Vår ref.: Lillehammer, 16. januar 2018

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vår ref.: Lillehammer, 16. januar 2018"

Ina Arntzen
5 år siden
Visninger:

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 16. januar 2018 Møtedato: Tid: Møtested: Oppland fylkeskommune, Lillehammer Deltakere: Olav Malmedal, Runa Bø, Philip Mellison, Tord Smestad, Nina Marie Aas (FMO) Randi Sira (SVV) Gudrun Cathrine Laake (Bane NOR) Kristin Hasle Haslestad (NVE) Inger Stubsjøen, Gunhild Stugård og Marianne Bismo (Lillehammer kommune, LK) Wibeke Børresen Gropen, Mildri Een Eide, Anne Engesveen, May Helene Onstad Evensen, Elisabeth Blomberg, Geir Arne Nordengen, Hilde Hilmen, Mari Olsen, Geir Hestetræet og Kari K Sundfør (OFK) Fravær: Kopi til: Møteleder: Wibeke Børresen Gropen Referent: Kari Hanne Klynderud Sundfør Regionalt planforum. Kommuneplan for Lillehammer og kommunedelplan for sentrum Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Byplansjef Inger Stubsjøen orienterte om arbeidsprosessen og fremdriften i planarbeidet: Planprogrammet ble vedtatt i juni Det utarbeides kommuneplan (kp) for Lillehammer og kommunedelplan (kdp) for Lillehammer by parallelt for å få til en optimal samordning. Det har vært jobbet tett opp mot det politiske miljøet underveis. Kdp for ny E6 legges ut på 2.gangs høring i februar 2018 Kp og kdp Lillehammer legges ut til 1.gangs høring ca. 15.mai. Kommunen ønsker endelig vedtak i september Det betinger kun én høring. Alle utfordres til å jobbe på en måte som gjør det målet oppnåelig. Det foreligger et stort kunnskapsgrunnlag med mange ulike analyser. Disse ligger tilgjengelig på kommunens nettsider Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Kari Hanne Klynderud Sundfør 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Kari.Hanne.Klynderud.Sundfor@oppland.o rg

2 Planleggerne Marianne Bismo og Gunhild Stugård presenterte de ulike delene i planen: 2. Hovedtrekkene i planen: Det er foretatt en fortettingsanalyse med utgangspunkt i prinsippene nedfelt i Byutvikling Det er valgt en fordeling 70/30 i boligutvikling i og utenfor byplanen. Det viser seg å være et stort potensiale for fortetting innenfor sentrum, selv om resultatene fra kulturmiljøanalysen trolig vil moderere dette noe. Det er lagt opp til en flerkjernestruktur; sentrum, bydeler/lokalsentra og grender. Nye boliger skal lokaliseres i tilknytning til sentrum og bydeler/lokalsentra. Nye bygg skal forholde seg til «lillehammerskalaen». Med det menes en utbygging som er tilpasset Lillehammers identitet. Det legges blant annet opp til maksimalt fire etasjer i byplanens område. Det vil bli lagt frem to alternative planer, en med Industrigatas forlengelse og en uten Industrigatas forlengelse. Det er 600 dekar potensielt næringsareal innenfor byplanen i dag. Nye næringsarealer kan komme i Industrigatas forlengelse. 3. Innspill fra etatene Bane NOR Arealet til ny driftsbanegård blir trolig mindre enn arealet det er varslet oppstart på. Bane NOR avventer avklaring fra Jernbaneverket og det er uvisst når denne kommer. Det vil være behov for dobbeltspor fra Lillehammer stasjon og frem til driftsbanegården på Hove. Bane NOR har ingen kartfesting av dette arealet nå. LK ønsker tilbakemelding på om dette arealet skal båndlegges eller ikke. Fylkesmannen Det er normalt sett ikke lurt å legge opp til kun en høring på en komplisert byplan. Fylkesmannen ser behov for å diskutere den videre prosessen fremover. LNF områder. KU av LNF-området er gjort. Nord-Fron har gjort en liknende utredning med LNF-spredt. Fylkesmannen har behov for å se nærmere på kartet før de kan ta endelig stilling til dette. Bestemmelser. Slik bestemmelsene er utformet nå vil det være innsigelser fra samtlige fagavdelinger hos Fylkesmannen. Det er fordi bestemmelsene er altfor skjønnsmessige til å kunne bli fulgt opp i den praktiske planbehandlingen. De må presiseres. Dette gjelder både de generelle og de spesielle bestemmelsene. Det må være helt tydelig hvilke bestemmelser som gjelder kp og hvilke som gjelder for kdp. Det må ikke være «sovende» bestemmelser som byggesaksbehandlere ikke har tenkt å følge opp.

3 LK ønsker en juridisk faglig gjennomgang av alle bestemmelsene. Det avtales et særmøte mellom fylkesmannen og LK om bestemmelsene. Fortetting og utnyttelsesgrad. Fylkesmannen savner en konkretisering av etasjetall og utnytting i sentrumsområdene. Er det mulig å strekke seg enda mer her? FM støtter for øvrig det at det tas ut boligarealer gjennom en miljørevisjon og mener veksten på 1% er riktig. Hvilke vurderinger ligger bakom 70/30-fordelingen? LK vil redusere mulighetene for fortetting i villabebyggelsen og skyve den ut til Strandtorget og bydel nord for å beholde byens særpreg. Lillehammer kommune sin erfaring er at 70% BYA i boligkvartaler nesten ikke er å få til uten at det blir dårlig bokvalitet % er et mer realistisk nivå. LK har tatt utgangspunkt i visjonen til Byutvikling I det arbeidet ble det laget to hovedmodeller for tett og spredt boligutvikling. All utvikling kan/bør ikke skje i sentrum. Det er seks skolekretser i kommunen. Det tilsier at det må være en lett utvikling også i bydelene. ROS-analyse: Den nye veilederen (fra DSB) er ikke enkel. ROS en som er laget fremstår ikke som ferdig. Den er blant annet ikke inndelt i de fem påkrevde trinnene. Alle nye tiltak skal vurderes. I tillegg til fare og sårbarhet skal tiltak som allerede er gjort inn i analysen slik at oppfølgingstiltakene har dette som grunnlag. Det savnes en sårbarhetsvurdering hva konsekvensen vil være for ulike hendelser? Hensynssoner for flom, skred, ras skal vises som hensynssoner i plankartet og følges av bestemmelser. Fylkesmannen kan bidra med oppfølging av konsulenten som utarbeider ROS-analysen. LK ønsker at hensynssonen skal ha en reell funksjon og å forenkle kartene. Parkering. FM mener bydelssentra burde ha en annen parkeringsgrad. Er det minimumskrav som er satt, eller er det maksimumskrav? Det blir stadig mer vanlig med maksimalkrav i byer. Storvarehandel og store handelsformater. Planen legger opp til disse varekategoriene i områdene K3 og K4. Dette er i strid med planbestemmelsen i Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Det må derfor avklares hvorvidt kommunen likevel ønsker å beholde dette eller ikke før endelig plan legges frem. Hvis det opprettholdes slik det nå er tegnet vil det medføre innsigelse. SVV Trafikk. Vegvesenet lurer på om det er tenkt å lage en trafikkmodell for å se konsekvensene for trafikken ved fortetting, nye utbyggingsområder mm.? Hvilke formål er nå tenkt i transformasjonsområdene i nord?

4 LK opplyste at det foreløpig ikke er laget en slik trafikkmodell, men at det noe som tenkes bestilt. Søndre og nordre tansformasjonsområde skal være både bolig og næring. Oppland fylkeskommune Kulturarv: OFK vil sende over innspill til metode for konsekvensutredning i etterkant av møtet. Strategisk samferdsel: Hvordan henger trafikkanalysen sammen med nullutslippsvisjonen? Ligger det til grunn for beregningene at økt trafikk skal tas gjennom kollektiv, gange og sykkel? LK sin overordna strategi er lokalisering av arbeidsplasser. Ulike strategier er bilfritt sentrum og å få tungtrafikken ut av sentrum ved hjelp av lager utenfor sentrumskjernen. Kollektivtrafikk. Det er meldt oppstart regulering for både Lurhaugen og Industrigata 62 uten at det er avsatt andre areal til kollektiv. Dette til tross for ATPstrategien. Opplandstrafikk synes det er lite hensiktsmessig og uheldig at det ikke er bestemmelser som sikrer disse arealene for en viktig funksjon. Knutepunkt er også mer enn Lillehammer skysstasjon. Det kan være flere, både Søre Ål, Vingrom, Jørstadmoen m.fl. Opplandstrafikk vil utarbeide et notat som innspill til kommuneplanarbeidet. LK er glad for å få innspill på kollektivtrafikk. Tematikken mangler i planen og LK trenger innspill på dette fagfeltet. Markagrense og sentrumsavgrensning. Kommunens forslag til en «lillehammerskala» med 4 etasjer som maksimal byggehøyde støttes. Det er svært viktig å ivareta og videreutvikle byens særpreg og foreta fortetting med kvalitet. Er det definert noen grenser i planen for Bygrense/markagrense og er indre sentrumssone kartfestet? Lokalsentra /bydelssentra bør også avgrenses gjennom planen. LK har foreløpig ikke kartfestet dette. Men det vil bli gjort. Vannmiljø/vassdrag. Det er laget gode bestemmelser og retningslinjer knyttet til vassdrag både under 1.11 Forbudssone langs vassdrag og 1.14 Vassdrag. Det er veldig bra at det legges opp til å fastsette en konkret bredde på kantvegetasjonen (jf. vannressursloven 11), med bestemmelser for ivaretagelse av denne. Kommunen kan gjerne også legge arealbruk i omkringliggende områder og vannkvalitet i vannforekomsten til grunn for vurdering av konkret bredde i sårbare/påvirkede områder. Retningslinjen om tidsbegrensning for anleggsarbeid

5 som medfører slam- og finstoffransport bør endres til å gjelde i alle fiskeførende vassdrag, ikke bare de med storørret. 4. Videre arbeid/prosess Denne planen må gjennom politisk behandling i Fylkesutvalget. Politikerne vil trolig også ha befaring i forkant av møtet saken skal opp i. Første møte planen kan behandles politisk vil trolig være i andre halvdel av august februar: Arbeidsmøte om innholdet i kommuneplanen. Fokus på forslaget til lokalisering av handel/næring og sentrumsavgrensing vurdert opp mot den regionale planbestemmelsen. Møtet blir hos OFK som også innkaller til møtet. 13.mars: Planen behandles i Regionalt planforum. I god tid før møtet må det sendes over komplette planbestemmelser og plankart.

Like dokumenter

Vår ref.: Lillehammer, 11. september 2017

Vår ref.: Lillehammer, 11. september 2017 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: 201615562-16 Lillehammer, 11. september 2017 Møtedato: 29.08.2017 Tid: 08.15-09.30 Møtested: Deltakere: Bane Nor (på skype): Gudrun Cathrine Lake Oppland fylkeskommune: