viss parallellitet i behandlingen sikres ved at nabovarsel i forbindelse med byggesøknad sendes når planforslaget har vært til behandling i komité for miljø og byutvikling. Det er først da man får en klar indikasjon på hva som er den politiske holdningen til forslaget Saksbehandlingstid (jf. Pbl og 12-12) Som en konsekvens av Pbl 12-10, tredje ledd og 12-12, første ledd skal planforslaget i prinsippet være avklart før saken legges ut til offentlig ettersyn. Dette fordrer at planforslaget leveres mest mulig komplett og i samsvar med føringer som følger av overordnet plan, herunder kommuneplanens arealdel. Alternativt må det påregnes lenger saksbehandlingstid i forbindelse med 2.gangsbehandlingen, også ut over de seks tilleggsukene som fremgår av Pbl 12-10, tredje ledd. Planforslaget er gitt prioritet i både plan- og bygningsetaten og byrådsavdelingen. Side 16 av 18

17 5.0 UTVALGTE OVERORDNETE PLANER OG FØRINGER 5.1 Statlige planretningslinjer/rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 5.2 Fylkesplan/-delplaner/Regionale planer Arealpolitiske retningslinjer Regional plan for attraktive senter i Hordaland Side 17 av 18

18 VIKTIG INFORMASJON Oppstartsmøte Eventuelt nytt oppstartsmøte Fagkyndighet Kravspesifikasjon Fremdrift/Dialog I henhold til plan- og bygningslovens (Pbl) 12-8 er det krav om avholdt oppstartsmøte før planoppstart kunngjøres. Fagetatens tilbakemelding etter oppstartsmøte utgjør etatens foreløpige vurderinger basert på opplysninger som forelå på møtetidspunktet, eventuelt er det inntatt avklaringer gjort i etterkant av møtet. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartsmøte, avsluttes saken og nytt oppstartsmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartsmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartsmøte. Pbl krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dette forutsetter bl.a. at plankonsulenten har tilstrekkelige kunnskaper om plansystemet og prosessene, samt kunnskaper om fremstilling og virkninger av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankonsulenten plikter å gjøre seg kjent med den til enhver tid gjeldende Veileder private planforslag slik denne fremkommer på etatens nettsider. Det vises spesielt til Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag. Fagetaten ønsker en god og konstruktiv dialog før planforslaget leveres inn til behandling. Utover kontakt per tlf. og e-post, anbefales min. ett underveismøte. Gebyr Fagetatens tjenester er gebyrbelagte, jf. gjeldende gebyrregulativ på etatens nettsider. Det gjøres spesielt oppmerksom på «gebyrpakken» som innebærer redusert gebyr dersom gebyrene for oppstartsmøtet og ett underveismøte betales samlet, jf. gebyrregulativets 2-5. For eventuelle spørsmål kan møteleder kontaktes på telefon , eller e-post Marianne.Veste@bergen.kommune.no. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer PLAN- OG BYGNINGSETATEN Malin Aasen - Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Forslag til planavgrensning Kopi: Kokstad Property AS Postboks 7301, 5020 Bergen Side 18 av 18