Vår ref.: Lillehammer, 26. september 2016

Transkript

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 26. september 2016 Møtedato: Tid: 12:00-13:30 Møtested: Oppland fylkeskommune, Kirkegata 76, Lillehammer Deltakere: Halvor Askvig, Nordre Land kommune Hege Mikkelstuen, Nordre Land kommune Frank B. Granlie, Nordre Land kommune Olav Vatn, Mattilsynet Kristin Hasle Haslestad, NVE Region Øst (RØ) Norges vassdrags- og energidirektorat Asbjørn Lund, Fylkesmannen i Oppland Runa Bø, Fylkesmannen i Oppland Nina Marie Aas, Fylkesmannen i Oppland Terje Abrahamsen, Fylkesmannen i Oppland Philip Mellison, Fylkesmannen i Oppland Magnhild Bergljot Apeland, Kulturarv, Oppland fylkeskommune Henriette Aasen, Kulturarv, Oppland fylkeskommune Per Erik Fonkalsrud, Regionalenheten, Oppland fylkeskommune Bente Moringen, Regionalenheten, Oppland fylkeskommune Fravær: Kopi til: Statens vegvesen Region øst Møteleder: Per Erik Fonkalsrud Referent: Bente Moringen Møtereferat - Regionalt planforum Følgende saker ble drøftet/orientert om: Kommunedelplan for Synnfjell øst Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Bakgrunn fra kommunen Kommunen har oversendt et problemnotat i forkant av møtet som innehar en del spørsmål/avklaringer kommunen skal løse frem mot offentlig ettersyn. Kommunen ønsker en høy detaljeringsgrad i kommunedelplanen for å kunne legge til rette for en helhetlig utvikling innen planområdet og ønsker tilbakemeldinger på dette. Flere dokumenter er vedlagt men kommunen ønsker fokus på bestemmelser og retningslinjer. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Bente Moringen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Bente.Moringen@oppland.org

2 Forslag til ny kommunedelplan for Synnfjell Øst legger til rette for en stor økning i antall boenheter innen planområdet. Det høye antallet er i samsvar med kommunens egne sårbarhetsvurderinger av området, og legger samtidig til rette for at nødvendig oppgradering og utvikling av m.a. vann- og avløpsnettet innen planområdet kan skje innenfor økonomisk forsvarlige rammer. 2. Tema/spørsmål. 1. Kulturminner - frigjøring av både enkeltobjekter og større områder - hva er prosessen? OFK, Kulturarv har god kjennskap automatiske fredede kulturminner i området, og vet at det finnes noen skader på kulturminner. Utvidelser av planområdet må avklart i felt. Planforslaget avsetter et større felt for kulturminner. Dette viser bredden i kulturminnestanden i området, som ikke er påvirket. Kommunen bør ta en mer detaljert gjennomgang av planen om hva som må og hva som bør frigis, f.eks. de med skader og de som ligger fornærme utbyggingsområder. I enkelte områder kan de fleste kulturminnene frigis. Med tanke på de områdene som foreslås avsatt til utbygging, kan kulturminner frigis på kommuneplannivå. Gjennom planen må det søke dispensasjon fra Riksantikvaren. Utgraving av kulturminner tas på reguleringsplannivå. Dette skaper forutsigbarhet for planen. Behovet for en egen reguleringsplan for bevaringsområde kommer an på bestemmelsene som settes i kommunedelplanen. Alle tiltak innenfor område avsatt til bevaring må høres hos Kulturminnemyndighetene i forkant. Kulturarv og kommunen kan ta et eget møte i forkant av offentlig ettersyn. 2. Eiendomsgrenser - punktfester, sirkeltomter og usikre grenser - kommunen vil stille krav om innmåling og fastsetting av areal som del av grunnlag for private reguleringsplaner - er dette mulig? Plan- og bygningslovens se også lov kommentaren. FMOP har veiledning som de oversender til kommunen, dette er informasjon fra Ida Rørby, Kartverket. Denne tar for seg kobling mellom matrikkelloven og plan- og bygningsloven. Regionalt planforum klarer ikke å konkludere nå. FMOP v/ Nina M. Aas 3. Turveier langs vassdrag, inkludert gangbroer - krav/kommentarer, særlig fra NVE NVE: Planen må ha generelle bestemmelser til vassdragstiltak, og de bør bringes videre inn i reguleringsplanene. Planen bør ha hensynssone langs vassdrag med bestemmelser for tiltak som skal gis i tilknytning til vassdraget. F.eks. kryssinger, dimensjonering etc. Detaljnivået på bestemmelsene kan NVE og kommunen har videre dialog på. FMOP: Turveier, ikke turstier. Ta hensyn til kantsoner og bredder, iht. vannressursloven. 4. Bruk av formål "Fritids og turistrelatert formål" - er dette riktig formål til områdene?

3 Kommunen: Arealer definert som "fritids og turistformål" brukes på flere ulike måter; lavo, dyr, aktivitetsområder. Inneholder også et serveringssted. Kommunen ønsker at detaljeringen skal skje på reguleringsplannivå. OFK: Rett formål på den aktiviteten som foreslås. FMOP: Det er bestemmelser som avgrensning av bruken av området. Videre er det rett å avsette hel området til aktuelt formål, slik planen viser. Det bør settes plankrav til formålet/ områdene. 5. Fast bosetting i fjellet - hvilke muligheter har kommunen til å hindre uønsket konvertering fra hytte til bolig? Bør/skal kommunen styre hvor det eventuelt kan etableres/konverteres til boligformål? FMOP: Kommunen må bestemme seg for om det er ønskelig eller ikke, og evt. hvor det er ønskelig. Dette kan styres gjennom planen, men man kan ikke lage bestemmelser for hva som man søke dispensasjon om. Kommunen kan kun gi retningslinjer om dispensasjonsbehandling. OFK: Et eksempel; Øyer kommune har et kommunestyrevedtak som åpner opp for midlertidig bruksendring fra fritidsbolig til bolig gjennom dispensasjonsbehandling. Dette kan gis dersom søker oppfyller kommunes gitte kriterier. Der kan kommunen gi midlertidig disp. inntil 10 år. Dispensasjonen gjelder søker, og bortfaller ved salg. 6. Økt bruk av eksisterende avkjøringer og etablering av nye avkjøringer (en ved Nylen og to ved Hotellet) fra Fv196 - ber om en tilbakemelding på disse, særlig fra SVV. Statens vegvesen var ikke tilsted på møtet. Kommunen tar direktekontakt med SVV. 7. Etablering av kiosk, utfartsparkering og informasjonsbu ved Oppsjøkrysset - nærføring til Langsua - ber om tilbakemelding, særlig fra Fylkesmannen. FMOP: Dette er 2 delt med tanke på myndighet: o Nasjonalparkforvaltere har sitt eget nasjonalparkstyre med et eget vedtak myndighet. o Fylkesmannen uttaler seg til plansaken. Viktig å se på hvordan det skal utformes. Foreløpige signalene er at dette ikke er noen utfordring. 8. Etablering av turvei inneholder en parsell fra Skjervungsbekken til Slugulia. Parsellen er tenkt utført som klopping på pæler for å redusere inngrepet til ett minimum. Nasjonalparkforvalterne er orientert om tiltaket. Ber om en tilbakemelding, særlig fra Fylkesmannen. FMOP: Tips: Nasjonalparkstyret må få planen på høring. De må vedta de turveiparsellen som er spilt inn. Planmessig bør de finne en løsning med dem. Tiltakene må avgjøres etter verneforskriften. For skiløypene (eksisterende) er det krav om reguleringsplan.

4 Kulturarv: Her må det også ses på med tanke på kulturminner (jernvinneanlegg). 9. SØAS - og Hotellet sine VA-anlegg. FMOP: Det er forurensningssiden for FMOP som har ansvaret for dette. Positivt at det lages en felles VA-plan, men den må behandles både etter plan- og bygningsloven og Forurensingsloven. Forurensningsforskriften, ta videre kontakt med Tore Pedersen, FMOP. Positivt at man ser avløp sammen med reguleringsplanen. Kommunen må videre vurdere hvordan de skal gjøre det med de eksisterende hyttene, i forhold tilknytning, infrastrukturgater etc. Bestemmelser om tilknytting i Pbl 30.6, 21.2 og Husk å ta dette med inn i plankravene. o Sjekk hva som er gjort på Beitostølen. NVE: Ledningsnett - reguleringsplanprosessen. Vannuttak hele året, omfattes av vannressursloven og det kreves konsesjon. Hele dokumentasjonsrekkefølgen og skjemaene ligger på hjemmesiden til NVE, fylles ut og sendes inn til NVE. Dokumentere mengde, lokalisering, vannkilden etc. OFK: Vurdere konflikt med kulturminner når det skal utarbeides en egen VAplan. 10. En del av VA-planen omfatter lokalisering av nytt renseanlegg, felles for planområdet. Det er særlig gjort vurderinger av ett område ved Hundrekroningen bro. VA-planen konkluderer p.t. med at dette området er mindre godt egnet enn Nordrumsetra RA, av hensyn til miljøfare for Synna ved overløp/driftstans etc. Vi ber om Fylkesmannens vurdering av lokalisering av renseanlegg. Kommunen må være oppmerksom på miljøfaren. Viktig at det rensede vannet og overløpet ikke går ut i en bekk med mindre vannføring. Forslag fra FMOP er at overvannsløpet legges i tunell til Dokkfløyvannet. 11. Bestemmelser og retningslinjer. Kommunen har valgt å detaljere ut mye planen, bakgrunnen for det er at der er foretatt mange revideringer i tidligere plan. I tillegg er det mange interessekonflikter i området. Kommunen prøver å løse disse på kommuneplannivå. FMOP: Fylkesmannen påpeke at planbestemmelsen ikke kan være for detaljerte på kommuneplannivået pga. av de ikke kan påklages. o Når det gjelder utbyggingsavtaler, følg Pbl kap. 17. Ta med kun det som er nødvendig for gjennomføring av planen. o Videre bør kommunen luke ut informasjonstekst som ikke er nødvendig i bestemmelsene, samt ta en gjennomgang om hvor de ulike bestemmelsene er hjemlet i Pbl. o Dersom kommunen har gjeldende reguleringsplanen som fortsatt skal gjelde, bruk hensynssone 910. Videre må dere passe på at det ikke er

5 motstridene bestemmelser mellom kommunedelplanen og aktuell reguleringsplan. o Oppheving av reguleringsplaner må skje ved eget vedtak. Mattilsynet: Fornuftig med felles anlegg, spesielt med tanke på vann i hytteområder. Kommunen: Bestemmelser for utnyttelse og byggehøyder for utbyggingsområdene, eller skal de gis som retningslinjer? FMOP: Dersom kommunen har en klar oppfatning om hvordan områdene skal utnyttes er det aller beste at det gjøres gjennom planbestemmelser, for retningslinjer er ikke juridisk bindende. Kommunen bør vurder om det er behov for differensiering av områdene. OFK: OFK slutter seg til FMOP sine kommentarer. På bakgrunn av kommunens landskapsanalyse kan kommunen se hvordan det kan/bør differensieres. På bakgrunn av dette kan kommunen vurdere om det skal være bestemmelser eller retningslinjer. Vedlegg: Veiledning fra Statens kartverk