BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN

Transkript

1 BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN Plandato: Sist revidert: Godkjent: Planid: PLANENS FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for et boligområde med frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. Planen skal sikre omlegging av eksisterende skiløype, og omstrukturere system for lekeplasser fra tidligere plan. 2 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart. Planen erstatter helt reguleringsplan for Åskollvegen av , PlanID Planen erstatter deler av reguleringsplan for Torke, av PlanID REGULERINGSFORMÅL, HENSYNSSONER OG BESTEMMELSESOMRÅDER Området reguleres til følgende formål og hensynssoner, jfr Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5, 12-6 og 12-7: Reguleringsformål (PBL 12-5): Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Frittliggende småhusbebyggelse, BFS - Konsentrert småhusbebyggelse, BKS - Skiløypetrasé, BST - Energianlegg, BE - Lekeplass, BLK Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Kjøreveg, SKV - Gang-/sykkelveg, SGS - Annen veggrunn grøntareal, SVG Grønnstruktur (PBL 12-5 nr.3) - Turveg, GT - Friområde, GF Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5 nr.5) - Landbruksformål, LL DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 1 av 10

2 - Friluftsformål, LF Hensynssoner (PBL 12-6): - Fareområde Høyspenningsanlegg, H370 - Støysone, H220 - Bevaring av kulturmiljø, H570 - Båndlegging etter lov om kulturminner, H730 Bestemmelsesområder (PBL 12-7): - Sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer 4 FELLESBESTEMMELSER Definisjoner Delfelt Delfelt defineres som hvert av feltene BFS2, BFS3, BKS1, BKS2, BKS3 og BKS Rekkefølgekrav Før rammetillatelse kan gis Før rammetillatelse kan gis i det enkelte delfelt skal det foreligge godkjent situasjonsplan, jfr 4.2. Situasjonsplanen skal dekke hele det aktuelle delfeltet. Delfeltene BKS2 kan deles inn i tre byggetrinn. Før rammetillatelse kan gis skal det foreligge overordnet plan for vann, avløp, overvann og vegplaner i nødvendig utstrekning etter PBL Planene skal være godkjent av Gjøvik kommune. Før det kan gis rammetillatelse for ny bebyggelse innenfor feltet BFS3 skal trasé for vannledning fra Bergstoppen høydebasseng være sikret gjennom feltet. Ved søknad om rammetillatelse for ny boligbebyggelse som kan være utsatt for støy skal tiltakshaver dokumentere med en støyfaglig utredning at grenseverdiene ikke overskrides. Evt avbøtende tiltak skal være godkjent av kommunen før rammetillatelse kan gis. Før igangsettingstillatelse kan gis Før det kan gis igangsettingstillatelse skal det foreligge utomhusplan, og detaljert plan for vann, avløp og overvann for tiltaket, godkjent av Gjøvik kommune, jfr 4.2 og 4.4. Utomhusplanen skal dekke det omsøkte byggetrinn. Før det kan gis igangsettingstillatelse for delfelter innenfor planområdet skal det være utarbeidet utomhusplan godkjent av Gjøvik kommune for lekeplassen o_blk1. Før det kan gis igangsettingstillatelse for delfeltet BKS1, skal skiløype BST1, BST2 og BST3 være opparbeidet, eller sikret opparbeidet, og koblet til eksisterende løype. Dersom arbeidene skjer i barmarksesong, skal løypa være ferdig opparbeidet innen november påfølgende vintersesong, jfr 5.3. Før det kan gis igangsettingstillatelse for delfeltet BFS2, BFS3, BKS3 eller BKS4 skal skiløype BST4 være opparbeidet, eller sikret opparbeidet, og koblet til BST3. DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 2 av 10

3 Dersom arbeidene skjer i barmarksesong, skal løypa være ferdig opparbeidet innen november påfølgende vintersesong, jfr 5.3. Før det kan gis igangsettingstillatelse for delfeltene BFS2, BFS3, BKS3 eller BKS4 skal det være utarbeidet utomhusplan godkjent av Gjøvik kommune for lekeplassene i f_gf1 og f_gf2. Før det kan gis igangsettingstillatelse for delfeltene BFS3, BKS3 og BKS4 skal trær innenfor områdene LF4, LF5, LF7 og LF8 som ved skogbrann eller vindfall kan velte inn på respektive delfelt, avvirkes. Før brukstillatelse kan gis Eventuelle støytiltak skal være ferdigstilt før det kan gis brukstillatelse for det enkelte byggetrinn. Før det kan gis brukstillatelse for nye boliger innen feltet BKS1 skal gang- og sykkelveg langs Åsvegen mellom Åskollvegen og kryss med Øverbyvegen være ferdig opparbeidet med belysning (o_sgs1). Dersom grunnarbeidene gjennomføres i vintersesongen, skal fast dekke etableres senest påfølgende barmarksesong. Før det kan gis brukstillatelse for boliger innen feltene BFS2, BFS3 eller BKS2-4 skal gang- og sykkelveg langs Åsvegen mellom Åskollvegen og ned til nordre eiendomsgrense for Hunn kirke være ferdig opparbeidet med belysning (o_sgs2). Før det kan gis brukstillatelse for boliger i delfeltene BFS2, BFS3, BKS2 BKS3 eller BKS4 skal områdelekeplass innenfor feltet BLK1 være ferdig opparbeidet, jfr 5.5. Før det kan gis brukstillatelse for boliger innenfor delfeltene BKS1 eller BKS2 skal nærlekeplass for de respektive boligene være ferdig opparbeidet, jfr 5.2 e). Før det kan gis brukstillatelse for boliger innenfor delfeltet BKS1, skal vegen o_skv3 etableres, og stenges for utkjøring i krysset mellom Åsvegen og Øverbyvegen. Før det kan gis brukstillatelse innen delfeltet BKS2 skal turvegene o_gt2, o_gt3 og o_gt4 være ferdig opparbeidet, jf 5.9. Før det kan gis brukstillatelse innen delfeltene BFS2-3 og BKS3-4 skal turvegene o_gt1 og o_gt5 være ferdig opparbeidet, jf Situasjonsplan og utomhusplan Situasjonsplan skal vise (målestokk 1:500): Eksisterende og planlagt bebyggelse Plassering og utforming av adkomst Snuhammer Stigningsforhold fram til innganger Parkering- og biloppstillingsplasser, ev. felles garasjeanlegg Renovasjonsløsninger Plassering av postkasser Nødvendige overdekte areal og andre markfaste installasjoner Terrengbehandling med gamle og nye kotehøyder Evt. konstruksjoner Forstøtningsmurer Evt. støyskjermingstiltak Tomtegrenser Stier/snarveger DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 3 av 10

4 Større vegetasjon, eksempelvis trær Kommunen kan kreve tegninger som viser bebyggelsens høydetilpassing i forhold til omkringliggende bygninger og vegetasjon. Høydetilpasning skal vises med fotomontasjer, perspektivskisser eller snitt og fasadetegninger som viser flere bygninger i sammenheng. Utomhusplan skal vise (målestokk 1:200) Terrengbehandling med gamle og nye kotehøyder Stigningsforhold Forstøtningsmurer Bevaring/planting av vegetasjon m. m Materialbruk i uteanlegget Ledelinjer Plassering av lyspunkter Utforming og plassering av lekeapparat, benker og annen innredning. Utomhusplan skal bestå av en illustrasjonsplan, tverrsnitt og en skriftlig dokumentasjon på at utforming, materialbruk, lekeapparater, universell utforming osv. er i samsvar med prinsipper og krav som framgår av Gjøvik kommunes til enhver tid gjeldende kommuneplan og Veileder for leke- og aktivitetsområder. 4.3 Utforming Det skal tillegges betydelig vekt på estetisk kvalitet ved utforming av ny bebyggelse og utomhusanlegg innenfor planområdet. Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, takform, stiluttrykk, terrasser, utvendige ramper, trapper, bygningsdeler, konstruksjoner, materialbruk og fargesetting, utformes slik at de er godt tilpasset bygningens arkitektur og terrenget. Området skal samlet fremstår med et godt helhetlig preg innenfor hvert enkelt delfelt. Bruk av sterkt reflekterende materialer på fasader og tak er ikke tillatt. Solcelleløsninger kan tillates. Utforming og plassering av bygninger og anlegg skal tilpasses eksisterende terreng. Valg av utforming og plassering skal medføre så lite behov for tilpasninger av terrenget med skjæringer, fyllinger, murer osv som mulig. 4.4 Tekniske anlegg Nye høyspentlinjer, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv- /datakommunikasjon og lignende skal innenfor planområdet legges som jordkabler. Tilsvarende gjelder ved større utskiftninger eller utbedringer av eksisterende nett. Disse tekniske planene skal godkjennes av Gjøvik kommune: Teknisk detaljplan for vann- og avløp og håndtering av overvann for det enkelte delområde i tråd med overordnet VA-plan. Teknisk detaljplan for veg i tråd med overordna vegplaner og Håndbok for Statens vegvesen N100. Detaljplan skal inneholde vegtype, tverrprofil, vertikalkurver og nødvendige sideareal, tegninger og/eller beskrivelser av vegkropp. 4.5 Overflatevann Nye utbyggingstiltak skal ha lokal overvannshåndtering (LOD). Gjøvik kommune kan kreve egne anlegg for oppsamling, fordrøyning, rensing og bortleding av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet. Gjøvik kommune vil som hovedregel ikke tillate og føre overvann til kommunalt DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 4 av 10

5 avløp/overvannsnett. 4.6 Støy For utendørs støynivå skal prinsipper og støygrenser i Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2016, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter disse, legges til grunn for alle tiltak i områder. Støynivå innendørs skal tilfredsstille kravene gitt i en til hver tid gjeldende teknisk forskrift. Jf rekkefølgebestemmelsene 4.1. Ved eventuell etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på god utforming. 4.7 Universell utforming Bygninger og utearealer skal i størst mulig grad være universelt utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Min. 15 % av småhusbebyggelse innenfor planområdet skal ha tilgjengelig boenhet. Hvilke boenheter som skal være tilgjengelig boenhet skal framgå av byggesøknad og samlet situasjonsplan/detaljplan. Alle boenheter som ikke har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan skal forberedes for ettermontering av trappeheis eller løfteplattform. Dette skal dokumenteres ved byggesøknad. Bruk av pollenrike trær og planter, som for eksempel or, bjørk og hassel skal unngås. Det skal redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt i forbindelse med byggesaksbehandling. Felles møteplasser og lekeplasser samt felles uteområder skal planlegges og utføres etter prinsippene for universell utforming og i tråd med Gjøvik kommunes lekeplassveileder. Dette skal dokumenteres i utomhusplan som skal godkjennes av Gjøvik kommune. 4.8 Avkjørsler og parkering Avkjørsel til det enkelte byggeområde/tomt er vist i plankartet. Avkjørselspilen er juridisk bindende med hensyn til hvilken veg avkjørselen skal komme fra, men avkjørselen kan sideforskyves langs vegen for best mulig tilpasning mellom veg og bebyggelse/uteareal på tomta. Ved justering av plasseringen må det dokumenteres at den ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur og lignende. Avkjørslene skal oppfylle fysiske krav gitt av vegmyndigheten. Avkjørsel skal: ha en maksimal bredde på 5,0 m ikke ligge høyere enn vegkanten på den offentlige vegen ligge vinkelrett på offentlig veg hvis mulig være utformet slik at det blir akseptable stigningsforhold mellom kjøreveg og biloppstillingsplass på den enkelte tomt I tilknytning til avkjørselen skal det fortrinnsvis være mulig å vende aktuell kjøretøytype på egen eiendom eller felles adkomst. Det skal avsettes parkering for biler og sykler i henhold til bestemmelser gitt i kommuneplanens arealdel. Oppstillingsplasser per boenhet DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 5 av 10

6 Boenhet Parkering (min) Parkering (maks) Sykkelparkering (min) Enebolig < 60 m 2 BRA Enebolig > 60 m 2 BRA 1,5 2 2 Kjedet enebolig < 60 m 2 BRA Kjedet enebolig > 60 m 2 BRA 1,5 2 2 Rekkehus Leiligheter 1 1,5 1 Situasjonsplanen skal sannsynliggjøre hvordan adkomst fra parkeringsplass til bygning kan tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. 4.9 Krav til uteoppholdsareal Krav til private uteoppholdsarealer Private uteoppholdsaraler skal dekkes gjennom private balkonger, terrasser og/eller andre uteplasser på bakkenivå. Private uteplasser skal ha solinnfall i sommerhalvåret, og skjermes mot støy og biltrafikk. Minst 25 % av uteområdet eller uteområdene samlet skal være solbelyst i 5 timer eller mer ved jevndøgn. Minsteuteoppholdsareal (MUA) for private uteoppholdsarealer er: a) Minsteutoppholdsareal (MUA) for eneboliger er 200 m 2 pr. boenhet. b) Minsteutoppholdsareal (MUA) for sekundærleilighet er 50 m 2 pr boenhet. c) Minsteutoppholdsareal (MUA) for tomannsboliger og kjedete eneboliger er 150 m 2 pr. boenhet. d) Minsteutoppholdsareal (MUA) for rekkehus og flerfamiliehus er 30 m 2 pr. boenhet. e) Minsteutoppholdsareal (MUA) for leiligheter er 6 m 2 pr boenhet Krav til felles uteoppholdsareal Felles uteoppholdsarealer/møteplasser skal opparbeides etter prinsipp og minstekrav som framgår av Gjøvik kommunes til enhver tid gjeldende veileder for leke- og aktivitetsområder. a) På arealene for nærlekeplass skal det avsettes areal til felles møteplasser med minimumsstørrelse 25 m 2 innenfor områder for konsentrert småhusbebyggelse. Møteplassene skal ligge i tilknytning til boligbebyggelsen og bestå av bord og benker, og evt. ei sandkasse. b) Minste uteoppholdsareal (MUA) for konsentrert småhusbebyggelse som for eksempel kjedehus og rekkehus er 25 m 2 pr. boenhet. Del av terrasser og takterrasser som ikke er overbygd medberegnes som uteoppholdsareal Den ubebygde del av boligtomta og vegetasjon Den ubebygde delen av boligtomta skal opparbeides parkmessig og skjøttes Radon Ved tiltak som tilbygg eller hovedombygging i eksisterende bebyggelse skal det sikres nødvendig tiltak mot radon, så langt dette er mulig Energiforsyning og miljø Bygningene skal planlegges for lavt energiforbruk, jfr. Teknisk forskrift (TEK). I utforming, materialbruk og bruk av området skal miljø- og ressursvennlige løsninger vektlegges. DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 6 av 10

7 5 REGULERINGSFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.1 Boligbebyggelse Frittliggende småhusbebyggelse Delfelt BFS 1-3 Området skal benyttes til frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger, tomannsboliger og enkelte rekkehus) og tilhørende anlegg. BFS4 stadfester kun eksisterende eiendommer som frittliggende småhusbebyggelse. a) Tillatt prosent bebygd areal % BYA fremgår av plankartet. Biloppstillingsplasser skal medregnes i BYA med 18 m² pr. plass. b) Bebyggelsen tillates utformet med saltak, pulttak, og/eller flate tak. Det tillates takterrasse på bygg med flate tak. Utformingen skal sees i sammenheng med bygningsmiljøet for hvert enkelt delfelt innenfor planen. c) Gesimshøyde kan tillates inntil 8,0 m og maks mønehøyde (= øverste gesims på pulttak) kan tillates inntil 9,0 m, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnitts nivå. Takterrasser tillates. d) Det kan etableres konsentrert småhusbebyggelse innenfor feltene. Disse byggene må tilpasses den frittliggende småhusbebyggelsen når det kommer til plassering, bygningsvolum og estetikk. e) Nærlekeplass på inntil 200m 2 innenfor friområdet f_gf1 og f_gf2 skal være felles for boligene i feltet BFS2 og BFS3, jfr. 5.2, e). f) Boliger skal sikres tilgang til omkringliggende grøntområder. 5.2 Boligbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Felt BKS 1-4 Området skal benyttes til konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, kjedehus, flerfamiliehus) og tilhørende anlegg. Det kan etableres enkeltstående eneboliger i delfeltene BKS2-4. a) Delfeltet BKS2 kan bygges ut i 3 ulike byggetrinn. b) Tillatt prosent bebygd areal % BYA fremgår av plankartet. Biloppstillingsplasser skal medregnes i BYA med 18 m² pr. plass. c) Bebyggelsen tillates utformet med saltak, pulttak, og/eller flate tak. Det tillates takterrasse på bygg med flate tak. Utformingen skal sees i sammenheng med tilstøtende bebyggelse og bygningsmiljøet for hvert enkelt felt. g) Gesimshøyde kan tillates inntil 8,0 m og maks. mønehøyde (= øverste gesims på pulttak) kan tillates inntil 9,0 m, målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnitts nivå. Takterrasser tillates. d) Bebyggelsen skal plasseres slik at den bidrar til å skape en romlig og formmessig sammenheng med bebyggelsen innen et naturlig tilgrensende område. e) Nærlekeplass. Det skal etableres én nærlekeplass på inntil 200m 2 innenfor hvert av formålene f_gf1 og f_gf2. lekeplassene skal være felles for delfeltene BFS 2, BFS3, BKS3 og BKS4. Det skal etableres én nærlekeplass innenfor området BKS 1, og minst én innenfor feltet BKS 2. Lekeplassen skal ha en størrelse på minst 200m 2. Dersom det etableres flere lekeplasser innenfor ett enkelt felt, kan hver lekeplass være DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 7 av 10

8 mindre, og inneholde ulike elementer. Alle lekeplasser skal inneholde funksjoner som grillplass, bord og benker, og opparbeides med god kvalitet. Lekeplassene skal ha tilstrekkelig solinnfall i døgnet ved jevndøgn, og plasseres skjermet fra veg og støy. Alle boliger innenfor hvert delfelt skal sikres tilgang til lekeplassen. f) Ved søknad om rammetillatelse skal det sannsynliggjøres at alle boliger er sikret tilgang til omkringliggende grøntområder, via mindre stier og smett i hvert delfelt. 5.3 Skiløypetrasé o_bst1-4 Området skal benyttes til skiløypetrasé. Området kan benyttes til turvei i barmarksesong. a) Området skal ryddes, planeres og tilrettelegges for skiløype i en bredde på minimum 5 meter kjøreareal for tråkkemaskin. Det skal gruses et toppdekke på minst 2 meter bredde i traseen. Det skal etableres belysning langs traseen. 5.4 Energianlegg Transformatorkiosk BE 1-2 Området skal benyttes til transformatorkiosk. a) Byggverk innenfor området skal utformes og tilpasses tilstøtende bebyggelse. b) Området BE1 skal ha adkomst fra o_skv3 c) Området BE2 skal ha adkomst fra o_gt Lekeplass o_blk1 Området skal benyttes til områdelekeplass. a) Lekeplassen skal være offentlig tilgjengelig for alle boliger i planområdet, og for boliger i nærområdet som naturlig tilhører denne. b) Lekeplassen skal opparbeides i en utstrekning på 1500m 2, og utstyres med elementer som ballbane, huske, sklie, klatrehus, sitteplasser, grillplass, vegetasjon og naturelementer. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.6 Veg a) Vegene o_skv1 (Åsvegen), o_skv2, o_skv3 og o_skv4 er regulert til offentlig veg. b) Vegen f_skv5 er regulert til felles adkomstveg for følgende eiendommer: Gnr/Bnr 69/85, 69/535, 69/829 og de som ellers har rettighet i dag. Regulert formål inkluderer vegbredde med nødvendig sideterreng. Oppmåling av eiendomsgrensene langs veg kan ha mindre avvik fra regulerte formålsgrenser. Dette for å forenkle oppmålingsarbeidene og eiendomsstrukturen. 5.7 Gang- og sykkelveg o_gs1 og o_gs2 Gang- og sykkelvegen er regulert til offentlig tilgjengelig gang- sykkelveg. a) Gang- og sykkelvegen er regulert til 3 meter bredde. 5.8 Frisiktlinjer Det er markert frisiktlinjer på plankartet. a) Mellom frisiktlinjer og primærveg i kryss skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 8 av 10

9 rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær inntil 15 cm i diameter som ikke hindrer sikten tillates. GRØNNSTRUKTUR 5.9 Turvei o_gt1-5 Området skal nyttes til turvei. a) Turveiene o_gt1 og o_gt2 skal opparbeides som kjørbare traseer med fremkommelighet for lastebil. Det skal etableres et gruset toppdekke på minst 2,5 meter bredde. Det grusede arealet må bygges opp med en overbygning som tåler tunge kjøretøyer. Turveiene o_gt1 og o_gt2 skal være adkomstmuligheter ved beredskapssituasjoner, og skal holdes kjørbare året rundt. Turveiene skal sperres av med bom for å hindre øvrig ferdsel. b) Ved søknad om rammetillatelse for delfeltene BKS3 og BKS4, kan turveien o_gt5 sideforskyves i forhold til regulert trasé med inntil 5 meter. Bredden på traseen skal holdes fast, men traseen kan tilpasses terrenget, og utbygging i delfeltene BKS3 og BKS4. c) Øvrige traseer regulert til turvei skal ryddes fri for vegetasjon i nødvendig utstrekning. Turveier som leder til skiløypetrasé kan kjøres opp med skispor Friområde f_gf1 og f_gf2 Områdene er regulert til felles friområde. a) Friområdet er felles for boligene innenfor planområdet. Innenfor feltene f_gf1 og f_gf2 kan det etableres nærlekeplasser på inntil 200m 2 hver. Nærlekeplassene skal være felles for BFS2, BFS3, BKS3 og BKS4. Det tillates oppført mindre bygninger og konstruksjoner som skal nyttes som del av nærlekeplassene. Jfr. 5.2, e). LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTFORMÅL 5.11 Friluftsområde, LF1-8 og f_lf6 a) Innenfor områdene LF1-8 og f_lf6 kan det gjennomføres skogpleie for å sikre at de bolignære friluftsområdene gir gode sol- og utsiktsforhold. Trær skal felles når de når en høyde på inntil 8 meter. b) Det kan etableres vann- og avløpsledninger innenfor områdene. Det kan etableres vannveier, fordrøyningssystemer og annen overvannshåndtering innenfor områdene. 6 HENSYNSSONER 6.1 Fareområde Elektromagnetisk stråling Faresone H370_1 og H370_2. Ved nyanlegg av trafoer, nettstasjoner og høyspente ledninger/kabler, og ved arealdisponering inntil/over slike anlegg, skal det søkes å unngå at boliger og lekeplasser utsettes for elektormagnetiske felt over 0,4 µt (mikrostesla) fra disse anleggene (utredningsnivå), jfr. anbefalingene i "Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg", rapport 31. mai DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 9 av 10

10 6.2 Støysone Området er vist med avgrensende linje og skravur på plankart. Hensynssone H220 angir gul støysone. Innenfor arealer for gul støysone skal kravene gitt i Teknisk forskrift (TEK) og Miljødirektoratets retningslinje T-1442/2016 følges. Området BKS1 må skjermes mot vegtrafikkstøy. Boligbebyggelse og garasjer skal plasseres ut mot Åsvegen og Åskollvegen for å skjerme bakenforliggende uteoppholdsarealer mot støy. Alternativt må det etableres støyskjerm. Støyskjerm må ikke plasseres innenfor siktlinjer for krysset. Boliger som er utsatt for støy skal ha tilgang til stille side. For øvrig jf. 4.1, 4.2 og Hensynssone bevaring av kulturmiljø H570, jf. PBL 12-6 og 11-8 bokstav C I tilknytning til hensynssone H570 ligger røysfeltene id og Hensikten med hensynssonen er å skape et helhetlig miljø rundt røysfeltene samt sikre dem et godt og varig vern. Omlegging/etablering av ny skiløype o_bst4, turveiene o_gt4 og o_gt5, avkjørsel f_skv5, og skogpleie i henhold til planen er tillatt. Alle øvrige tiltak utenom normalt vedlikehold av skiløypetrasé o_bst4 samt turvegene o_gt4 og o_gt5 skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse. 6.4 Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner H730, jf. PBL 12-6 og 11-8 bokstav D Innenfor hensynssone H730_1 og H730_2 ligger røysfelt id som er automatisk fredet iht. til kulturminnelovens 3, 4, og 6. Alle tiltak innenfor hensynssonen skal oversendes kulturminnemyndighetene for godkjenning. 7 BESTEMMELSESOMRÅDER 7.1 Bestemmelsesområde id Innenfor bestemmelsesområdet ligger røysfelt id Tiltak i henhold til planen er tillatt. Deler av kulturminne id er allerede undersøkt i 2013, og det er ikke stilt ytterligere vilkår forbundet med reguleringsplanen. DETALJREGULERING FOR ÅSKOLLVEGEN - PLANBESTEMMELSER Side 10 av 10